Forslagsstillerne viser til at Norges styreform
er arvelig monarkisk. Det innebærer at det formelle statsoverhodet
innehas av en person som har arvet denne posisjonen, og ikke er
gitt den av folket gjennom valg. Ifølge Grunnloven står Kongen,
som statsoverhode, over det folkevalgte parlamentet.
Enhver stilling som hviler på nedarvede rettigheter,
er en anakronisme i demokratiske samfunn. Monarkiet er ifølge forslagsstillerne
en fortidslevning fra et autoritært styre, og egner seg derfor dårlig
som demokratisk symbol. Sist, men ikke minst, en overgang til republikk
vil være det naturlige sluttpunktet på den demokratiseringen som
startet i 1814, og som var sluttført da Stortinget fratok Kongen,
ved unionsoppløsningen, de siste restene av formell makt.
Forslagsstillerne viser til at republikk i dag
er den mest vanlige styreformen i verden og ønsker å endre Grunnloven,
slik at også Norge får et statsoverhode som er valgt av folket,
det vil si en president. Forslagsstillerne viser til at det vil
bli fremmet et separat grunnlovsforslag om dette, som skal behandles
i stortingsperioden 2013–2017. Innen den tid er det rimelig at det
også foreligger alternativer og vurderinger av hva slags republikk
som eventuelt bør innføres.
I representantforslaget fremmes det derfor forslag
om at Stortinget ber regjeringen utrede ulike alternativer for republikk
som styreform i Norge, og legge vurderinger og forslag om dette fram
for Stortinget i god tid før Stortingets behandling i neste periode
av grunnlovsforslaget om innføring av republikk. Dette må gjøres
senest innen utgangen av 2014.
Forslagsstillerne viser til at hva slags makt
en president skal ha, hvordan presidenten skal velges, og hvor lenge
en presidentperiode varer, er blant de mest sentrale spørsmålene
som bør utredes.
Et annet spørsmål som bør utredes er hvordan
en president skal velges. Med tanke på legitimiteten blant folk
er et presidentvalg hvor alle med stemmerett kan delta, nærmest
naturlig å foretrekke. Samtidig vil nok spørsmålet om hvordan en president
skal velges til en viss grad måtte henge sammen med hva slags funksjon
og myndighet man ser for seg en president skal ha.
Forslagsstillerne viser til at i debatten om
hvordan en president skal velges, bør det også inngå vurderinger
av hvorvidt en president kan avsettes utenom valg. I så fall bør
det vurderes hvem som skal kunne kaste en president, og under hvilke
forutsetninger det skal kunne skje.
Når det gjelder lengden på en presidentperiode, vil
et utgangspunkt være å se for seg at den sammenfaller med parlamentet,
altså med en periode på fire år. Spesielt gjelder dette om Norge
får en president som velges av Stortinget. Det vil da følge naturlig
at starten på en presidentperiode også sammenfaller med starten
på en ny stortingsperiode.
Det kan være tre tilfeller hvor dette ikke gjelder. Det
ene er hvis perioden på et presidentskap avviker fra Stortingets
fire år, for eksempel fem eller sju år.
Det andre er hvis det blir en president som
utpekes av et utvalg av stortingsrepresentanter og fylkesordførere.
Selv om det da vil være naturlig med fireårs presidentperioder,
er det ikke opplagt at en presidentperiode starter og stopper med
parlamentsvalgene, da fylkesordførere velges etter fylkesvalg, som
er to år etter (før) stortingsvalg.
Det tredje tilfellet er om man, uavhengig av hvordan
presidenten velges, bestemmer seg for at en president skal velges
på et tidspunkt som bevisst ikke sammenfaller med stortingsvalget, for
eksempel at det er presidentvalg samtidig med kommune- og fylkestingsvalg.
Forslagsstillerne viser til at et sentralt spørsmål som
utredningen bør ta sikte på å besvare, er hvordan overgangen fra
monarki til republikk i praksis bør gjennomføres.
Det bør også klargjøres hvilke formelle betingelser
som skal gjelde for å stille som presidentkandidat (antall underskrifter,
alder for valgbarhet, hvorvidt man må være tilknyttet et politisk
parti eller ikke osv.).
Det må videre vurderes hvor mange ganger, og hvor
mange ganger på rad, en president kan velges.
Andre forhold som det må ses nærmere på er spørsmålet
om presidentbolig, omfang og størrelse på presidentens administrasjon
og de økonomiske konsekvenser av dette, for eksempel sammenliknet
med dagens kongehus eller andre land med republikansk styreform.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen utrede ulike alternativer
for innføring av republikk som styreform i Norge. Vurderinger av
de ulike alternativene, og forslag om hovedpunktene i en republikansk styreform,
legges fram for Stortinget i god tid før Stortingets behandling
i neste valgperiode av grunnlovsforslag om innføring av republikk, senest
innen utgangen av stortingsperioden 2014–2015.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til Dokument 8:151 S (2011–2012) fra stortingsrepresentantene
Hallgeir H. Langeland, Snorre Serigstad Valen, Eirin Sund, Truls
Wickholm, Marianne Marthinsen og Jette F. Christensen om å utrede
republikk som styreform i Norge.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Martin Kolberg og Marit Nybakk, og medlemene
frå Framstegspartiet, Høgre, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti,
viser til at kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udeleleg
og uavhendeleg rike. Regjeringsforma er avgrensa og arveleg monarkisk.
Den utøvande makta ligg hjå kongen eller hjå dronninga. Når den
utøvande makta er hjå dronninga, har ho alle rettar og plikter som
kongen har etter denne grunnlova og lovene i landet.
Fleirtaletviser
til at vårt konstitusjonelle monarki ikkje er til hinder for vårt
konstitusjonelle demokrati der Stortinget, som det øvste folkevalde
organ, representerer folkets makt.
Fleirtalet vil understreke at
kongen vart fråteken politisk makt ved 7. juni-vedtaket i 1905.
Gjennom folkerøystinga den 13. august 1905 røysta meir enn 380 000
menn for unionsoppløysinga, 184 menn røysta imot. Samstundes underskreiv
om lag 250 000 kvinner eit opprop for unionsoppløysinga. Gjennom
7. juni-vedtaket og folkerøystinga blei det òg gjeve tilslutnad
til at regjeringa tok på seg eit uavgrensa ansvar gjennom den såkalla
kontrasignaturen av kongen sine avgjerder. Dette vart seinare stadfesta
gjennom ei eiga grunnlovsendring (paragraf 31) den 15. august 1911.
Medlemer av statsrådet hadde då reservasjonsrett, altså ikkje medansvar
for regjeringa si avgjerd gjennom Grunnlova sin paragraf 30.
Fleirtalet vil understreke at
vårt konstitusjonelle monarki har opptredd i samsvar med dei konstitusjonelle
reglar som har eksistert sidan 1905. Desse er i samsvar med stortingsfleirtalet sitt
syn. Av denne grunn er det konstitusjonelle monarkiet ikkje blitt
svekka.
Fleirtalet vil vidare understreke
føresetnaden om at vårt konstitusjonelle demokrati må ha brei oppslutnad
hjå folk. For at dette skal odlast framover må alle lag av folket
kjenne seg representert av kongen og dronninga som utøvar av kongemakta
og symbolsk overhovud.
Fleirtalet vil på denne bakgrunn
rå til at representantframlegget ikkje vert vedteke.
Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet, Jette
F. Christensen og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Norge i dag har en grunnlov som en rekke steder viser til
en arvelig monark som Norges politiske overhode. Disse medlemmer mener
at enhver autoritet som bygger på nedarvede rettigheter er en anakronisme
i et demokratisk samfunn. Det grunnlovfestede monarkiet er en fortidslevning fra
et autoritært styre, og egner seg dårlig som demokratisk symbol.
Disse medlemmer mener at Norges demokrati
gjennomgående skal være representativt. Verv og roller i et slikt
system fordeles best gjennom måling av folkets tillit i valg, ikke
arv. Disse medlemmer mener derfor forslaget til behandling
vil være en formalisering av det reelle norske demokratiet.
Disse medlemmer mener at for
å bedre kunne vurdere spørsmålet om å endre grunnloven med sikte
på å innføre republikk, er det rimelig at det også foreligger alternativer
og vurderinger av hva slags republikk som reelt og eventuelt bør innføres.
Blant de mest konkrete spørsmålene som bør utredes, er hvilken makt
en president skal ha, og hvordan presidenten skal velges.
Disse medlemmer støtter derfor
forslaget om å utrede alternative modeller for republikk, før man
tar stilling til selve grunnlovsforslag 12:10 (2011–2012) fra Hallgeir
H. Langeland, Snorre Serigstad Valen, Eirin Sund, Truls Wickholm, Marianne
Marthinsen og Jette F. Christensen om innføring av republikk som
styreform i Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede ulike alternativer
for innføring av republikk som styreform i Norge. Vurderinger av
de ulike alternativene, og forslag om hovedpunktene i en republikansk styreform,
legges fram for Stortinget i god tid før Stortingets behandling
i neste valgperiode av grunnlovsforslag om innføring av republikk, senest
innen utgangen av 2014.»
Komiteens medlem fra Venstre deler forslagsstillernes
syn om at enhver stilling som hviler på nedarvede rettigheter er
en anakronisme i demokratiske samfunn. Dette medlem mener
prinsipielt at ingen posisjoner bør gå i arv i en liberal stat. Dette
medlem viser til at forslagsstillerne ber regjeringen utrede
ulike alternativer for republikk. Dette medlem vil
understreke at en utredning av alternativ styreform er av en slik
prinsipiell karakter at den ikke hører inn under regjeringens ansvarsområde. Dette medlem mener
slike utredninger av styresettet må skje gjennom en kommisjon nedsatt
av Stortinget. På denne bakgrunn vil dette medlem fremme
følgende forslag:
«Dokument 8:151 S (2011–2012) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland, Snorre Serigstad
Valen, Eirin Sund, Truls Wickholm, Marianne Marthinsen og Jette
F. Christensen om å utrede republikk som styreform i Norge – vedlegges
protokollen.»
Forslag fra medlemmet Jette F. Christensen fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen utrede ulike alternativer
for innføring av republikk som styreform i Norge. Vurderinger av
de ulike alternativene, og forslag om hovedpunktene i en republikansk styreform,
legges fram for Stortinget i god tid før Stortingets behandling
i neste valgperiode av grunnlovsforslag om innføring av republikk, senest
innen utgangen av 2014.
Forslag fra Venstre:
Forslag 2
Dokument 8:151 S (2011–2012) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland, Snorre Serigstad
Valen, Eirin Sund, Truls Wickholm, Marianne Marthinsen og Jette F.
Christensen om å utrede republikk som styreform i Norge – vedlegges
protokollen.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:151 S (2011–2012) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland, Snorre Serigstad
Valen, Eirin Sund, Truls Wickholm, Marianne Marthinsen og Jette F.
Christensen om å utrede republikk som styreform i Norge – bifalles
ikke.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 12. mars 2013
Anders Anundsen |
Per Olaf Lundteigen |
leder |
ordfører |