EU/EØS-nytt - 29. mai 2013
EU/EØS-informasjon på stortinget.no
Kommisjonens anbefalinger og nasjonale parlament
Danske forskere etterlyser politisk kontroll
Ny havneforordning - hvilke norske havner blir berørt?
Dansk suverenitetsoverføring til EU krev folkeavstemming
Atlanterhavsforskning: avtale mellom EU, USA og Canada
Regionparlament uttaler seg om nærhetsprinsippet
Rapporter, artikler, nettsider og andre tips
EU/EØS-informasjon på stortinget.no
Kommisjonens anbefalinger og nasjonale parlament
Miapetra Kumpula-Natri, leder av Stora utskottet i den finske riksdagen, peker på at det er problematisk dersom Kommisjonen kommer med anbefalinger på områder som lønnspolitikk, siden dette ikke vedtas av politikerne. Hun understreker det store ansvaret regjeringen har for å sikre at de nasjonale parlamentene blir involvert.
I det nederlandske parlamentet har de utpekt en saksordfører for det europeiske semester, Michiel Servaes. Han er spesielt bekymret for prosessen siden Nederland har brutt EUs regler om budsjettunderskudd.
Danske forskere etterlyser politisk kontroll
«Vi mangler kontrolmekanismer, der kan sikre, at vi forstår direktiver og domme rigtigt. Ikke mindst en demokratisk kontrol, hvor folketingspolitikerne, journalister og interessenter interesserer sig mere for, hvilke konsekvenser EU-reglerne får», sier professor Dorte Sindbjerg Martinsen ved Center for Europæisk Politik på Københavns Universitet.
I følge Martinsen er dommen om det danske SU-systemet (Statens Uddannelsesstøtte) fra februar i år et eksempel på hvordan embetsverket undervurderte hva EUs regler betyr for Danmark. EU-domstolen slo fast at studenter fra andre EU-land har krav på full SU i Danmark, hvis de jobber 10-12 timer ved siden av studiene, eller har arbeidet i landet før de begynte å studere.
Professor i statskundskab ved Københavns Universitet, Peter Nedergaard, mener folketingspolitikere betrakter implementeringen av EU-regler som en teknisk formalitet som embetsverket må ta seg av, selv om det nettopp er den danske fortolkningen av direktivene som betyr noe for den nasjonale lovgivningen: «Politikerne interesserer sig for et direktiv i beslutningsprocessen i EU. Her vurderer de, at de kan få mest indflydelse. Når direktivet først er vedtaget, mener de, at selve fortolkningen er en forvaltningssag, som de ikke behøver at sætte sig ind i. Nogle gange har de haft ret, andre gange har de taget fejl. Fra tid til anden fortolker embedsværket direktiverne forkert, når de skriver bekendtgørelserne. Og så får politikerne travlt med at rette skuden op».
Norges nasjonale handlingsrom ved implementering av direktiver og viktigheten av å være oppmerksom på hvilke åpninger og muligheter direktivene gir, ble påpekt i Europautredningen: «Ikke minst er det viktig at regjering og forvaltning er bevisst på dette, slik at man kan informere Stortinget om hvor grensene for direktivet går og hvor mulighetene for nasjonale løsninger begynner. Dette er en praktisk viktig del av forståelsen av det handlingsrom som fortsatt finnes innenfor rammene av lojal etterlevelse av Norges avtaler med EU».
Ny havneforordning - hvilke norske havner blir berørt?
Europakommisjonen har lagt fram et forslag til havneforordning og en havnestrategi. Forordningen omhandler regler for de 319 EU-havnene som er foreslått som en del av det videreutviklede transeuropeiske transportnettverket, TEN-T. Dette nettverket gjelder ikke direkte for Norge, men standardkrav i havneforordningen vil gjelde for norske havner, og forslaget er merket som EØS-relevant. Norske havner er ikke med i listen over berørte havner. I forslaget til videreutvikling av TEN-T, ble et tilleggskart over norske TEN-T-havner presentert. Oslo og Narvik inngår som basishavner.EU-krav knyttet til bompenger (Eurovignett), tunnelsikkerhet og det nye forslaget om utbygging av infrastruktur for alternative drivstoff i transportsektoren,er andre eksempler på at virkeområdet for lovgivningen er knyttet til TEN-T-nettverket.
Forslaget til havneforordning gjelder markedsadgang til havnetjenester og tilgang til finansielle opplysninger om havner. Europakommisjonen ønsker mer åpenhet for å hindre prismisbruk blant operatører med eksklusive rettigheter. I tillegg vil havnene få større frihet til å kreve avgifter. Økt åpenhet gjør dette mulig uten å vri konkurransen, og vil kunne bidra til å tiltrekke seg private investorer, mener Kommisjonen. Havnene kan sette ned avgiften for skip med bedre miljøresultater.
«Jeg synes, at det er et meget spændende forslag, der kan være med til at sikre en åben og fair konkurrence i havnesektoren», sier den danske transportministeren Henrik Dam Kristensen (S), og peker på at forslaget på mange områder ligger nært opp til den nye danske havneloven. Under behandlingen i Rådet vil ministeren legge vekt på at forslaget ikke må føre til økte administrative byrder for næringslivet.
Forslaget har blitt kritisert av Danmarks Rederiforening for å være for lite ambisiøst når det gjelder å skape konkurranse innenfor godshåndtering. Det samme mener Danske Havne, som også er kritiske til at forslaget mangler klare regler om statsstøtte til havnene og at regler om arbeidsvilkår for havnearbeidere ikke har kommet med.
Den europeiske transportarbeiderføderasjonen (ETF) er fornøyd med at Kommisjonen har utelatt regler knyttet til arbeidsvilkår og til lossing og lasting, men har merket seg at det i forslaget til havnestrategi kommer klart fram at man skal komme tilbake til dette i 2016. ETF viser også til at forordningen omfatter arbeidere innenfor «technical-nautical services»: sleping, fortøyning og losing. To ganger tidligere, i 2003 og 2006, har Parlamentet avvist Kommisjonens forslag om liberalisering av havnetjenester.
Skifergass inn i EU-varmen?
Det eneste virkelig nye i energi-konklusjonene fra EU-toppmøtet er ifølge Europolitics at skifergass for første gang offisielt blir en del av EU-debatten. I konklusjonene (punkt 6b) blir den indirekte betegnelsen «indigenous sources» (hjemmehørende energiformer) brukt. Rådet ber Europakommisjonen vurdere muligheten for en mer systematisk anvendelse av «on-shore and off-shore indigenous sources».Rådspresident Herman Van Rompuy sa etter toppmøtet at EU-landene kunne utvikle «safe and sustainable ways to tap other resources – conventional and unconventional. Yes, this includes shale gas, which could become part of the energy mix for some member states, perhaps less for others».
Før toppmøtet sendte Kommisjonen notatet Energy challenges and policy til EU-statslederne. Det vises til en forskningsrapport fra Kommisjonens eget forskningssenter, Joint Research Center, om skifergass og blant annet virkningen på EUs importavhengighet. I et optimistisk scenario skal: «indigenous unconventional gas could replace declining conventional production with import dependence maintained at a level of around 60%».
Europolitics omtaler andre deler av toppmøte-konklusjonene som «påfallende lik konklusjonen fra de siste energirådsmøtene». Økte energipriser og -kostnader var et sentralt tema, og topplederne ble enige om å prioritere fullføringen av det indre energimarkedet, utviklingen av viktig infrastruktur og forsyningssikkerhet.
Nye tall fra Eurostat viser at prisene på elektrisitet til husholdningene har steget med 6,6 prosent og gassprisene med 10,3 prosent når man sammenligner siste halvår 2012 med samme periode i 2011. Den største økningen i elektrisitetspriser har Kypros (20,6 %), Hellas (14,5 %), Italia (11,2 %), Irland (9,7 %) og Portugal (9,7 %), mens Sverige har størst prisnedgang blant EU-landene (-4,7 %). Norge skiller seg ut med en nedgang på 9,8 prosent.
Se også regjeringens energi-innspill til toppmøtet.
Dansk suverenitetsoverføring til EU krev folkeavstemming
Det kan bli folkeavstemming om dansk deltaking i EUs patentdomstol i løpet av våren 2014. Politiken siterer regjeringskjelder som meiner ei folkeavstemming blir vanskeleg å unngå.I Danmark krev ei suverenitetsoverføring anten eit folketingsfleirtal på 5/6 eller fleirtal gjennom ei folkeavstemming. Både Enhedslisten og Dansk Folkeparti ønskjer at det blir gjennomført folkeavstemming.
Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen kritiserte nyleg korleis suverenitetsoverføring blir vedtatt i Noreg, der han også samanlikna med dansk praksis: «Den norske § 93 slektar på den danske § 20, bortsett frå at fleirtalskravet i sistnemnde er 5/6 mot det norske 3/4. Tolkinga av dei to grunnlovsføresegnene er derimot som natt og dag. I Danmark er det ikkje mogleg å bruke den allmenne traktatregelen for suverenitetsoverføring om ho så er aldri så «lite inngripende». Legg til at danskane har brukt sin § 20 sju gongar sidan vedtakinga i 1953, så er kontrasten til Noreg slåande. Har danske politikarar og departementsjuristar skjønt noko deira norske motstykke ikkje har skjønt eller ville skjøne? Ser vi på Grunnlova, er det mykje som tyder på det».
I Danmark støttar nesten halvparten av danskane ei folkeavstemming om patentdomstol, viser ei undersøking gjort for Altinget.dk.
Atlanterhavsforskning: avtale mellom EU, USA og Canada
«Atlanterhavets enorme økonomiske potentiale udnyttes fortsat ikke i særlig høj grad. Vi ved formentlig mere om Månens og Mars’ overflader end om den dybe havbund», sa EU-kommissær Máire Geoghegan-Quinn. Avtalen bygger videre på eksisterende bilaterale avtaler, og dekker fire områder: klima, meteorologi, tsunami og fisk.
Fiskerikommissær Maria Damanaki knyttet avtalen til EUs handlingsplan for en havstrategi for atlanterhavsområdet, og sa videre at: «Initiativet har særlig interesse for EU’s fem atlanterhavsstater, men det er åbent for forskere fra hele Europa og andre lande. Den viden, der opnås, vil være til gavn for alle».
Handlingsplanen ble lagt fram tidligere denne måneden, og er merket som EØS-relevant. Det er imidlertid uenighet mellom Norge og EU om EUs havstrategidirektiv er EØS-relevant.
Regionparlament uttaler seg om nærhetsprinsippet
Det flamske parlamentet i Belgia har vedtatt en grunngitt uttalelse om at direktivet om hav- og kystsoneforvaltning er i strid med nærhetsprinsippet. Det er første gang et regionparlament i Belgia har vedtatt en grunngitt uttalelse. Bakgrunnen er at maritim arealplanlegging og forvaltning av kystsonen er et regionalt anliggende.Regionparlamentene i Belgia fungerer som komponenter i, eller som kammer av, det nasjonale parlamentet. Derfor må en grunngitt uttalelse fra ett av disse parlamentene bli sett på som en uttalelse fra et kammer i det belgiske parlamentet.
Ni nasjonale parlament har avgitt en grunngitt uttalelse om forslaget til direktivet om hav og kystsoneforvaltning, blant dem Sverige og Finland. Sveriges Riksdag mener forslaget legger opp til overstyring av den kommunale planleggingen på en måte som ikke trenger reguleres på EU-nivå. Direktivet er ikke merket som EØS-relevant.
Rapporter, artikler, nettsider og andre tips
Regjeringens EØS-notat om jernbanepakke 4 - kort omtale av hva forslaget handler om og oppsummering av hva som er norske regler og politikk på området, samt hvilke økonomiske og administrative konsekvenser forslaget vil få. Til slutt oppsummeres merknadene fra de sakkyndige instansene.
A brief list of misused English terminology in EU publications - oversikt frå Den europeiske revisjonsretten som viser feil bruk av engelsk i EU som gjer det forvirrande også for engelsktalande sjølve.
Indication of origin marking on products - Library briefing frå Europaparlamentet: «in January 2013, the Commission made a new proposal to introduce obligatory indication of origin on non-food consumer products as part of the product safety and market surveillance package. [...] Origin marking schemes of imported goods are applied by all the EU’s major trade partners. Marketing studies have shown that consumers’ behaviour is influenced more strongly by brands than the country of origin when it comes to their purchasing choices. Whilst the EP has previously supported origin marking, views on the proposal remain divided within the Council.»
Democratic Self-Government in Europe : Domestic Solutions to the EU Legitimacy Crisis - rapport frå tenketanken Policy Network: «In September 2012, the Eurobarometer found for the first time that more European citizens considered the EU to be undemocratic than democratic. Responses up to now have focused on how to reform the EU Institutions. This paper takes a different approach. The European Union should only govern when it has democratic authority within a member state. To this end, the paper proposes five reforms which could be realised without EU Treaty change».
Annual report 2012 - årsrapporten frå Den europeiske ombodsmannen, sjå også oppsummeringa på dansk: «2012 var et særligt travlt år for Ombudsmanden og hans medarbejdere, med et rekordstort antal indledte og afsluttede undersøgelser. De 465 åbnede undersøgelser, der blev indledt, svarer til en stigning på 18 % i forhold til 2011».
The German energy transition : Status, challenges and the Finnish perspective - Briefing Paper fra det finske utenrikspolitiske instituttet. «For Finland, the German developments are of further relevance because, despite the Finnish nuclear capacities under construction, rising shares of variable RE are predicted for the Nordic electricity sector as well, leading to somewhat similar integration challenges in the Nordic region.»
Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg