EFTA/EØS-arbeidsprogrammet våren 2014
Norge overtok 1. januar formannskapet i EFTA/EØS. I arbeidsprogrammet for første halvår 2014 omtales fire hovedtema: effektiv innarbeiding av utestående lovgivning, innlemming av nye EU-program, forhandle om en ny periode for EØS-midlene og inkludering av Kroatia.
Den økonomiske og monetære unionen og koordineringene av den økonomiske politikken er blant de horisontale sakene som vil bli fulgt nøye. Forslagene knyttet til en bankunion er viktig, og man vil se på innvirkningen på det indre markedet for finansielle tjenester og en mulig inkludering av det indre marked i det europeiske semester. Handelsavtalen mellom USA og EU er også på listen over viktige horisontale saker.
Arbeidsprogrammet inneholder en omfattende oversikt over EU-lovgivning som skal prioriteres. Nedenfor er et utvalg saker:
Saker det legges vekt på å innlemme i EØS-avtalen dette halvåret:
Saker til behandling i EU man vil følge nøye:
I tillegg omtales også saker hvor man vil arbeide for å finne en løsning sammen med EU. Det gjelder innskuddsgarantidirektivet, deltakelse i EUs tre finanstilsyn og makrotilsynet European Systemic Risk Board, deltakelse i telekom-byrået BEREC, samt tredje energimarkedspakke, som blant annet gjelder deltakelse i energibyrået ACER.
Ett eller flere mål for energi- og klimapolitikken?
Miljøvernministrene i åtte EU-land har sendt et felles brev til Europakommisjonen om at de ønsker robuste mål for fornybar energi fram mot 2030. Brevet er et innspill til Kommisjonens arbeid med et rammeverk for klima- og energipolitikken mot 2030, og hvor en del land, også Norge, har kommet med innspill om at man kun ønsker ett mål: størrelsen på klimagassutslippene. I brevet fra de åtte (Tyskland, Frankrike, Belgia, Danmark, Italia, Portugal, Irland og Østerrike) sies det ikke noe om målet skal være bindende eller ikke, eller om det skal være nasjonale mål. Den nye tyske koalisjonsregjeringen har allerede satt et mål om at 40-45 prosent av elektrisiteten skal komme fra fornybare kilder innen 2025.
Europaparlamentets energikomite (ENVI) og industrikomite (ITRE) stemte 9. januar for at det skal være tre bindende mål: CO2-utslipp, fornybar energi og energieffektivitet. Rapporten, som ikke er bindende, kan sees på som et innspill til Kommisjonen. Ifølge Europolitics var utfallet av voteringen usikker helt til det siste. 66 stemte for og 42 mot. Blant motstanderne var det mange representanter fra sentral- og østeuropeiske land og Storbritannia. Behandlingen i plenum vil mest sannsynlig skje i februar.
Kommisjonen skal etter planen legge fram sine anbefalinger 22. januar. Det var forventet at Kommisjonen ville foreslå et bindende mål for CO2-utslipp på 40 prosent. Ifølge European Voice er det imidlertid stor uenighet innad i Kommisjonen, og anbefalingene kan først bli lagt fram i februar. Nylig sendte BusinessEurope sine anbefalinger til Kommisjonen. De ber om realistiske mål som sees i sammenheng med næringslivets konkurranseevne: «Europe faces an «investment leakage» trend, with new investments in manufacturing sectors increasingly taking place outside Europe notably because of the high costs impact of energy and climate policies».
Fornybar energi: Sverige har oppnådd 2020-mål
Sverige har allerede oppnådd målet om andelen fornybar energi innen 2020 satt av EU og svenske myndigheter, skriver det svenske næringsdepartementet i en pressemelding. Målene er nådd både for det samlede energisystemet, og for transportsektoren alene.
I følge Fornybardirektivet skal medlemsland annethvert år sende inn en rapport til Europakommisjonen som viser utviklingen i energibruken fra fornybare kilder. Målet er at EU i 2020 skal ha en andel fornybar energi som er 20 prosent av totalt energibruk. Norge har et mål om en fornybarandel på 67,5 prosent innen 2020, noe som er høyere enn alle EU-landene.
For Sveriges del viser tall for 2012 at andelen fornybar energi var på 51 prosent. Dette ligger over direktivets mål for Sverige som er satt til 49 prosent, og Riksdagens beslutning om at Sverige skal ha minst 50 prosent fornybar energi innen 2020. For transportsektoren er tallene oppgitt til 12, 6 prosent, også innenfor EU-målet om minst 10 prosent andel fornybar energi innen 2020.
Sektoren som bidrar mest til Sveriges andel fornybar energi er varmesektoren, med biomasse og varmepumper som de største bidragsyterne, fulgt av elsektoren med vannkraft, biomassebasert elproduksjon og vindkraft.
«Vi i Sverige har rika förnybara resurser - med solen, vinden, vattnet och skogen. Att vi redan nu nått och överträffar EU:s 2020-mål om förnybart ger oss ett bra utgångsläge inför de kommande förhandlingarna, som påbörjas i början på nästa år, om ett nytt klimat- och energipolitiskt ramverk för EU inför 2030», sier it- og energiminister Anna-Karin Hatt.
Karbonfangst: EP ønsker finansiell støtte fra Norge
I Europaparlamentets rapport om karbonfangst og -lagring (CCS), som ble vedtatt 14. januar, står det at Parlamentet «gleder seg over den norske regjeringens oppmuntring til å gjennomføre CCS-prosjekter i EU og uttrykker ønske om at det under forhandlingene om neste programperiode bes om finansiell støtte til CCS-flaggskipprosjekter».
Rapporten, som ble vedtatt med 542 mot 141 stemmer, ber Europakommisjonen om å gjennomføre tiltak for å få fart på utviklingen av CCS-teknologi. Blant annet ønsker parlamentsmedlemmene at karbonlagringsdirektivet endres, at det utarbeides et atlas over mulige lagringssteder for CO2 og at det utarbeides retningslinjer for hvordan medlemslandene skal finansiere CCS-prosjekter. Kommisjonen blir bedt om å vurdere å støtte demonstrasjonsprosjekter gjennom Kull- og stålforskningsfondet (RFCS). Finansiering via CCS-sertifikater foreslås også, og det vises i den forbindelse til den norsk-svenske ordningen med el-sertifikater.
«Alle medlemslandene må forberede langsiktige strategier for å minske CO2-utslippet. Om CCS skal spille en rolle i disse er det behov for finansiell støtte på samme måte som for fornybare energikilder. I mange tilfeller vil det være mye billigere», sier saksordfører Chris Davies (ALDE, UK).
Ny veiledning om EU-regler for trygdeytelser
Hvilke EU-regler gjelder for utbetaling av trygdeytelser til personer som har flyttet til et annet EØS-land? Europakommisjonen publiserte 13. januar en praktisk veiledning i hva som menes med fast bosted, midlertidig opphold og opphold. Dette skal gjøre det enklere å fastslå hvilket land som har ansvar for utbetalingen. Det foreslås ingen endringer i forordningen om koordinering av trygdeordninger.
Kommisjonen påpeker at arbeidstakere og selvstendige har krav på trygd i det landet de arbeider, og ikke-yrkesaktive (for eksempel studenter og pensjonister) i det EU-landet hvor de har fast bosted. Veiledningen presiserer også reglene som gjelder for utstasjonerte arbeidstakere. For personer som jobber i mer enn ett land, som for eksempel flybesetning, er det viktig å fastslå i hvilket land disse har fast bosted.
Hvor en person har fast bosted skal bestemmes ut fra blant annet familieforhold, varigheten og kontinuiteten i oppholdet, hvor arbeidet vanligvis skjer, hvor fast bosituasjonen er, hvilket land det betales skatt til, samt bakgrunnen og hensikten for flyttingen. For studenter skal inntektskilde være et kriterium.
Veiledningen er en av de fem tiltakene som Kommisjonen omtalte før nyttår i forbindelse med meddelelsen om hvilke konsekvenser fri bevegelse av personer har på de nasjonale velferdssystemene. Den går inn i diskusjonen om såkalt «velferdsturisme», som blant annet er aktuell i Storbritannia i forbindelse med at restriksjonene på arbeidsinnvandring fra Romania og Bulgaria opphørte 1. januar.
Ifølge The Telegraph ønsker ikke EU-kommissær László Andor å kommentere statsminister David Camerons utspill i denne saken før det foreligger et konkret forslag. Imidlertid advarte Andor mot å stoppe utbetaling av barnetrygd til barn som bor i Polen mens foreldrene jobber i Storbritannia: «Obviously we are ruling out any kinds of change that would be discriminatory in terms of the nationality of workers who work and pay taxes in the UK». Europaportalen.se skriver at Storbritannias arbeidsminister, Iain Duncan Smith, hevder at han holder på å bygge allianser med land som Tyskland, Finland, Nederland og Italia for å få Kommisjonen til å endre reglene.
Storbritannia: Konservative ønsker nasjonal vetorett
95 (av totalt 225) konservative parlamentsmedlemmer har i et
brev til den britiske statsministeren David Cameron bedt om at House of Commons gis en nasjonal vetorett mot nåværende og fremtidig EU-lovgivning, melder
EUobserver.
Parlamentsmedlemmene mener en nasjonal vetorett vil styrke Storbritannias forhandlingsposisjon i EU og blant annet gi kontroll over grensene og immigrasjon, fjerne begrensninger for næringslivet, utelukke EUs Charter for grunnleggende rettigheter, og gjenvinne kontroll over energipolitikken.
Forslaget blir avvist av justisminister Chris Grayling: «I don’t think it’s realistic […] We have got to have a system that’s viable. I’m not convinced we can have a system where one parliament can veto European legislation».
I brevet vises det til anbefalinger fra European Scrutiny Committee i House of Commons, som i en
rapport fra desember i fjor foreslår at parlamentet i forkant av et vedtak på EU-nivå skal kunne si at en bestemt EU-rettsakt ikke skal gjelde for Storbritannia. Komiteen ba også regjeringen om å uttale seg om en ordning hvor parlamentet skal få myndighet til å bestemme at eksisterende EU-lovgivning er ugyldig, dersom den er i strid med britisk lov.
David Cameron har lovet å reforhandle Storbritannias betingelser, og planlegger å presentere resultatet for velgerne slik at de kan avgjøre et videre medlemskap i en folkeavstemning i 2017.
Ny mat og kloning tilbake på EU-agendaen
Europakommisjonen gjør et nytt forsøk på å revidere ny mat-forordningen og presenterte sine forslag om dette i desember. I 2011 ble et forslag til revisjon avvist, fordi Europaparlamentet og Rådet ikke greide å finne fram til et kompromiss. Uenigheten gjaldt mat fra klonede dyr og deres avkom. Når Kommisjonen nå forsøker på nytt er regelverket om klonede dyr skilt ut i egne rettsakter. Den opprinnelige ny mat-forordningen fra 1997 er ikke gjennomført i EØS-avtalen. Dette har flere ganger blitt kritisert i møtene i EØS-rådet, sist gang i november.
Kommisjonen la 18. desember fram disse tre forslagene:
- Forslag til forordning om ny mat
Målet er å få på plass en enklere og mer effektiv godkjenningsprosedyre, sentralisert på EU-nivå. Med ny mat («novel food») menes nylig utviklet innovativ mat, mat produsert med nye teknologier og prosesser, og matvarer som tradisjonelt brukes i tredjeland.
- Forslag til direktiv om kloning av storfe, svin, sau, geit og dyr av hestefamilien
Direktivet innfører et midlertidig forbud mot kloning av landbruksdyr og markedsføring av levende dyrekloner og embryokloner. Det åpnes imidlertid for kloning knyttet til forskning, for å bevare sjeldne raser og truede arter eller ved bruk av dyr til fremstilling av legemidler og medisinsk utstyr.
- Forslag til rådsdirektiv om markedsføring av matvarer fra klonede dyr
Det foreslås et forbud mot markedsføring av mat, som kjøtt og melk, fra klonede dyr. Mat fra avkommet til klonede dyr hindres ikke fra å bli matvarer. Dette var det store stridstema i 2011, hvor Europaparlamentet mente at forbudet også skulle omfatte avkom. Kommisjonen mente på sin side at det vil stille for høye og urealistiske krav til sporing hos EUs handelspartnere.
Forslaget om ny mat er merket som EØS-relevant, mens de to forslagene om kloning ikke er det.
Norge overtok 1. januar formannskapet i EFTA/EØS. I arbeidsprogrammet for første halvår 2014 står det at man vil sørge for å implementere ny mat-forordningen fra 1997, samt overvåke den nye forordningen og forslaget om kloning av dyr. Folketingets Europaudvalg har forslaget til kloning av dyr som en av de ti viktige politiske sakene som de ønsker å behandle ut fra nærhetsprinsippet.
Ber om stans i retur av asylsøkere til Bulgaria
Asylsøkere bør ikke returneres til Bulgaria. Det mener FNs høykommissær for flyktninger (
UNHCR), og får støtte fra blant andre
Amnesty og European Council on Refugees & Exiles (
ECRE). UNHCR ber landene som deltar i Dublin-samarbeidet om en midlertidig stopp i tilbakesendingene. I
rapporten om situasjonen for asylsøkere i Bulgaria, som ble publisert 2. januar, kommer det fram at det vil være en reell risiko for at de som returneres får en uverdig behandling som skyldes systemiske svakheter i mottaksforhold og asylprosedyrer. I 2013 kom det 11 000 asylsøkere til Bulgaria, mange av dem fra Syria.
UNHCR vil vurdere situasjonen på nytt i april, og oppfordrer Dublin-landene til å vise solidaritet. De neste tre månedene vil gi bulgarske myndigheter og deres samarbeidspartnere, blant andre Europakommisjonen og EASO, en mulighet til å bedre mottaksforhold og prosedyrer, hevder UNCHR. Generalsekretær i
Amnesty Norge, John Peder Egenæs, oppfordrer norske myndigheter «på det sterkeste» om å følge høykommissærens anbefaling.
Europakommisjonen bidrar nå med eksperthjelp og en ekstrabevilgning på 8 millioner euro. «Jeg forstår UNHCRs uro, og situasjonen er som sagt veldig, veldig bekymringsfull. Man skulle jo ønske at medlemslandene i alle fall venter med returer til Bulgaria», sa
EU-kommissær Cecilia Malmström.
Norsk pensjon til spanske sjøfolk på EU-dagsorden
Skal Norge betale pensjon til spanske sjøfolk som arbeidet på norske skip før EØS-avtalen trådte i kraft? Spørsmålet har blitt tatt opp i Europaparlamentet flere ganger de siste årene, og Europakommisjonen har også engasjert seg. Ifølge Kureren.no var saken på dagsorden i det spanske underhuset forrige uke, hvor det ble sagt at det ikke ser ut til å bli en løsning på kort sikt.
Ifølge informasjonen til Europaparlamentet dreier det seg om ca. 12 000 spanske sjøfolk som arbeidet på norske skip i perioden 1960 til 1994 og som har betalt 3,5 millioner kroner i skatt til Norge. Før 1994 var det krav om at man var bosatt i Norge for å kunne være med i den norske pensjonsordning.
Kureren.no skriver at Utenriksdepartementet i oktober i fjor innledet forhandlinger med skattemyndighetene og den spanske ambassaden i Oslo for å finne en løsning. Norske myndigheter skal ifølge nettstedet ha anerkjent at de spanske sjøfolkene burde få utbetalt pensjon fra Norge av «rimelighets- og etiske grunner», men at det ikke er noe juridisk grunnlag for å kunne tilby en løsning.
Kommisjonen svarte i mai i fjor på et skriftlig spørsmål i Parlamentet. Det ble presisert at Kommisjonen ikke har noe instrument for å kreve at Norge tilpasser sine regler til de som jobbet på norske skip før 2004, men viser til at EUs trygdeforordning (883/2004) åpner for bilaterale avtaler om særskilte kategorier personer. Kommisjonen oppfordrer til at det inngås en slik avtale.
I et oppdatert svar til Parlamentet i september (punkt 5) viser Kommisjonen til at den norske Sivilombudsmannen har bedt myndighetene om å finne en rettferdig løsning, og har ut fra dette «updated the EFTA Surveillance Authority so that it would be in a position to take appropriate action within its remit». I tillegg peker Kommisjonen på at norske myndigheter kan be EFTA-domstolen om en uttalelse. Som en siste mulighet kan de som er berørt ta saken til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. De spanske sjøfolkene har opprettet organisasjonen Long Hope, og arbeider aktivt for å få gjennomslag både hos spanske myndigheter og EU.
Rapporter, artikler, nettsider og andre tips
Norsk alkoholpolitikk under EØS-avtalen - reaktiv og avpolitisert? - SIRUS-rapport 7/2013 som analyserer den alkoholpolitiske utviklingen i Norge i perioden 1994-2014. En hovedkonklusjon er at EØS-avtalen har bidratt til en mer reaktiv tilnærming, samt en mer utbredt avpolitisering og rettsliggjøring av norsk alkoholpolitikk.
Library briefing - to korte notater fra Europaparlamentet som oppsummerer problemstillinger og lenker til bakgrunnsinformasjon, dokumenter og nyhetsartikler:
European defence cooperation.
Statusrapporter fra den norske EU-delegasjonen i Brussel:
Skatte- og avgiftspolitikk - saker fra 2013, som også vil stå på agenda i 2014.
Towards a Mobility Scoreboard: Conditions for Learning Abroad in Europe - resultattavle fra Eurydice som tar utgangpunkt i Rådets anbefalinger fra 2011 om læringsmobilitet. Fagligt.eu skriver at EØS-landene Norge og Island «har en høyere score enn de fleste EU-landene og gjør mer enn de fleste for å støtte at unge tar opphold i et annet land for å studere».
EU and Russian policies on energy and climate change - Policy briefing skrevet på oppdrag fra European Parliament's Delegation to the EU-Russia Parliamentary Cooperation Committee.
Carbon Cultures: Technology Planning for Energy and Climate in the US and EU - artikkel i Science and Technology Studies, av Mads Dahl Gjefsen. Den sammenligner støtten til karbonfangst og -lagring i EU og USA de siste 10 årene. Se også omtale på forskning.no.
The Fiscal Consequences of Unrestricted Immigration from Romania and Bulgaria - rapport fra Universitetet i Gøteborg som viser at den gjennomsnittlige innvandreren fra Romania og Bulgaria, som kom til Sverige mellom 2007 og 2011, har bidratt med en nettogevinst for svensk offentlig sektor på 30 000 svenske kroner.
The EU, Russia and a Less Common Neighbourhood : Lessons Reinforced by the Vilnius Summit - rapport fra German Institute for International and Security Affairs (SWP). «The summit has highlighted a series of problems that, so far, have been addressed only sporadically or at the rhetorical level. The silver lining of Vilnius can be found in seeing it as an opportunity to analyze these problems systematically in order to modify existing policy to take better account of current realities».
Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.
