I Stortingets møte 16. april 2013 ble det gjort slikt
I lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta
i fiske og fangst gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
§ 2 Virkeområde
Loven regulerer adgangen til å drive ervervsmessig fiske
og fangst og annen høsting av viltlevende marine ressurser med fartøy
som er norsk etter reglene i sjøloven §§ 1 til 4 og fartøy som eies
av utlending bosatt i Norge når fartøyets største lengde er mindre
enn 15 meter. Fartøy som er norsk etter sjøloven § 1 tredje ledd, er
likevel ikke omfattet av loven her, med mindre fartøyet
eies av person bosatt i Norge og fartøyets største lengde er mindre
enn 15 meter. Som norsk fartøy regnes i loven her fartøy
som er omfattet av første og annet punktum.
Loven gjelder likevel ikke høsting av anadrome laksefisker
slik det er definert i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk
mv. § 5 bokstav a. Departementet kan i forskrift bestemme at hele
eller deler av loven her ikke skal gjelde for høsting av én eller
flere arter som ikke er fisk, krepsdyr, bløtdyr eller sjøpattedyr.
§ 3 første ledd skal lyde:
Med ervervsmessig fiske og fangst menes i denne lov
all høsting av viltlevende marine ressurser når vedkommende yrkesutøver
har dette til levevei alene eller sammen med annen næring og hvor
fartøy nyttes.
§ 5 skal lyde:
§ 5 Nasjonalitetskrav
Ervervstillatelse kan bare gis til den som er norsk statsborger
eller likestilt med norsk statsborger. Som likestilt med
norsk statsborger regnes utlending bosatt i Norge. Utlending bosatt
i Norge kan bare bli tildelt ervervstillatelse når fartøyets største
lengde er mindre enn 15 meter.
Følgende selskaper og sammenslutninger anses som
likestilt med norsk statsborger:
a. aksjeselskap, allmennaksjeselskap
og annet selskap med begrenset ansvar når selskapets hovedkontor
og styrets sete er i Norge, når styrets flertall, herunder styrelederen,
består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her
i de to siste år, og når norske statsborgere eier aksjer eller andeler
svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett
i selskapet med minst 6/10 av stemmene.
b. partrederi eller annet norsk selskap når medlemmene
hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser, og når norske statsborgere
er medeiere for minst 6/10.
c. kommandittselskap når norske statsborgere eier minst
6/10 av den ansvarlige kapital, og når norske statsborgere eier
minst 6/10 av kommandittkapitalen.
Ved anvendelsen av denne paragraf skal likt med det
som eies av norske statsborgere, regnes det som eies av den norske
stat, institusjon eller fond som styres av den norske stat og norske
kommuner.
Ny § 5 a skal lyde:
§ 5 a Krav til bosted
Det er forbudt å nytte fartøy til ervervsmessig
fiske eller fangst dersom ikke minst halvparten av mannskapet og
lottfiskerne samt fartøyføreren er bosatt i en kystkommune eller
i en nabokommune til en kystkommune. Kravet til fartøyførers bosted
gjelder ikke hvis fartøyfører også er fartøyeier. Det kan etter
søknad gis dispensasjon fra bostedskravet for fartøyfører med bosted
annet sted i Norge, eller i Norden eller EØS-området for øvrig.
Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra forbudet
i første ledd for fartøy som nyttes til ervervsmessig fiske eller
fangst i farvann som er utenfor norsk eller annen stats nasjonale
jurisdiksjon, og som er regulert av internasjonale organisasjoner
eller avtaler som Norge er part i og som gir Norge adgang til fiske
og fangst.
Kravet i første ledd gjelder ikke i den utstrekning det
er gitt tillatelse som unntar fra første ledd i medhold av lov 17.
juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v.
i Norges territorialfarvann § 4.
§ 7 skal lyde:
§ 7 Særlige bestemmelser om ervervstillatelse
Søknad om ervervstillatelse kan avslås dersom:
a. innvilgelse ikke er ønskelig ut fra hensynet
til fiskeflåtens distriktsmessige fordeling, hensynet til ressursgrunnlaget
eller lovens formål for øvrig. Kongen kan ved forskrift
gi nærmere regler om når søknad om ervervstillatelse kan avslås.
b. fartøyet tidligere er tatt ut av fisket i medhold
av en kondemnerings- eller strukturkvoteordning eller liknende ordning.
c. fartøyeieren eller andre som har drevet et fartøy på
fartøyeierens vegne, grovt eller gjentatte ganger har overtrådt
bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller annen fiskerilovgivning.
Når et fartøy skal overtas ved arv etter reglene i lov
3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. kapittel I eller II, skal den nye
eieren gis tidsbegrenset ervervstillatelse i inntil fem år inntil
aktivitetskravet i § 6 første ledd er oppfylt. Slik tidsbegrenset
ervervstillatelse kan også gis ved overføring av fartøyet som ledd
i generasjonsskifte til fordel for personer som kan få arverett
etter arveloven kapittel I. Gjenlevende ektefelle i uskiftet bo,
jf. arveloven kapittel III, kan gis en tidsubegrenset ervervstillatelse
så lenge uskifteboet består.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om tildeling
av ervervstillatelse ved erverv av fartøy i tilfeller som nevnt
i annet ledd, ved tvangssalg og konkurs, og om
fremgangsmåten ved tvangssalg av fiskefartøy der det er en ervervstillatelse
knyttet til fartøy. Selskaper og sammenslutninger som er
omfattet av finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 første ledd, og
som har rett til å drive finansieringsvirksomhet i Norge, kan i
medhold av slike forskrifter bli tildelt midlertidig ervervstillatelse
ved tvangssalg og konkurs uten hensyn til § 5.
§ 12 skal lyde:
§ 12 Krav om spesiell tillatelse til enkelte former for fiske
og fangst
Ingen må uten spesiell tillatelse nytte havfiskefartøy
til ervervsmessig fiske og fangst. Det kan fastsettes vilkår
for en slik tillatelse. Bestemmelsene i §§ 7 og 8 gjelder tilsvarende
for tildeling av spesiell tillatelse.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om hva
som er å regne som havfiskefartøy og fastsette krav om spesiell
tillatelse for å nytte andre fartøy enn havfiskefartøy til ervervsmessig
fiske og fangst.
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler for tildeling
av spesielle tillatelser.
§ 17 oppheves.
§ 27 overskriften skal lyde:
§ 27 Administrativ inndragning av fangst
§ 28 skal lyde:
§ 28 Overtredelsesgebyr
Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne loven, kan det ilegges overtredelsesgebyr.
Ved overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av denne loven,
kan det bare ilegges overtredelsesgebyr når dette går fram av forskriften.
Hvis noen som handler på vegne av et foretak har overtrådt
en bestemmelse gitt i eller i medhold av denne loven, kan foretaket
ilegges et overtredelsesgebyr. Det gjelder selv om ingen enkeltperson
kan ilegges overtredelsesgebyr.
Overtredelsesgebyret kan ilegges etter faste satser
eller utmåles i hvert enkelt tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyret
kan det blant annet tas hensyn til fortjenesten eller den potensielle
fortjenesten som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen, hvor
alvorlig overtredelsen er og ekstra kostnader som kontrolltiltak
og behandling av saken har medført.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse
av overtredelsesgebyr og bestemmelser om renter og tilleggsgebyr
dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall.
Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag
for utlegg. Overtredelsesgebyr kan også kreves inn gjennom salgslaget
ved motregning i fangstoppgjør. Domstolene kan prøve størrelsen
på gebyret.
§ 29 skal lyde:
§ 29 Tvangsmulkt
For å sikre at reglene gitt i eller i medhold av denne loven, eller
plikt fastsatt i medhold av denne loven, blir
oppfylt, kan det ilegges tvangsmulkt.
Tvangsmulkten er en løpende mulkt som går fra
en særskilt fastsatt frist for oppfyllelse av et pålegg, dersom
denne fristen er utløpt uten at pålegget er oppfylt. Departementet
kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt mulkt.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse,
gjennomføring og tidsrom tvangsmulkten skal gjelde for, og bestemmelser
om rente og tilleggsgebyr dersom tvangsmulkten ikke blir betalt
ved forfall.
Tvangsmulkt kan kreves inn gjennom salgslaget ved
motregning i fangstoppgjør.
§ 31 skal lyde:
§ 31 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser
gitt i eller i medhold av §§ 4, 5 a, 7 tredje ledd, 9,
12, 15, 20, 21 og 24 straffes med bøter eller fengsel i inntil ett
år.
Grov overtredelse av bestemmelsene nevnt i første ledd,
som er gjort med grov uaktsomhet eller med forsett, kan straffes
med fengsel i inntil seks år. Ved vurderingen av om overtredelsen
er grov, skal det særlig legges vekt på om den økonomiske eller
potensielle økonomiske verdien av overtredelsen er stor, om overtredelsen
har skjedd systematisk og over tid, om overtredelsen er av grenseoverskridende
art, og om overtredelsen har skjedd som ledd i organisert virksomhet.
Når straffansvar etter første ledd kan gjøres
gjeldende mot fartøyføreren for en handling noen av mannskapet på
et fartøy står for, kan den underordnede bare straffes dersom han
har overtrådt bestemmelsen med forsett. Ved avgjørelsen av om en
underordnet skal straffes, skal det særlig tas hensyn til den preventive
virkningen av straffen, hvor grov overtredelsen er, og om vedkommende
har hatt eller kunne ha oppnådd fordel ved overtredelsen.
Fartøyføreren kan vedta forelegg på vegne av oppdragsgiveren.
Oppdragsgiveren kan også straffes i sak som reises mot fartøyføreren.
Forsøk og medvirkning straffes på samme måte.
Ny § 31 a skal lyde:
§ 31 a Straffeprosessuell inndragning
Ved overtredelse av bestemmelser nevnt i § 31
første ledd, kan fangst inndras. Det samme gjelder redskap, gjenstander
eller fartøy som er benyttet ved lovovertredelsen. Dette gjelder
uten hensyn til hvem som er eier. I stedet for tingen kan verdien
helt eller delvis inndras hos den skyldige eller den det er handlet
på vegne av, eller hos eieren.
Det kan fastsettes at panterett og andre rettigheter i
ting som blir inndratt, helt eller delvis faller bort. Bestemmelsene
i straffeloven § 37 c gjelder tilsvarende.
Når lovlig og ulovlig fangst er blandet sammen, kan
hele fangsten inndras.
I lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger
driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann gjøres følgende endringer:
§ 2 oppheves.
§ 3 skal lyde:
Det er forbudt å drive fiske, fangst eller annen høsting
av viltlevende marine ressurser i territorialfarvannet for den som
ikke er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger
i henhold til deltakerloven § 5.
Det er forbudt å nytte fartøy som ikke er norsk
til fiske og fangst og annen høsting av viltlevende marine ressurser
i territorialfarvannet. Som norsk fartøy anses fartøy som er omfattet
av virkeområdet til deltakerloven § 2.
Forbudene i første og annet ledd gjelder ikke sportsfiske
og rekreasjonsfiske etter havressurslova § 22 fjerde og sjette ledd.
§ 4 skal lyde:
Når prøvedrift av nye fartøytyper eller redskap eller andre
særlige grunner gjør det ønskelig, kan Fiskeridirektoratet tillate
at den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk
statsborger i henhold til deltakerloven § 5, for et enkelt
tilfelle eller for et bestemt kortere tidsrom driver fiske eller
fangst i territorialfarvannet med fartøy som ikke er norsk i
henhold til deltakerloven § 2 første ledd siste punktum, eller nytter mannskap,
lottfiskere eller fartøyfører i strid med deltakerloven § 5 a.
§ 5 oppheves.
§ 6 første ledd skal lyde:
I særlige tilfeller kan Kongen i forskrift gjøre
unntak fra § 3 for bestemte områder i territorialfarvannet.
§§ 7 og 8 oppheves.
§ 11 skal lyde:
Ved overtredelse av § 3 kan inndras
fartøy som er brukt ved overtredelsen, og tilbehør, fangst og redskap som
er ombord, uansett hvem som er eier. Istedenfor tingen kan verdien
inndras helt eller delvis hos den skyldige eller hos den det er
handlet på vegne av, eller hos eieren. Det kan bestemmes at panterett
og andre rettigheter i ting som inndras, helt eller delvis faller bort.
I lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande
marine ressursar gjøres følgende endringer:
§ 7 tredje ledd oppheves.
§ 8 a skal lyde:
§ 8 a Saker der fylkeskommunane har kompetanse
Departementet kan i forskrift gje fylkeskommunane
kompetanse til å gjere vedtak på særskilde område innanfor verkeområdet
til lova og fastsetje nærare reglar om denne kompetansen. Fiskeridirektoratet er
klageorgan i dei sakene der fylkeskommunane kan gjere vedtak.
Ny § 19 a skal lyde:
§ 19 a Utsetjing av organismar
Det er forbode å setje ut organismar og levande rogn
utan løyve frå departementet. Departementet kan i forskrift eller
enkeltvedtak gjere unntak frå forbodet i første punktum.
§ 22 fjerde ledd skal lyde:
Den som ikkje er norsk statsborgar eller likestilt med
norsk statsborgar i medhald av lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten
til å delta i fiske og fangst § 5, kan utan omsyn til reglane i
første ledd berre drive sportsfiske med handreiskapar. Det er forbode
å omsetje fangsten. Departementet kan i forskrift gjere unntak frå
første og andre punktum for jakt på kystsel.
§ 22 sjette ledd skal lyde:
Utan omsyn til reiskapsavgrensingane i første ledd,
kan departementet i forskrift fastsetje at det kan drivast jakt
på kystsel frå land og med fartøy som ikkje er merkeregistrerte.
Det kan fastsetjast nærare føresegner om slik jakt.
Nytt § 22 sjuende ledd skal lyde:
Føresegnene i fjerde og sjette ledd gjeld ikkje
på Svalbard eller i fiskevernsona og territorialfarvatnet ved Svalbard.
Nåværende § 22 sjette ledd blir åttende ledd
§ 23 første ledd første punktum skal lyde:
Ein person eller eit føretak kan per kalenderår ikkje omsetje
fangst som er teken med fartøy som ikkje er merkeregistrert, eller
frå land, for meir enn 50 000 kroner.
Ny 23 a skal lyde:
§ 23 a Forbod for utlendingar mot tilverking,
pakking og omlasting
For den som ikkje er norsk statsborgar eller likestilt
med norsk statsborgar i medhald av lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten
til å delta i fiske og fangst § 5, er det forbode å tilverke, pakke
eller laste om viltlevande marine ressursar eller delar og produkt
av slike i norsk sjøterritorium og indre farvatn og i område oppretta
med heimel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone
§§ 1 og 5. Forbodet gjeld likevel ikkje i fiskevernsona og territorialfarvatnet
ved Svalbard. Forbodet gjeld fangst både frå norske og utanlandske
fartøy. Forbodet mot tilverking omfattar alt vidare arbeid med fangsten
om bord i fartøyet etter at fangsten eventuelt er bløgga, sløgd
og hovudkappa. Innfrysing utan at det vert arbeidd vidare med fangsten,
vert likevel ikkje rekna som tilverking. Forbodet mot pakking omfattar
ikkje pakking som er naturleg fordi fangsten skal frysast inn om
bord og deretter verte transportert med fartøyet. Det er ein føresetnad at
den aktuelle innpakkinga er ueigna for sal til forbrukar eller annan
sluttbrukar.
Forbodet i første ledd gjeld med mindre anna følgjer
av forskrifter fastsette med heimel i lov 17. desember 1976 nr.
91 om Norges økonomiske sone §§ 4 og 6. I særlege tilfelle kan Kongen
i forskrift gjere unntak frå føresegnene i første ledd for bestemte
område i territorialfarvatnet. Med verknad for område der slikt
unntak er gjort, kan Kongen gje føresegner om at fiskeriverksemd
som vert tillaten etter andre punktum, heilt eller delvis ikkje
skal vere underlagt norsk lovgjeving.
Fiskeridirektoratet kan gjere unntak frå forbodet
i første ledd når særlege grunnar tilseier det. For norskfanga fisk
kan Fiskeridirektoratet også gjere unntak frå forbodet i første
ledd når følgjande vilkår er oppfylte:
a. omsynet til omsetningstilhøva tilseier
det, og
b. omsynet til produksjonen ved foredlingsanlegga
i land ikkje talar imot.
Unntak etter tredje ledd andre punktum skal gjevast
for eit bestemt kvantum, for eit bestemt tilfelle, for bestemte
fiskeslag og for eit bestemt tidsrom.
§ 34 første ledd ny bokstav h skal lyde:
I kapittel 7 skal ny § 49 a lyde:
§ 49 a Fiskerioppsyn
Når det er nødvendig for å gjennomføre avtale med
framand stat, kan Kongen i forskrift gje føresegner om at norsk
fiskerioppsyn skal kunne kontrollere og handheve avtalte fiskerireglar,
medrekna å føre til land fartøy og setje i verk rettsleg forfølging,
og om at utanlandske fiskerioppsyn utanfor territorialfarvatnet skal
ha høve til å kontrollere og handheve avtalte fiskerireglar overfor
norske fartøy, medrekna å føre til land fartøy og setje i verk rettsleg
forfølging.
§ 58 første ledd skal lyde:
For å sikre at føresegner som er fastsette i eller
i medhald av lova vert følgde, kan tvangsmulkt påleggjast.
§ 59 skal lyde:
§ 59 Lovbrotsgebyr
Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som
er fastsette i eller i medhald av lova, kan påleggjast lovbrotsgebyr.
Ved brot på føresegner fastsette i medhald av denne lova, kan det
berre påleggjast lovbrotsgebyr når dette går fram av forskrifta.
Dersom nokon som handlar på vegner av eit føretak
bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova, kan
føretaket påleggjast lovbrotsgebyr. Det gjeld sjølv om ingen enkeltperson
kan påleggjast lovbrotsgebyr.
Lovbrotsgebyr kan påleggjast etter faste satsar eller utmålast
i kvart enkelt tilfelle. Ved fastsetjing av gebyret kan det mellom
anna takast omsyn til fortenesta eller den potensielle fortenesta
som den ansvarlege har hatt ved lovbrotet, kor alvorleg lovbrotet
er, og ekstra kostnader som kontrolltiltak og handsaming av saka
har ført med seg.
Departementet kan i forskrift gje nærare føresegner om
fastsetjing av lovbrotsgebyr og føresegner om rente og tilleggsgebyr
dersom lovbrotsgebyret ikkje vert betalt ved forfall.
Endeleg vedtak om lovbrotsgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Lovbrotsgebyr kan også krevjast inn gjennom salslaget ved motrekning
i fangstoppgjer. Domstolane kan prøve storleiken på gebyret.
Lovbrotsgebyr og straff etter kapittel 12 kan ikkje nyttast
mot same lovbrot.
§ 61 skal lyde:
§ 61 Brot på reglar om gjennomføring av hausting og orden
på haustingsfeltet
Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er
fastsette i eller i medhald av §§ 15, 16 andre ledd og 18 til 24,
vert straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år dersom tilhøvet
ikkje kjem inn under strengare straffeføresegner.
§ 64 første ledd skal lyde:
Grovt lovbrot som er gjort med grov aktløyse eller med
vilje, kan straffast med fengsel i inntil seks år. Ved
vurderinga av om lovbrotet er grovt, skal det særleg leggjast vekt
på om den økonomiske eller potensielle økonomiske verdien av lovbrotet
er stor, om lovbrotet har skjedd systematisk og over tid, om
lovbrotet er av grenseoverskridande art, og om lovbrotet
har skjedd som ledd i organisert verksemd.
I lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske
sone gjøres følgende endringer:
§ 3 første ledd skal lyde:
Det er forbudt å drive fiske eller fangst eller annen utnyttelse
av viltlevende marine ressurser innenfor den økonomiske sonen for
den som ikke faller inn under lov 26. mars 1999 nr. 15
om retten til å delta i fiske og fangst § 5. Bestemmelsene i lov
17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger drive fiske m.v.
i Norges territorialfarvann gjelder tilsvarende i den økonomiske
sone.
§ 6 første punktum skal lyde:
Kongen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i §§ 3, 4 og
5 eller forskrift gitt i medhold av disse, og fra havressurslova
§ 23 a, i området mellom 12 nautiske mil og 200 nautiske
mil når dette er nødvendig av hensyn til overenskomst med fremmed
stat eller hvor særlige hensyn tilsier det.
Ny § 7 a skal lyde:
§ 7 a Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse
av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan det ilegges
overtredelsesgebyr. Ved overtredelse av bestemmelser gitt i medhold
av denne loven, kan det bare ilegges overtredelsesgebyr når dette
går fram av forskriften.
Hvis noen som handler på vegne av et foretak har overtrådt
en bestemmelse gitt i eller i medhold av denne loven, kan foretaket
ilegges et overtredelsesgebyr. Det gjelder selv om ingen enkeltperson
kan ilegges overtredelsesgebyr.
Overtredelsesgebyret kan ilegges etter faste satser
eller utmåles i hvert enkelt tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyret
kan det blant annet tas hensyn til fortjenesten eller den potensielle
fortjenesten som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen, hvor
alvorlig overtredelsen er og ekstra kostnader som kontrolltiltak
og behandling av saken har medført.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse
av overtredelsesgebyr og bestemmelser om renter og tilleggsgebyr
dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall.
Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag
for utlegg. Overtredelsesgebyr kan også kreves inn gjennom salgslaget
ved motregning i fangstoppgjør. Domstolene kan prøve størrelsen
på gebyret.
Ny § 7 b skal lyde:
§ 7 b For å sikre at bestemmelser gitt i eller
i medhold av denne loven, eller plikt fastsatt i medhold av denne
loven, blir oppfylt, kan det ilegges tvangsmulkt.
Tvangsmulkten er en løpende mulkt som går fra
en særskilt fastsatt frist for oppfyllelse av et pålegg, dersom
denne fristen er utløpt uten at pålegget er oppfylt. Departementet
kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt mulkt.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse,
gjennomføring og tidsrom tvangsmulkten skal gjelde for, og bestemmelser
om rente og tilleggsgebyr dersom tvangsmulkten ikke blir betalt
ved forfall.
Tvangsmulkt kan kreves inn gjennom salgslaget ved
motregning i fangstoppgjør.
I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard gjøres følgende
endringer:
§ 4 tredje ledd skal lyde:
Ved overtredelse av regler om fiske og fangst i Svalbards
indre farvann og sjøterritorium gjelder lov av 6. juni
2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar §§ 64
annet og fjerde ledd og 65 tilsvarende. Forsøk straffes i slike
tilfeller på samme måte som fullbyrdet overtredelse.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette
i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Dag Terje Andersen |
president |