Ovennevnte grunnlovsforslag, som er fremmet av representantene Ågot Valle, Martin Engeset, Kjell Engebretsen, Carl I. Hagen og Modulf Aukan, tar sikte på å endre Grunnloven § 100 i tråd med det som ble varslet under Stortingets behandling 30. september 2004 av Dokument nr. 12:16 (1999-2000) Forslag fra Gunnar Skaug, Carl I. Hagen, Einar Steensnæs, Jan Petersen, Kristin Halvorsen og Lars Sponheim om endring av Grunnloven § 100 (ytringsfrihet).
Grunnloven § 100 annet ledd første
punktum fikk etter Stortingets behandling 30. september 2004 følgende
ordlyd:
"Ingen kan holdes retslig ansvarlig på andet
grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag, for at have
meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre
det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse
i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse."
Forslagsstillerne viser til at det gjennom debatten
i Stortinget kom fram at det var bred enighet om at den uthevede
formuleringen, "på andet grundlag end Kontrakt eller andet
privat Retsgrundlag," av grunnlovsgiver er forstått
slik at den utelukkende er ment å hjemle de alminnelige
taushetspliktsregler som allerede gjelder i dag, for eksempel når
det gjelder sensitive personopplysninger, forhold knyttet til rikets
sikkerhet eller forretningshemmeligheter. Det var videre full enighet
om at formuleringen ikke skal forstås på en slik
måte at ytringsfriheten for ansatte svekkes.
Debatten viste også at det er bred
enighet om at de nevnte taushetspliktsreglene like gjerne kan hjemles
ut fra at de "… lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens
Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie
Meningsdannelse". Forslagsstillerne anser ut fra dette at formuleringen
"… på andet grundlag end Kontrakt eller andet
privat Retsgrundlag, …" må anses som en overflødig
presisering.
For å unngå mulige misforståelser
og andre tolkninger i framtiden vil forslagsstillerne på denne
bakgrunn tilrå at formuleringen "… på andet
grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag, …"
tas ut av Grunnloven. Forslag om dette er fremmet som forslag A.
Forslaget innebærer at "det" innledningsvis
i Grunnloven § 100 tredje ledd annet punktum erstattes
med "der".
Stortinget vedtok under behandlingen av Dokument nr.
12:16 (1999-2000) følgende ordlyd:
"Det kan kun sættes slige klarlig definerede
Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende
Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser."
Forslagsstillerne anfører at ut fra
den språkform Grunnloven for øvrig er holdt i,
ville det språklig korrekte være:
"Der kan kun sættes slige klarlig definerede
Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende
Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser."
Det er fremmet forslag om å rette opp
dette (forslag B).
Forslagsstillerne har fremmet følgende
forslag:
§ 100 annet ledd første punktum
skal lyde:
Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have
meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre
det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse
i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse.
§ 100 tredje ledd annet punktum skal
lyde:
Der kan kun sættes slige klarlig definerede
Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende
Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens
Begrundelser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Tone Merete Sønsterud,
fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm,
fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten,
og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til
Stortingets vedtak den 30. september 2004 om å endre Grunnloven § 100. Under
behandlingen ble det reist tvil om den foreslåtte formuleringen
i annet ledd første punktum ga et entydig uttrykk for Stortingets
oppfatning.
Bakgrunnen for uklarheten var at lovgivers formulering "Ingen kan holdes retslig ansvarlig på andet grundlag
end Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag for at have meddelt
eller modtaget Oplysninger …" kunne oppfattes som
en innskrenkning av ytringsfriheten, noe den ikke var ment å være.
Komiteen konstaterer at det under
behandlingen av Grunnloven § 100 var bred enighet i Stortinget
om at taushetspliktsreglene burde hjemles ut fra kriteriene "med
mindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse
i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse".
Komiteen vil understreke at bestemmelsen
utelukkende er ment å hjemle de alminnelige taushetspliktsregler
som gjelder i dag for eksempel om personlige forhold og forhold
knyttet til rikets sikkerhet, eller om forretningshemmeligheter
og at den ikke må forstås på en slik
måte at ytringsfriheten for de ansatte svekkes.
Komiteen finner også grunn
til å presisere at formuleringen i annet ledd ikke skal
hindre ansatte i å si fra om kritikkverdige forhold, enten
i privat eller offentlig sektor, og at såkalt "whistle
blowing" og offentlig ansattes mulighet til å ytre seg,
heller ikke innskrenkes.
Formuleringen "på andet grundlag end
Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag" blir følgelig å anse
som overflødig og kan bidra til uklarhet om lovgivers intensjoner.
Komiteen støtter på denne
bakgrunn det foreliggende forslag til endringer i annet ledd første
punktum og anbefaler likeledes forslaget til språklig tilpasning
i Grunnloven § 100 tredje ledd annet punktum som foreslått
i forslag B.
Komiteen viser til dokumentet og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 12:21 (2003-2004) - grunnlovsforslag fra Ågot Valle, Martin Engeset, Kjell Engebretsen, Carl I. Hagen og Modulf Aukan om endring av Grunnloven § 100 (ytringsfrihet), forslagene A og B - bifalles.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 20. desember 2005
Lodve Solholm
leder |
Svein Roald Hansen
ordfører |