Etter å ha mottatt bekymringsmelding som angikk
Etterretningstjenestens (E-tjenesten) behandling av opplysninger
om norske kilder mv., besluttet utvalget i juni 2013 at det skulle
gjennomføres en kontroll av E-tjenestens avdeling for menneskebasert
innhenting.
Utvalget foretok en uanmeldt inspeksjon av avdelingen
27. august 2013. I etterkant av dette er det foretatt én forhåndsvarslet
inspeksjon og tre undersøkelser i avdelingen, henholdsvis 4. september,
6. september, 9. september og 16. oktober 2013.
Utvalget har i sin kontroll gjennomgått samtlige mapper
til norske kilder i avdelingens arkiver. I tillegg er det tatt flere
stikkprøver i avdelingens datasystem.
Hovedformålet med kontrollen har vært å undersøke
om avdelingen har behandlet opplysninger om norske kilder og/eller
andre norske personer i strid med gjeldende regelverk. Dette forutsetter en
vurdering av tjenestens hjemmelsgrunnlag for å behandle slike opplysninger.
Videre er det undersøkt om tjenesten har overtrådt forbudet i E-loven
§ 4 mot å overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon
om norske fysiske eller juridiske personer.
Som følge av at det av kontrollinstruksen § 5 første
ledd følger at utvalget «såvidt mulig [skal] iaktta hensynet til
kildevern», har utvalget godtatt at tjenesten har anonymisert informasjon
som kunne identifisere kildene. Tilgang til slik informasjon har
ikke vært nødvendig for å utføre utvalgets kontrolloppgave i saken.
Utvalget stilte en rekke spørsmål til tjenesten
i brev 24. september 2013. Spørsmålene ble besvart av tjenesten
i brev 27. september 2013.
Utvalget sendte 12. november 2013 et avsluttende
brev til tjenesten. Brevet ble besvart av tjenesten 13. november
2013. E-tjenesten uttrykte uenighet med utvalget i noen av dets
merknader til hjemmelsgrunnlaget for behandling av sensitive personopplysninger
og til relevans- og nødvendighetskravet.
En sammenfatning av utvalgets avsluttende merknader
til tjenesten følger nedenfor.
Utvalget har i sine undersøkelser ikke gjort
funn som tilsier at tjenesten systematisk har behandlet opplysninger
om norske kilder og/eller andre norske personer i strid med gjeldende
regelverk, herunder E-loven, E-instruksen og personopplysningsloven.
Utvalget har heller ikke avdekket at tjenesten har overtrådt forbudet
i E-loven § 4 mot å overvåke eller på annen fordekt måte innhente
informasjon om norske fysiske og juridiske personer på norsk territorium.
Etter utvalgets oppfatning kan behandlingen
av personopplysninger om kilder hjemles i et samtykkegrunnlag (også
sensitive personopplysninger) og i E-loven § 4 andre ledd, der det bestemmes
at tjenesten kan «oppbevare informasjon som gjelder norske fysiske
eller juridiske personer dersom informasjonen … er direkte knyttet
til en slik persons arbeid eller oppdrag for Etterretningstjenesten»,
jf. E-instruksen § 5 andre ledd, der det fremgår at «tjenesten kan
gjennomføre tiltak for å verifisere sine kilders troverdighet».
Utvalget mener videre at forannevnte lovgrunnlag sammenholdt med
personopplysningsloven også til en viss grad hjemler behandling
av personopplysninger om kildens nærstående, såfremt opplysningene
kan anses relevante for kildeføringen, vurdering av kildens egnethet
og vurdering av sikkerheten til kilden selv.
Når det gjelder grunnlaget for å behandle sensitive
personopplysninger om kildens nærstående som er gitt av kilden selv,
har utvalget påpekt at hjemmelsgrunnlaget er tvilsomt. Utvalget
ser imidlertid at også slike opplysninger kan være relevante for
kildeføringen. Utvalget har videre påpekt at det er vanskelig å
se at tjenesten kan behandle andre opplysninger om potensielle kilder
enn det som er nødvendig av notoritetshensyn, med tanke på fremtidig
kontakt e.l.
Utvalget har forutsatt at tjenesten følger opp
behovet for et klarere hjemmelsgrunnlag for behandling av sensitive
personopplysninger om kildens nærstående. Utvalget etterlyser også klare
regler for innhenting og behandling av opplysninger om potensielle
kilder.
Bruk av kilder er en type innhentingsmetode som
innebærer særlige vurderinger av blant annet sikkerhet og troverdighet.
Opplysninger som det av hensyn til en faglig forsvarlig kildeføring er
relevant og nødvendig å behandle, vil kunne oppbevares av tjenesten.
Hvilke opplysninger som er relevante og nødvendige for å føre kilder, er
en vurdering som er utpreget etterretningsfaglig og som det er vanskelig
for utvalget å etterprøve. Utvalget har likevel påpekt at tjenesten
i enkelte tilfeller synes å ha behandlet opplysninger som er irrelevante
og/eller unødvendige. Utvalget mener det er behandlet enkelte opplysninger
om noen kilder og deres nærstående som tjenesten burde avstått fra
å behandle. Utvalget har i sin kontroll av avdelingens arkiver imidlertid
ikke gjort funn som tilsier at tjenesten systematisk har behandlet
opplysninger som åpenbart er irrelevante og/eller unødvendige. Utvalget
har anmodet tjenesten om å utarbeide internt regelverk for bruken
av kilder som innhentingsmetode, der det blant annet oppstilles
kriterier for opplysningenes relevans og nødvendighet.
Utvalget har videre merket seg at tjenesten
vil vurdere å sette av større ressurser til mer løpende internkontrolltiltak
for å sikre at opplysninger ikke oppbevares lenger enn nødvendig.
Utvalget har imidlertid bedt tjenesten vurdere hvordan ledelsen
i praksis skal gis et tydeligere ansvar for at avdelingens virksomhet
drives i samsvar med gjeldende krav. I forlengelsen av dette nevnes
at tjenesten ved innledningen av den uanmeldte inspeksjonen opplyste
at det ikke eksisterte skriftlige retningslinjer knyttet til den
praktiske håndteringen av kildeopplysningene, men at dette umiddelbart
ville bli innført. Utvalget vil følge opp det videre arbeidet på
dette feltet, siden skriftlige retningslinjer er grunnleggende for
en betryggende informasjonsbehandling.
Utvalget har også påpekt at avdelingens kildearkiv
og datasystemer ikke har vært tilfredsstillende tilrettelagt og
systematisert med tanke på utvalgets kontroll. Dette har medført
at tjenesten, før utvalget fikk innsyn, måtte gjennomgå og anonymisere
informasjon som kunne identifisere kildene. Utvalget har likevel
understreket at tilretteleggingen i denne saken har vært tilfredsstillende
tatt i betraktning de uavklarte spørsmålene knyttet til utvalgets
innsynsrett i E-tjenesten. Utvalget har forutsatt at tjenesten straks
vil legge til rette for eventuelle fremtidige kontroller av avdelingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Are Helseth og lederen Martin Kolberg, fra Høyre,
Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen
og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra
Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De
Grønne, Rasmus Hansson, mener det i seg selv er beklagelig
at EOS-utvalget mottok en bekymringsmelding om Etterretningstjenestens
behandling av opplysninger om norske kilder. Meldingen ledet til at
EOS-utvalget så seg nødt til å gjennomføre kontroll av E-tjenestens
avdeling for menneskebasert innhenting. Det er avgjørende for tilliten til
de hemmelige tjenestene i Norge at gjeldende lover og retningslinjer
for innhenting og lagring av opplysninger blir fulgt.
EOS-utvalget foretok én uanmeldt inspeksjon
av avdelingen, én forhåndsvarslet inspeksjon og tre undersøkelser
i avdelingen høsten 2013. I tillegg ble samtlige mapper til norske
kilder i avdelingens arkiver gjennomgått. Kontrollen ble gjennomført
for å undersøke om avdelingens behandling av personopplysninger,
og hjemmelsgrunnlaget for behandling av slike opplysninger, var
i overensstemmelse med gjeldende regelverk. Overholdelse av E-loven § 4
– forbudet mot å overvåke norske personer i Norge – ble også ettergått.
Komiteen ser positivt på at EOS-utvalget
ikke fant at tjenesten systematisk har behandlet opplysninger om
norske kilder og/eller andre norske personer i strid med gjeldende
regelverk, herunder E-loven, E-instruksen eller personopplysningsloven.
E-loven § 4 om forbud mot å overvåke norske personer på norsk jord,
er heller ikke overtrådt. Komiteen merker seg imidlertid
EOS-utvalgets påpekning av at hjemmelsgrunnlaget for å behandle
sensitive personopplysninger om kildens nærstående gitt av kilden
selv, er tvilsomt. Ettersom slike opplysninger samtidig kan være
relevante for kildeføringen, forventer komiteen at
hjemmelsgrunnlaget underlegges en grundig vurdering. Innhenting
og behandling av opplysninger om potensielle kilder er virksomhet
som også bør være underlagt klare regler.
Komiteen ber derfor Forsvarsdepartementet gjennomgå
og vurdere behovet for oppdatering av hjemmelsgrunnlaget og relevante
regler. Uenigheten mellom EOS-utvalget og E-tjenesten om hjemmelsgrunnlag
for behandling av sensitive personopplysninger og til relevans-
og nødvendighetskravet, understreker viktigheten av å prioritere
dette arbeidet.
Utvalget skriver i sin særskilte melding til
Stortinget at det er vanskeligheter knyttet til etterprøving av
hvorvidt lagrede opplysninger om kilder er relevante og nødvendige.
EOS-utvalget mener at tjenesten burde avstått fra å behandle enkelte
opplysninger om noen kilder og deres nærstående. Utvalget finner
likevel ikke at tjenesten systematisk har behandlet unødvendige opplysninger.
På dette grunnlaget ber komiteen Forsvarsdepartementet
tilse at E-tjenesten utarbeider et internt regelverk for bruk av
kilder som innhentingsmetode, der kriterier for opplysningenes relevans
og nødvendighet oppstilles. Tjenesten har varslet at det vil bli
innført skriftlige retningslinjer knyttet til den praktiske håndteringen
av kildeopplysningene, samt at det skal settes av større ressurser
til løpende internkontrolltiltak for å sikre at opplysninger ikke
blir lagret lengre enn nødvendig. Komiteen ber Forsvarsdepartementet
påse at dette blir gjennomført.
Komiteen merker seg at avdelingens
kildearkiv og datasystem ikke har vært tilstrekkelig satt i stand
for en uavhengig kontroll. Ved denne anledning bistod avdelingen
EOS-utvalget i å gjøre kontrollen mulig, men komiteen forventer
at digitale og fysiske arkiv blir innrettet slik at fremtidige kontroller
kan gjennomføres uten bistand fra avdelingen selv.
Skriftlighet, konkrete retningslinjer, tydelig hjemmelsgrunnlag,
tilrettelegging for kontroll og forutsigbarhet er avgjørende for
at Etterretningstjenesten selv skal være i stand til å utføre sitt
oppdrag, og for EOS-utvalgets mulighet til å kontrollere virksomheten. Komiteen ber
derfor Forsvarsdepartementet prioritere arbeidet med å bringe de
nevnte forhold i orden.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument 7:1 (2013–2014) – særskilt melding til
Stortinget fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om utvalgets undersøkelse av opplysninger
om norske kilder mv. i Etterretningstjenesten – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 27. mars 2014
Martin Kolberg
|
Jette F. Christensen
|
leder
|
ordfører
|