Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer

Dette dokument

  • Innst. S. nr. 55 (2007-2008)
  • Dato: 28.11.2007
  • Utgiver: Stortingets presidentskap
  • Sidetall: 2

Til Stortinget

Sammendrag

Stortinget vedtok 19. desember 2006, jf. Innst. S. nr. 101 (2006-2007), at lønnen for Høyesteretts medlemmer fra 1. oktober 2006 skulle være:

Høyesterettsjustitiarius

kr 1 115 000 pr. år

Høyesterettsdommere

kr 1 015 000 pr. år

Lønnen ble regulert opp med kr 44 000 pr. år for høyesterettsjustitiarius og kr 39 000 pr. år for høyesterettsdommer. Økningen var på henholdsvis 4,1 og 4 pst.

Utviklingen i Høyesteretts lønner har siden 1999 vært følgende:

Høyesteretts lønner

1.10.1999

1.10.2000

1.10.2001

1.10.2002

1.10.2004

1.10.2005

1.10.2006

Høyesterettsjustitiarius

830 000

890 000

950 000

996 000

1 022 000

1 071 000

1 115 000

Høyesterettsdommer

685 000

735 000

785 000

835 000

935 000

976 000

1 015 000

Ved fjorårets regulering av høyesterettsdommernes lønninger ble det vist til at det stilles svært høye krav til dommerne i Høyesterett og at samfunnet forventer at de innehar den høyeste kompetanse, jf. Innst. S. nr. 101 (2006-2007) fra Stortingets presidentskap. Embetet som høyesterettsdommer er også blitt stadig mer krevende. I innstillingen heter det bl.a. at:

"Det er derfor av avgjørende betydning at Høyesterett også i fremtiden kan tiltrekke seg dommere med den høyeste formelle kompetanse og med personlige kvaliteter og egenskaper som kan sikre den faglige standard og tillit som er helt avgjørende for landets øverste domstol."

Det ble videre pekt på at lønnsnivået for dommerne må muliggjøre fremtidig rekruttering til Høyesterett i samsvar med dette. Presidentskapet varslet at det ville igangsette en prosess for å gå nærmere inn i denne problemstillingen, og komme tilbake til saken inneværende år.

Presidentskapets merknader

Det har i samsvar med ovennevnte innstilling blitt foretatt en omfattende og grundig gjennomgang av utviklingen i rekrutteringsforhold og lønnsnivå for høyesterettsdommerne. De nevnte forhold er bl.a. vurdert i lys av lønnsutviklingen i samfunnet generelt og lederlønninger og advokatinntekter spesielt.

Høyesterett har de siste 20 år i økende grad lyktes i å rekruttere dommere fra ulike sektorer i samfunnet og andelen kvinnelige dommere har økt fra 20 pst. i 1990 til 35 pst. i dag. Presidentskapet peker på at det er viktig å sikre og videreføre denne positive utviklingen også i årene fremover. Landets høyeste domstol bør reflektere erfaring og kunnskap fra et bredt felt i samfunnet i tillegg til juridisk spisskompetanse.

Presidentskapet peker på at Høyesterett står overfor en helt ekstraordinær rekrutteringssituasjon de nærmeste årene ved at hele 7 dommere går av for aldersgrensen i perioden 2009 til 2011. For å kunne rekruttere de dyktigste, mest erfarne juristene til Høyesterett, må så vel arbeidsforhold som lønnsnivå bidra til at dommerembetene fremstår som attraktive og konkurransedyktige sammenliknet med andre karrieremuligheter for de aktuelle kandidater.

I denne sammenheng vil Presidentskapet, slik det også ble gjort i ovennevnte innstilling, vise til den utfordring som ligger i at embetet som dommer i Høyesterett utvilsomt er blitt stadig mer krevende. I tillegg til norske lover og regler forutsettes det at dommerne må kunne forholde seg til og beherske et stadig økende internasjonalt rettskildetilfang av betydning for norsk rettsdannelse. Samtidig gjør det seg gjeldende økende forventninger til Høyesteretts ledende rolle i rettsutviklingen.

Selv om insitamentet til å søke et embete som høyesterettsdommer neppe først og fremst ligger i avlønningen, er det viktig at lønnsnivået ikke blir et moment som avholder aktuelle og interesserte kandidater i å søke. Landets høyeste dommere har en funksjon både faglig og konstitusjonelt som gjør det rimelig at avlønningen ligger i øverste sjikt av de statlige lederlønningene. Presidentskapet vil i denne sammenheng også vise til at tilleggsinntekter for dommerne gjennom sidegjøremål i realiteten er avviklet i løpet av de seneste årene. Dette både som en direkte konsekvens av den økte arbeidsmengden i Høyesterett og fordi det kan anføres prinsipielle innvendinger mot slike sidegjøremål for dommerne. Presidentskapet vil uttrykke sin støtte til den linje Høyesterett her har lagt seg på. I dette ligger imidlertid både reelt og potensielt også et ikke ubetydelig inntektsbortfall for dommerne.

Under henvisning til de nevnte forhold og den helt ekstraordinære rekrutteringssituasjonen Høyesterett står overfor, mener Presidentskapet det nå er grunn til å foreta et løft av høyesterettsdommernes lønn, og det foreslås etter dette å øke lønnen med hhv. kr 335 000 til kr 1 450 000 for Høyesterettsjustitiarius og kr 235 000 til kr 1 250 000 for øvrige høyesterettsdommere. Når Presidentskapet finner grunn til å heve Justitiarius’ lønn noe mer enn for de øvrige dommere, er det med utgangspunkt i lønnsjusteringene de senere år, og ut fra ønske om en tydeligere markering av lederfunksjonen ved landets øverste domstol. Under henvisning til de særlige omstendigheter som er nevnt ovenfor, vil Presidentskapet imidlertid understreke som sin klare forutsetning, at den ekstraordinære lønnsøkning som her blir foreslått for dommerne i Høyesterett ikke i seg selv kan tillegges relevans eller få automatiske konsekvenser i forhold til lønnsreguleringer i andre stillingsgrupper eller enkeltstillinger.

Presidentskapets tilråding

Presidentskapet viser til ovenstående og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Med virkning fra 1. oktober 2007 fastsettes lønnen for Høyesteretts medlemmer slik:

Høyesterettsjustitiarius

kr 1 450 000 pr. år

Høyesterettsdommere

kr 1 250 000 pr. år

Oslo, i Stortingets presidentskap, den 27. november 2007

Thorbjørn Jagland

Carl I. Hagen

Inge Lønning

Berit Brørby

Ola T. Lånke

Ågot Valle