Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler
og poster under rammeområde 13 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 13
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 |
| | | |
Utgifter i hele
kroner |
|
Kommunal- og moderniseringsdepartementet |
595 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk
infrastruktur | 771 533 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 246 699 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 459 834 000 |
| 30 | Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund, kan overføres | 65 000 000 |
|
Klima- og miljødepartementet |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | 493 494 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 218 014 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 86 855 000 |
| 61 | Framtidens byer og bærekraftig byutvikling, kan overføres | 19 000 000 |
| 62 | Den naturlige skolesekken | 3 500 000 |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | 53 005 000 |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 52 120 000 |
| 74 | Tilskudd til AMAP, kan
overføres | 4 000 000 |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak, kan overføres | 33 050 000 |
| 79 | Tilskudd til kulturminneforvaltning | 14 993 000 |
| 81 | Byutvikling, lokalt miljøvern og universell
utforming, kan overføres | 8 957 000 |
1406 | | Miljøvennlig skipsfart | 4 132 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 132 000 |
1408 | | Radioaktiv forurensning
i det ytre miljø | 12 599 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 12 599 000 |
1409 | | Mareano | 27 500 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 27 500 000 |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåking | 637 727 000 |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 181 021 000 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 163 338 000 |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. . | 201 468 000 |
| 53 | Internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning | 6 794 000 |
| 54 | Artsprosjektet m.m. . | 30 000 000 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene | 33 773 000 |
| 72 | Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet | 11 900 000 |
| 73 | Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene | 9 433 000 |
1420 | | Miljødirektoratet | 2 653 567 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 709 049 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 137 224 000 |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 189 700 000 |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres | 44 080 000 |
| 31 | Tiltak i verneområder, kan
overføres | 50 693 000 |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres | 164 528 000 |
| 35 | Statlige erverv, nytt skogvern, kan overføres | 331 091 000 |
| 39 | Oppryddingstiltak, kan
overføres, kan nyttes under postene 69 og 79 | 23 558 000 |
| 69 | Oppryddingstiltak, kan
overføres, kan nyttes under postene 39 og 79 | 39 845 000 |
| 70 | Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres | 20 800 000 |
| 72 | Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning | 150 755 000 |
| 73 | Forebyggende og konfliktdempende tiltak
i rovviltforvaltningen,
kan overføres | 64 600 000 |
| 74 | CO2-kompensasjonsordning
for industrien | 120 000 000 |
| 75 | Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning | 346 320 000 |
| 76 | Refusjonsordninger, overslagsbevilgning | 57 000 000 |
| 77 | Diverse organisasjoner og stiftelser
m.m. . | 7 149 000 |
| 78 | Friluftsformål, kan
overføres | 103 588 000 |
| 79 | Oppryddingstiltak, kan
overføres, kan nyttes under postene 39 og 69 | 1 264 000 |
| 81 | Verdensarvområder, kulturlandskap og
verdiskaping naturarv,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | 19 100 000 |
| 82 | Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte
naturtyper, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | 28 089 000 |
| 84 | Internasjonalt samarbeid | 1 434 000 |
| 85 | Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre, kan overføres | 43 700 000 |
1425 | | Vilt- og fisketiltak | 84 700 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 15 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 30 600 000 |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål, kan overføres | 11 500 000 |
| 71 | Tilskudd til viltformål, kan overføres | 27 600 000 |
1429 | | Riksantikvaren | 545 519 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 135 348 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 735 000 |
| 50 | Tilskudd til samisk kulturminnearbeid | 3 307 000 |
| 60 | Kulturminnearbeid i kommunene | 2 000 000 |
| 70 | Tilskudd til automatisk fredete og andre
arkeologiske kulturminner,
kan overføres | 30 005 000 |
| 71 | Tilskudd til fredete kulturminner i
privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap,
kan overføres | 120 402 000 |
| 72 | Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner, kan overføres | 58 821 000 |
| 73 | Tilskudd til bygninger og anlegg fra
middelalderen og brannsikring,
kan overføres | 41 997 000 |
| 74 | Tilskudd til fartøyvern, kan overføres | 51 712 000 |
| 75 | Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres | 6 726 000 |
| 77 | Tilskudd til verdiskapingsarbeid på
kulturminneområdet,
kan overføres | 8 264 000 |
| 79 | Tilskudd til verdensarven, kan overføres | 49 202 000 |
1432 | | Norsk kulturminnefond | 63 590 000 |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak | 63 590 000 |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | 275 943 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 205 903 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 69 542 000 |
| 50 | Stipend | 498 000 |
1472 | | Svalbard miljøvernfond | 12 320 000 |
| 50 | Overføringer til Svalbard miljøvernfond | 12 320 000 |
1474 | | Fram - Nordområdesenter
for klima- og miljøforskning | 52 298 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under postene 50 og 70 | 4 298 000 |
| 50 | Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under postene 01 og
70 | 20 000 000 |
| 70 | Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under postene 01 og
50 | 28 000 000 |
1481 | | Kjøp av klimakvoter | 527 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
overføres | 5 500 000 |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres | 520 000 000 |
| 23 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres | 1 500 000 |
1482 | | Internasjonale klima-
og utviklingstiltak | 2 584 400 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 71 900 000 |
| 73 | Klima- og skogsatsingen, kan overføres | 2 512 500 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2465 | | Statens kartverk | 15 288 000 |
| 24 | Driftsresultat: | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -1 136 033 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 1 117 449 000 |
| | 3 Avskrivninger | 16 674 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 1 910 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 15 288 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde
13 | 8 761 610 000 |
| | | |
Inntekter i hele
kroner |
|
Inntekter under
departementene |
3595 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk
infrastruktur | 377 900 000 |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing, borettslag | 57 900 000 |
| 2 | Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom | 320 000 000 |
4400 | | Klima- og miljødepartementet | 1 959 000 |
| 2 | Diverse inntekter | 383 000 |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 1 576 000 |
4420 | | Miljødirektoratet | 102 104 000 |
| 1 | Oppdrag og andre diverse inntekter | 1 363 000 |
| 4 | Gebyrer, forurensningsområdet | 29 759 000 |
| 6 | Gebyrer, fylkenes miljøvernavdelinger | 27 000 000 |
| 7 | Gebyrer, kvotesystemet | 10 600 000 |
| 8 | Gebyrer, naturforvaltningsområdet | 4 298 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 29 084 000 |
4429 | | Riksantikvaren | 5 159 000 |
| 2 | Refusjoner og diverse inntekter | 4 020 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 1 139 000 |
4471 | | Norsk Polarinstitutt | 77 723 000 |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter | 10 038 000 |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting | 55 327 000 |
| 21 | Inntekter, Antarktis | 12 358 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde
13 | 564 845 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde
13 | 8 196 765 000 |
Komiteen har ved Stortingets vedtak 24. oktober 2013
fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 1 S
(2013–2014). Ved Stortingets vedtak 26. november 2013 er netto utgiftsramme
for rammeområde 13 fastsatt til kr 8 423 465 000, jf. Innst. 2 S
(2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) hvor regjeringen Stoltenberg II har tydelige ambisjoner
for Norges klima- og miljøpolitikk. Klimaendringene er et globalt
felles problem. Derfor er det avgjørende å få på plass en global
avtale i 2015, som skal gjelde fra 2020.
Disse medlemmer viser til at
Norge over tid har spilt en sentral rolle i de internasjonale forhandlingene
om en slik avtale, og at Norges innsats på viktige områder som skog
og internasjonal klimafinansiering har bidratt positivt.
Disse medlemmer vil understreke
at regjeringen Stoltenberg i Prop. 1 S (2013–2014) legger opp til
en fortsettelse av det viktige internasjonale klimaarbeidet, og
forutsetter at regjeringen Solberg viderefører Norges rolle og engasjement
i de internasjonale forhandlingene. Dette innebærer at det er nødvendig
med bevilgninger til å bidra for å redusere de totale klimagassutslippene
blant annet gjennom klima- og skogprosjektet. Disse medlemmer viser
til at dette prosjektet har bidratt til svært gode resultater i
land som Brasil og Indonesia, og er av den oppfatning av at dette
prosjektet bør videreføres på budsjettnivået som ligger i Prop.
1 S (2013–2014), og at framtidige bevilgninger fram mot 2020 bør
ha minst samme nivå.
Disse medlemmer peker på merknadene
fra Innst. 390 S (2011–2012) Norsk klimapolitikk hvor komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, pekte
på at klima- og skoginitiativet (regnskogsatsingen) fortsatt skulle
ha sammensatte mål knyttet til bevaring av naturskog, bærekraftig
utvikling og respekt for urfolks rettigheter, i tillegg til hovedmålet
om reduserte utslipp. Flertallet bemerket at langsiktig skogbevaring
betinger at resultater oppnås også på andre områder enn reduserte utslipp
av klimagasser.
Disse medlemmer har merket seg
at norsk industri har en utfordring med å opprettholde konkurransekraften
på grunn av økte kraftpriser som følge av at europeiske kraftverk
må betale klimakvoter for sine CO2-utslipp. Disse
medlemmer mener derfor at innføringen av en CO2-kompensasjonsordning for å kompensere
for de økte kraftprisene vil bidra til stabilitet for norsk industri,
samtidig som de bidrar til at allerede etablert industri blir værende
i Norge. Disse medlemmer har merket seg at denne
ordningen er blitt svært godt mottatt både innenfor industrien og
i miljøbevegelsen, og at det er svært viktig at denne ordningen
sikres tilstrekkelige midler.
Disse medlemmer viser til at
det er enighet om økt skogvern i årene framover. Disse medlemmer er
derfor av den oppfatning av at det er behov for en opptrapping av
bevilgningene til dette formålet, og viser til Prop. 1 S (2013–2014)
hvor det legges opp til en økning av bevilgning til frivillig skogvern
på 100 mill. kroner årlig fram til 2017. Videre viser disse
medlemmer til samme proposisjon hvor både bevilgninger til
nasjonalparker og naturinformasjonssenter, og økt satsing på friluftsliv,
er prioritert.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at miljøpolitikken må bygge på kunnskap om naturtilstanden og om
kildene for miljøproblemene. Disse medlemmer ser
derfor behovet for at det satses på miljøforskning og på kunnskaps-
og datainnhenting. Disse medlemmer viser derfor til
Prop. 1 S (2013–2014) hvor det foreslås å øke de samlede bevilgningene
til klima- og miljøforskning med 43 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
kulturminner er en viktig del av vår kulturarv. Disse medlemmer viser
til Prop. 1 S (2013–2014) hvor programområdet for kulturminner og
kulturmiljø foreslås økt med 49,6 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til regjeringen
Stoltenberg IIs fremlagte budsjett i Prop. 1 S (2013–2014) og justeringene
i finansinstillingen, Innst. 2 S (2013–2014), hvor Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets budsjettforslag for
Miljøverndepartementet fremgår. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solbergs endringer av ansvarsområder mellom Kommunal-
og moderniseringsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet
og Klima- og miljødepartementet ikke er reflektert i disse
medlemmers budsjettforslag. Det innebærer at finansieringen
av klima- og skoginitiativet og statens kvotekjøp ligger
i henholdsvis Utenriksdepartementet og Finansdepartementets budsjetter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til hovedprioriteringene i Prop. 1 S (2013–2014) samt disse partienes
prioriteringer i Innst. 2 S (2013–2014).
Disse medlemmer viser til at
Statens Kartverk er omtalt i to ulike kapitler i Prop. 1 S med Tillegg
1 (2013–2014) og Prop. 1 S (2013–2014). Dette skyldes at regjeringen
Solberg har valgt å flytte Statens kartverk til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Derfor er forslagene til bevilgning og inntekter for Statens kartverk
fra disse medlemmer omtalt under hhv. kap 1446 og
4465, i stedet for 595 og 3595, slik de er omtalt i Prop. 1 S med
Tillegg 1 (2013–2014). I tabellen under er utgifter og inntekter
til Statens kartverk samlet.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen,
Innst. 2 S (2013–2014) og Prop. 1 S (2013–2014) Gul bok, hvor bevilgningsforslag
til klima og skoginitiativet fremkommer under kap. 1482, kap. 73. Disse
medlemmer foreslår for 2014 en bevilgning til klima- og
skoginitiativet på 2,9125 mrd. kroner i 2014.
Disse medlemmer viser videre
til finansinnstillingen, Innst. 2 S (2013–2014) og Prop. 1 S (2013–2014),
hvor disse medlemmers forslag til bevilgning til
kjøp av klimakvoter framgår under kap. 1481. Disse medlemmer foreslår
en bevilgning til kvotekjøp, generell ordning over post 21, kap.
1638 på 316 mill. kroner. Blant annet på grunn av at disse
medlemmers forslag til bevilgning til kjøp av klimakvoter
og til klima- og skoginitiativet ligger i andre departement, er
rammen til disse partiene for rammeområde 13, 2 762 195 kroner mindre
enn Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Disse medlemmer mener menneskeskapte klimaendringer
er vår tids viktigste utfordring. Disse medlemmer er
tilfreds med det brede grunnlaget til klimaforliket, avtalen om
Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. Klimaforliket gir
viktige mål for norsk klimapolitikk, og må følges opp av konkret
politisk handling. Disse medlemmer viser til Norges
posisjon som et ressursrikt land i verden, og vil understreke viktigheten
av at Norge tar sine klimaforpliktelser på alvor. Norge må vise
andre land at det er mulig å kombinere lave utslipp med en god velferdsstat
og som et ressursrikt land lede an i det internasjonale klimaarbeidet.
Disse medlemmer viser til at
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre legger ned
avdelingen som har jobbet med å sikre miljøhensyn i offentlige innkjøp
gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014).
Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for nesten 400 mrd.
kroner årlig.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for at miljøhensyn blir integrert som en naturlig del av
den generelle innkjøpspolitikken i offentlig sektor, og kan ikke
forstå annet enn at arbeidet stopper opp når regjeringen fjerner
alle midler til formålet. Disse medlemmer vil derfor
gå imot forslaget.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis
prioriteringer under rammeområde 13:
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | A, Sp, SV |
| | | | |
Utgifter rammeområde
13 (i hele tusen kroner) |
|
595/ 1446 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal
geografisk infrastruktur | | |
| 1 | Driftsutgifter | 246 699 | -24 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 459 834 | +27 500 |
| 30 | Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund | 65 000 | 0 |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 218 014 | +43 200 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 86 855 | +44 020 |
| 61 | Framtidens byer og bærekraftig byutvikling | 19 000 | +18 000 |
| 65 | Områdesatsing i byer | 0 | +47 000 |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | 53 005 | +5 000 |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 52 120 | +640 |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak | 33 050 | +3 000 |
| 81 | Byutvikling, lokalt miljøvern og universell
utforming | 8 957 | +3 600 |
1407 | | Miljøhensyn i offentlige
innkjøp | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | +10 000 |
1409 | | Mareano | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 500 | -27 500 |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåking | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 181 021 | +1 150 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 163 338 | +6 400 |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 201 468 | +13 250 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene | 33 773 | +515 |
| 72 | Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet | 11 900 | +2 000 |
1420 | | Miljødirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 709 049 | +10 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 137 224 | +26 000 |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 189 700 | -15 000 |
| 25 | Statlig ordning for frivillig kjøp av
klimakvoter | 0 | +430 |
| 31 | Tiltak i verneområder | 50 693 | +10 000 |
| 39 | Oppryddingstiltak | 23 558 | -4 000 |
| 74 | CO2-kompensasjonsordning
for industrien | 120 000 | +123 000 |
| 81 | Verdensarvområder, kulturlandskap og
verdiskaping naturarv | 19 100 | +5 000 |
| 85 | Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre | 43 700 | +9 000 |
1429 | | Riksantikvaren | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 735 | +4 000 |
| 80 | Tilskuddsordning for avgiftskompensasjon | 0 | +7 000 |
1481 | | Kjøp av klimakvoter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 500 | -5 500 |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning | 520 000 | -520 000 |
| 23 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser | 1 500 | -1 500 |
1482 | | Internasjonale klima-
og utviklingstiltak | | |
| 1 | Driftsutgifter | 71 900 | -71 900 |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 2 512 500 | -2 512 500 |
2465 | | Statens kartverk | | |
| 24 | Driftsresultat: | 0 | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -1 136 033 | +24 000 |
| | 2 Driftsutgifter | 1 117 449 | -24 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
13 | 8 761 610 | -2 762 195 |
| | | | |
Inntekter rammeområde
13 (i hele tusen kroner) |
|
3595/ 4465 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing, borettslag | 57 900 | 0 |
| 2 | Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom | 320 000 | 0 |
4400 | | Klima- og miljødepartementet | | |
| 2 | Diverse inntekter | 383 | 0 |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 1 576 | 0 |
4420 | | Miljødirektoratet | | |
| 2 | Statlig ordning for frivillig kjøp av
klimakvoter | 0 | +567 |
| | Sum inntekter rammeområde
13 | 564 845 | +567 |
| | Sum netto rammeområde
13 | 8 196 765 | -2 762 762 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet peker på at de største utfordringene
på miljøområdet er trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer,
tap av biologisk mangfold og spredning av miljøgifter. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at regjeringen prioriterer dette arbeidet i
statsbudsjettet for 2014. Disse medlemmer tar miljøutfordringene
og generasjonsperspektivet alvorlig. Disse medlemmer vil
prioritere effektive og treffsikre miljøtiltak som gir reelle miljøforbedringer.
Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig
for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.
Disse medlemmer har merket seg
at FNs klimapanel slår fast at dersom vi skal unngå at klimasituasjonen
kommer ut av kontroll, og gjennomsnittlig temperaturøkning begrenses
til 2 grader over før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp
av klimagasser reduseres med 50–85 pst. av dagens nivå innen 2050.
Det er derfor avgjørende at det oppnås internasjonal enighet om
reduksjon i utslippene av klimagasser. Samtidig er det nødvendig
med nasjonal innsats for å redusere klimagassutslippene i tråd med klimaforliket
fra juni 2012.
Disse medlemmer er derfor svært
tilfreds med at regjeringen vil forsterke klimaforliket og starte
omstillingen til et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer merker
seg at bevilgningene til jernbane og kollektivtrafikk økes kraftig
sammenlignet med statsbudsjettet for 2013, samtidig som Klimateknologifondet
økes i tråd med klimaforliket. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen foreslår å innføre en ny ordning med CO2-kompensasjon for industrien. Formålet
med denne ordningen er å kompensere norsk industri for økte kraftpriser
som følge av EUs kvotesystem for CO2-utslipp.
Kompensasjonen skal redusere faren for karbonlekkasje, og på denne
måten hindre økning i globale utslipp som følge av utflytting av
industri.
Disse medlemmer mener at Norges
klima- og skogsatsing er viktig både for å begrense klimagassutslipp
og for å bevare biologisk mangfold. Satsingen har i tillegg en rekke
andre positive effekter for økosystemtjenester og økonomisk og sosial
utvikling. Disse medlemmer er derfor svært tilfreds
med at regjeringen legger opp til å videreføre klima- og skogsatsingen
frem til 2020.
Disse medlemmer mener at løsningen
på klimautfordringen ligger i å utvikle og ta i bruk ny teknologi
som gir lavere klimagassutslipp, og er derfor glad for at kunnskap,
herunder økt satsing på forskning og utvikling, er et
av regjeringens hovedsatsingsområder. Disse medlemmer viser
til at regjeringen vil styrke satsingen på klima- og miljøforskning
gjennom å øke bevilgningen til Framsenteret, og er tilfreds med
at Klimateknologifondet økes.
Disse medlemmer viser til at
mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens, livskvalitet
og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig over
lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil
ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner, og
mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig
bruk. Disse medlemmer mener at vern av skog er viktig
for å bevare naturmangfoldet. Samtidig understreker disse
medlemmer verdien av privat eiendomsrett og at grunneiere
som får sin grunn vernet, derfor får full erstatning for de økonomiske
konsekvenser av vernevedtaket.
Disse medlemmer er derfor fornøyd
med at det i budsjettproposisjonen er foreslått en økning i bevilgningen
til nytt skogvern på 100 mill. kroner sammenlignet med 2013. Dette
gjør det mulig å fatte vernevedtak for mange områder der det alt
er inngått avtaler om frivillig vern.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et ansvar for å bevare den atlantiske villaksen. Bevaring
og styrking av landets villaksbestander er en prioritert
oppgave. Parasitten Gyrodactylus salaris (gyro) er en av de største
truslene mot bestandene i dag. Disse medlemmer mener
det er viktig at tempoet i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris
opprettholdes.
Disse medlemmer understreker
verdien av privat eiendomsrett. Disse medlemmer anser den
private eiendomsretten som viktig både som prinsipp og som virkemiddel
for å sikre en klok og langsiktig forvaltning av ressursene. Den
private eiendomsretten skal respekteres, og disse medlemmer mener
at grunneiere som får sin grunn vernet, må få full erstatning for
de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket. Disse medlemmer mener
videre at våre naturressurser må forvaltes langsiktig, men dette
må ikke være til hinder for næringsutvikling som ikke går på bekostning
av verneverdiene.
Disse medlemmer mener at Norge
skal sikre overlevelsen av de fire store rovdyrene: bjørn, ulv, gaupe
og jerv, samt kongeørn. Disse medlemmer peker på
at det følger av Norges internasjonale forpliktelser i Bern-konvensjonen
å ha levedyktige bestander av de store rovdyrene. Disse medlemmer understreker
at vi samtidig må ta vare på menneskenes levevilkår i de berørte
områdene. Disse medlemmer mener at all forvaltning
av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.
Videre skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for
eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet.
Disse medlemmer er bekymret for
miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer
med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette
er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning
for naturmiljøet. Disse medlemmer mener det er behov
for mer effektiv og helhetlig gjennomføring av oppryddingsaktiviteter
i forurenset sjøbunn, og er derfor tilfreds med at bevilgningen
til slike tiltak foreslås økt med 4 mill. kroner for 2014.
Disse medlemmer viser til at
satsing på friluftsliv er viktig i det forebyggende helsearbeidet.
Å legge til rette for at flere tar del i friluftslivet, kommer seg
ut i frisk luft og får mosjon, kan gi betydelige innsparinger med
hensyn til senere behandling i det psykiske og somatiske helsevesenet. Disse
medlemmer er derfor svært tilfreds med at regjeringen vil
styrke friluftslivets stilling og foreslår bevilget 15,3 mill. kroner
mer til friluftsformål sammenlignet med 2013.
Disse medlemmer mener at vern
av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv
og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den
politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer merker
seg at budsjettrammen til Riksantikvaren foreslås økt med over 36
mill. kroner, og er glad for at regjeringen styrker kulturminnearbeidet
i budsjettet for 2014.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer under rammeområde
12 punkt 1.1.3.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 8 041 090 000
kroner under rammeområde 13, som er 272 000 000 kroner mindre enn
det som følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige alternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra den avgåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samt den
nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Konkrete endringer på rammeområde 13 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under.
Dette medlem vil vektlegge betydningen
av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for
kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige
muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende
liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle
generasjoner. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter
på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan
gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker en framtidsrettet
miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være
et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land
kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken:
utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette
medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse
miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt
miljøarbeid med hensyn til til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og
avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til
natur.
Dette medlem viser til Norges
fastsatte klimamål, senest vedtatt i Meld. St. 21 (2011–2012), Norsk
klimapolitikk. Dette medlem mener virkemidlene for
å nå målet om innenlandske kutt bør deles i to, ett for kvotepliktig
sektor under det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett for sektorer
som ikke er dekket av ETS. Dette medlem mener en høy
CO2-avgift bør være hovedvirkemidlet
for sektorer som ikke er en del av ETS. Dette medlem peker
på at Venstre foreslår å øke CO2-avgifter
på en rekke områder og fjerne flere av dagens avgiftsfritak. Dette
medlempeker på at reduksjoner
i disse sektorene vil redusere verdens klimagassutslipp, og vil
bidra til å nå målet om å redusere norske klimagassutslipp
nasjonalt.
Dette medlem peker på at Norge
er medlem av det europeiske kvotemarkedet ETS. Dette markedet setter
en pris på CO2-utslipp for de virksomheter som
er inkludert i dette markedet. Utslippene totalt i ETS er satt av
EU, og de totale utslippene skal gradvis reduseres frem mot 2020. Dette
medlem viser til at kvoteprisen i dag er lav. Dette
medlem mener derfor at det er et stort behov for teknologiutvikling
som ikke blir utløst av dagens kvotepris. Dette medlem peker
på at Norge har mulighet til å redusere utslippene innenfor ETS
gjennom å besitte kvoter som man ikke bruker, eller kjøpe opp kvoter
i det europeiske kvotemarkedet. Dette medlem viser
til at Venstre foreslår å skrote en betydelig mengde ETS-kvoter,
og på den måten bidra til lavere utslipp i Europa, en høyere kvotepris
og lavere nasjonale utslipp.
Dette medlem har merket seg mange
organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til tiltak
for bevaring av villaksen. Levende lakseelver er viktige for å bevare
det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turismenæringen i
distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen,
og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre
unike villaksstammer. Dette medlem foreslår derfor
en økning av bevilgning til særlige tiltak for villaksstammene med
40 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem mener gamle båtvrak,
campingvogner og lastebiler som står ute i naturen kan være en vesentlig
forringelse av naturopplevelsen. Dette medlem foreslår
derfor at det innføres en ordning med pant på båter, campingvogner
og lastebiler etter modell fra panteordningen på biler, og bevilger
60 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til EUs LIFE-program som
startet opp i 1992 og er EUs eneste program med særskilt finansiering
av miljøprosjekter. Programmets målsetting er å bidra med finansiering
av prosjekter til gjennomføring av EUs miljøregelverk og utvikling
av miljøpolitikken. Programmet gir miljøorganisasjoner, forskningsinstitusjoner,
bedrifter, og særlig også kommuner anledning til å delta i miljøprosjekter. Dette
medlem viser til at Norge har tidligere ikke deltatt i noen
av LIFE-programperiodene. Dette medlem viser til
at over tre mrd. euro skal gjennom LIFE deles ut til miljø- og klimaprosjekter
i perioden 2014–2020, og at det er foreslått et budsjett på 3,6
mrd. euro i kommende periode, fordelt med 2,7 mrd. euro til et underprogram
på miljø, og 0,9 mrd. euro til klimaprogrammet. Dette medlem viser
til at deltakelsen vil koste Norge årlig 100 mill. kroner. Dette
medlem mener dette vil være velanvendte penger som kommer
til nytte i miljøarbeidet i norske kommuner og i norske miljøorganisasjoner.
Dette medlem mener norske miljøorganisasjoner
bidrar med både praktisk miljøforvaltning og med verdifulle innspill
i den norske miljødebatten. Dette medlem foreslår
derfor å øke tilskuddet til miljøorganisasjonene med 5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
gis støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak som gir god
miljøeffekt. Dette medlem vil øke denne posten med
3 mill. kroner.
Dette medlem mener det er et
stort behov for både skjøtsel og nye tiltak i norske verneområder,
og vil øke bevilgningen med til sammen 20 mill. kroner.
Dette medlem vil peke på at kulturlandskapet
er viktig for det biologiske mangfoldet, og mener det er behov for
en betydelig innsats for å hindre gjengroing og ivareta spesielt
sårbare områder. Dette medlem vil derfor styrke arbeidet
med 10 mill. kroner.
Dette medlem vil spesielt peke
på arbeidet med å sikre Preikestolen i Rogaland og Østmarka i Oslo
og Akershus som nasjonalparker. Dette er viktige områder dette
medlem mener bør gis nasjonalparkstatus. Dette medlem ber
videre om at det utvikles en plan for etablering av nye nasjonalparker både
på land og i havet, for å møte kravet om et økologisk representativt
nettverk av verneområder. Det vil være et viktig virkemiddel for
å kunne stanse tapet av arter og natur innen 2020.
Dette medlem viser til at det
biologiske mangfoldet er under stadig press, og at den norske rødlisten
over truede arter inneholder en mengde arter som trenger særskilt
oppmerksomhet og ivaretagelse. Dette medlem vil øke
bevilgningene til ivaretagelse av rødlistede arter med 10 mill.
kroner.
Dagens gruvedrift er en arealintensiv næring med
stor forurensningsfare. Dette medlem ber derfor regjeringen
om å prioritere å styrke arbeidet med miljø og sikkerhet knyttet
til både nedlagte gruver og til de som drives i dag. Fremdeles trenger
flere gamle gruver tunge tiltak for å stanse en betydelig forurensning
som de påfører norsk natur, for eksempel i Sulitjelma og Folldal.
Arealkonflikt og forurensning i framtidens gruvedrift må minimaliseres, og
avgangsmasser må håndteres på en mest mulig miljøvennlig måte. Mest
mulig av overskuddsmassen må brukes til nyttige formål, og resten
tilbakeføres og lagres i gruvene på en trygg og forurensningsfri
måte.
Dette medlem mener handel med
utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad
det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener
at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak
og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen
nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for
2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012 og 2013 med rette har vært kritisk
til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp
av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel
av det som har vært avsatt i budsjettene. Dette medlem mener
at historien viser at det ikke er behov for ytterligere påfyll i
statsbudsjettet for 2014 all den tid tidligere bevilgninger i all
hovedsak er «overført» og således kan brukes fortsatt. I tillegg
kommer det faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer foreløpig
ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen, og at
det meste skal betales idet den norske stat faktisk får de faktisk
kjøpte kvoter.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2009 fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2010 legge
frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter
fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved
kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem
forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster
til klimatiltak.»
Dette medlem konstaterer at dette
ikke er gjort. Dette medlem peker på at Norge er
et av de land som har bestemt seg for å tjene penger på både kvotekjøp
og salg. Vi selger EU-kvoter, og kjøper billige CDM-kvoter for å
oppfylle Norges kyotoforpliktelser.
Dette medlem viser til at mengden
kvoter som det er budsjettert med salg av samlet er en betydelig
del av Norges årlige klimagassutslipp og dermed en del av klimaproblemet.
Det å selge problemet er etter dette medlems syn
en dårlig strategi og rimer svært dårlig med intensjonen i klimaforliket om
å foreta mesteparten av kuttene i CO2-utslipp gjennom
innenlandske tiltak. Dessuten er prisen på CO2-kvoter
i dag så lav at den ikke bidrar til den langsiktige og helt nødvendige
omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det lønner seg kort og godt
ikke å investere i ny teknologi som gir reduserte utslipp framfor
å fortsette å forurense og betale seg ut av problemene gjennom kvotekjøp.
Dette medlem viser til at det
norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens
at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er
omfattet av kvotesystemet vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om regjeringen
hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem.
Dette medlem viser til at Norge
skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett
betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes
fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde,
men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså
utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger
mengder som tilsvarende under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.
Dette medlem er ikke prinsipiell
motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen
har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø-
og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at
regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet
kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp
til en relativt lav pris.
Dette medlem foreslår derfor
å ikke bevilge midler til kjøp av CDM-kvoter i 2014, tilsvarende 530,7
mill. kroner.
Dette medlem foreslår derfor
at halvparten av de planlagt solgte ETS-kvotene i 2014 slettes og at
inntektsanslaget settes ned tilsvarende 269,8 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
en rekke andre satsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres alternative
budsjett på alle rammeområder.
Dette medlem viser til at langsiktig
skogbevaring betinger at resultater oppnås også på andre områder
enn reduserte utslipp av klimagasser. I klimaforliket (Innst. 390
S (2011–2012)) slås det derfor fast at klima- og skogsatsingen skal
ha sammensatte mål knyttet til bevaring av naturskog, bærekraftig
utvikling og respekt for urfolks rettigheter, i tillegg til hovedmålet
om reduserte utslipp.
Dette medlem merker seg at ansvaret
for satsingen overføres fra Utenriksdepartementet til Klima- og
miljødepartementet. I den forbindelse vil dette medlem understreke
behovet for å sikre et fortsatt sterkt faglig arbeid med forvaltning
av bistandsmidler og med å nå overordnede utviklingspolitiske mål.
Samtidig forventer dette medlem at hovedinnretningen
i satsingen – resultatbasert finansiering som fremmer endringer
på nasjonalt nivå i mottakerlandene – vil ligge fast.
Dette medlem viser til Riksrevisjonen
som påpeker at satsingens målsettinger knyttet til bærekraftig utvikling
ikke er operasjonalisert i samme grad som målsettingene om reduserte
klimagassutslipp. Dette medlem mener at en konkretisering av
målene om bevaring av naturskog, bærekraftig utvikling og urfolks
rettigheter vil være viktig for å kunne rapportere til Stortinget
om framgangen på disse feltene. Rapporteringen må fange opp både
det bilaterale og internasjonale samarbeidet Norge inngår i.
Dette medlem viser til at bærekraftig
forvaltning av naturressurser og biologisk mangfold er en forutsetning
for å sikre livsgrunnlaget til sårbare folkegrupper. Fattige befolkningsgrupper
er ofte direkte avhengige av naturressursene som vann, matjord og skog.
For eksempel er over 90 pst. av verdens fattigste avhengige av skogen
for å overleve. Å ta vare på naturen er derfor helt sentralt for
å bekjempe fattigdom.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 13, Miljø:
Kap. post | Tekst | Endring i forhold til Stoltenberg II
(Prop. 1 S Gul Bok) | Endring i forhold til Solberg (Prop. 1 S
Tillegg 1) |
| | | |
1400.70 | Videreføring av støtte til frivillige
miljøorganisasjoner | 0,0 | 5,0 |
1400.76 | Reversering av kutt, ymse miljøtiltak | 0,0 | 3,0 |
1400.77 (Ny
post) | Deltakelse i EUs LIFE-program | 100,0 | 100,0 |
1420.22 | Oppfølging av Vanndirektivet | 10,0 | 0,0 |
1420.22 | Villaks/ørret (gyro, genbank, fredede
vassdrag etc. mv.) | 40,0 | 40,0 |
1420.31 | Tiltak i verneområder | 0,0 | 10,0 |
1420.31 | Landskapsskjødsel i vernede områder | 10,0 | 10,0 |
1420.80 (ny
post) | Pant for båter, campingvogner og tyngre
kjøretøy (lastebiler og busser) | 60,0 | 60,0 |
1420.81 | Kulturlandskap | 10,0 | 10,0 |
1420.82 | Rødlistearter | 10,0 | 10,0 |
1420.80 (ny
post) | Pant for båter, campingvogner og tyngre
kjøretøy (lastebiler og busser) | 60,0 | 60,0 |
1481.22 | Mindre kjøp av klimakvoter | -520,0 | -520,0 |
Sum ramme 13: Miljø | -280,0 | -272,0 |
Dette medlem har ikke justert
sine primærstandpunkt etter Stortingets bevilgningsvedtak. Dette
medlem viser til fremforhandlet budsjettavtale mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og vil ved
voteringen stemme subsidiært for forslaget til Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti under rammeområde 13.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
for 2014, hvor det foreslås å bevilge 15 182,203 mill. kroner for
rammeområde 13, noe som er 6 985,438 mill. kroner mer enn det som
følger av regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at i november
2014 mistet 800 000 mennesker hjemmene sine, og tusenvis omkom,
i en tyfon på Filippinene. Slike hendelser vil inntreffe hyppigere
hvis klimaendringene får fortsette. Klimautviklingen er bare én
av mange alvorlige miljøtrusler mot livet på jorda. Som rik oljenasjon har
Norge et spesielt ansvar for å løse problemet. Som lite land i en
åpen global økonomi har vi stor egeninteresse i at problemet løses.
Dette medlem understreker at
Norge i sitt statsbudsjett bør starte arbeidet mot et mål om å redusere
Norges økologiske fotavtrykk til et bærekraftig nivå. I dag hadde
vi trengt nesten tre jordkloder hvis alle skulle levd som oss. Som
et ledd i dette støtter Miljøpartiet De Grønne regjeringens forslag
om å flytte klima- og skogsatsingen fra Utenriksdepartementets budsjett
(Miljø og bærekraftig utvikling mv., kap. 166 post 73) til Miljøverndepartementet.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det også foreslås å flytte
post 74 under kapitlet Miljø og bærekraftig utvikling mv. til Miljøverndepartementet,
og opprette en ny post for støtte til FNs globale klimafond under samme
departement, og samtidig styrke den med 500 mill. kroner. Dette
medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å bevilge 4000 mill. kroner til FNs globale klimafond,
gjennom å opprette en ny post 75 Tilskudd til Det globale klimafondet
under nytt kap. 1482.
Dette medlem viser til at en
ny global klimaavtale etter planen skal vedtas i 2015 og tre i kraft
fra 2020. Hovedproblemet i forhandlingene så langt, og grunnen til
at vi enda ikke har den avtalen verden trenger, er den manglende
forståelsen fra rike land for vårt historiske ansvar for klimaendringene.
Skal verdens land klare å bli enige om en ny avtale, må den baseres
på klimarettferdighet. Det betyr at rike land som Norge må gå foran
ved å kutte våre utslipp, og betale for utslippskutt og klimatilpasning
i utviklingsland. Norge har de siste årene gitt 1 pst.
av BNP til utviklingshjelp – også kalt bistandsprosenten. Dette
medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne ønsker å videreføre
denne, og mener at det i tillegg er like naturlig å ha et mål om
en norsk klimaprosent. Dette skal være Norges bidrag til det man
ble enige om på klimaforhandlingene i København i 2009: at rike
land skal bevilge 100 mrd. dollar årlig til klimatiltak i utviklingsland
fram mot 2020. Dette medlem mener rike land i en
globalisert verden har en sterk egeninteresse i å overføre midler
til å investere i klimatiltak i utviklingsland.
Dette medlem viser til at vi
står overfor alvorlige trusler mot mangfoldet av liv på jorda og
dermed også vårt eget livsgrunnlag. Utryddelsen av arter og ødeleggelsen
av leveområder og økosystemer skjer raskt – også i Norge. Til tross
for et svakt utgangspunkt foreslår Solberg-regjeringen flere tiltak som
vil svekke vernet av norsk natur og vassdrag.
Dette medlem vil ha en politikk
som tar livsgrunnlaget på alvor og viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative statsbudsjett som inneholder en rekke strakstiltak for
naturvernet. Vi vil starte arbeidet med å få vernet 10 pst. av norsk
skog, vi vil styrke miljøforskingen og miljøforvaltningen, og vi
vil etablere en helhetlig plan for fremtidig utbygging av fornybar energi
som sikrer at disse utbyggingene ikke fører til store naturødeleggelser.
Dette medlem mener at skogvernpolitikken er
ett av de områdene som best illustrerer at Norge ikke har hatt partier
i maktposisjon som har prioritert naturvern tilstrekkelig høyt.
Mens Norge kun har vernet 2,7 pst. av skogen har Sverige og Finland
vernet 4–5 pst. Med dagens skogvernpolitikk vil det ta mange tiår
å etablere et forsvarlig vern av norsk skognatur. Dermed vil mange
arter utryddes før vi rekker å bevare leveområdene deres.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett som derfor foreslår en kraftig
opptrapping av norsk skogvern for å kunne nå målet om vern av 10 pst.
av norske skoger innen 2025. Dette medlem går inn
for at satsingen trappes ytterligere opp til 1 mrd. kroner i 2015
og videreføres på dette nivået for å nå målet om 10 pst. skogvern
innen ti år.
Dette medlem viser til at Norge
i mange år, blant annet gjennom feilslåtte tilskuddsordninger som
subsidier til skogbruket, har bidratt til ødeleggelser av natur
og livsgrunnlag. Det er ytterligere urovekkende at regjeringen Solberg
vil fjerne bruken av arealkategorien INON, som er et viktig redskap for
å bevare natur uten tunge inngrep i arealplanleggingen. Dette
medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor disse miljøfiendtlige tilskuddenereduseres.
Dette medlem viser til at regjeringen
Solberg i sitt budsjett kutter i bevilgningene til miljøvernforskning,
miljøovervåkning og til Miljødirektoratet. I tillegg foreslår de
å avvikle det statlige arbeidet for Miljøhensyn i offentlige innkjøp.
Dette er et kutt med dramatiske miljøkonsekvenser, ettersom hele
14 pst. av BNP (400 mrd. kroner i året) er offentlige innkjøp.
Dette medlem mener at det er
viktig å snu denne utviklingen. Miljøpartiet De Grønne erkjenner at
det koster penger å forvalte livsgrunnlaget og grunnlaget for bærekraftig
næringsutvikling, og prioriterer derfor i sitt alternative
statsbudsjett tilskudd til miljøforvaltning, miljøforskning og grønne innkjøp
betydelig høyere, også enn i forslaget fra regjeringen Stoltenberg
II. Blant de største grepene der er en styrking av miljøvernforskningen
med 30 mill. kroner, og 196 mill. kroner til fjerning av miljøgifter og
forurensning i sjøbunn. Dette medlem viser til Norges
etterslep på oppfølgingen av Vanndirektivet og styrker også derfor
arbeidet for livskraftige økosystemer i vann og vassdrag med 85
mill. kroner, blant annet for å ta vare på de norske villaksbestandene.
I tillegg bevilger vi der 20 mill. kroner til et omfattende arbeid
med å kartlegge norsk natur. Dette medlem mener et
slikt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for en planmessig og skånsom
utbygging av fornybar energi, og vil i tillegg kunne forenkle
senere utbygningsprosesser og gjøre dem mer demokratiske.
Dette medlem vil at hensynet
til miljø, bærekraftig forvaltning og grønne prioriteringer skal
være bunnlinja i statens virksomhet. Høyre og Fremskrittspartiet
har allerede signalisert at de vil svekke den kunnskapsbaserte naturforvaltningen
i Norge, ved å gå inn for å flytte viktige funksjoner fra Miljøverndepartementet
til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, samt svekke myndigheten
til fylkesmennene og deres miljøvernavdelinger og kutte i Miljødirektoratets
ressurser.
Dette medlem er kritisk til regjeringens
beslutning om å flytte planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet
til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Budsjettkonsekvensene
av flyttingen av planavdelingen er store og ulogiske, og det forsterker
inntrykket av vingeklipping av Miljøverndepartementet. Konsekvensen
av regjeringens beslutning er at Klima- og miljødepartementet mister myndigheten
til å avgjøre plansaker etter plan- og bygningsloven, og miljøvernministere
mister også midlene til aktivt å bruke plan- og bygningsloven til å
fremme en miljøvennlig utvikling.
Dette medlem viser til at til
sammenlikning har ikke Landbruksdepartementet mistet midler til aktivt
å bruke plan- og bygningsloven til å fremme jordvern, og Helsedepartementet
skal selvsagt fortsette sin jobb med aktiv bruk av plan- og bygningsloven
for folkehelsearbeidet. En nærliggende konklusjon er at regjeringen
ikke vil bruke plan- og bygningsloven til å fremme en miljøvennlig
utvikling.
Dette medlem mener det er feil
å flytte planavdelingen. Det vil svekke miljøvern som faktor i arealplanleggingen.
Plan- og bygningsloven er ikke bare en prosesslov for å avveie interesser.
Formålsparagrafen i loven sier:
«Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste
for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.»
Formålet med loven er ikke verdinøytral, formålet
gir en klar retning på hva som er det overordnede målet med planlegging.
Plan- og bygningsloven er blant våre viktigste verktøy for å skape
en bærekraftig utvikling.
Dette medlem viser til at det
også er hevdet i debatten om dette at Miljøverndepartementet forvalter
sektorinteresser og derfor ikke bør forvalte plan- og bygningsloven.
Det er noe nytt å omtale natur og miljø som en sektorinteresse.
Hensynet til natur og miljø er i norsk tradisjon allmenne interesser. Å
betrakte hensynet til natur og miljø som en sektorinteresse er å
redusere betydningen av sentrale allmenne interesser. Et slikt syn
er også i direkte i motstrid til prinsippet om at miljø er et sektorovergripende
ansvar. Dette medlem mener at det også står i skarp
motsetning til statsministerens gjentatte forsikringer om at miljø-
og naturvern skal gjennomsyre regjeringens politikk.
Dette medlem understreker viktigheten
av at Klima- og miljødepartementet fortsatt aktivt skal kunne bruke
plan- og bygningsloven til å fremme en miljøvennlig utvikling.
Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, ramme 13 Miljø:
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med Tillegg 1 | MDG |
| | | | |
Utgifter rammeområde
13 (i hele tusen kroner) |
|
595/ 1465 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | |
| 1 | Driftsutgifter | 246 699 | 222 699 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 459 834 | 621 334 |
| 30 | Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund | 65 000 | 65 000 |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 218 014 | 265 914 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 86 855 | 130 875 |
| 61 | Framtidens byer og bærekraftig byutvikling | 19 000 | 52 000 |
| 62 | Den naturlige skolesekken | 3 500 | 8 500 |
| 65 | Områdesatsing i byer | 0 | 47 000 |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | 53 005 | 58 005 |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 52 120 | 52 760 |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak | 33 050 | 36 050 |
| 81 | Byutvikling, lokalt miljøvern og universell
utforming | 8 957 | 42 557 |
1406 | | Miljøvennlig skipsfart | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 132 | 7 132 |
1407 | | Miljøhensyn i offentlige
innkjøp | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 10 000 |
1409 | | Mareano | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 500 | 0 |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåking | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 181 021 | 212 171 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 163 338 | 169 738 |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 201 468 | 224 718 |
| 54 | Artsprosjektet m.m. | 30 000 | 35 000 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene | 33 773 | 34 288 |
| 72 | Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet | 11 900 | 13 900 |
1420 | | Miljødirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 709 049 | 719 049 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 137 224 | 198 224 |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 189 700 | 274 700 |
| 25 | Statlig ordning for frivillig kjøp av
klimakvoter | 0 | 430 |
| 31 | Tiltak i verneområder | 50 693 | 60 693 |
| 35 | Statlige erverv, nytt skogvern | 331 091 | 581 091 |
| 39 | Oppryddingstiltak | 23 558 | 219 558 |
| 73 | Forebyggende og konfliktdempende tiltak
i rovviltforvaltningen | 64 600 | 114 600 |
| 74 | CO2-kompensasjonsordning
for industrien | 120 000 | 243 000 |
| 81 | Verdensarvområder, kulturlandskap og
verdiskaping naturarv | 19 100 | 24 100 |
| 85 | Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre | 43 700 | 52 700 |
1429 | | Riksantikvaren | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 735 | 41 735 |
| 80 | Tilskuddsordning for avgiftskompensasjon | 0 | 7 000 |
1481 | | Kjøp av klimakvoter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 500 | 0 |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning | 520 000 | 0 |
| 23 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser | 1 500 | 0 |
1482 | | Internasjonale klima-
og utviklingstiltak | | |
| 1 | Driftsutgifter | 71 900 | 0 |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 2 512 500 | 0 |
1482 | | Miljø og bærekraftig
utvikling mv. | | |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 0 | 2 912 500 |
| 74 | Fornybar energi | 0 | 1 964 000 |
| 75 | Tilskudd til Det globale klimafondet | 0 | 4 000 000 |
2465 | | Statens kartverk | | |
| 24 | Driftsresultat: | 0 | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -1 136 033 | -1 112 033 |
| | 2 Driftsutgifter | 1 117 449 | 1 093 449 |
| | Sum utgifter rammeområde
13 | 8 761 610 | 15 747 615 |
| | | | |
Inntekter rammeområde
13 (i hele tusen kroner) |
|
3595/ 4465 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing, borettslag | 57 900 | 57900 |
| 2 | Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom | 320 000 | 320 000 |
4400 | | Klima- og miljøverndepartementet | | |
| 2 | Diverse inntekter | 383 | 383 |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 1 576 | 1576 |
4420 | | Miljødirektoratet | | |
| 2 | Statlig ordning for frivillig kjøp av
klimakvoter | 0 | 567 |
| | Sum inntekter rammeområde
13 | 564 845 | 565 412 |
| | Sum netto rammeområde
13 | 8 196 765 | 15 182 203 |
Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike
partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ
i finansinnstillingen under rammeområde 12. Tabellen viser partienes
avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt
ramme for rammeområde 13. Endring i forhold til regjeringens forslag
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med
Tillegg 1 | H, FrP,
KrF | A, Sp,
SV | V | MDG |
| | | | | | | |
Utgifter rammeområde
13 (i hele tusen kroner) |
|
595 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 246 699 | 246 399 (-300) | 0 (-246 699) | 246 699 (0) | 0 (-246 699) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 459 834 | 459 234 (-600) | 0 (-459 834) | 459 834 (0) | 0 (-459 834) |
| 30 | Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund | 65 000 | 65 000 (0) | 0 (-65 000) | 65 000 (0) | 0 (-65 000) |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 218 014 | 215 314 (-2
700) | 261 214 (+43
200) | 218 014 (0) | 265 914 (+47
900) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 86 855 | 85 755 (-1 100) | 130 875 (+44
020) | 86 855 (0) | 130 875 (+44
020) |
| 61 | Framtidens byer og bærekraftig byutvikling | 19 000 | 19 000 (0) | 37 000 (+18
000) | 19 000 (0) | 52 000 (+33
000) |
| 62 | Den naturlige skolesekken | 3 500 | 3 500 (0) | 3 500 (0) | 3 500 (0) | 8 500 (+5 000) |
| 65 | Områdesatsing i byer | 0 | 0 (0) | 47 000 (+47
000) | 0 (0) | 47 000 (+47
000) |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | 53 005 | 58 005 (+5 000) | 58 005 (+5 000) | 58 005 (+5 000) | 58 005 (+5 000) |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 52 120 | 52 120 (0) | 52 760 (+640) | 52 120 (0) | 52 760 (+640) |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak | 33 050 | 33 050 (0) | 36 050 (+3 000) | 36 050 (+3 000) | 36 050 (+3 000) |
| 77 | EUs LIFE-program | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 100 000 (+100
000) | 0 (0) |
| 81 | Byutvikling, lokalt miljøvern og universell
utforming | 8 957 | 8 957 (0) | 12 557 (+3 600) | 8 957 (0) | 42 557 (+33
600) |
1406 | | Miljøvennlig skipsfart | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 132 | 4 132 (0) | 4 132 (0) | 4 132 (0) | 7 132 (+3 000) |
1407 | | Miljøhensyn i offentlige
innkjøp | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 10 000 (+10
000) | 10 000 (+10
000) | 10 000 (+10
000) |
1409 | | Mareano | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 500 | 27 500 (0) | 0 (-27 500) | 27 500 (0) | 0 (-27 500) |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåking | | | | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 181 021 | 181 021 (0) | 182 171 (+1
150) | 181 021 (0) | 212 171 (+31
150) |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 163 338 | 163 338 (0) | 169 738 (+6
400) | 163 338 (0) | 169 738 (+6
400) |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 201 468 | 201 468 (0) | 214 718 (+13
250) | 201 468 (0) | 224 718 (+23
250) |
| 54 | Artsprosjektet m.m. | 30 000 | 30 000 (0) | 30 000 (0) | 30 000 (0) | 35 000 (+5 000) |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene | 33 773 | 33 773 (0) | 34 288 (+515) | 33 773 (0) | 34 288 (+515) |
| 72 | Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet | 11 900 | 11 900 (0) | 13 900 (+2 000) | 11 900 (0) | 13 900 (+2 000) |
1420 | | Miljødirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 709 049 | 709 049 (0) | 719 049 (+10
000) | 709 049 (0) | 719 049 (+10
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 137 224 | 137 224 (0) | 163 224 (+26
000) | 137 224 (0) | 198 224 (+61
000) |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 189 700 | 199 700 (+10
000) | 174 700 (-15
000) | 229 700 (+40
000) | 274 700 (+85
000) |
| 25 | Statlig ordning for frivillig kjøp av
klimakvoter | 0 | 0 (0) | 430 (+430) | 0 (0) | 430 (+430) |
| 31 | Tiltak i verneområder | 50 693 | 55 693 (+5 000) | 60 693 (+10
000) | 70 693 (+20
000) | 60 693 (+10
000) |
| 35 | Statlige erverv, nytt skogvern | 331 091 | 331 091 (0) | 331 091 (0) | 331 091 (0) | 581 091 (+250
000) |
| 39 | Oppryddingstiltak | 23 558 | 23 558 (0) | 19 558 (-4 000) | 23 558 (0) | 219 558 (+196
000) |
| 73 | Forebyggende og konfliktdempende tiltak
i rovviltforvaltningen | 64 600 | 64 600 (0) | 64 600 (0) | 64 600 (0) | 114 600 (+50
000) |
| 74 | CO2-kompensasjonsordning for
industrien | 120 000 | 243 000 (+123
000) | 243 000 (+123
000) | 120 000 (0) | 243 000 (+123
000) |
| 78 | Friluftsformål | 103 588 | 106 588 (+3
000) | 103 588 (0) | 103 588 (0) | 103 588 (0) |
| 80 | Utbetaling av pant for båtvrak, campingvogner
og tyngre kjøretøy | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 60 000 (+60
000) | 0 (0) |
| 81 | Verdensarvområder, kulturlandskap og
verdiskaping naturarv | 19 100 | 24 700 (+5 600) | 24 100 (+5 000) | 29 100 (+10
000) | 24 100 (+5 000) |
| 82 | Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte
naturtyper | 28 089 | 33 089 (+5 000) | 28 089 (0) | 38 089 (+10
000) | 28 089 (0) |
| 85 | Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre | 43 700 | 45 700 (+2 000) | 52 700 (+9 000) | 43 700 (0) | 52 700 (+9 000) |
1429 | | Riksantikvaren | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 735 | 37 735 (0) | 41 735 (+4 000) | 37 735 (0) | 41 735 (+4 000) |
| 74 | Tilskudd til fartøyvern | 51 712 | 56 712 (+5 000) | 51 712 (0) | 51 712 (0) | 51 712 (0) |
| 80 | Tilskuddsordning for avgiftskompensasjon | 0 | 0 (0) | 7 000 (+7 000) | 0 (0) | 7 000 (+7 000) |
1465 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 222 699 (+222
699) | 0 (0) | 222 699 (+222
699) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 487 334 (+487
334) | 0 (0) | 621 334 (+621
334) |
| 30 | Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund | 0 | 0 (0) | 65 000 (+65
000) | 0 (0) | 65 000 (+65
000) |
1481 | | Kjøp av klimakvoter | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 500 | 5 500 (0) | 0 (-5 500) | 5 500 (0) | 0 (-5 500) |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning | 520 000 | 306 300 (-213
700) | 0 (-520 000) | 0 (-520 000) | 0 (-520 000) |
| 23 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser | 1 500 | 1 500 (0) | 0 (-1 500) | 1 500 (0) | 0 (-1 500) |
1482 | | Internasjonale klima-
og utviklingstiltak | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 71 900 | 71 900 (0) | 0 (-71 900) | 71 900 (0) | 0 (-71 900) |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 2 512 500 | 2 794 000 (+281
500) | 0 (-2 512 500) | 2 512 500 (0) | 0 (-2 512 500) |
1482 | | Miljø og bærekraftig
utvikling mv. | | | | | |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 2 912 500 (+2
912 500) |
| 74 | Fornybar energi | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 1 964 000 (+1
964 000) |
| 75 | Tilskudd til Det globale klimafondet | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 4 000 000 (+4
000 000) |
2465 | | Statens kartverk | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| | 1 Driftsinntekter | -1 136 033 | -1 136 033 (0) | -1 112 033 (+24
000) | -1 136 033 (0) | -1 112 033 (+24
000) |
| | 2 Driftsutgifter | 1 117 449 | 1 117 449 (0) | 1 093 449 (-24
000) | 1 117 449 (0) | 1 093 449 (-24
000) |
| | Sum utgifter rammeområde 13 | 8 761 610 | 8 988 310 (+226 700) | 5 999 415 (-2 762 195) | 8 499 610 (-262 000) | 15 747 615 (+6 986 005) |
| | | | | | | |
Inntekter rammeområde
13 (i hele tusen kroner) |
|
3595 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing, borettslag | 57 900 | 57 900 (0) | 0 (-57 900) | 57 900 (0) | 0 (-57 900) |
| 2 | Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom | 320 000 | 320 000 (0) | 0 (-320 000) | 320 000 (0) | 0 (-320 000) |
4400 | | Klima- og miljødepartementet | | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 383 | 383 (0) | 0 (-383) | 383 (0) | 0 (-383) |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 1 576 | 1 576 (0) | 0 (-1 576) | 1 576 (0) | 0 (-1 576) |
4400 | | Miljøverndepartementet | | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 0 | 0 (0) | 383 (+383) | 0 (0) | 383 (+383) |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 0 | 0 (0) | 1 576 (+1 576) | 0 (0) | 1 576 (+1 576) |
4420 | | Miljødirektoratet | | | | | |
| 2 | Statlig ordning for frivillig kjøp av
klimakvoter | 0 | 0 (0) | 567 (+567) | 0 (0) | 567 (+567) |
4465 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing, borettslag | 0 | 0 (0) | 57 900 (+57
900) | 0 (0) | 57 900 (+57
900) |
| 2 | Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom | 0 | 0 (0) | 320 000 (+320
000) | 0 (0) | 320 000 (+320
000) |
| | Sum inntekter rammeområde
13 | 564 845 | 564 845 (0) | 565 412 (+567) | 564 845 (0) | 565 412 (+567) |
| | Sum netto rammeområde 13 | 8 196 765 | 8 423 465 (+226 700) | 5 434 003 (-2 762 762) | 7 934 765 (-262 000) | 15 182 203 (+6 985 438) |
Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde
13 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til regjeringens forslag.
Som følge av endringer i departementsstrukturen foreslås
det å bevilge 246,7 mill. kroner på nytt kap. 595 Statens kartverk,
arbeid med tinglysning og nasjonal geografisk infrastruktur, Driftsutgifter,
mot en reduksjon av kap. 1465 med 222,7 mill. kroner, jf. Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Det foreslås videre å bevilge 459,8 mill. kroner til
Spesielle driftsutgifter, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 1465
post 21. Det gjenstår dermed 27,5 mill. kroner på kap. 1465 post
21 til kartleggingsprogrammet MAREANO, som er foreslått flyttet
til nytt kap. 1409 MAREANO, Spesielle driftsutgifter under Klima-
og miljødepartementet.
Bevilgningen blir sett på som en inntekt for
Kartverket, slik at tilsvarende beløp blir inntektsført under kap.
2465 Statens kartverk, Driftsinntekter.
Det er foreslått en fullmaktsramme i 2014 på
50 mill. kroner for å kunne bestille kartgrunnlag, herunder bestille
kartleggingstjenester og inngå avtaler om kartleggingssamarbeid
som går over flere år, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen er opptatt
av å ha en robust nasjonal geografisk infrastruktur for sjø og land,
og sørge for at brukerne får enkel og effektiv tilgang til geografisk informasjon.
Komiteen viser til at tinglysning
er et av de største tjenesteområdene som ennå ikke er fulldigitalisert,
og har merket seg at regjeringen har satt av 24 mill. kroner til
å utvikle en løsning for elektronisk tinglysning.
Komiteen viser til at det er
bevilget 25 mill. kroner til å frigi de viktigste nasjonale kartdata.
Fri tilgang til slike data vil kunne gi grunnlag for å utløse innovasjon,
nyetableringer og stor verdiskapning.
Komiteen viser til at arbeidet
med nytt geodesiobservatorium i Ny-Ålesund som ble startet i 2012, følges
opp i budsjettet og skal stå ferdig innen utgangen av 2017. Prosjektet
er viktig for å sørge for en nøyaktig og god klimaovervåking og
annen satellittbasert virksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bevilgningen til post 1 Driftsutgifter reduseres med
300 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november
2013. Flertallet foreslår bevilget kr 246 399 000
på post 1 Driftsutgifter.
Flertallet viser til at bevilgningen
til post 21 Spesielle driftsutgifter, reduseres med 600 000 kroner
som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Flertallet foreslår
bevilget kr 459 234 000 på post 21 Spesielle driftsutgifter.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor inntektene fra Statens kartverk er fjernet og i sin helhet
kompensert over budsjettet med 134 mill. kroner. Dette medlem mener
at kart- og geodata fra Kartverket skal være gratis tilgjengelige,
og at Statens kartverk skal kompenseres for dette.
Det budsjetteres med 377,9 mill. kroner på nytt kap.
3595 for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til
at gebyret på tinglysning for fast eiendom er betydelig redusert
fra og med 2012. Prisen på tinglysning av pantedokument er satt ned
fra 1 935 kroner til 1 060 kroner i 2012. I budsjettet for 2014
er gebyret foreslått ytterligere redusert til 525 kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, er
positiv til at dette og andre gebyrer tilpasses selvkost i tråd
med den politikken som regjeringen Stoltenberg II har hatt for gebyrer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, er svært tilfreds med at regjeringen
foreslår å øke bevilgingen for 2014 med 24 mill. kroner sammenlignet
med regjeringen Stoltenberg IIs forslag for 2014. En løsning med
elektronisk tinglysning vil kunne effektivisere tinglysningen og
gi brukerne tids- og kostnadsbesparelser, kortere mellomfinansiering
og færre feil.
Dette flertallet merker seg også
at det legges opp til at en ny, fullverdig eTinglysningsløsning skal
være ferdig i løpet av 2016, og at delsystemene vil være klare høsten
2015.
Som følge av den foreslåtte endring i departementsstrukturen
fra 1. januar 2014 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) er det i det
følgende benyttet Klima- og miljødepartementet om tidligere Miljøverndepartementet.
Det foreslås bevilget 493,494 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
596,332 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Reduksjonen skyldes i det alt vesentlige regjeringens
beslutning om å overføre planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet
til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Komiteen mener miljøarbeid
er av avgjørende betydning for bærekraftig utvikling og forvaltning nasjonalt
og internasjonalt. Miljøpolitikken må bygges på føre-var-prinsippet
og forvalteransvaret som hver generasjon har på vegne av sine etterkommere.
Komiteen påpeker behovet for
effektiv og resultatorientert forvaltning av de tilgjengelige ressursene
på miljøområdet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til Prop. 1 S (2013–2014),
hvor det ble foreslått bevilget 662,654 mill. kroner til Klima-
og miljødepartementet. Flertallet viser videre til
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor regjeringens beslutning om
å flytte planavdelingen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremkommer.
Flertallet viser til Prop. 1
S (2013–2014) hvor planavdelingen ligger i Klima- og miljødepartementet. Flertallet mener
at flyttingen av planavdelingen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan
føre til en svekkelse av hensynet til blant annet miljø, natur og
jordvern i behandling av plansaker.
Flertallet forutsetter at de
oppgavene som blir flyttet, finansieres på minst samme nivå som
da de lå under Klima- og miljødepartementet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne understreker
at plan- og bygningsloven er blant våre viktigste verktøy for en
bærekraftig utvikling og viser til at formålsparagrafen i loven
sier:
«Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste
for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.»
Disse medlemmer forutsetter at
Kommunal- og moderniseringsdepartementet aktivt vil bidra til å
oppfylle formålet i plan- og bygningsloven. Disse medlemmer mener
videre at for å kunne oppfylle formålet i plan- og bygningsloven
er det viktig at Klima- og miljødepartementet fortsatt aktivt skal
kunne bruke plan- og bygningsloven til å fremme en miljøvennlig
utvikling.
Komiteen legger stor
vekt på den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer
i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Komiteen viser
til at formålet med tilskuddsordningen til frivillige miljøorganisasjoner
og allmennyttige miljøstiftelser er å legge til rette for et bredt
folkelig engasjement for miljøsaker. Komiteen mener
frivilligheten skal ha en selvstendig stilling i samfunnet, og at
tilskuddsordningen skal stimulere til miljøaktivitet lokalt, regionalt
og nasjonalt. Komiteen er derfor tilfreds med at
tilskuddet til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser
m.m. foreslås økt med 1,8 mill. kroner sammenlignet med saldert
budsjett 2013.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) hvor det ble foreslått en bevilgning til frivillige miljøorganisasjoner
og allmennyttige stiftelser på 58,005 mill. kroner, mens det i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg ble foreslått
en reduksjon til 53,005 mill. kroner.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringspartiene har gått tilbake på dette i Innst. 2 S (2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Klima-
og miljødepartementet i forbindelse med videreføring av overføringene
til frivillige miljøvernorganisasjoner med 5 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne peker på at behovet for bærekraftig byutvikling er
større enn noen gang og at framtidens byer ikke er bygget ennå.
Programmet «Framtidens byer» bør derfor ikke avsluttes i 2014.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å etablere
et nytt og vesentlig mer ambisiøst program for bærekraftig byutvikling
som oppfølger til Framtidens byer, og å bevilge 15 mill. kroner
til å etablere dette programmet i 2014.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det er foreslått å øke bevilgningen til Den naturlige skolesekken
(DNS) i 2014 med 5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at evaluering
av DNS i Kunnskapsdepartementets «Revidert strategi for utdanning
for bærekraftig utvikling 2012–2015» viser at det er nødvendig og
utfordrende å forankre DNS i hele skolens virksomhet og skolens
personale. Det kommer også frem at lærerne ønsker faglig og didaktisk
kompetanseheving, særlig i undervisning for bærekraftig utvikling.
Økonomi, veiledning og støttefunksjoner er fremhevet som viktig
for å få dette til.
Dette medlem støtter visjonen
om at Norge skal ha et utdanningssystem som bidrar til bærekraftig
utvikling lokalt og globalt, og mener derfor innsatsen bør styrkes
for å forankre DNS i hele skolens virksomhet og skolens personale.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne peker på det store behovet for å styrke den lokale
kompetansen om miljø og bærekraftig utvikling. For å utøve god arealforvaltning
er det vesentlig at planleggere og folkevalgte har god kompetanse
i miljø- og bærekraftspørsmål.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å øke bevilgningen
til byutvikling og lokalt miljøvern med 30 mill. kroner.
Komiteen viser til
at vern av kulturminner er viktig for å forstå norsk kulturarv og
historie. Komiteen peker i den forbindelse på at
mange private eiere av bygninger gjør stor innsats for å bevare
disse og andre kulturminner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, er tilfreds med at regjeringen foreslår
en økning i bevilgningen til fredede kulturminner i privat eie,
jf. kap. 1429.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014), hvor det ble foreslått en bevilgning på 14,993 mill.
kroner i tilskudd til kulturminneforvaltning, noe som er en økning
på 3,3 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg
at dette tilskuddet skal bidra til måloppnåelse på kulturminneområdet.
Komiteen viser til
at MMC Norilsk Nickel og nikkelgruveaktiviteten i Nikel og Zapoljarny
årlig slipper ut 100 000 tonn svoveldioksider og tungmetaller på
begge sider av den norsk-russiske grense. Dette har stor betydning
for luftkvaliteten lokalt og vil sannsynligvis bidra betydelig til
langtransportert luftforurensning, ikke minst fordi gruven ligger
i Arktis.
Komiteen viser til at norske
myndigheter har vært klar over utslippene av svoveldioksider og
tungmetaller fra Nikel og Zapoljarny siden 1974 uten at tiltak til
rensing av utslippene er blitt gjennomført på russisk side.
Komiteen mener Norge må fortsette
å ta opp saken med russiske myndigheter, med mål om at rensearbeidet
skal tilta så raskt som mulig. Komiteen ser også
positivt på at Russland er blitt medlem av WTO, og at de kan bli
medlem av OECD. Komiteen håper at dette
kan bidra til en løsning på dette betydelige forurensningsproblemet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Klima-
og miljødepartementet i forbindelse med støtte til nasjonale og
internasjonale miljøtiltak med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser videre til
Venstres alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Klima-
og miljødepartementet i forbindelse med ønsket deltagelse i EUs
LIFE-program med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bevilgningen til post 1 Driftsutgifter reduseres med
2 700 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november
2013. Flertallet foreslår bevilget kr 215 314 000
på post 1 Driftsutgifter.
Flertallet viser til at bevilgningen
til post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres med 1 100 000 kroner
som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Flertallet foreslår
bevilget kr 85 755 000 på post 21 Spesielle driftsutgifter.
Flertallet viser til at bevilgningen
til post 70 Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser
økes med 5 000 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november
2013. Flertallet foreslår at det bevilges kr 58 005 000
på post 70 Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser
mv.
Det budsjetteres med 1 959 mill. kroner for
2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Det budsjetteres med 4,132 mill. kroner på dette kapitlet
for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til
at norsk sjøfart har en stolt tradisjon som strekker seg helt fra
vikingtiden, som en av de største skipsnasjonene i verden. Den posisjonen
har Norge fremdeles, en posisjon som skaper store verdier for det
norske samfunnet samtidig som at skipsfarten kan være en svært miljøvennlig
transportform. Komiteen er derfor opptatt av at Sjøfartsdirektoratet
medvirker til at norsk maritim virksomhet er minst like miljøeffektiv
som alternative transportformer gjennom gode tekniske og operasjonelle
forhold, for å forbygge unødig forurensning og andre miljøskader.
Komiteen viser til nasjonal og
internasjonal målsetting om at reduksjon i utslipp av SO2, NOx og andre
klimagasser vil stå sentralt i direktoratets arbeid, samt tiltak
for å fjerne miljøtrussel i skipenes ballastvann.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, er derfor fornøyd med regjeringens
prioriteringer på dette området, også for å nå en målsetting om
mer gods over på kjøl.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringen
Stoltenberg IIs maritime strategi Stø kurs 2020, hvor miljøvennlig
skipsfart er ett av fire satsingsområder, og at utarbeidelse av
en handlingsplan for grønn skipsfart er ett av tiltakene som varsles.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) og slutter seg til det fremlagte forslag.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det foreslås en økt bevilgning på 3 mill. kroner til å utrede
en støtteordning for enøk i skip. Dette medlem mener
en slik støtteordning bør inneholde støtte til drivstoffbesparende tiltak
og overgang til mer miljøvennlige drivstoff i skip, inkludert ferger
og fiskeflåten.
Det foreslås bevilget 12,599 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og slutter seg til det fremlagte
forslag.
Komiteen viser til at midlene
i 2014 vil blant annet bli brukt til oppfølging og tilsyn med virksomheter
som har tillatelse etter avfallsforskriften om radioaktive utslipp
etter lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
(forurensningsloven). Videre skal Statens strålevern undersøke om
også andre virksomheter trenger tilsvarende tillatelser – dette
gjelder blant annet prosessindustri og gruvedrift.
Det foreslås bevilget 27,5 mill. kroner på nytt
kapittel MAREANO for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Bevilgningen fra Miljøverndepartementet til gjennomføringen
av kartleggingsprogrammet for havbunn, MAREANO, ble i Gul bok 2014
budsjettert på kap. 1465 post 21. I forbindelse med at regjeringen
har besluttet å overføre planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet
til Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslås det å avvikle kap.
1465. Det foreslås samtidig å flytte midlene som gjelder MAREANO
fra kap. 1465 post 21 til nytt kap. 1409 med en bevilgning på 27,5
mill. kroner.
Det foreslås bevilget 637,727 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
621,253 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne registrerer
at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) reduserer bevilgningene
til miljøovervåking og miljødata med 1,2 mill. kroner, basisbevilgninger
til miljøforskningsinstituttene reduseres med 6,4 mill. kroner,
bevilgninger til forskningsprogrammer m.m. reduseres med 13,3 mill.
kroner og til nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene med
0,5 mill. kroner, under henvisning til at Planavdelingen overføres
fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Disse medlemmer forutsetter at
oppgaver innen miljøvernforskning og miljøovervåking som er overført
til Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2014, finansieres
på minst samme nivå som da de lå til Klima- og miljødepartementet,
jf. Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er glade
for at et av regjeringens hovedsatsingsområder er kunnskap, herunder
økt satsing på forskning, jf. politisk plattform for regjeringen
utgått av Høyre og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at bevilgningene under kap. 1410 foreslås økt
med 16,5 mill. kr sammenlignet med saldert budsjett 2013, selv etter
at 21,3 mill. kroner er omdisponert til Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjettramme i forbindelse med at Planavdelingen er flyttet dit.
Det er forutsatt at midlene som flyttes til
Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal gå til miljørelaterte
forsknings- og overvåkningsformål innenfor planområdet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at
regjeringspartiene er tilfredse med at bevilgningen til
kap. 1410 er økt, og vil peke på at dette er sammenlignet med saldert
budsjett. Sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014) er hele dette kapitlet
redusert med 23 315 mill. kroner.
Disse medlemmer er klar over
at enkelte oppgaver er flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
og vil understreke at det forventes at bevilgningene til disse oppgavene
ikke reduseres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne registrerer
at tilskudd til GenØk – Senter for biosikkerhet, reduseres med 2
mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
«regjeringen vil vektlegge stor satsing på kunnskap som avgjørende
for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden»,
(politisk plattform for regjeringen utgått av Høyre og Fremskrittspartiet),
og understreker viktigheten av GenØks arbeid for sikkerhet ved og
tryggere bruk av moderne bioteknologi og nano-bioteknologi. Dette
er fagfelt som vil få raskt økende betydning for norsk forskning
og næringsutvikling. Disse medlemmer ønsker derfor
at regjeringen opprettholder bevilgningen til GenØk på 13,9 mill. kroner
for 2014, jf. forslag fremsatt i Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det foreslås en økt bevilgning på 30 mill. kroner til å styrke
arbeidet med kartlegging av naturmangfoldet, 10 mill. kroner til
styrket miljøvernforskning og 5 mill. kroner til Artsprosjektet.
Det foreslås bevilget 2 653,567 mill. kroner
på dette kapitlet for 2014 jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Kap. 1420 er nytt og ble opprettet i forbindelse med
at Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet
ble slått sammen 1. juli 2013, jf. Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013.
De foreslåtte midlene under dette budsjettkapitlet er
rettet mot alle resultatområder under Klima- og miljødepartementet.
Komiteen viser til at Klima-
og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning
er blitt slått sammen til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet skal
være Klima- og miljødepartementets sentrale rådgivende og utøvende
fagorgan innenfor klima-, naturforvaltning og forurensning. Komiteen har
merket seg at arbeidet som Miljødirektoratet utfører, skal være
en forutsetning for å få gjennomført nasjonal politikk og få satt
i verk konkrete tiltak nasjonalt, regionalt og lokalt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at Prop. 1 S (2013–2014) la opp til en total bevilgning til
kap. 1420 Miljødirektoratet på 2 817,997 mill. kroner for 2014,
mens det etter Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) bevilges 2 653,567
mill. kroner. Dette er en reduksjon på 164,430 mill. kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at reduksjonene i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) blant annet gjelder
driftsutgifter, tiltak i verneområder, at økning i tilskuddet til
verdiskapningsprosjekter basert på naturarven og økning i tilskuddet
til nasjonalpark- og informasjonssentre, ikke prioriteres. Disse
medlemmer har særlig merket seg at CO2-kompensasjonsordningen
for industrien er redusert med 123 mill. kroner.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. 2 S (2013–2014)
reverserer dette kuttet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne,
viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det var satt av 430 mill. kroner
til dette formålet. Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ønsker å avvikle
hele denne ordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at regjeringen fører en politikk for å styrke næringslivets konkurransekraft,
og at den i sitt budsjettforslag for 2014 foreslår å redusere selskapsskatten,
satse mer på infrastruktur og føre en ansvarlig økonomisk politikk.
Samlet betyr dette at rammebetingelsene for norsk industri styrkes.
Flertallet viser videre til at
regjeringen foreslår å innføre en ordning med CO2-kompensasjon
for industrien. Formålet med denne ordningen er å kompensere norsk
industri for økte kraftpriser som følge av EUs kvotesystem for CO2-utslipp. Kompensasjonen skal redusere
faren for karbonlekkasje, og på denne måten hindre økning i globale
utslipp som følge av utflytting av industri. Norge er, sammen med Tyskland,
Storbritannia og Nederland, de eneste landene i EØS-området som
innfører en slik ordning. Kompensasjonsordningen vil gjelde helt
frem til 2020, noe som gir forutsigbarhet.
Flertallet har merket seg at
regjeringen i denne ordningen foreslo et kvoteprisgulv på 30 kroner per
tonn. Er slikt kvoteprisgulv ville innebære at små merkostnader
ikke kompenseres, samtidig som merkostnader utover kvoteprisgulvet
ville ha blitt kompensert fullt ut.
Flertallet har merket seg at
det i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
og Venstre fra 15. november 2013 var enighet om ikke å innføre det
tidligere foreslåtte kvoteprisgulvet. Industrien vil derfor kompenseres
for økte kraftpriser som følge av EUs kvotesystem for CO2-utslipp i 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at formålet med CO2-kompensasjonsordningen
er å sikre at norsk industri opprettholder konkurransekraften selv
med økte kraftpriser, som følge av at europeiske kraftverk må betale
klimakvoter for sine CO2-utslipp. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det ikke er god klimapolitikk
at industri basert på fornybar vannkraft får økte kostnader og press
på lønnsomheten som følge av klimakvotesystemet. Disse medlemmer vil
understreke at når vi kompenserer for dette, unngår vi at utslippene
globalt øker ved at industrien flytter fra Norge til land med mindre
streng utslippsregulering.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at norsk industri trenger stabile rammebetingelser, og har merket
seg de sterke reaksjonene som kom fra blant annet industrien, når
regjeringen ville kutte i ordningen. Videre er disse medlemmer av
den oppfatning at politiske helomvendinger i viktige rammebetingelser
er et dårlig signal til utenlandske eiere, særlig i en tid med svake
markeder og sterk global konkurranse. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at norsk industri får trygge rammebetingelser
som gir forutsigbarhet.
Disse medlemmer viser til at
det var regjeringen Stoltenberg II som foreslo CO2-kompensasjonsordningen,
og merker seg at regjeringen Solberg gjennom Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014) ønsket å svekke denne ordningen ved å kutte 123 mill. kroner.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringspartiene gikk tilbake på dette i Innst. 2 S (2013–2014),
men vil understreke at dette ikke fjerner usikkerheten som ble skapt
for norsk industri ved det kuttet regjeringen foreslo i Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014). Disse medlemmer er av den
oppfatning at ettervirkningene kan bli svært alvorlige for norsk landbasert
industri.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre forutsigbarhet for
norsk industri ved å opprettholde en fullverdig CO2-kompensasjonsordning
i avtaleperioden til 2020.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne,
viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor regjeringen foreslår
å kutte 10 mill. kroner til tiltak i verneområder sammenlignet med
Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer registrerer
at regjeringspartiene har redusert dette kuttet til 5 mill. kroner
i Innst. 2 S (2013–2014).
Disse medlemmer mener Norge er
i en særegen posisjon internasjonalt med mange vernede vassdrag.
Andre typer verneområder har dokumentasjonssenter for å formidle
erfaringer med vern.
Disse medlemmer mener et slikt
dokumentasjonssenter vil være interessant for reiselivet, og for
undervisning og forskning, og ber derfor regjeringen vurdere å opprette
et dokumentasjonssenter også i forbindelse med vassdragsvern. Disse
medlemmer er kjent med at det finnes planer for et senter
for vernede vassdrag i Gaular.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å kutte 4,5 mill. kroner i miljøopprydding ved
nedlagte gruver. Disse medlemmer er bekymret for
konsekvensene et slikt kutt vil få for oppryddingsarbeidet, spesielt
ved Folldal gruver i Hedmark og Sulitjelma gruver i Nordland. I
disse gruvene er det i dag store utfordringer knyttet til forurensning
av vassdragene rundt den nedlagte gruva.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Miljødirektoratet
i forbindelse med tiltak i verneområder med 10 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Dette medlem viser videre til
sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Miljødirektoratet
i forbindelse med landskapsskjøtsel i vernede områder med 10 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1
(2013–2014).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at Norsk institutt for naturforskning (NINA)
(i NINA rapport 535 Naturfaglig evaluering av norske verneområder)
har pekt på mangler ved vernet i dag om man skal nå både de nasjonale
målene og de internasjonale målene Norge har forpliktet seg til
gjennom blant annet Konvensjonen om biologisk mangfold. Evalueringen
peker blant annet på at eksisterende verneområder i liten grad dekker
naturtyper i lavereliggende områder og i de kystnære områdene i
Sør-Norge.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil i forbindelse
med arbeidet med nasjonalparker spesielt peke på arbeidet med å
sikre Preikestolen i Rogaland og Østmarka i Oslo og Akershus som
nasjonalparker. Dette er viktige områder disse medlemmer mener
bør gis nasjonalparkstatus så raskt som mulig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utvikle en plan
for etablering av nye nasjonalparker både på land og til havs, for
å møte forpliktelsen om et økologisk representativt nettverk av
verneområder. Planen skal være et viktig virkemiddel for å stanse
tapet av arter og natur innen 2020.»
Disse medlemmer viser
til at i 30 pst. av verneområdene er verneverdiene truet på grunn
av for lite midler til skjøtsel.
Disse medlemmer viser til at
nasjonalparkene og andre store verneområder forvaltes av lokale forvaltningsstyrer. Disse
medlemmer vil understreke at det er viktig at modellen med
lokal forvaltning av verneområdene videreføres, og at det ikke igangsettes
forsøk eller gjøres endringer i modellen som svekker forvaltningen
av naturmangfoldet eller legitimiteten til forvaltningsstyrene.
Komiteen viser til
at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) er lagt opp til en økning
på tilskudd til statlige vannmiljøtiltak på 15 mill. kroner og til
oppryddingstiltak på 4 mill. kroner, sammenlignet med Gul bok 2014.
Komiteen mener regjeringen bør
komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert budsjett med
en konkret plan for fullfinansiering og realisering av fiskesperren
i Driva. Bygging av denne fiskesperren i Driva er en forutsetning
for å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Driva og denne regionen,
og det er et viktig element i den nasjonale bekjempelsesstrategien.
Komiteen mener det er nødvendig
å gjennomføre flere forbedringstiltak for vannforekomstene i Norge
for å følge opp EUs vanndirektiv.
Komiteen viser til at Norge har
et særlig ansvar for å bevare den atlantiske villaksen. Bevaring og
styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave. Parasitten
Gyrodactylus salaris (gyro) er en av de største truslene mot bestandene
i dag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er derfor tilfreds med at regjeringen øker bevilgningen til statlige
vannmiljøtiltak med 15 mill. kroner. Flertallet viser
samtidig til at forslaget inkluderer 3,5 mill. kroner til tiltak
mot krypsiv.
Flertallet mener det er viktig
at tempoet i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris opprettholdes, og
er derfor tilfreds med at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre i sitt budsjettforlik av 15. november 2013 har satt av
10 mill. kroner til å starte bygging av fiskesperre i Driva.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at
regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ikke bevilget penger til
bygging av laksesperre i Driva, men registrerer at det i Innst.
2 S (2013–2014) er satt av 10 mill. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer merker seg at
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har satt
av 10 mill. kroner til oppstart av bygging av fiskesperre i Driva
i sitt budsjettforlik.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Miljødirektoratet
i forbindelse med bevaring av villaks med 40 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det foreslås en økt bevilgning på 85 mill. kroner til å styrke
arbeidet for å bedre vannmiljøet og spesielt for å sikre villaksen
(post 22). Dette medlem viser her spesielt til Norges uoppfylte
forpliktelser iht. vannforskriften og EUs vanndirektiv.
Dette medlem understreker betydningen
av å ikke svekke kalking av de forsuringsrammede vassdragene, og
vil oppfordre regjeringen til å komme tilbake i revidert budsjett
for 2014, med en plan for opptrapping av kalking som tar utgangspunkt
i det faglige grunnlaget i Miljødirektoratets handlingsplan for
kalking.
Komiteen vil understreke
at Norge har et rikt og særegent naturmangfold, som man har et internasjonalt
ansvar for å ta vare på. Komiteen mener det er viktig
å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig
beskyttelse, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet som
vi kan.
Komiteen har merket seg at om
lag 2,5 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet
dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge.
I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av
de truede artene. Ved evalueringa av norsk miljøpolitikk i 2011
pekte OECD på det lave omfanget av skogvern. Klimameldingen, jf.
Meld. St. 21 (2011–2012)), pekte på at økt skogvern er viktig i
klimasammenheng.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er derfor fornøyd med at det i budsjettproposisjonen er foreslått
en økning i bevilgningen til nytt skogvern på 100 mill. kroner sammenlignet
med 2013. Dette gjør det mulig å fatte vernevedtak for mange områder
der det alt er inngått avtaler om frivillig vern.
Flertallet viser til at frivillig
skogvern er en effektiv ordning for å bevare skog i Norge. Gjennom frivillig
vern kan man oppnå økt vern av verdifull skog og bevare biologisk
mangfold, samtidig som man unngår konflikter med lokalsamfunn og
grunneiere. Flertallet har merket seg at det er stor
interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og mener dette
engasjementet er gledelig og svært viktig for å nå vernemålene.
Flertallet viser til at bevilgningen
til tiltak i verneområdene ble økt med 5 mill. kroner i budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre. Skjøtselstiltak
i verneområdene er viktig for å ivareta naturmangfoldet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har
merket seg at arbeidet med skogvern i all hovedsak skjer ved frivillig
skogvern på privat grunn, og ved vern av skog eid av Statskog SF
og av Opplysningsvesenets fond. Disse medlemmer viser til
Prop. 1 S (2013–2014) hvor skogvernbevilgningen foreslås økt fra
231 mill. kroner i 2013 til 331 mill. kroner i 2014. Med denne økningen
vil en kunne forsere både arbeidet med frivillig skogvern og arbeidet
med vern av statsgrunn, inkludert kjøp av areal for vern
og makeskifte. Køen av frivillig vernede områder der det er inngått
avtaler, vil kunne være avviklet ved at de gjenværende områdene
blir vernet i 2014, og en vil kunne inngå nye avtaler om frivillig vern
for mange nye områder.
Disse medlemmer har merket seg
at framdriften ikke er som forutsatt i arbeidet med vern av skog
på statsgrunn som involverer allmenningsstyre og fjellstyre, og
at regjeringen Stoltenberg II ba Miljødirektoratet om å foreslå
hvordan framdriften i dette arbeidet kan bedres. Videre la regjeringen
Stoltenberg II opp til at Miljødirektoratet skulle utarbeide en strategi
og framdriftsplan for hvordan en slik opptrapping av skogvernet
bør gjennomføres i praksis.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Stoltenberg II besluttet å utarbeide en plan for den
videre opptrapping av bevilgningene til frivillig skogvern mot år
2017.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forventer at
dette arbeidet blir videreført av regjeringen Solberg, og at veksten
i skogvernbudsjettet i 2012–2014 blir fulgt opp med å øke bevilgningene
med 100 mill. kroner i året fram mot 2017.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det foreslås en økt bevilgning på 250 mill. kroner til å realisere
det faglig anbefalte målet om å verne 10 pst. av den produktive skogen
i Norge, innen 2025. Dette medlem understreker at
dette krever bevilgninger i størrelsesorden 1 mrd. kroner per år,
og at en slik opptrapping bør starte i 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er behov for mer
effektiv og helhetlig gjennomføring av oppryddingsaktiviteter i forurenset
sjøbunn.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er derfor tilfreds med at bevilgningen til slike tiltak foreslås
øket med 4. mill. kroner for 2014.
Dette flertallet vil understreke
viktigheten av å prioritere opprydding av tidligere tiders forurensning
av sjøbunn i havner og fjorder for å hindre opptak og spredning
av farlige miljøgifter. Dette flertallet viser til
at regjeringen Stoltenberg II i løpet av forrige stortingsperiode
reduserte bevilgningene til oppryddingstiltak i grunn og sjøbunn
til en tredjedel, fra 158 mill. kroner i statsbudsjettet for 2010
til et nivå på 58 mill. kroner i 2013.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) hvor det ble foreslått en bevilgning på 19,558 mill.
kroner til oppryddingstiltak.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at flere av de 19 prioriterte prosjektene for giftopprydding
i forurenset sjøbunn er ferdig kartlagt og vedtatt gjennomført lokalt
med lokal delfinansiering. For disse prosjektene kan gjennomføringen
starte dersom staten stiller opp med sin del av finansieringen.
Dette medlem har forventninger
til at den nye regjeringen vil prioritere å øke bevilgningene til giftopprydding
i kommende statsbudsjett.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det foreslås en økt bevilgning på 196 mill. kroner til et stort
løft for å rydde vekk giftig sjøbunn i fjord- og havneområder.
Dette medlem viser til at Statens
forurensningstilsyn allerede i 1998 anslo at 8 mrd. kroner var et
for lavt ambisjonsnivå, mens bevilgningene til formålet siden har
ligget på noen titalls millioner årlig. Dette medlem mener
det må startes et kraftig løft, slik at kysten kan bli rein innen
2025.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det foreslås en økt bevilgning på 50 mill. kroner til forebyggende
og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, viser til viktigheten av å sikre
en bærekraftig forvaltning av norske kulturlandskap, og merker seg
at bevilgningen til dette formålet øker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor regjeringen foreslår et
kutt på 5 mill. kroner til kulturlandskap sammenlignet med forslaget
til regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014).
Disse medlemmer har merket seg
at dette begrunnes med at det ikke prioriteres å øke tilskuddet til
verdiskapingsprosjekter basert på naturarven.
Disse medlemmer registrerer at
dette kuttet blir reversert i Innst. 2 S (2013–2014) og økt med 600 000
kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Miljødirektoratet
i forbindelse med tiltak for kulturlandskap med 10 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til at bevaring
av truede arter er viktig for å bevare det biologiske mangfoldet
i norsk natur, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet
som vi kan.
Komiteen vil understreke at ca.
2 000 arter i Norge er truet, og at mange arter trenger en aktiv
redningsaksjon for å overleve i norsk natur. Blant disse finnes
arter som fjellrev, hubro, snøugle og elvemusling. Per i dag er
bare fem naturtyper og åtte arter vedtatt prioritert av Kongen i
statsråd. Komiteen forutsetter at arbeidet for å
sikre disse artenes overlevelse videreføres, og viser til at dette
er aktuelle kandidater til å bli prioriterte arter etter naturmangfoldloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er derfor tilfreds med at regjeringen øker bevilgningen til dette
området med 5 mill. kroner.
Flertallet viser til at bevilgningen
til rødlistearter ble økt med 5 mill. kroner i budsjettavtalen mellom
regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S (2013–2014) hvor det ble foreslått å sette av 28,089 mill. kroner
til dette formålet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Miljødirektoratet
i forbindelse med tiltak for rødlistearter med 10 mill. kroner i
forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det foreslås en økt bevilgning på 50 mill. kroner til oppfølging
av naturmangfoldloven.
Dette medlem slutter seg til
regjeringen Solbergs sterke understreking av kunnskapsbasert politikk,
og viser til den omfattende dokumentasjonen på kunnskapsmangel og
etterslep i kartlegging av norsk natur og naturmangfold. For eksempel
som redegjort for i Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til
naturmangfold og friluftsliv (Dokument 3:13 (2012–2013)). Dette
fører blant annet stadig til uventede, forsinkede og fordyrende
situasjoner der det i siste liten oppstår konflikter mellom utbygging
og sårbare arter og natur, som kunne ha vært unngått med bedre kunnskap.
Komiteen viser til at friluftsliv
har stor egenverdi, og bidrar både til fysisk og psykisk helse.
Friluftsliv er et unikt virkemiddel for å fremme hele menneskets
helse og trivsel. Komiteen viser til at det er kombinasjonen
av fysisk tilrettelegging med blant annet nye turstier og turveger
og informasjons- og aktivitetstiltak som fører til økt aktivitet. Komiteen vil
løfte frem friluftslivets betydning for økt fysisk aktivitet og
bedre folkehelse.
Komiteen viser til at det er
et tverrpolitisk ønske å legge til rette for å bevare landets sterke
tradisjoner for jakt, fiske og friluftsliv med utgangspunkt i allemannsretten
til fri ferdsel i utmark. Komiteen viser til atregjeringen vil utarbeide en stortingsmelding
for å styrke friluftslivet, og forutsetter at arbeidet med meldingen
prioriteres og iverksettes raskt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til resultatområde 8 Aktivt friluftsliv.
Flertallet er enig om å styrke
bevilgningen til friluftsformål med 3 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1
S Tillegg 1 (2013–2014), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik
det følger av Innst. 2 S (2013–2014). Styrkingen av friluftsliv
skal i hovedsak gå til økt støtte til friluftsrådene, interkommunale friluftsråd,
FRIFO FNF og til styrking av skjærgårdstjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er enig om å styrke bevilgningen til nasjonalparksentre og andre
naturinformasjonssenter med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til budsjett slik det fremkommer i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),
men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2
S (2013–2014). Flertallet foreslår bevilget kr 45 700 000
på post 85.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor regjeringen foreslår et kutt på 9 mill.
kroner sammenlignet med regjeringen Stoltenberg II sitt forslag
i Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett,
der det er foreslått at dette «kuttet» reverseres.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjettforslag om å øke bevilgningen til Miljødirektoratet
i forbindelse med innføring av pant for båter, campingvogner og
tyngre kjøretøy med 60 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at regjeringen
Solberg har igangsatt en betydelig justering av nåværende forsøksordning
for motorferdsel i utmark, og støtter ikke denne.
Flertallet mener den endringen
i forsøksordningen som regjeringen Solberg antyder er så omfattende
at det må medføre en endring av motorferdselloven.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti imøteser
forslag til endring av motorferdselloven, som åpner for økt lokalt
selvstyre for motorferdsel i utmark innenfor restriktive nasjonale retningslinjer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bevilgningen til post 22 Statlige vannmiljøtiltak økes
med 10 000 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november
2013. Styrkingen av posten øremerkes tiltak for villaks i elva Driva,
herunder spesielt laksesperre. Flertallet foreslår
at det bevilges kr 199 700 000 på post 22 Statlige vannmiljøtiltak.
Flertallet viser til at bevilgningen
til post 31 Tiltak i verneområder økes med 5 000 000 kroner som
en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Flertallet foreslår
at det bevilges kr 55 693 000 på post 31 Tiltak i verneområder.
Flertallet viser til at bevilgningen
til post 74 CO2-kompensasjonsordning
for industrien, økes med 123 000 000 kroner som en følge av budsjettforliket av
15. november 2013. Flertallet foreslår at det bevilges
kr 243 000 000 på post 74 CO2-kompensasjonsordning
for industrien.
Flertallet foreslår at post 78
Friluftsformål økes med 3. mill. kroner, og post 78 bevilges med kr 106 588 000.
Flertallet viser til at bevilgningen
til post 81 Verdensarvområder, kulturlandskap og verdiskaping naturarv,
økes med 5 600 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november
2013. Flertallet foreslår at det bevilges kr 24 700 000
på post 81 Verdensarvområder, kulturlandskap, verdiskapning og naturarv.
Flertallet viser til at bevilgningen
til post 82 Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper, økes
med 5 000 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november
2013. Flertallet foreslår at det bevilges kr 33 089 000
på post 82 Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper.
Flertallet foreslår at post 85
Nasjonalparksenter og andre naturinformasjonssenter økes med 2 mill.
kroner, og post 85 bevilges med kr 45 700 000.
Det budsjetteres med 102,104 mill. kroner for 2014,
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Det foreslås bevilget 84,7 mill. kroner på dette kapitlet
for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 85,4 mill. kroner
i saldert budsjett 2013.
Komiteen viser til
at kapitlet om vilt- og fisketiltak omhandler utgifter til vilt
og fisketiltak og deler av fiskeforvaltningen, primært rettet mot
livskraftige elver og innsjøer, mangfoldige skoger og storslåtte fjellandskap.
I tillegg omhandler kapitlet her også aktivt friluftsliv gjennom
tilrettelegging for jakt og fiske.
Komiteen viser til at tilskudd
til fiskeformål er foreslått økt med 1,7 mill. kroner grunnet økte
inntekter fra fiskeriavgiftene og bruk av opparbeidet kapital i
Statens fiskefond.
Videre er tilskudd til viltformål i sin helhet
videreført - med unntak av lokale vilttiltak, som foreslås redusert
fra 17,9 mill. kroner til 17 mill. kroner.
Komiteen mener det er viktig
at bruken av midlene skjer i dialog med brukerne og lokal og regional
fiske- og viltforvaltning. Komiteen mener at allmenhetens
tilgang til jakt og fiske er viktig, og at friluftsliv og naturopplevelser
fremmer livskvalitet, rekreasjon og god helse.
Komiteen vil peke på at Norge
er heldig stilt med variert, frodig og ren natur, og at det er nødvendig
å bevare landets sterke tradisjoner for jakt, fiske og friluftsliv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil
understreke betydningen av å ikke svekke kalking av de forsuringsrammede
vassdragene, og vil anmode regjeringen om å komme tilbake til Stortinget
i revidert budsjett med en plan for opptrapping av kalkingsvirksomheten,
som tar utgangspunkt i det faglige grunnlaget i Miljødirektoratets
handlingsplan for kalkingsvirksomhet.
Det foreslås bevilget 545,519 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
509,05 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Dette er en økning på 7,16 pst. i forhold til
saldert budsjett 2013.
Komiteen peker på
at Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltningen og
Miljøverndepartementets rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning
av kulturminner, kulturmiljø og det kulturhistoriske i landskapet. Komiteen viser
til at vern av kulturminner er viktig for å forstå norsk kulturarv
og historie. Kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker
identitetsfølelsen og tilhørighet til fellesskapet, og er viktig
også i et generasjonsperspektiv.
Komiteen viser til at Riksantikvaren
har en rådgivende funksjon overfor annen offentlig forvaltning,
allmennheten og næringslivet, og skal stimulere eiere og næringsliv
til økt verneinnsats og verdiskaping. Riksantikvarens virkemidler
er særlig knyttet til gjennomføringen av bevaringsprogrammer for nasjonalt
viktige kulturminner. Riksantikvarens virkemidler skal også stimulere
til at kulturminner og kulturmiljø blir tatt i bruk i utvikling
av lokalsamfunn og som grunnlag for næringsutvikling.
Komiteen viser videre til at
Riksantikvaren har ansvaret for å gjennomføre den statlige kulturminnepolitikken,
og har i den sammenheng et overordnet kulturminnefaglig ansvar for
arbeidet til fylkeskommunene, Sametinget, forvaltningsmuseene og
Sysselmannen på Svalbard som regionale styresmakter for kulturminnene.
Komiteen vil også peke på Riksantikvarens ansvar
for tilretteleggings- og stimuleringstiltak som skal medvirke til
at kommunene tar hensyn til kulturminner og kulturmiljø som viktige
elementer og ressurser i sine omgivelser. Riksantikvaren skal også formidle
kontakten mellom norske og internasjonale fagmiljø, samt representere
norske myndigheter i relevante internasjonale organer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
merker seg at budsjettrammen til Riksantikvaren foreslås økt med
41,5 mill. kroner, og er glad for at regjeringen styrker kulturminnearbeidet
i budsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker
seg at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) reduserer
bevilgningen til Riksantikvaren med til sammen 11 mill. kroner,
sammenliknet med forslag fra regjeringen Stoltenberg II.
Disse medlemmer viser til et
foreslått kutt på 4 mill. kroner til spesielle driftsutgifter i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) sammenliknet med forslaget i Prop.
1 S (2013–2014), og viser til at midlene skulle gått til å videreføre
arbeidet med «Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltninga».
Disse medlemmer beklager at arbeidet
med blant annet modernisering av den nasjonale kulturminnedatabasen
Askeladden, digitalisering av arkiv i Kulturminneportal, styrking
av kommunal kompetanse og registrering av automatisk freda samiske bygg
ikke kan fullføres som tidligere planlagt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, peker på at mange private eiere
av bygninger gjør en stor innsats for å bevare disse og andre kulturminner,
og mener det er viktig å tilrettelegge for fredede bygg i privat
eie.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at en stor del av kulturminnene er eid og forvaltet av
private eiere. Flertallet ber regjeringen komme tilbake
i statsbudsjettet for 2015 med en gjennomgang av ulike virkemidler
for å styrke de økonomiske rammebetingelsene for ivaretakelse av
kulturminner i privat eie.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ønsker å styrke fartøyvernet, samtidig som man ønsker å holde fast
på det viktige prinsippet om at forurenser betaler. Derfor økes
bevilgningen til fartøyvern over Riksantikvarens budsjett med 5
mill. kroner, samtidig som kompensasjonen for CO2-avgift
fjernes. Det gir større frihet til eierne av historiske fartøy,
siden en slik bevilgningsøkning gir mulighet til å søke om mer midler
til ulike formål. Flertallet forutsetter at regjeringen legger
til rette for at denne økningen kommer fartøyene som skulle
hatt avgiftskompensasjon til gode.
Flertallet foreslår å øke post
74 fartøyvern med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),
men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2
S (2013–2014).
Flertallet foreslår at kap. 1429
post 74 bevilges med kr 56 712 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslår
at det ikke gis kompensasjon for bortfall av avgiftsfritak for CO2- avgift, svovelavgift, grunnavgift på
mineralolje, smøreoljeavgift, elavgift og NOX-avgift
for verneverdige fartøy, tekniske og industrielle kulturminner og
museumsjernbaner. Forslaget innebærer en reduksjon i bevilgningen på
7 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014.
Disse medlemmer viser til at
dette vil få alvorlige konsekvenser for viktige kulturhistoriske minner
av stor nasjonal betydning, og vil få direkte virkninger for driften
av vernede fartøy i hele Norge, samt museumsjernbaner, ved at disse
mister refusjonsordningen for CO2 og
drivstoff. I tillegg vil teknisk-industrielle kulturminner rammes,
da disse vil miste sin refusjon av elavgiften.
Disse medlemmer viser til budsjettforslag fra
regjeringen Stoltenberg II, og mener at bevilgningen som der ble
foreslått skal opprettholdes.
Det budsjetteres med 5,159 mill. kroner for
2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Det foreslås bevilget 63,59 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
61,44 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Post 90 Fondskapitalen behandles av finanskomiteen
utenfor rammesystemet.
Komiteen vil peke
på at målet med Norsk Kulturminnefond er å styrke arbeidet med å
bevare verneverdige og fredede kulturminner, og til at et mangfold
av kulturminner og kulturmiljø kan gi grunnlag for fremtidige opplevelser,
kunnskap, utvikling og verdiskaping. Komiteen viser
til at kulturminner og kulturmiljø representerer store verdier både
for den enkelte og for samfunnet.
Komiteen viser til at Norsk kulturminnefond ble
lagt om i 2012, og at fondet ble omorganisert til et forvaltningsorgan
med særskilte fullmakter. Fondsmidlene skal benyttes til kulturminnetiltak
og til drift av administrasjon og styret. Komiteen merker
seg at Klima- og miljødepartementet har tydeliggjort rollefordelingen
mellom Riksantikvaren og Norsk Kulturminnefond, slik at fondet nå
i hovedsak har ansvaret for verneverdige kulturminner og Riksantikvaren
for fredede kulturminner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, vil peke på at det er viktig å styrke
kulturminnearbeidet i Norge, blant annet ved å bedre rammevilkårene
for private eiere av kulturminner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til den politiske plattformen for regjeringen utgått av Høyre
og Fremskrittspartiet, hvor det fremgår at regjeringen vil bedre
rammevilkårene for private eiere av kulturminner, og imøteser dette
i kommende budsjetter.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
glad for at Stortinget i løpet av forrige stortingsperiode klarte
å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005), Innst. S.
nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner, om å gjennomføre en opptrapping
av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond til 1,4 mrd. kroner. Avkastningen
fra Kulturminnefondet bidro med 59,5 mill. kroner til kulturminnetiltak
i 2013. Behovet er imidlertid langt større. Med dagens bevilgningsnivå
til kulturminnevern vil man ikke nå Stortingets målsetting om at
det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer ikke
skal overstige en halv prosent årlig innen 2020.
Dette medlem viser til at tapet
i dag er anslått å ligge på 1,5 pst. Med dette som bakgrunn mener dette
medlem det er uforståelig at regjeringen Stoltenberg II
i statsbudsjettet for 2013 foreslo omlegging av Norsk kulturminnefond
og tilbakeføring av fondskapitalen til statskassen. Fondet ble opprettet
av et enstemmig storting for 10 år siden, og hver bevilget krone
fra fondet har utløst det dobbelte i private midler, en effekt det
må være viktig å anspore til også i fremtiden.
Dette medlem mener omlegging
av fondet medfører redusert langsiktighet når man nå skal være avhengig
av årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Dette medlem mener
Norsk kulturminnefond må gjenopprettes som fond i statsbudsjettet
for 2015.
Det budsjetteres med 275,943 mill. kroner på dette
kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 257,334
mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Komiteen viser til
at Norsk Polarinstitutt er et direktorat under Miljøverndepartementet. Komiteen viser
til at Norsk Polarinstitutt driver naturvitenskapelig forskning,
kartlegging og miljøovervåkning i Arktis og Antarktis. Instituttet
er faglig og strategisk rådgiver for staten i polarspørsmål, representerer
Norge internasjonalt i flere sammenhenger og er Norges utøvende
miljømyndighet i Antarktis.
Videre viser komiteen til instituttets
arbeid med overvåkning av naturmiljøet i polarområdene, samarbeid
med Russland og sirkumpolart samarbeid i Arktis og Antarktis. Norsk
Polarinstitutt er faglig rådgiver for Sysselmannen på Svalbard i
polarspørsmål. Klimaendringer og økt fokus på Arktis og polare strøk
har gjennom de siste årene gjort polarinstituttet til en viktig
aktør i nord.
Det budsjetteres med 77,723 mill. kroner for 2014,
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Det foreslås bevilget 12,32 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), som
er det samme som i saldert budsjett 2013.
Komiteen viser til
at Svalbard miljøvernfond er avgiftsfinansiert og får inntektene
fra miljøavgiften for tilreisende, jakt- og fiskegebyr osv. Svalbards miljøvernfond
er hjemlet i svalbardmiljøloven, og det er fastsatt en egen forskrift
for fondet. Fondsmidlene skal brukes til prosjekter og tiltak som
har som formål å beskytte miljøet på Svalbard.
Fondsmidlene skal brukes til å initiere og stimulere
gode prosjekter og tiltak som har som formål å beskytte Svalbards
naturmiljø. Komiteen er kjent med at midler fra fondet
har bidratt til å utvikle en modell for klassifisering av sårbarhet
for vegetasjon, dyreliv og kulturminner knyttet til ferdsel, utført
av Norsk institutt for Naturforskning (NINA) og Norsk institutt
for Kulturminneforskning (NIKU).
Det foreslås bevilget 52,298 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
37,253 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Komiteen viser til
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og slutter seg til det fremlagte
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, viser til at midlene under dette
kapitlet skal gå til å styrke og skaffe ny kunnskap om klima og
miljø i nord. Flertallet vil bemerke at bedre kunnskap
om klima og miljø er avgjørende verdier for ressursforvaltning,
klimatilpasning, samfunnsplanlegging og beredskap i nord.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til Prop. 1 S (2013–2014), hvor regjeringen Stoltenberg II foreslår
å bevilge 25 mill. kroner til startbevilgning for et byggetrinn
to på Framsenteret. Disse medlemmer støtter denne
planlagte utvidelsen, og viser videre til at kunnskapsutviklingen
er Norges fremste fortrinn i nordområdesammenheng.
Fra 1. januar 2014 foreslås det å overføre ansvaret
for forvaltning av statens kjøp av klimakvoter fra Finansdepartementet
til Klima- og miljødepartementet.
Det foreslås bevilget 527 mill. kroner på dette
kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til
at det skal legges vekt på at staten gjennom sitt kvotekjøp skal
medvirke til utviklingen og troverdigheten til det internasjonale
markedet for klimakvoter. Strategien bygger på FN-systemet og viderefører
innkjøpspolitikken fra første Kyoto-periode.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bevilgningen til post 22 Kvotekjøp, generell ordning,
reduseres med 203 700 000 kroner som en følge av budsjettforliket
av 15. november 2013. Flertallet er enige om å ytterligere
redusere bevilgningen til kjøp av klimakvoter med 10 000 000 kroner
i forhold til budsjettforliket, men innenfor vedtatte budsjettrammer
slik det følger av Innst. 2 S (2013–2014).
Flertallet foreslår at det bevilges kr 306 300 000
på post 22 Kvotekjøp generell ordning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til finansinnstillingen hvor disse
medlemmers forslag til bevilgning til kjøp av klimakvoter
framgår under kap. 1481.
Disse medlemmer foreslår i finansinnstillingen
en bevilgning til kvotekjøp, generell ordning over kap. 1638 post
21 på 316 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne støtter forslag om kvotekjøp generell ordning over
kap. 1638 post 21, på 316 mill. kroner, men dette beløpet fremgår
ikke i finansinnstillingen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
sitt alternative budsjettforslag om å redusere bevilgningen til
kjøp av klimakvoter med 520 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Fra 1. januar 2014 foreslås det å overføre bevilgningene
til klima- og skogsatsingen fra Utenriksdepartementet til Klima-
og miljødepartementet.
Det foreslås bevilget 2 584,4 mill. kroner for 2014,
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteen viser til
at regjeringens initiativ for tiltak mot klimagassutslipp fra avskoging
og skogforringelse i u-land ble introdusert under klimamøtet på
Bali i 2007. Komiteen registrerer at regjeringen gjennom
satsingen ønsker at Norge skal være en koordinerende aktør globalt,
samt å være en katalysator for andre giverland til å støtte tiltak
mot avskoging og skogforringelse i u-landene.
Komiteen merker seg at skogsatsingen
overføres fra Utenriksdepartementet til Klima- og miljødepartementets
arbeidsområde.
Komiteen har merket seg at regjeringen
på klimatoppmøtet i Warszawa i 2013 lanserte et nytt biokarbon-fond
i samarbeid med regjeringene i Storbritannia og USA, der formålet
er å legge til rette for at flere land kan iverksette tiltak for
å ta vare på regnskog.
Komiteen viser til at langsiktig
skogbevaring betinger at resultater oppnås også på andre områder enn
reduserte utslipp av klimagasser. Komiteen har merket
seg Riksrevisjonens rapport om mangelfull måling av utviklingseffekter
av klima- og skogprosjektet. Komiteen peker på at
i klimaforliket (Innst. 390 S (2011–2012)) slås det fast at klima-
og skogsatsingen skal ha sammensatte mål knyttet til bevaring av
naturskog, bærekraftig utvikling og respekt for urfolks
rettigheter, i tillegg til hovedmålet om reduserte utslipp.
Komiteen peker på at ansvaret
for satsingen overføres fra Utenriksdepartementet til Klima- og miljødepartementet.
I den forbindelse vil komiteen understreke
behovet for å sikre et fortsatt sterkt faglig arbeid med forvaltning
av bistandsmidler og med å nå overordnede utviklingspolitiske mål.
Samtidig understreker komiteen at
hovedinnretningen i satsingen – resultatbasert finansiering som
fremmer endringer på nasjonalt nivå i mottakerlandene – må ligge
fast.
Komiteen viser til at bærekraftig
forvaltning av naturressurser og biologisk mangfold er en forutsetning
for å sikre livsgrunnlaget til sårbare folkegrupper. Fattige befolkningsgrupper
er ofte direkte avhengige av naturressursene som vann, matjord og skog.
Å ta vare på naturen er derfor helt sentralt for å bekjempe fattigdom.
Komiteen vil bemerke at Norges
klima- og skogsatsing er viktig både for å begrense klimagassutslipp
og for å bevare biologisk mangfold. Klima- og skogsatsingen skal
videreføres med mål om langsiktige resultater, basert på den brede
enigheten i klimaforlikene av 2008 og 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, viser til at klimaforliket legger
til grunn at Norge skal bidra med opptil 3 mrd. kroner årlig til
tiltak mot avskoging i utviklingsland. Flertallet har merket
seg at regjeringen ikke bare følger opp denne forpliktelsen, men
også har signalisert at satsingen skal fortsette helt til 2020,
og støtter dette. Regjeringen bidrar dermed til stor forutsigbarhet
rundt Norges satsing i det internasjonale arbeidet med å ivareta regnskogen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og
Kristelig Folkeparti og Venstre fra 15. november 2013, er enighet
om å øke bevilgningen til Norges klima- og skogsatsing med 281,5
mill. kroner i 2014, slik at den totale avsetningen for 2014 er
2,87 mrd. kroner.
Dette flertallet viser til at
bevilgningen til post 73 Klima- og skogsatsingen økes med 281 500 000
kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Dette
flertallet foreslår at det bevilges kr 2 794 000 000 på
post 73 Klima- og skogsatsingen.
Komiteen viser til
at klima- og skogsatsingen er under evaluering, og at denne evalueringa
skal inngå som en del av beslutningsgrunnlaget før regjeringen tar
stilling til framtidig innretting av satsingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker
seg at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås et kutt på
400 mill. kroner, fra 2 912,5 mill. kroner til 2 512,5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
under klimatoppmøtet på Bali i 2007 lovet regjeringen
å gi 3 mrd. kroner årlig til å bevare regnskog og tropisk skog gjennom
klima- og skogprosjektet. Disse medlemmer frykter
for de signalene som sendes internasjonalt når regjeringen kraftig
reduserer bevilgningene og registrerer at regjeringen Solberg foreslo
å kutte 400 mill. kroner i satsingen.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen måtte reversere sitt opprinnelige forslag noe for
å oppnå flertall for en redusert satsing på dette feltet ut ifra
hva som var foreslått fra regjeringen Stoltenberg II. Disse
medlemmer mener det er alvorlig at det foreslås kutt i en
så sentral satsing i Norges internasjonale klimaarbeid, og frykter
for Norges framtidige rolle i internasjonalt klimaarbeid, dersom forslaget
til kutt reflekterer regjeringens holdning i internasjonale klimaspørsmål.
Disse medlemmer merker seg at
klimatoppmøtet i Warszawa i november 2013 vedtok nye regler knyttet
til REDD + som kan gi nye midler til finansiering av regnskogvern.
Dette er positivt, og vil kunne føre til at flere land bidrar med
tiltak for å ta vare på regnskogen.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
og Prop. 1 S (2013–2014) Gul bok, hvor finansieringen
til klima og skoginitiativet fremkommer under kap 1482 kap 73. Disse
medlemmer viser til at det der ble foreslått en bevilgning
til klima- og skoginitiativet på 2,9125 mrd. kroner i 2014.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne understreker at Norge i sitt statsbudsjett bør starte
arbeidet mot et mål om å redusere Norges økologiske fotavtrykk til
et bærekraftig nivå. Dette medlem viser til at vi
i dag hadde trengt nesten tre jordkloder hvis alle skulle levd som
oss. Som et ledd i dette støtter Miljøpartiet De Grønne regjeringens
forslag om å flytte klima- og skogsatsingen fra Utenriksdepartementets
budsjett (Miljø- og bærekraftig utvikling, kap. 166 post 73) til
Klima- og Miljødepartementet.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det også foreslås å flytte
post 74 under kapitlet Miljø og bærekraftig utvikling mv. til Miljøverndepartementet,
og å opprette en ny post for støtte til FNs globale klimafond under
samme departement, og styrke den med 500 mill. kroner. Dette
medlem understreker at Norge som rik oljenasjon har både
ansvar og egeninteresse av å bidra til å løse det klimaproblemet
vi har vært med på å skape.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
4 000 mill. kroner til FNs globale klimafond, gjennom å opprette
en ny post 75 Tilskudd til Det globale klimafondet under nytt kap.
1482.
Det budsjetteres med 15,288 mill. kroner på
dette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot
12,0 mill. kroner i saldert budsjett 2013.
Komiteen peker på
at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan innen
sitt fagområde. Kartverket skal utøve rollen som nasjonal geodatakoordinator,
offisiell sjøkartstyresmakt, sentral matrikkelstyresmakt og tinglysningsstyresmakt.
Komiteen viser til at arbeidet
som gjøres i Kartverket og de planer som er beskrevet i budsjettforslaget
vil være viktige bidrag for å bedre sikkerheten på sjøen.
Komiteen understreker viktigheten
av at nasjonale kartdata skal være åpne og gratis for alle, og mener
dette arbeidet må holde frem.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
hvor det prioriteres å gjøre kart- og geodata fra Kartverket gratis
tilgjengelige, og at inntektene fra salg av slike data dermed fjernes.