Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje
Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og
Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Dokument 8:100
S (2023–2024) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug,
Lars Haltbrekken, Ola Elvestuen, Une Bastholm, Kjell Ingolf Ropstad
og Irene Ojala om å sikre uavhengige utredninger av naturverdier
og naturpåvirkning der forslaget som fremmes er:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan
ordningen med konsekvensutredninger av naturinngrep ved utbyggingsplaner
og -tiltak kan utføres på en uavhengig måte, slik at båndet mellom
utbygger og utreder brytes, samtidig som det ikke skal føre til
økte kostnader for staten eller kommunene.»
Komiteen viser til
svarbrevet fra statsråden 21. mars 2024 og at det kom inn fire skriftlige
innspill i høringen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens
svarbrev, hvor det står følgende:
«forskrift om konsekvensutredninger [har]
regler som skal bidra til objektive og gode konsekvensutredninger.
Det er viktig at utredere kan jobbe uavhengig av påvirkning fra
utbygger når de utreder konsekvensene av utbyggingsplaner- og tiltak,
og jeg er enig i at det er grunn til å se nærmere på dette. Dette
har betydning for konsekvensutredningen som beslutningsgrunnlag,
og for tilliten til utredningene og beslutningene som tas. Forskrift
om konsekvensutredninger er som kjent under revisjon. Som del av
arbeidet utredes det nærmere hvordan vi best mulig kan sikre gode
og objektive konsekvensutredninger, herunder hvordan vi best kan sikre
at utredningene ikke påvirkes av forslagsstiller i vurderingene
av konsekvenser for miljø.»
Disse medlemmer ser
frem til denne revisjonen.
Komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
mener at det er viktig at det ligger gode konsekvensutredninger
til grunn før ulike utbygginger blir gjennomført, og forutsetter
at de som utfører konsekvensutredninger, har høy faglig kompetanse
på sitt fagområde. Flertallet viser
til at det allerede i dag eksisterer formalkrav til kompetanse hos
de som gjennomfører denne typen kartlegging. Flertallet er
enige med forslagsstillerne i at utredere må kunne jobbe uavhengig
av påvirkning fra utbygger når de utreder konsekvensene av en plan
eller et prosjekt. Flertallet viser
i den sammenheng til at regjeringen nå gjennomfører en revisjon
av konsekvensutredningsforskriften hvor den vil se på denne problemstillingen, og flertallet forventer at dette tas med
inn i det arbeidet.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til
Representantforlag 100 S (2023–2024) fremja av representantar frå Venstre,
Kristeleg Folkeparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne, Pasientfokus
og Sosialistisk Venstreparti.
Desse medlemene viser
til at i perioden 1985–2005 auka nedbygging av areal i Noreg med
heile 26 pst., og at det etter forvaltningslova § 17 er ein føresetnad
at ei sak skal vere så godt utgreidd som mogleg før vedtak. Desse medlemene viser òg til tidlegare
forslag og merknader fremja av dei same partia i Innst. 455 S (2022–2023)
til Dokument 8:184 S (2022–2023) Representantforslag om å bryte
båndene mellom utbygger og utreder i konsekvensutredninger om natur
og klima. Desse medlemene viser til
Riksrevisjonens rapport Dokument 3:11 (2006–2007), som konkluderte
med at:
«Samlet viser undersøkelsen at arealstatusen
og arealutviklingen i Norge på flere områder ikke ivaretar verdier
og prinsipper som Stortinget har vektlagt for å sikre en bærekraftig
arealdisponering.»
Desse medlemene viser
òg til Riksrevisjonens rapport Dokument 3:1 (2011–2012) fem år seinare,
som seier at trass i at det er teke fleire grep for å sikre ei berekraftig
disponering av areal, så er det:
«[e]tter Riksrevisjonens vurdering [...]
foreløpig ikke dokumentert vesentlige effekter av tiltakene som er
satt inn etter at plan- og bygningsloven og naturmangfoldsloven
trådte i kraft i 1. juli 2009.»
Desse medlemene viser
til at den flengande kritikken av gamle konsekvensutgreiingar i
mellom anna vindkraftsaker førte til at Klima- og miljødepartementet
(KLD) fekk utarbeidd ein rapport av Multiconsult, «Evaluering av
konsekvensutredninger etter kapittel 5 i forskrift om konsekvensutredninger»,
dokumentkode: 10220344-TVF-RAP-01, om kvaliteten i 35 utvalde konsekvensutgreiingar
frå ulike typar prosjekt. Rapporten som kom ut i 2021, konkluderte
med at 57 pst. av sakene hadde manglande eller utilstrekkeleg vurdering
av samla belastning etter naturmangfoldloven § 10, noko som er eit
brot med KU-forskrifta. 71 pst. av sakene hadde manglande vurdering
av uvisse, noko som òg er i strid med KU-forskrifta. Ingen av utgreiingane
hadde vurdert konsekvensar for økosystemtenester som karbonlagring
i jord og vern mot flaum og erosjon. I denne rapporten kom Multiconsult
med framlegg om 11 tiltak for å betre kvaliteten på konsekvensutgreiingar. Desse medlemene viser også til rapporten
«Bærekraftig arealbruk innenfor rammen av lokalt selvstyre» – gitt
ut av NINA, Holth & Winge AS og NIBR ved OsloMet for KS i 2022
– som kom med klare råd om at bestillaransvaret for konsekvensutgreiingar
for miljø og klima må ligge hjå det ansvarlege forvaltningsorganet,
ikkje hjå utbyggjaren og tiltakshavaren som kan ha store økonomiske interesser
i at miljøverdiar vert dårleg undersøkte eller underkommuniserte
i sluttkonklusjonane. Desse medlemene viser
til NRK sin reportasje frå 21. januar 2021 «Natur i maskineriet»,
der ein biolog og eks-konsulent står fram og fortel om press frå
oppdragsgjevar om å underkommunisere naturverdiar fordi utbyggjar
ynskjer å få igjennom sitt prosjekt, og der berre éin av tretten
konsulentar NRK hadde snakka med sa seg heilt upåverka av omsynet
til utbyggjarane. Desse medlemene viser
til NRK-dokumentaren «Oppsynsmannen», der forskarar og journalistar
har kartlagt om lag 44 000 naturinngrep mellom 2017 og 2022, og
der det kjem fram at utbyggjarar kan kjøpe seg nye utgreiingar for
å få dei konklusjonane dei vil ha, og at det ikkje er ulovleg å
vere på eigarsida i eit prosjekt der dei sjølve skal utgreie saka. Desse medlemene viser til svarbrevet
frå departementet, der klima- og miljøministeren seier seg einig
i at det er viktig at dei som greier ut saker, kan arbeide uavhengig
og objektivt med utgreiingar, og at det er grunn til å sjå nærare
på dette. Statsråden viser til at KU-forskrifta sitt formål etter
§ 1 er
«å sikre at hensynet til miljø og samfunn
bli tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak,
og når det tas stilling til om og på hvilke vilkår planer eller tiltak
kan gjennomføres.»
Desse medlemene meiner
at det er på høg tid og heilt nødvendig av omsyn til tilliten til
forvaltningsprosessane, og av omsyn til internasjonale avtaler om
å verne biologisk mangfald, å skilje utgreiar og utbyggjar slik
at desse ikkje lenger kan vere direkte økonomisk avhengige av kvarandre
i førebuing av saksgrunnlag til store utbyggingssaker. Desse medlemene meiner at det må greiast
ut om det er mogleg å innføre ein uavhengig kontrollinstans, ein
tredjepart, som kan kontrollere konsekvensutgreiingane som vert
gjort etter dagens system.
På bakgrunn av dette fremjar desse
medlemene fylgjande framlegg:
«Stortinget ber regjeringa greie
ut korleis ordninga med konsekvensutgreiingar av naturinngrep i
utbyggingsplanar og -tiltak kan gjerast på ein uavhengig måte, slik
at bandet mellom utbyggjar og utgreiar vert brote, samtidig som
det ikkje skal føre til auka kostnader for stat eller kommune.»