«Til de nordiske lands regjeringer

Skriftlig spørsmål
om rettskraftsvirkningene ved fradømmelse av rett til dyrehold i ett nordisk land skal få virkning i et annet nordisk land eller i EØS-området.

Vi ser mange eksempler på at dyr blir grovt vanskjøttet eller mishandlet, og at eierne i rettssaker fradømmes retten til dyrehold. Jeg viser til et eksempel som var omtalt i Dagbladet 7. januar 2012 som omhandler en norsk kvinne som har blitt fradømt retten til dyrehold i all fremtid, men som nå har flyttet til Sverige og gjenopptatt dyreholdet. 

Denne saken har fått stor oppmerksomhet, og mange har etterlyst et bedre samarbeid mellom de nordiske landene i slike alvorlige saker. I mange tilfeller ønsker den straffedømte å skaffe seg nye dyr, og i mange tilfeller flytter de også bopel.  Hvis de enkelt kan unngå å forholde seg til dommen ved å flytte over landegrensene, har fradømmelsen av retten til dyrehold liten praktisk betydning. 

Det finnes i dag ingen rutiner eller systemer der det utveksles informasjon mellom land om personer som er fradømt retten til dyrehold, og sanksjoner ilagt i ett land vil ikke være rettskraftige i andre land.

Jeg tillater meg derfor å stille følgende spørsmål:

Hva vil de nordiske justisministrene foreslå av endringer som kan sikre at rettskraftsvirkningene av en straffedom, der domfelte fradømmes retten til dyrehold, også skal få virkning i hele Norden eller innenfor EØS-området?

Oslo, 18. januar 2012

Vigdis Giltun
Fremskrittspartiet»

Kan stille spørsmål til alle nordiske lands regjeringer

I Nordisk råds foretningsorden heter det:

§ 58 Spørsmål

De valgte medlemmene kan stille spørsmål til regjering, landsstyre, landskapsregjering eller ministerrådet. Et muntlig spørsmål skal stilles og besvares ved en særskilt spørretime som arrangeres etter forslag fra presidiet i henhold til det som angis i reglene ifølge § 21. Et skriftlig spørsmål skal besvares senest seks uker etter at det kom mottakeren i hende.