Stortinget vedtok 19. desember 2006, jf. Innst. S. nr. 101 (2006-2007), at lønnen for Høyesteretts medlemmer fra 1. oktober 2006 skulle være:
Høyesterettsjustitiarius |
kr 1 115 000 pr. år |
Høyesterettsdommere |
kr 1 015 000 pr. år |
Lønnen ble regulert opp med kr 44 000 pr. år for høyesterettsjustitiarius og kr 39 000 pr. år for høyesterettsdommer. Økningen var på henholdsvis 4,1 og 4 pst.
Utviklingen i Høyesteretts lønner har siden 1999 vært følgende:
Høyesteretts lønner |
1.10.1999 |
1.10.2000 |
1.10.2001 |
1.10.2002 |
1.10.2004 |
1.10.2005 |
1.10.2006 |
Høyesterettsjustitiarius |
830 000 |
890 000 |
950 000 |
996 000 |
1 022 000 |
1 071 000 |
1 115 000 |
Høyesterettsdommer |
685 000 |
735 000 |
785 000 |
835 000 |
935 000 |
976 000 |
1 015 000 |
Ved fjorårets regulering av høyesterettsdommernes lønninger ble det vist til at det stilles svært høye krav til dommerne i Høyesterett og at samfunnet forventer at de innehar den høyeste kompetanse, jf. Innst. S. nr. 101 (2006-2007) fra Stortingets presidentskap. Embetet som høyesterettsdommer er også blitt stadig mer krevende. I innstillingen heter det bl.a. at:
"Det er derfor av avgjørende betydning at Høyesterett også i fremtiden kan tiltrekke seg dommere med den høyeste formelle kompetanse og med personlige kvaliteter og egenskaper som kan sikre den faglige standard og tillit som er helt avgjørende for landets øverste domstol."
Det ble videre pekt på at lønnsnivået for dommerne må muliggjøre fremtidig rekruttering til Høyesterett i samsvar med dette. Presidentskapet varslet at det ville igangsette en prosess for å gå nærmere inn i denne problemstillingen, og komme tilbake til saken inneværende år.
Det har i samsvar med ovennevnte innstilling
blitt foretatt en omfattende og grundig gjennomgang av utviklingen
i rekrutteringsforhold og lønnsnivå for høyesterettsdommerne.
De nevnte forhold er bl.a. vurdert i lys av lønnsutviklingen
i samfunnet generelt og lederlønninger og advokatinntekter
spesielt.
Høyesterett har de siste 20 år
i økende grad lyktes i å rekruttere dommere fra
ulike sektorer i samfunnet og andelen kvinnelige dommere har økt
fra 20 pst. i 1990 til 35 pst. i dag. Presidentskapet peker
på at det er viktig å sikre og videreføre
denne positive utviklingen også i årene fremover.
Landets høyeste domstol bør reflektere erfaring
og kunnskap fra et bredt felt i samfunnet i tillegg til juridisk
spisskompetanse.
Presidentskapet peker på at
Høyesterett står overfor en helt ekstraordinær
rekrutteringssituasjon de nærmeste årene ved at
hele 7 dommere går av for aldersgrensen i perioden 2009
til 2011. For å kunne rekruttere de dyktigste, mest erfarne
juristene til Høyesterett, må så vel
arbeidsforhold som lønnsnivå bidra til at dommerembetene
fremstår som attraktive og konkurransedyktige sammenliknet
med andre karrieremuligheter for de aktuelle kandidater.
I denne sammenheng vil Presidentskapet,
slik det også ble gjort i ovennevnte innstilling, vise
til den utfordring som ligger i at embetet som dommer i Høyesterett
utvilsomt er blitt stadig mer krevende. I tillegg til norske lover
og regler forutsettes det at dommerne må kunne forholde
seg til og beherske et stadig økende internasjonalt rettskildetilfang
av betydning for norsk rettsdannelse. Samtidig gjør det
seg gjeldende økende forventninger til Høyesteretts
ledende rolle i rettsutviklingen.
Selv om insitamentet til å søke
et embete som høyesterettsdommer neppe først og
fremst ligger i avlønningen, er det viktig at lønnsnivået
ikke blir et moment som avholder aktuelle og interesserte kandidater
i å søke. Landets høyeste dommere har
en funksjon både faglig og konstitusjonelt som gjør
det rimelig at avlønningen ligger i øverste sjikt
av de statlige lederlønningene. Presidentskapet vil
i denne sammenheng også vise til at tilleggsinntekter for
dommerne gjennom sidegjøremål i realiteten er
avviklet i løpet av de seneste årene. Dette både
som en direkte konsekvens av den økte arbeidsmengden i
Høyesterett og fordi det kan anføres prinsipielle
innvendinger mot slike sidegjøremål for dommerne. Presidentskapet vil uttrykke
sin støtte til den linje Høyesterett her har lagt seg
på. I dette ligger imidlertid både reelt og potensielt også et
ikke ubetydelig inntektsbortfall for dommerne.
Under henvisning til de nevnte forhold og den
helt ekstraordinære rekrutteringssituasjonen Høyesterett står
overfor, mener Presidentskapet det nå er grunn
til å foreta et løft av høyesterettsdommernes lønn,
og det foreslås etter dette å øke lønnen
med hhv. kr 335 000 til kr 1 450 000
for Høyesterettsjustitiarius og kr 235 000
til kr 1 250 000 for øvrige
høyesterettsdommere. Når Presidentskapet finner
grunn til å heve Justitiarius’ lønn noe
mer enn for de øvrige dommere, er det med utgangspunkt
i lønnsjusteringene de senere år, og ut fra ønske
om en tydeligere markering av lederfunksjonen ved landets øverste
domstol. Under henvisning til de særlige omstendigheter
som er nevnt ovenfor, vil Presidentskapet imidlertid
understreke som sin klare forutsetning, at den ekstraordinære lønnsøkning
som her blir foreslått for dommerne i Høyesterett
ikke i seg selv kan tillegges relevans eller få automatiske
konsekvenser i forhold til lønnsreguleringer i andre stillingsgrupper
eller enkeltstillinger.
Presidentskapet viser til ovenstående og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Med virkning fra 1. oktober 2007 fastsettes lønnen for Høyesteretts medlemmer slik:
Høyesterettsjustitiarius |
kr 1 450 000 pr. år |
Høyesterettsdommere |
kr 1 250 000 pr. år |
Oslo, i Stortingets presidentskap, den 27. november 2007
Thorbjørn Jagland |
Carl I. Hagen |
Inge Lønning |
Berit Brørby |
Ola T. Lånke |
Ågot Valle |