Presidenten
[10:01:52 ]: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens
kontor om at statsrådene Trygve Slagsvold Vedum, Jan Christian Vestre
og Karianne O. Tung vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene
er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med
første hovedspørsmål, fra Heidi Nordby Lunde.
Heidi Nordby Lunde (H) [10:02:17 ] : La meg først ønske finansministeren
et godt nytt år – vi gjør vel fortsatt det – med det som både statsministeren
og finansministeren sier at ser ut til å bli vendepunktet i norsk økonomi.
Ikke overraskende flater nå renten endelig ut, etter hele 14 renteøkninger
siden Vedum ble finansminister. Inflasjonen er fortsatt høy, men
har gått noe ned. Det er lønnsoppgjøret til våren som kan gi folk
litt økonomisk fotfeste etter det statsminister Støre kalte «en
brutal reise», med ham ved roret.
Høyre håper at
det nå lysner for folks økonomi, og at folk får bedre råd. Vi vil
at det skal gå godt for Norge, men er samtidig bekymret for de langsiktige
utfordringene og mangelen på reformer som kan gi oss mer å leve av
i framtiden. Selv om det lysner for økonomien, har vi fortsatt store
utfordringer med å sikre at framtidige generasjoner får like god
utvikling i levestandard og velferd som vi har hatt, slik vi hørte
på Politisk kvarter i dag morges.
Regjeringen har
hovedsakelig skyldt på ytre forhold for den tøffe perioden vi er
inne i. Er det ikke også ytre forhold som gir et vendepunkt i økonomien?
Spørsmålet mitt til finansministeren er derfor: Er han enig i at
det i hovedsak er forhold utenfor regjeringens kontroll som nå gjør
at det går bedre i norsk økonomi?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:03:41 ] : Det er hyggelig
å være her igjen, og det er hyggelig å bli ønsket velkommen av Høyre
til første spørsmål, selv i et sånt snøvær som det er ute akkurat
nå.
Til spørsmålet:
Jeg begynte dagen i dag med å møte en ung representant fra Høyre
som var bekymret for at jeg ikke ønsket høyere skatt for norske
pensjonister, fordi det ikke ville være bærekraftig over tid. Det
illustrerer også hvordan regjeringen har prioritert. Vi har i den
tiden vi har vært igjennom, vært spesielt opptatt av hvordan de
høye prisene har rammet de yngste og de eldste med dårlig råd. Når
vi skal prioritere i våre statsbudsjetter, har vi helt bevisst gitt
skattekutt og skattelette til folk på lave pensjoner.
Videre har vi helt
bevisst sagt at jo, studenter får dårlig råd, og derfor har vi sammen
med SV økt studiestøtten, for vi mener at det er riktig og viktig
å gjøre det. Vi har vært opptatt av dem som bor borte, som er elever
på yrkesfag, eller som trenger utstyrsstipend, og at vi må styrke
deres økonomi. Vi har vært opptatt av at norske barnefamilier skal
få regningsbunken ned, og det er derfor vi gjør det vi gjør med
barnehage, noe Høyre var sterkt imot: at vi tar inntekter fra grunnrenteskatt
på havbruk og gir det ut til alle norske barnefamilier. Derfor har
vi også i budsjettforlik etter budsjettforlik sammen med SV gjort
det billigere, og for de aller fleste gratis, å bruke SFO.
Det har vært krevende
tider, og da har målet til regjeringen vært å bidra til å få regningsbunken
ned og styre Norge trygt. Noe av det som er mest gledelig i de tøffe
tidene, er at det er over 130 000 flere jobber nå enn det var i
2021. En av hovedbekymringene våre da vi gikk inn i denne tiden,
var at vi i kombinasjon med høye priser, høy rente og urolige tider
også skulle få høy ledighet, for det skaper så store problemer for
den som blir ledig, for familien og for lokalsamfunnet. Derfor ser
vi litt lysere på det nå. Vår vurdering er at vi kan klare å komme
oss gjennom denne perioden uten at arbeidsledigheten blir for høy.
Forrige gang man hadde en sånn periode, klarte man ikke det.
Heidi Nordby Lunde (H) [10:05:47 ] : Jeg føler at finansministeren
ikke svarer på spørsmålet om ytre og indre skyldfordeling her. Jeg
er sikker på at enkelte av tiltakene regjeringen har kommet med,
har hjulpet noe for noen, men antall skapte jobber og investeringer
i fastlandsøkonomien skyldes jo først og fremst at proppen etter
pandemien har løsnet. Det siste året har vi faktisk hatt tilnærmet
nullvekst.
Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har sagt at deres viktigste prosjekt i den økonomiske
politikken er å holde renten nede, men budsjettforlikene har ført
til kraftig økt pengebruk som ikke har gitt noe innstrammende drahjelp
til Norges Banks forsøk på å stagge prisveksten gjennom økte renter.
Ifølge SSB ligger nå Norge og nordmenn dermed an til å få både høyere
rente og høyere inflasjon enn flere av våre naboland framover. Jeg
merker meg at finansministeren gjerne tar litt av æren for vendepunktet.
Da er det vel naturlig at han også vil ta ansvar for at Norge ligger
an til å få høyere inflasjon og rente enn flere av våre naboland,
noe som fortsatt vil gå ut over folks økonomi. Vil finansministeren
erkjenne at dette også er et resultat av regjeringens politikk?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:06:50 ] : Høsten 2021 så
vi forvarslene til en helt forferdelig brutal krig, og vi så at
man brukte energi og mat som virkemiddel i krig. Da innførte vi
i Norge veldig raskt en strømstøtteordning. Når vi ser på konsumprisindeksen og
på norske tall, gikk prisene i Norge litt mindre opp enn i nabolandene
og snittet i Europa. Vi hadde en lavere topp, og en av hovedgrunnene
til det var at vi brukte mye sterkere muskler for å møte de økte
prisene. Strømstøtte er en av hovedforklaringene – og også at nordmenn
har litt bedre råd i snitt, at vi bruker en litt mindre andel av
inntekten vår på mat. Det vil også gjøre at når vi har dempet bølgen,
vil bølgen gå litt saktere ned, for det var ikke en så brå topp
som vi har sett i veldig mange andre land. Det har vært tøft nok
i Norge, men vi dempet toppen med nettopp strømstøtten. Det vil
også gjøre at energiprisene går ned, at det ikke slår inn på samme
måten i konsumprisene i Norge som i andre land. Men heldigvis dempet
vi den toppen, for det var røft nok for folk i 2022.
Heidi Nordby Lunde (H) [10:07:55 ] : Finansministeren tar altså
æren for det som går godt, men ikke fullt ut ansvar for at situasjonen
vedvarer lenger. Dersom vi nå da forhåpentligvis ser et vendepunkt
i den økonomiske politikken, faller vel f.eks. begrunnelsen for
den situasjonsbestemte midlertidige arbeidsgiveravgiften bort. Det
er jo slik at man i hvert fall i økonomisk teori sier at man skal
skattlegge det man vil ha mindre av. Regjeringen har altså valgt
å skattlegge viktige norske arbeidsplasser med en ekstraavgift som
et unisont næringsliv sier at hemmer deres vekstevne fordi det øker
kostnadene deres generelt og gjør at de ikke har råd til å ansette
folk de trenger for å få Norge gjennom nødvendige omstillinger.
Da blir egentlig det enkle spørsmål: Når kan vi da vente oss at
denne ekstraskatten mot omstilling blir avviklet?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:08:44 ] : Jeg merker meg
at representanten Heidi Nordby Lunde har skrevet ned alle spørsmålene
i forkant, så hun hører ikke hva jeg svarer. Det er selvfølgelig
hennes privilegium å velge ikke å lytte til svaret som blir gitt.
Jeg sier nettopp at jeg mener det var helt avgjørende viktig at
vi i Norge satte i gang tiltak, f.eks. for å dempe strømprisene,
fordi det slo inn fra eksterne faktorer på en helt voldsom måte.
Da var det riktig at vi fort og raskt fikk på plass en strømstøtteordning
som dempet prisveksten i Norge. Det er vi glade for, for det har
vært krevende for folk. Så gjorde vi noen skattegrep som skapte debatt,
bl.a. innførte vi et høyprisbidrag på energi, fordi energiselskapene
tjente veldig, veldig mye penger på at energi ble brukt som et middel
i krig. Vi brukte de pengene til å dele ut igjen til folk i Norge.
Det mener vi var riktig og viktig. Så har vi faset det ut raskere
enn vi varslet – nettopp hvordan det skulle gjennomføres. Vi kommer
også til å fase ut den høyere differensierte arbeidsgiveravgiften,
slik vi har sagt, og vi kommer til å fase den ut i et raskere tempo
– som vi begynte med i høst.
Heidi Nordby Lunde (H) [10:09:47 ] : Jeg møter faktisk forberedt
til spørretimen, og jeg merker meg at de tiltakene regjeringen skryter
av, fører til at vi kommer til å være i en vanskeligere situasjon
lenger.
Vi har sett resultatene
av den aktive næringspolitikken regjeringen fører: sjokkøkningen
i eierbeskatningen, investorflukt, stopp i investeringer og generelt
økt politisk risiko. Men nå lurer jeg faktisk på om vi kan stå ved
et vendepunkt i skattepolitikken, for i Politisk kvarter den 10.
januar sa Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, at
regjeringens kutt i formuesskatten er et viktig tiltak for distriktene.
Har du sett, president!
Høyre er jo enig
i at formuesskatten hemmer vekst og utvikling, og vil sikre gode,
forutsigbare rammevilkår for bærekraftige arbeidsplasser over hele
Norge, som vi er så glad i. Vi ser også at Arbeiderpartiets næringspolitiske
talsperson, Anniken Huitfeldt, har gått fra å mene at mindre formuesskatt
bryter med den nordiske velferdsmodellen, til å være villig til
å diskutere både nivå og innretning. Da er det naturlig å spørre
finansministeren om han er enig i at lavere formuesskatt er et viktig
tiltak for næringsutvikling og norsk eierskap både i distriktene
og over hele landet.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:10:53 ] : Av ting jeg ikke
hadde trodd jeg skulle få kritikk for på vegne av regjeringen, var
det at vi hjalp folk med strømregningen i 2022 og 2023. Det er jo
det representanten fra Høyre nå gjorde. Hun skryter av tiltak som
har gjort at den vanskeligere situasjonen varer litt lenger. Poenget er
at man må forklare hvorfor ting er blitt som de er blitt. Pristoppen
i Norge ble litt lavere fordi vi brukte store penger på å subsidiere
strøm. Vi mente det var viktig å hjelpe folk. Det gjør at det ikke
gir så stort utslag på vår konsumpris når strømprisene går ned,
som det gjør i andre land som ikke hadde så stor støtte. Det er
jo bra, for vi kommer fra et lavere nivå enn andre land.
I f.eks. Sverige
har konsumet falt med 4 pst. Folk har virkelig redusert forbruket
sitt. I Norge har man redusert det bitte litt, det har vært tøft
nok. Det er jo ingen som kan drømme seg til svenske tilstander.
Det ville være helt, helt annerledes og mye tøffere for det norske
folk. Det er litt rart at Høyre nå synes det er riktig å kritisere
at vi hjalp folk i 2022 og 2023. Det var helt nødvendig og helt
riktig.
Heidi Nordby Lunde (H) [10:11:57 ] : Takk for svaret. Apropos
å ikke lytte dreide ikke spørsmålet seg om støttetiltak, som det
hovedsakelig har vært bred enighet om i Stortinget i mange av tilfellene.
Høyre har vært uenig i noen av innretningene og mener de faktisk
har hatt uheldige utslag, som f.eks. hindringer i investeringer
i kraftmarkedet og utvikling av ny bærekraftig kraftindustri.
Finansministeren
svarer ikke på spørsmålet om formuesskatten – om han i tråd med
det både Arbeiderpartiet og hans egen parlamentariske leder gir
signaler om, mener at formuesskatten er til hinder for vekst og
verdiutvikling, ikke bare i distriktene, men i hele landet. Han må
gjerne svare på det.
Det er et faktum
at SSB viser til at den politikken som regjeringen har ført, kan
ha ført til at vi nå går inn i en periode med høyere rente og inflasjon
enn våre naboland. Det å da skryte av at det er bedre politikk enn man
har andre steder, synes jeg er litt merkelig.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:13:04 ] : Det som er min
bekymring hver dag, og som er min jobb, er å sørge for at det norske
folk kommer seg gjennom dette tryggest mulig og med lav ledighet.
Jeg skjønner at
det kan være litt slitsomt for Høyre at jeg kommenterer at Høyre
f.eks. var imot å redusere elavgiften da vi fikk makten i 2021.
Høyre syntes det var uklok pengebruk. Høyre var også imot at man
i utgangspunktet skulle ha en strømstøtte for alle, og mente den skulle
være behovsprøvd. Vi ønsket at den også skulle være for det brede
lag av det norske folk. Vi mener det var en god løsning fra Senterpartiet
og Arbeiderpartiet.
Så bruker vi skattepolitikken
aktivt, nettopp for å skape næring og aktivitet i hele Norge. I
budsjettet for i år gjorde vi et grep der vi reduserer formuesskatten
på næringseiendom utenfor de største byene. Etter den rapporten
vi fikk som sa at næringseiendom var verdsatt for høyt, mente vi
det var viktig å justere den ned. Det gir anslagsvis en lettelse
på mellom 400 og 500 mill. kr i lavere formuesskatt på den typen
eiendommer. Det mener vi var riktig og viktig og en pragmatisk tilnærming
til næringspolitikken, akkurat som Marit Arnstad argumenterte for
på Politisk kvarter.
Heidi Nordby Lunde (H) [10:14:11 ] : Det er ikke et problem
for Høyre at regjeringen viser til sin egen politikk. Mange av tiltakene
har vi vært enige om, og så har vi vært uenige om innretningen fordi
vi mener at den har ført til uheldige virkninger. Jeg hører at finansministeren
sier at målet er å komme tryggest mulig gjennom vanskelige tider.
Dersom man legger nesten all skyld for de vanskelige tidene på utenforstående
forhold, må det da være mulig at man kanskje også viser til at det
skyldes utenforstående forhold når det bedrer seg. Eller: Hvis man
på den ene siden skal gi alt ansvar for vanskeligheter til utenforstående
forhold, kan man ikke ta hele æren for at det går bedre når det
gjelder ting man har gjort selv.
Som jeg begynte
med: Det viser seg at den politikken som har vært ført i Norge,
gjør at SSB nå viser til at vi kommer til å gå ut av dette med høyere
rente, som vi vet påvirker nordmenns økonomi mest, og høyere inflasjon enn
i eurolandene. Da er spørsmålet igjen: Kan ikke regjeringen i hvert
fall ta ansvar for dette?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:15:16 ] : Regjeringen,
Senterpartiet og Arbeiderpartiet, har ikke lagt skylden på noen.
Vi har tatt ansvar, for det har vært en helt spesiell tid. Da har
vi tatt en del tøffe grep, og vi har hatt noen klare mål. Et av
våre klare mål er å sørge for at ledigheten forblir lav, og at vi
får flere folk i jobb. Heldigvis har det skjedd. Vi har prioritert
forsvar og beredskap og nasjonal kontroll. Senere i dag kommer statsminister
Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet og forsvarsminister Bjørn Arild
Gram fra Senterpartiet til å legge fram enda flere nye tiltak for
å bygge norsk forsvarsindustri, for vi må trygge Norge.
Så er vi opptatt
av at vi skal sørge for at de som har hus, de som har hjem, de som
har jobb, skal vite at regjeringen står opp hver dag og tenker på
én ting: Hvordan skal vi få Norge trygt igjennom? Vi er på et bedre
sted i år enn vi var i fjor. Det virker nesten som at Høyre synes
det er trist. Vi synes det er bra.
Heidi Nordby Lunde (H) [10:16:19 ] : Jeg begynte med å si at
også vi i Høyre virkelig ønsker at det skal være et vendepunkt i
økonomien, for vi ønsker at nordmenn flest skal få bedre økonomi,
og vi ønsker at det skal gå godt for Norge. Så vi hadde håpet at
alle disse virkemidlene som regjeringen har kommet med, hadde virket
i beste mening, og jeg sa jo også at noe sikkert har hjulpet for
noen. Men man viser til den store investeringsveksten i Fastlands-Norge
og antall økte jobber, og det skyldes jo at proppen etter pandemien
har løsnet, og veksten i økonomien har egentlig flatet ut.
Når det gjelder
om nordmenn føler at regjeringen hver dag står opp for å sikre nordmenn
en tryggere hverdag, er det et faktum at vi i denne perioden kommer
til å gå ut med høyere rente, som biter i nordmenns lommebok mer
enn noe annet, og høyere prisvekst enn i våre naboland. Så kanskje
noen hadde ønsket at regjeringen ikke sto opp om morgenen.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:17:17 ] : Hvis vi ville,
kunne jeg selvfølgelig ha stått her og lagt fram hvordan kjøpekraftsutviklingen
har vært for nordmenn kontra folk i andre europeiske land, hvordan
ledighetstallene har vært i Norge kontra andre europeiske land,
hvor mange bedriftsetableringer det har vært i Norge kontra andre
europeiske land. Da hadde Norge kommet på topp, gang etter gang
etter gang. Men det hjelper ikke dem i Norge som er bekymret nå.
Det hjelper ikke om jeg hadde lagd den typen skryteliste, hvis vi begynner
å se på det. Det er bare å sammenligne med Sverige. Det har vært
mye røffere for den svenske befolkningen, men det hjelper ikke den
moren i Norge som er bekymret for sin regning, at det er røffere
for en mor i Sverige. Det er derfor vi setter inn tiltak nå som gjør
at barnehageregningen går ned, at SFO-prisen går ned, at hvis man
har en unge som skal gå på videregående skole og skal bo borte,
får den gutten eller jenta lavere kostnader. Min jobb er å sikre
at folk i Norge får det bedre, og det er ikke noen trøst for folk
i Norge at folk i Sverige har fått det enda verre. Vi må fokusere
på det norske folk, det er vår jobb, og ikke på konkurranse ved
å si: Nei, så flinke vi er, for dansker har det dårligere enn nordmenn.
Jeg er opptatt av nordmenn, av at norske folk skal få det bedre.
Heidi Nordby Lunde (H) [10:18:23 ] : Høyre er helt enig, vi
er også opptatt av nordmenn og av Norges beste. Men det hjelper
ikke å peke på de andre landene og at noen har hatt det midlertid
verre, når vi ser at den langsiktige utfordringen for norsk økonomi
og vanlige folks lommebøker er at vi kommer til å gå ut av dette med
en vedvarende høyere rente og høyere inflasjon enn i våre naboland.
Da peker finansministeren på kortsiktige tiltak som avhjelper noen
akkurat nå. Jeg hørte også på Politisk kvarter i dag morges, der
han unnskylder at vår ungdom må stå i arbeid lenger og får lavere
pensjon, med at de får litt høyere studiestøtte i en kortere tid.
Det er det finansministeren gjør nå også – litt lavere barnehageutgifter
mot at man må betale høyere rente på lånene sine og ha en høyere
prisvekst i Norge enn i land det er naturlig å sammenligne oss med.
Det blir en fattig trøst at regjeringen står opp hver eneste morgen
for å gjøre det beste for landet.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:19:21 ] : Men det var jo
Høyre som dro inn andre land. Vi har vært bevisste på at vi ikke
skal gjøre det, for selv om det har gått bedre i Norge enn i så
å si alle andre land i verden, hjelper det likevel ikke den moren
eller den faren som er bekymret for sin økonomi. Det er grunnen
til at vi ikke har gjort det. For det blir et slags politikerspill,
og jobben vår er jo ikke et spill mellom politikere; jobben vår er
å gjøre det bedre for folk. Da har vi ment hele tiden at det aller
viktigste er at vi i denne tiden klarer å holde folk i jobb, holde
ledigheten lav og komme oss trygt igjennom. Men i tillegg må vi
bruke mer av statens penger på forsvar, sikkerhet, beredskap og
trygghet for Norge. Derfor kommer det senere i dag et nytt program der
vi skal sikre Norge, men også bygge mer industri og verdiskaping
med basis i de investeringene.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:20:21 ] : I E24 i dag sier finansministeren
at det å holde arbeidsledigheten lav, er utrolig viktig for hverdagsøkonomien,
og det er jeg enig i. Jeg mener faktisk at det er enda viktigere
– det er jo viktig for samfunnet: Arbeid til alle må være et mantra.
Derfor lurer jeg på om finansministeren ser på det som et problem
at Norges Bank i sine pengepolitiske rapporter nærmest tar til orde
for et ønske om høyere arbeidsledighet, med det formål å få ned
prisveksten i Norge. Og når vil i så fall ledigheten bli høy nok
i Norge før finansministeren presiserer mandatet overfor sentralbanken,
som sidestiller hensynet til stabil sysselsetting og produksjon
med hensynet til inflasjon?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:21:14 ] : Jeg er nok litt
preget av min egen oppvekst på slutten av 1980-tallet og starten
av 1990-tallet på et arbeidersted i Hedmark der ledigheten ble veldig
høy. Det var kjemperøft da ledigheten ble så høy, og det mest dramatiske var
at noen familier også måtte tvangsselge huset sitt. Hele lokalsamfunnet
var preget av ledigheten. Det var en kjempebekymring. Jeg deler
den oppfatningen som Kari Elisabeth Kaski nå kom med, at det å holde
folk i jobb egentlig er jobb nummer én.
Når det gjelder
mandatet til Norges Bank, så er det tredelt: De skal få prisveksten
ned, for den skaper altså utfordringer for jobber, forutsigbarhet
og trygghet for deg og meg, og de skal samtidig se på hvordan en
klarer å holde folk i aktivitet og jobb, og på det vi kaller produksjon,
aktiviteten ellers. Der er Norges Bank veldig bevisste. Hvis de
bare hadde hatt det ene målet, kunne de ha kjørt hardere, men det
er deres mandat, gitt av et stortingsflertall, der vi står bredt
sammen om at vi skal ha den tredelte målsettingen – konsumpris,
jobb og produksjon – og det er Norges Bank som styrer det.
Tobias Drevland Lund (R) [10:22:30 ] : Det er urolige og utrygge
tider, og priskrisen rammer som kjent dem som har aller minst, aller
mest. Regjeringen satser mest på at dette skal gå over. De satser
på håp om bedre tider, og det tror jeg vi alle gjør. Men det vi
trenger, er at regjeringen slutter å krysse fingre og heller kommer
tilbake til Stortinget med flere målrettede tiltak for å gjøre noe
med den fattigdommen som nå brer om seg.
Nylig fikk vi
tall for økningen på matvarepriser, som viste at prisen på matvarer
økte med 10 pst. i fjor. Samtidig har matkøene vokst seg lange som
et vondt år. Så mitt spørsmål er: Hva vil regjeringen gjøre framover
for at de med minst penger, de lavtlønte, landets pensjonister og
ikke minst folk på trygd får det bedre i tiden framover?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:23:24 ] : Vi skal gjøre
– og gjør – en rekke tiltak. For det første, punkt nummer én: å
få folk i arbeid, for det er viktig for regjeringen at flest mulig
skal få brukt sine evner. For nesten alle har noe bidra med. Vi
som samfunn må se det slik at hvis vi ikke har bruk for folks ressurser,
er det et nederlag for oss som samfunn. Derfor bruker vi veldig
mye penger på arbeidsmarkedstiltak, tilrettelegging, VTA-arbeidsplasser
og andre tiltak for å få folk i jobb, for vi kan alle bidra, alle
har ressurser.
Så har vi gjort
skattegrep rettet spesielt mot minstepensjonister og folk med lav
pensjon for at de skal sitte igjen med mer, for vi vet at en del
av de som har lav pensjon, har blitt rammet ekstra hardt. En pensjonist
som har pensjon på rundt 300 000 kr, får 4 500 kr lavere skatt på
grunn av det.
Vi har også mange
tiltak rettet mot barnefamilier, og ikke bare fattigdomstiltak,
der jeg kunne hatt en hel liste, men også tiltak for en helt vanlig
barnefamilie, der mor er lærer og far er sykepleier, eller den type
klassiske yrker. Også de må få ned sine kostnader, for det har vært krevende
også for folk med helt vanlig hverdagsøkonomi.
Tobias Drevland Lund (R) [10:24:29 ] : Jeg takker for svaret.
Listen til finansministeren
er fin, den, men vi trenger ytterligere innsats. Når renten nå også
øker, rammer det f.eks. folks boutgifter, som statsråden selv var
inne på i stad, og det bidrar til å drive opp arbeidsledigheten. Nå
ser vi altså en bråstans i byggenæringen. Det bekymrer, for det
betyr at tusenvis av arbeidsfolk i en veldig viktig næring står
i fare for å kunne miste jobben sin.
Både fagbevegelsen
og byggenæringen selv har bedt om flere strakstiltak. De har bedt
om tiltak som økt permitteringstid, f.eks., og også økte stimulanser.
Mitt spørsmål til statsråden er om regjeringen kommer til å gjøre
noe med dette for å hindre oppsigelser og ikke minst full byggestans
i byggenæringen framover.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:25:14 ] : Bygge- og anleggsbransjen
er en veldig viktig bransje for Norge. Den sysselsetter masse folk,
og den skaper store verdier.
Vi har vært opptatt
av å gjøre en del tiltak. Punkt én: på anleggssiden å sette i gang
flere store samferdselsprosjekt, men også dele dem opp, som gjør
at det er lettere for norske aktører å være med og by. Det prosjektet
som nå skal bygges ved Sørfoldtunnelene i Nordland, er delt opp,
nettopp fordi det skal bli lettere for norske entreprenører å være
med i anbudsprosessene. Det var en politisk målsetting vi hadde,
og vi har vært opptatt av framdrift for å få aktivitet på anleggssiden.
På byggesiden
øker vi også. Akkurat nå iverksettes lånerammen til Husbanken, nettopp
for at den skal få mer muskler til å sette i gang prosjekter. Vi
øker støtten til tiltak, energiøkonomiseringstiltak, når det gjelder Enova.
For det første fordi det kan bli bedre bygg. For det andre skaper
det mer aktivitet.
På anleggssiden
har vi vært opptatt av å sette i gang flere prosjekter og på byggesiden
av å gi Husbanken, og også Enova, større rammer. Vi setter også
i gang en egen rentekompensasjonsordning for kommunene for at det skal
bli mer aktivitet for norske bygningsarbeidere.
Presidenten
[10:26:19 ]: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Roy Steffensen (FrP) [10:26:36 ] : I VG kunne vi lese at finansministeren
nok en gang lover å sikre og bedre hverdagsøkonomien til folk flest.
Det er langt fra første gang denne finansministeren har lovt akkurat
det. I et romjulsintervju i 2021 hevdet finansministeren at det brede
lag av folket ligger an til å få litt mer i lommeboken i 2022, enda
mer i 2023. I NRKs Debatten i mai 2022, dvs. etter Russlands angrep
på Ukraina, gjentok Vedum regnestykket sitt, mens Aftenposten kunne
dokumentere at en vanlig familie får mindre å rutte med.
I romjulen 2022
kom finansministeren med en gladmelding til NTB og sa at neste år
blir bedre. Fasit for 2023 ble ytterligere redusert kjøpekraft på
grunn av høy prisvekst og høy rente.
Fremskrittspartiet
har i samme periode foreslått å redusere skattene for alle. Vi har
foreslått å øke minstepensjonen, redusere avgiftene på drivstoff
og halvere matmomsen. Vi vil ha en strømstøtteordning som også treffer
næringslivet, og som sikrer at husholdningene ikke skal betale mer
enn 50 øre for strømmen.
Disse tiltakene
ville bidratt til en bedre hverdagsøkonomi for både familier og
aleneboende, og avgiftsreduksjonene ville hatt en prisdempende effekt.
Regjeringens politikk har gitt motsatt effekt, og en gjennomgang av
de siste årene viser at denne regjeringen, med finansministeren
i spissen, har vært altfor optimistisk i sine økonomiske prognoser
på vegne av folks hverdagsøkonomi. Hvorfor skal folk flest i Norge
nå tro på finansministerens budskap om økonomisk forbedring i 2024?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:28:25 ] : Det som er viktig
for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering, har vært noen
overordnede mål. I den tiden vi er inne i nå, skal vi se på hvordan
vi kan klare å føre en politikk som gjør at vi holder folk i jobb
– utrolig viktig. At vi har 130 000 flere i jobb nå enn i 2021,
er ingen selvfølge, men sånn er det. Det skaper mer trygghet for de
familiene som har kommet i jobb og i aktivitet.
Vi har vært opptatt
av at når det er så mange ukrainske flyktninger som har kommet til
landet vårt, må de så fort som mulig bli en del av det norske fellesskapet.
Norge er et fellesskapsprosjekt. Derfor har vi brukt mye ressurser
på at de skal lære seg norsk, komme seg i arbeid, bidra og være
en del av Norge.
Vi har ikke minst
også brukt store ressurser på forsvar, sikkerhet og beredskap. Vi
har mye mer alvor rundt oss. Da må vi bruke mer ressurser på å trygge
Norge – derfor det som skjer senere i dag, når vi legger fram en
ny lansering på Raufoss. Vi har tenkt at når vi skal bygge opp Forsvaret
på den måten, må vi også ha en industritenkning fordi vi skal bygge
arbeidsplasser. Vi bruker statsbudsjettet til tiltak som vi vet
kommer direkte til dem som har blitt rammet hardest, som pensjonister med
lav inntekt. Derfor gjorde vi det skattegrepet i fjor, som slår
inn for fullt nå i år, med 4 500 kr i lavere skatt for en pensjonist
som har f.eks. 300 000 kr. Derfor gjør vi det vi gjør overfor landets
studenter, når vi øker støtten og stipendet så kraftig. Derfor gjør
vi det med borteboerstipendet. Derfor gjør vi det med barnehagene,
for vi vet at når vi reduserer barnehageprisen fra 3 000 kr til 2 000 kr,
går det rett ut til den barnefamilien som trenger penger. Derfor
gjør vi, sammen med SV, at også 3. trinn nå får gratis kjernetid
i SFO. Anslagsvis kan det bety ca. 20 000 kr for en familie. I denne
helt spesielle tiden har vi vært opptatt av landets trygghet, og
at de pengene vi bruker, skal gå rett til dem som trenger det aller mest,
de yngste og de eldste.
Roy Steffensen (FrP) [10:30:30 ] : Takk for svaret. Fra den
tid regjeringen tiltrådte, har det vært en enorm prisstigning på
en del varer: strøm, drivstoff har blitt om lag 40 pst. dyrere,
matvareprisene har steget – som Drevland Lund nettopp var inne på,
var det 10 pst. stigning fra 2022 til 2023. Det er den høyeste årsveksten
siden 1982 og høyest i Europa.
Prisene på mat
har også økt i Sverige i samme periode, men vesentlig mindre enn
i Norge. Nå ser vi at grensehandelen øker. Det meldes om rekordomsetning
for matbutikkene i Sverige til tross for økte matvarepriser, fordi
det har blitt enda dyrere i Norge.
Regjeringen har
gjennom to jordbruksoppgjør bidratt til økte priser på mat, mens
Fremskrittspartiet i samme periode har foreslått halvert matmoms.
Kan finansministeren nevne noen aktuelle tiltak som vil sørge for
at kundene får kjøpe billigere mat i 2024?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:31:25 ] : Roy Steffensen
velger tallene sine litt selektivt. Han vet at om han hadde valgt
en litt lengre tidsserie, hadde det norske bildet kommet annerledes
og mye bedre ut enn f.eks. mange andre europeiske land.
Poenget mitt er
hvordan vi skal gjøre det bedre for folk i Norge. Derfor har vi
brukt store budsjettmidler gjennom de jordbruksoppgjørene som vi
har hatt de siste årene. Det er der inntektene skal komme, ikke
gjennom pris i markedet. Hvis man går bak pristallene som SSB kom
med, var prisveksten lavere på innenlandsproduktene i stort enn
på importerte produkter. Det er nettopp fordi at når det gjelder
innenlandsprodukter, blir jordbruksoppgjøret og statsbudsjettpenger
brukt. Det er der man kunne få inntektene. Hvis vi ikke hadde brukt
det, måtte norske matprodusenter ha økt prisene til norske forbrukere,
og da ville regningen ha blitt høyere. Det ønsket vi ikke.
Når man ser veksten
i norske matpriser, har den nasjonale delen dempet det. Så det å
føre en aktiv jordbrukspolitikk, der vi reduserer behovet for å
ta ut pris i markedet, er viktig. Man ser nå at innsatsfaktorene
heldigvis er på vei ned, og at ting er rimeligere og det er mer forutsigbart
enn det var for to år siden.
Roy Steffensen (FrP) [10:32:33 ] : Den 3. oktober ga statsministeren,
klimaministeren og finansministeren et intervju med Aftenposten
på eget initiativ – det var en lekkasje fra det kommende statsbudsjettet.
I artikkelen står det at bakgrunnen for intervjuet var at disse
tre ønsket å ta ut en kontroversiell del av statsbudsjettet i forkant.
Overskriften var: Regjeringen skrur opp drivstoffavgiftene.
I desember har
samme Vedum lekt seg med kalkulatoren. I et skriftlig svar til eget
parti skrev han at drivstoffavgiftene blir lavere i 2024. Til opplysning
er det altså ingenting i budsjettforliket med SV som har endret
på noen av disse forutsetningene. Tallgrunnlaget er akkurat det
samme i oktober og i desember. Da Vedum gjorde intervjuet med Aftenposten,
sammen med klimaministeren og statsministeren, var budskapet at
vi nå øker drivstoffavgiftene for klimaets skyld. Er det Oktober-Vedum
eller Desember-Vedum som har feil tall?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:33:35 ] : Det som er faktum
– selv om jeg skjønner at det er litt vanskelig for Roy Steffensen
å forholde seg til faktum når det gjelder drivstoffavgifter, for
der kommer Fremskrittspartiet så dårlig ut – er at drivstoffavgiftene
i 2023 var 5,66 kr og i 2024 er de 5,88 kr. Så de er litt høyere, akkurat
som jeg sa i det intervjuet.
Vi sa også at
vi vil redusere trafikkforsikringsavgiften mer enn den forsiktige
økningen på drivstoffavgifter fra 2023 til 2024, sånn at kostnadene
ved å ha bil går ned i år sammenlignet med det de var i fjor. Sånn
er det. Jeg skjønner at Fremskrittspartiet ikke liker det, men det
er et faktum at det er billigere å ha bil i år enn i fjor. Summen
er positiv.
Vi har regnet
på det og sammenlignet med Fremskrittspartiets budsjetter. Omregnet
til 2024-kroner, når man sammenligner likt med likt, var det høyere
avgifter på drivstoff i alle år Fremskrittspartiet styrte enn det
er i år. Det er sannheten. Det var høyere avgifter hvert eneste år
Fremskrittspartiet styrte. Og det var mye høyere trafikkforsikringsavgift.
Årsavgiften på bil i f.eks. 2018 var 3 531 kr; i år er den 2 774 kr.
Jeg vet hvilken regning jeg ville betalt. Jeg ville betalt regningen
fra meg, ikke den fra Siv Jensen.
Roy Steffensen (FrP) [10:34:44 ] : Jeg er i hvert fall glad
for at finansministeren sa og bekreftet at avgiften var økt, for
de ubestridte fakta er at de samlede avgiftene på bensin var på
6 kr og 38 øre i oktober 2021. I januar 2024 er de på 7 kr og 34 øre.
Dette kan alle finne om de blar litt i statsbudsjettet, så kan folk
selv avgjøre om de mener at 7,34 kr er mer eller mindre enn 6,38 kr.
Et annet faktum
er at fra første nyttårsdag senket svenskene pumpeprisen på diesel
med over 4 kr per liter ved kraftig å redusere innblandingskravet
til biodrivstoff og redusere avgiftene, og prisen på bensin er også redusert.
I Norge går vi altså i motsatt retning, og vi har også sørget for
at bensin og diesel er blitt nye lokkevarer for grensehandelen.
Hvorfor er det lett i Sverige – uten olje- og gassinntekter – å
redusere drivstoffavgiften av hensyn til sine egne innbyggere, men
ikke i Norge?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:35:45 ] : Når jeg hører
på Roy Steffensen nå, får det meg egentlig til å tenke på kroneis.
Hvis man går tilbake til 1960-tallet, kostet kroneisen en krone.
Var kroneisen billigere for folk på 1960-tallet enn den er i dag?
Svaret er nei. Du får mer kroneis for inntekten din i dag enn du
fikk da. Det er det som er poenget her.
For å sammenligne
med Fremskrittspartiet, bare for å gjøre det når Fremskrittspartiet
er så opptatt av å sammenligne ulike tall: Ta diesel, som er en
ganske stor innsatsfaktor. Der var avgiftsnivået i 2024-kroner da
Siv Jensen styrte, på 6 kr og 29 øre. I 2024 er det på 5 kr og 88 øre –
altså lavere. Det er et faktum. Jeg skjønner at det er litt vanskelig
for Fremskrittspartiet å innrømme. Trafikkforsikringsavgiften var
også mye høyere med Fremskrittspartiet. Det er også et faktum.
Det som er viktig
for meg, er at jeg er glad for at vi ikke har svenske tilstander.
En svensk industriarbeiderlønn er på 80 pst. av en norsk industriarbeiderlønn.
Man ser at det svenske konsumet går veldig ned fordi det svenske
folk har hatt det røft, men nå skal vi styre Norge trygt gjennom
og sørge for at vi får lav ledighet, og at folk raskest mulig får
tilbake kjøpekraft.
Presidenten
[10:36:52 ]: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:37:05 ] : Finansministeren må
nok opp igjen her også!
Denne uken kom
Oxfam med en ny rapport som viser at mens de rikeste i verden har
doblet formuen sin, har milliarder av andre blitt fattigere på samme
tid. Det er en brutal verden for mange, og en fantastisk verden for
de få. Skillet mellom fattig og rik øker, ikke bare der ute i verden,
men også her hjemme i Norge. Det er de nyeste tallene om økonomisk
ulikhet fra SSB et bevis på.
Det er særlig
de aller rikeste i Norge som sitter på en sjokkerende stor andel
av rikdommen i Norge. De rikeste 10 pst. i samfunnet eier mer enn
50 pst. av nettoformuen. Mer enn alle andres formue til sammen er
altså samlet på de rikeste 10 pst. Men det blir verre, for de som er
enda rikere, har enda mer av formuen. De rikeste 5 pst. i Norge
eier mer enn de fattigste 80 pst. til sammen. Det er rett og slett
en eksponentiell ulikhetskurve.
Når mange av oss
merker at alt blir dyrere og renteøkningene biter, er det noen som
ikke merker det i det hele tatt. Mens det store flertallet av oss
har fått lavere kjøpekraft, og vi vet at vi ennå ikke har sett de
fulle virkningene av renteøkningene vi har bak oss, sitter det noen
få på toppen som eier en overveldende stor andel av rikdommen i
samfunnet.
Sånn hadde det
ikke trengt å være. Barnefamilier hadde ikke trengt å bekymre seg
for framtiden hvis vi hadde omfordelt bedre. De aller fattigste
hadde ikke trengt å stå i matkø hvis vi hadde omfordelt litt mer
av rikdommen fra dem som har i overflod.
Er finansministeren
og regjeringen enig i at vi må gjøre mer for å bekjempe ulikhet
gjennom å omfordele skattesystemet og bygge ut velferden?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:39:12 ] : Svaret på det
er egentlig ja, men skal jeg fortsette, så gjør jeg det også! Jeg
mener nettopp at vi – Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV – skal
få til flere ting sammen, med den type grep vi gjør nå.
Et tydelig eksempel
på omfordeling er det vi gjør i dette budsjettet. I fjor sto vi
i en veldig tøff kamp for å innføre grunnrentebeskatning på havbruk.
Jeg syns det var litt uklokt av SV ikke å bli med på det forliket
til slutt, men det var SVs valg. Da vi gjorde det, fikk vi økte
inntekter, anslagsvis ca. 3 mrd. kr, og da så vi på hvordan vi kunne
bruke det. Vi omfordeler det direkte ved å gi det til norske barnefamilier.
Det er klassisk omfordelingspolitikk. Vi ser at det er noen som
har en spesielt stor inntekt ved å bruke norske naturressurser,
og vi omfordeler til alle, for å hjelpe folks kjøpekraft.
Vi inngikk et
budsjettforlik med SV, der vi går videre med reformen til Senterpartiet,
Arbeiderpartiet og SV om billigere og gratis SFO, nettopp fordi
vi vet det hjelper mange – kanskje ikke de aller fattigste like
mye, men mange av de familiene som også har lån, renter, problemer
med å få hverdagen til å gå opp. Det er anslagsvis ca. 20 000 kr
i lavere kostnader, helt målrettet.
Sammen med SV
har vi også økt borteboerstipendet. Vi økte det kraftig i vårt budsjettforslag,
og så forbedret vi studiestøtten i budsjettforliket med SV. Det
er nettopp fordi vi har fått inntekter gjennom skattesystemet, og
så gir vi det til grupper vi mener merker de høye prisene ekstra
mye. Regjeringen foreslo i fjor vår skattekutt til landets pensjonister
som hadde lav pensjon. SV støttet forslaget da det kom hit.
Vi gjør mange
av den typen målrettede grep, og så har vi hatt to store reformer
det siste året for å skape mer langsiktige inntekter til fellesskapet;
både grunnrenteskatt på vindkraft, som vi mener var et riktig og
viktig grep, og grunnrenteskatt på havbruk, innrettet på en måte
som gjør at vi også har en mangfoldig næring, men mer inntekter
fra de største havbruksselskapene.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:41:15 ] : Jeg takker for svaret
fra finansministeren. Det er bra å høre at vi står sammen i å skulle
få ulikhetene videre ned. Ulikhet i rikdom handler også om ulikhet
i makt, og for å få slutt på den ekstreme ulikheten er Oxfam-rapporten
tydelig på at regjeringer i hele verden må sørge for at makten flyttes
fra milliardærene og de rike eierne, ikke bare fra selskapene, og
til vanlige mennesker.
I dag fører de
rikeste en vedvarende, effektiv krig mot skattlegging, gjennom lobbyisme,
klaging over tonen i debatten, aggressiv skatteplanlegging, misbruk
av skatteparadiser osv. Det skjer i verden, og det skjer også i
Norge. Dette er milliarder i skatteinntekter som de aller rikeste
unngår å betale til fellesskapet, og som kunne vært brukt til å
redusere ulikheter og bedre økonomien til folk.
Gir finansministeren
og regjeringen etter for press fra landets økonomiske elite når
de sier nei til rettferdig skatt på arv og høyere formuesskatt?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:42:21 ] : Vi mener det
er viktig at det er forutsigbarhet for norsk næringsliv. Både Senterpartiet
og Arbeiderpartiet har ment at vi ikke bør gjeninnføre arveavgift,
og mener det er et klokt standpunkt.
Vi har hatt en
veldig stor reform innenfor det representanten Kaski nå spør om.
Det gjelder det Stortinget vedtok før jul, og som Fremskrittspartiet
var det eneste partiet som gikk imot, med en global minimumsbeskatning.
Det handler nettopp om å ta bort skatteparadiser eller – for å bruke
et litt tabloid ord – knuse skatteparadiser og gjøre det mye mindre
lett å flytte overskudd ut fra f.eks. Norge til et skatteparadis.
Vi kommer til å jobbe videre med flere av den typen internasjonale
samarbeidsprosjekter gjennom OECD for å gjøre at også store multinasjonale
selskaper må bidra og ikke kan stikke fra skatteregningen.
Jeg er veldig
glad for at et samlet storting, med unntak av Fremskrittspartiet,
var mer opptatt av norske bedrifter enn av skatteparadiser, og der
stilte Fremskrittspartiet seg på helt feil side av historien.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:43:26 ] : Det globale minimumsnivået
på selskapsbeskatning som Stortinget sluttet seg til før jul, er
viktig, men det er dessverre også fullt av hull og vil ikke i seg
selv være det som stanser den aggressive skatteplanleggingen eller
skatteparadiser. Det trengs mange flere tiltak både internasjonalt og
også nasjonalt for å bekjempe det.
Likevel er det
viktig å huske at hvis man skal bekjempe ulikhet, er man nødt til
å gjøre noe med skattleggingen av eierne og ikke bare selskapene.
Det er konsentrasjonen av rikdom og formue på toppen – hos eierne
– som driver ulikhetsveksten i Norge.
Den konstante
klagingen over skattenivået i mange, mange tiår har hatt effekt
ved at landets økonomiske elite i dag betaler en mindre andel av
sin inntekt i skatt enn det vanlige lærere og sykepleiere gjør.
Kampen de rikeste har ført mot skatteregningen, har vært en stor
suksess. Mener finansministeren at det er sånn vi skal ha det i Norge
– at vi lar de rikeste få gjennomslag for lavere skatteregninger?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:44:32 ] : Jeg har en del
møter og snakker med en del av dem som har absolutt størst inntekt
i Norge. Det er veldig få av dem som har beskyldt meg for akkurat
det Kaski beskyldte meg for nå – at jeg bare har hørt på alt de
har sagt. Jeg har f.eks. hatt en del møter med de aller største i
oppdrettsnæringen, og det var ikke bare begeistring da vi gjennomførte
det. Vi gjennomførte det, og nå blir det sånn. Så merker jeg at
veldig mange av de mindre og mellomstore i oppdrettsnæringen nå
synes at det egentlig ble en ganske god løsning når det kom til
stykket. Men vi tok noen tøffe runder, og det var klassisk omfordeling.
Vi har brukt skattesystemet,
og på de høyeste inntektene er det litt høyere skatt, og på de høyeste
formuene er det litt høyere skatt. Så er det 85 pst. av befolkningen
som har opplevd å få lavere eller lik skatt. Det er det vi bruker
skattesystemet til, men det må gjøres gradvis og innenfor det brede
skatteforliket vi inngikk i Stortinget for tre stortingsperioder
siden. Noe av fordelen i Norge er at når man inngår den typen brede
skatteforlik, kan alle privatpersoner og næringsaktører planlegge
ut fra det.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:45:35 ] : I tillegg til at vi
må øke skattleggingen for de rike eierne for å få ned ulikhetene
i Norge, handler det om å få inntekter til å bygge ut velferden
framover, til å finansiere velferden framover og til å øke også
de ytelsene som de med aller minst lever av. Det handler om å få
ned forskjellene og bekjempe fattigdom.
I budsjettforlik
de siste årene har SV derfor prioritert å øke barnetrygden, sosialhjelpen,
minsteytelsene for uføre og arbeidsavklaringspenger, minstepensjon
– for å nevne noe. Vi vet at det har gjort at mange husholdninger
har blitt tryggere i en økonomisk urolig tid. Vil regjeringen prioritere
å fortsette å øke disse ytelsene framover for å forhindre og motvirke
fattigdom og for å bygge ut velferden, sånn at vi kan få ned forskjellene
og færre kan være fattige i Norge?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:46:31 ] : Mange av de ytelsene
blir automatisk regulert i trygdeoppgjøret, som er et årlig oppgjør
som nettopp skal sørge for at også de som går på den typen ytelser,
skal få regulert sin økonomi, noe som gjør at også de vet at når kostnadene
går opp, skal de få regulert sine inntekter.
Det er én ting
vi ikke må undervurdere: Det aller viktigste for å få folk ut av
fattigdom er at folk kommer i arbeid. Derfor bruker vi veldig store
beløp på arbeidsmarkedstiltak også nå når ledigheten nesten er rekordlav. For
vi vet at klarer man å komme seg ut av en mottakerrolle og inn i
arbeidsmarkedet, får man mer kjøpekraft, og det er ofte bra for
den psykiske helsen, og det er bra for samfunnet. Det er et veldig
høyt nivå på ulike tiltak selv om ledigheten er lav. Hovedsvaret
til Senterpartiet og Arbeiderpartiet er arbeidslinja. Vi lever av
hverandres arbeid, og det å få yrkesdeltakelsen opp og holde den
høy i en tid med stor innvandring er veldig viktig. Til nå har det
gått ganske bra, og vi må bare fortsette det arbeidet sammen.
Presidenten
[10:47:34 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:47:50 ] : Finansministeren har heilt
rett i at no er det sikkert næringsministeren, og det er det.
Temaet eg vil
ta opp med næringsministeren, held for så vidt fram med temaet frå
førre spørsmål, men det er ein litt annan innfallsvinkel. Det handlar
om flukta av privat norsk kapital og utvatninga av mangfaldig norsk eigarskap
som vi no ser landet rundt.
«Nokon kjem til
å kome», sa Jon Fosse og fekk Nobelprisen i litteratur i 2023. Nokon
flyttar og nokon kjem tilbake, og sånn har det alltid vore, så det
er vel så interessant å sjå på nettotala, sa næringsministeren til NRK,
også i fjor. Eg kan vel røpe, eitt år etterpå, at næringsministeren
ikkje fekk Nobelprisen, verken i litteratur eller i økonomi.
På nyåret fekk
vi nye nettotal som gjev eit visst innblikk i den kapitalflukta
som har skjedd ut frå Noreg dei to siste åra. Berre i løpet av 2022
og 2023 har fleire med høg formue flytta ut av Noreg enn til saman
i løpet av dei åtte åra før, og nesten ingen flyttar lenger inn
til Noreg. Det kan vi velje å flåse med, vi kan velje å gle oss
over det fordi det aukar likskapen i Noreg når nokon med mykje kapital
flyttar ut, eller vi kan velje å kalle folk stakkarslege, slik ein
sentral Arbeiderparti-politikar gjorde i førre veke.
Vi kan òg velje
å sjå på dette som den synlege toppen av eit elles usynleg isfjell
som handlar om at heile eigarstrukturen i norsk næringsliv held
på å endre seg, mykje på grunn av ein raud-grøn skattepolitikk som straffar
norsk eigarskap i bedrifter stadig hardare samanlikna med bedrifter
eigde frå utlandet. Det går over til utanlandske fond og konsern,
over til eigarar som ikkje ser dei tilsette i auga kvar dag, som
ikkje kjenner det lokale handballaget som treng sponsorkroner –
som rett og slett er fjernare frå kvardagen til folk flest.
For all del: Eigarskap
og kapital utanfrå treng ikkje vere negativt. Det finst mange eksempel
på at det kan vere bra. Likevel: Denne systematiske utvatninga av norsk
eigarskap av bedrifter, er det ei ønskt utvikling? Kva tenkjer næringsministeren
om at norske investorarar i bedrifter i stor skala no flyttar ut
av landet, at nesten ingen flyttar inn, og at utanlandske eigarar
kjøper opp eller overtek norske selskap – og kva vil han eventuelt gjere
med det?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:49:56 ] : Regjeringen er
opptatt av norsk eierskap. Vi vil gjerne ha mer norsk eierskap,
og jeg er veldig glad for at det går godt med norsk eierskap. Det
har aldri vært investert mer penger i norsk næringsliv enn nå, og
det er hovedsakelig norsk kapital, men det er også utenlandsk kapital,
og vi ønsker hjertelig velkommen alle dem som ønsker å investere
pengene sine i å skape verdier over hele Norge. Det er den norske
modellen.
Man kan regne
statistikk på mange måter. Det er helt riktig at det har vært større
utflytting enn innflytting eller hjemflytting det siste året. Vi
snakker om noen titalls enkeltpersoner og familier som har flyttet
ut. Regjeringen sier: Hjertelig velkommen tilbake igjen – de som
har kapital, de som har kreativitet, de som bidrar med innovasjon,
de som har lyst til å bygge Norge, er hjertelig velkommen til å
gjøre det her. Så får hver enkelt ta sitt eget valg: hvor en ønsker
å bo, hvilken velferdsstat en ønsker å være en del av, hvilket spleiselag
en ønsker å være en del av, og hvor en vil plassere pengene sine.
I en blandingsøkonomi som den norske er ikke det noe regjeringen
beslutter.
Regjeringens oppgave
er å sørge for at det er vedvarende høy verdiskaping i norsk økonomi.
Regjeringens oppgave er å sørge for at det er økonomisk vekst, høy sysselsetting
og lav arbeidsledighet. Regjeringens oppgave er å sørge for at det
etableres nye bedrifter, og at de overlever og lykkes og kan vokse
seg store. Regjeringens ansvar er at vi har en trygg og god utenrikshandel.
Det er bra at vi nå har rekordstore investeringer for norsk næringsliv.
Det er i sum mye å glede seg over.
Vi kan gjerne
diskutere enkeltskatter. Norge har fortsatt lavere beskatning av
realformue enn gjennomsnittet i OECD. Formuesskatten er økt noe
på denne regjeringens vakt, helt i tråd med det vi gikk til valg
på, men den er fremdeles lavere enn for ti år siden. Hadde man 20 mill. kr
i aksjeformue sist vi var i regjering, var effektiv formuesskattesats
på 1,1 pst. I dag er den på 0,88 pst., og selskapsskatten er i samme
periode satt ned med 6 prosentpoeng.
Så ja, jeg mener
at rammebetingelsene i Norge er gode, og derfor ser vi nå vekst.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:51:59 ] : Eg takkar for svaret.
Tilleggsspørsmålet mitt går til finansministeren, ut frå det svaret.
Næringsministeren
seier at folk som ønskjer å kome til Noreg og investere, er hjarteleg
velkomne tilbake. Dei aller fleste landa i Europa har no avvikla
det å ha høge særskattar på nasjonalt eigarskap i bedrifter samanlikna med
utanlandsk. Det land som Tyskland, Sverige og Frankrike har forstått,
er at tapet av skatteinntekter ved at formuar flyttar, formuar som
blir tappa og mister evna til å generere nye skattbare inntekter,
gjer at nettoeffekten av formuesskatt på arbeidande kapital er negativ
for eit land. Då snakkar eg om arbeidande kapital i bedrifter, ikkje
i bustader, der vi har ei veldig låg realskattlegging.
Dersom den norske
formuesskatten på arbeidande kapital totalt sett gjev negativ skatteproveny
på grunn av utflyttinga og i tillegg har skadelege effektar for
norsk økonomi, burde slike analysar vere ein del av grunnlaget for
avgjerdene, uavhengig av kvar ein står politisk i desse spørsmåla.
Så spørsmålet mitt til finansministeren er: Vil finansministeren
sørgje for å gjere slike berekningar av den samla verknaden av formuesskatt
på arbeidande kapital for Noreg?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:53:06 ] : Formuesskatt
er en del av inngangsbilletten vi har i Norge. I Norge har vi et
veldig omfordelende skattesystem. Vi har tatt et aktivt valg, og
Senterpartiet og Arbeiderpartiet ønsker ikke å innføre en statlig
eiendomsskatt. Det er vi imot. Vi er også opptatt av at vi ikke
skal ha nullskattytere – at noen av de aller rikeste i landet ikke
skal være nullskattytere. Der er formuesskatten et verktøy, ved
at også de bidrar til det fellesskapsprosjektet Norge er.
Det vi har gjort
i budsjettet for i år, er å redusere verdsettelsen av formuesskatt
på næringseiendom i Distrikts-Norge og i mange av de små og mellomstore
byene. Det er fordi vi så at det ble feil sånn det var verdsatt, og
vi reduserer da formuesskattebelastningen.
Faktum er at i
år vil formuesbeskatningen i Norge være lavere enn det den var i
fjor. Men vi mener – når vi skal ha et omfordelende skattesystem
– at det er riktig at de som har de aller største formuene, også
skal bidra i det norske spleiselaget.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:54:07 ] : Det siste trur eg vi alle
kan vere einige om. Men det er likevel interessant at finansministeren
seier at ein såg at dei aukane ein gjorde i formuesskatten, hadde
nokre uheldige verknader, og difor gjorde vridingar i formuesskatten
i budsjettet for 2024 for å motverke nokre av dei skadeverknadene.
Vi sit enno igjen med ein betydeleg høgare samla formuesskatt for
å eige bedrifter enn vi gjorde før denne regjeringa kom, men det
er likevel interessant og positivt at finansministeren innrømmer
og er einig i at det er ein samanheng mellom skattetrykket, formuesskatt
på å eige bedrifter i Noreg, og kva konsekvensar det får i kvardagen,
spesielt ute i distriktsnæringslivet. Det er eg òg einig med finansministeren
i.
Difor gjentek
eg spørsmålet mitt: Når ein gjer slike justeringar frå år til år,
vil finansministeren, for å få dette til å bli føreseieleg og langsiktig,
sørgje for å gjere ei berekning av den samla verknaden av formuesskatt
på arbeidande kapital for Noreg, etter den massive kapitalflukta
vi har fått dokumentert no?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:55:11 ] : Man må få budsjetter
til å gå i hop, og vi mener at å ha formuesskatt er en del av det
norske spleiselaget for å finansiere de tiltakene vi gjør.
Venstre har andre
prioriteringer i sitt budsjett, f.eks. å kutte i den statlige andelen
av AFP, noe som gjør at norske bedriftseiere eller arbeidstakere
indirekte ville ha fått en stor skatteregning på grunn av det. Venstre
har også skjerpet skatten for samboende pensjonister. De har kritisert
det vi gjør med gratis ferjer, for de mener det er feil. De har
sagt at man burde øke drivstoffavgiftene veldig, fordi de mener
at drivstoffprisene i Norge er for lave. De har kritisert det vi
gjorde med elavgift. Så Venstre har en skattlegging som vil ramme
det brede lag mye, mye bredere, også veldig mange små bedrifter.
Ikke minst gjelder dette det uansvarlige Venstre gjør med pensjon:
at norske småbedrifter nå for første gang plutselig skulle begynne
å betale AFP-regningen. Den politikken Venstre kommer med, er helt
uforutsigbar og uforsvarlig. Den hadde vært mye mer dramatisk enn
de justeringene vi har gjort i formuesskatten.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:56:17 ] : Her er det mykje å gå
inn på av feil påstandar: Å seie at Venstre sin skattepolitikk med
å avskaffe arbeidsgjevaravgift, kraftig auke på veg osv. skal vere
meir negativ for distriktsnæringslivet, fell på si eiga urimelegheit.
Det har eg ikkje nok tid til å gå inn på no. Dette er for merkeleg.
Mitt siste oppfølgingsspørsmål
går til næringsministeren. Tidlegare denne veka annonserte Elkem
at dei kjøper opp REC Solar. Det betyr at eit heileigd kinesisk selskap
overtek eigarskap og kontroll med viktige industriområde og anlegg
i Kristiansand og på Hærøya, og at Kina aukar sin kontroll over
globale verdikjeder for grøn energi endå litt meir.
Eg skal ikkje
stå her og seie at akkurat dette oppkjøpet i seg sjølv er spesielt
problematisk. Elkem har vore, og har vist seg som, ein god og stabil
eigar av norske bedrifter i mange år. Men det aktualiserer ei problemstilling:
Det at kven som eig norske bedrifter, også kan ha sikkerheitspolitiske
konsekvensar ved at viktige bedrifter, infrastruktur og teknologi
kjem utanfor norsk kontroll.
Er næringsministeren
einig i at vi no raskt må følgje opp investeringskontrollutvalet,
som framhevar at norsk investeringskontroll har fleire svakheiter,
og få eit mykje nærare samarbeid med EU om investeringskontroll
i næringslivet?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:57:26 ] : Alt dette er regjeringen
i gang med. Det var vi som satte ned det utvalget, og det er allerede
innført en lang rekke tiltak for å få bedre kontroll på inngående
investeringer i Norge. Jeg synes representanten skal vokte seg vel
for å snakke om arbeidsgivere som overtar nedlagt virksomhet som
om det er et problem. Jeg tror de over 100 som har mistet jobben
i REC Solar, nå har et håp om at det kan komme aktivitet der igjen
fordi en seriøs aktør som Elkem har valgt å overta driften. Det
er positivt.
Og så til slutt,
når det gjelder formuesskatt: Hvis det var så stort problem med
formuesskatten, hvorfor foreslår ikke Venstre og alliansepartner
Høyre å ta den bort? Regjeringens formuesskatteopplegg er altså
33 mrd. kr i proveny. Venstre og Høyres formuesskatteopplegg er 30 mrd. kr
i proveny. Har man 20 eller 25 mill. kr i aksjeformue, får man altså
en femtilapp om dagen i skattelettelser fra Alfred Jens Bjørlo og
Linda Hofstad Helleland og alle andre. Så hvis de mener at dette
er et så stort problem, må de være ærlige og prioritere midlene
på et statsbudsjett på snart 1 900 mrd. kr til å fjerne formuesskatten.
Det gjør de ikke nå, og det gjorde de heller ikke i de åtte årene
de var i regjering.
Helge Orten (H) [10:58:41 ] : Mitt tilleggsspørsmål går til
finansministeren – beklager at det blir litt stollek her.
Jeg merket meg
at næringsministeren ikke er spesielt bekymret for den økte eierbeskatningen
som har skjedd i landet. Det er innført nye skatter, det er innført midlertidige
avgifter. I sum er jo det en ganske unison tilbakemelding fra norsk
næringsliv om at dette påvirker framtidige investeringer, og det
er svært negativt med hensyn til attraktiviteten for å bo i Norge
og investere i Norge. Det påvirker sågar muligheten for å tiltrekke
seg utenlandsk investeringskapital.
Spørsmålene mine
til finansministeren er egentlig ganske enkle: Lytter han til næringslivet?
Tar han signalene fra næringslivet på alvor? Er han villig til å
gjøre endringer i skattepolitikken framover?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:59:28 ] : Et av de største
privilegiene med å få lov til være folkevalgt og statsråd er alle
de flinke folkene vi møter. Vi har et fantastisk norsk næringsliv,
og det er veldig gledelig at det er blitt stiftet over 6 000 nye
bedrifter de siste årene – et veldig høyt tall. Det er virkelig
noe vi kan glede oss over, alle de flinke folkene som gjør det.
Vi har tatt flere
grep i skattesystemet som nettopp handler om å stimulere til norske
bedrifter og norsk aktivitet. Vi har sagt at vi innenfor bedriftsbeskatningen skal
ligge fast på 22 pst. Vi har vært opptatt av at når enkelte bransjer
sliter, som f.eks. anleggsbransjen, så gjør vi endringer i avgiftsreglementet
– og også reglementet når det gjelder moms, der vi gjorde justeringer
nettopp fordi de hadde ekstra utfordringer. Så vi gjør en rekke grep.
Også i år har vi, etter bl.a. møte med næringslivet i representanten
Ortens hjemfylke, gjort justeringer i formuesskatten. Så i Møre
og Romsdal vil formuesskatten være lavere i år enn i fjor nettopp
fordi vi så at en del av verdsettelsen ble for høy på en del av
eiendommene der. Det er en praktisk og jordnær politikk. Og heldigvis
skapes det en masse bedrifter og en masse arbeidsplasser.
Presidenten
[11:00:41 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Lene Westgaard-Halle (H) [11:00:54 ] : Mitt spørsmål går til
næringsministeren. Mat er dyrt i Norge. Konkurransen i dagligvaremarkedet
er ikke god nok, og næringsministeren har vært tydelig på at han
ønsker å følge opp Stortingets matmaktforlik. Han har også lagt
til et par egne punkter, og de lyder som følger:
Dette synes jeg
er gode tillegg og to viktige elementer for å bedre konkurransen.
Vi har i dagligvaremarkedet aktører som både er svært dominerende
på sine områder, som sitter rundt samme bord, som bestemmer hvor
mye som skal produseres av ulike varer, og som selv kontrollerer
om de gjør en god jobb eller ei. Dette er markedsregulatorene Tine,
Felleskjøpet og Nortura.
De siste dagene
har vi sett hvor utfordrende regulering av landbruksvarer kan være,
særlig hvis de potensielt ikke informerer sine konkurrenter. Det
kan jo påvirke markedet. Som en konsekvens varsler aktører at de må
ta høyere priser, og at Nyt Norge-merkeordningen kommer til å bli
vannet ut med importvarer. Q-meieriene sier at de kunne forhindret
denne situasjonen hvis de hadde blitt gjort kjent med situasjonen
tidligere av konkurrenten sin, markedsregulatoren Tine. Dersom det
er tilfellet, betyr det at markedsregulatorordningen ikke bare har
hindret produksjon av riktig mengde melk og forårsaket situasjonen
vi er i, men også svekket konkurransen i dagligvaremarkedet.
I Hjelmeng-utvalgets
rapport står det følgende om akkurat dette:
«I konkurransepolitisk forstand
er det en iboende svakhet ved systemet at det foreligger så pass mange
potensielle kilder til konkurransevridning og muligheter til strategisk
utnytting av systemet. Samvirkets dobbeltrolle som regulator og
kommersiell aktør kan i så måte være uheldig. Systemet er bygget
på tillit. Kontrollmulighetene er begrenset (…).»
I lys av dette,
vil statsråden vurdere å sikre at Konkurransetilsynet får mulighet
til å føre tilsyn med markedsregulatorene på lik linje med resten
av dagligvaremarkedet?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:02:53 ] : Spørsmålet dreier
seg først og fremst om landbrukspolitikk og hvordan vi har organisert
landbrukspolitikken vår, og at vi har aktører som Tine, Nortura
mfl., som er markedsregulatorer. Det handler om at vi skal ha balanse mellom
tilbud og etterspørsel, stabil produksjon, og det handler om at
det skal være matvarer i butikkene. Det handler om at vi skal ha
et landbruk over hele landet, og trygg, sunn og bærekraftig matproduksjon
i Norge. Det er viktig.
Representanten
viser til planene for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet.
Det er helt riktig – det er tolv forslag som et bredt flertall i
Stortinget har sluttet seg til. Av dem er seks gjennomført, fem
er påbegynt, og to er ikke påbegynt. Det er vi i full gang med.
Allerede fra årsskiftet i år trer nye endringer i kraft, som i sum
skal bidra til at vi får bedre konkurranse, slik at norske forbrukere
får et bedre mangfold og forhåpentligvis lavere dagligvarepriser.
Det er en utfordring
at det er for få aktører i den norske verdikjeden for mat. Det er
en utfordring at de store er blitt stadig større, og at de også
har sikret seg en stadig større kontroll over verdikjeden. Dette
har fagmyndighetene, Konkurransetilsynet mfl., tatt opp i en årrekke. Nå
gjør vi noe med det, og nå gjennomfører vi tiltak som strengt tatt
burde ha vært satt i gang for lenge siden.
Regjeringen er
åpen for å se på Konkurransetilsynets rolle. Jeg har sagt at vi
skal senke terskelen for når Konkurransetilsynet kan gripe inn.
Vi har bl.a. hatt på høring et forslag om et nytt markedsetterforskningsverktøy,
som innebærer at Konkurransetilsynet, hvis de i sum finner skadelig
atferd i et marked, f.eks. dagligvaremarkedet, uten at vi kan konstatere
et enkelt lovbrudd på konkurranseloven, likevel kan gå inn med målrettede
tiltak. Det forslaget har skapt stort engasjement, for å si det
sånn. Det har vært varierende begeistring blant de mektige aktørene,
og da tenker jeg at forslaget i stort treffer. Jeg tar sikte på
å komme tilbake til Stortinget med det om ikke lenge.
Lene Westgaard-Halle (H) [11:04:58 ] : Det var så mange ord
om alt annet enn det jeg spurte om, så jeg har nesten glemt hva
jeg spurte om selv. Spørsmålet dreier seg egentlig ikke om landbrukspolitikk.
Det dreier seg om konkurranseloven. Jeg kan forsøke meg på et litt
annet perspektiv.
Konkurranselovens
formål er å fremme konkurranse og derigjennom bidra til effektiv
bruk av samfunnets ressurser. Det står i § 1 i konkurranseloven.
Det står også: «Ved anvendelse av denne lov skal det tas særlig
hensyn til forbrukernes interesser.» Et unntak fra konkurranseloven,
som markedsregulatorene har, er med andre ord egnet til å sette
forbrukernes interesser til side.
Er statsråden
tilfreds med at nesten 40 pst. av handlekurven består av produkter
som er unntatt fra konkurranse, og dermed også unntatt fra hensynet
til forbrukernes interesser?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:05:50 ] : Det er konkurranse
også om landbruksproduktene. Representanten viste jo selv til melk,
og Q-meieriene har vel i enkelte deler av landet opp mot 40 pst.
markedsandel. Så det er mangfold, og det er konkurranse.
Jeg foreslår at
representanten hører på det jeg faktisk sier, istedenfor å komme
med standardfrasen om at det er mange ord, for jeg svarte faktisk
på spørsmålet. Jeg redegjorde for statusen på gjennomføringen av
de tolv dagligvaretiltakene. Jeg sa at vi har hatt på høring forslag om
å senke terskelen for når Konkurransetilsynet kan gripe inn. Jeg
sa tydelig at regjeringen vil være åpen for å vurdere ytterligere
tiltak for at Konkurransetilsynet skal kunne få mer innflytelse
der Konkurransetilsynet finner at det er skadelig atferd.
Dette er tiltak
som vi nå gjennomfører, og som har betydning. Flere og flere fagfolk
sier det har betydning. Bare det at vi fikk slutt på prissignaliseringen
og det særnorske forhandlingsinstituttet med to forhandlinger i året,
sier nå bl.a. NHO-professorer at har vært bra for norske forbrukere.
Så vi gjennomfører denne politikken hver eneste dag.
Lene Westgaard-Halle (H) [11:06:55 ] : Det er alltid mange
ord når næringsministeren snakker, så det kan nok være at jeg kommer
til å nevne det igjen. Utfordringen er at ikke noe av det statsråden
listet opp, er noe jeg har spurt om, eller er noe av det som var
temaet i mitt første spørsmål. Siden det framstår som om statsråden har
glemt hva jeg spurte om, kan jeg prøve å gjenta det:
Vil statsråden
sikre at Konkurransetilsynet kan føre tilsyn med markedsregulatorene?
Det har de faktisk ikke anledning til i dag, for det er et unntak
for markedsregulatorene.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:07:27 ] : Aktørene som også
er markedsregulatorer, har mange ulike oppgaver. En må da treffe
beslutninger og finne tiltak som er relevante for de delene av oppdraget
det gjelder. Der en kommersiell aktør har oppgaver som er i konkurranse
med andre aktører, skal selvfølgelig Konkurransetilsynet ha mulighet
til å se på det, hvis det er brudd på konkurranseloven eller konkurranseskadelig
aktivitet. Aktørene har også andre oppgaver, som handler om, som
jeg sa, å balansere tilbud og etterspørsel i et marked, sørge for
stabil produksjon, og sørge for at vi har en velfungerende landbrukspolitikk.
Der vil det være andre tiltak som er nødvendig.
Regjeringens plan
nå er å gjennomføre den tipunktsplanen vi er enige om, og som vi
er i full gang med å gjennomføre. Så får vi fortløpende vurdere
om det også er behov for andre tiltak for å bedre konkurransen. I
verdikjeden for mat er det ikke norske bønder eller landbrukssamvirkene
som har stukket av med de største marginene. Der tror jeg vi skal
lete helt andre steder. Det er regjeringen også i gang med for at
folk skal få lavere matvarepriser.
Presidenten
[11:08:28 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Sivert Bjørnstad (FrP) [11:08:43 ] : Mitt spørsmål går til
næringsministeren: Hurdalsplattformen er full av luftige visjoner,
store vyer, høyttenkning og svulstige formuleringer. Det er i det
hele tatt ikke så mye konkret politikk som kan settes ut i livet,
sånn på direkten. På ett område er imidlertid regjeringens plattform
forbilledlig klar og konkret, nemlig når det gjelder grensehandelsproblematikken.
Her står det at regjeringen vil
«[g]jennomgå grensehandelsproblematikken
i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som
Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen
og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv.»
Så langt er det
det motsatte som har skjedd. Det er foreslått konkrete tiltak som
øker grensehandelen, ikke reduserer den. Finansministeren sitter
også i salen. Noe av det siste flertallet i Stortinget gjorde før
vi tok juleferie for noen uker siden, var å velsigne finansministerens forslag
om å øke avgiftene på typiske grensehandelsvarer. Det er fristende
å spørre om regjeringens gjennomgang av grensehandelsproblematikken
viste at det var dette som skulle til for å redusere grensehandelen
og styrke norsk industri og handelsnæring.
Jeg er oppriktig
nysgjerrig på hva som har skjedd på dette feltet de siste to og
et halvt årene. Det er ikke bare avgiftene som øker, det gjør også
matvareprisene. Næringsministeren er glad i å sammenligne Norge
med våre handelspartnere. Ifølge Eurostat var prisveksten på matvarer
i Norge fra januar til november i fjor klart høyest i Europa. I
Finland var prisveksten 1,7 pst., i Danmark 2,5 pst. og i Sverige
3,4 pst. I Norge var prisveksten på matvarer 9,5 pst., den høyeste
veksten siden 1982. Så kan man lukke øynene og håpe og tro at dette
ikke påvirker grensehandelen, men det vil være grenseløst naivt.
Mitt spørsmål
til næringsministeren er: Hva har han egentlig gjort for å redusere
grensehandelen de siste to årene?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:10:45 ] : Takk for spørsmålet.
La meg bare først
få si to ord om Hurdalsplattformen: Hurdalsplattformen er et konkret,
ambisiøst og visjonært arbeidsprogram for å ta Norge i en bedre
og mer rettferdig retning, få ned forskjellene mellom folk, som økte
hvert eneste år under åtte år med borgerlig regjering, sørge for
at hele landet tas i bruk, at vi ikke fortsetter den sentraliseringen
som gjør Norge til litt mindre Norge, sørge for at vi når klimamålene
våre og omstiller økonomien, og sørge for at det er arbeidsplasser
også i framtiden. Hurdalsplattformen er også et program for å bygge
ut våre felles velferdstjenester, som alle, uavhengig av lommebok,
skal ha tilgang til, der vi også så tilbakegang under åtte år med
FrP-innflytelse ved at det ble stadig mer privatisering og lommeboka
som skulle avgjøre velferdstjenestene. Så ja, jeg er stolt over
å være i en regjering som har en klar plan for Norge. Regjeringen gjennomfører
Hurdalsplattformen hver eneste dag, til beste for folk og næringsliv
– og jeg holdt på å si fe – over hele landet.
Så til det andre
spørsmålet, eller det som handler om grensehandel. Det er et mål
for oss å redusere grensehandelen. Jeg er glad for at grensehandelen
nå sannsynligvis er lavere enn før pandemien, til tross for den uroen
vi har sett med økte matvarepriser. Vi har fått ny statistikk som
regjeringen har bestilt fra Statistisk sentralbyrå, som sier noe
om omfanget av grensehandelen og gjør det lettere for oss å kunne
vurdere målrettede tiltak.
I statsbudsjettet
for 2023 ble den avgiftsfrie kvoten ved privat innførsel av tobakksvarer
halvert. Det er tiltak som Grensehandelsalliansen er positive til.
Det kan også bidra til å redusere grensehandelen. Men her er det
altså ikke ett konkret svar, én konkret løsning som hjelper. Det
er mange grunner til at folk reiser til utlandet for å handle mat,
og så må vi gjøre det så attraktivt som mulig å handle hjemme.
Så er det riktig
at prisveksten har vært noe høyere på mat hjemme de siste månedene,
men i den innledende perioden av inflasjonen, store deler av fjoråret,
var prisveksten på mat i Norge vesentlig lavere enn i våre naboland.
Sivert Bjørnstad (FrP) [11:12:50 ] : Det er jo ikke de siste
månedene prisveksten har vært høy på matvarer i Norge, det er det
siste året at den har vært den definitivt høyeste i Europa – langt
høyere enn hos våre handelspartnere og nære naboland. Næringsministeren har
vist et voldsomt engasjement for eksport, men hadde han bare vist
en brøkdel av det engasjementet han viser for eksport, for å hindre
den unødvendige importen fra grensehandel, kunne vi faktisk ha kommet
et godt stykke på vei. Jeg har ikke sett at regjeringen har foreslått
et eneste konkret tiltak som reduserer grensehandelen, bortsett
fra det som gjelder taxfree, som holder på å ødelegge Avinor. Dette
er i og for seg ikke viktig for meg eller for Fremskrittspartiet,
men for alle de hundretusener som jobber i næringsmiddelindustrien og
i handelsnæringen, særlig i grensehandelsområdene, er dette en trussel
hver eneste dag. Grensehandelsalliansen, som næringsministeren var
inne på, har kommet med en rekke konkrete forslag fra både arbeidstaker-
og arbeidsgiversiden. Hvilke av disse vurderer nå regjeringen?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:13:55 ] : Nå redegjorde jeg
akkurat for to konkrete tiltak som er gjennomført, og jeg redegjorde
også for at grensehandelen nå sannsynligvis er lavere enn før pandemien.
Det er jo positivt når en ønsker å redusere grensehandelen. Så har
vi et godt samarbeid med Grensehandelsalliansen. Der er både arbeidsgiversiden
og arbeidstakersiden. Dette handler om viktige arbeidsplasser her
hjemme, men det handler også om folks tilgang til mat. Flere av tiltakene
vi diskuterer der, er kontroversielle og vanskelige. For eksempel
vet vi at det å redusere prisen på alkohol og tobakk sannsynligvis
vil redusere grensehandelen, men ut fra et folkehelseperspektiv
er det kanskje ikke riktig medisin og det vi ønsker oss mer av.
Vi er helt åpne
for å se på tiltak, og hvis representanten har konkrete forslag
til hva en kan gjøre med denne situasjonen, er det jo fint å komme
med dem. Jeg er i hvert fall glad for at vi ser en positiv utvikling,
og at det er dialog med partene om dette. Jeg er stolt over at det
aldri har vært eksportert mer fra norsk næringsliv enn nå, og det
viser at denne eksportpolitikken virker. Det gir Norge flere bein
å stå på, og det skal vi glede oss over.
Sivert Bjørnstad (FrP) [11:14:58 ] : Det viser i hvert fall
veldig høye olje- og gasspriser. Det kan vi være enige om.
De fleste av oss
minnes pandemiårene med grøss og gru – i alle fall gjør jeg det
– men på ett punkt var det en positiv effekt, og det var på grensehandelen.
Vinmonopolet satte salgsrekorder, ikke fordi vi drakk mer, men fordi
vi handlet i Norge i stedet for i Sverige, i Danmark og på Kiel-ferja.
Varehandelen ansatte rekordmange, og for mange ble dette en første
mulighet til å få første fot inn i arbeidslivet. Det gjorde de ikke
fordi vi kjøpte så mye mer mat enn i årene før, men fordi vi handlet
i Norge og ikke i Sverige. Det samme er det mulig å gjøre igjen, men
da må vi ha en regjering som er litt framoverlent, og som foreslår
konkrete tiltak for å få bukt med grensehandelen.
Da prøver jeg
for siste gang: Grensehandelsalliansen har kommet med mange forslag.
Jeg kan selvfølgelig også oversende mine private forslag til statsråden,
men hvilke av de forslagene som Grensehandelsalliansen har kommet
med, vurderer nå regjeringen helt konkret?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:16:00 ] : For å vurdere tiltak,
må vi ha kunnskap, og det er nettopp derfor vi har bedt Statistisk
sentralbyrå om å lage en ny statistikk som kan fortelle oss om både
omfanget og hvorfor folk velger å handle ute. Analysen er egentlig
ganske enkel: Mange reiser nok ut fordi det er prisforskjeller mellom
land. De historisk mange tiltakene regjeringen nå gjennomfører for
å bedre konkurransesituasjonen i det norske dagligvaremarkedet,
for å få mer konkurranse og flere aktører inn som utfordrere til
de store aktørene i den norske verdikjeden for mat, vil sannsynligvis
bidra til å dempe matvareprisene. Sett relativt til våre venner
i Sverige vil det selvfølgelig bidra til mindre interesse for grensehandel.
Det er også folk som drar over grensen for å handle fordi det er
et litt annet utvalg der, det er litt eksotisk, og det er gøy med
litt andre produkter enn det vi har hjemme. Det synes jeg ikke vi
skal harselere over eller gjøre til noe problem.
Det har aldri
vært eksportert mer fra Fastlands-Norge. På to år har altså fastlandseksporten
økt med 30 pst., og det er i tråd med regjeringens mål om å øke
fastlandseksporten med 50 pst. innen 2030.
Presidenten
[11:17:05 ]: Vi går til neste hovedspørsmål.
Anne Kristine Linnestad (H) [11:17:17 ] : Jeg ønsker statsråden
for digitalisering et godt nytt år. Man kan jo forberede seg, men
det er kanskje ikke så overraskende heller.
Etter to og et
halvt år i regjering har man sett systematiske kutt i ordninger
og virkemidler som skal bidra til modernisering av offentlig sektor.
I 2022 kuttet den nye regjeringen 5 mill. kr til StartOff, 5 mill. kr
for å hindre digitalt utenforskap, 1,7 mill. kr til Digitaliseringsdirektoratet
og 16,8 mill. kr til medfinansieringsordningen. I 2023 fortsatte
kuttene, og vi kunne se et kutt på 16 mill. kr til Stimulab og at
regjeringen også valgte å kutte 20 mill. kr til Datafabrikken, noe
som faktisk var hele den statlige finansieringen av dette tiltaket.
Samtidig ble medfinansieringsordningen svekket ytterligere.
Etter flere år
med festtaler om digitalisering fra statsråd etter statsråd skulle
man tro at vi i statsbudsjettet for 2024 ville se en regjering som
prioriterte ordninger og virkemidler som ser framover, men da ble
jammen StartOff-ordningen avviklet, en ordning som senest i desember
2022 vant en internasjonal pris for å være Europas beste ordning
for å koble startuper og offentlig sektor sammen. Hvorfor mener
statsråden for digitalisering at ordninger som skaper innovasjon
i offentlig sektor, og virkemidler for å modernisere og effektivisere
er ordninger som fortjener kutt på kutt på kutt?
Statsråd Karianne O. Tung [11:18:52 ] : Tusen takk for spørsmålet.
Det er ikke første gang jeg og representanten diskuterer disse temaene.
Jeg mener først
og fremst at digitalisering og teknologi er en mulighet til å gjøre
livet vårt enklere og bedre. Det er helt avgjørende for at vi skal
klare å frigjøre arbeidskraft i årene framover til viktige oppgaver.
Det er helt avgjørende for at vi skal klare å skape de nye jobbene
og få til den grønne omstillingen av Norge, og også løse store samfunnsutfordringer.
Teknologi blir
brukt på mange områder i dag. Det blir brukt innenfor helsevesenet
på beinbrudd. Det blir brukt til å bedre fiskevelferden og få ned
matsvinn – det er rett og slett mange eksempler på hvordan vi bruker det.
Når det er snakk
om de kuttene som representanten her tar opp, er det heller ingen
tvil om at vi lever i helt ekstraordinære tider, hvor denne regjeringen
har vært nødt til å prioritere hardt. Det har vi også gjort. Når
det gjelder statsbudsjettet for 2024, har vi kraftige satsinger på
digitalisering. Det blir brukt 1,6 mrd. kr til nye digitaliseringssatsinger
i ulike sektorer. Det er en kraftig satsing på bredbånd. Digital
infrastruktur er viktig for å muliggjøre digitaliseringen. Arbeiderpartiet
og Senterpartiet i denne regjeringen gir 400 mill. kr til bredbåndsatsing,
og det er mer enn dobbelt så mye som Høyre har foreslått i sitt
forslag. Så jeg mener at denne regjeringen tar digitaliseringen
på alvor. Vi ruster Norge for en ny tid med digitalisering som verktøy,
og vi er godt i gang med den satsingen.
Anne Kristine Linnestad (H) [11:20:31 ] : Jeg takker for svaret.
Det med bredbåndsatsing skal vi ta i en annen debatt en annen gang,
for det kommer statsråden stadig tilbake til.
Ordningen som
skulle bidra til økt gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme
digitaliseringstiltak, økt digitaliseringstempo, gevinstrealisering,
effektiv ressursbruk og ikke minst sammenhengende tjenester for
innbyggere og næringsliv, er medfinansieringsordningen. Vi i Høyre
anerkjenner den satsingen som gjøres på det teknologiske, men det
vi bare ikke kan forstå, er at de konkrete tiltakene medfinansieringsordningen har
bidratt til, som selvbetjeningsløsninger hos Nav og forbedringer
i tolketjenesten når det gjelder bl.a. kvalitetssikring, ikke er
gode nok eksempler på at denne satsingen burde vært videreført og
styrket.
Når regjeringen
valgte å kutte 16,8 mill. kr til dette tiltaket, hvilke andre ordninger
har den da styrket og etablert for å oppnå de samme gode resultatene,
til beste for innbyggerne landet over?
Statsråd Karianne O. Tung [11:21:38 ] : Denne regjeringen forsetter
satsingen på både Stimulab og medfinansieringsordningen. Over 130 mill. kr
ble nå i 2024 bevilget til medfinansieringsordningen, som forvaltes av
Digitaliseringsdirektoratet. Det er mange etater og kommuner sammen
med partnere i næringslivet som søker på støtte fra medfinansieringsordningen.
Det er en god måte å sørge for samarbeid på mellom offentlige og
offentlige og offentlige og private aktører for å få til mer digitalisering.
Disse prosjektene blir bl.a. målt på hva de får til av deling av
data, bruk av kunstig intelligens og hvor stor gevinstrealisering
de får til. Det er mange prosjekter som konkurrerer om å få ta del
i den ordningen. Det er jeg glad for, og vi ønsker å fortsette satsingen
på medfinansieringsordningen i årene framover fordi den utløser
mange gode prosjekter.
Anne Kristine Linnestad (H) [11:22:34 ] : Takk igjen for svaret.
Høyre har lagt inn og styrket ordninger som Stimulab og StartOff
i alle våre budsjetter siden 2021. Næringsminister Jan Christian
Vestre sa i 2023 – jeg har oversatt det til bokmål, for det sto
på nynorsk, så jeg tillot meg litt oversetting: Dersom vi bruker
innkjøpsmusklene riktig, kan offentlige innkjøp bidra til grønne, innovative
løsninger som kommer til nytte for både offentlig og privat sektor.
Samtidig kutter
regjeringen altså i flere virkemidler og ordninger som bidrar til
nettopp innovative innkjøp og stimulerer bedriftene til å tenke
nytt. Siden regjeringen i to år systematisk har kuttet i ordninger
som skal sikre bl.a. innovative offentlige anskaffelser, hvilke
alternative virkemidler har regjeringen innført for å stimulere
til mer grønne og innovative offentlige innkjøp?
Statsråd Karianne O. Tung [11:23:28 ] : Jeg må igjen minne
om at vi har bevilget over 130 mill. kr til medfinansieringsordningen.
Vi har bevilget 5 mill. kr til Stimulab, og det er totalt sett over
1,6 mrd. kr som brukes til nye digitaliseringstiltak både innenfor
helsesektoren, innenfor samferdselssektoren og i tilknytning til næringslivet
i et tett samarbeid med offentlig sektor.
Denne regjeringen
sørger for at digitaliseringen faktisk skjer. I årene framover er
den digitale grunnmuren viktig å ha på plass for at vi skal evne
å ta ut potensialet i digitaliseringen. Det er viktig med 400 mill. kr
til bredbåndsatsing i hele landet, og også satsing på de digitale fellesløsningene,
som Altinn og ID-porten. Vi er derfor i gang med en storstilt rehabilitering
av Altinn, som brukes av både offentlig sektor og næringslivet,
og bevilger 200 mill. kr til det neste år.
Denne regjeringen
er opptatt av digitalisering, og vi beviser det også i praksis gjennom
statsbudsjettet.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:24:42 ] : No hadde eg gledd meg
til å høyre næringsministeren bli sitert på nynorsk, men den gleda
får stå til seinare. Det var eit godt sitat uansett.
Som digitaliseringsministeren
er inne på, er teknologi avgjerande for å løyse dei store samfunnsutfordringane,
og dette samspelet mellom offentleg og privat sektor og innovasjon
i privat sektor som er med på å løyse utfordringar i offentleg sektor,
er heilt avgjerande.
Statsråden snakka
om at det ligg ei satsing på 1,6 mrd. kr på digitalisering i årets
statsbudsjett. Problemet er heilskapen i finansieringa og verkemidlane.
Det ligg bl.a. også inne ei ekstra arbeidsgjevaravgift på kompetansearbeidsplassar,
som utgjer ein proveny på 10 mrd. kr, og som heile teknologibransjen
sjølv seier er ein stor barriere for å kunne setje inn det nødvendige
trykket på innovasjon og satsing i Noreg.
Er statsråden
einig i at vi må sjå dette i samanheng, og at vi no raskast mogleg
faktisk må prioritere å få ein skattepolitikk som også stimulerer
til den innovasjonen som skal til, og sjå det i samanheng med den
samla pengebruken?
Statsråd Karianne O. Tung [11:25:50 ] : Arbeidsgiveravgiften
ligger ikke under mitt konstitusjonelle område, og den er for så
vidt også blitt diskutert fra denne talerstolen tidligere i dag.
Når det er sagt, er det en ekstraordinær arbeidsgiveravgift, og
denne regjeringen har mål om å fase den ut fortest mulig.
Presidenten
[11:26:09 ]: Den muntlige spørretimen er nå omme.