Innføring av lovpålagt leksehjelp fra 1. til 4. klasse har fått massiv kritikk fra både foreldre, rektorer og lærere. Kritikken går på at det er usikkert om det er de barna som har størst behov for det, som deltar, manglende skoleskyss er også ekskluderende fra å delta. Mange kommuner hadde etablert godt tilbud innenfor ulike klassetrinn. Er statsråden villig til snarest mulig å endre regelverket slik at skolen, som kjenner elevenes behov, kan bruke midlene der de ser behovet, og der lærere står for undervisningen?

Kunnskapsdepartementet varslet 1. februar at tre av fire statlige døveskoler skal legges ned, deriblant Hunstad skole i Bergen. Representanter for berørte foreldre reagerer på at dette vedtaket er gjort uten at de er hørt, og før den varslete stortingsmeldingen med oppfølging av Midtlyng-utvalgets innstilling. Bergen kommunes planer for nytt skolebygg til erstatning for dagens blir også berørt. Kan statsråden garantere at elevene får et like godt tilbud, og at Bergen kommune ikke påføres ekstra kostnader ved nedlegging?

Mange kommunar opplev at motsegn frå Fylkesmannen i mange tilfeller bidreg til å hindre ei nødvendig utvikling i lokalsamfunnet. Dette skjer også i mange saker der det er samrøystes vedtak i kommunestyra. Dette medfører i realiteten at lokaldemokratiet vert unødig svekka, til fordel for meir byråkratisk styring. Vil statsråden vurdere å avgrense Fylkesmannen motsegnsrett, og slik bidra til meir demokratisk styring og ikkje minst større muligheit for utvikling lokalt?

Veteranorganisasjonene og veteranene innehar stor kompetanse og erfaring om de utfordringer veteraner møter etter avsluttet tjeneste. Dette er en ressurs Forsvaret må nytte og dra fordeler av. Det er viktig at veteranene føler seg inkludert og verdsatt også for det erfaringsgrunnlag de har. Hvor langt har samarbeidet mellom Forsvaret og veteranorganisasjonene kommet, og hvilke konkrete forbedringer har så langt kommet ut av dette?

For å løse de store velferdsoppgavene trengs en åpen holdning til samarbeid mellom offentlig og privat sektor. En dom i Høyesterett slo fast at Stiftelsen Utleieboliger Alta er omfattet av momskompensasjonsordningen. I etterkant har Skattedirektoratet feiltolket dommen. Det rammer bl.a. borettslaget Per Skreddersvei som sammen med kommunen gir tilbud til 12 psykisk utviklingshemmede beboere. I svar på mitt skriftlig spørsmål nr. 839 for 2010-2011 henviser statsråden til nye runder i rettsapparatet. Hvorfor?

Fergesambandet Breivikeidet-Svendsby på fylkesvei 91 er høyt trafikkert året rundt og benyttes som omkjøringsvei når E6 i Kåfjorden er rasstengt. Fylkesvei 91 er også hyppig benyttet av reiselivet fordi turistene her får nærkontakt med de mektige Lyngsalpene. Hva er bakgrunnen for at Statens vegvesen Region Nord i anbudsdokumenter stiller lavere krav til standard på fergemateriell på sambandet i Lyngen landskapsvernområde enn for lignende fergesamband på Helgeland og at Lyngen nå får fergemateriell av dårligere kvalitet?

2011 er som kjent både Nansen-år og Vitenskapens år. I tillegg er det tverrpolitisk enighet om at klimautfordringene representerer den største trussel menneskeheten står overfor. Det fremstår da som uforståelig at landets kanskje fremste forskningsinstitutt på klimaspørsmål, Nansen-senteret i Bergen, nå er det eneste forskningsinstitutt godkjent av Forskningsrådet som ikke har basisbevilgning fra staten. Vil statsråden i Nansen-året benytte anledningen til å rette på dette misforholdet?

Organisert kriminalitet representerer store utfordringer. 17. desember 2010 la regjeringen fram Meld. St. 7 for 2010-2011 Kampen mot organisert kriminalitet. 7. februar 2011, litt over syv uker senere, legger Politidirektoratet fram sin handlingsplan for bekjempelse av kriminelle MC-gjenger. Kripos omtaler disse gjengene som organiserte, kriminelle nettverk. I handlingsplanen er ikke den nevnte stortingsmeldingen omtalt med ett eneste ord. Hvordan vil statsråden sikre forankringen for en kraftfull innsats mot organisert kriminalitet?

Flere store industriprosjekter kan realiseres i Norge, blant annet av Alcoa Aluminium og Ironman. Felles for slike prosjekter er stort behov for kraft. Regjeringen nekter industrien både å bygge nye vannkraftverk og kjøpe eksisterende vannkraftverk. Regjeringens CO2-krav ved etablering av nye gasskraftverk gjør gasskraft uaktuelt for kraftproduksjon. Hvordan tenker regjeringen at ny industri i Norge skal kunne bidra til å realisere tilstrekkelig og rimelig ny kraftproduksjon til sin virksomhet?

Det er stor ålmenn interesse for saka om utbygging av ny 420 kV-linja mellom Sima og Samnanger. Har Olje- og energidepartementet, Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen eller andre instansar kjennskap til utgreiingar eller analyser som belyser dagens nettsituasjon i Bergensregionen, og som i dag ikkje er tilgjengelege får ålmenta?

Enda en sak dukker opp som viser det urimelige i at én skoleeier skal fordele tilskudd til seg selv og andre fagskoleutdanninger. Denne gangen foreslo Møre og Romsdal å kutte tilskuddet til et etablert helsefaglig tilbud i samarbeid mellom NKS og Folkeuniversitetet, et tilbud med finansiering godkjent av Helsedirektoratet. Etter klage ble det av Helsedirektoratet slått fast at NKS likevel måtte få pengene. Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp og skape forutsigbarhet for de private fagskoleaktørene?

Nestlederen i Reindriftsstyret uttaler til NRK at det er en forutsetning at den kommende fastansatte reindriftssjefen behersker samisk. Mener statsråden det er rett å sette slike krav til en stilling som reindriftssjef, da dette vil føre til en ekskludering av kompetente og godt kvalifiserte søkere?

Norsk landbruk er preget av en viss pessimisme. Dette skyldes bl.a. et strengt regelverk som gir lite rom for nytenkning og muligheter. Hva vil statsråden gjøre for å skape en ny vekst og optimisme?

I forbindelse med oppfølgingen av regelverket knyttet til Lov om Norges økonomiske sone utarbeides det en svarteliste over fartøy som er uønsket i norsk sone. Dette er et meget godt og nødvendig tiltak. Denne listen er imidlertid innrettet slik at det kun er fartøyets navn og historikk som føres og ikke rederiet og hvem som eier det. Dette medfører at et rederi med flere båter kan fiske i norsk sone med en annen båt eller en ny båt. Vil statsråden vurdere å utvide antallet opplysninger som skal registreres?

Vi har nå dessverre bare måtte konstatere at det i forbindelse med en avlusingsaksjon ved et av Salmars anlegg på Hitra har oppstått skade på ei oppdrettsnot som igjen har medført at ca. 175 000 laks har rømt. Dette er selvfølgelig helt uakseptabelt. Kan statsråden redegjør for hvilke tiltak en vil iverksette slik at dette ikke skal kunne skje igjen, eller i det minste minke risikoen betydelig?