Skriftlig spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1843 (2023-2024)
Innlevert: 23.04.2024
Sendt: 24.04.2024
Besvart: 30.04.2024 av landbruks- og matminister Geir Pollestad

Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Vil statsråden ta initiativ til at denne moderne, norske teknologien kan bli en del av standarden for behandling av jord i Norge, slik at mindre jord blir deponert og mer blir brukt til matproduksjon?

Begrunnelse

Mennesker har gjennom tidene med vilje eller uten å være klar over det, bidratt til å flytte ulike organismer til områder der de ikke naturlig hører hjemme. Den bevisste omlokaliseringen av organismer har vært en viktig faktor for utviklingen av landbruk og andre næringer. Ofte har dette hatt begrensede negative virkninger da artenes spredning har vært kontrollert til dyrkede eller inngjerdete områder, eller fordi organismer som har etablert seg i naturen ikke har hatt noen eller bare minimale negative konsekvenser.
Likevel utgjør fremmede planter, dyr og organismer en av de største truslene mot biologisk mangfold globalt, og har bidratt til over halvparten av de dokumenterte utryddelsene av dyrearter. Fremmede arter er én av de fem store negative påvirkningsfaktorene på naturmangfoldet globalt og i Norge.
Fremmede skadelige arter påvirker mange av våre økosystemer slik at tilstanden er dårligere enn før. I regjeringens tiltaksplan for bekjempelse av skadelige organismer understrekes viktigheten av å finne gode tiltak for å forhindre at invasive fremmede arter sprer seg i Norge, samt tiltak for å omgjøre problemmasser til en ressurs. Den 13. februar i år kunne vi lese en større sak på NRK.no om ny, norsk teknologi som kan løse nettopp denne utfordringen, gjennom en miljøvennlig teknologi hvor jorden dampes før den flyttes. Det vil si at en varmebehandler jorda lenge nok til at ugressfrø og røtter dør. I tillegg kan en også bli kvitt uønskede nematoder og sopp, og dermed blir jorden desinfisert og kan benyttes i landbruket.

Geir Pollestad (Sp)

Svar

Geir Pollestad: Som eg svarte på eit liknande spørsmål frå stortingsrepresentant Grete Wold, vil eg starte med å seie at det viktigaste for å sikre at jorda blir brukt til matproduksjon, er å unngå å bygge ned matjord. Men om ein ikkje kan unngå det, så meiner eg at det er viktig å ta vare på matjorda frå arealet som blir bygd ned, både til å forbetre eksisterande jordbruksareal og til å opparbeide nye. Eit av tiltaka i den nyleg vedtekne nasjonale jordvernstrategien er å arbeide vidare med dette, jf. pkt. 2.8 «Avbøtende og kompenserende tiltak».
Stortinget har bede regjeringa gå gjennom relevant regelverk og utarbeide ein felles strategi for massehandtering. Tiltak for å unngå å spreie uønskte organismar vil bli vurdert da. Ei bredt samansett direktoratsgruppe, som var leia av Miljødirektoratet, tilrår i rapporten «Tverrsektorielt prosjekt om disponering av jord og stein som ikke er forurenset», ei rekke tiltak for å sikre ein meir berekraftig forvaltning av reine overskotsmassar frå bygge- og anleggstiltak. Det høgast prioriterte tiltaket er å gå gjennom relevant regelverk og utarbeide ein felles rettleiar knytt til gjeldande regelverk for massehandtering.
Kommunal- og distriktsdepartementet starta hausten 2023 arbeidet med ein slik rettleiar, og har som mål at den vil vere klar i 2024. Arbeidet vil skje i samarbeid med mitt departement og Landbruksdirektoratet.