Til Stortinget
I dag reguleres det norske bokmarkedet gjennom bokavtalen, som
er en avtale mellom Den norske Bokhandlerforening og Den norske
Forleggerforening. I denne avtalen reguleres konkurranseforhold omkring
omsetning av bøker i Norge, og avtalens bestemmelser om fastpris
på bøker krever dispensasjon fra konkurranseloven, noe som gjør
staten til tredjepart ved fremforhandling av avtalen. I 1998 ble
en slik dispensasjon gitt av konkurransetilsynet under henvisning
til avtalens kulturpolitiske målsetting, mens det etter endring
av konkurranseloven i 2004 ble fattet en generell forskrift som
regulerte omsetning av bøker og la føringene for den nye avtalen
av 2005.
Flere kulturpolitiske mål søkes oppnådd gjennom denne avtalen,
og blant disse målene finnes bl.a. et distriktspolitisk hensyn om
desentralisert bokhandlernett. Dette målet er ikke definert med
hensyn til brukergruppenes størrelse, eller den etterspørsel etter litteratur
som ulike geografiske områder skulle ha. Dermed rettes oppmerksomheten
utelukkende mot en likhetstankegang på bekostning av andre aspekt.
Avtalen krever som sagt en dispensasjon fra konkurranseloven,
noe som setter bokmarkedet i en spesiell stilling i forhold til
øvrig handel. Med årene har bokbransjen i stadig større grad blitt
konsentrert om noen få aktører. Riktignok har ingen aktør fått eneveldig
dominans, men konsentrasjonen er et økende problem da det er forlagene
som har hånd om prissettingen på bøker til sluttbruker. Dette er
igjen en direkte konsekvens av bokavtalen.
Samtidig med at det har foregått en konsentrasjon om færre aktører
på forlagssiden, har forlagene også kjøpt seg opp i bokhandel. Det
har blitt slik at forlagshusene også har en dominerende posisjon
på bokhandelssiden. Dermed forhandler de i praksis med seg selv,
og tendensene til konsentrasjon på eiersiden i bokbransjen tilsvarer
utviklingen i andre medier. Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 1999:27) sier
bl.a. dette:
«Det mest påtrengende problemet i dag synes å være den økende
eierkonsentrasjonen i de dominerende medier. Det gjelder så vel
for dagsavisene som for forlagene. Eierkonsentrasjonen truer mangfoldet og
uavhengigheten dels ved direkte påvirkning og dels indirekte gjennom
krav til avkastning.»
Konkurranse sikrer forbrukerne mangfold, og at de får muligheten
til et selvstendig og størst mulig valg. Dermed blir et privateid
og -kontrollert mediesystem i hendene på ulike eiere en garantist
for frihet. Det fungerer kritisk overfor politiske og kulturelle eliter,
og gir det brede lag av folket den kulturopplevelse, underholdning
og informasjon de vil ha. Markedsmediene fristiller enkeltindividene
fra den dominerende og paternalistiske holdningen som finnes innenfor
en snever eiet bokbransje. Konkurranseprinsippet sikrer interessene
til både smale og brede publikumsgrupper.
Regjeringen har nå igangsatt arbeid med en ny boklov i Norge,
og sendt et forslag ut på høring. Formålet er sagt å være og skape
rammevilkår som sikrer høy kvalitet og et rikt mangfold i norsk
litteratur, og som et sentralt virkemiddel i den nye bokloven foreslås
et fortsatt fastprissystem etter samme modell som prissamarbeidet
innen dagens bokavtale. Dette vil i så fall bli en lov helt i tråd
med ønskene til bokbransjen i Norge, som slåss for å beholde fastprissystemet.
Med andre ord ønsker regjeringen ikke annet enn å fortsette den
gjeldende politikken, og en boklov vil ikke bety hverken slutten
på fastprissystemet eller anledning til økt konkurranse i markedet.
Her i landet frykter bokbransjen at litteraturen vil lide ved
liberalisering, og forfattere, forleggere og bokhandlere har i flere
år advart mot et friprissystem. Forslagsstillerne mener tiden nå
er inne for å se på alternativer til dagens litteraturpolitiske
modell.
Bl.a. har en sett motsatte erfaringer i Danmark etter deres liberalisering
av bokmarkedet. Der begynte folk å lese mer etter at det ble fri
priskonkurranse. Gjennom markedsanalyser fra den danske bokhandlerforeningen
kan en ikke se at liberaliseringen har ført til dårligere litteratur
eller innsnevring av mangfoldet. Billigsalg av bestselgere på danske
supermarkeder har bidratt til høye salgstall, slik bransjen også har
forutsett i Norge. Samtidig har kundene fortsatt å gå i bokhandelen
for å finne mer variert utvalg, noe som er en helt annen realitet
enn hva bransje og øvrig kulturelite har forsøkt å overbevise norske
myndigheter om.
Det en derimot kan se av tallene fra Danmark er at antallet bokhandlere
har gått ned, og flere kritikere har advart om at man kan få en
liknende utvikling i Norge dersom fastprissystemet forsvinner. Det
er imidlertid viktig å se på flere sammenhenger i markedet for å
forklare denne nedgangen, og liberalisering av markedet alene kan
ikke forklare dette. Nedgangen har nemlig ikke utelukkende skjedd
i en periode etter markedsliberalisering, men også gjennom en periode
med finanskrise, økt oppmerksomhet på effektivisering og stadig
større omsetning av e-bøker. Alt dette er forhold som vil tyde på
at bokmarkedet uansett ville blitt berørt, og den eksakte sammenhengen
er det vanskelig å konkludere med.
Forslagsstillerne mener det også er verdt å merke seg at bl.a.
Konkurransetilsynet stiller seg skeptisk til en boklov slik regjeringen
ser den for seg, da denne vil innebære at bokbransjen får permanent
unntak fra konkurranseloven. Slike unntak vil svekke konkurransen
i bransjen – en konkurranse som ellers kunne ha kommet leserne til
gode i form av lavere priser på bøker.
En annen utfordring som bokmarkedet står overfor i dag, er de
mulighetene som ligger i teknologisk utvikling. Nettbokhandlere
har allerede eksistert side om side med fysiske bokhandlere i mange
år, og i tillegg vokser markedet for e-bøker. Disse blir også etterspurt
i biblioteker, og det er derfor åpenbart at bokmarkedet står overfor
utfordringer når det gjelder teknologien. Samtidig representerer
disse utfordringene også vesentlige muligheter, og omsetting av
bøker på Internett medfører et betydelig potensial når det gjelder
å nå flere lesere. Her vil forslagsstillerne peke på at det må utvikles
generelle retningslinjer for utlån av e-bøker, slik at disse likestilles
med papirbøker også i bibliotekene. Dette innebærer at forståelsen
av hva e-bøker er i henhold til § 19 i lov om opphavsrett til åndsverk
må endres, slik at e-bøker blir å regne som fullverdig litteratur.
At e-bøker i dag defineres under lovens unntak om maskinlesbart
eksemplar av datamaskinprogram er ikke i takt med utviklingen
og alminnelig rettsoppfatning, og denne definisjonen må derfor rettes
opp slik at også e-bøker kan komme inn under samme utlåns- og innkjøpsordninger
som papirbøker.
Med disse vurderingene som bakgrunn er det derfor klart at forholdene
ikke ligger godt til rette for effektiv distribusjon av e-bøker
og at litteratur på papir og e-format ikke likebehandles. Forslagsstillerne
mener markedet bør være likestilt for både papirbøker og e-bøker,
og at dette må gjenspeiles i både økonomiske spørsmål og når det
gjelder tilgangen til e-bøker. Bokskya har vært et slikt forsøk
på å samordne e-bokmarkedet i Norge, men er ingen suksesshistorie.
Ulike formater har gjort at leserne ikke har fått samlet bøkene
på ett sted, og daværende kulturminister Anniken Huitfeldt sa i
desember 2011 at Bokskya var for komplisert for sluttbrukerne. Forslagsstillerne vurderer
det dithen at bokbransjen har mye å lære om distribusjon av musikk-,
film- og TV-industrien, som har tjenester som iTunes, Spotify og
Netflix tilgjengelige for folk flest. Internasjonalt ser man også
at det finnes gode plattformer for distribusjon av e-bøker, og Amazon
trekkes ofte frem i så måte.
Forslagsstillerne vurderer at en liberalisering av bokmarkedet
vil være et positivt grep for å ivareta både konkurransevilkår og
lesing i befolkningen. Konkurransemyndighetene er tydelige på at
det er viktig å ikke fornye bokavtalen, samtidig som det er opplagt
at fastprisen må fjernes i kjølvannet av dette. Når markedsanalyser
viser at boksalget med en slik politikk vil gå opp, samtidig som
selv pessimistene erkjenner at dette vil gi lavere priser på bøker,
bør dette tiltaket gjennomføres snarest mulig.
I fremtidens bokmarked er det vesentlig at en ikke låser seg
til etablerte tanker om bøker som papirprodukter. En fornyelse av
markedspremissene er meningsløs dersom den ikke også ivaretar konkurransevilkårene
og infrastrukturen for e-bøker på tvers av ulike plattformer og
økonomisk likebehandling. Forslagsstillerne vil minne om at det
i flere år har blitt påpekt at 0/25 pst. merverdiavgift for henholdsvis papir-
og e-bøker er høyst urimelig for forbrukerne, og at det også er
vanskelig å forsvare en slik økonomisk ulikebehandling basert på
formatulikhetene.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen avslutte ordningen med bokavtale og
unntak fra konkurranseloven for bokbransjen.
II
Stortinget ber regjeringen utrede plattformuavhengig sats for
merverdiavgift innen litteratursektoren, og legge fram forslag om
dette.
III
Stortinget ber regjeringen utrede plattformuavhengige ordninger
for innkjøp og utleie av bøker, inkludert en opprydding av definisjoner
for å sikre e-bøker samme litterære status som papirbøker, og legge
dette fram for Stortinget.
21. mars 2013