Til Stortinget
Det har vært en klar internasjonal
trend på 1990- og 2000-tallet at land Norge vanligvis sammenligner
seg med, har avskaffet formuesskatt. Det siste landet som har avviklet
formuesskatten helt, er Sverige. Andre europeiske OECD-land som
har gjort det samme de siste 15 år, er Østerrike,
Tyskland, Danmark, Nederland, Finland og Island. Frankrike, Spania,
Sveits og Norge er de europeiske OECD-landene som fortsatt innkrever
formuesskatt. Blant disse fire landene har i tillegg Norge de svakeste
skjermingsordningene for næringsformue, eller såkalt
"arbeidende kapital".
I NOU 2003:9 foreslo Skatteutvalget ("Skauge-utvalget")
primært å avvikle hele ordningen med formuesskatt,
særlig av hensyn til økt internasjonal konkurranse
og det svært mobile skattegrunnlaget som kapital er. Utvalget
viste til at dette isolert sett ville ha negative fordelingsmessige
effekter, men påpekte at dette måtte ses i sammenheng
med andre deler av utvalgets forslag, i særlig grad beskatningen
av høye utbytter. Innenfor mandatet gitt utvalget ble det imidlertid
av provenymessige grunner ansett for krevende å fjerne
hele formuesskatten, og utvalget foreslo derfor en nedtrapping av
formuesskatten. Etter regjeringsskiftet høsten 2005 er
denne delen av skatteutvalgets innstilling lagt til side.
Skatteutvalget vurderte også et fritak
for arbeidende kapital, men frarådet dette ut fra hensyn
til nøytralitet mellom ulike skattegrunnlag, ut fra utfordringer
knyttet til å skille mellom "arbeidende" og "ikke-arbeidende"
kapital, og ut fra at det i stor grad ville være pensjonister
som ville betale gjenværende formuesskatt dersom et slikt skille
ble innført. Daværende regjering gikk heller
ikke videre med dette forslaget, da den i stedet prioriterte en
generell halvering av hele formuesskatten gjennom lavere satser
og høyere bunnfradrag.
Det vil både i inneværende
og kommende stortingsperiode være usikkert om et politisk
flertall vil prioritere en fjerning eller en kraftig reduksjon av
hele formuesskatten. På dette grunnlaget bør det
foretas en ny vurdering av om de mest uheldige konsekvensene av
formuesskatten for verdiskaping og privat eierskap av næringsvirksomhet
kan unngås gjennom et fritak for arbeidende kapital.
Et fritak for formuesskatt for arbeidende kapital vil
ta bort den skattediskrimineringen som norske private eiere har
relativt til offentlige eiere og utenlandske eiere i dag, og dermed
stimulere nasjonalt, privat eierskap. Det vil dermed ta bort en
konkurranseulempe som det norske kapitalmarkedet har for innenlandske
investorer.
Nøytralitet mellom ulike skattegrunnlag
er en fordel ut fra effektivitetshensyn i økonomien. Men
det må vurderes opp mot andre hensyn, som for eksempel
i hvilken grad skattegrunnlaget er mobilt eller ikke.
Det kan heller ikke være noe vesentlig
argument mot fritak for formuesskatt på arbeidende kapital at
gjenværende formuesskatt da blir betalt av en spesiell
gruppe skattytere. Ingen vil betale mer formuesskatt enn tidligere
som følge av at et fritak for arbeidende kapital innføres.
Det er argumentert for at det vil være
svært krevende administrativt for skattemyndighetene å innføre
et skille mellom arbeidende og ikke-arbeidende kapital. Det er
korrekt at det vil gi administrative utfordringer, og kreve tid
fra myndighetenes side til lov- og forskriftsarbeid, dersom et slikt
skille skal innføres. Men det betyr ikke at oppgaven er
uoverkommelig innenfor en rimelig tidsfrist. Sverige har praktisert
et slikt skille i flere år, under sosialdemokratisk styre, inntil
formuesskatten i sin helhet er blitt avskaffet av den nåværende
regjeringen.
I januar 2008 la Alliansen for norsk privat
eierskap fram et konkret forslag om hvordan et fritak for formuesskatt
for arbeidende kapital kan gjennomføres. Alliansen består
av Bedriftsforbundet, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
(HSH), Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF),
Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norges Lastebileier-Forbund,
Norges Skogeierforbund, NORSKOG og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Alliansen har i sitt forslag presentert hvordan et skille mellom
arbeidende og ikke-arbeidende kapital kan implementeres i lovverket.
Forslaget fra denne brede samarbeidsgruppen av små og
store aktører i norsk næringsliv fortjener en
grundig vurdering fra myndighetens side.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen utrede og legge
fram forslag om fritak for formuesskatt for arbeidende kapital,
med virkning fra og med 1. januar 2009.
6. februar 2008