Departementet foreslår i meldingen
enkelte unntak fra den nye gradsstrukturen i høyere utdanning
som Stortinget sluttet seg til 12. juni 2001, jf. Innst. S. nr. 337
(2000-2001) og St.meld. nr. 27 (2000-2001) om Kvalitetsreformen.
Stortinget fattet i den forbindelse også følgende
vedtak:
"Stortinget ber Regjeringa kome attende til Stortinget
med spørsmål knytta til eventuelle omleggingar
av profesjonsstudia, embetsstudia og lærarutdanninga. Det
skal leggjast til grunn for ei slik sak at kunstutdanninga inkludert
musikkfaga, sivilingeniørstudiet eller profesjonsutdanninger
som psykologi og teologi ikkje blir pålagde å bryte
opp dagens struktur."
Lærerutdanning blir behandlet i en
egen melding (St.meld. nr. 16 (2001-2002)). Det samme gjelder kunst-
og musikkutdanningene og deres gradsstruktur (St.meld. nr. 18 (2001-2002)).
Departementet legger til grunn at flest mulig
utdanninger ved de høyere utdanningsinstitusjonene skal inngå i
den nye gradsstrukturen, med 3-årig lavere grad (BA) og
toårig høyere grad (MA), totalt maksimum 5 år.
Departementet går imidlertid inn for at de kliniske studier
får beholde lengre studietid og nåværende gradsbetegnelse.
Begrunnelsen er disse studienes særlige krav til omfattende
teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og høy funksjonsdyktighet. Øvrige lengre
studier foreslås redusert til 5 år. Nedkorting
og justeringer (inkludert ny betegnelse) for disse studiene skal
normalt innføres senest høsten 2004.
Departementet går videre inn for at
alle 5-årige studier skal betegnes master selv om studiet
ikke blir delt opp i lavere og høyere grad. Studier som
bare endrer gradsbetegnelse, skal innføre dette senest
høsten 2003.
Departementet legger til grunn at en del studier
kan være integrert. Det vil da være opp til utdanningsinstitusjonen
om studiet skal deles i lavere og høyere grad. For et fåtall
kostnadskrevende utdanninger hvor lavere grad normalt ikke vil gi
yrkeskompetanse, kan studiet ikke stykkes opp uten departementets
godkjenning.
Departementets forslag til gradsstruktur og
gradsbetegnelse for de enkelte studier er som følger:
For medisin opprettholdes graden cand. med.
og dagens integrerte studium på 6 år, som er minimumsgrensen
for leger i EØS-området. For psykologi skal det
profesjonsrettede studiet fortsatt være 6 år og
graden cand. psychol. Dagens hovedfag som ikke gir autorisasjon
til yrkesutøvelse som psykolog, vil inngå i hovedmodellen
med 3+2 år fra høsten 2003. For dagens
integrerte studium i veterinærmedisin, opprettholdes 5,5
til 6 år og graden cand. med.
For graden sivilarkitekt, cand. theol. og cand.
jur. skal graden være master (MA). Studiet i arkitektur
er i dag på 5 år i Trondheim og Bergen, 5,5 år
i Oslo. Studiet skal fortsatt være integrert, men med en
lik studietid på 5 år ved alle institusjonene.
Dette er minimumsgrensen for arkitekter i EØS-området.
For teologi foreslås et 5-årig
masterstudium. Studietid ved praktisk-teologisk seminar kommer i
tillegg. Organiseringen av praktisk-teologisk seminar vil være opp
til den enkelte utdanningsinstitusjon. Dersom deler av seminaret
integreres i masterstudiet, kan studietiden forlenges tilsvarende.
Utdanningsinstitusjonene kan selv avgjøre om de vil tildele
bachelorgrad (BA).
Dagens 6-årige integrerte studium i
juridiske fag foreslås redusert til 5 års mastergradsstudium.
Institusjonene står fritt til å tildele BA for
deler av utdanningen. Universitetene i Bergen og Tromsø skal
innføre den nye gradsstrukturen senest høsten
2004. For Universitetet i Oslo blir tidspunktet senest høsten
2007 ettersom man her nettopp har gjennomført en omfattende
studiereform der de første kandidatene etter ny ordning
blir uteksaminert våren 2002.
For studiet i odontologi (cand. odont.) og farmasi (cand.
pharm.) foreslås mastergrad og som i dag 5 års integrert
studium.
Når det gjelder studiet til graden
sivilingeniør, foreslås gradsbetegnelsen endret
til master. Studietiden skal fortsatt være 5 år,
som integrert studium, men med fortsatt opptaksmulighet til 4. studieår,
eller etter en 2+2-modell.
For fiskerifag (Fiskerikandidat) foreslås
gradsbetegnelsen endret til master. Studiet er 5-årig og
kan fortsatt være integrert. For det 5-årige integrerte
studiet i landbruksfag (cand. agric.) ved Norges landbrukshøgskole foreslås
mastergrad etter 3+2-modell. Unntatt er retningen landskapsarkitektur
som fortsatt skal være et integrert 5-årig studium.
Studiet i fiskehelse og i informatikk har i
dag en lavere grad på 3,5 år og en høyere
grad på 1,5 år (cand. scient.). Departementet
foreslår i begge tilfellene 5-årig mastergrad.
Det integrerte studiet til graden sivilindustridesigner ved Arkitekthøgskolen
i Oslo foreslås utvidet med et halvt år til et
5-årig mastergradsstudium. Alle tre studier kan være
integrert.
Departementet foreslår å opprettholde
gradsbetegnelsen og dagens omfang av siviløkonomutdanningen på 4 år
(4 års helhetlig løp eller 2+2-modell),
og av høyere revisoreksamen på 4,5 år
(3+1,5). Dette er i tråd med Norges handelshøyskoles ønsker.
Handelshøyskolen BI ønsker å utvide siviløkonomutdanningen
til en 3+2-modell. Dagens 5-årige studium i bedriftsøkonomiske
fag (3+2 år) med graden cand. merc. skal inn i
hovedmodellen som mastergrad.
Samlet foreslår departementet å redusere
studietiden for jus-, arkitekt- og teologistudiet og å øke
studietiden for industridesign. Forslagene om endret studielengde forutsettes
gjennomført innenfor departementets budsjettmessige rammer,
ved at effekten av redusert studietid kan knyttes til økt
kvalitet og videre utvikling av studietilbudene. Departementet viser
til at det ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 ble vedtatt særskilte
midler til oppfølging av kvalitetsreformen, og vil komme
tilbake til dette i de årlige budsjettene.
Komiteen, medlemmene fra Høyre,
Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren
Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva
M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet,
Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena
Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad
og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen,
fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen,
merker seg at Regjeringen i sitt forslag til gradsstrukturer har
hatt som utgangspunkt at flest mulig av studiene skal inngå i
hovedmodellen for fem år for høyere grad/mastergrad.
I Innst. S. nr. 337 (2000-2001) om Gjør din plikt - Krev
din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning, sa en enstemmig
komité at man
"… sluttar seg til departementet sitt framlegg
til endringar i gradsstrukturen der det vert innført ein
lågare grad på tre år og ein høgare
grad på to år, og der den organiserte forskarutdanninga
skal vere som i dag med ei tidslengd på tre år."
Komiteen viste også til
at en del studier krever spesiell oppmerksomhet når gradssystemet
blir lagt om. Her pekte komiteen blant annet på teologistudiet,
psykologistudiet og sivilingeniørstudiet. Meldingen tar
opp disse spesielle studiene i sitt fremlegg til endring av gradsstukturene.
Når det gjelder gradsbenevnelser, slutter komiteen seg
til at benevnelsen på lavere grad (3 år) skal være
"bachelor", mens benevnelsen på høyere grad (2 år)
skal være "master". Nivåbetegnelsen "bachelor"
og "master" fastsettes sentralt, mens institusjonene selv kan gjøre
tilføyelser og presiseringer, også yrkestitler som
i dag er omtalt i forskrift.
Når det gjelder siviløkonomutdanningen,
har Regjeringen valgt å fravike hovedmodellen med 5 år
for høyere grad/mastergrad. Regjeringens forslag
innebærer at siviløkonomutdanningen fortsetter å være
fireårig, og ikke tilpasses den nye gradsstrukturen.
Komiteen vil påpeke
at det er viktig at den norske siviløkonomutdanningen er
tilpasset det internasjonale utdanningssystem. For at den norske
utdanningen skal bli likeverdig med internasjonale mastergrader
innen økonomisk-administrative fag, går komiteen inn
for at siviløkonomutdanningen tilpasses den nye gradsstrukturen
med 3-årig bachelorgrad og 2-årig mastergrad.
Denne 3 + 2-modellen er tilpasset et internasjonalt arbeids-
og utdanningsmarked. Videre vil komiteen understreke
at også økonomiutdanningen har behov for faglig
fleksibilitet og muligheter for å fange opp og integrere
nye fag som f.eks. IKT og etikk. En 3 + 2-modell vil gi
større fleksibilitet enn det nåværende
studieløpet. Institusjonene skal innføre den nye gradsstrukturen
senest høsten 2004.
I sin gjennomgang av gradssystemet for høyere
revisorutdanning foreslår departementet en videreføring
av dagens ordning der studietiden skal være et og et halvt år
utover treårig revisorutdanning og at graden skal være
høyere revisoreksamen. Utdanningen tilbys på Norges
Handelshøyskole. Komiteen er gjort kjent med
at utdanningen også tilbys ved Handelshøyskolen BI.
Komiteen vil vise til at et overordnet
mål med kvalitetsreformen er å innføre
en felles gradsstruktur. Komiteen kan på denne
bakgrunn ikke se at det er grunnlag for å holde den høyere
revisorutdanningen utenfor gradsstrukturen. Komiteen er
klar over at dette vil forlenge studietiden med et semester, men
ser dette som en mulighet til å få faglig bredde
på viktige samfunnsområder, for eksempel etikk
og miljø.
Komiteen går inn for
at den høyere revisorutdanningen utvides til en 3+2-modell
med master som høyere grad.
Komiteen viser til at Regjeringen
foreslår at studietiden for cand. theol. skal være
fem år. Det praktisk-teologiske seminar kommer i tillegg
til dette.
Komiteen peker på at
det de siste årene har vært en klar utvikling
i retning av langt sterkere integrasjon mellom de teoretiske og
praktiske sidene ved presteutdanningen. Komiteen merker
seg dette og går inn for at graden fortsatt skal være
cand.theol. og at det skal være et 6-årig studium
med en ettårig praktisk-teologisk utdanning integrert.
Institusjonene selv er kommet med ønsker om dette. Organiseringen
av praktisk-teologisk seminar (PTS) er opp til de enkelte utdanningsinstitusjoner.
Ved Det teologiske fakultet innebærer forslaget ingen endring
av PTS" institusjonelle selvstendighet.
Komiteen mener at det 6-årige
studiet kan organiseres slik at studentene kan avslutte med lavere
grad etter tre år. Den lavere graden kan danne grunnlag
for andre kirkelige utdanninger.
Komiteen mener at det også skal
være mulighet for mastergrad i kristendom og teologi, der
utdanningsinstitusjonene selv avgjør om studentene kan
avslutte etter 3 år med lavere grad.
Komiteen støtter departementets
forslag om at graden for fullført studium i arkitektur
skal være master med 5-årig utdanning, men at
Arkitekthøgskolen i Oslo får beholde 5,5 års
arkitektutdanning.
Komiteen slutter seg for øvrig
til departementets forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at juridikum har vært gjenstand for omlegginger også nylig.
Av denne grunn kan en endring av gradsstrukturen, tilpasset en hovedmodell
med en reduksjon av normert studietid på ett år,
være noe knapp selv om studieåret som sådan økes
i lengde.
Disse medlemmer har videre merket
seg at det hevdes at studier ved de juridiske fakulteter har et
for lite fokus på praktisk tilnærming til faget.
På denne bakgrunn bør det
innføres et praktisk-juridisk seminar som en integrert
del av masterstudiet. Dette vil medføre en forlengelse
av hovedmodellen fra 5 år. Disse medlemmer forutsetter
en tilsvarende modell som for det teologiske studium.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen tilrettelegge
det juridiske studium slik at et praktisk-juridisk seminar legges
inn som en integrert del av masterstudiet med en utvidelse av studietiden
til 6 år."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag
Stortinget ber Regjeringen tilrettelegge det juridiske studium slik at et praktisk-juridisk seminar legges inn som en integrert del av masterstudiet med en utvidelse av studietiden til 6 år.
Komiteen viser til meldingen og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
Siviløkonomiutdanningen skal inngå i den nye gradsstrukturen med 3-årig bachelor som lavere grad og 2-årig master som høyere grad.
II
St.meld. nr. 11 (2001-2002) - om Kvalitetsreformen. Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning - vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 16. mai 2002
Rolf Reikvam
leder |
Elsa Skarbøvik
ordfører |
Karita Bekkemellem Orheim
sekretær |