Til Stortinget
Mange mennesker klarer ikke å takle hverdagen uten å ruse
seg. Forslagsstillernes utgangspunkt i rusmiddelbehandling enten
det gjelder alkohol eller narkotika er at det er rusmiddelmisbruket
som skal bekjempes, og ikke rusmiddelmisbrukerne.
Målekriteriene for god rusomsorg innebærer
etter forslagsstillernes mening ikke bare at folk blir rusfrie.
En bedret helsetilstand og livskvalitet på det stadiet
den enkelte pasient er på i rehabiliteringen, er viktig
i rusomsorgen. Skadereduksjon blir derfor viktig.
Rusmiddelmisbrukere er marginalisert på en rekke områder
i samfunnet. Dårlig helse, dårlig eller manglende
bolig, manglende arbeid og dårlig sosial tilknytning kjennetegner
mange rusmiddelmisbrukere.
Rusmiddelmisbrukerne fikk pasientrettigheter og mulighet for
spesialistbehandling med rusreformen i 2004. Dette var etter forslagsstillernes
mening en viktig reform som vridde problemstillingene over fra rusmiddelmisbruk
som et sosialt problem til et helseproblem.
Det store problemet innenfor rusomsorgen er imidlertid køene
for å komme til behandling. I dag står cirka 3 500
mennesker i kø for å få rusmiddelbehandling.
I løpet av de siste 10 årene har over 2 000 mennesker
dødd av overdose. Blant fagfolk har man også en
forventning om at problemet er økende i årene
som kommer. Det er derfor etter forslagsstillernes mening grunn
til å foreslå nye tiltak.
Når ruspasienter har vært på avrusning,
så er det ofte mange måneders ventetid før
ny oppfølging. Dette er svært problematisk. Det
er rett etter avrusning at rusmiddelmisbrukere har størst
fare for overdose fordi kroppen er svak etter avrusningen. Det er nettopp
i denne perioden det er viktig å få hjelp. Samfunnsøkonomisk
er det også etter forslagsstillernes mening svært
uheldig å bruke store økonomiske ressurser på pasienter
som så slippes rett ut på gaten uten oppfølging.
Mange overdoser og dødsfall kunne vært unngått
hvis systemet var lagt opp slik at man fikk time til behandling
med en gang avrusning var ferdig. I Stockholmsområdet ved
Beroendecentrum innenfor Stockholms lens sjukvårdsområde
har man fått til bedre samhandling mellom nivåene
slik at pasientene har et avtalt behandlingstilbud med time innen
24 timer etter avrusning. Egne mottaksenheter har fri tilgang til
akuttavdeling. Noe av suksessen til Stockholmsmodellen er at pasienten
har time til behandling innen 24 timer, dette gir trygghet for både behandlere
og pasienter. Behandlere skriver ikke ut pasienten fra sykehusene
eller avdelingen med mindre de har behandlingstime innen et døgn,
og pasientene kan være trygge på at de ikke blir
kastet på gaten. Dette systemet må etter forslagsstillernes
mening på plass i Norge. Ruspasientene må inn
til poliklinisk eller annen behandling langt raskere enn det man
får til i dag.
I dag er behandlingsapparatet innenfor spesialisthelsetjenesten
på rusområdet preget av mange idealister, men
sammenlignet med resten av spesialisthelsetjenesten har arbeidet
med ruspasienter lav status. Dette gjør at spesielt for
legestanden er ikke rusfeltet interessant nok. For å tiltrekke
seg flere leger og mer kompetanse er det viktig at helsetjeneste
innen rusfeltet blir tellende for å skaffe seg spesialistkompetanse.
Forslagsstillerne tror at et system hvor helsetjeneste innenfor
rusomsorgen blir tellende i forhold til å skaffe seg spesialistkompetanse,
vil ha en positiv rekrutterende effekt innenfor rusomsorgen. Det
må gjøres faglig spennende for folk å jobbe
innen rusomsorgen. Den lave statusen som profesjonen har blant leger,
gjør at mangelen på fagpersonell blir stor. Mange
uttrykker at hver dag er en kamp for å få hjulene
til å gå rundt, dette er også en medvirkende
faktor til at ventetiden øker. Dette øker også faren
for feilbehandling og misbruk av mennesker i pasientgruppen.
Pasientrettighetsloven forutsetter at folk er i stand til å klage
på vedtak, og ta initiativ selv. Mange rusmiddelmisbrukere
er ikke i en situasjon hvor de er i stand til det. Et skritt på veien
mot en bedre legemiddellassistert rehabilitering (LAR), vil være
at fastleger kan søke om LAR-behandling for sine pasienter. Det
må være utelukkende medisinske indikatorer som
avgjør bruk av LAR.
I tillegg må brukere av LAR få et sosialt tilbud, inkludert
botilbud som ligger utenfor rusmiljøer. Det er svært
uheldig at rusmiddelmisbrukere blir sendt på hospits. Stortingets
overordnede mål med rusreformen var at rusmiddelmisbrukerne
med sammensatte problemer skulle få mer helhetlige tjenester
og at behandlingsresultatene skulle bli bedre. Det er forbedringer,
men resultatet er for dårlig. Så lenge over 3 500
rusmiddelmisbrukere står i kø for behandling, vil
dette for noen være et spørsmål om å leve
eller dø.
Forslagsstillerne ønsker at flere rusmiddelmisbrukere
må få tilbud om tverrfaglig spesialisert rusmiddelbehandling
i samarbeid med kommunene. Pasientene innen rusfeltet har som regel
en psykisk lidelse i tillegg, mange har personlighetsforstyrrelser. Derfor
er det viktig at den samlede sum av lidelse behandles. Splittet
behandling fungerer ikke. Målet må være
integrert behandling av rusproblemet og den psykiske lidelsen.
Det finnes nå flere typer medikamenter (metadon, subutex,
subuxone, revia osv.), som kan brukes for å avgifte og
eventuelt rehabilitere pasienter som har en opiatavhengighet. Det
er viktig å påpeke at den medikamentelle
behandlingen alltid skal kombineres med psykoterapeutisk og psykososiale
intervensjoner. Hvilke av de ovennevnte preparater som skal velges som
første valg, er en medisinskfaglig vurdering og er avhengig
av pasientens ønske, respons, tidligere erfaring og somatiske
helsetilstand. Det betyr at valget av preparater som skal brukes
for LAR, er en delikat og sammensatt medisinsk vurdering.
Avhengighetssyndrom er en sammensatt problemstilling, der de
psykologiske og sosiale forholdene spiller en stor rolle. Abstinens
og håndtering av abstinens er ikke bare en fysiologisk
sak, men andre faktorer som personlighet, kognitiv funksjon, sosiale ressurser,
nettverk og tilgjengelighet spiller også inn.
De som har psykiatriske plager i tillegg til sin rusmiddelavhengighet,
må i tillegg få en optimal psykiatrisk behandling.
Køene for behandling i LAR er svært problematiske
og gjør at mange rusmiddelmisbrukere gir opp. For om mulig å hindre
overdosedødsfall ønsker forslagsstillerne igangsatt
et forsøksprosjekt hvor fastleger med spesiell kompetanse
og interesse for ruspasienter kan gis anledning til å dele
ut gratis egnet medikamentell behandling (subutex, subuxone
eller lignende) og tett oppfølging. Dette er blitt utprøvd
i Frankrike, med god erfaring. Prosjektet bør overvåkes
av Helsetilsynet og evalueres etter to år. Det bør være
en aldersgrense på 20 år for deltagelse, og prosjektet
bør forbeholdes tunge rusmiddelmisbrukere.
På dette grunnlag fremmes følgende:
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at helsetjeneste
innen rusfeltet blir tellende for leger til å skaffe seg
spesialistkompetanse.
II
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at man innenfor
rusfeltet får på plass en modell som gir ruspasienter
time til poliklinisk eller annen behandling innen 24 timer etter
avrusning. I tillegg gis sykehuset eller behandlingsstedet rett
til å beholde pasienten til det er mulig å skaffe
behandlingsplass.
III
Stortinget ber Regjeringen senke aldersgrensen for deltagelse
i LAR til 20 år, men deltagelse bør vurderes individuelt.
IV
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at fastleger kan
søke om LAR-behandling for sine pasienter.
V
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for et forsøksprosjekt
hvor fastleger med spesiell kompetanse og interesse for ruspasienter
kan gis anledning til å dele ut gratis egnet medikamentell
behandling (tilsvarende subutex, subuxone eller lignende). Prosjektet
skal overvåkes av Helsetilsynet og evalueres etter to år.
VI
Stortinget ber Regjeringen etablere en ny rusakutt i hovedstadsområdet.
VII
Stortinget ber Regjeringen legge frem en opptrappingsplan for
rusfeltet med tilstrekkelige økonomiske midler.
7. mars 2008