I Stortingets møte 23. april 2013 ble det gjort slikt
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten vert det gjort
følgjande endringar:
§ 175 første ledd nr. 1 skal lyde:
§ 402 første ledd skal lyde:
Med unntak av § 408 og det som følger av §§ 430 til 432
får bestemmelsene i dette kapittel bare anvendelse for så vidt ikke
annet følger av § 418, er avtalt eller følger av sedvane.
§ 404 første ledd skal lyde:
Dersom noen som medfølger et skip uten å være passasjer
eller høre til besetningen, blir drept eller lider tap som nevnt
i § 418, gjelder reglene om bortfrakterens innsigelser og ansvarsbegrensning
tilsvarende til fordel for enhver på rederens side som det blir
gjort erstatningsansvar gjeldende mot.
Kapittel 15 avsnitt III overskrifta skal lyde:
III Bortfrakterens ansvar for skade på passasjerer og
reisegods
§ 418 skal lyde:
§ 418 Gjennomføring av 2002 Aten-konvensjonen og Aten-forordningen
i norsk rett
EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56 x (Europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 392/2009 av 23. april 2009 om transportørers
erstatningsansvar ved ulykker under sjøtransport av passasjerer)
gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll
1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Forordningen nevnt i første ledd gjelder tilsvarende for
all passasjertransport i Norge med skip som ikke er omfattet av
klasse A og klasse B i direktiv 2009/45/EF artikkel 4, men likevel
slik at ansvaret ikke omfatter medansvar for terrorhendelser, jf.
2002 Aten-konvensjonen artikkel 3 nr. 1 bokstav b, og at forsikringsplikten
etter 2002 Aten-konvensjonen artikkel 4bis ikke gjelder. For skip
som ikke er omfattet av klasse A og klasse B i direktiv 2009/45/EF
artikkel 4, skal bortfrakteren ha ansvarsforsikring dersom skipet
er sertifisert til å føre mer enn 12 passasjerer.
Aten-konvensjonen om transport av passasjerer og deres
reisegods til sjøs, 1974, som endret ved protokollen 1. november
2002, gjelder som lov for passasjertransport som er omfattet av
konvensjonen, men som faller utenfor virkeområdet for forordningen
som nevnt i første ledd.
Departementet kan i forskrift gi regler om forsikring og
sikkerhetsstillelse, herunder om hvilke vilkår forsikringen eller
sikkerheten må oppfylle for å kunne godkjennes, samt om forsikringsbevis
og krav til disse, om sertifikater og deres form, innhold, utstedelse og
gyldighet, herunder at en institusjon eller organisasjon kan utstede
sertifikat og om gebyr for utstedelse av sertifikatet, og om bruk
av og registrering av elektroniske sertifikater.
Etter § 418 skal nytt avsnitt IV overskrifta lyde:
IV Bortfrakterens ansvar ved forsinkelse
I avsnitt IV skal ny § 418 a lyde:
§ 418 a Ansvar ved forsinkelse av passasjer
Bortfrakteren plikter å erstatte tap som voldes ved at
en passasjer blir forsinket på grunn av hendelse under befordringen
som skyldes feil eller forsømmelse av bortfrakteren selv eller noen
bortfrakteren svarer for.
§§ 419 til 423 skal lyde:
§ 419 Ansvar ved forsinkelse av reisegods
Bortfrakteren plikter å erstatte tap som voldes ved forsinkelse
med befordring eller utlevering av reisegods som skyldes feil eller
forsømmelse av bortfrakteren selv eller noen bortfrakteren svarer
for.
§ 420 Skadelidtes medvirkning
Har passasjeren ved egen skyld forårsaket eller medvirket
til tap som nevnt i § 418 a og § 419, kan bortfrakterens ansvar
settes ned etter alminnelige erstatningsregler.
§ 421 Bevisbyrden
Den som krever erstatning, har bevisbyrden for tapets omfang
og for at det er oppstått som følge av forsinkelse av befordringen.
Bortfrakteren har bevisbyrden for at tapet ikke skyldes
feil eller forsømmelse som bortfrakteren svarer for.
§ 422 Begrensning av bortfrakterens ansvar
Bortfrakterens ansvar for forsinkelse ved befordring av
passasjer skal ikke overstige 4694 SDR per passasjer.
Bortfrakterens ansvar for forsinkelse ved befordring av
reisegods skal ikke overstige ansvarsgrensene i 2002 Aten-konvensjonen
artikkel 8, jf. § 418 tredje ledd.
Ved skriftlig avtale mellom passasjeren og bortfrakteren
kan det fastsettes høyere ansvarsgrenser enn bestemt i paragrafen
her.
§ 423 Passasjerens egenandel ved erstatning for
forsinkelse
Bortfrakteren har rett til i det oppståtte tapet å gjøre
fradrag i samsvar med 2002 Aten-konvensjonen artikkel 8 nr. 4, jf.
§ 418 tredje ledd. Fradrag kan skje før det finner sted ansvarsbegrensning
etter § 422.
§ 428 første ledd skal lyde:
Krav på erstatning for at en passasjer er blitt forsinket,
kan bare fremsettes av passasjeren selv eller av noen som er trådt
inn i passasjerens rett.
§ 428 andre ledd vert oppheva.
Kapittel 15 noverande avsnitt IV blir nytt avsnitt V.
§ 429 skal lyde:
§ 429 Verneting m.m.
Med unntak av krav omfattet av § 418, kan søksmål i anledning
av befordringen bare reises ved domstol
a) på det sted hvor saksøkte har sitt bosted
eller hovedsete for bedriften,
b) på avgangsstedet eller bestemmelsesstedet i henhold
til befordringsavtalen,
c) i den stat hvor saksøkeren har bosted, dersom saksøkte
har et forretningssted i denne staten og kan saksøkes der, eller
d) i den stat hvor befordringsavtalen ble inngått, dersom
saksøkte har et forretningssted i denne staten og kan saksøkes der.
Etter at tvist er oppstått i saker som nevnt i første ledd,
kan partene avtale at den skal behandles av en annen domstol eller
ved voldgift.
For krav etter § 418 gjelder reglene om verneting i 2002
Aten-konvensjonen artikkel 17. For krav etter § 418 første og andre
ledd gjelder reglene om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer
i Lugano-konvensjonen 2007. For krav etter § 418 tredje ledd gjelder
2002 Aten-konvensjonen artikkel 17bis.
Innleiinga til punktoppstillinga i § 430 første ledd skal
lyde:
Reglene i §§ 411 til 417, §§ 419 til 429 og § 501 første
ledd nr. 4 til 6 kan ikke ved forhåndsavtale fravikes til skade
for passasjeren
§ 430 andre ledd vert oppheva.
§ 431 første og andre ledd skal lyde:
Uten hinder av § 430 kan bortfrakteren ved befordring av
passasjer fraskrive seg ansvaret for forsinkelse etter dette kapittel
for tiden før passasjeren går om bord og etter at passasjeren er
kommet i land, men likevel ikke for sjøtransport mellom skipet og
land som er inkludert i billettprisen eller utføres med transportmiddel
stilt til rådighet av bortfrakteren. For så vidt gjelder håndreisegods
som ikke befinner seg i eller på medført kjøretøy, kan bortfrakteren
likeledes fraskrive seg ansvaret for forsinkelse etter dette kapittel
for tiden før godset blir brakt om bord og etter at det er brakt
i land, men ikke for sjøtransport mellom skipet og land som nevnt
i første ledd, og heller ikke for den tid bortfrakteren har hånd
om godset mens passasjeren befinner seg på kai eller på en terminal
eller stasjon eller et annet anlegg i havn.
§ 431 tredje ledd vert oppheva. Noverande fjerde ledd
blir nytt tredje ledd.
§ 432 første ledd skal lyde:
Kongen kan bestemme at det for skip som ikke er omfattet
av klasse A og klasse B i direktiv 2009/45/EF, som fører 12 passasjerer
eller mindre og som brukes til passasjerbefordring i norsk innenriksfart,
skal tegnes forsikring eller stilles sikkerhet til dekning av det
ansvar for personskade som bortfrakteren kan få etter § 418, jf.
§ 171, § 172 og § 175 nr. 1. Kongen kan i forskrift gi regler om
hvilke skip dette skal gjelde for, og kan gi regler om forsikringen
eller sikkerhetstillelsen, herunder om hvilke vilkår forsikringen
eller sikkerhetsstillelsen må oppfylle for å kunne godkjennes, om
virkningen av at de ikke holdes i kraft, og om forsikringsbevis.
Lova gjeld frå den tida Kongen fastset.
Dag Terje Andersen |
president |