Forslagsstillerne viser til at Sivilombudsmannen har
som formål å sikre at offentlige myndigheter (kommuner, fylkeskommuner
og staten) ikke begår urett mot den enkelte borger. Sivilombudsmannen
kan undersøke de aller fleste typer saker og forhold som offentlige
myndigheter har behandlet og avgjort. Klager kan rettes både mot
forvaltningsorganene og mot tjenestemenn som behandler sakene.
Private tvister faller utenfor arbeidsområdet,
også når det offentlige er part i rent privatrettslige forhold.
Normalt skal Sivilombudsmannens kontroll være
etterfølgende. Det betyr at forvaltningen selv skal ha mulighet
til å ordne opp og ta endelig standpunkt til saken før det klages
til Sivilombudsmannen.
Forslagsstillerne viser til at Sivilombudsmannen ikke
selv kan treffe bindende avgjørelser eller omgjøre avgjørelser truffet
av forvaltningen. Sivilombudsmannen kan heller ikke gi rettslig bindende
instrukser til myndighetene. Dersom ombudsmannen er uenig med forvaltningen,
kan ombudsmannen kun si sin mening som kan munne ut i kritikk av,
henstillinger til og anbefalinger overfor myndighetene. Ombudsmannen kan
peke på at det er begått feil eller forsømmelse fra et forvaltningsorgan
eller en tjenestemann og henstille til at dette rettes opp.
I praksis retter myndighetene seg som oftest
etter Sivilombudsmannens henstillinger og anbefalinger. Dersom forvaltningen
er uenig, har Sivilombudsmannen en siste mulighet til å anbefale søksmål.
Etter dagens ordning må vedkommende saksøker
selv finne frem til aktuelle advokater som kan ta saken. Dersom
Sivilombudsmannen kunne opptre som hjelpeintervenient, ville saken
bli raskere og bedre opplyst og behandlet. Sivilombudsmannen kjenner
saken fra før og slipper det forarbeidet en ny advokat må gjøre
for å få tilstrekkelig innsikt i saken.
Hjelpeintervenient er en tredjeperson som har rettslig
interesse av at den ene parten vinner og opptrer som en støtte for
denne. Hjelpeintervenienten er ikke part i saken, men opptrer i
saken og utøver visse rettigheter mer eller mindre på linje med
en part.
Dersom Sivilombudsmannen hadde hatt anledning
til å opptre som hjelpeintervenient, ville dette etter forslagsstillerne
syn ha en oppdragende effekt på forvaltningen som da vet at Sivilombudsmannen
kan bli part i saken. Det ville også føre til at en får flere riktige
avgjørelser.
Forslagsstillerne peker på at etter dagens regler kan
Sivilombudsmannen være med på å dekke saksomkostningene til saksøker
når han anbefaler søksmål. Prosessrisikoen knyttet til motpartens
saksomkostninger kan etter dagens regler ikke dekkes. Dette gjør
at saker ikke fremmes selv om Sivilombudsmannen anbefaler dette.
Dessuten er det en svært kort søksmålsfrist på kun én måned for
klager til å ta stilling til et eventuelt søksmål.
Når Sivilombudsmannen anbefaler søksmål, bør saksøker
etter forslagsstillernes syn slippe å betale motpartens, dvs. statens,
saksomkostninger. Dette kan ordnes ved at tvistemålslovens regler endres
slik at saksøker ikke kan ilegges saksomkostninger når Sivilombudsmannen
opptrer som hjelpeintervenient eller har anbefalt søksmål.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
fremme nødvendige lovforslag for å styrke Sivilombudsmannens rolle
overfor forvaltningen ved å tillate at Sivilombudsmannen opptrer
som hjelpeintervenient ved søksmål.
2. Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om
nødvendige endringer som hindrer idømmelse av saksomkostninger i
saker hvor Sivilombudsmannen har anbefalt søksmål.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Per Rune Henriksen, Martin Kolberg og Khalid Mahmood, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Terje Halleland og Ulf Erik Knudsen, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Eli Hovd Prestegården, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders
Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal om å styrke Sivilombudsmannens
rolle overfor forvaltningen (Dokument 8:122 S (2012–2013)). Det
foreslås å styrke Sivilombudsmannens rolle overfor forvaltningen, ved
1) å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som hjelpeintervenient
ved søksmål, og 2) å lovfeste at personer ikke idømmes saksomkostninger
i saker hvor Sivilombudsmannen har anbefalt søksmål. En hjelpeintervenient
er en tredjeperson som gjør rettssaken bedre opplyst og informert.
Hjelpeintervenienten, eller partshjelperen, er ikke en egen advokat
for saksøker, men en tredjeperson som opptrer som støtte for den
ene parten.
Komiteen er positiv til at Sivilombudsmannens
rolle overfor forvaltningen styrkes i tråd med forslagsstillernes
intensjon om hjelpeintervenient eller partshjelper og støtter forslaget
om å be regjeringen fremme nødvendige lovforslag. Det vil i praksis
dreie seg om svært få saker i året. Komiteen forutsetter
derfor at Sivilombudsmannens samlede budsjetter ikke endres av dette.
Komiteen viser til forslaget
om å lovfeste at personer ikke idømmes saksomkostninger i saker
hvor Sivilombudsmannen har anbefalt søksmål. Komiteen støtter
intensjonen i dette forslaget, men mener en lovfesting ikke er nødvendig. Komiteen viser
i den forbindelse til Innst. 264 S (2009–2010) fra kontroll- og
konstitusjonskomiteen om Sivilombudsmannens årsmelding for 2009,
hvor det heter at:
«Komiteen viser til at ombudsmannen i noen enkeltsaker,
på grunnlag av hans oppfatning av saken, anbefaler klagere å gå
til rettssak. Komiteen vil påpeke at selv om ombudsmannen i slike saker
har klare oppfatninger av hvordan utfallet av en slik sak burde
bli, vil det alltid eksistere en økonomisk risiko for saksøker,
blant annet i form av at saksøker må betale saksomkostninger for
motparten. Komiteen mener at i de enkelttilfeller hvor ombudsmannen
skriftlig anbefaler klagere å gå til sak, og saksøker likevel blir idømt
å dekke motpartens saksomkostninger, skal det offentlige ettergi
dette. Komiteen ber regjeringen sette i verk en slik praksis.»
I brev til Stortinget 27. april 2011 beskriver
Justis- og politidepartementet hvordan dette følges opp:
«I medhold av Stortingets vedtak 10. februar 1988
og kongelig resolusjon 3. september 2010 er departementene og Statens
innkrevingssentral (SI) gitt fullmakt til å ettergi sakskostnader tilkjent
staten i sivile saker og straffesaker når særlige forhold taler
for det. Justisdepartementet har gitt retningslinjer for behandlingen
av slike saker i rundskriv G-09/2010. Sakskostnader fra søksmål
som er anbefalt av Sivilombudsmannen er ikke særskilt omtalt i retningslinjene.
Justisdepartementet vil utarbeide et tillegg til eller endring av
rundskrivet slik at dette blir gjort.»
Komiteenmener
intensjonen i forslaget vil være ivaretatt når departementet endrer
retningslinjene slik at saksomkostninger i saker hvor Sivilombudsmannen
anbefaler søksmål skal ettergis, og forutsetter at retningslinjene
endres som forutsatt så raskt som mulig.
Komiteen viser til at en enstemmig
komité i 2009 har bedt regjeringen sette i verk en praksis hvor
det skal ettergis idømte saksomkostninger i saker hvor Sivilombudsmannen
anbefaler søksmål, men at det fortsatt ikke er gjennomført. Komiteenmener det er kritikkverdig.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag
for å styrke Sivilombudsmannens rolle overfor forvaltningen ved
å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som hjelpeintervenient ved
søksmål.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 28. mai 2013
Anders Anundsen |
Hallgeir H. Langeland |
leder |
ordfører |