Spørretime

Onsdag 17. november 2010kl. 10.00

Muntlig spørretime

Følgende regjeringsmedlemmer vil være til stede:
Bilde av Jens Stoltenberg
Jens Stoltenberg (A)

Ordinær spørretime

Ordinær spørretime holdes umiddelbart etter muntlig del
Innleverte spørsmål:
  • 1. Fra Svein Harberg (H) til kunnskapsministeren

    I januar 2007 ble det vedtatt ny forskrift om opptak til høyere utdanning. Metoden for beregning av poeng ble endret gjennom endring av grunnlaget for beregning av snittkarakter. Det kan synes som om dette gir et utilsiktet resultat, ved at avhengig av hvilket fag man blir trukket ut til ved eksamen, vil karakterbildet styrkes dobbelt negativt eller positivt siden både standpunkt og eksamen skal gjelde. Hva var bakgrunnen for og hensikten med denne endringen?
  • 3. Fra Arve Kambe (H) til finansministeren

    Besvart på vegne av finansministeren
    I forbindelse med innføring av ny CO2-avgift for naturgass fra 1. september 2010 har Stortinget hatt et ønske om å unngå dobbeltbeskatning for kvotehandelsbedriftene. Det er også grunn til å tro at provenyanslagene er satt for lavt når man ser hvilke bedrifter departementet har tolket å være innenfor avgiftsplikten. Vil statsråden i forbindelse med finansinnstillingen bidra til at det blir et avgiftsfritak for produksjon av elektrisk kraft og fritak for bruk av naturgass som har direkte sammenheng med produksjonsprosesser?
  • 4. Fra Per Roar Bredvold (FrP) til samferdselsministeren

    I Hedmark var det sist vinter 467 registrerte kollisjoner mellom elg og bil. Dette resulterte i personskader, dyretragedier samt materielle skader. Til sammen kostet dette samfunnet anslagsvis ca. 100 millioner kroner. Hva vil statsråden gjøre for å redusere antallet elgpåkjørsler?
  • 5. Fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

    Innenfor samferdselssektoren oppleves det stadig at planleggingstiden for vei- og jernbaneprosjekter er lang og øker i lengde. Samtidig blir også prosjekter utsatt fordi det mangler plankapasitet. Samlet virkning er at det brukes lenger tid til å ferdiggjøre prosjekter til byggestart. De samfunnsmessige konsekvensene er store. Samfunnet taper på utsettelser og forsinkelser. Hva vil statsråden gjøre på kort og på lang sikt for å redusere planleggingstid og øke plankapasiteten innenfor vei- og jernbanesektoren?
  • 6. Fra Øyvind Halleraker (H) til samferdselsministeren

    Til tross for tilråding fra et offentlig utvalg nedsatt av samferdselsminister Navarsete, med Senterpartiets Ringstad som leder, går regjeringen imot å etablere et selvstendig og uavhengig veitilsyn. I statsbudsjettet går man inn for et veitilsyn innenfor Statens vegvesen sin organisasjon med behov for 5-10 nye årsverk. Mener statsråden at denne bemanningen og organiseringen vil ivareta tilsynsoppgavene like godt som modellen som var anbefalt i NOU 2009:3 På sikker veg?
  • 7. Fra Peter N. Myhre (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Navnene på sykehusene i Oslo er blitt endret en rekke ganger i løpet av de siste 10 årene. Likevel forholder folk flest seg til de "originale" navnene, slike som Ullevål sykehus, Aker sykehus, Radiumhospitalet og Rikshospitalet. I media hører og leser vi daglig om pasienter som blir sendt til sykehus, og det er de velkjente gamle navnene som brukes hele tiden. Vil statsråden instruere Helse Øst om å gjeninnføre de originale navnene på sykehusene i Oslo?
  • 8. Fra Borghild Tenden (V) til helse- og omsorgsministeren

    I Asker og Bærums Budstikke uttrykkes det stor bekymring for fremtiden til Bærum sykehus. Representant Are Helseth har stilt spørsmål til helseministeren om utryggheten knyttet til sykehusets fremtid. Venner av Bærum sykehus er ikke beroliget av svaret fra statsråden. Mener statsråden at Bærum sykehus skal fortsette som akuttsykehus, og at Bærum og Buskerud sykehus skal fortsette som likeverdige sykehus?
  • 9. Fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til miljø- og utviklingsministeren

    7. september 2009 mottok statsråden en rapport fra en bred sammensatt arbeidsgruppe for reduksjon av konfliktnivået rovdyr-reindrift i Nord-Trøndelag. Det ble lovet et raskt svar på arbeidsgruppas konklusjon. Fortsatt, 14 måneder etter, er det ikke mottatt tilbakemelding på oppfølgingen av rapporten, hverken fra statsråden eller sentrale myndigheter. Status i dag er at det fortsatt er en svært krevende rovdyrsituasjon for reindrifta i Nord-Trøndelag. Når kan statsråden gi et svar på oppfølging av denne rapporten?
  • 10. Fra Bjørn Lødemel (H) til miljø- og utviklingsministeren

    Rovviltgjerder fører til store inngrep i beiteretten og den private eigedomsretten til mange grunneigarar. Korleis er det mogeleg for statsråden å marknadsføre rovviltsikre gjerder som løysing på rovviltutfordringane når det kan dokumenterast at bøndene som hadde sauene på beite innanfor det såkalla rovviltsikre gjerde på Finnskogen har mist nærare 100 prosent av avlsdyra til rovvilt, og fører ikkje statsråden både opinionen og folk flest bak lyset med slike haldningar?
  • 11. Fra Oskar J. Grimstad (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

    Mange tviler på CO2-regnskapet ved biodrivstoff. I tillegg har Teknisk Ukeblad 11. november i år omtalt mulige negative helseeffekter ved bruk av biodiesel, mens Dagens Næringsliv har etterlyst bedre bærekraftskriterier. Biodrivstoff i Norge er primært politisk initiert. Da er det et spesielt stort politisk ansvar at nytteverdien er stor og helserisikoen liten. Hva gjør statsråden for å ivareta dette ansvaret?
  • 12. Fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

    VG har omtalt dårlig oppslutning om klimakvotekjøp for flyreiser. Statsråden sier han ikke har stor tro på ordningen. Likevel foreslås ordningen videreført i statsbudsjettet 2011. Dagens Næringsliv meldte samtidig at statsråden vil innføre tvungent kvotekjøp for flyreiser. Vil statsråden unngå dobbeltbeskatning ved å fjerne CO2-avgiften på de samme flyreisene?
  • 13. Fra Tord Lien (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    For EUs 6. rammeprogram betalte Norge ca. 3 milliarder kroner for å delta, men fikk tilbake bare 83 prosent av disse midlene. For EUs 7. rammeprogram vil vi betale 9 milliarder kroner, men ifølge Forskningsrådet ligger vi an til en lavere tilbakehentingsprosent enn i forrige program. En av årsakene til dette er at instituttsektoren av budsjettmessige hensyn ikke makter å være like progressive som i forrige periode. Hva vil statsråden foreta seg for å bidra til å øke instituttenes deltakelse i EUs 7. rammeprogram?