Til Stortinget
Prosjektet «WHAT IF» ble opprettet i 2006 sammen med de frivillige
hjelpeorganisasjonene, med mål om å få levert en analyse innen utgangen
av 2007. Dette resulterte i rapporten: «Hva om ingen gjorde noe?
Status, utfordringer og tiltak for den frivillige redningstjenesten»
(2007). Rapporten er laget på bestilling fra Justisdepartementet.
Rapporten viser at det er vanskelig å rekruttere personer til
frivillig arbeid i Norge, og at det er dårlig tilrettelagt i samfunnet
for å drive frivillig redningsarbeid. Den påpeker at den norske
redningstjenesten vil være etterspurt i 2030, antakeligvis i vesentlig høyere
grad og med større forventninger enn hva som er tilfellet i dag.
Tjenesten må håndtere nye utfordringer i takt med endringer i teknologi,
klima, samfunnsforhold og ikke minst betingelsene for frivillig engasjement,
som redningstjenesten er tuftet på.
Hovedredningssentralene og Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige
Forum har sammen laget rapporten som ser på de største utfordringene
den frivillige redningstjenesten kan stå overfor de neste 20 årene.
En av hovedkonklusjonene i rapporten er at samfunnet må legge til
rette for å kunne drive frivillig redningsarbeid. I rapporten kommer
det fram at flere organisasjoner opplyser at det er vanskelig å
få med flere frivillige, fordi arbeidsgiver ikke har råd til eller vil
innvilge fri.
I Samfunnssikkerhetsmeldingen fra 2008 skriver regjeringen:
«Ingen sektor kan alene forebygge, redusere, hindre eller
håndtere fremtidens samfunnssikkerhetsutfordringer.»
Videre står det:
«I tråd med Soria Moria-erklæringen vil regjeringen legge til
rette for at frivillige organisasjoner skal være sentrale bidragsytere
og supplement til offentlige tjenester. De beste elementene i dugnadsånden
i erkjennelse av dette har DSB inngått samarbeidsavtaler med en
rekke frivillige organisasjoner. Dette gjelder Norges Røde Kors,
Norske Kvinners Sanitetsforening, Norges Lotteforbund, Norsk Radio Relæ
Liga, Norske Redningshunder og Norsk Folkehjelp. Hver for seg organisasjoner
som yter et viktig bidrag til den samlede redningsberedskapen.»
I samarbeidsavtalen med Norges Røde Kors heter det at:
«Formålet med samarbeidet er å bidra til en tydeliggjøring
av hva som er et offentlig ansvar, og hvilke oppgaver som naturlig
faller inn under, Røde Kors’ oppgaver, herunder å fremheve, synliggjøre
og bruke frivillige ressurser som supplement til den profesjonaliserte
redningsberedskapen skal videreføres i samfunnssikkerhetsarbeidet.»
I Soria Moria 2-erklæringen heter det at:
«Vi vil fortsatt styrke de frivillige i Redningstjenesten.»
De frivillige organisasjonene utgjør et særlig viktig bidrag
i daglige hendelser, som i lete- og redningsaksjoner, men er også
viktige for vår nasjonale beredskap ved kriser og katastrofer.
I de siste årene har de frivillige organisasjonene sett en merkbar
nedgang i antall personer som stiller opp i arbeidstiden. Ifølge
informasjon fra Røde Kors Hjelpekorps er det vanskelig å få tak
i personer med nødvendig kunnskap og kompetanse innen redningshjelp.
For mange arbeidstakere er det vanskelig å få fri i arbeidstiden,
og de blir trukket i lønn. Denne endringen har skjedd i løpet av
de 10 siste årene. Ifølge organisasjonene selv, frykter de at denne
utviklingen kan føre til dårligere sikkerhet. Grunnen er at hjelpekorpsene
må kalle inn mannskap fra flere områder for å dekke opp for mangelen
på frivillige, i motsetning til tidligere. Røde Kors viser til at
de har 30 000 frivillige, hvorav 6 000 er med i beredskap. I tillegg
er det mange som er besøksvenn, deltar i leksehjelpprosjekt og er
med i prosjektet «til topps», som er et program for innvandrere.
De frivillige mannskapene er til daglig i ordinære jobber, og
kalles inn på kort varsel. Hjelpemannskapene blir kalt ut gjennom
sentrale redningsmannskaper. Forslagsstillerne viser til at Røde
Kors selv sier at redningsaksjonene har endret seg. Organisasjonen brukes
ikke bare ved katastrofesituasjoner, men også til å lete etter personer
som har bedrevet spektakulære fritidsaktiviteter, samt å lete etter
demente og suicidale personer. Røde Kors viser til at flere og flere driver
med fritidssysler som bærer preg av ekstremsport.
Røde Kors viser til at alle utkallinger kommer via et profesjonelt
og sentralt apparat. Ved vann- og sjøaksjoner kalles det vanligvis
ut fra Hovedredningssentralene, og fra politiet. Røde Kors har i
dag 330 lokale hjelpekorps rundt om i landet, og organisasjonen har
erfart at antallet aksjoner er økende, deriblant leting etter demente
personer.
Forslagsstillerne mener det er viktig å støtte opp om det arbeidet
som de frivillige organisasjonene utøver. Grunnen til at det blir
færre frivillige, er at regelverket for å få kompensert fri for
å delta i aksjoner, slår ulikt ut for offentlig og privat virksomhet. Røde
Kors viser til at det i de store byene er vanskelig å stille mannskaper
på dagtid. Forslagsstillerne registrerer at reglene for om en ansatt
har rett til permisjon med lønn når han/hun er ute på redningsoppdrag,
er ulike og avhenger av om vedkommende jobber i staten, i det private
næringslivet eller er ansatt i en kommune. Ansatte i det private
næringslivet risikerer å bli trukket i lønn, mens det i offentlig
sektor innvilges permisjon med lønn for å gjøre en frivillig innsats.
Det virker på forslagsstillerne som om det er vanskeligere for
ansatte i private virksomheter å få kompensert for den tiden de
er utkalt, enn det er for offentlig ansatte. Forslagsstillerne mener
at dette er med på å svekke beredskapsarbeidet og beredskapsevnen
til de frivillige organisasjonene.
Røde Kors viser til at mange av deres medlemmer selv betaler
for utdanningen og utstyret som trengs for å delta i beredskapsarbeid,
i tillegg til å dekke den økonomiske belastningen med å ta seg fri
fra arbeid. Forslagsstillerne mener det ikke skal være forskjell på
om man arbeider i det offentlige eller i det private for å få permisjon
med lønn for å utøve et viktig samfunnsansvar. Forslagsstillerne
viser til at Heimevernet (HV) på sine hjemmesider skriver følgende
om HV:
«En fleksibel militær styrke med kompetanse og evne til å respondere
hurtig på samfunnets utfordringer, enten det dreier seg om væpnet
konflikt, flom, skogbranner, leteaksjoner eller oljelekkasjer langt kysten.
Så uansett om det er naturen eller mennesker som volder skade på
infrastruktur og viktige samfunnsfunksjoner er Heimevernet samfunnets
reservestyrke.»
Mannskapene som blir utkalt fra HV, får i sin godtgjørelse dekket
lønn og tjenestegodtgjørelse gjennom tariffavtalen i staten.
Forslagsstillerne viser til følgende informasjon på Sivilforsvarets
hjemmeside om lønn og godtgjørelser:
«Lønn fra arbeidsgiver under sivilforsvarstjeneste; For ansatte
i staten henvises til Hovedtariffavtalen for staten § 21, for ansatte
i kommunene henvises til Hovedtariffavtale i KS sentralt § 9, For
ansatte i Oslo kommune henvises til Hovedtariffavtale KS-Oslo kap
6. For ansatte i privat sektor er det opp til arbeidsgiver selv
å bestemme hvorvidt det utbetales lønn under tjeneste i Sivilforsvaret.
Under tjeneste vil den tjenestepliktige få utbetalt godtgjørelser
etter gjeldende satser, blant annet avhengig av sivil status og forsørgelsesansvar.»
Forslagsstillerne mener at den innsatsen som de frivillige organisasjonene
legger ned, er et viktig bidrag i samfunnet. Forslagsstillerne viser
til at det norske samfunnet alltid har vært tuftet på frivillig
arbeid. Frivillige organisasjoner utgjør en grunnstein i det norske
samfunnet og er derfor en betydelig brikke i det arbeidet som det
offentlige ikke klarer. Data hentet fra Virke, viser til at i Storbritannia
tilbyr 15 pst. av arbeidsgiverne sine arbeidstakere fri til frivillig
arbeid. Forslagsstillerne mener det er nødvendig å legge forholdene
bedre til rette for at de som ønsker å delta i frivillig arbeid,
skal få muligheten til det. Ringerike Røde Kors hadde til sammen
26 kvinner og menn i aksjon i dagene etter tragedien på Utøya. Bare
de som er ansatt i kommunen eller i staten, er sikret lønn med permisjon
i dagene de var i aksjon. Forslagsstillerne mener det burde vært
en selvfølge at en som er med på en redningsaksjon ikke blir trukket i
lønn for å gjøre en innsats, og at det ikke skal være avgjørende
at man må jobbe i det offentlige for å få utløst en slik rettighet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om mulige
ordninger for hvordan man kan kompensere tapt arbeidsinntekt for
frivillige som blir utkalt av myndighetene for å delta i frivillig
redningsarbeid.
8. juni 2012