Grunnlovsforslag 15 som er fremsatt av Trine Skei
Grande, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland,
Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen, gjelder endringer i Grunnloven
§ 100 om ytringsfrihet og religion.
Under henvisning til Stortingets grunnlovsvedtak
6. mai 2014 fremmes forslaget i innstillingen både på bokmål og
nynorsk.
Forslagsstillerne viser til at balansen mellom ytringsfrihet
og krenkelser av personers integritet alltid vil være et tema for
debatt. Ulike personer og samfunnsinteresser kan ha forskjellige interesser
og vurderinger, alt etter den enkelte sak og situasjon.
For et demokratisk samfunn er det av avgjørende betydning
at ytringsfriheten er reell, og at maktpolitiske hensyn ikke kan
brukes for å kvele fri debatt. Det er derfor viktig med et sterkt
juridisk vern av ytringsfriheten. Hvordan ytringsfriheten skal balanseres
mot respekt for integritet og tro i det daglige og i de enkelte
tilfeller, bør være et spørsmål om samfunnets debattklima, takt
og tone, og ikke reguleres gjennom lovgivning.
Forslagsstillerne viser til at det er viktig
at tro og livssyn kan diskuteres i det offentlige rom, og at samfunnet
har stor grad av toleranse både for religiøse ytringer og for kritikk
av religion. Alle har krav på respekt for sin overbevisning, men ingen
personer eller overbevisninger kan påberope seg rett til å være
fritatt for kritikk. Norsk rett må legge ytringsfriheten til grunn
som en viktigere verdi enn retten til ikke å bli krenket for sin
tro.
Det kan hevdes at dagens § 100 også sikrer dette, ved
at religion kan defineres under «hvilkensomhelst anden Gjenstand».
Etter forslagsstillernes syn er det imidlertid slik at religion
er i en annen stilling enn mye annet – særpreget ved troens karakter,
dens store personlige betydning for mange mennesker og dens evne
til å bevege. Det er derfor viktig å tydeliggjøre at ytringsfriheten også
omfatter retten til religionskritikk.
Under henvisning til dette fremmes forslaget
om å legge til ordet «Religion» i Grunnloven § 100 tredje ledd første
punktum.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«§ 100 tredje ledd første punktum skal lyde:
Alternativ A (originalspråk):
Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen, Religion og
hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
Frimodige ytringer om statsstyringen, religion og
et hvilket som helst annet emne er tillatt for enhver.
Alle har rett til å ytre seg frimodig om statsstyringa,
religion og kva anna emne som helst.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth
Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De
Grønne, Rasmus Hansson, viser til at forslagsstillerne ønsker
å innføye ordet «religion» i setningen som i dag sier at det er
tillatt for enhver å ytre seg frimodig om statsstyrelsen og et hvilket
som helst annet emne. Det vil si at bestemmelsen i originalspråk
i så fall ville lyde: «Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen, Religion og hvilkensomhelst anden Gjenstand
ere Enhver tilladte».
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne, mener det er helt grunnleggende i et demokratisk
samfunn at ytringsfriheten er reell, og at maktpolitiske hensyn
ikke kan brukes for å kvele fri debatt. Flertallet mener
derfor at det er viktig med et sterkt og tydelig juridisk vern av ytringsfriheten. Flertallet er
enig i at retten til å ytre seg fritt om religion omfattes av den grunnlovsvernede
ytringsfriheten. Siden tro har så stor personlig betydning for mange
mennesker, og har en stor evne til å bevege og skape debatt, mener flertallet det
er viktig å tydeliggjøre at ytringsfriheten også omfatter retten
til religionskritikk.
Fordi religiøse institusjoner kan ha særlig
stor innflytelse på enkeltindivider, mener flertallet at
religion, som statsstyringen, er et område hvor ytringsfriheten
er ekstra viktig og derfor bør nevnes spesifikt i tredje ledd.
Flertallet er enig i at alle
ytringer ikke er like verdifulle. Særlig på religionens område er
det en balanse mellom hva en bør ytre, og respekt for integritet
og tro.
For flertallet er det imidlertid
viktig å presisere at denne balansen ikke bør reguleres gjennom
lovverket, men at det i stedet er et spørsmål om samfunnets debattklima
og høflighet. Flertallet mener derfor at løsningen
ikke er å forby holdninger, ytringer eller religiøs praksis. Løsningen
er, etter flertallets syn, å legge aktivt til rette
for at religionskritikk blir en selvsagt del av den offentlige debatten. Flertallet er glad
for at blasfemiparagrafen er fjernet, og mener nå at også retten
til religionskritikk eksplisitt bør grunnlovfestes som en del av
§ 100.
På denne bakgrunn innstiller flertallet på
at § 100 tredje ledd første punktum skal lyde:
Frimodige ytringer om statsstyringen,
religion og et hvilket som helst annet emne er tillatt for enhver.
Alle har rett til å ytre
seg frimodig om statsstyringa, religion og kva anna emne som helst.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at forslagsstillerne
selv er inne på at religion kan defineres under «hvilkensomhelst
anden Gjenstand», men mener at «religion er i en annen stilling
enn mye annet – særpreget ved troens karakter, dens store personlige
betydning for mange mennesker og dens evne til å bevege». Det er
etter forslagsstillernes mening viktig å tydeliggjøre at friheten
også omfatter retten til religionskritikk.
Disse medlemmerdeler
forslagsstillernes syn på at religion er av de samfunnsfenomener som
det bør kunne ytres fritt om, og hvor kritikk vil være en naturlig
del av de meninger som vil fremkomme om religion.
Disse medlemmerviser
til at Grunnloven § 100 om ytringsfrihet fikk sin nåværende utforming
så sent som i 2004. Disse medlemmerfremhever
det faktum at paragrafen er en av Grunnlovens nyeste, og også av
de bestemmelser hvor det er utarbeidet svært omfattende forarbeider
gjennom Ytringsfrihetskommisjonens rapport NOU 1999:27 «Ytringsfrihed
bør finde Sted», samt to stortingsmeldinger fra henholdsvis regjeringen
Stoltenberg I og regjeringen Bondevik II. Disse medlemmerviser videre til at Ytringsfrihetskommisjonen
selv drøfter ytringsfrihet og religion, og gir følgende vurdering
på s. 135, spalte 1, 2. avsnitt:
«Det å kunne kritisere er ikke bare en rett for den enkelte,
det er en grunnleggende forutsetning for det åpne samfunn og en
forutsetning for hele det store emansipasjonsprosjekt som har ytringsfriheten
som sitt utgangspunkt og forutsetning. Det ligger i tre begrunnelser,
sannhet, demokrati og det myndige menneskes frie meningsdannelse. Historien
viser også at kritikk av religionen har vært det kanskje mest sentrale
og viktigste ved hele emansipasjonen idet religionen har vært brukt
som den kanskje fremste autoritetslegitimasjon av dem med makt.
(…)»
Disse medlemmerer
på denne bakgrunn ikke i tvil om at § 100 allerede i dag – i tillegg
til den umiddelbare språklige fortolkningen av teksten som den er
– også klart omfatter retten til å ytre seg fritt og kritisk om
religion. Disse medlemmerkonstaterer
at Ytringsfrihetskommisjonen ikke medtok ordet religion særskilt
ved siden av kategorien «hvilkensomhelst anden Gjenstand». Det er
etter disse medlemmersmening
nærliggende å se formuleringen i lys av kommisjonens mandat pkt.
7, hvor det bl.a. heter at: «Utformingen av en ny grunnlovsbestemmelse
må ta utgangspunkt i norsk grunnlovstradisjon. Dette innebærer at
Grunnloven ikke selv kan gi plass til en omfattende og omfangsrik
og detaljert regulering.»
Disse medlemmerviser
også til Grunnloven § 112 om endringer, der det fremgår at Grunnloven
setter en høy terskel, ikke bare prosessuelt men også innholdsmessig,
med kravet om at «Erfaring» skal begrunne nødvendigheten av eventuelle
endringer. Disse medlemmermener
det har gode grunner for seg at endringer i Grunnloven gjøres for
å avklare uavklarte rettsspørsmål eller oppnå reelt ønskverdige forandringer. Disse
medlemmerkan ikke se at den
foreslåtte endringen vil endre eller forbedre Grunnloven § 100.
Disse medlemmervil
ikke tilrå Stortinget å bifalle Dokument 12:15 (2011–2012) med forslag
til endring av Grunnloven § 100.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti viser til at religion kan være
en sterk maktfaktor i familier, i lokalsamfunnet og helt opp til
å være en statsbærende struktur med kulturelt og politisk hegemoni.
Både historisk og i dagens politiske virkelighet gjør religion seg
sterkt gjeldende som politisk maktfaktor.
Det konvensjonsrettslige vernet av retten til
fri religionsutøvelse gir et nødvendig vern for å hindre at myndighetene
skal kunne undertrykke menneskers rett til å utøve sin religion.
Dette vernet kan også forsterke religionens faktiske maktposisjon.
Tendenser til dogmatiske krav til underkastelse av
autoriteter, opprettholdelse av tradisjonelle kjønnsrollemønstre
og lignende forhold innen ulike religioner, kan komme i konflikt
med andre konvensjonsfestede rettigheter, slik som retten til ikke
å bli diskriminert på grunn av kjønn, vern av barns rettigheter
som selvstendige individer og lignende.
Ulike religioner og religiøse samfunn har også sterk
politisk innflytelse og må derfor fritt kunne kritiseres uten at
det skal kunne straffeforfølges eller på annen måte hindres.
Ulike religiøse samfunn kan også ha sterke sosiale
kontrollmekanismer overfor annerledestenkende, dissidenter, konvertitter
og kritikere, mekanismer som kan få svært store konsekvenser for
enkeltmennesker.
Dette gir en særlig begrunnelse for at ytringsfrihetsbestemmelsen
i Grunnloven eksplisitt bør nevne religionskritikk som et av temaene
som har grunnlovsvern.
Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument 12:15 (2011–2012) – grunnlovsforslag
fra Trine Skei Grande, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir
H. Langeland, Anders Anundsen og Ulf Erik Knudsen om endringer i
Grunnloven § 100 (om ytringsfrihet og religion) – alternativ B
– bifalles, slik at:
§ 100 tredje ledd første punktum skal lyde:
Frimodige ytringer om statsstyringen, religion og et hvilket
som helst annet emne er tillatt for enhver.
Alle har rett til å ytre seg frimodig om statsstyringa, religion
og kva anna emne som helst.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 7. mai 2014
Martin Kolberg
|
Michael Tetzschner
|
leder
|
ordfører
|