Kari-Anne Jønnes (H) [10:45:42 ] : Både norsk og internasjonal
forskning viser at godt skoleeierskap er viktig for elevenes læring
og trivsel. Skoler med gode resultater preges av kultur for læring.
Kultur for læring krever samordning og god ledelse på alle nivå,
rektor som synlig og tydelig pedagogisk leder, læreren som sjefen
i klasserommet samt langsiktig og ambisiøs politisk og administrativ
skoleeier som legger til rette for at hver enkelt skole skal lykkes.
Skal vi lykkes
som nasjon, er vi avhengig av at elevene våre lykkes i skolen. De
må kunne lese, skrive og regne skikkelig når de går ut av ungdomsskolen.
Skal du lære noe, må du trives, så den som er opptatt av kunnskap
i skolen, må også være opptatt av trivsel i skolen, for elever og
for ansatte. Alt henger sammen med alt, og det begynner med godt
skoleeierskap.
Forskning fra
Innlandet viser at det kan skille så mye som to og et halvt års
skolegang mellom elever når de er ferdig på ungdomsskolen. Sånn
kan vi ikke ha det. Vårt mål må være at alle elever kan oppnå sitt
potensial til fulle – uavhengig av hvor eleven bor, hvor mye utdanning
foreldrene har, og hvor de er født. Da trengs ambisjoner på vegne
av norske elever, skoler og ikke minst skoleeiere. Skal vi få gode
skoleeiere i alle kommuner og fylkeskommuner, må staten ha noen
krav og forventninger til skoleeierne, og de må få kunnskap og settes
i stand til å gjøre jobben sin.
Skolen kan ikke
styres etter valgsyklusen, og det er derfor nødvendig med en klar
forventning om at nyvalgte kommune- og fylkespolitikere får god
innføring i hva det er å være skoleeier. KS gjør en viktig jobb på
dette feltet, og med de utfordringene vi fortsatt har i norsk skole,
håper jeg regjeringen bidrar til at KS kan videreføre sitt arbeid
om skoleeierskap med fokus på kunnskap i skolen, ute i alle regioner
over tid framover.
Å være skoleeier
handler om så mye mer enn å vedta årlige budsjetter. Det handler
om at du har ansvar for om ungene i din kommune lærer å lese, skrive
og regne skikkelig, om de trives på skolen, om elevenes fravær,
og om lærerne har det laget rundt seg de trenger for å lykkes i
jobben sin. Det handler om hvorvidt rektor i realiteten har muligheten
til å være pedagogisk leder på sin skole, eller om hun blir løpende
rundt for å skifte lyspærer og tørke tårer. Det handler også om
at du som fylkespolitiker er direkte ansvarlig for om skoletilbudet
er dimensjonert i tråd med samfunnets behov, om elevene er til stede
på skolen, og om de klarer å fullføre og bestå videregående opplæring.
Skal kommuner
og fylker lykkes som gode skoleeiere, både politisk og administrativt,
er de avhengig av en regjering som har ambisjoner på deres vegne,
som har store forventninger, og som stiller krav. De trenger også rom
til å lede. De trenger handlingsrom, tillit og frihet til å lede
i sin kommune, sitt fylke, på sin skole og i sitt klasserom. De
trenger frihet under ansvar, tillit og kunnskapsbasert skolepolitikk
som fokuserer på å skape kultur for læring og kvalitet i alle ledd.
Regjeringen lovet en tillitsreform, men den ser ut til å være erstattet
av nye krav, forbud og moralske pekefingre.
Skoleeiere og
skoleledere trenger også rom til å lede. Det er stor forskjell på
positive forventninger og det å skyve ansvaret fra seg. Nå opplever
vi en kunnskapsminister som er opptatt av raske beslutninger og
enkle løsninger, og som skyver ansvaret over på skoleeier uten selv
å bidra til godt skoleeierskap.
Det finnes ingen
enkle løsninger i skolen. Det kreves langsiktig og systematisk arbeid
over tid. Det kreves god ledelse på alle nivå, rom for lokale tilpasninger,
tilgang på kompetanse, motiverte rektorer, lærere som har et lag
rundt seg som gjør at de kan være sjefen i klasserommet og utøve
sin profesjon slik de ønsker, utviklende kompetansemiljøer, og det
krever samarbeid på tvers av grenser, slik at kommuner med små skoler
og små kompetansemiljøer kan søke sammen med andre for nødvendig
samhandling og kompetanseutvikling. Godt skoleeierskap avles ikke
av rundskriv om forbud. Godt skoleeierskap avles av tillit, handlingsrom
og kunnskapsbasert skolepolitikk.
Hvordan vil statsråden
aktivt bidra til at kommunestyrer og fylkesting kan utøve godt skoleeierskap?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:50:53 ] : La meg først få takke
interpellanten for å ta opp et viktig tema: at vi fra nasjonalt
hold har gode systemer og tiltak for å støtte skoler og skoleeiere.
Kommuner, fylkeskommuner,
skoleledere og lærere har et omfattende og viktig ansvar for å gi
alle barn og unge en likeverdig og inkluderende opplæring som fremmer
trivsel og læring. Jeg er opptatt av at virkemidlene vi bruker og
tilbyr fra statlig hold, setter lærere, skoleledere og skoleeiere
i stand til å ivareta det ansvaret godt.
Opplæringsloven
med forskrifter er det sentrale rettslige rammeverket for at kommunene
og fylkeskommunene skal kunne ivareta retten til opplæring for barn, unge
og voksne. Læreplanene fastsetter innholdet i opplæringen. Regelverket
bidrar til at alle barn, unge og voksne får like muligheter til
utdanning, uavhengig av bakgrunn og hvor i landet de bor.
Ny opplæringslov
skal etter planen tre i kraft høsten 2024. Den nye loven er oppdatert,
tydeligere og bedre tilpasset dagens hverdag i opplæringssektoren
og samfunnet for øvrig. Det bidrar til gode rettslige rammer for kommuner
og fylkeskommuner som skoleeiere. I ny opplæringslov stilles det
krav om at kommune- og fylkeskommuneadministrasjonen har skolefaglig
kompetanse. Det er et nytt krav til fylkeskommunene. Det stilles
også et generelt krav om at kommunene og fylkeskommunene skal arbeide
for å holde ved lag og heve kvaliteten i grunnopplæringen. Dette
fordrer god dialog og samarbeid mellom skolene og skoleeierne.
Kvalitetsvurderingssystemet
ble innført tidlig på 2000-tallet for å støtte skoler og skoleeiere
i arbeidet med kvalitetsutvikling i opplæringen. Systemet er over 20 år
gammelt. På samme tid har mye endret seg i skolen og i samfunnet
rundt. Dagens system ble nylig gjennomgått av det regjeringsoppnevnte
kvalitetsutviklingsutvalget. Utredningen deres og høringssvarene
til rapporten tegner et bilde av at lærere, skoleledere og skoleeiere har
behov for mer støtte og annen støtte enn de får i dag. Dette vil
regjeringen følge opp, bl.a. i den varslede meldingen til Stortinget
om 5.–10. trinn og et nytt system for kompetanse- og karriereutvikling.
Representanten
Jønnes nevner i sin interpellasjon at en av de viktigste faktorene
for elevenes læring og trivsel er et godt skolemiljø. Det er vi
helt enige om. Elevene har et sterkt rettsvern gjennom opplæringsloven.
Den forplikter skoler og skoleeiere til å jobbe forebyggende og
systematisk med elevenes skolemiljø. Statsforvalteren har flere
ulike virkemidler for å bistå skoleeierne, skolene og elevene. Statsforvalteren
har både veiledningsansvar, tilsynsansvar og ansvar for håndhevingsordningen
for skolemiljøsaker.
Den viktigste
jobben vi gjør for at elevene skal ha det bra på skolen og lære
det de kan, er det langsiktige og systematiske arbeidet med et trygt
og godt skolemiljø. Dette arbeidet skal være en integrert del av
den pedagogiske praksisen på hver skole, i hvert klasserom og i
hvert fag. Regjeringen støtter det lokale arbeidet med å sikre trygge
og gode skolemiljø gjennom flere ulike spor. I årets budsjett prioriterer
vi 35 mill. kr til en kraftfull pakke med målrettede tiltak.
Et av disse tiltakene
er beredskapsteam som skal gi skolene tettere oppfølging for å styrke
innsatsen der skolemiljøet ikke er godt nok. I tillegg til dette
bruker regjeringen betydelige midler på ulike veiledningstilbud og
støtte til kompetanseutvikling på dette området. Til sammen bruker
vi over 100 mill. kr på skoletiltak i inneværende år.
Kompetente lærere
og en synlig og tydelig rektor som pedagogisk leder er en avgjørende
faktor for å oppnå læring og trivsel hos elevene. Dette er det heldigvis bred
enighet om viktigheten av, både i denne sal og utenfor. Kommunene
og fylkeskommunene har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse,
et ansvar regjeringen støtter opp om, bl.a. gjennom åpningene for videreutdanning,
tilskuddsordninger for lokal kompetanseutvikling og veiledning av
nyutdannede, nytilsatte lærere. Regjeringen vil bruke 2,6 mrd. kr
på ulike kompetansetiltak for lærere og skoleledere og andre ansatte i
barnehage og skole i år.
Vi har kommuner
som over tid har hatt svake resultater på sentrale områder av opplæringen.
Alle barn og unge skal få oppfylt de samme rettighetene til god
opplæring, og derfor får disse kommunene støtte gjennom oppfølgingsordningen
og Læringsmiljøprosjektet i arbeidet med å styrke læringsresultater
og skolemiljø.
Kari-Anne Jønnes (H) [10:56:10 ] : Takk for svar. Ja, det er
riktig som statsråden sier, at vi har en oppdatert opplæringslov.
Rammene for godt skoleeierskap og en god skole er til stede. Vi
har også lærere, rektorer og andre ansatte i skolen med høy kompetanse
i Norge. Det som det etter min mening skorter på, er kunnskapen om
skoleeierskap i de folkevalgte organene. Veldig mange i Norge tror
at det er her på Stortinget skolen styres. Ja, her styres det, vi
vedtar de helt overordnete lovene, men det er tross alt hver enkelt
ordfører i hver enkelt kommune som til sjuende og sist er ansvarlig
for om ungene lærer å lese, skrive og regne eller ikke. Dersom dette
skal fungere, er administrativ skoleeier helt avhengig av at politisk
skoleeier skjønner hva skolen dreier seg om. Veldig mange som sitter
i kommunestyret, og som er nye der hvert fjerde år, tror at de har
gjort jobben sin når de har vedtatt budsjettet i desember – og så
får de en gang i ny og ne en rapport om hvordan det står til ute
i skolen.
Det jeg er ute
etter: På hvilken måte og i hvor stor grad ønsker regjeringen å
bidra til å sette hver enkelt skoleeier i stand til å gjøre en god
jobb? Hvis vi ikke har lokale skoleeiere som ønsker å bidra til
at læreren kan være sjefen i klasserommet, laget rundt eleven, og
ikke minst sette rektorer i stand til å være den pedagogiske lederen
på skolen, så når vi ikke de målene vi har for samfunnet vårt. Derfor
er jeg så opptatt av at når regjeringen setter seg mål for skolen,
handler det mye mer om å gi rom for lokal tilpasning og å peke i
en retning istedenfor med enkle grep å sende ut et rundskriv.
Det er riktig
at statsforvalteren har en viktig rolle, men hvordan kan statsforvalteren
kanskje bidra til å opplyse politisk skoleeier om hvilket ansvar
man har? Og hvordan kan statsforvalteren brukes preventivt inn i skolen
vår? Jeg tror vi i fellesskap har noe å hente ved å tydeliggjøre
skoleeierrollen. Jeg ser fram til å høre litt mer fra statsråden
om det.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:59:21 ] : Jeg synes det er
veldig fine linjer representanten drar i innlegget her, og jeg deler,
som jeg sa tidligere, viktigheten av at vi klarer å sette skoleeierne
i stand til å utøve godt skoleeierskap. Det er utrolig viktig, og
regjeringen jobber langs flere spor hver eneste dag for nettopp
å få det til. Det handler om oppfølgingsordning, det handler om
elevenes skolemiljø, det handler om lærerkompetanse, det handler
om rekruttering til læreryrket, det handler om kommuneøkonomi, det
handler om tillitsreform, det handler om fullføringsreformen, og
ikke minst handler det om skoleledelse. Alle disse tingene kunne
jeg snakket veldig mye om, og jeg brukte deler av innledningen i
stad på å utdype enkelte av de elementene.
Jeg støtter representantens
engasjement og er helt enig i at det er viktig at vi setter skoleeierne
i stand til å utøve godt skoleeierskap, at de er seg sitt ansvar
bevisst i de enkelte kommunestyrene rundt omkring i landet for nettopp
å sikre god opplæring til våre barn, unge og voksne.
For å si litt
om skoleledelse: Det stilles i dag høye krav til skoleledere, som
skal håndtere mange oppgaver og relasjoner for å ivareta det viktige
mandatet skolen har. For å lykkes med det trenger de tillit. De
trenger handlingsrom for å lede et systematisk pedagogisk utviklingsarbeid
og sørge for et godt skolemiljø for alle elever på sin skole. De
trenger skoleeiere som støtter dem i dette arbeidet gjennom en systematisk
dialog, kvalitet på opplæringen og ressurser som kan støtte opp om
og frigjøre tid, sånn at skolen kan konsentrere seg om sine kjerneoppgaver.
Det er også viktig
for regjeringen at skoleledere kan fortsette å utvikle sin kompetanse
gjennom gode etter- og videreutdanningstiltak, og der vet jeg det
jobbes godt lokalt. Den nasjonale rektorutdanningen er et viktig
tiltak for å bidra til dette, og regjeringen utvidet tilbudet gjennom
revidert nasjonalbudsjett våren 2023. Rektorutdanningen skal gi
skolelederne god rolleforståelse og god kunnskap om og forståelse
av ledelse, ledelse av skole, kompetanse til å lede og kompetanse
i skoleutvikling og et grunnlag for videre opplæring. Det er jeg
helt enig i, men det forutsetter at vi faktisk er villig til å bidra
økonomisk i dette viktige arbeidet. Derfor er det noe som er litt
underlig, og det er fristende å stille spørsmålet tilbake til representanten
og Høyre, for de har jo vitterlig i sitt alternative budsjett levert
et ganske stort kutt i mange av disse tiltakene, på over 93 mill.
kr. Så hvor skal Høyre kutte?
Elise Waagen (A) [11:02:38 ] : Jeg vil takke interpellanten
for å reise en viktig debatt.
For Arbeiderpartiet
er det viktigste å øke trivselen og læringen i skolen, og da er
et godt skoleeierskap helt avgjørende, for vi har en del bekymringsfulle
trekk i skolen. Kort tid etter at Høyre gikk ut av regjeringskontorene,
ble PISA-undersøkelsen tatt opp. Der er det bekymringsfulle, svake
resultater på flere av områdene, og vi ser at det er økende sosiale
forskjeller. Jeg synes det er særlig bekymringsfullt at vi ser at
våre barn og unge gjør det så dårlig på lesing. Vi får også Elevundersøkelsen,
som viser at det er økning i mobbetall, og statsforvalterne melder om
et økt antall skolemiljøsaker.
Skal vi klare
å snu disse trendene, trenger vi aktive og dyktige skoleeiere på
lag med oss, men det er helt avgjørende at vi legger rammene nasjonalt,
og at vi setter skoleeierne i stand til å løse det viktige mandatet
man har fått. Hvis man skal sette skoleeierne i stand til det, handler
det bl.a. om ressurser. Da mener jeg det er paradoksalt at Høyre
velger å kutte 5 mrd. kr til kommunene og fylkeskommunene i sitt
alternative statsbudsjett.
Litt for ofte
er det sånn at vi politikere har store ambisjoner på vegne av skolen,
uten at det nødvendigvis følger med ressurser eller nok folk. Et
eksempel på det er da Høyre lanserte sin satsing på en praktisk
og variert skole. Når man bryter ned tallene, ser man at det kun rekker
til en skarve blyant og et viskelær per elev. Et annet eksempel
på det er når Høyre mener at det er viktig å satse på læreren, men
i samme pennestrøk velger å avskilte kvalifiserte lærere. Det er
denne regjeringen som har lagt fram en rekrutteringsplan sammen
med partene i skolen.
Vi satser på laget
rundt eleven, og det skal synes når vi senere i år skal legge fram
en stortingsmelding om ungdomsskolen. I inneværende år har vi styrket
de kommunale budsjettene med over 6 mrd. kr, selv om vi vet at behovet
er stort der ute. For forventningene må følges opp med ressurser,
ellers strekker det ikke til. En annen viktig del av det å være
en forsvarlig skoleeier handler om mengden krav og forventninger.
Denne regjeringen satte ned et utvalg, ledet av Prøitz, som gjennomgikk
krav, rapportering, testing og måling i skolen. Utvalget har levert
sin rapport, og den skal vi følge opp.
Der Høyre etter
koronapandemien ønsket å innføre en kartleggingsprøve – eller var
det to? – for alle elever i hele skolen, svarer vi heller at vi
har mer tid og tillit til lærerne. Jeg tror ikke at det lærerne
trengte etter pandemien, var at man skulle kartlegge absolutt alle
elevene i klassen ekstra. Jeg tror at læreren visste hvordan det
sto til med sine elever, men at man trengte mer tid og mer tillit
til å følge opp. Det er noe av det vi nå følger opp når NOU-en skal
omsettes i politikk, ved at vi nå skal fjerne unødvendig byråkrati
i skolen.
Til syvende og
sist handler det om tid, og det handler også om tillit – tid og
tillit til å kunne utøve den oppgaven man er satt til. Vi vet at
både lærere og rektorer opplever at det er et unødvendig byråkrati
i skolehverdagen, der rektor, som interpellanten også beskrev, opplever
å måtte være både vaktmester, mamma og psykolog på en gang, samtidig
som man skal utøve et godt skolelederskap. Da mener jeg at det er
viktig at vi sørger for at vi har et sterkt lag rundt eleven, rundt
skolen, rundt rektor og rundt læreren. Det er med på å avlaste,
og det er med på å skape trygge, gode skoler for våre unger.
Det var denne
regjeringen som la fram ny opplæringslov i fjor vår, og det var
et bredt politisk flertall som stilte seg bak at vi skal ha skolefaglig
kompetanse i administrasjonen, både i kommuner og i fylkeskommuner. Det
er, som Utdanningsforbundet påpekte i sine høringssvar i sin tid,
slik at noe annet vil kunne føre til manglende koordinering og dårligere
partssamarbeid og kvalitetsutvikling. Derfor er jeg glad for at
vi nå har stått sammen om det, og at det er kort tid til ny lov
trer i kraft.
Henning Wold (H) [11:07:52 ] : Skolen er en av samfunnets aller
viktigste institusjoner, og læreren eller lektoren er den viktigste
personen for elevenes læring og trivsel. Derfor er det viktig at
storting og regjering bidrar til at samfunnets mest kompetente studenter
vil velge læreryrket. Slik er det dessverre ikke nå. Vi ser dessverre
en nedgang på 22 pst. i antall studenter til lærer- og lektorutdanninger,
og det er en sammenheng mellom statusfall og søkning til lærerutdanningene.
Stortinget vedtok
i 2015 et kompetansekrav for undervisningspersonalet i norsk skole,
som måtte oppfylles innen 2025. Dette kompetansekravet innebar at
lærere på barnetrinnet måtte ha 30 relevante studiepoeng for å undervise
i norsk, matematikk og engelsk samt i samisk og norsk tegnspråk.
På ungdomstrinnet måtte man tilsvarende ha 60 studiepoeng i de samme
fagene.
Arbeiderpartiet
var et av partiene som sikret flertall for Solberg-regjeringens
forslag om kompetansekrav for lærere, men forlot sitt standpunkt
og benyttet en retorikk om avskilting av lærere etter 2025. Støre-regjeringen
avskaffet disse nødvendige faglige kravene i 2022.
Høyres syn er
at alle elever skal møte en lærer som har faglig fordypning i skolens
viktigste fag. I 2017 endret Solberg-regjeringen forskriften til
opptakskravene til grunnskolelærerutdanningen og femårig lektorutdanning,
og det ble innført krav om minimum 35 skolepoeng og et gjennomsnitt
på minimum karakteren 3 i norsk og karakteren 4 i fellesfaget matematikk.
Dette firerkravet
i matematikk skapte debatt, men en analyse fra Nordisk institutt
for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU, viste at
flere lærerstudenter gjennomførte studiene. NIFU forklarer dette med
at studenter med bedre karakterer søkte seg til lærerutdanningen.
Dette er trolig i ferd med å snu.
Arbeiderpartiet
støttet også denne forskriftsendringen da den kom, men Støre-regjeringen
har nå redusert kravet til 3 i matematikk. Man har riktignok økt
til 40 skolepoeng, men åpner for å gi ulike dispensasjoner til lærerutdanningsinstitusjonene.
Høyre ønsker ikke å senke de nåværende karakterkravene for å komme
inn på lærerutdanningene, da disse utvilsomt vil øke attraktiviteten
og statusen til læreryrket, på både kort og lang sikt.
En tredje endring
som har skapt politisk debatt og motstand, er Solberg-regjeringens
innføring av fraværsgrense for elevene i den videregående skolen
fra høsten 2016. Denne innebærer at hovedregelen er at elever som har
mer enn 10 pst. udokumentert fravær fra undervisningen i et fag,
ikke vil få standpunktkarakter i faget. Denne regelendringen ga
umiddelbar effekt, og det totale fraværet i videregående skole gikk
ned med mellom 20 og 30 pst. Det var de svakeste elevene som hadde størst
nedgang i sitt fravær, men alle elevgrupper var mer på skolen enn
før 2016.
Nå er det lagt
fram et forslag om at fraværsgrensen skal økes til 15 pst., via
en egenmelding. En fraværsgrense må være slik at den forbereder
elevene på arbeidslivet, og 15 pst. fravær tilsvarer nesten én dags
fravær i uken. Det er et høyt fravær.
Alle disse endringene
jeg har nevnt, peker dessverre i feil retning dersom man ønsker
å skape et godt skolemiljø og ha kompetente lærere. Det er viktig
at elevene er i klasserommet. Det er der læring finner sted, i tillegg til
utvikling av relasjonelle forhold. Man sier at trivsel skaper læring,
men kanskje er det slik at læring skaper trivsel.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:12:36 ] : Også jeg vil takke
interpellanten for å løfte denne debatten. Det er riktignok en forholdsvis
bred debatt, og de politiske skillelinjene er kanskje ikke det som
er viktigst i dag, men jeg synes like fullt det er veldig interessant,
mye av det som har blitt tatt opp hittil i debatten. Jeg synes Elise
Waagens innlegg var særs godt, om mye av det Senterpartiets og Arbeiderpartiets
representanter i Stortinget har jobbet med.
Skolen er den
viktigste arenaen der alle elever møtes, hvor de kan bli løftet
hver for seg og utvikle sitt iboende potensial.
I spørsmålet fra
interpellanten blir det løftet hvordan vi kan bidra til skoleeierskap.
Jeg har lyst til å starte med å tygge litt på ordet «eierskap».
I seg selv indikerer det nærmest at det er noe som blir kjøpt eller
solgt, at det er noe som blir eid av enkeltrepresentanter eller
aktører, men reelt sett eies jo fellesskolen og den offentlige skolen
av oss alle. De private skolene, som et supplement, har også store
statlige overføringer. Så skolen eies egentlig av oss alle, som
fellesskap og samfunn, ved at vi bidrar gjennom skatteseddelen og
skatteinntekter på ulikt vis, og forvalter inntektene etter beste
evne gjennom budsjettvedtak her i Stortinget, og videre i kommuner
og fylker. Jeg har derfor lyst til å slå et slag for ordet «skoleforvaltere».
Jeg vil påstå
at absolutt alle, både folkevalgte i kommuner og fylker, alle skolesjefer,
rektorer, lærere, FAU-er, elevråd, kontaktlærere og andre som står
opp for skolen, gjør en god innsats for å forvalte skolen og dens
innhold etter beste evne. Det er ulike former for ledelse, som er
av særs stor betydning for skolens utvikling. Også vi representerer
en form for ledelse overfor skolen ved å være representanter i utdannings-
og forskningskomiteen, som er med og peker ut en retning og gjør
vedtak for skolens utvikling. Vi kan alle bidra til å trekke fram gode
skoler og god innsats, mener jeg.
Tillitsreformen
har blitt tatt opp, og den handler jo om økt handlefrihet i førstelinjen.
Elise Waagen tok opp flere konkrete poeng, hvor vi nettopp har valgt
tillit og handlefrihet i stedet for de tiltakene vi arvet fra høyreregjeringen:
kontroll og overkjøring. I ny opplæringslov ryddet nettopp stortingsflertallet
opp og forenklet både språk, struktur og innhold.
I tillegg har
stortingsflertallet prioritert økonomi. Kommuneøkonomi er noe av
det desidert viktigste for nettopp å ha handlefrihet i førstelinjen.
Skoleledere som står i en hverdag hvor de til enhver tid må finne
ut hvor de kan redusere, kutte og effektivisere, har det krevende
på jobb. De som klarer å finne rom for utvikling, satsing og framgang,
har nødvendigvis en større mulighet til å kunne prioritere utvikling
og forbedring av skolen. Høyre hadde tiltak, med ostehøvelkutt og
effektiviseringsjag, og reelle kutt gir nettopp det motsatte av
det tillit skal åpne opp for.
Rapportering,
både til direktorat og til statsforvalter, og kvalitetsutvikling
ble tatt opp i kvalitetsutviklingsutvalget. Det er noe av det regjeringen
nå skal følge opp. Det er også en annen viktig side av tillitsreformen, ved
å kunne gi handlefrihet, slik at lærernes og skoleledernes tid skal
gå med til andre ting enn å dokumentere at de gjør ting rett. Vi
må heller ha det sånn at man i større grad kan dokumentere når det
er noe som ikke går som det skal, hvorfor det skjedde, og hvordan
man kan forbedre det.
Neste melding
som er varslet fra regjeringen, er ungdomsmeldingen, og vi ser fram
til videre arbeid her i Stortinget med disse spørsmålene.
Ellers er det
jo Stortingets rolle konstant å utbedre lover. Et krav som har ligget
inne siden 2009, er en årlig tilstandsrapport for skolen. Utover
budsjett, planer og tiltak gjør dette at alle kommuner får en årlig
sak om stoda i skolen. Det handler både om å stille krav og om å stille
opp, og jeg tror at de fleste kommunepolitikere har stor glede og
stort utbytte av å kunne diskutere tilstanden i skolen hvert år.
Jeg vil trekke
fram et eksempel: Jeg besøkte Brandbu barneskole nylig, og de jobber
ekstremt godt både med laget rundt eleven og profesjonsfellesskap.
«Ingenting skal skje om oss uten oss» er et mantra for elevenes
involvering. De tok opp utfordringer med flyktninger, og mye mer
som jeg gjerne skulle diskutert, men tiden min er omme, så da takker
jeg bare for debatten.
Margret Hagerup (H) [11:17:49 ] : Jeg vil takke interpellanten
for å løfte dette viktige temaet i Stortinget, men kanskje også
for å sørge for en bred debatt om skoleeierskap ute i samfunnet
for øvrig. Jeg var selv nyvalgt kommunestyrerepresentant i 2011,
og ved siden av full jobb tror jeg ærlig talt ikke jeg var helt
bevisst hva slags rolle jeg faktisk hadde. Men jeg har fire barn,
og jeg har sett glimtet i øynene deres når de begynner på skolen, jeg
har sett hvor glade de er i læreren de første årene, og så har jeg
sett at sakte, men sikkert slutter disse blinkende øynene av og
til å skinne så sterkt. Nå har vi fått utrolig mange nye ordførere
rundt omkring i det ganske land, og det er faktisk de som har et
ansvar for å sørge for at dette glimtet i øynene holder seg. Jeg
er glad for at vi her på Stortinget diskuterer det ganske stort.
Da Høyre gikk
inn i regjering i 2013, opplevde vi at for mange elever gikk ut
av 10. klasse uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. Det
var for høyt frafall, og elevene lærte ikke nok. Etter åtte år med
Høyre i regjering så vi at elevene lærte mer, at fraværet gikk ned,
at yrkesfag hadde fått et løft, og at rekordmange fullførte skolen. Skal
vi skape en skole der alle elever opplever mestring og læringsglede,
må vi sørge for en mer praktisk og variert skolehverdag, noe de
nye fagplanene fra 2020 la opp til. Vi har nå en spennende ungdomsmelding
å se fram til, og der har Høyre kommet med mange forslag til god politikk
for å lykkes med dette.
Det som jeg savner
i skoledebatten, er at vi snakker veldig mye om alt som lærerne
skal gjøre og ikke gjøre, men vi snakker kanskje litt for lite om
lærerne og den kompetansen de skal ha. Det var min kollega Henning Wold
ganske tydelig inne på viktigheten av – gode lærere som får den
kompetansen som de trenger i klasserommet.
Fraværsgrensen
var en suksess i videregående skole. Jeg er litt bekymret for at
det ikke finnes en fraværsoversikt i grunnskolen i dag. Fafo ga
en rapport til regjeringen i april 2023, der de sier at forskningen
på fravær preges av mangelfull statistikk, og at det bør innføres
en nasjonal oversikt. Det er et godt verktøy til skoleeiere og skoleledere
for faktisk å ta tak i den bekymringen som veldig mange kjenner
på nå. Det er for mange pulter som står tomme i klasserommene i
dag, men vi vet rett og slett ikke hvor stort omfanget er, vi vet
ikke hvorfor de ikke er på skolen, og det er på grunn av at kunnskapsministeren
ikke legger til rette for at dette kan rapporteres på nasjonalt
hold. Det vil jeg si er viktig.
Så vil jeg løfte
en bekymring til, for skoledebatten i dag, som burde handle om lærerne
og tilliten til dem, og hvordan vi skal gi dem de gode verktøyene,
handler om sekkeposten digitalisering i skolen. Opplæringsloven sier
at man skal åpne dørene mot verden og mot framtiden, og regjeringens
eget skjermbrukutvalg har sagt at digitale læremidler er en viktig
del av framtiden. De har også sagt om mobiltelefon at det trengs
følgeforskning, så jeg håper kunnskapsministeren nå vil sette i
gang følgeforskning på effekten av mobilforbud og ulike løsninger
på de ulike skolene, for det tror jeg er nyttig kunnskap å ha i
framtiden.
Digitale enheter,
digitale læremidler og digitale læreressurser kan ha positive effekter
for elevens læring og utvikling, og på sitt beste kan det omforme
undervisningen, få fram kreative sider og fremme kritisk tenkning
og selvregulert læring. Selv om det kan føre til gode læringseffekter,
kan det også skape forstyrrelser og påvirke konsentrasjonen, så
vi må dermed ha mer kunnskap om når verktøyene bør tas i bruk, overfor
hvilke elever og i henhold til hva som skal læres. Vi bør snarere
snakke om hvordan man kan etablere differensierte undervisningsformer,
hvor alle typer digitale og analoge verktøy har en plass i undervisningen.
Jeg tror egentlig vi er enige om dette, men i samfunnsdebatten framstår
dette som en polarisert debatt, der det er ja eller nei til det som
feilaktig omtales som «skjerm». Da vil jeg bare henstille til kunnskapsministeren
å lese eget skjermbrukutvalgs rapport, der de egentlig er ganske
kritiske til at vi bruker ordet «skjerm».
Så tilbake til
digitale verktøy, for de kan være en kilde til distraksjon og forstyrrelser,
men det er ikke kun i skolen. Alle må lære seg å håndtere og trene
på konsentrasjon og utholdenhet – i denne salen, på skolen og hjemme.
Så tror jeg at
et godt skoleeierskap også handler om å være tydelig på at skolen
ikke kan løse alt. Vi er bekymret for leseferdighetene til ungene,
men bøkene forsvant ut av stuene våre lenge før de forsvant i skolen,
og lesesenteret ved Universitetet i Stavanger peker på at kun én av
tre foreldre leser for ungene sine. Gode skoler skapes gjennom godt
skoleeierskap og gode ledere, men et godt skole–hjem-samarbeid er
avgjørende for å lykkes med dette, og da må vi vise foreldre det
mangfoldet som er av læremidler i skolen, og hvordan de brukes på
ulike måter til beste for ungene.
Så må vi ikke
glemme at lærerne er de avgjørende personene i klasserommene. Derfor
skal vi fortsette å investere i dem.
Kari-Anne Jønnes (H) [11:23:06 ] : Takk til alle som har bidratt
i debatten. Dette er et viktig tema uansett om en kaller det skoleeier
eller det å forvalte skolen. Det handler jo om at vi som folkevalgte
representanter på forskjellige nivåer skal forvalte det eierskapet
vi har til skolen, og det heter nå skoleeier. Det tenker jeg at
en skal være litt opptatt av.
Jeg synes det
er ganske morsomt når Arbeiderpartiets representanter her begynner
å trekke inn økonomi, for den største satsingen på kunnskapsområdet
fra denne regjeringen er et grendeskoletillegg på 1,4 mrd. kr, som
tildeles kommunene basert på antall skoler. Det er jo å oppmuntre
kommunene til å beholde en skolestruktur basert på fortidens elevtall,
framfor å tenke framover og sette helt andre ting enn antall bygg
på dagsordenen. Det er også fascinerende når skoleledere forteller
at de rapporterer mest på det som har minst med kvalitet og innhold
i skolen å gjøre.
Skal en ha kunnskap
i skolen, må en ha kunnskap om skolen. Gode skoleeiere har høye
ambisjoner for sine elever. Skal en ha høye ambisjoner, må en også
ha kunnskap om resultater. I opplæringsloven – som vi alle sammen
så stolte har vært med på, og som vi må ta æren for i fellesskap
– er de nasjonale rammene. Det var forrige regjering som la fram
forslag til opplæringslov, og det var et godt samarbeid, så jeg
foreslår at vi tar æren for den i fellesskap. Det hjelper ikke om
en har skolepolitisk kompetanse i administrasjonen dersom en i de
folkevalgte organene ikke har forståelse for hva skoleeierskap innebærer.
Jeg er helt enig
med representanten Knutsdatter Strand i at drøfting av tilstandsrapporten
er viktig. Det er kanskje noe av det viktigste skoleeiere gjør.
Brandbu barneskole er et veldig godt eksempel. Gran kommune fikk
Skoleeierprisen for ca. 20 år siden og var en av kommunene i Norge
som var først ute med å ha en kvalitetsplan for grunnskolen, med
visjon om rom for alle og blikk for den enkelte. Det er et godt
eksempel på hva godt skoleeierskap er, nemlig at en har et mål og
en ambisjon for elevene i sin kommune, og en har et mål og en ambisjon
for sine lærere og sine skoleeiere.
Det er det jeg
ønsker at denne regjeringen også skal ha, og at en er tydelig på
hvordan denne regjeringen kan bidra til å oppnå nettopp det. Jeg
føler ikke at vi har fått svar på spørsmålet mitt i dag: Hva ønsker
egentlig statsråden å bidra med?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:26:20 ] : Målet er klart! Svaret
til representanten er: Vi, Norge, skal ha verdens beste skole og
barnehage – verdens beste, det er målet, i læringsresultater og
trivsel. Det er veldig viktig at vi i en så viktig diskusjon som
dette er, har en faktabasert debatt, for det er ikke sånn at elevene
lærte mer de siste åtte årene da Høyre styrte. PISA-resultatene kom,
og undersøkelsene ble gjort kort tid etter regjeringsskiftet. De
viste et dramatisk fall i norske elevers læringsresultater innen
matte, norsk og naturfag – dramatisk. Det er alvorlig. PIRLS, leseundersøkelsen,
viste at norske elever har lavest leseglede av alle land som er med
i undersøkelsen, 65 land. Det er det vi har foran oss. Det er det
vi må ordne opp i. Det er den utviklingen vi må snu, og da kan vi
ikke glorifisere det som har skjedd de siste ti årene i norsk skole.
Det fortjener våre unger at vi faktisk tar på alvor.
Når det gjelder
tillit, som mange har vært inne på, er det ekstremt viktig, og det
foregår mye godt i norsk skole. Som tidligere skoleeier selv vet
jeg hvor viktig det er at vi har den tilliten, er bevisst det ansvaret
og kan forvalte det godt. Derfor innførte vi gratis SFO i Stavanger,
derfor innførte vi gratis skolemat til over 7 000 barn, og vi så hva
det gjorde med fellesskapet i klasserommene. Når det gjelder tillit,
synes jeg det er viktig at vi har med oss at tillit også handler
om å faktisk lytte til de ansatte, de som har skoene på. Det er
utrolig viktig. Vi må ha tillit til lærerne. Da handler det f.eks.
ikke – og digitalisering ble tatt som et eksempel – om å overlate
det til den enkelte rektor og kommunedirektør. Det er ikke mangel
på tillit, men det hadde vært mangel på styring. Vi må ha tillit
og lytte til dem som gjør jobben der ute på skolene, hva de trenger.
De ber om tydelige råd knyttet til mobil, digitale verktøy, leseopplæring
og skolemiljø. Det vil jeg og regjeringen lytte til, for lærere,
skoleledere og ansatte i skolen skal slippe å stå alene i den viktige
jobben de gjør for å snu utviklingen i norsk skole.
Presidenten
[11:29:23 ]: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.
Stortinget tar
da pause frem til votering kl. 15.
Stortinget tok
pause i forhandlingene kl. 11.30.
-----
Stortinget gjenopptok
forhandlingene kl. 15.
President: Svein Harberg