Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve forbud mot bruk av blyhagl til jakt.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm
og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar
J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til miljøvernministerens brev
til komiteen fra 4. april 2013, som er vedlagt, der det blir redegjort
for bakgrunnen for totalforbudet mot bruk av blyhagl. Her vises
det m.a. til en konsekvensutredning fra 2001, og at det etter departementets
vurdering er gode faglige grunner for et totalforbud.
Komiteen er også kjent med at
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) ønsker å få gjeninnført blyammunisjon
til bruk på flatmark og over åpent hav, og at de mener det er manglende
faglig grunnlag for totalforbud mot bruk av blyhagl til jakt.
Komiteen mener derfor det er
riktig av departementet å innhente ytterligere kunnskap knyttet til
effektene forbudet mot blyhagl har for helse og miljø utenfor våtmarksområder
og skytebaner. Komiteen mener at det er viktig at
departementet i dette arbeidet har kontakt med NJFF.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig med miljøvernministeren i at det ikke er riktig å endre forbudet
mot blyhagl nå, men at eventuell ny kunnskap av betydning vil kunne
føre til ny vurdering av dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker at det er påvist betydelige
skadevirkninger av blyhagl ved bruk til jakt i og ved våtmarksområder. Disse
medlemmer ønsker dermed ikke å reversere forbudet mot all
bruk av blyhagl. Disse medlemmer er imidlertid enig med
forslagsstillerne i at de fleste alternativene til blyhagl ennå
ikke kan vise til like gode resultater som blyhagl. Hensynet til
human jaktutøvelse og mest mulig effektiv avliving av viltet må her
veies opp mot forurensningsfaren. Disse medlemmer vil
derfor beholde forbudet mot blyhagl i våtmarksområder, elver og
innsjøer og på skytebaner, men foreslår å oppheve forbudet mot bruk
av blyhagl ved jakt på fastmark og over åpen sjø inntil fullgode
alternativer er på plass. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve forbudet mot bruk av blyhagl ved jakt på fastmark og over
åpen sjø.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
opp forslaget fremsatt i Dokument 8:42 S (2012–2013):
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve forbud mot bruk av blyhagl til jakt.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve forbudet mot bruk av blyhagl ved jakt på fastmark og over
åpen sjø.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve forbud mot bruk av blyhagl til jakt.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:42 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Oskar J. Grimstad, Per-Willy Amundsen,
Henning Skumsvoll, Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold og Torgeir
Trældal om å oppheve forbud mot bruk av blyhagl til jakt – vedlegges
protokollen.
Jeg viser til brev datert 18. januar hvor Energi- og
miljøkomiteen oversender Representantforslag 42 S (2012-2013) fra
stortingsrepresentantene Oskar J. Grimstad, Per-Willy Amundsen,
Henning Skumsvoll, Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold og Torgeir
Trældal om å oppheve forbud mot bruk av blyhagl til jakt.
Regjeringen har et mål om at bruk og utslipp
av prioriterte miljøgifter, herunder bly, skal kontinuerlig reduseres
i den hensikt å stanse utslippene innen 2020. Målet er blant annet
nedfelt i St.meld. nr. 14 (2006-2007) Sammen for et giftfritt miljø
– forutsetninger for en tryggere fremtid.
I Norge har vi hatt totalforbud mot blyhagl
siden 2005 og forbudet er en viktig del av det nasjonale arbeidet
mot spredning av bly. Før forbudet mot blyhagl trådte i kraft utgjorde
bly fra blyhagl ca. 70 prosent av det samlede utslippet av bly fra
kjente kilder på land i Norge. Etter at blyhagl ble ulovlig er utslippene
fra slik ammunisjon nesten borte.
Til grunn for forbudet mot blyhagl ligger en
konsekvensutredning fra 2001 og det er vår vurdering at det er gode
faglige grunner for et totalforbud. Bly er et tungmetall som ikke
brytes ned i naturen og som hoper seg opp i næringskjedene. Det
virker giftig for planter og dyr allerede i små konsentrasjoner
og kan gi kroniske giftvirkninger hos mange organismer. Bly kan
være akutt giftig også for mennesker hvis de opptas gjennom mat,
og små mengder bly kan gi helseskader ved langtidseksponering.
På grunn av de sterkt giftige effektene til
bly utgjør blyhagl en betydelig fare for dyr og fugler som får det
i seg. Fugler kan få i seg blyhagl ved at de inntar blyhagl istedenfor
småstein til kråsen, der de blir liggende og forgifte fuglen.
Flere studier viser at det er en sammenheng
mellom blyhagl og blyforgiftning av ender og gjess i gruntvannsområder.
I Norge ble det i 1991 innført et forbud mot blyhagl til jakt på
ender, gjess og vadere unntatt rugde. Forbudet skulle verne utsatte
fuglearter ved å forby bruk av blyhagl til den type jakt som dominerte
i våtmarksområder. I konsekvensutredningen i forbindelse med totalforbudet,
ble det imidlertid påpekt at blyhagl til jakt fremdeles utgjorde
et problem for bevaring av fredede ender og svaner, ti år etter innføringen
av det begrensede blyhaglforbudet. En undersøkelse utført av Veterinærinstituttet konkluderte
med at antall døde andefugler på grunn av blyforgiftning ikke hadde
vist noen klar nedgang etter at det begrensede forbudet ble innført.
Konsekvensutredningen viste også at jakt med blyhagl på åpne felt
i nærheten av svaners naturlige leveområder og trekkplasser, var
årsak til flere tilfeller av blyforgiftning hos svaner. Dette tydet
på at det begrensete forbudet mot blyhagl ikke var tilstrekkelig
for å verne utsatte fuglearter fra blyforgiftning.
Til grunn for at det ble innført et forbud mot
blyhagl ligger også en vurdering av at bruk av blyhagl utgjør et
miljøproblem også utenfor våtmarksområder. Det er for eksempel påvist blyhagl
i gulpeboller til norske rovfugler, og at blyhagl kan utgjøre et
problem for bevaring av truede norske rovfugler slik som kongeørn.
I utlandet er det dokumentert tilfeller av blyforgiftning i hornugler
og ørner, og dette antas å skyldes at disse er toppredatorer i sine
områder, der mindre byttedyr har akkumulert bly som flyttes oppover
i næringskjeden. Internasjonale studier viser også at landlevende
fugler på samme måte som våtmarksfugler, spiser blyhagl istedenfor
småstein til kråsen.
En studie av sjøfugl skutt med blyhagl på Grønland,
viser at blyinnholdet i kjøttet er overraskende høyt. Det konkluderes
med at blyhagl utgjør en mer betydelig kilde for bly i diett enn tidligere
antatt, og at enkeltindivider som spiser mye sjøfugl skutt med blyhagl
her vil kunne overskride de anbefalte verdiene gitt av WHO for blyinntak.
Det finnes i dag flere gode alternativer til
blyhagl som har like høy drepeevne og som ikke er giftige.
På denne bakgrunn mener jeg det nå ikke er riktig
å endre forbudet mot blyhagl. Eventuell ny kunnskap av betydning
vil likevel kunne føre til en ny vurdering av dette. Departementet
vil den kommende tiden innhente ytterligere kunnskap knyttet til
effektene forbudet mot blyhagl har for helse og miljø utenfor våtmarksområder
og skytebaner. Departementet vil i dette arbeidet også ha kontakt
med Norges jeger- og fiskerforbund.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 8. mai 2013
Erling Sande |
Torstein Rudihagen |
leder |
ordfører |