Verdens handelsorganisasjon (WTO) og forløperen General
Agreement on Tariffs and Trade (GATT) har tradisjonelt vært
preget av lukkede prosesser og begrenset åpenhet. Kritikken
mot dette systemet har vært sterk, og mange mener man av
den grunn har sett en bedring de siste årene. Møtet
i Genève i juli 2004 ble etter forslagsstillerens syn et
tilbakeskritt i så måte. Genève-møtet
ble fremstilt som et møte på embetsmannsnivå hvor
viktige avgjørelser ikke skulle bli tatt. Dermed ble organisasjoner,
media, nasjonale politikere og protestbevegelser avskåret
fra å ta del i prosessen rundt vedtaket i "Draft General
Council Decision of 31 Juli 2004". Det er etter forslagsstillerens
syn en utfordring å omgjøre WTO til en mer åpen
organisasjon med større legitimitet. Forlagsstilleren mener Norge
bør ta initiativ for å demokratisere WTO-systemet.
Sommerens Genève-møte viste
etter forslagsstillerens syn at det også er behov for tiltak
for å sikre åpenhet mellom den norske regjeringen
på den ene siden og de frivillige organisasjonene (Non-Government Organisations
- NGO"er) og pressen på den andre siden. Mens
flere NGO"er hadde positive erfaringer med WTO-møtet
i Cancún, er erfaringene med møtet i Genève
etter forslagsstillerens syn dårlige. I Genève fikk
NGO"ene dårlig tilgang på informasjon,
blant annet ved at det ikke ble holdt jevnlige briefinger og ved
at man ikke fikk tilgang på dokumenter fra den norske
forhandlingsdelegasjonen.
Forslagsstilleren mener det haster å ta
initiativ for å gjøre WTO til en mer åpen
og demokratisk organisasjon. Norge må bruke sin frie rolle
på den internasjonale arenaen til å sette temaet
på dagsorden og arbeide målbevisst for å reformere
WTO-systemet. Regjeringen må etter forslagsstillerens syn
også ta initiativ for å sikre at prosessen i Norge
knyttet til WTO-forhandlinger i fremtiden blir preget av åpenhet
og folkelig debatt.
Den norske regjeringen må etter forslagsstillerens syn
ta initiativ overfor WTO for å sette mangelen på åpenhet
og demokrati på dagsorden. Dette innebærer blant
annet at omfanget av "grønne rom-møter" i WTO må reduseres.
Dette er en udemokratisk arbeidsmåte, fremholder forslagsstilleren
som mener Regjeringen må sørge for at malen fra
Cancún-møtet følges og forbedres ved
kommende WTO-møter. Under alle WTO-møter må det
gis regelmessige redegjørelser om hva som skjer, for NGO"er
og presse.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg
og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen,
Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes,
fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen,
fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug
Haga, viser til brev fra Utenriksdepartementet 1. desember
2004 hvor det redegjøres for beslutningsprosessen og Regjeringens
tiltak for åpenhet og informasjon overfor Stortinget, det
sivile samfunn og allmennheten. Komiteen vil videre
vise til svar på spørsmål fra Arbeiderpartiet
datert samme dag, der departementet redegjør for behandlingsmåten
i de nordiske og europeiske land, og der det også blir redegjort
for at det er visse begrensninger i åpenheten av forhandlingstaktiske
hensyn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at det er Regjeringen som har det konstitusjonelle
ansvaret for å forhandle i WTO. Flertallet vil
videre understreke viktigheten av at Stortinget jevnlig blir konsultert
og informert, og at det sivile samfunn trekkes med i prosessen.
Flertallet vil understreke viktigheten
av åpenhet i WTO-forhandlingene, som i stor grad berører
Norge og norske næringsinteresser, slik de gjør
det også i andre land. Flertallet vil peke
på at et forpliktende, multilateralt handelssystem er det
beste virkemidlet mot vilkårlighet, proteksjonisme og den
sterkestes rett. Et slikt regelverk har særlig stor betydning
for den økonomiske utvikling i fattige land, og flertallet vil her
vise til at denne forhandlingsrunden er kalt utviklingsrunden. Som
Utenriksdepartementet skriver i brevet til komiteen, er det fortsatt
en utfordring at mange utviklingsland har begrenset kapasitet
til å delta i det store antallet møter og uformelle
drøftelser, og til å håndtere og bearbeide
den store mengden informasjon. Flertallet har merket
seg at Norge tar dette på alvor og er blant de største
giverlandene til handelsrelatert, faglig bistand som har som formål å styrke
denne kapasiteten. Flertallet vil understreke betydningen av
at Norge fortsetter med et høyt nivå på den
handelsrelaterte bistanden.
Flertallet viser til at under
møtet i Cancún høsten 2003 var representanter
for det sivile samfunn, samt representanter fra Stortinget, med
i den norske delegasjonen. Flertallet vil understreke
betydningen av slik representasjon ved viktige korsveier i WTO-forhandlingene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at den pågående
og de kommende forhandlingsrundene i WTO vil kunne få omfattende
og irreversible konsekvenser for en rekke innenrikspolitiske forhold. Forhandlingsrunden
omfatter blant annet krav til Norge om privatisering av offentlige
tjenester, og den vil kunne få store konsekvenser for norsk
landbruk. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
har det konstitusjonelle ansvaret for å føre forhandlingene.
Et slikt konstitusjonelt ansvar kan ikke i en sak av vital nasjonal
interesse tolkes dithen at Regjeringen har fått en blankofullmakt
til å utforme sine posisjoner uten solide, demokratiske
prosesser og grundig og kontinuerlig dialog med Stortinget. Disse
medlemmer mener at Regjeringen må sikre best mulig
informasjonsflyt, dialog og gode prosesser mellom storting og regjering.
Disse medlemmer vil understreke
at det er prinsipielt viktig at Stortinget involveres i politiske
prosesser som leder fram til internasjonalt bindende avtaler med
så omfattende og irreversible endringer innenrikspolitisk
som den pågående WTO-runden vil medføre. En
konsekvens av forhandlingsrunden vil være at Stortinget
må avgi viktige deler av sin politiske styringsmakt over
politikkområder som fram til nå i all hovedsak
er tillagt Stortinget.
Disse medlemmer er opptatt av
at samhandlingen mellom storting og regjering må foregå i
en form som sikrer at norske interesser ivaretas på beste
måte. Et aktivt storting kan bidra til at de norske standpunktene
blir mer gjennomarbeidd og bedre underbygd. En god samhandling mellom
storting og regjering vil også sikre en større
demokratisk legitimitet i prosessen. Det er også en styrke
for Regjeringen i forhandlinger i WTO å kunne henvise til
at det norske standpunktet er solid forankret i Stortinget.
Disse medlemmer mener at samhandlingen mellom
storting og regjering er mangelfull, preget av hemmelighold og av
at informasjon først tilflyter Stortinget etter at Norge
har inngått forpliktende avtaler. Disse medlemmer vil
blant annet peke på at Stortinget ikke ble informert om
avtalen om rammen for de videre WTO-forhandlingene som ble inngått
i Genève i sommer. Disse medlemmer vil også vise
til at Norge er det mest lukkede landet i Norden når det gjelder
WTO. Stortinget er det eneste parlament i Norden som ikke får
innsyn i krav og tilbud i de pågående forhandlingene
om GATS. Regjeringen hemmeligholder blant annet hvilke krav vi stiller
til u-land og hvilke sektorer Regjeringen vil legge åpen
for liberalisering og privatisering.
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringen ikke er villig til å informere Stortinget
eller drøfte med Stortinget hvilke forhandlingsposisjoner
Regjeringen vil innta og hvilke alliansepartnere Regjeringen vil
søke. Disse medlemmer vil på den
bakgrunn fremme forslagene 2, 3, 4 og 5 som vil kunne bidra til bedre
samhandling mellom storting og regjering.
Disse medlemmer viser til at
en samlet utenrikskomité i innstillingen vedrørende
St.meld. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp mot fattigdom. En helhetlig utviklingspolitikk
uttaler:
"Komiteen vil peke på behovet for åpenhet
og informasjon om WTO-prosessene, ikke minst for å få et sterkt
fokus på utviklingslandenes og små staters behov
for et stabilt og rettferdig regelverk for handel."
Disse medlemmer er kjent med
de endringene som er gjort i WTO, men mener at det trengs flere
initiativ, og at Norge bør være pådriver
i dette arbeidet. Disse medlemmer vil derfor fremme
forslag nr. 1.
Disse medlemmer vil understreke
at Regjeringen også må sørge for åpenhet
og involvering av interesserorganisasjoner og andre NGO"er. Disse
medlemmer viser til utenriksministerens framheving av dialogen
med de frivillige organisasjonene. Disse medlemmer viser
til at de frivillige organisasjonene som deltar, mener det er et
stort forbedringspotensial i den dialogen de har med Utenriksdepartementet. Disse
medlemmer vil på den bakgrunn gjenta forslag 6
og vise til de øvrige relevante forslagene nevnt ovenfor.
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
dessuten et forslag om opprettelse av et rådgivende organ.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen om å:
1. Ta initiativ for å endre
WTOs arbeidsform i en mer åpen og demokratisk retning.
Det må bygges allianser med andre land for å sikre
at en slik demokratireform av WTO kan få tilstrekkelig
støtte i verden.
2. Orientere Stortinget om hvordan Regjeringen
vil sikre at prosessen i Norge knyttet til de videre WTO-forhandlingene
blir mer åpne og demokratiske.
3. Sikre at Stortinget involveres mer i
forkant av WTO-møtene. Det bør være åpne
debatter i Stortinget før viktige WTO-møter.
4. Sikre at det er aktive representanter
fra Stortinget til stede ved viktige WTO-møter. En bred
parlamentarisk delegasjon er viktig for å sikre at ulike
syn, også mindretallets, blir representert. (For eksempel stilte
japanerne med en bred parlamentarisk delegasjon i Genève.)
5. Sikre at den norske offisielle delegasjonen
til WTO-møter er bredt sammensatt og at alle berørte parter
inviteres til å delta i delegasjonen.
6. Sikre at ambassaden får ansvar
for å orientere NGO"ene underveis i forhandlingene
dersom det er WTO-møter på lavere nivå uten
offisiell norsk delegasjon.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen om å opprette
et rådgivende organ tilknyttet Statsministerens kontor
med representanter fra de politiske partiene, fagorganisasjonene
og interesseorganisasjonene for å sikre tilgang på informasjon,
korreksjon og muligheten til å skape debatt rundt WTO-spørsmål.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:11 (2004-2005) - forslag fra
stortingsrepresentant Åslaug Haga om å ta initiativ
for å sikre at prosessene knyttet til WTO-forhandlingene
blir mer åpne og demokratiske - vedlegges protokollen.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 15. desember 2004
Thorbjørn Jagland
leder |
Gunhild Øyangen
ordfører |