Presidenten []: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Linda Hofstad Helleland (H) [] (ordfører for saken):
Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid om denne saken.
Jeg vil også takke Miljøpartiet De Grønne for et forslag som har
veldig mye bra i seg.
Havbruksnæringen er en viktig kyst- og distriktsnæring
som bidrar til betydelige eksportinntekter. Høyre ønsker at vi som
politikere skal sørge for å legge til rette for at denne næringen
bidrar til å løse de globale utfordringene knyttet til matforsyning
og mer bærekraftig matproduksjon.
Høyre mener at akvakulturnæringen fortjener
anerkjennelse for sin innsats for bærekraftig vekst og innovasjon
i en relativt ung næring. På noen tiår er den blitt en av Norges
største eksportnæringer, og nå bør vi legge til rette for videre
positiv utvikling og vekst.
Åpenhet og debatt om at veksten i næringen
også har medført utfordringer knyttet til fiskevelferd og miljøpåvirkninger,
er viktig. Likevel har jeg et behov for å understreke at næringen
arbeider aktivt for å begrense fotavtrykk, produsere trygg sjømat
og sikre god dyrevelferd. Det er ikke så ofte at det kommer frem
i debatten.
Industrien har i løpet av de siste årene gjennomført betydelige
investeringer i ny teknologi, innovativt fôr, oppgradert utstyr
og utvikling av nye vaksiner og støtte til flere forskningsprosjekter
for å utvikle en mer bærekraftig næring. Høyre er opptatt av at
havbruksnæringen spiller en viktig rolle for sysselsetting og økonomisk vekst
og utvikling av leverandørindustrien, spesielt i kystsamfunnene.
Det er viktig for Høyre å fremheve at havbruksnæringen
bør være i frontlinjen for å møte de globale utfordringene relatert
til matforsyning, og vi anerkjenner og støtter den innovative kapasiteten
i næringen som skal bidra til matsikkerhet på en miljøvennlig måte.
Forvaltningssystemer for akvakultur må gi sterke insentiver for bærekraftige
valg som tar hensyn til biosikkerhet og miljø.
Jeg er veldig glad for at et flertall i denne
salen – et bredt flertall bortsett fra Rødt – stiller seg bak Høyres forslag
om at regjeringen i løpet av 2024 skal komme tilbake med en teknologinøytral
miljøfleksibilitetsordning. Det vil motivere til å investere i mer
fornybar teknologi og en mer bærekraftig næring.
Jeg håper også at den nye fiskeriministeren
vil være veldig tydelig på at vi i løpet av noen få måneder vil
se forslaget til ordning her i salen.
Runar Sjåstad (A) []: Vi har diskutert en stor og
viktig næring i flere timer i denne salen i dag, og havbruksnæringen
er også en av Norges aller viktigste næringer, som bidrar til arbeidsplasser,
bosetning og ikke minst verdiskaping langs hele kysten. Vi ser at
aldri før har eksportverdien på norsk sjømat vært høyere. Samtidig
vet vi også at medaljen har en bakside. Det siste halvåret har det
blitt avdekket en rekke uakseptable forhold hos enkelte oppdrettsselskap
i Norge. De siste månedenes medieoppslag tegner et bilde av en næring som
ikke klarer å bekjempe sykdommer, sår og død laks i egne merder
i tilstrekkelig grad. Enkeltsakene er ikke nødvendigvis representative
for en hel bransje. men vi ser en bekymringsfull utvikling når dødeligheten
ligger altfor høyt, og sånn kan vi selvfølgelig ikke ha det. Det
er derfor positivt at vi, med et bredt flertall i næringskomiteen,
nå ønsker å se på muligheten for å sette en faglig basert øvre grense
for dødelighet i sjøfasen.
Oppdrettsnæringen skal drive med bærekraftig matproduksjon,
hvor dyrene skal ha gode forhold før de havner på norske og utenlandske
middagsbord. Det er næringens ansvar å følge regelverket, og det
opplever jeg at de tar på aller største alvor. Mange selskaper ønsker
å investere i ny teknologi som kan bidra til mindre lus, mindre
utslipp og bedre dyrevelferd, og det er vi nødt å legge til rette
for. Gjennom havbruksforliket gikk regjeringspartiene sammen med
Venstre og Pasientfokus inn for en miljøteknologiordning. I ettertid
har det blitt varslet en havbruksmelding, hvor regjeringen har ønsket
å se på helheten i tillatelsessystemet før det etableres nye særordninger.
Dette har vi hatt med oss når vi har behandlet forslaget som nå
ligger på bordet, fra Miljøpartiet De Grønne. Jeg er veldig fornøyd
med at vi i næringskomiteen derfor har kommet fram til en bred løsning
som slår fast noen prinsipper som kan ligge til grunn i en miljøfleksibilitetsordning
for havbruk. Ordningen skal bidra til å redusere miljøavtrykket
og lusepresset hos næringen, og samtidig må den være teknologinøytral.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Willfred Nordlund (Sp) []: Oppdrettsnæringen er en
næring som har stor betydning for landet vårt. Den bidrar til levende
lokalsamfunn og arbeidsplasser langs kysten, og den står for stor
og viktig verdiskaping og eksportinntekter. Jeg vil understreke
viktigheten av at det er et bredt flertall her som kan sende tydelige
signaler om ønsket utvikling gjennom tilrådingen i komiteens innstilling.
Vi har i den siste tiden vært vitne til en
rekke eksempler på fiskedød som vi gjerne skulle ønske vi ikke måtte være
vitne til. Det at noen ikke følger reglene, setter alle som gjør
en skikkelig jobb i næringen, i et dårlig lys. Det er for Senterpartiet
derfor viktig at vi kommer sammen politisk for å signalisere tydelige
krav og forventninger til næringen framover. Det handler om å legge
til rette for en bærekraftig utvikling, en næring som balanserer økonomisk
vekst og hensyn til miljø og dyrevelferd på en god måte.
I påvente av den varslede dyrevelferdsmeldingen, og
ikke minst havbruksmeldingen som skal komme, mener jeg derfor det
er klokt at man allerede nå signaliserer viktige standpunkt, bl.a.
at dødeligheten må ned.
Et aktivt og nyskapende arbeid er helt nødvendig. Da
må vi også legge til rette for at næringen har et godt rammeverk
som stimulerer til nettopp dette. Det er da viktig at vi kan komme
sammen om en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning som ivaretar
anbefalinger fra havbruksutvalget. Disse kan bli viktig i denne
sammenheng.
Selv om vi i dag kommer med tydelige signaler,
er det engang sånn at vi også må se dette i en større helhet. Dyrevelferdsmeldingen
og havbruksmeldingen vil være et riktig sted å ramme inn de øvrige
problemstillingene på en helhetlig og balansert måte. Det fortjener
næringen, og det kommer også til å skape grunnlag for videre teknologi,
vekst og utvikling basert på den fantastiske kunnskapen – og ikke
minst mulighetene – som mange historisk har sett, og som de har
brukt. Det er grunnlaget for bosetting langs kysten, og det kommer
også til å være grunnlaget framover. Da må regelverket og mulighetene være
der.
Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er bra at Stortinget
nå går sammen og ber regjeringen legge fram forslag til en ny miljøfleksibilitetsordning
i løpet av året. Det er forståelig at avtalepartene bak lakseskatten
er skuffet, det er det for så vidt mange grunner til, men i denne
sammenheng er det grunn til å være skuffet over at den delen av
avtalen som omhandler miljøfleksibilitetsordningen – at denne skulle
legges fram i løpet av 2023 – ikke har blitt fulgt opp. Det er klassisk
regjeringsarroganse, og det er veldig uheldig. Så får vi håpe at
den nye fiskeri- og havministeren er bedre til å følge opp Stortinget
enn hva den forrige var.
Dessverre er dette litt symptomatisk. I løpet
av de siste to og et halvt årene har det i grunnen ikke skjedd så mye
positivt for havbruksnæringen fra regjeringshold. Vi har ikke fått
nytt regelverk eller ny politikk som legger til rette for vekst
i næringen, vi har ikke fått nytt regelverk eller politikk som legger
til rette for bedre lønnsomhet, og vi har ikke fått noe som bedrer
miljøpåvirkningen for næringen. Det eneste vi har fått, er lakseskatten,
som fremdeles – snart to år etter at den ble varslet – framstår
som helt i det blå for oppdretterne. Hva som skal skattes av, og
hvordan normpriser på forskjellige kvalitetsprodukter skal fastsettes,
vet ingen.
Det er ingen bakgårdsnæring vi snakker om.
Vi snakker riktignok om en ung næring, men vi snakker også om Norges
nest største eksportnæring, en næring som inkludert ringvirkninger
står for en verdiskaping på over 75 mrd. kr i året, og som i fjor
betalte 7 mrd. kr i selskapsskatt. Nettopp fordi det er en ung næring,
bør staten som regulatorisk virksomhet forsøke å ligge foran og
legge forholdene til rette for ytterligere vekst og verdiskaping.
Det er mange måter å gjøre det på, jeg skal ikke nevne alle her,
men man kan i hvert fall gjøre det Stortinget nå for andre gang
ber regjeringen om, nemlig legge til rette for en miljøfleksibilitetsordning
som kan både skape vekst og gi mindre fotavtrykk. Det burde være
et kinderegg for alle – kanskje bortsett fra Finansdepartementet,
som garantert har innsigelser mot alt som er nytt, spennende og
nyskapende.
Så er det viktig at dette faktisk gjøres på
en teknologinøytral måte. Det vil være lite verdt hvis vi får et
forslag fra regjeringen som legger til grunn en snever tolkning av
de punktene som vedtas her i dag. Det må være næringen selv som
skaper løsningene, og staten – de regulatoriske myndighetene, altså
oss – må legge til rette for at de kan lykkes. Sånn vil vi alle
lykkes.
Geir Jørgensen (R) []: Det er en stor utfordring
for havbruksnæringen med den store dødeligheten og den dårlige dyrevelferden
som vi har sett dokumentert nå gjennom flere år, altfor mange ganger.
Det kommer av noe at dødeligheten er så stor
– og det kommer problemer også for annet liv i de fjordene der oppdretten
drives: Det kommer av en utstrakt bruk av lusegifter som går videre
i økosystemet, det kommer av en utstrakt bruk av hydrogenperoksid
som svekker fiskehelsen ikke bare til laksen, men til alt annet
som lever i havet.
Vi i Rødt støtter dette forslaget om å få dødeligheten ned
på 5 pst. Driver man med oppdrett, enten det er av kalver eller
av fisk, må det ligge noen krav til grunn. Dette har fått utvikle
seg så altfor, altfor lenge, så vi er glade for det forslaget.
Likevel støtter vi ikke – som det eneste partiet
– miljøfleksibilitetsordningen. Det kan sikkert for mange synes
merkelig at vi ikke gjør det, all den tid vi står hardt på for å
få denne næringen innenfor gode og bærekraftige rammer og står for
en nullutslippspolitikk, men denne miljøfleksibilitetsordningen,
slik den er lagt fram, kommer med mer vekst. Vi vet hvordan fôrsituasjonen
er, hvordan fôrkjeden er, hva det er vi fôrer opp laksen på per
i dag. Det er landbruksprodukter fra Sør-Amerika som godt kunne
ha vært brukt til menneskemat. Vi vet også at svært mange bestander
av både store og små fisk i verdenshavene er overfisket, og havbruksnæringen
er en stor avtaker av marint råstoff som også kunne ha vært brukt
til menneskeføde.
Som rødt parti mener vi at her er det ikke
bærekraftig drift, og derfor mener vi at denne næringen ikke trenger
å vokse. Det er heller ikke store vanskeligheter for denne næringen.
De leverer milliardutbytter til sine aksjonærer, både kvartalsvis
og på halvårig basis. I tillegg er det på kysten nå slik at det
store problemet, også for denne næringen, ikke er arbeidsledigheten,
men faktisk å få nok folk til å komme og jobbe på de arbeidsplassene som
allerede finnes.
Jeg tar opp forslagene Rødt er med på.
Presidenten []: Representanten
Geir Jørgensen har teke opp dei forslaga han refererte til.
Alfred Jens Bjørlo (V) []: Lat meg først av alt rose
Miljøpartiet Dei Grøne for å ha sett denne saka på dagsordenen,
altså behovet for å få fart på miljøomstillinga i havbruksnæringa.
Det er viktig på grunn av dei heilt reelle
miljøproblema og dyrevelferdsproblema denne næringa har, men også
fordi dette er ei næring som Venstre er opptekne av skal vere ei
av våre store framtidsnæringar. Vi er avhengige av, bl.a. for å
tette verdiskapingsgapet i Noreg når olje- og gassproduksjonen går
ned, å få opp eit mangfald av store, nye næringar som òg kan vere
store utover i Distrikts-Noreg og langs kysten. Havbruksnæringa
er ei av dei. Vi må jobbe på lag med næringa for å utvikle ho vidare,
men med strenge miljø- og dyrevelferdskrav – strengare enn i dag.
Vi må setje fart på den omstillinga og vere tydelege på det òg i
våre krav til næringa, for her har det gått for seint. Det trur
eg vi alle i denne salen kan vere einige om.
Eit av dei punkta som eg må seie på vegner
av Venstre at eg er overraska over at ikkje eit fleirtal i komiteen, kanskje
ein samla komité, stiller seg bak, er det som no er eit mindretalsframlegg
frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, forslag nr. 8, at Stortinget
ber regjeringa i løpet av 2024, seinast i forbindelse med den varsla
stortingsmeldinga om dyrevelferd, fastsetje fagleg baserte øvre
grenser for dødelegheit i sjøfasen som sikrar at krava i dyrevelferdslova
blir varetekne for all fisk i oppdrett. Dette er for meg ei sjølvfølgje.
Eg synest det er merkeleg at det fleirtalet i denne salen vel å
gå for, er berre å vurdere om det skal setjast fagleg baserte grenser
for dødelegheit.
For Venstre er det ei sjølvfølgje at det skal
setjast slike grenser. Så meiner vi det ikkje er riktig at vi i
denne salen skal sitje og vedta eit prosenttal. Det må gjerast på ein
ryddig og fagleg måte. Men at det skal og må kome fagleg baserte
øvre grenser for dødelegheit, er ei sjølvfølgje, og det overraskar
meg at eit stort fleirtal i denne salen ikkje tør å seie det.
Så er vi veldig glade for eit forslag som no
får fleirtal, men som burde ha vore totalt unødvendig, nemleg at
vi no gjev regjeringa ordre om å kome opp med ei teknologinøytral
miljøfleksibilitetsordning som varetek anbefalingane frå havbruksutvalet.
Dette vedtaket burde ikkje ha vore nødvendig, for dette vedtok Stortinget
allereie i samband med lakseskatteforliket våren 2023, då regjeringspartia
gav som ei innrømming til Venstre og Pasientfokus at ei sånn ordning
skulle på plass. Problemet er at den førre fiskeriministeren har
synt seg totalt uinteressert i å følgje opp vedtaket. Det har vore
null interesse for å følgje det opp frå regjeringa si side. Difor
er det vedtaket som blir gjort no i dag, nødvendig. Venstre er glad
for det, og vi kjem kvar einaste dag til å følgje med på at den
nye fiskeriministeren utviser ein annan vilje enn den førre til
å lytte til Stortinget.
Eg vil gjerne fremje forslaga Venstre har saman
med Miljøpartiet Dei Grøne.
Presidenten []: Representanten
Alfred Jens Bjørlo har teke opp dei forslaga han refererte til.
Rasmus Hansson (MDG) []: Oppdrettsnæringen i Norge
er en imponerende teknisk-økonomisk maskin – det er masse folk der
som gjør flott arbeid, det er en næring med all grunn til og alle
forutsetninger for å være selve gullstandarden på miljø og dyrevelferd. Det
er også en næring med voldsom vekst på inntjening. Men hva er resultatet
av veksten? Av 13 områder i trafikklyssystemet tillates nå bare
6 videre vekst og 2 må til og med kutte. Næringen har fortsatt ikke
styr på lakselusa, og selv oppdrettsnæringens opphav, villaksen,
har havnet på rødlista. Dyrevelferden i oppdrettsnæringen er regelrett
hårreisende – nær 17 pst. dødelighet i snitt og milevis unna dyrevelferdslovens
intensjoner.
Dette er en næring i krise. Oppdrettslaksen
har det vondt, villaksen har det vondt, og mens det politiske flertallet
fortsetter å skryte og bortforklare, er sannheten at norsk oppdrettsnæring
nå har klart å skaffe seg et elendig omdømme. Veksten og milliardene
har gjort næringen og det politiske flertallet så fartsblinde og
så grådige at de i årevis har fritatt næringen fra det den trenger
aller mest: miljøkrav som sikrer en sunn framtid.
Derfor foreslo Miljøpartiet De Grønne en miljøfleksibilitetsordning
som forutsetter null rømming, null utslipp av lakselus og oppsamling
av alt avfall, nedtrekk i biomasse ved dødelighet over 5 pst., at
kommunenes inntekter fra havbruksfondet skal knyttes til bærekraftig oppdrett,
en produksjonsavgift som premierer bærekraft, at slam fra havbruk
tas i bruk som en ressurs, at landbasert oppdrett bare tillates
på allerede nedbygde arealer, og et moratorium på torskeoppdrett
til vi vet om det skader villtorsken eller ikke.
Det er en trist dag for oppdrettsnæringen at
så lite av dette blir vedtatt. Flertallet nøyer seg med ett viktig skritt
– en miljøfleksibilitetsordning. Der er forutsetningene som er knyttet
til vedtaket bra, men de er så vagt formulert – i kjent stil – at
det blir veldig vanskelig å måle dem. Flertallet ber også om en
vurdering av
«om det er hensiktsmessig å sette en
faglig basert grense for dødelighet i sjøfasen.»
65 millioner laks gjør sikkert et ekstra sprell
av lykke over en slik formulering når de synker døde til bunns i merden.
Oppdrettsnæringens krise er politisk. Stortingsflertallet
sitter fast i en forestilling om at det er god næringspolitikk å
bagatellisere problemer og dempe krav, men det oppdrettsnæringen
trenger, er høye miljø- og velferdskrav som premierer de gode og
ambisiøse aktørene i næringen, som skaper marked og forbedret teknologi, og
som gjør det ulønnsomt å ødelegge næringens omdømme.
Jeg tar opp Miljøpartiet De Grønne og SVs forslag.
Presidenten []: Representanten
Rasmus Hansson har tatt opp de forslagene han viste til.
Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Oppdrettsnæringen
er viktig for Norge. Regjeringen ønsker at næringsaktivitet fra
havbruksnæringen skal bidra til arbeidsplasser og verdiskaping langs
kysten. Samtidig må vi sikre god helse og velferd for oppdrettsfisken
og ivareta miljøet, for veksten i næringen skal være bærekraftig.
Min jobb er å sørge for at vi har et regelverk som legger til rette
for dette. Oppdretterne har ansvaret for å etterleve gjeldende regelverk.
Næringskomiteen deler i stor grad de samme
bekymringene som jeg har, om utfordringene havbruksnæringen står
overfor. Fiskevelferden er ikke god nok og dødeligheten er for høy.
Dette er ikke i samsvar med det havbruket vi ønsker i Norge. Jeg
enig i at det bør vurderes å sette en grense for dødelighet. Dette
arbeidet er i gang, og regjeringen kommer tilbake til dette i dyrevelferdsmeldingen.
Jeg tror vi er enige om at vi først og fremst
må rette reguleringen av havbruksnæringen inn mot påvirkningen havbruket
har på miljø, natur, biosikkerhet og velferd. Videre må vi ta inn
over oss at insentivstrukturen i trafikklyssystemet ikke har fungert
som forventet.
Regjeringen ønsker å finne løsninger som kan
stå seg over tid. Derfor vil regjeringen legge fram en melding med
forslag til hvordan havbruksnæringen skal forvaltes i framtiden.
Der skal vi bl.a. vurdere insentiver til å utvikle og ta i bruk
teknologi og produksjonsmetoder som fremmer mer miljøvennlig drift
og bedre fiskehelse og -velferd. Innstillingen fra næringskomiteen
viser at vi stort sett er enige om mye, og at det er flere som ser
behov for å styrke insentivene for bedre drift.
Jeg har forståelse for at næringskomiteen er
utålmodig. Vi må klare å finne løsninger på kort sikt som hjelper
oss på veien til det langsiktige målet. Jeg vil derfor i løpet av
2024 sende på høring et forslag til en teknologinøytral ordning,
som gir oppdrettere mulighet til å unngå nedtrekk, mot at kapasiteten
utnyttes i mer miljøvennlige anlegg. Målet er å øke investeringer
i miljøteknologi som vil bidra til raskere omstilling av havbruksnæringen,
og som igjen vil sikre framtidig aktivitet og verdiskaping.
Presidenten []: Det vert replikkordskifte.
Linda Hofstad Helleland (H) []: Først vil jeg gratulere
fiskeriministeren som nyutnevnt statsråd!
Det fiskeriministeren her sier, vil i så fall
være et brudd med det Stortinget skal vedta i denne saken. Stortinget
sier at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en sak
i løpet av 2024. Det betyr ikke at regjeringen skal sende saken
på høring.
Kan statsråden stå her å love at den saken
vi nå diskuterer, den beslutningen som Stortinget fatter i denne saken,
om at en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning skal legges
frem for Stortinget innen 31. desember, er noe som statsråden vil
stå ved?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg kan i hvert
fall forsikre representanten Hofstad Helleland om at jeg selvfølgelig
skal følge opp Stortingets vedtak.
Når det gjelder miljøfleksibilitetsordning,
er vi i veldig stor grad enige om viktigheten av den. Innstillingen fra
næringskomiteen viser at det er behov for å øke incentivene for
en mer miljøvennlig drift. Jeg skal, som sagt, følge opp de vedtakene
som fattes her i Stortinget og komme tilbake til Stortinget på riktig
måte.
Linda Hofstad Helleland (H) []: Siden fiskeriministeren
nå skapte veldig stor forvirring fra talerstolen, må jeg gjenta
spørsmålet mitt.
Jeg trenger faktisk et klart løfte og en veldig
tydelig tale fra statsråden, for næringen har ventet på den såkalte
miljøteknologiordningen nå i et halvt år. Det ble varslet at den
skulle komme i 2021. Dessverre har denne statsrådens to forgjengere
brukt tre år og ikke klart å levere, men Stortinget skal nå vedta,
igjen – alle partiene på Stortinget, bortsett fra Rødt som eneste
parti – at regjeringen må komme tilbake til Stortinget i løpet av 2024.
Kan statsråden bekrefte at saken ikke skal sendes på høring, men
legges frem for Stortinget innen 31. desember 2024?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Som sagt er
jeg opptatt av å følge opp de vedtak som fattes her i denne sal.
Det vil jeg også gjøre i denne saken.
Til det som representanten Hofstad Helleland
spør om: Som sagt vil de vedtak som fattes her, bli fulgt opp. Så
får vi eventuelt komme tilbake hvis det skulle bli forsinkelser
eller at det skjer noe jeg ikke har oversikt over per nå.
Sivert Bjørnstad (FrP) []: Jeg må også si jeg syntes
det var litt overraskende at statsråden skaper forvirring rundt
akkurat dette, for det Stortinget ber om i vedtaksform – i morgen
– er ikke at noe skal sendes på høring. Det er at noe skal komme
tilbake til Stortinget i en sak i løpet av 2024. Det er veldig tydelig
hva Stortinget ber om i det vedtaket, som sannsynligvis fattes i morgen.
Jeg har lyst til å spørre om en annen ting.
En del partier foreslår i dag en grense på 5 pst. nesten uten forbehold,
altså at forhold utenfor oppdretters kontroll som gjør at dødeligheten
periodevis kan være høy, ikke skal ha noen betydning. Det foreslås
en konsekvent grense på 5 pst. – om det er hver lokalitet eller
hver konsesjon er litt usikkert. Jeg lurer litt på om statsråden
vil si hvilke konsekvenser det ville få om det forslaget fikk flertall.
Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg vil starte
med å si at det er ingen tvil om at dødeligheten må ned, og vi er
nødt til å få dyrevelferden opp. Som jeg sa i mitt innlegg, vil
vi komme tilbake med en dyrevelferdsmelding som også vil belyse
det med dødelighet. Det er viktig å få fram at det ikke er alle
oppdrettere som har så høye dødelighetstall som det er vist til,
på rundt 15 pst. Som sagt er det selvfølgelig altfor høyt, men det
viser også at når ikke alle aktører har det, er det faktisk mulig
å få ned den dødeligheten.
Det er ulike grunner til dødelighet. Jeg tenker
det er viktig at vi følger opp og sørger for at vi får ned dødeligheten.
Derom er det ingen tvil. Det skal jeg som sagt komme tilbake til
i dyrevelferdsmeldingen – hvordan innretningen blir for det.
Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det kan hende det er litt
uventa for statsråden at vi frå Stortinget si side er så nær sagt
mistenkelege på smånyansar i formuleringane, men det har sin grunn.
Det er rett og slett at vi i halvtanna år har opplevd å ha ein fiskeriminister
som ikkje i det heile har vore interessert i å følgje opp Stortinget
sine nesten likelydande vedtak frå 2023. Våren 2023 vedtok Stortinget:
«Stortinget ber regjeringen legge frem
forslag om en miljøteknologiordning i løpet av 2023.»
Det gjorde ikkje regjeringa. Vi har ikkje sett
snurten av den – om det er eit parlamentarisk uttrykk. Når Stortinget
no på nytt ber om at den ordninga kjem i løpet av 2024, er det viktig
for oss å vite om departementet er i rute. Har ein i alle fall kome
så langt med oppdraget – med opprinneleg effekt for halvtanna år
sidan – at ein er klar med eit forslag som ein eventuelt kan sende
på ei rask høyringsrunde, og så leggje fram for Stortinget i løpet
av 2024? Er oppfølginga av det opprinnelege vedtaket våren 2023
komen så langt at det no er mogleg å få ei ferdig sak til Stortinget
i 2024?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Som sagt er
jeg opptatt av å følge opp de vedtakene som fattes her i Stortinget.
Som det blir henvist til, er det satt noen føringer for når det
skal skje. Jeg skal informere og holde god dialog med Stortinget
i den videre oppfølgingen, og jeg vil gjøre det som er mulig for
at det skal kunne la seg realisere.
Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for det svaret.
Eg trur i alle fall eg kan love at fleire parti kjem til å følgje
det rimeleg tett opp i tida framover, for å sjå om vi no har fått
ein statsråd som har forstått kva Stortinget ber om, og har tenkt
å følgje det opp.
Mitt andre spørsmål gjeld dødelegheit for oppdrettsfisk.
Statsråden seier det er eit naturleg tema i den komande stortingsmeldinga
om dyrevelferd. Eg vil stille eit litt enkelt spørsmål. I eit mindretalsforslag
i dag ber Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne regjeringa om å kome med
ei fagleg basert øvre grense for dødelegheit i sjøfasen som sikrar
at krava i dyrevelferdslova blir ivaretekne for all fisk i oppdrett.
Ser statsråden i det heile noko argument mot at det skal fastsetjast
ei slik fagleg basert øvre grense? Er det nokre gode grunnar for
ikkje å gjere det? Eg har respekt for at det å fastsetje prosenttal
i dei grensene er noko ingen av oss kan gjere her i dag, men er statsråden
einig i prinsippet?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg må bare
gjenta og være tydelig på at det ikke skal være noen tvil om at
dødeligheten må ned og dyrevelferden opp. Skal vi fortsatt kunne
ha en vekst for havbruksnæringen, må den være bærekraftig, og da
handler det om god fiskehelse og om fiskevelferd. Det er viktig
for produsentene, det er viktig for fisken i merdene og for villfisken.
Som jeg sa i mitt innlegg, er det i gang et arbeid om å sette en
grense for dødelighet. Det er som sagt i gang, og vi skal komme
tilbake til hvordan det vil lande, og hvilken innretning det får.
Rasmus Hansson (MDG) []: Jeg vil gratulere statsråden
med en fin jobb. Som alle andre politikere uttaler statsråden at
dødeligheten i oppdrett er altfor høy. Det er den jo – nærmere 17 pst.
i snitt. Det innebærer at det ikke er noen unnskyldning at noen
oppdrettere har lavere dødelighet, for det er også oppdrettere som
har innmari mye høyere dødelighet – unnskyld uttrykket, president.
Så går tiden. Dette har vi visst lenge. Dødeligheten øker
og øker og øker. Den ene statsråden etter den andre lar være å gjøre
noe med det, og Miljøpartiet De Grønne og Venstres forslag om å
sette en konkret grense blir nedstemt. Det vises til en stortingsmelding
som skal komme en eller annen gang. I en stortingsmelding er det ikke
nødvendigvis konkrete tiltak. Der er det vurderinger. Kan statsråden
svare på når det vil bli satt en konkret, faglig basert øvre grense
for dødelighet i oppdrett?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Som sagt vil
vi levere en melding, en dyrevelferdsmelding, og den kommer om ikke
altfor lenge – før sommeren, hvis jeg erindrer rett. Jeg må ta et
lite forbehold med tanke på min korte tid som utnevnt statsråd.
I dyrevelferdsmeldingen er det som sagt ment å sette en grense for
dødelighet, så det vil komme tilbake til Stortinget.
Presidenten []: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som heretter får ordet, har også
ei taletid på inntil 3 minutt.
Olve Grotle (H) []: Det blir produsert ca. 1, 5 millionar
tonn laks i oppdrettsnæringa i løpet av eit år – god og sunn mat.
Det gjev verdiskaping, og det gjev aktivitet og arbeidsplassar langsmed
heile kysten.
Ein gong i tida, i alle fall for to år sidan,
hadde vi også store vyar for at denne oppdrettsnæringa kunne vekse, og
at vi, slik FN òg ber om, kunne produsere meir mat i havet. For
det er nettopp der vi må hente mesteparten av den maten som ei veksande
befolkning i verda treng, og då mest frå oppdrett. Desse vyane har
forsvunne. Vi fekk lakseskatten. Det tok all merksemd, og det blei
ein negativ diskusjon.
Vi har dessverre kunna konstatere at regjeringa
har hatt manglande oppfølging både når det gjeld landbasert oppdrett,
når det gjeld havbruk til havs, og når det gjeld teknologiløysingar.
Når dette i tillegg blir overskygga av store, reelle utfordringar
i havbruket knytte til dødelegheit og miljø, har det på sett og
vis vore to tapte år i den offentlege debatten om havbruk. Men no
ser eg ei lita lysning, for no har altså eit fleirtal kome fram
til at ein vil påleggje regjeringa å kome med ei miljøteknologiløysing.
Miljøteknologiordninga var ei ordning som den førre
regjeringa lanserte i 2021. Ho låg to år i regjeringskontora før
ho blei send over til havbruksutvalet, der ho hamna i havbruksutvalets
rapport 28. september i fjor, og då omdøypt til miljøfleksibilitetsordninga,
sjølv om det også er reelle endringar. No har altså fleirtalet samla seg
om at ein skal leggje fram dette forslaget innan utgangen av året
– slik forstår eg det også, minister – og det er godt nytt.
Etter nyleg å ha vore på sjømatmessa i Barcelona
var det éin ting som havbruksnæringa sjølv tok opp, og det var nettopp
kor positivt og bra det var at vi no fekk denne miljøfleksibilitetsordninga.
Eg går ikkje inn på dei enkelte elementa i ho, eg berre nemner at
det at ho skal vere miljøteknologinøytral, er eit viktig poeng,
for elles kan vi risikere at vi politikarar i vår visdom fastset
noko som i ettertid viser seg å ikkje vere det smartaste, og det må
vi unngå.
Irene Ojala (PF) []: Jeg sitter fortsatt ikke i næringskomiteen,
men siden jeg var med på å vippe laksesaken 31. mai i fjor, skal
si jeg si noen ord.
Enigheten vi da kom fram til, var mellom Arbeiderpartiet
og Senterpartiet, de to regjeringspartiene, på den ene siden, og
Venstre og Pasientfokus på den andre. Rødt stemte subsidiært for
forslaget.
I avtalen vi inngikk med regjeringen, lå det
fire konkrete anmodningsvedtak om skjerpet fiskevelferd og raskere
omstilling til et mer bærekraftig havbruk. Disse anmodningsvedtakene
var svært viktige, bl.a. fordi omfanget av laksedød i oppdrettsanleggene
langs kysten var stigende, og det økte kraftig i 2023. Til sammen
ble det innrapportert hele 65 millioner døde laksindivider ved norske
anlegg, og det utgjør en gjennomsnittlig dødelighet på godt over
15 pst., ifølge Havforskningsinstituttets uttalelser til NTB i februar
i år.
De avtalene vi inngikk, var ganske klare på
at man skulle sørge for at miljøindikatorer for trafikklyssystemet
skulle være på plass ved auksjonsrunden i 2024. Det skulle innføres
en ordning som gjør at nedtrukket produksjon som følge av trafikklyssystemet
kan produseres ved lukkede anlegg, og, for å nevne det tredje, det skulle
legges fram et forslag om miljøteknologiordning i løpet av 2023.
Deretter hørte vi ingenting fra regjeringen.
Først ved årsskiftet begynte vi å etterlyse svar, og da fikk vi
i mars et forslag om at det ikke kunne innfris før i 2025. Det er uakseptabelt
av en regjering. Når jeg inngår avtaler, holder jeg avtaler, og
det forventer jeg også blir gjort i denne sammenhengen. Det må i
det minste være et krav at regjeringen vet konsekvensene av avtaler
når de skrives under på.
Jeg er veldig glad for at Miljøpartiet De Grønne
la fram det forslaget som vi i dag behandler, om rask omstilling
av en oppdrettsnæring i krise. Det rare er at samtidig som regjeringen
forhandlet med Venstre og Pasientfokus om anmodningsvedtaket de
ikke hadde innfridd, og som de skjøv foran seg til 2025, klarte
altså andre partier på Stortinget, gjennom et Dokument 8-forslag
fra Miljøpartiet De Grønne, å forhandle seg til en betraktelig bedre
avtale som regjeringen nå må forholde seg til. Det er godt jobbet
av næringskomiteen, men jeg må bare si at min tillit til regjeringen
har fått en kraftig ripe i lakken. De forslagene som vi stemmer
over i morgen, må følges opp av samtlige i denne salen som er med
på å stemme for disse forslagene. Hvis ikke kan dette gå riktig
galt for næringen. Jeg kan ikke skrive «Irene Ojala, Pasientfokus»
på noe som ikke blir innfridd, det må være helt klart.
Presidenten []: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, sjå tysdag 30. april