Spørretime
Onsdag 07. november 2012 kl. 10.00
Muntlig spørretime
Følgende regjeringsmedlemmer vil være til stede:
Bård Vegar Solhjell (SV)
Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)
Heikki Eidsvoll Holmås (SV)
Ordinær spørretime
Ordinær spørretime holdes umiddelbart etter muntlig del
Innleverte spørsmål:1. Fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren
Sist helg var det svært mange hendelser som politiet i Salten ikke responderte på. At folk skal oppleve utrygghet og manglende bistand fra politiet er et sykdomstegn. Det bør fokuseres mer på hva som aksepteres og hva som ikke skal aksepteres. Er statsråden fornøyd med innsatsen politiet i Salten gjorde sist helg, eller ser statsråden behov for endringer slik at politiet kan styrkes?2. Fra Bård Hoksrud (FrP) til justis- og beredskapsministeren
Telemark politidistrikt har utviklet en egen modell for bedre UEH-beredskap ved kriser og i skarpe situasjoner. Til tross for at prislappen kun er 2,5 mill. kroner har Telemark fått nei fra Politidirektoratet. Det er fortsatt lenge til eventuelle forbedringer i beredskapen blir implementert hvis man skal vente på resultatreformen og den andre meldingen etter 22. juli. Vil statsråden foreta seg noe for å bidra til at slike gode og billige løsninger som i Telemark lar seg implementere inntil andre nasjonale løsninger kommer?3. Fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren
Merknad: Spørsmålet er trukket tilbakeTidligere sentralbanksjef Gjedrem benyttet mange anledninger til å peke på økt boligskatt som et virkemiddel for å få ned boligprisene. Denne uken har samfunnsøkonomer hevdet at redusert formuesskatt generelt vil virke dempende på boligprisene. Økt boligskatt og redusert formuesskatt synes å kunne få samme effekt, skal en tro disse økonomene. Alle peker imidlertid på at skatt påvirker investeringsbeslutningene. Mener statsråden at folks investeringer påvirkes av formuesskatten og ser han noen betenkeligheter i det?4. Fra Line Henriette Holten (KrF) til helse- og omsorgsministeren
Hvilket faglig belegg har regjeringen for å kutte budsjettposten for behandlingsreiser til utlandet med 25 pst. for 2013, når vi vet at kun 20 pst. av revmatikerne kan nyttiggjøre seg av biologiske medisiner, at det for polio ikke har kommet nye medisiner som kan erstatte effekten av et behandlingsopplegg i utlandet, og at barn og unge med atopisk eksem, astma og/eller andre lungesykdommer ikke har andre alternativer med like god og ufarlig langtidseffekt, noe som rammer dem ekstra sterkt?5. Fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til kunnskapsministeren
Høy strykprosent i matematikk i lærerutdanningen er en alvorlig trussel mot rekruttering og kvaliteten på opplæringen i grunnleggende ferdigheter og undervisningen i et av skolens basisfag. Enda mer urovekkende er det når det er de nye lærerutdanningene som mislykkes med å bringe en stor andel studenter frem til et godt resultat i faget. Hvilke initiativ vil statsråden ta for å forsikre seg om at lærerutdanningene holder høy kvalitet og kan forsyne skolen med godt kvalifiserte matematikklærere?6. Fra Svein Harberg (H) til kunnskapsministeren
Resultatene fra årets nasjonale prøver viser en negativ utvikling og en økning i antall elever på laveste mestringsnivå på 5. trinn. Dette viser at vi ikke lykkes med tidlig innsats i skolen. Manglende leseferdigheter blir en utfordring for disse elevene i videre skolegang. Dette krever nye tiltak både i skolen og i lærerutdanningen. Hvilke initiativ vil statsråden ta for å snu den negative utviklingen når det gjelder elevenes leseferdigheter?7. Fra Laila Dåvøy (KrF) til arbeidsministeren
Familier med syke barn har siden 2010/2011 mistet pleiepenger etter at Nav foretok en ny juridisk fortolkning av regelverket. Det er barn med store hodeskader, med ME, med alvorlig langvarige sykdommer med mer som trenger pleie og omsorg fra foreldrene hele døgnet. Noen er så syke at de i perioder, ofte gjennom mange år, ikke kan gå verken på skole eller i barnehage. Vil statsråden endre regelverket og Navs fortolkning av kronisk sykdom, slik at foreldre fortsatt kan få pleiepenger slik det tidligere var praktisert?8. Fra Bente Thorsen (FrP) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren
Flere bispedømmer melder om manglende presteressurser. Dette gir kutt i antall gudstjenester og andre kirkelige handlinger, mot menighetens ønsker. Enkelte steder i landet flyttes prester fra distriktet til sentrale strøk. Arbeidsforskningsinstituttet har gjennomført en undersøkelse på arbeidsmiljøet i kirken. Det kom frem at én av fem prester er utbrent. Knapphet på prester gjør at det blir et stort arbeidspress på den enkelte. Er statsråden bekvem med egen arbeidsgiverpolitikk og med dagens presteressurser?10. Fra Svein Harberg (H) til kulturministeren
Endring i telling av medlemmer i Den norske kirke, og dermed endret beregningsgrunnlag for tilskudd til andre trossamfunn, har gjort at de andre trossamfunnene har fått varsel om reduksjon i sine tilskudd for 2013. Samtidig har Den norske kirke fått økning i sine tilskudd. Kuttene til andre trossamfunn er ikke omtalt i noen saksdokumenter, og det er rimelig å anta at konsekvensen var utilsiktet. Hvordan vil statsråden nå rette opp i denne urimelige forskjellsbehandlingen?11. Fra Dagrun Eriksen (KrF) til kulturministeren
Mange tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke er i sterk vekst. Tros- og livssynssamfunn har en viktig rolle som integreringsarena i det norske samfunnet. For å kunne utføre denne viktige samfunnsoppgaven er de avhengig av forutsigbare økonomiske rammer. Uforutsette økonomiske kutt vil kunne gjøre det vanskeligere å betjene medlemmene på en god måte. Hvordan vil statsråden bidra til å sikre økonomisk forutsigbarhet for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke?