Jeg viser til artikkel den 15. november side 4 og 5 i Haugesunds Avis om en lærer som har begått overgrep mot elever og som mottar en fin attest fra skolen han er permittert fra, som følge av påstander om overgrep. Saken ble ikke anmeldt, læreren fikk ny jobb i skolen et annet sted i landet og begikk nye overgrep. Overgrep må anmeldes og dom foreligge for at straffbare forhold registreres. Hva vil statsråden foreta seg for å styrke tilliten til vandelsattest, og at skoleeier ansvarliggjøres til å anmelde mistanke om overgrep?

I 2010 bevilget Stortinget 190 millioner kroner i ekstraordinære midler til fylkeskommunene for å få flere læreplasser. Pengene er lagt inn i fylkeskommunenes rammetilskudd og er foreslått videreført i neste års statsbudsjett. En spørreundersøkelse gjennomført av bladet Utdanning viser at bare 11 av 19 fylker har rapportert til departementet om hvordan de vil bruke pengene. Hva er statsrådens kommentar til dette, og at departementet ikke har oversikt over om pengene går til formålet?

Etter sommerens skattedebatt i bl.a. Dagens Næringsliv er det den siste uken kommet frem opplysninger i Finansavisen om at over halvparten av personlige selvangivelser levert inn fra KPMG og Ernst & Young er feilbehandlet av Skatt Vest og av Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Jeg forutsetter at statsråden ikke finner dette akseptabelt. Hva vil statsråden gjøre for å sikre en mer korrekt utførelse av de oppgaver skatteetaten har ved behandling av selvangivelser?

Sunnmørsposten 18. november 2010 hadde en artikkel med følgende overskrift "Sikrer seg mot skatteendringer". Saken gjelder Farstad Shipping som velger å innlemme nye skip i datterselskaper som er registrert i utlandet. Fremskrittspartiet er sterkt bekymret for utflaggingstendensen en ser på bakgrunn av konflikten mellom regjeringen og næringen etter rederidommen i Høyesterett februar 2010. Hva vil statsråden gjøre for å bedre rammevilkårene, og ikke minst gjøre rammevilkårene forutsigbare for skipsfartsnæringen?

Økt satsting på kollektivtrafikk var et av de viktige punktene i klimaforliket. Nå melder de største byene våre at satsingen på kollektivtrafikk ikke fanger opp befolkningsveksten i sentrale strøk. Dyre baneløsninger blir for eksempel krevende. I Akershus er dette et hyppig tema i lokalmedia. I en situasjon der Ruteplan 2012 er utsatt, befolkningsveksten er sterk og folk gjerne vil reise kollektivt, mener Venstre at staten må ta et større ansvar. Er statsråden enig med Venstre i dette?

I Nasjonal transportplan 2010-2019 sier regjeringen under omtale av investeringsprogrammet at "et viktig satsingsområde vil være å legge til rette for videre utvikling av nasjonale intermodale knutepunkt". Utvilsomt vil en slik utvikling bidra til å skape mer effektive og pålitelige transportkjeder. Utfordringen er at utvikling av slike knutepunkt krever samhandling mellom flere politiske nivå, offentlige etater og private interesser. Hva er statsrådens hovedgrep for å få fortgang i utviklingen av slike nasjonale transportknutepunkt?

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene vurdert hvilke nasjonale tjenester, i form av landsfunksjoner, flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentre, det er behov for i et femårsperspektiv. Det foreslås å avvikle kompetansesenter for kvinnehelse, kompetansesenter for amming og kompetansesenter for gynekologisk onkologi. Dette vil være i strid med Stortingets mål om å styrke tilbudet innenfor kvinnehelse. Hva er statsrådens vurdering av forslaget?

Helse Nord har i sitt siste styremøte vedtatt at de vil innføre de nye foreslåtte kvalitetskrav fra Helsedirektoratet. Dette vil føre til reduksjon i det desentraliserte fødselstilbudet. Nord-Norge er stort i areal, noe som vil føre til store reiseavstander. Et lokalsykehus uten fødeavdeling kan man ikke definere som et lokalsykehus. Vil statsråden garantere at fødeavdelingene på lokalsykehusene i nord vil bestå?

Gjennom petroleumsloven stiller norske myndigheter krav om at kraftforsyning fra land skal utredes ved nye utbygginger eller store ombygginger. Myndighetene på samme måte sikret hjemmel i energiloven for at elektrifisering fra land kan utløse krav om å bidra til å opprettholde en tilfredsstillende forsyningssikkerhet. Vil regjeringen utarbeide en helhetlig plan for elektrifisering i Norskehavet slik at de ulike utbyggingene kan sees i en sammenheng?

Klima- og forurensningsdirektoratet, Klif, uttrykker bekymring for klimakonsekvensene dersom Åm-utvalgets tiltak gjennomføres for økt norsk petroleumsproduksjon. Ifølge flere medier 17. november 2010 bekymrer Klif seg spesielt over økte norske CO2-utslipp. Vil statsråden sikre at dette faktisk utredes med bakgrunn i scenarier fra IEA om verdens energibehov, at både de nasjonale og globale CO2-effektene vektlegges ved endringer i norsk olje/gassproduksjon i forhold til Åm-utvalgets referansebane?

Da Stortinget behandlet Dokument 8:7 S for 2009-2010 om representantforslag fra Venstre om tydeliggjøring av den akademiske frihet, ble det enstemmig vedtatt å be regjeringen vurdere på hvilken måte den akademiske friheten for forskere ansatt i instituttsektoren kunne styrkes. Likevel omtaler Aftenposten et nytt forsøk på sensur av et forskningsarbeid, denne gang fra Arbeidsdepartementet. Hva har statsråden gjort for å tydeliggjøre krav til akademisk frihet, slik hun varslet i svar til komiteen da saken var til behandling?

123 703 fjærfe døde under transport til slakterier i fjor. Dette høye tallet kan ha flere årsaker. Hva vil statsråden bidra med for at antall fjærfe som dør under transport blir så lavt som mulig innenfor rimelighetens grenser?

550 ungdommer mangler lærlingplass i Møre og Romsdal. Det er nødvendig å stimulere flere bedrifter til å bli lærebedrifter. Støtten til Opplæringskontorene og lærebedriftene må økes, slik at bedrifter enklere kan engasjere flere lærlinger. Det gjør det lettere for yngre å komme inn i arbeidslivet, og bedriftene får bedre tilgang på kompetanse. Arbeidsgiveravgiften for lærlinger blir pekt på som et hinder for å ta inn lærlinger. Hva vil statsråden gjør for å sikre flere ungdommer lærlingplass?

1. juli 2010 ble tilskuddsordningen til ordinært datautstyr avviklet av regjeringen. Nå fremkommer det en rekke eksempler der elever med dysleksi ikke får hjelpemidlene de trenger i skolen. Etter at Arbeids- og velferdsdirektoratet sendte ut beskjed til de lokale hjelpemiddelsentralene om at "datautstyr" ikke lenger får statlig tilskudd, har hjelpemiddelsentralene også sluttet å gi støtte til bruk av pedagogisk tilrettelagt programvare. Er dette regjeringens politikk?