Til Stortinget
Verdenssamfunnet og menneskeheten står overfor en formidabel
utfordring: Å redusere skadelige klimaendringer samtidig
som også den tredje verden sikres nødvendig økonomisk
og sosial utvikling.
Flere studier anslår at et kutt i klimagassutslippene
med to tredjedeler i den rike verden innen midten av dette århundre
vil være nødvendige for å unngå skadelige
klimaendringer. Lavutslippsutvalgets utredning, NOU 2006:18 "Et
klimavennlig Norge", viser at Norges klimagassutslipp vil øke
med 40 prosent fram mot 2050 dersom ikke tiltak iverksettes.
Norge må gjennomføre en rekke tiltak for å møte de
klimaforpliktelsene som det er naturlig og nødvendig at
et av verdens rikeste land påtar seg. Lavutslippsutvalget
har vist hvordan Norge kan kutte klimagassutslippene med to tredjedeler
innen 2050 ved bruk av tilgjengelige og kjente tiltak, og at dette
kan gjennomføres til en overkommelig kostnad. Økt
satsing på fornybar energiproduksjon, inkludert utvikling
av offshore vindteknologi, er områder det må satses
offensivt på dersom Norge skal bli et lavutslippssamfunn.
Landbaserte vindparker har en miljøbelastning i form
av visuell forurensning, beslagleggelse av areal og konflikt med
dyreliv. Dette vil påvirke omfanget av utbyggingen av denne
typen kraftproduksjon i Norge.
Denne type konflikter er blant grunnene til at det nå bygges
vindparker til havs på grunt vann, blant annet i Danmark,
hvor det i lang tid har vært satset på vindkraft.
Løsninger som er utviklet for land, blir tilpasset forholdene
i sjø og fundamenteres på havdyp ned mot ca. 25
meter. Dette løser imidlertid ikke alle problemer med visuell
forurensning og konflikt med dyreliv.
Flytende havmøller kan imidlertid utplasseres i store
anlegg langt utenfor synsvidde fra land og områder med
sårbart dyreliv. Potensialet for produksjon av vindkraft
med havmøller er enormt. Det er beregnet at et anlegg med
havmøller på om lag 100 kvadratkilometer
i utstrekning vil ha en effekt på 1 000 Mw og
vil kunne levere en årsproduksjon på omtrent 4,5
TWh elektrisk kraft. Til sammenligning er en kvadrant på norsk
sokkel om lag 7 200 kvadratkilometer og en blokk på om
lag 600 kvadratkilometer. Utbygging av et anlegg basert på havmøller
tilsvarende størrelsen av en blokk, vil derfor kunne gi
en årsproduksjon på nærmere 27 TWh elektrisk
kraft. Årsproduksjonen av elektrisk kraft fra forurensende gassturbiner
på sokkelen er på om lag 20 TWh.
Norske industribedrifter og forskningsmiljøer er allerede
i gang med utviklingen av havmøller. Norsk Hydro har blant
annet utviklet "HyWind"-konseptet, og har forventninger om at produksjonskostnadene for
denne typen kraft i fremtiden vil komme på nivå som
annen ny fornybar energiproduksjon.
Vindparker til havs kan i fremtiden forsyne offshoreinstallasjoner
med fornybar energi og levere kraft til land. Kraftproduksjon med
forurensende gassturbiner innen petroleumsvirksomheten er i mange
tilfeller forbundet med relativt høye kostnader. Kraftproduksjon
basert på havmøller kan derfor være en
kostnadseffektiv løsning for å redusere utslippene fra
petroleumsvirksomheten. Petroleumsindustrien står for om
lag 25 prosent av Norges klimagassutslipp. Økt bruk av
havmøller kan derfor bli et viktig bidrag til å redusere
utslippene av klimagasser både i Norge og i resten av verden.
Forslagsstillerne mener forholdene gir grunnlag for å etablere
en nasjonal strategi for å styrke utviklingen av vindkraftproduksjon
basert på havmøller. Strategien bør identifisere
mål, og se på hvilke virkemidler myndighetene
bør bruke for å stimulere til utviklingen av denne
typen kraftproduksjon. En slik satsing kan også gjøre
norsk industri ledende på disse løsningene i et
globalt marked, og skape verdier og arbeidsplasser i framtiden.
Som et ledd i en slik offensiv satsing bør det vurderes å etablere
et senter for forskningsdrevet innovasjon innenfor vindkraft basert
på havmøller, samt å opprette en ordning
for investeringsstøtte til demonstrasjonsanlegg basert
på havmøller. Det bør også vurderes å pålegge
alle offshorelisenser å utrede løsninger for fornybar
kraftproduksjon til havs som klimatiltak.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for utvikling av vindkraftproduksjon basert på havmøller.
16. april 2007