Spørretime

Onsdag 09. mars 2011kl. 10.00

Muntlig spørretime

Følgende regjeringsmedlemmer vil være til stede:
Bilde av Erik Solheim
Erik Solheim (SV)
Bilde av Anniken Huitfeldt
Anniken Huitfeldt (A)
Bilde av Lisbeth Berg-Hansen
Lisbeth Berg-Hansen (A)

Ordinær spørretime

Ordinær spørretime holdes umiddelbart etter muntlig del
Innleverte spørsmål:
  • 1. Fra Bente Thorsen (FrP) til kunnskapsministeren

    Ifølge TALIS-rapporten for 2008 så får lærerne i norsk skole liten eller ingen tilbakemelding uansett om de har gode eller dårlige resultater på undervisningen sin fra skoleledelsen. Fremskrittspartiet mener at dette verken er god skoleledelse eller god personalpolitikk. De aller fleste har behov for å få tilbakemelding på eget arbeid, og i mange tilfeller er det som skal til for å bli bedre eller få konstatert at det en gjør er rett. Er statsråden fornøyd med tilbakemeldingen som lærerne i den norske skole får?
  • 2. Fra Kari Storstrand (FrP) til forsvarsministeren

    Regjeringen skal i mai legge frem en handlingsplan for oppfølging av veteraner. I denne forbindelse nevnte statsråden at veteranene skal inkluderes i dette arbeidet. Vil statsråden sørge for å sikre at et bredt representativt utvalg av veteraner inkluderes i arbeidet med denne handlingsplanen?
  • 3. Fra Ine Eriksen Søreide (H) til forsvarsministeren

    Det viser seg å være store og vedvarende problemer knyttet til Forsvarets bruk av blyfri ammunisjon. Soldatene opplever gjentatte helseplager ved bruk av ammunisjonen, i tillegg til tekniske problemer ved bruk i de fleste av Forsvarets våpentyper. Vil statsråden vurdere å anskaffe annen ammunisjon, om nødvendig vanlig blyholdig ammunisjon, til Forsvaret, og hvor raskt kan ammunisjonen eventuelt erstattes?
  • 4. Fra Per Roar Bredvold (FrP) til nærings- og handelsministeren

    I Dagens Næringsliv av 22. februar 2011 kan vi lese at Norge er på toppen i lønnskostnader. Kostnadene er hele 50 prosent høyere enn hos våre konkurrenter i Europa. Dette svekker vår konkurranseevne. I tillegg har næringen mange andre avgifter og påbud. Hva vil statsråden bidra med for at vår industri skal kunne bli mer konkurransedyktig på pris?
  • 5. Fra Øyvind Korsberg (FrP) til samferdselsministeren

    Vinterstenging av E6 over Kvænangsfjellet skjer oftere og oftere. Årsaken er lav bemanning og mangelfullt brøyteutstyr. Hyppige stenginger skaper problemer mellom nord og sør, og medfører problemer for fastboende, reisende og næringsliv. Hva konkret vil statsråden gjøre før neste vintersesong, slik at vinterstenging blir på et minimum?
  • 6. Fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren

    Det nasjonale prosjektet Psykisk helse i skolen er nå foreslått nedlagt. Prosjektet ble opprettet i 2004 som en del av opptrappingsplanen og involverer nå 80 prosent av landets videregående skoler. En viktig årsak til suksessen er dagens organisering gjennom Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning. Vil statsråden bidra til at prosjektet videreføres som en permanent ordning?
  • 7. Fra Gunnar Gundersen (H) til miljø- og utviklingsministeren

    Det vises til skriftlig spørsmål nr. 900 for 2010-2011. Svaret var ikke tilfredsstillende og antyder at statsråden har en svært lettvint omgang med meningsmålinger. Statsråden har gjentatte ganger brukt NINAs meningsmålinger som sannhetsvitne for hva det "tause flertall" ønsker. Spørsmålet gjentas derfor: Er statsråden helt trygg på at NINAs meningsmåling gjenspeiler den fulle sannhet om hva folket ønsker slik han har gitt uttrykk for mange ganger?
  • 8. Fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til miljø- og utviklingsministeren

    Statoil mener kreftfaren ved bruk av aminer til CO2-fangst på Mongstad er stor, noe som ligger til grunn for regjeringens beslutning om å utsette prosjektet med to nye år. Regjeringens eget direktorat, Klima- og forurensningsdirektoratet, som har ansvaret for å gi tillatelser og sette grenser for utslipp, har i brev til departementet konkludert med at kreftfaren ved bruk av aminer til CO2-fangst er mindre enn tidligere antatt, og at nye opplysninger peker i positiv retning. Hvorfor er Statoils vurderinger viktigere enn Klima- og forurensningsdirektoratets i denne saken?
  • 9. Fra Trine Skei Grande (V) til miljø- og utviklingsministeren

    Regjeringen inngikk et klimaforlik med Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre der man gikk inn for å redusere de nasjonale utslippene med 15-17 millioner tonn, jf. referansebanen i Revidert nasjonalbudsjett 2007 innen 2020. Rensing av utslippene fra Mongstad lå inne i denne referansebanen fra og med 2014. På hvilken måte vil denne utsettelsen påvirke klimaforliket, og hvilke tiltak vil regjeringen nå iverksette for å kompensere for de økte utslippene man legger opp til på Mongstad, jf. referansebanen i Revidert nasjonalbudsjett 2007?
  • 10. Fra Line Henriette Holten (KrF) til miljø- og utviklingsministeren

    Det vises til forrige ukes nyhet om at regjeringen utsetter fullskala rensing på Mongstad med ytterligere to år. Miljøverndepartementet gav i 2006 utslippstillatelse til Mongstad med krav om rensing i 2014. Tidligere utslippstillatelser har alltid vært gitt av SFT, men denne var så viktig for SV at man ville ha kontroll over betingelsene i departementet. Naturvernforbundet krever nå innstramming av utslippstillatelsen som følge av utsettelsen. Vil statsråden imøtekomme dette kravet?
  • 11. Fra Hans Olav Syversen (KrF) til miljø- og utviklingsministeren

    Ifølge Dagens Næringsliv 1. mars hadde miljøvernministeren et møte med fire utvalgte miljøorganisasjoner hjemme hos seg mandag 28. februar, hvor det ble informert om at regjeringen har til hensikt å skyve på investeringsbeslutningen om CO2-rensing på Mongstad til 2016. Med på møtet var også representanter fra embetsverket. Dagen etter var regjeringens beslutning om utsettelse ute i media. Hva var statsrådens hensikt med å invitere til møte med miljøorganisasjonene og departementet i sitt hjem 28. februar?
  • 12. Fra Bjørn Lødemel (H) til landbruks- og matministeren

    Besvart på vegne av landbruks- og matministeren
    Rovviltforliket skulle skape ro om rovviltpolitikken. Alle kan sjå at det ikkje har skjedd. Ut frå avisoppslag og saker i media er det tydeleg at mange senterpartirepresentantar, inklusivt statsråden, er ueinige i den rovviltpolitikken som har blitt ført etter at rovviltforliket vart inngått. Det virker som Senterpartiet har fråskrive seg alt ansvar for rovviltpolitikken som regjeringa fører. Kvifor har ikkje statsråden sørgja for at regjeringa orienterte Stortinget om at føresetnadane for rovviltforliket er brote?
  • 14. Fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

    Merknad: Spørsmålet er trukket tilbake
    1. mai 2000 ble det innført forskjellsbehandling av pensjonister i Statens pensjonskasse avhengig av pensjoneringsdato. Pensjonister med nøyaktig samme stilling, samme lønnsnivå, samme ansiennitet fikk betydelig forskjellig pensjon basert på om de ble pensjonister 30. april eller 1. mai 2000. Pensjonisten fra 30. april fikk sin pensjon beregnet ut fra 8 G mens pensjonisten fra 1. mai fikk grunnlag 12 G. En forskjell i ytelse på ca. 200 000 kroner etter dagens G. Mener statsråden dette er rettferdig likebehandling?