Til Stortinget
Behovet for å øke antall organdonasjoner i
Norge er stort. Hvert år opplever mange familier at en
av deres nærmeste blir alvorlig skadet i en ulykke, eller blir
rammet av hjerneblødning eller blodpropp. Hvis livet ikke
står til å redde, kan det bli spørsmål
om donasjon. Legen vil da spørre de pårørende
om de kjenner den avdødes holdning til donasjon, og be
om tillatelse til å bruke hans/hennes organer
for å redde andre.
I lov om transplantasjoner m.m (lov nr. 6 9. februar
1973) heter det:
"Fra avdød som skriftlig eller muntlig har truffet bestemmelse
om det, kan organer og annet biologisk materiale tas til behandling
av sykdom eller legemsskade hos en annen.
Selv om slik bestemmelse ikke er truffet, kan inngrep som nevnt
foretas på personer som dør i sykdom med mindre
avdøde eller hans nærmeste har uttalt seg mot
det, eller det er grunn til å anta at inngrepet vil være
i strid med avdødes eller hans nærmestes livssyn,
eller andre særlige grunner taler mot inngrepet. Avdødes
nærmeste skal så vidt mulig underrettes om dødsfallet
før inngrepet finner sted."
Praktiseringen av loven medfører at organdonasjon aldri
finner sted i de tilfeller pårørende ikke orienteres
om dette. Dette er etter forslagsstillernes syn en riktig håndtering
av loven, da dette underbygger rettighetene til de pårørende.
Statistikk viser at om lag 30 pst. av pårørende
til avdøde sier nei til å donere bort organer,
selv om det står om livet til andre.
Under 10 pst. av de organene som benyttes, kommer fra trafikkulykker.
Hovedårsaken til dette er at organene ofte er ødelagte
som en følge av ulykken eller blodtapet. Cirka 50 pst.
av alle organer som doneres kommer fra mennesker som faller fra
på grunn av akutt hjerneblødning, mens cirka 30
pst. kommer fra personer som er utsatt for andre ulykker, herunder anoxiske
hjerneskader.
Det er etter forslagsstillernes syn forståelig at pårørende
har vanskeligheter med å ta stilling til spørsmålet
om organdonasjon. I mange tilfeller har de pårørende
fått en tragisk beskjed om at en av deres nære har
vært utsatt for en ulykke som har fratatt vedkommende livet.
Det er derfor etter forslagsstillernes syn svært viktig
at slike spørsmål blir stilt av helsepersonell
med kompetanse på dette området.
Det er etter forslagsstillernes syn nødvendig å opprette
en kode for diagnoserelaterte grupper (DRG-kode) for organtransplantasjoner,
slik at sykehusene får dekket sine reelle kostnader ved
slike tilfeller. Dette vil medføre at sykehusene får
incentiver til å utføre slike operasjoner, samt
sikre at det ikke er manglende økonomi som hindrer denne
behandlingsformen.
Videre er det etter forslagsstillernes syn nødvendig
med ytterligere tiltak for å sikre god tilgang på organer
i Norge.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
-
1. Stortinget ber Regjeringen innføre en statlig og pliktmessig registrering av dødsfall på donorsykehus knyttet opp mot muligheten til å donere organ ved alle dødsfall.
-
2. Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utdannes riktig type helsepersonell med kompetanse på kommunikasjon med pårørende i forhold til spørsmålet om organdonasjon.
-
3. Stortinget ber Regjeringen om å etablere en DRG-kode som utløses ved hver organdonasjon, slik at sykehusene får betalt for den jobben de utfører.
2. juni 2006