Bakgrunn

En av de store internasjonale utfordringer verden i dag står overfor, er de utilstrekkelige kontaktene mellom den vestlige verden og muslimske land.

Et økende konfliktnivå er en stor fare for fred og frihet. I en atmosfære av mistillit og harme, vil ytterliggående krefter – også terrorister – få økt grobunn. Kampen mot fundamentalisme og terror må føres med handlekraft og styrke, men også med en klar forankring i demokratiske og menneskerettslige verdier.

Fred baseres på tillit og respekt, og må i første rekke bygges gjennom mellommenneskelig samkvem og forståelse. Det er et problem at slikt samkvem i alt for liten grad eksisterer mellom de vestlige land og mange av de muslimske landene.

Forslagsstillerne er opptatt av å styrke slikt samarbeid – mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske partier, næringsliv mv. På den måten kan konflikter dempes og gjensidig forståelse og respekt utvikles, til erstatning for fordommer og generell skjerping av motsetninger og konfliktnivå. Utdanning er viktig i dette samarbeidet, og elev-, student- og forskerutveksling bør ha en sentral plass i dette arbeidet.

Den siste tids begivenheter har ytterligere forsterket behovet for økt kontakt gjennom ulike programmer for organisasjoner og mellommenneskelig samkvem. EUs prosess på dette området (Barcelona-prosessen) er bare bygd på stat til stat-samarbeid. Endringer i folks holdninger og styrking av demokratiske og menneskerettslige verdier, skjer best gjennom at gode relasjoner bygges mellom mennesker.

Det er viktig at også norske partier får søsterpartier i denne delen av verden. Mange av de internasjonale partiorganisasjonene har søsterpartier over hele verden, men få eller ingen fra den muslimske verden. Frie organisasjoner (NGO-er) og partier som ønsker å bygge slike relasjoner, må få ressurser til det. Det er også viktig at barne- og ungdomsorganisasjoner får bygge slike relasjoner med søsterorganisasjoner i muslimske land.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen sette i gang et utvekslings og samarbeidsprogram mellom muslimske land og Norge for frie organisasjoner (NGO-er), barne- og ungdomsorganisasjoner og politiske partier, etter modell av det arbeidet som – for eksempel – ble gjort i de østeuropeiske landene etter murens fall, og på Balkan etter krigen.