Sammendrag

EØS-komiteen vedtok 25. januar å endre EØS-avtalens vedlegg XV til også å omfatte kommisjonsdirektiv 2000/52/EF om endring av kommisjonsdirektiv 80/723/EØF om innsyn i medlemsstatenes økonomiske forbindelser med offentlige foretak (innsynsdirektivet). Medlemsstatene må rette seg etter kravene i direktivet senest 31. juli 2001. Pålegget om analytisk regnskap for offentlig uavhengige foretak får likevel ikke virkning før 1. januar 2002. Direktivets gjennomføring nødvendiggjør lovendring, slik at Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning er nødvendig etter Grunnloven § 26 annet ledd. EØS-komiteens beslutning og kommisjonsdirektivet følger som vedlegg til proposisjonen i uoffisiell oversettelse.

Formålet med direktivet var å sikre innsyn i de økonomiske forbindelser mellom offentlige foretak og offentlige myndigheter, for å kunne kontrollere eventuelle subsidieelementer. Kommisjonen har vedtatt å utvide innsynsdirektivet slik at det også dekker private foretak som det offentlige har tildelt særlige og eksklusive rettigheter, samt foretak som er blitt tillagt oppgaven å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning, og som samtidig driver virksomhet i konkurranse med andre. Formålet med endringen er å kunne overvåke eventuell kryssubsidiering mellom slike aktiviteter og ren forretningsmessig virksomhet, for å unngå konkurransevridning. Endringen har sitt utspring i EUs liberalisering av markeder som tidligere var monopoliserte. En rekke foretak utfører nå oppgaver av allmenn økonomisk betydning samtidig som de opererer på åpne markeder i konkurranse med andre. For å kunne kontrollere om kryssubsidiering forekommer, pålegges de aktuelle foretakene regnskapsføring med separate regnskapstall for aktiviteter bundet til eksklusive rettigheter eller offentlig tillagte oppgaver, inkludert eventuell offentlig kompensasjon/tilskudd. Innsyns­reglene skal kun gjelde foretak med en netto omsetning over 40 mill. euro over to år, dog 800 mill. euro for offentlige kredittinstitusjoner.

Det foreligger i dag ikke regler i norsk rett om at slike selskaper skal føre regnskap med separate regnskapstall for aktiviteter bundet til eksklusive rettigheter eller offentlig tillagte oppgaver. Direktivet nødvendiggjør derfor lovendring. Det arbeides med å utrede om endringen bør gjennomføres ved endring av regnskapsloven eller ved egen lov.

Det er positivt at det gis regler for å avdekke eventuell kryssubsidiering i foretak som er tillagt særlige oppgaver i samfunnet. Det er grunn til å tro at et betydelig antall foretak vil måtte innføre separate regnskaper ved en gjennomføring av direktivet. Regjeringen tilrår at beslutningen i EØS-komiteen om å innlemme kommisjonsdirektiv 2000/52/EF i EØS-avtalen blir godkjent.

Uttalelse fra utenrikskomiteen

Utkastet til innstilling fra komiteen ble 23. mai 2001 sendt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen svarte i brev 30. mai 2001 at den ikke hadde merknader til utkastet til innstilling.

Komiteens tilråding

Komiteen har ingen merknader, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker til godkjenning av beslutning i EØS-komiteen nr. 6/2001 av 25. januar 2001 om endring av EØS-avtalens vedlegg XV (Innlemmelse av kommisjonsdirektiv 2000/52/EF om endring av innsynsdirektivet).