3.1 Hovedtrekk i forslaget til statsbudsjett

3.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2004-2005)

I 2005-budsjettet har Regjeringen funnet plass til å prioritere flere sentrale politikkområder i tråd med Sem-erklæringen. Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden i 2005-budsjettet er:

• – Opptrapping av internasjonal bistand. Regjeringen foreslår en økning av bistandsbevilgningene på 1,6 mrd. kroner i forhold til 2004. Det foreslås en bistandsramme på vel 16,6 mrd. kroner for 2005. Bistandsbudsjettets andel av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) øker dermed fra 0,94 pst. i 2004 til 0,95 pst. i 2005. Utviklingen i bistandsbudsjettets andel av BNI må ses i lys av at anslaget for BNI er kraftig oppjustert blant annet som følge av høyere oljepris enn tidligere lagt til grunn. I 2001 utgjorde bevilgningen til offisiell utviklingshjelp 0,89 pst. av anslått BNI, tilsvarende 12,3 mrd. kroner. Bistandsbevilgningene er økt med 4,3 mrd. kroner fra 2001 til 2005. Regjeringen vil styrke innsatsen for bekjempelse av fattigdom gjennom økt satsing på blant annet utdanning, korrupsjonsbekjempelse og godt styresett, tiltak mot hiv/aids-epidemien, næringsstøtte, fredsbygging og humanitær bistand.

• – Flere barnehageplasser. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til barnehagesektoren under Barne- og familiedepartementets budsjett med om lag 1,4 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004. Dette tilsvarer en reell vekst på i overkant av 1 mrd. kroner. I perioden 2002-2004 har Regjeringen økt bevilgningene til barnehagesektoren med om lag 5,5 mrd. kroner nominelt. Regjeringens viktigste mål i barnehagepolitikken er barnehageplass til alle som ønsker det. I tillegg til å videreføre dagens tilskuddsordninger, legger Regjeringen bevilgningsmessig til rette for at 9000 flere barn skal få et barnehagetilbud i 2005. Videre foreslår Regjeringen økte midler til likebehandling av private og offentlige barnehager. Det foreslås en økning av skjønnsmidlene med 230 mill. kroner, slik at private barnehager sikres en offentlig finansiering fra 1.august 2005 som tilsvarer 85 pst. av det de offentlige barnehagene mottar.

• – Styrking av kommuneøkonomien. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på nærmere 23/4 mrd. kroner fra 2004 til 2005, tilsvarende vel 11/4 pst., regnet i forhold til inntektsnivået som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Den reelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 1 mrd. kroner. Budsjettforslaget innebærer at den samlede inn-tektsveksten er høyere enn lagt til grunn i Kommuneproposisjonen 2005, jf. nærmere omtale nedenfor.

• – Satsing på forskning og innovasjon. I Regjeringens budsjettforslag anslås de samlede forskningsbevilgningene til 14,2 mrd. kroner, som er en økning på om lag 375 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. De totale bevilgningene til forskning over statsbudsjettet er dermed økt med om lag 3,2 mrd. kroner siden 2001. I tillegg kommer ordningen med skattefradrag for forskningsutgifter i bedriftene (SkatteFUNN). SkatteFUNN anslås å gi en skattelettelse på om lag 1,8 mrd. kroner i 2004. Kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping foreslås økt med 3,2 mrd. kroner fra 1.januar 2005. Samlet kapital i fondet blir da 36 mrd. kroner. Nye såkornfond i 2005 på 500 mill. kroner, samt 125 mill. kroner i tapsavsetning, er et ledd i Regjeringens innovasjonssatsing. SkatteFUNN, nye såkornfond, HØYKOM og økte næringsrettede forskningsbevilgninger, herunder til petroleumsforskning, stimulerer til økt forsk­nings- og innovasjonsaktivitet i næringslivet.

• – Kvalitet i grunnopplæringen. Regjeringen foreslår at det bevilges 700 mill. kroner i 2005 for å starte gjennomføringen av reformen i grunnopplæringen som ble presentert i St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Om lag 500 mill. kroner av dette skal benyttes til kompetanseutvikling. Timetallet i barnetrinnet i grunnskolen foreslås utvidet med ytterligere fire skoletimer fra høsten 2005. I løpet av perioden 2002-2005 er dermed timetallet i grunnskolen utvidet med til sammen 12 timer.

• – Videre opptrapping av psykiatrisatsingen. Psykisk helse er et viktig satsingsområde for Regjeringen, og det er satt av om lag 4,3 mrd. kroner til gjennomføring av planen i budsjettforslaget for 2005. Sammenliknet med saldert budsjett for 2004 innebærer det en reell økning av driftsbevilgningen på 853 mill. kroner. Veksten i bevilgningene til drift er nesten fordoblet i 2005 sammenliknet med 2004. I perioden 2002-2005 er bevilgningene til psykiatriplanen økt med nesten 23/4 mrd. kroner. Det legges opp til et investeringsnivå i 2005 på vel 700 mill. kroner i forbindelse med psykiatrisatsingen.

• – Styrking av politiet. Regjeringens forslag innebærer en reell økning i bevilgningene til politiet med om lag 250 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Av dette utgjør om lag 100 mill. kroner dekning av helårseffekten av økte driftsmidler til politidistriktene som ble bevilget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004. I tillegg er det generelle driftsbudsjettet økt med om lag 100 mill. kroner, som vil gi politiet mulighet til å øke aktiviteten. Det foreslås også økt bevilgning til Politihøgskolen, slik at opptaket kan økes med tre klasser.

• – Tiltak mot fattigdom og rusmisbruk. Det foreslås en opptrapping av bevilgningene til tiltak mot fattigdom med ytterligere 255 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Regjeringen har med dette økt bevilgningene til fattigdomstiltak, inklusive tiltak rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne, med vel 1,2 mrd. kroner i perioden 2002-2005. Etter at Samarbeidsregjeringen tilltrådte, er det samlet bevilget om lag 3,2 mrd. kroner til ekstra tiltak mot fattigdom og rusmisbruk over årene 2002-2005. Tiltak for å styrke arbeidslivstilknytningen for personer som står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet, prioriteres.

• – Økt satsing på kollektivtransport. Regjeringen prioriterer kollektivtransporten høyt. Samlet er kollektivtransporten reelt styrket med om lag 1,7 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2005 i forhold til saldert budsjett for 2001, dels gjennom avgiftslettelser og dels gjennom økte bevilgninger over Samferdselsdepartementets budsjett. I 2005-budsjettet foreslår Regjeringen blant annet økte bevilgninger til Jernbaneverket, styrking av belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk som ble etablert i 2004, og økt kjøp av persontransporttjenester fra NSB.

• – Framtidsrettet miljøinnsats. Regjeringen fører en offensiv miljøpolitikk. Det foreslås økte bevilgninger på flere områder, herunder til friluftsformål, kulturminnevern, opprydding i forurenset grunn og sedimenter og til arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Lofoten-Barentshavet, og til oppfølgingen av EUs rammedirektiv for vann. Det legges opp til at et kvotesystem for klimagasser skal være på plass fra og med 2005. Bevilgningene til nytt skogvern foreslås økt med nær 40 mill. kroner. Miljøinnsatsen styrkes også gjennom endringer i avgiftspolitikken. Det foreslås blant annet å likebehandle nullutslippskjøretøy som bruker hydrogen som drivstoff, med el-biler i bilavgiftssystemet. Satsingen på nye fornybare energikilder styrkes ved at inntektene til Enova øker med 90 mill. kroner.

3.1.2 Komiteens merknader

3.1.2.1 Innledning

Komiteen viser til kapittel 2 i denne innstillingen når det gjelder det finanspolitiske opplegget for 2005. Komiteen viser videre til at Stortinget vedtok fordelingen av statsbudsjettet på rammeområder 19. oktober 2004, jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005).

Komiteen viser til at det etter at St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble lagt frem, er det fremmet i alt 7 tilleggsproposisjoner til denne. I Stortingets møte 9.november 2004 ble forslagene under de enkelte kapitler vedtatt fordelt på rammeområder og sendt komiteen i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 4 (2004-2005).

I St.prp. nr. 1-7 (2004-2005) er det fremmet forslag under noen nye kapitler og romertall. Fordelingen av disse fremgår av referat fra Stortingets møte 9.november 2004, sak nr. 8, som følger som vedlegg 1 til denne innstillingen.

Komiteen viser videre til romertall II under kapittel 12 Komiteens tilråding, der det foreslås enkelte endringer under rammeområdene 6, 19, 23 og 24.

3.1.2.2 Avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2005

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, (heretter kalt "avtalepartnerne") er enige om en helhetlig avtale om statsbudsjettet for 2005. Avtalen begrenser seg til statsbudsjettet for 2005.

Flertallet viser til at avtalen innebærer at Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005, med følgende endringer:

• – Satsen i minstefradraget for lønnsinntekter økes fra 27 pst. til 31 pst.

• – Øvre grense i minstefradraget økes fra 56000 kroner til 57400 kroner

• – Innslagspunktet i trinn 2 i toppskatten reduseres fra 943200 kroner til 800000 kroner

• – Satsen trinn 1 i toppskatten settes til 12 pst.

• – Merverdiavgiften på matvarer settes til 11 pst.

1. Ulønnet arbeidsinnsats - ref. SkatteFUNN.

Flertallet ber Regjeringen utrede og legge frem forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 om en rammestyrt støtteordning for ulønnet forsk­ningsinnsats i næringsforetak, enten som en utvidelse av fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN-ordningen, eller som en særskilt tilskuddsordning som kompensasjon for at slik forskningsinnsats faller utenfor SkatteFUNN-ordningen. En eventuell særskilt tilskuddsordning forutsettes i tilfelle samordnet med foretakets rett til SkatteFUNN-fradrag. Det settes av 70 mill. kroner til dette formålet på kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter.

2. Flertallet ber Regjeringen foreta en gjennomgang av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner og komme tilbake til Stortinget i RNB med eventuelle forslag som sikrer at intensjonene med ordningen blir ivaretatt.

3. Sjokolade

Flertallet ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2005 gjennomgå sjokolade- og sukkervareindustriens rammebetingelser, og eventuelt fremme forslag til endringer i rammebetingelsene for å motvirke eventuell konkurransevridning mellom norske og utenlandske produsenter.

4. Særavgiftsgjennomgang

Flertallet ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 legge frem en gjennomgang av særavgiftene i Norge, både i lys av avgiftsstrukturen i EU og i forhold til hvorvidt avgiftene oppfyller sine opprinnelige hensikter om proveny, helse, miljø osv.

5. Flertallet ber Regjeringen om å etablere gode rutiner slik at kommunene får mulighet til å diskutere etablering av asylmottak i kommunen med berørte statlige myndigheter, og for at kommunen skal få mulighet til å komme med uttalelse i forbindelse med en etablering av mottak.

6. Flertallet er kjent med at Regjeringen våren 2005 vil legge fram en stortingsmelding om erfaringene med makspris trinn 1 og innfasing av likeverdig behandling av kommunale og private barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Barne- og familiedepartementet har satt i gang en større undersøkelse av erfaringene fra innføringen av makspris trinn 1 og status for innfasing av likeverdig behandling. Flertallet ber Regjeringen redegjøre for evalueringen i meldingen, og bruke erfaringene som grunnlag for å vurdere eventuelle andre modeller for innfasing av likeverdig behandling, herunder enhetskostnadsprinsippet, samt utarbeiding av nye forskrifter både om foreldrebetaling og likeverdig behandling.

7. Flertallet er kjent med at Finansdepartementet arbeider med en sak om behandlingen av merverdiavgift på interne transaksjoner i frivillige organisasjoner. Flertallet er enige om at det bør finnes en løsning på saken slik at transaksjoner av denne typen i stor grad faller utenfor merverdiavgiftspliktig omsetning. Flertallet ber Regjeringen gi en orientering om dette i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett for 2005.

8. Flertallet ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2006 orientere om status og videre planer for byggvedlikehold for å sikre læringsmiljø for elevene i tråd med opplæringslovens kap. 9a.

9. Flertallet ber Regjeringen presentere et opplegg for evaluering av endringene i regelverket for rehabiliteringspenger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

10. Flertallet ber Regjeringen legge frem forslag til Nasjonal plan for forebygging, forskning og behandling av Diabetes for Stortinget i løpet av 2005.

11. Flertallet ber Regjeringen arbeide videre med å utvikle en koordinert og helhetlig pårørende- og offer­omsorg i Norge.

12. Flertallet ber Regjeringen foreta nødvendige tiltak for bedre å utnytte kompetansen og arbeidskraften til de politimestrene som ble overflødige i forbindelse med politireformen, og som fortsatt er ansatt i politiet, slik at de kan gjøre tjeneste for påtaleseksjonen hos stats- og riksadvokaten.

13. Flertallet understreker at ingen vertskommune skal komme dårligere ut per psykisk utviklingshemmet som følge av omleggingen. Regjeringen bes i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 presentere en gjennomgang av hvordan omleggingen har slått ut for den enkelte vertskommune.

14. Flertallet tar ved oppfølgelse av budsjettavtalen forbehold om mindre endringer og justeringer.

15. Under behandlingen av fagbudsjettene forplikter flertallet seg til å sørge for flertall for de endringer som følger av denne avtale. Forutsatt enighet mellom avtalepartnerne kan det foretas endringer innenfor rammen ved fagbudsjettbehandlingen. Hvis det blir aktuelt for noen av avtalepartnerne å inngå flertallsallianser med andre partier om endringer av fagbudsjettene, forutsetter det enighet mellom avtalepartnerne. Videre forplikter avtalepartnerne seg ved fagbudsjettbehandlingen å opptre slik at det ikke blir flertall for forslag som har budsjettkonsekvenser for senere år enn 2005, med mindre det er enighet om dette mellom partene.

Flertallet er enige om at økte utgifter som følge av avtalen dekkes i sin helhet gjennom utgiftsreduksjoner og inntektsendringer.

3.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet støtter ikke den inngåtte budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og viser i den sammenheng til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer mener det er viktig å bidra til gode felleskapsløsninger framfor nye skattelettelser til de som trenger det minst. Å prioritere fellesskapet gir mulighet til å prioritere en god skole, sikre en trygg eldreomsorg og gode velferdstjenester. Disse medlemmer mener av den grunn at det er nødvendig å styrke kommunenes økonomi vesentlig. Disse medlemmer vil sikre oppfølging av barnehageavtalen.

Disse medlemmer anser det som vesentlig å føre en aktiv politikk for verdiskaping og arbeid til alle. Flere mennesker må inkluderes i arbeidslivet, dagens sykelønnsordning må opprettholdes og dagpengeordningen forbedres. Disse medlemmer vil bruke det statlige virkemiddelapparatet som Innovasjon Norge og SIVA til å føre en offensiv nærings- og distriktspolitikk. Satsing på forskning og på en bedre samferdselspolitikk krever økte bevilgninger.

Disse medlemmer vil understreke behovet for å bevilge vesentlig mer til sykehusene enn regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Pasienttilbudet må styrkes, ventelistene reduseres, samtidig som lokalsykehusene må sikres og nedleggelse av sykehusavdelinger unngås. Disse medlemmer ønsker lave egenandeler for medisinsk behandling og medisiner.

3.1.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til hovedtrekkene i Regjeringens budsjettforslag gjengitt i omtalen foran, samt disse medlemmers merknader under avsnitt 2.1.2 og kap. 10 i denne innstillingen.

3.1.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietmener at Regjeringens budsjettforslag er svært høyreorientert og usosialt. Budsjettforslaget innebærerat de som har høye inntekter får mye i skattelette, mens de som har lave og middels høye inntekter får lite i skattelette, men må betale mer for varer og tjenester fordi merverdiavgiften settes opp. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens forslag i tillegg ville ha ført til at mange syke og uføre måtte betale økte egenandeler på medisiner og behandling. En stor andel av syke og uføre lever på en lav pensjon fra folketrygden, og ville ha blitt hardt rammet av egenadelsøkningen.

Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innebærer noe større minstefradrag for lønnsinntekter, at noen flere kommer inn under trinn 2 i toppskatten og at satsen i trinn 1 heves. Disse medlemmer vil peke på at profilen i skatteopplegget fortsatt er usosial fordi de med høye inntekter får relativt sett langt mer i skattelette enn de med lave og middels høye inntekter. Disse medlemmer har et skatteopplegg som ikke innebærer en slik favorisering av høytlønte arbeidstakere, men gir skattelette for arbeidstakere med ordinære inntekter.

Disse medlemmer vil peke på at selv om situasjonen i norsk økonomi har bedret seg, er arbeidsledigheten fortsatt like høy som i fjor høst. Disse medlemmer mener at Regjeringen forholder seg passivt til ledigheten, og det kan bidra til at mange arbeidsledige blir varig støtt ut av arbeidsmarkedet. En slik utstøting er en ulykke for dem som blir rammet og er kostbar for samfunnet. Disse medlemmer konstaterer at avtalen med Fremskrittspartiet ikke innebærer en vesentlig mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk enn det Regjeringen har lagt opp til. Med den inngåtte avtalen vil det blant annet bli langt dyrere for pendlerne, og det vil bidra til et mindre fleksibelt arbeidsmarked. Disse medlemmer foreslår i sitt alternative statsbudsjett en rekke tiltak for å sikre høy yrkesdeltakelse, lav arbeidsledighet og et mer inkluderende arbeidsliv.

Regjeringen foreslår å øke kommunesektorens frie inntekter med 1 mrd. kroner, og at det er mindre enn den utgiftsøkningen som følger av endringer i befolkningen. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag betyr kutt i tjenestetilbud i landets kommuner også i 2005. Dette kommer i tillegg til de kuttene som allerede er gjennomført gjennom flere år. Gjennom avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet får kommunesektoren 800 mill. kroner i økte inntekter til neste år. Disse medlemmer vil påpeke at det er en svært beskjeden økning i forhold til de utford­ringer kommunesektorens står overfor. Disse medlemmer vil øke kommunesektorens frie inntekter med 3,5 mrd. kroner. I budsjettavtalen er det enighet om å kompensere kommunesektoren med 2,2 mrd. kroner for sviktende skatteinntekter i 2004, et forslag disse medlemmer vil støtte.

Helseforetakene får 500 mill. kroner ekstra gjennom budsjettavtalen. Disse medlemmer fastslår at det er for lite i forhold til behovene, og vil føre til kutt i pasientbehandlingen og nedleggelse av sykehusavdelinger. Disse medlemmer vil øke bevilgningen til helseforetakene med 1,5 mrd. kroner til neste år.

Budsjettavtalen innebærer at endringene i sykelønnsordningen utsettes til 1.juli neste år, med en ny vurdering i revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer vil gå imot en endring i sykelønnsordning, en endring som vil være et brudd på inngåtte avtaler med partene i arbeidslivet.

3.1.2.6 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2005 tar utgangspunkt i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005 samt Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2001-2005. Samlet sett foreslår disse medlemmer kraftige reduksjoner i skatter og avgifter, styrking av kjerneområdene og reduksjon av offentlige utgifter til ikke-prioriterte oppgaver. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foretar store bruttokutt over statsbudsjettet, som etter noe omfordeling resulterer i et nettokutt på 10,088 mrd. kroner. Dette fører til en underliggende utgiftsvekst som er 10,375 mrd. kroner lavere enn i Regjeringens opplegg. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet anser investeringer i realkapital og skatte- og avgiftsreduksjoner som viktige bidrag til bedret vekst i BNP på kort og lang sikt, og derfor har skilt dette ut. Samlet sett øker disse medlemmer investeringene i real- og finanskapital og foreslår skatte- og avgiftsreduksjoner på til sammen 21,8 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til sine merknader under andre kapitler i denne innstilling for en nærmere beskrivelse av Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for 2004, samt vårt syn på utviklingen i norsk økonomi.

Disse medlemmer viser også til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets forslag til innretning av skatte- og avgiftspolitikken for 2005.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.1.2.7 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forslaget til statsbudsjett for 2005 er et meget høyreorientert og usosialt budsjett. Forslaget er preget av lettelser i toppskatt og formueskatt til de som har mest, økt moms og egenandeler for folk flest, sulteforing av kommuner og fellesforbruket, og passivitet i næring og distriktspolitikken. Et forslag til statsbudsjett preget av klassisk usosial høyrepolitikk. Disse medlemmer viser til at budsjettforliket med Fremskrittspartiet ikke endrer hovedbildet, selv om det har blitt et noe mindre usosialt budsjett. Disse medlemmer viser til at budsjettforliket har et meget begrenset omfang, og at store deler av forliket dekkes inn ved mindreforbruk i folketrygden (2550 mill. kroner) og kutt i ymseposten (1000 mill. kroner). I tillegg til 2200 mill. kroner på årets budsjett som ikke dekkes inn. Disse medlemmer konstaterer at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for endring av ISF-andelen til 60 pst., som vil bidra til uheldige vridninger i sykehusenes prioriteringer på bekostning av vanskelig diagnoserbare sykdommer, pasienter med flere diagnoser, kronikere og psykiatrisatsingen. Disse medlemmer konstaterer videre at helseforetakene må være i økonomisk balanse neste år, noe som vil vanskeliggjøre helseforetakenes mulighet til å redusere helsekøene. Disse medlemmer konstaterer videre at det ikke er tatt offensive grep for å redusere arbeidsledigheten, noe som vil medføre fortsatt høy ledighet i hele neste år. Disse medlemmer frykter at en innlemming av vertskommunetilskuddet vil medføre en reduksjon i kvalitet i omsorgen for psykisk utviklingshemmede over tid, og stiller seg tvilende til at intensjonen i flertallets forslag lar seg gjennomføre. Disse medlemmer viser til disse medlemmers forslag under kapittel 9 i denne innstilling. Disse medlemmer har allerede i vårt alternative budsjett inne de forslag som forliket forbedrer. Disse medlemmer velger derfor å se helt bort i fra endringer framkommet gjennom forliket, både på utgifts- og inntektssiden.

3.1.2.8 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at Regjeringens forslag til statsbudsjett har en svært usosial profil. Regjeringens politikk bidrar til å øke prisen på mat, strøm og mer skatt på sykdom Dette finansierer skattelettelser til dem som har mest fra før, og bidrar til å øke forskjellene.

Dette medlem vurderer Regjeringens forslag til statsbudsjett slik. Folks utgifter til mat økes med 600 mill. kroner. Strømkostnadene økes med 1 mrd. kroner. Egenandelene - skatt på sykdom - økes med 1,2 mrd. kroner. Pendlere gis verre vilkår gjennom en skatteskjerpelse på 620 mill. kroner.

Dette medlem mener Regjeringens opplegg for velferd og helse er svært dårlig. Den foreslåtte veksten i kommunesektoren strekker ikke lenger enn til å nulle ut skattesvikt. Når kostnader til demografiske endringer og nye oppgaver skal finansieres på toppen holder det ikke mål.

Resultatet blir dårligere tilbud til barna i skolen og svekket omsorg for våre eldre og syke.

Dette medlem registrerer at budsjettavtalen mellom Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innebærer en økning av overføringen til kommunene og bedre sosial profil. Dette medlem registrerer videre at det for tredje år på rad blir et forlik i Stortinget som bidrar med mer penger til kommunesektoren enn Regjeringen foreslår. Det er et tankekors at regjeringspartiet Kristelig Folkeparti som ved gjentatte anledninger har fremhevet satsing på kommuneøkonomi som en merkesak for partiet ikke greier å levere i regjering, men må basere seg på hjelp fra opposisjonen i Stortinget.

Dette medlem konstaterer at kompensasjon av sviktende skatteinntekter inneværende år presenteres som en del av budsjettopplegget for 2005. Dette medlem vil understreke at disse midlene positivt vil bidra til å redusere kommunenes regnskapsmessige underskudd i 2004, og dermed gi kommunene inntekter på nivå med det som var forutsatt ved inngangen av året. Disse midlene vil ikke vesentlig bidra til å styrke kommunenes budsjettsituasjon i 2005. Dette medlem vil derfor presisere at opplegget for kommune­økonomien i 2005, hvor budsjettforliket styrker rammene med 800 mill. kroner er for dårlig sett i forhold til de veldokumenterte behov og utfordringer kommunene står overfor.

Dette medlem ser positivt på retningen budsjettavtalen viser når det gjelder sosial profil, matmoms, SkatteFUNN, permitteringsordningene, veginvesteringer, kommunesektoren og låneordninger for kirkebygg. Dette er punkter hvor budsjettavtalen beveger seg i tråd med Senterpartiets prioriteringer. Dette medlem vil understreke at bevegelsene på mange punkter ikke er store nok.

Dette medlem vil videre varsle støtte til følgende endringer i budsjettet jf. budsjettavtalen:

• – Såkornordningen: + 42 mill. kroner

• – Kalking av vassdrag: + 20 mill. kroner

• – SkatteFUNN: + 70 mill. kroner

For øvrig viser dette medlem til Senterpartiets alternative budsjettopplegg.

3.1.2.9 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet er opptatt av å opprettholde en sterk offentlig sektor som sikrer alle i det norske samfunn tilgang på velferdsgoder ut fra behov. Den viktigste utfordringa i offentlig forvaltningspolitikk er å syte for ei tilgjengelig, brukerorientert, helskapelig, effektiv og styrbar forvaltning.

Regjeringens konkurransesamfunn legger vekt på effektivisering og virkemidlene er privatisering av offentlige kjerneoppgaver. Dette medlem mener at ikke alle oppgaver er egnet for privatisering og dermed utsatt for konkurranse. Dette gjelder helse, omsorg, utdanning og offentlig forvaltning.

Dette medlem viser til Kystpartiets alternative budsjett der det mellom annet er foreslått å øke overføringene til kommunesektoren for å styrke de kommunale tjenestene og øke bevilgingene til sykehusene.

Dette medlem viser til sine øvrige merknader i denne innstillingen og i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) og Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjett for 2005 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning), under familie-, kultur- og administrasjons­komiteen

3.2.1.1 Sammendrag

3.2.1.2 Komiteens merknader

3.2.1.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve at den nye konkurranselovgivningen som trådte i kraft 1.mai 2004 gir et meget godt grunnlag for å føre en konkurransepolitikk til beste for forbrukere og små og store bedrifter i alle deler av landet. Regelverket forbyr misbruk av markedsmakt og konkurranseregulerende samarbeid. Konkurransetilsynets muligheter til å avdekke og reagere strengt mot alle former for konkurranseregulerende samarbeid og karteller er styrket. Dette vil styrke forbrukernes stilling og være en hjelp for små og mellomstore bedrifter som ellers kunne blitt stilt overfor lokale monopoler.

Videre vil disse medlemmer understreke departementets bidrag til å etablere effektive og publikumsvennlige IT-løsninger i det offentlige.

Disse medlemmer vil også fremheve departementets satsning på et inkluderende arbeidsliv og en stimulerende personalpolitikk og arbeids- og ansettelsesvilkår som sikrer mobiliteten mellom offentlig og privat sektor.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2 i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 1 bevilges med 10608304000 kroner, som er 300000000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at gode offentlige velferdstilbud gir den enkelte grunnleggende trygghet og er en forutsetning for at alle skal ha like muligheter til å utvikle egne evner. Tilbudet av tjenester skal være basert på brukernes behov, være av god kvalitet og ha rom for individuelle tilpasninger.

Innholdet og kvaliteten i tjenestene må være bestemmende for valg av organisering og virkemidler. Disse medlemmer deler ikke Regjeringens sterke tro på utskillelse og privatisering av offentlig virksomhet som virkemiddel for å oppnå bedre fellesskapsløsninger. Disse medlemmer viser også til at utskillelse av egne resultatenheter kan svekke kompetansen i forvaltningen og peker i den forbindelse på omdanningen av Statskonsult fra forvaltningsorgan til aksjeselskap som et eksempel på dette.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av politisk styring av offentlig virksomhet. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling hvor viktige samfunnsoppgaver skilles ut og hvor vitale avgjørelser løsrives fra en bredere sammenheng og et helhetlig samfunnsansvar. Fristilling og konkurranseutsetting kan også føre mer administrasjon og byråkrati. Disse medlemmer viser f.eks. til at det er betydelige kostnader forbundet med innføring av systemer for internfakturering

Disse medlemmer deler ikke Regjeringens sterke tro på konkurranse som et effektivt virkemiddel i alle sammenhenger. Konkurranse som virkemiddel for å nå politiske mål hviler på bestemte forutsetninger, som på mange områder ikke er til stede innen offentlig velferdsproduksjon. Disse medlemmer vil understreke at hensynet til felleskapsløsningene må gå foran når disse kommer i konflikt med konkurransereglene.

Disse medlemmer mener at de offentlige tjenestene skal være gode og effektive. Offentlige servicekontorer, serviceerklæringer, skjemaforenkling, "døgnåpen forvaltning" og samordning av regelverk og tjenester er gode eksempler på modernisering av offentlig sektor.

Disse medlemmer mener at for å sikre gode tilbud og effektiv utnyttelse av ressursene, må også offentlig sektor utvikles og fornyes. Dette krever samordning på tvers av departementene. Disse medlemmer mener at Moderniseringsdepartementet kan ha en viktig oppgave i å samordne dette arbeidet. Disse medlemmer vil også understreke at modernisering og fornyelse skal skje i tett samarbeid med de ansatte. Gode endringsprosesser er avhengige av et samarbeid mellom alle som deltar. Disse medlemmer mener Regjeringen legger opp til det motsatte ved å svekke ordninger som stillingsvernet i tjenestemannsloven, endringer i vart og ventelønnsordningen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at staten har mulighet til å rekruttere og beholde ansatte med god kompetanse. En svekkelse av de ansattes rettigheter kan bidra til det motsatte. I den utstrekning det er behov for å modernisere tjenestemannsloven må det settes ned et partsammensatt utvalg for å vurdere eventuelle endringer i ordningene for de statsansatte.

Disse medlemmer ønsker å understreke behovet for et velfungerende arbeidsliv som kjennetegnes av balanse mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft, høy yrkesdeltakelse, et arbeidsliv med plass til alle, sikkerhet og trygge arbeidsforhold.

Disse medlemmer mener at dette bør være en av Moderniseringsdepartementets hovedoppgaver. Det er derfor av avgjørende betydning at avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv (IA) følges opp i staten.

Disse medlemmer viser til at effektiv datakommunikasjon er en stadig viktigere forutsetning for et kostnadseffektivt næringsliv og modernisering av offentlig sektor, med særlig vekt på skole, kommuneadministrasjon og helse. Utbygging av bredbånd til hele landet er utgangpunktet for framtidens distriktspolitikk.

Disse medlemmer mener at utbyggingen av bredbånd blant annet kan skje gjennom at konkurransen i markedet styrkes og ved at den offentlige etterspørselen stimuleres. Erfaringene viser at markedsbasert utbygging alene ikke er tilstrekkelig for å etablere nett som næringsliv og husholdninger det kundegrunnlaget er lite. Derfor mener disse medlemmer det er nødvendig å iverksette tiltak som legger til rette for bredbåndsutbygging i områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for et bredbåndstilbud. Disse medlemmer går inn for å øke bevilgningen til utbygging av bredbånd gjennom Høykom med 5 mill. kroner, fortrinnsvis Høykom-distrikt.

Disse medlemmer viser til at Fylkesmannsembetene har blitt tilført mange nye oppgaver de siste årene. Til tross for dette er bevilgningene for 2005 under nivået i 2003. Disse medlemmer er spesielt bekymret for at tilsynsoppgavene ikke blir godt nok ivaretatt. Dette er oppgaver som ivaretar den enkeltes rettsikkerhet og er derfor viktig i et demokratisk samfunn. Spesielt vil disse medlemmer trekke fram tilsynet med barnevernet. Det er av avgjørende betydning for barna som er i en slik situasjon at kvaliteten på tilbudet er godt nok. Det er derfor viktig at tilsynet fungerer slik at feil og mangler ved tilbud følges opp. Disse medlemmer mener at det må vurderes nærmere om oppgavene til embetene står i forhold til de tilførte midlene.

Disse medlemmer viser til at Moderniseringsdepartementet har et viktig ansvar for forvaltningen av statens eiendommer. Disse medlemmer forutsetter at hurtigregistreringen av Statens kulturhistoriske eiendommer fullføres og at det utarbeides en forvaltningsstrategi for eiendommene. Det er også viktig at Moderniseringsdepartementet tar et koordineringsansvar på tvers av fagdepartementene og bidrar til at landsverneplanene følges opp.

Disse medlemmerforeslår å bevilge 10636304000 kroner under rammeområde 1, som er 272 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til kr10783304000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr125000000.

Disse medlemmer mener det er viktig å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre sentrale myndigheter mer oversiktlig for den enkelte innbygger, øke innbyggernes innflytelse og redusere det offentliges utgifter.

Moderniseringsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og kostnadseffektiv som mulig. Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker en igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener alle etater i og under Moderniseringsdepartementet bør pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

Disse medlemmer mener at Moderniseringsdepartementet bør bli en pådriver for å konkurransestimulere funksjoner fra statsapparatet. Departementet bør i samråd med de ulike fagdepartementene identifisere hvilke aktiviteter som egner seg for konkurransestimulering, og fremme planer for hvordan dette kan gjøres og hvilke gevinster som kan oppnås. For å gå foran med et godt eksempel, bør departementet selv konkurransestimulere enkelte funksjoner. Hensyn til kontinuitet for virksomheten, fremtidige muligheter for å fungere som et utskilt selskap og alle spørsmål knyttet til de ansattes rettigheter, må utredes på en forsvarlig måte.

Disse medlemmer er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike ordninger må finansieres gjennom offentlige midler, som igjen er tatt inn fra skattebetalerne. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstagere utenfor offentlig sektor, som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor imot ventelønnsordningen.

Disse medlemmer registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelige budsjettoverskridelser. Dette er et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det må igangsettes en prosess for å i større grad fordele ansvar innen statsforvaltningen. Budsjettoverskridelser må i større grad få konsekvenser for ansvarlige ledere.

Det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er godt begrunnet. Det voksende byråkrati er en fare for det norske demokrati, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Det er derfor på høy tid med en forvaltningsreform. Offentlige virksomheter må i større grad ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes.

Disse medlemmer ønsker en åpnere forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes beste.

Disse medlemmer registrerer at offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost/nytte-vurderinger, og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som gjøres. Slike vurderinger er nødvendig for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede, samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost/nytte-vurderinger i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig sektor. På denne måten vil man også synliggjøre de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet og millimeternøyaktighet.

Disse medlemmer foreslår en modell for gevinstdeling ved effektivisering i offentlige virksomheter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser, vil kunne få beholde noe av gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opprettholder samme nivå eller øker kvaliteten på omfanget av sine utadrettede tjenester.

Disse medlemmer ønsker at apanasjen til Kongehuset for fremtiden blir mer forutsigbar. Dette kan gjøres ved en indeksering av apanasjen, på samme måte som Regjeringens lønninger er foreslått gjort.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å opprettholde en sterk offentlig sektor som sikrer tilgang til velferdstjenester for alle ut ifra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, økonomiske eller sosiale ressurser og dermed lik rett til deltakelse i samfunnet. Regjeringens konkurransesamfunn vektlegger effektivisering og virkemidlene er privatisering av kjerneoppgaver. Disse medlemmer mener at alle områder ikke er egnet for konkurranse. Eksempler på dette er helse, omsorg, utdanning og offentlig forvaltning. På disse områdene vil samfunnsmessige hensyn være overordnet konkurranse og bli bestemt ut fra politiske valg. Konkurranse er kun ett av flere virkemidler for å oppnå effektiv bruk av samfunnets ressurser. Konkurranse har sine klare begrensninger særlig i forhold til fordeling eller miljøhensyn men i flere tilfeller også i forhold til effektivitetshensyn. Konkurranse sikrer ikke rettferdig fordeling. Dårlig kommuneøkonomi over flere år har ført til redusert drift og kontinuerlig omstilling i flere kommuner. Kommuner og fylker har fått dårligere økonomi samtidig som antall oppgaver har økt og er økende. Eksempler på dette er eldrebølgen, økt antall rusmisbrukere, psykiatriske pasienter, økt antall pasienter, og det er gjennomført flere store reformer som ikke er fulgt opp med midler i tilstrekkelig grad. Sykefraværet er høyt i offentlig sektor og antall kvinner i omsorgsyrker som blir uføretrygdet er svært høyt.

Disse medlemmer vil bemerke at den viktigste ressursen vi har i vår tjenesteyting er de ansatte. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk som gjør det mulig å rekruttere arbeidskraft til offentlig sektor. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk hvor likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og mulighet til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Deltidsstillinger som ikke gir trygderettigheter må avskaffes. Det skal være en rettighet å få en heltidsstilling. Skiftarbeid og turnus må likestilles. Det er brudd på likestillingsloven å opprettholde denne forskjellen mellom kvinne- og mannsarbeid. Daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. Det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Kvinner må få delta i arbeidslivet på lik linje med menn og ikke bli fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar.

Disse medlemmer vil sette fokus på arbeidsgivers ansvar for å følge den nye likestillingslovens pålegg om å legge frem likestillingsregnskap og legge planer fremover for å oppnå likestilling. Det må i større grad settes i gang prøveprosjekter for å møte det store sykefraværet, bemanningskrisen i offentlig sektor og det må undersøkes hvorfor offentlige ansatte opplever økende stress og helseplager på jobben. Forsøk med 6-timersdagen, økt grunnbemanning og bedre lønns- og arbeidsgiverpolitikk. Disse medlemmer vil minne om forslaget som ble vedtatt av Stortinget 31.januar 2002 i debatten om statsråd Normans redegjørelse om modernisering av offentlig sektor: "Stortinget ber Regjeringen sikre offentlig sektors evne til å rekruttere og beholde arbeidskraft gjennom likelønn og en offensiv lønns- og arbeidsgiverpolitikk". Dette er ikke i tråd med det Regjeringen nå legger opp til i ny embets- og tjenestemannslov. Endringsforslaget fører til en vesentlig svekkelse av de statsansattes stillingsvern, ansettelsesforhold, sikkerhet og trygghet. Det bryter også med utsagnet i St.prp. nr. 1 (2004-2005) om at det er viktig at offentlig sektor ikke legger beslag på en for stor andel av kompetansen og arbeidskraften for å gi rom for økt verdiskapning.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig at det legges til rette for en god og forutsigbar arbeidsgiverpolitikk for å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere i offentlig sektor. Dette er nødvendig for å yte gode tjenester til innbyggerne våre.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 1 bevilges med 10914304000 kroner, som er 6000000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og gjer framlegg om at rammeområde 1 vert sett til 10923304000 kroner, 15 mill. kroner meir enn budsjettforslaget til Regjeringa.

Denne medlemen vil streke under at den viktigaste utfordringa i offentleg forvaltningspolitikk er å syte for ei tilgjengeleg, brukarorientert, heilskapeleg, effektiv og styrbar forvaltning som skal sikre likeverdige tenestetilbod i heile landet. Offentlege tenester bør ligge så nær brukarane som mogleg.

Denne medlemen vil vise til Senterpartiets alternative budsjett som inneber auka løyvingar til offentleg sektor, mellom anna til sjukehusa og til det offentlege tenestetilbodet i kommunane.

3.2.1.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å understreke behovet for et velfungerende arbeidsliv som kjennetegnes av balanse mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft, høy yrkesdeltakelse, et arbeidsliv med plass til alle, sikkerhet og trygge arbeidsforhold. Dette medlem mener at dette bør være en av Moderniseringsdepartementets hovedoppgaver. Det er derfor av avgjørende betydning at avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv (IA) følges opp i staten. Dette medlem er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike ordninger må finansieres gjennom offentlige midler, som igjen er tatt inn fra skattebetalerne. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstagere utenfor offentlig sektor, som ikke får tilgang til ordningene. Dette medlem registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelige budsjettoverskridelser. Dette er et resultat av mang­lende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i offentlig forvaltning. Dette medlem mener det må igangsettes en prosess for å i større grad fordele ansvar innen statsforvaltningen. Budsjettoverskridelser må i større grad få konsekvenser for ansvarlige ledere.

Dette medlem er opptatt av å opprettholde en sterk offentlig sektor som sikrer alle i det norske samfunn tilgang på velferdsgoder ut fra behov. Den viktigste utfordringa i offentlig forvaltningspolitikk er å syte for ei tilgjengelig, brukerorientert, helskapelig, effektiv og styrbar forvaltning.

Regjeringens konkurransesamfunn legger vekt på effektivisering og virkemidlene er privatisering av offentlige kjerneoppgaver. Dette medlem mener at ikke alle oppgaver er egnet for privatisering og dermed utsatt for konkurranse. Dette gjelder helse, omsorg, utdanning og offentlig forvaltning.

Dette medlem viser til Kystpartiets alternative budsjett der det mellom annet er foreslått å øke overføringene til kommunesektoren for å styrke de kommunale tjenestene og øke bevilgingene til sykehusene.

Dette medlem foreslår at ramme 1 bevilges med 10608304000 kroner, som er 300000000 kroner mindre enn Regjeringens forslag på 10908304000 kroner.

3.2.1.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 1

Tabell 3.2 Forslag til netto rammesum for rammeområde 1

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at familien er den viktigste ramme om barns oppvekst. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Økonomisk handlefrihet og mulighet til å tilpasse sin tid til barnas behov er viktig for gode oppvekstvilkår. Samarbeidsregjeringen vil sikre familiene valgfrihet gjennom kontantstøtte og utbygging av barnehageplasser. Hver enkelt familie skal kunne velge det tilbudet som dekker deres behov for tilsyn av barn.

Disse medlemmer er også glade for at Regjeringen foreslår å øke adopsjonsstøtten fra 23400 til 31090 kroner. Dette er viktig for foreldre som ønsker å ta seg av barn som trenger et nytt hjem.

Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens mål er barnehageplass til alle som ønsker det. Derfor har den statlige finansieringen av barnehagesektoren økt med hele 6,9 mrd. kroner siden 2001. Ved utgangen av 2004 vil 17400 flere barn ha fått barnehageplass etter at Samarbeidsregjeringen tiltrådte. Måltallet for 2005 er nye plasser til 9000 barn. Det tilsier at det i inneværende stortingsperiode vil være 26400 flere barn som har fått barnehageplass. Samtidig har vi prioritert å øke kontantstøtten for at foreldrene skal ha valgfrihet. Med dette har denne Regjeringen ytterligere lagt til rette for at de kan velge slik de selv mener er riktig - gjennom valgfrihet og mulighet for fleksibilitet i omsorgsløsninger og arbeidsliv.

Disse medlemmer vil peke på at selv om det aldri har vært større byggeaktivitet i barnehagesektoren, går svært mange av plassene som bygges til barn som utvider sin plass fra deltid til heltid. Det var pr. september 2004 vel 20000 barn på venteliste, og disse medlemmer merker seg at Regjeringens følger opp den prioriteringen som lå i barnehageforliket ved å prioritere å skaffe plasser til disse. Likebehandling av private og kommunale barnehager er en annen hovedprioritering i Regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer er tilfreds med at det tas ytterligere skritt i retning av likebehandling.

Disse medlemmer mener at stabile samliv skaper en trygg ramme rundt barns oppvekstvilkår. Det er derfor viktig å prioritere forebyggende samlivsarbeid for å bidra til å skape robuste parforhold. Det er spesielt viktig at foreldre med funksjonshemmede barn prioriteres. Disse medlemmer er derfor tilfreds med Regjeringens satsing på samlivskurs som har økt fra 3 til 15 mill. kroner siden 2001.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen også for 2005 har lagt frem et eget likestillingsvedlegg til statsbudsjettet som disse medlemmer forventer blir fulgt opp i kommende år.

Disse medlemmer mener at forbrukerne må ha rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra leverandører og produsenter av varer og tjenester, og mener at dette i særlig grad gjelder for barn.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2 i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 2 bevilges med 43219892000 kroner, som er 14600000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker en god og aktiv familiepolitikk. Samtidig er det viktig at barne- og familiepolitikken tar hensyn til at familiebegrepet er i endring og at familier i dag kan ha en annen sammensetning enn det vi har lagt i begrepet kjernefamilie. Disse medlemmer mener det er viktig og positivt at samfunnet legger til rette for ulike valg. Dette må gjøres gjennom tilpassede ordninger som gjør det mulig å kombinere det å ha barn og med jobb eller utdanning. Dette er også god likestillingspolitikk som gir kvinner og menn like muligheter til å delta i yrkeslivet.

Disse medlemmer mener at det må legges til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom. For barnefamiliene er det spesielt viktig å ha forutsigbare og trygge økonomiske rammer. Arbeidsledighet bidrar til det motsatte og kan føre til økonomiske og sosiale problemer som igjen rammer barna. Arbeid til alle er derfor avgjørende for den enkeltes økonomiske trygghet og for å hindre sosiale forskjeller. Velferdssamfunnet skal ikke være for de få, men for alle. Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke har gjort nok i kampen mot nyfattigdom og mener at det framlagte statsbudsjettet skaper større skiller i det norske samfunnet. I tillegg til å få flere i arbeid må det føres en aktiv og målrettet politikk for å bekjempe fattigdom.

Disse medlemmer mener det er viktig at vi har et godt og velfungerende barne- og ungdomsvern. Det vises i den forbindelse til den statlige overtakelsen fra 1.januar 2004. Disse medlemmer er bekymret over at antall barnevernssaker øker. Det er viktig at barna raskt får den hjelp og omsorg som er nødvendig. Disse medlemmer viser også til hvor viktig det er med kontroll og tilsyn av barnevernsinstitusjoner og fosterhjem slik at mangler ved tilbudene fanges opp og blir rettet av ansvarlige myndigheter.

Disse medlemmer viser til at mange krisesentre sliter økonomisk. Det var derfor viktig å sikre disse stor nok offentlig finansiering. Disse medlemmer er derfor glade for at en ny finansieringsordning av krisesentrene er vedtatt i Stortinget. Dette vil sikre det viktige tilbudet sentrene gir til kvinner og barn i svært vanskelige situasjoner.

Disse medlemmer mener at rimelige barnehageplasser til alle som ønsker det er et av de viktigste tiltakene i barne- og familiepolitikken. Disse medlemmer understreker viktigheten av målet om full barnehagedekning. Disse medlemmer peker på at barnehager gir mulighet til sosial utvikling, pedagogisk veiledning og trygghet for det enkelte barn. Barnehager gjør det mulig for foreldre å kombinere arbeid eller utdanning med omsorg for sine barn. Full barnehagedekning gir reell mulighet til å velge omsorgsform for barnet. Disse medlemmer viser til det inngåtte barnehageforliket i Innst. S. nr. 250 (2002-2003). Målet for barnehageforliket var full barnehagedekning i løpet av 2005, men utbyggingen av barnehager har gått tregere enn forutsatt i forliket. Med dagens barnehagepriser vil det på nyåret 2005 mangle anslagsvis 19000 barnehageplasser før behovet er dekket. Dersom prisen settes ned til maksimalt 1750 kroner, vil det anslagsvis mangle ytterligere nesten 7000 plasser.

Disse medlemmer viser til at barnehageforliket satte som mål at ny maksimalpris på om lag 1750 kroner skal tre i kraft fra 1.august 2005. Regjeringen vil utsette prisnedsettelsen og argumenterer med at det nå er viktigere å bygge flere plasser enn å innføre ny maksimalpris. Samtidig reduseres imidlertid målsettingen om nye plasser fra 12000 i år til 9000 neste år. Dette er etter disse medlemmers mening for passivt. For å nå målet om full barnehagedekning raskere, vil vi bygge 14000 plasser til neste år.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen skal evaluere innføringen av maksimalpris i barnehagesektoren og legge fram resultatene i egen sak for Stortinget i løpet av våren 2005, slik barnehageforliket forutsetter. Disse medlemmer har som mål å gjennomføre en prisnedsettelse til 1750 kroner 1.august neste år, men vil ta endelig stilling til tidspunktet etter at resultatene av evalueringen er behandlet i Stortinget.

Disse medlemmer viser til at kontantstøtte til småbarnsforeldre ikke er en del av Arbeiderpartiets familiepolitikk. Disse medlemmer ønsker derfor å avvikle ordningen. Disse medlemmer vil spesielt vise til at kontantstøtten bare synes å virke inn på mødrenes atferd i forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes. Resultatet på lengre sikt kan bli et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster hvor mor er mer hjemme med barna. Samtidig viser undersøkelser at ordningen fører til en svært liten økning i den tid foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten fører også til at en del barn i familier med sosiale problemer og barn med minoritetsbakgrunn ikke benytter seg av et barnehagetilbud, fordi mange foreldre ikke har råd til å miste kontantstøtten. Barnehageplass gir disse barna et nødvendig omsorgstilbud og et integreringsfortrinn i det norske samfunnet.

Disse medlemmer vil legge vekt på viktigheten av at det oppnås reell likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer mener det må arbeides videre for en rettferdig fordeling av muligheter og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres i all offentlig virksomhet. Disse medlemmer mener også at dette er viktig i det private næringslivet, og at lønnsforskjeller mellom kvinner og menn må utlignes. Det offentlige må bidra til at det føres et aktivt likestillingsarbeid i samfunnet. Samtidig skal lovreguleringer hindre forskjellsbehandling og diskriminering. Et eksempel er regler om kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksjeselskaper. Disse medlemmer mener at Regjeringen har forsinket innføringen av slike regler ved å vente og se om bedriftene selv oppfyller målet om 40 pst. kvinner i styrene.

Disse medlemmer mener at det også er viktig å bekjempe fordommer og diskriminering basert på legning og seksuell identitet. Det er derfor viktig at det offentlige bidrar aktivt med økonomisk støtte til prosjekter og organisasjoner som har dette som mål.

Disse medlemmer mener at det må føres en aktiv forbrukerpolitikk som sikrer rettigheter, interesser og gir trygghet. Det er samtidig viktig at forbrukerpolitikken bidrar til vern mot kommersielt press rettet mot barn både i skolen og i samfunnet ellers. Det er viktig at Forbrukerrådet fungerer godt og at den nye organiseringen bidrar til å gi et bedre tilbud.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 41843192000 kroner under rammeområde 2. Dette er 1391,3 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til kr43231633000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr2859000.

Disse medlemmer er av den oppfatning at familien er et av de viktigste elementene og støttepunktene i dagens samfunn. Dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsge­vinster både på kort og lang sikt.

Det er svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon.

Disse medlemmer er klar over at stadig flere par opplever samlivsbrudd. Dette er en utvikling som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. Det er derfor naivt å tro at offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen. Disse medlemmer vil peke på at en ytterligere opptrapping av bevilgninger, med 5 mill. kroner til slike kurs, ikke kan forventes å gi noen som helst effekt, annet enn økt bruk av skattebetalernes penger.

Disse medlemmer vil delvis pris- og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil vi også vise til at kontantstøtten, gjennom evaluering, har vist seg å være svært vellykket og har gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.

For å gi full valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak sørge for at det på litt sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget våren 2004 vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget for full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling som sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor. Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet. Disse medlemmer tror at den ensidige debatten om foreldrebetaling og dekning vil, så snart full dekning er oppnådd, bli avløst av et sterkt fokus på kvalitet i tilbudet. Derfor er det viktig å sikre langsiktighet både for offentlige og private barnehager, noe som best kan skje ved en reell likebehandling.

Disse medlemmer vil sterkt advare mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer vil også peke på det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barn må ikke brukes som våpen i en foreldrekonflikt, men må høres i de spørsmål som angår dem. De fleste barn ønsker like mye samvær med begge foreldre, og dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste. Familievernkontorene må derfor få den nødvendige kompetanse for å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner.

Disse medlemmer erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern.

Disse medlemmer vil påpeke at ungdom som vokser opp i storbyer ikke alltid har det samme nettverk som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere miljø, og tilgangen til rusmidler er større. Det er derfor viktig at det tilføres ressurser som kan sette storbyene bedre i stand til å drive forebyggende tiltak slik at man kan fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Disse medlemmer mener det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt er det en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel er det grunn til å ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Det er derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

Forbrukerhensyn må stå sentralt. Forbrukerne skal ha mulighet til å nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb.

Disse medlemmer vil også foreslå at det opprettes et eget statlig barneverntilsyn etter mønster av andre uavhengige kontrolltilsyn. Barneverntilsynet bør både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt som fremkommer fra klagebehandlingen, og bør også kontrollere alle barnevernsinstitusjoner.

Det har ved gjentatte undersøkelser både i Bergen og landet for øvrig vist seg at svært mange barn har lidd overlast ved opphold i institusjon. Senest i Befring-utvalgets rapport slås dette fast. Et uavhengig tilsyn vil både være nødvendig, men også til hjelp for dem som lider overlast, for å sikre at overgrep ikke skjer igjen. Fremskrittspartiet mener at et slikt tilsyn kan finansieres innenfor de 100 mill. kroner som Regjeringen foreslår til det nye barnevernsdirektoratet.

Disse medlemmer mener også at det bør opprettes en stilling som barnevernsdiakon i tilknytning til den norske bosettingen på Costa del Sol. En slik stilling kan opprettes og finansieres innenfor det nåværende barnevernsbudsjettet. Stillingen kan være en prøveordning med en varighet på 3år. Disse medlemmer har merket seg at det allerede foreligger en søknad fra Menighetssøsterhjemmet om å få opprette en slik stilling.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at alle barn og unge skal sikres like muligheter til oppvekstvilkår som gir en trygg og fremtidsrettet utvikling. Disse medlemmer vil legge til rette for et samfunn som tilbyr barn og unge like rettigheter. Tilbud og omsorgstjenester til barn og unge skal ikke være avhengig av hvor du bor, foreldrenes økonomi eller status. Barnefattigdom skal bekjempes. Disse medlemmer kan ikke akseptere at det finnes tusenvis av barn i Norge, i verdens rikeste land, som lever under konstant og vedvarende fattigdom.

Disse medlemmer vil peke på at det viktigste enkelttiltaket for å bekjempe fattigdom og økte forskjeller, er å hindre arbeidsledighet. Barn i inntektsfattige familier blir i økende grad stengt ute fra sosiale sammenhenger. Det er fortsatt dyrt, selv etter innføring av makspris trinn I, for en inntektsfattig barnefamilie å betale for en barnehageplass og eller en plass på SFO, å kjøpe utstyr og å betale medlemsavgifter for barn og unge som skal delta på aktiviteter i fritiden.

Disse medlemmer ser at samtidig med økt arbeidstilknytning, må det derfor gjennomføres andre tiltak som styrker de direkte overføringene til barnefamiliene. Det er blant annet:

Barnehageavtalen med en maksimalpris på 1750 kroner skal gjennomføres fra 1.august 2005.

Barnetrygden skal automatisk prisjusteres hvert år.

Barnehager - et velferdstilbud til alle

Disse medlemmer vil understreke at det er en stor politisk seier for barna, foreldre og barnehageeiere at barnehageavtalen ble vedtatt av et enstemmig Storting i juni 2003. Med små unntak er dette den barnehagepolitikken disse medlemmer har arbeidet for siden 70-tallet, og det er av stor viktighet at barnehagereformen gjennomføres etter intensjonen. Disse medlemmer vil peke på at barnehageavtalen sikrer:

• – Full behovsdekning av barnehageplasser.

• – Rimelige barnehageplasser til alle småbarnsforeldre.

• – Forutsigbare og gode driftsforhold for barnehageeiere og -utbyggere.

• – Søskenmoderasjon og inntektsgradering.

• – Likestilling av barn med spesielle behov med barn med funksjonshemninger.

Avtalen har betydelige konsekvenser for også dette årets budsjett. Totalt er bevilgningene til barnehager økt med 7 mrd. kroner siden 2001 og frem til i dag.

Barnehage er bra for barn. Disse medlemmer vil sikre at en barnehageplass skal være tilgjengelig for alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomiske status. Disse medlemmer ønsker å gi barna et godt pedagogisk, sosialt og trygt tilbud, som er med på å styrke barnas livslange læringsprosess. En barnehage med kvalifisert personell og som følger barnehageloven og rammeplanen for barnehager, sikrer dette. Barnehageavtalen sikrer en inntektsgradering som ikke skal være dårligere enn dagens ordning. Søskenmoderasjon på 30 pst. for første barn og 50 pst. for barn nummer to og oppover, skal innføres i alle barnehager.

Disse medlemmer ser det som en seier for alle barnehager at så mange foreldre ønsker seg en heldagsplass for barna sine. Men i stedet for å kaste seg rundt og gjennomføre barnehageforliket og sørge for full behovsdekning og gjennomføring av makspris trinn II på 1750 kroner fra 1.august 2005, velger Regjeringen å gå motsatt vei. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen foreslår å justere ned behovet for utbygging av barnehageplasser betydelig til 9000 i plasser i 2005, samtidig som det er et betydelig etterslep i utbygging. Samtidig vil Regjeringen utsette innføringen av makspris trinn II, fra 2750 kroner til 1750 kroner. Slik disse medlemmer ser det, velger Regjeringen å utsette makspris trinn II fordi dette vil føre til større etterspørsel, og målet om full utbygging kan derfor ikke nås. Dette er en meningsløs argumentasjon når målet for barnehageforliket er full barnehagedekning til en pris som alle kan betale. Disse medlemmer mener at Regjeringen motarbeider foreldrenes valgfrihet, og skjuler det reelle behovet for barnehager ved å utsette makspris trinn II på 1750 kroner. Disse medlemmer stiller spørsmål ved hvordan Regjeringen skal få oversikt over det reelle behovet for barnehageplasser og planlegge for et riktig antall plasser, når Regjeringen ikke er villig til å se pris og etterspørsel i sammenheng. Disse medlemmer vil sørge for at barnehageavtalen følges opp og vil fortsette å kjempe for at barnehageforliket skal gjennomføres.

Barnetrygden - viktig inntektskilde for barnefamiliene

Disse medlemmer viser til at barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene til barnefamilier, som skal kompensere for større utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. Barnetrygden er en sikkerhet for alle barnefamilier. Den går uavkortet til barna, og er ikke avhengig av foreldres økonomi. Disse medlemmer peker på at barnetrygden er den sikreste inntektskilden for barnefamilier med lav inntekt. Barnefamilier har gjennom flere år blitt frarøvet en årlig prisjustering av barnetrygden. På sikt vil en slik reduksjon av barnetrygden kunne undergrave fundamentet for hele ordningen. Disse medlemmer la inn i budsjettet i fjor et forslag om automatisk prisjustering av barnetrygden og disse medlemmer vil gjøre det samme i årets budsjett.

I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom viser Regjeringen selv til at barnetrygden er en viktig inntektskilde for lavinntektsgruppen. Barnetrygden utgjorde nesten en firedel av samlet inntektskilde for lavinntektsgruppen. På tross av denne kunnskapen, lar Regjeringen være å lage flertall med disse medlemmer om prisjustering av barnetrygden. Det betyr et tap for alle barnefamilier, og særlig for de barnefamilier som er inntektsfattige.

Disse medlemmer vil lovfeste at barnetrygden automatisk prisjusteres hvert budsjettår.

Kontantstøtten - en bremsekloss i likestillingsarbeidet

Disse medlemmer understreker at evalueringer av kontantstøtten har vist at den ikke virker etter hensikten, den har ikke økt valgfriheten og heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten er med på å sementere kvinner som deltidsarbeidende og likestillingen har fått bremseklosser.

Disse medlemmer ser at fattige barnefamilier ikke har råd til å si nei til nesten 4000 kroner pr. måned. Selv om en barnehageplass blir tilbudt gratis, betyr det at lavinntektsgrupper "mister" kontantstøttepengene. Slik disse medlemmer ser det, er det meget uheldig når det er fattigdom og dårlig råd som bestemmer valg av tilsynsordning for barna.

Disse medlemmer vil føre en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna, samtidig som foreldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne kombinere foreldrerollen og arbeid. Pengene som finansierer kontantstøtten vil langt på vei bidra til å finansiere mange andre viktige tiltak for barn og unge, knyttet til barnehage, skole og SFO.

Disse medlemmer vil fjerne kontantstøtten fra 1.januar 2005.

Adopsjonsstøtten - en hjelp til foreldreløse barn

Disse medlemmer mener at adopsjonsstøtten er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg av et foreldreløst barn. Disse medlemmer foreslår å øke adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan ta på seg et slik foreldreansvar. Disse medlemmer vil øke adopsjonsstøtten tilsvare folketrygdens grunnbeløp som utgjør 58788 kroner.

Barnevernet

Disse medlemmer vil understreke at en av de aller viktigste oppgavene i samfunnet er å sikre at alle barn får muligheter til en god oppvekst. For noen barn innebærer det at foreldrene og/eller barna må få bistand fra barnevernet. Nettopp på dette området er det viktig at barnevernet er i stand til å gi den hjelpen disse familiene og barna trenger. Disse medlemmer vil peke på at barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe barn og foreldre i alvorlig krise. Den nye statlige etaten, Statens barne- og familievern (SBF), ble opprettet 1.januar 2004. Fylkeskommunale oppgaver i barnevern- og familievernområdet er overført til SBF. De skal bl.a. videreføre en utvikling av samarbeid med barne- og ungdomspsykiatrien og rusmiddelomsorgen, for å få det inn i fastestrukturer både på regionalt, lokalt nivå og i den enkelte sak. SBF skal også primært ha ansvaret for rekruttering og opplæring av fosterforeldre.

Disse medlemmer vil hevde at barnevernet har behov for en styrking både ressurs- og personalmessig, og samtidig få økonomiske midler til kompetanseheving for å møte framtidens utfordringer, og fornye arbeidet sitt og utvikle nye virkemidler for å hjelpe barn og unge og foreldre som har store problemer. Disse medlemmer har foreslått at det etableres et krisesenter for barn og at det opprettes et Barnas Hus, med høy tverrfaglig kompetanse for å sikre barns rettssikkerhet. Disse medlemmer vil poengtere at vi trenger en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen for alvorlige adferdsproblemer, foreldre- og omsorgssvikt, og andre problemer som fører til at barn/unge og foreldre trenger hjelp fra barnevernet. Forsk­ningsinnsatsen må også økes for å få et overblikk over hvilke typer tiltak og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best mulig måte. Disse medlemmer vil øke tilskuddet til barne- og ungdomsvernet, frivillige organisasjoner, tiltak for voldsutsatte barn, forskningsinnsatsen med hovedvekten på barnevernet og andre utsatte barnegrupper og familier.

Barns og unges oppvekstmiljø

Disse medlemmer ser at utfordringene når det gjelder barns og unges oppvekstmiljø er store, og at det ikke møtes med en offensiv fra Regjeringens side. Disse medlemmer understreker at barn og ungdomstiltak ikke er økt i takt med lønns- og prisveksten i samfunnet. Disse medlemmer registrerer at det er en økning i overføringene til barn og unge, men det skyldes utelukkende tippemidlene. Samtidig blir de ordinære overføringene fra staten mindre. Slik disse medlemmer ser det, har departementet for andre året på rad brukt tippemidlene for å dekke over en reell reduksjon av den statlige bevilgningene til barn og ungdomstiltak. Disse medlemmer understreker at dette er brudd på stortingsvedtaket om at økningen som følge av tippemidlene skulle skje uten en tilsvarende reduksjon av de ordinære bevilgningene. Disse medlemmer vil poengtere hvor viktig fritidsaktiviteter og frivillig organisasjoner er for barn og unge. Det er ekstra viktig med en økonomisk styrking av frivillighetssektoren med gode tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner, Frifond og ungdomstiltak i de større byene, slik at alle barn og unge kan delta på ulike arenaer.

Likestilling

Disse medlemmer ser at dersom kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar i alle vesentlige områder i livet, må makt og innflytelse deles likt mellom kvinner og menn, og kvinner og menn må ha samme mulighet til å være økonomisk uavhengig. Kvinner og menn må ha like vilkår og forutsetninger til å skape virksomhet, til å få arbeid, likelønn, likestilt skift/turnus, like arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter i arbeidet. Disse medlemmer vil arbeide for et samfunn der menn og kvinner deler ansvar for hjem og barn. Disse medlemmer viser til at kvinner har ikke hatt en positiv likelønnsutvikling. Kvinner tjener like dårlig i forhold til menn som for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygde-/pensjonsrettigheter. Disse medlemmer vil opprette et Prosjekt kvinneliv som rommer prosjekter som fremmer likestilling, forsøk med 6-timersdagen, likelønnspott, arbeid for kvinnerepresentasjon etc. Disse medlemmer vil øke bevilgningene til Likestillingssenteret, Likestillingsombudet, og mannssenteret REFORM-ressurssenter.

Finansiering av krisesentrene, incestsentrene og voldsforebyggende tiltak

Disse medlemmer vil peke på at finansieringen av krisesentre og incestsentre lenge har vært meget usikker, samtidig som bruken av sentrene har økt. Disse medlemmer understreker at krise- og incestsentre fyller en viktig funksjon for voldsrammede og incestutsatte kvinner og barn.

Krisesentrene har fått på plass en finansiering på 80pst. statlig og 20pst. kommunal, fra 1.januar 2005. Disse medlemmer har arbeidet over lengre tid for å gjøre finansieringen av krise- og incestsentrene til en statlig oppgave. Disse medlemmer ønsker å økonomisk likestille incestsentrene med krisesentrene slik at incestsentrene skal få en tilsvarende offentlig finansiering. Disse medlemmer har også et sterkt fokus på voldsforebyggende tiltak, inkludert tiltak for å avhjelpe konsekvenser av vold i familien.

Forbrukerpolitikk - forbrukermakt mot markedsmakt:

Disse medlemmer erfarer at reklame- og konsumpresset er formidabelt, og blir stadig mer internasjonalt i sitt språk og form. Det kommersielle presset rettet mot barn og unge er massivt. Disse medlemmer er bekymret for at det finnes få "frisoner" hvor barn og unge ikke blir påvirket av reklame eller produktplassering. For å imøtegå det kommersielle presset, mener disse medlemmer at utviklingen må møtes med lover og forskrifter, og med å bevisstgjøre barn, unge og voksne på markedsføringens virkemidler og hensikter.

Disse medlemmer vil gjøre den offentlige forbrukerinformasjonen i stand til å bidra til økt forbruker­innflytelse, en mer forbrukervennlig utvikling, og bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtiden samfunn. Disse medlemmer mener derfor at den offentlige forbrukerinformasjonen må styrkes. Disse medlemmer vil øke bevilgningene til Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) og positiv miljømerking.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 2 bevilges med 41097257000 kroner, som er 2137235000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår.

3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og gjer framlegg om at løyvingane på rammeområde 2 vert sett til 42382492000 kroner, 852 mill. kroner lågare enn framlegget frå Regjeringa.

Denne medlemen meiner at det å sikre alle barn og unge gode oppvekstvilkår er ein av de aller viktigaste oppgåvene samfunnet står overfor. Gjennom sosial læring, utdanning, og deltaking skal barna lære å ta ansvar, vise omsorg og utvikle kritisk sans og sjølvtillit. Opne og inkluderande lokalsamfunn er den beste ramma rundt eit godt oppvekstmiljø - det vere seg i byen eller på landet.

Denne medlemen viser til barnehagen som ein viktig arena for sosialisering og læring. Det er eit mål å sikre eit variert og brukartilpassa barnehagetilbod i heile landet, der det blir lagt størst vekt på barnas behov og foreldras ønske. Denne medlemen viser i samband med dette til behovet for at barnehageforliket (jf. Innst. S. nr. 250 (2002-2003) blir følgt opp. Denne medlemen vil særskilt peike på at barnehageforliket fullt ut skal finansierast med statlege midlar.

Denne medlemen vil vidare peike på at utbygginga av barnehageplassar har gått saktare enn føresett. Det gjer at mange foreldre framleis må stå i kø for å få tildelt plass til sine barn. Det er viktig at utbyggarane stimulerast til å auke utbygginga. Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative budsjett der det blir gjort framlegg om å prisjustere investeringstilskotet. Dette er eitt tiltak som vil kunne gjere det meir attraktivt å byggje nye barnehageplassar.

Denne medlemen vil peike på barnetrygda som den største og viktigaste stønadsordninga for barnefamiliane. Barnetrygda er ei universell ordning som gir ein økonomisk tryggleik som er uavhengig av økonomien til foreldra. Denne medlemen vil streke under at Senterpartiet ønskjer overføringar til småbarnsfamiliane som er i takt med prisutviklinga elles i samfunnet. Satsane i barnetrygda har stått stille sidan 1995, og det gjer at den relative verknaden av barnetrygda har blitt mindre. Denne medlemen vil vise til Senterpartiets alternative budsjett der det blir gjort framlegg om å prisjustere barnetrygda. Dette medfører ein auke i løyvingane til barnetrygda på 320 mill. kroner.

Denne medlemen vil vidare vise til at intensjonen med kontantstøtte er å gi foreldra meir tid saman med barna. Denne medlemen viser til programmet til Senterpartiet for inneverande periode der det går fram at vi ønskjer ein anna og meir avgrensa kontantstøttemodell som er meir i samsvar med intensjonen med ordninga. Innsparinga blir nytta til å prisjustere barnetrygda, samt til å auke løyvingane på andre område som vil gi tryggare og meir stimulerande oppvekstvilkår for barn og unge. Denne medlemen vil her vise til Senterpartiets alternative budsjett og særskilt til satsingane innafor utdanning, frivillig verksemd og lokalt kulturliv.

Denne medlemen vil vidare peike på dei store kostnadene som er knytt til det å adoptere barn frå utlandet. For Senterpartiet er det viktig å leggje til rette slik at ikkje inntekta til foreldra skal vere avgjerande for mogelegheita til å adoptere barn. Denne medlemen viser til målsettinga til partiet om ei opptrapping av adopsjonsstøtta til eit beløp tilsvarande 1 G per barn. I det alternative budsjettet frå Senterpartiet for 2005 blir det gjort framlegg om å auke neste års løyving til adopsjonsstøtte med 8 mill. kroner utover Regjeringas opplegg som ledd i ei slik opptrapping.

Denne medlemen vil elles vise til Senterpartiets alternative budsjett der det vert gjort framlegg om å auke løyvingane til ei rekkje formål knytt til frivillig arbeid, særskilt blant barn og unge. Desse løyvingane vil auke mogelegheitene for frivillig engasjement både innanfor kulturlivet og i andre samanhenger og vil vere til glede og nytte både for den einskilde og i arbeidet med å skape betre, tryggare og meir inkluderande lokalsamfunn i heile landet.

3.2.2.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener det er viktig at byggingen av barnehageplasser fortsetter med uforminsket styrke. Tall fra Husbanken tyder på at utbyggingen i 2004 ikke vil nå Stortingets ambisjon om 12000 plasser. Dette medlem mener at den viktigste stimulus for bygging av nye plasser er investeringstilskuddet. Det er også usikkert hvordan merverdiavgiftskompensasjonen vil slå ut i forhold til investeringstilskuddet for nye plasser. Dette medlem viser til de store kostnadene som er forbundet med det å adoptere barn fra utlandet. For Kystpartiet er det viktig å legge til rette slik at ikke foreldrenes inntekt skal være avgjørende for muligheten til å adoptere barn. Dette medlem viser til partiets målsetting om å øke adopsjonsstøtten til et beløp tilsvarende 1G. Som ledd i en opptrapping av tilskuddsatsen, fremmer dette medlem forslag om å heve tilskuddet fra 23400 kroner pr. barn, slik Regjeringen foreslår, til 35000 kroner pr. barn. Dette medlem har merket seg at det har kommet rapporter fra store deler av landet som viser at barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe barn og foreldre i alvorlig krise. Barnevernet er nå inne i en stor omstillingsfase etter at barnevernet fra 1.januar 2004 ble opprettet som Statens barnevern og familievern. Det er vanskelig å forutsi alle konsekvenser av denne omleggingen. Dette medlem ser at barnevernet har behov for en styrking både ressurs-, kompetanse- og personalmessig. Samtidig trenger vi en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen for alvorlige adferdsproblemer, foreldre- og omsorgssvikt og andre problemer som fører til at barn/unge og foreldre/omsorgspersoner trenger hjelp fra barnevernet. Det er spesielt viktig at forskningsinnsatsen brukes for å få et overblikk over hvilke typer tiltak og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best mulig måte.

Dette medlem mener det er viktig at byggingen av barnehageplasser fortsetter med uforminsket styrke.

Dette medlem foreslår at ramme 2 bevilges med kr42382492000, som er kr852000000 kroner mindre enn Regjeringens forslag på kr43234492000.

3.2.2.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 2

Tabell 3.4 Forslag til netto rammesum for rammeområde 2

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.3.1 Sammendrag

3.2.3.2 Komiteens merknader

3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Disse medlemmer vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal gi et tilbud som er tilgjengelig i hele landet. Disse medlemmer vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter. Disse medlemmer vil spesielt peke på at kulturskolene skal ha en viktig plass i norske skoleelevers hverdag. Det må være en målsetning at kulturskolene skal være tilgjengelige for alle som ønsker det.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen prioriterer kulturbudsjettet, og at kulturbudsjettet får en realvekst i 2005. Regjeringen har i budsjettet for 2005 foreslått bevilgninger til en del større prosjekter som har vært under arbeid i flere år. Dette gjelder først og fremst Nasjonalbibliotekets avdeling i Oslo, nybygg for Hålogaland Teater og Glomdalsmuseets romaniavdeling. I tillegg bidrar den kulturelle skolesekken til at elever i hele Norge får kulturopplevelser i skolehverdagen. Regjeringen følger opp Kulturmeldingen med et skikkelig kulturløft både lokalt og nasjonalt.

Disse medlemmer mener frivillig virksomhet er en bærebjelke for samfunnet, og det er svært viktig for Regjeringen å legge til rette for at frivilligheten har gode vilkår. Disse medlemmer er tilfreds med Regjeringens ønske om å bedre forholdene for frivilligheten ved å samordne den statlige politikken på frivillig sektor, og viser til at Kultur- og kirkedepartementet overtar ansvaret for frivillig sektor fra 1.januar 2005. Disse medlemmer vil også understreke at Regjeringens forslag om å øke grensa for skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner til 12000 kroner oppfyller et viktig punkt i Sem-erklæringen, og vil gi frivillige organisasjoner økt handlefrihet og befolkningen et bedre tilbud.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 3 bevilges med 3869444000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet og identitet, ikke minst i et samfunn hvor de aller fleste har det materielt sett godt. Den enkeltes egenart formes i våre kulturelle omgivelser, og er viktig for mangfoldet i samfunnet. Kulturen er med på å ivareta verdier og normer, som er viktige i samfunnsbyggingen. Norge er et lite språksamfunn som bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk kan ivareta språk, tilgjengelighet til tilbud og mangfold i uttrykk.

Disse medlemmer går inn for at det skal satses mer på kunst og kultur enn det Regjeringen legger opp til. Sammen med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har vi utarbeidet Kulturløftet, som er en forpliktende og omfattende satsing på kunst og kultur de kommende ti årene. Kulturløftet har følgende hovedpunkter: 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur, innføring av kulturlov, bedre levekår for kunstnere, kulturskole for alle barn som ønsker det, støtte opp om den norske filmsuksessen, satsing på norsk musikk, løft for dansekunsten, økt satsing på scenekunst - ny støtteordning for faste grupper, økt satsing på det frivillige arbeidet, utvidet kulturell skolesekk - kulturkort for ungdom, styrking av det norske språk - økt satsing på norsk litteratur, økt utsmykking av offentlige rom, gode vilkår for samisk kultur, Norge som flerkulturelt land og satsing på lokale kulturbygg samt ny kulturbåt. Kulturløftet innebærer en kraftig opptrapping av bevilgningene til kultur. Dette følges opp i Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer går inn for å øke bevilgningene til kulturformål med om lag 200 mill. kroner for 2005 utover regjeringsforslag. For Arbeiderpartiet er det viktig at det satses på bredde og mangfold i tilbud og aktiviteter. Dette gjenspeiles i vårt forslag hvor det legges opp til økte bevilgninger på en rekke områder på kulturfeltet.

Disse medlemmer vil understreke den positive betydningen Den kulturelle skolesekken vil ha for barn og unge. Den kulturelle skolesekken gjør det mulig for alle skolebarn å få profesjonelle kunst- og kulturinntrykk. Dette er av avgjørende betydning for den enkelte elev og interessen for kunst og kultur i fremtiden. Det er viktig å understreke at bevilgningene til Den kulturelle skolesekken skal komme i tillegg og ikke som erstatning til andre bevilgninger på kunst og kulturfeltet.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ha gode støtteordninger på det frie scene­kunstområdet. Området omfatter et bredt spekter av ulike kunstneriske uttrykk. Disse medlemmer går derfor inn for å etablere en egen støtteordning for dans under norsk Kulturråd. I tillegg foreslås det økninger innenfor teatersektoren.

Disse medlemmer viser til at midlene under Fond for lyd og bilde brukes til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde og skal støtte nyskapende arbeid. Barne- og ungdomskultur og kulturelt mangfold skal bl.a. vektlegges i fordelingen av pengene. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil kutte i bevilgningen, men dette går disse medlemmer mot og foreslår i stedet en økning.

Disse medlemmer viser til at de samiske kulturmidlene er lagt til Sametinget. Sametinget har et stramt budsjett og det gjør at det er vanskelig å forvalte de samiske kulturinstitusjoner på en forsvarlig måte. I tillegg er det for lite penger til andre kulturaktiviteter. Disse medlemmene mener at kulturlivet er en viktig kraft for å styrke identiteten, samtidig som det bidrar til levende lokalsamfunn. Kultur og kultturaktiviteter skaper tilhørighet som igjen gir ringvirkninger i form av trivsel og økt livskvalitet. Disse medlemmer går derfor inn for å øke bevilgningene til samiske kulturformål med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer går inn for å bedre levekårene for kunstnere. Disse medlemmer mener det skal gjennomføres en levekårsundersøkelse blant kunstnere, og at det i 2005 skal bevilges penger til et forprosjekt for dette.

Disse medlemmer viser til utsmykkingsordningen for offentlige bygg. Dette er en viktig ordning som gjør kunst tilgjengelig for mange. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen i 2005. I tillegg går disse medlemmer inn for å øke bevilgningene til kunstmuseene.

Disse medlemmer vil styrke musikkområdet kraftig i forslaget til statsbudsjett for 2005. Disse medlemmer foreslår at det etableres en nasjonal jazzscene og nasjonal folkemusikkscene. Det foreslås å opprette et instrumentfond hvor bl.a. skolekorps skal kunne søke støtte. Innkjøpsordningen for fonogram skal utvides. Disse medlemmer følger opp forslaget, SAMSTEMT, som en rekke organisasjoner innenfor pop, rock, jazz og folkemusikk. I tillegg vil disse medlemmer øke bevilgningene til regionale operaformål.

Disse medlemmer viser at det er satt i gang en omfattende museumsreform som har som mål å få til en regional konsolidering av museene og etablering av nasjonale nettverk. Det ble laget en opptrappingsplan for bevilgninger. Denne er ikke fulgt opp av Regjeringen. Disse medlemmer går derfor inn for å øke bevilgningen med til sammen 20 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig med tiltak som opprettholder og øker leselysten. Gjennom et samarbeid mellom folkebibliotekene, forfattere og skoleverket og særskilte tiltak rettet mot barn og unge kan flere personer få tilgang til flere bøker og derigjennom større leselyst. Disse medlemmer går derfor inn for ulike tiltak for å styrke dette området. Disse medlemmer vil også gå inn for å øke rammene for innkjøpsordningen for bøker slik at det etableres en innkjøpsordning for saksprosa for voksne. I tillegg foreslår disse medlemmer at fengselsbibliotekene styrkes.

Disse medlemmer viser til at norsk film har hatt stor suksess både i antall produksjoner og publikum de siste årene. Det må derfor bygges videre på dette. Det er derfor nødvendig å øke midlene som går til produksjon. Samtidig må det satses på å utvikle regionale filmmiljøer. I tillegg foreslås det å innføre en ny filmfestivalordning. Arbeiderpartiet vil derfor øke bevilgningene til filmformål med 35 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at mediepolitikken skal bidra til å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet. Pressestøtten er et viktig virkemiddel for å sikre et mangfold av aviser som igjen bidrar til vern av ytringsfriheten og økt samfunnsdebatt. Gjennom pressestøtten ønsker disse medlemmer å opprettholde en innretning som ivaretar nummer 2-avisene, de riksdekkende meningsbærende avisene og den særskilte satsningen på små lokalaviser. Mange aviser har fått økt sine distribusjonskostnader som en følge av endrede portosatser. Disse medlemmer går derfor inn for å øke pressestøtten med 6 mill. kroner. Disse medlemmer går mot forslaget til ny fordelingsmodell for ymse publikasjoner. En modell som forfordeler enkelte blader og magasiner på bekostning av andre.

Disse medlemmer ønsker å styrke de norske allmennkringkasterne innen fjernsyn og radio ved å vektlegge bredde og kvalitet. Disse medlemmer ønsker å innføre en allmennkringkastingsplakat for NRK, for å sikre et likeverdig tilbud over hele landet, lokal identitet, mangfold i innhold og sikre forsvarlig forretningsmessig virksomhet. Spesielt vil disse medlemmer understreke betydningen av produksjon av norske barneprogrammer.

Disse medlemmer peker på betydningen av at lag og organisasjoner har gode rammevilkår.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av alt frivillig arbeid som legges ned i samfunnet. Det er derfor viktig at lag og organisasjoner har gode og forutsigbare rammevilkår. Disse medlemmer viser til at da nøkkelen for tippemidlene ble endret, innebar dette en kraftig økning i bevilgningene til Frifond-ordningen. Ordningen har mange søkere og har ført til mye god, lokal aktivitet. Disse medlemmer peker på at en uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at de ordinære bevilgningene på statsbudsjettet, skulle opprettholdes. Disse medlemmer mener Regjeringen bryter med dette vedtaket ved å foreslå et kutt på 17 mill. kroner til ordningen. Dette innebærer at den samlede satsingen blir mindre enn den skulle ha vært. Disse medlemmer går inn for å reversere det foreslåtte kuttet.

Disse medlemmer er også bekymret for at den foreslåtte momskompensasjonen ikke er stor nok slik flere organisasjoner har påpekt. Det er viktig at kompensasjonsordningen faktisk dekker de økte kostnadene organisasjonene har som en følge av momsreformen.

Disse medlemmer viser til at idretten er omfattet av stor interesse i det norske samfunnet. Det arbeidet og idrettsutøvelsen som skjer blant vanlige folk og spesielt barn og ungdom får derimot sjelden tilsvarende oppmerksomhet, på tross av at det er der mye av det frivillige og viktigste arbeidet skjer. Ikke minst er dette arbeidet viktig for å fremme den helsemessige kompetansen blant barn og unge, og å vedlikeholde denne senere i livet. Disse medlemmer viser til at en omlegging av tippenøkkelen som Arbeiderpartiet bidro til, nå fører til en vesentlig økning i anleggsmidler og prosjektmidler til idretten.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 4069044000 kroner under rammeområde 3. Dette er 199,6 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til kr3321790000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr547654000.

Disse medlemmer er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Det som er god kultur for en person, trenger slett ikke være god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting.

Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet som forener folk. Uten arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt verdi og opplevelse.

Dette dreier seg ikke nødvendigvis om flere bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere og opplevende møtes innen.

Disse medlemmer ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets. Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene. Kulturen skal være deltagende, engasjerende og treffe flest mulig.

Kulturmidler bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er imot alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet. Disse medlemmer stiller seg derfor positiv til skattefradrag for gaver opp til 12000 kroner til frivillige organisasjoner. Dette har Fremskrittspartiet jobbet for lenge og er derfor glad for at Regjeringen foreslår denne utvidelsen, som lovet i Sem-erklæringen.

Disse medlemmer ønsker også at kulturlivet i større grad skal rette seg mot publikum og alternative inntektskilder i større grad enn offentlige budsjettprosesser. Hovedhensikten med dette er at samfunnet forhåpentligvis skal kunne bruke mer penger på slik kultur som både store grupper og små nisjer finner verdifullt.

Disse medlemmer ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, gi publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud, og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidlene.

Disse medlemmer har også erkjent at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak i første rekke, bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det kommer flest mulig til gode, og at støtten gis som tilskudd.

Disse medlemmer viser til vedtak i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om pengespill (tippenøkkelen). Det er uholdbart at Stortingets vedtak om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker. Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres.

Disse medlemmer vil også peke på at det kan synes som om man i budsjettet ikke har rom for å videreføre kultursatsning som allerede er vedtatt, mens man i stedet satser på nye. Dette gir svært uforutsigbare rammer for de som har fått lovnader om støtte. Man bør sørge for å ferdigstille de prosjekter man allerede har igangsatt, og heller la andre og nye tiltak stilles i bero.

Disse medlemmer vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter som for eksempel idrett. I forbindelse med vedtak om ny fordeling av tippenøkkelen ble det satt som forutsetning at man ikke skulle korte inn på midler til kultur og idrett. Det synes gjort når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner. Dette er svært uheldige signaler å gi til de som hadde forventet en vesentlig økning.

Disse medlemmer vil ta avstand fra en kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter og hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.

Disse medlemmer ønsker ikke å mene hva som er god eller dårlig kultur. Vi lar folk bestemme selv. Derfor ønsker vi ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker, og da bør det ikke være nødvendig med store subsidier. Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby.

Disse medlemmer har merket seg at Norge ikke har ratifisert eller inkorporert i norsk lov FNs konvensjon om stjålne eller illegalt eksporterte kulturskatter. Det kommer tidvis frem at nordmenn mistenkes for handel med slike gjenstander, senest ved å tilby staten å kjøpe kulturskatter fra Afghanistan og Pakistan som kanskje ikke har kommet dem i hende på lovlig vis. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen fremme forslag om ratifikasjon av FNs konvensjon.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil at bevilgningene til kunst og kultur skal styrkes betraktelig i forhold til dagens nivå. Kunst og kultur skal ikke bare tilhøre de som har råd til å betale selv, men kunne verdsettes av alle uavhengig av både inntekt og hvor man bor i landet. Gjennom å øke bevilgningene vil disse medlemmer bidra til å styrke mangfoldet og øke tilgjengeligheten. Sosialistisk Venstreparti har sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet lansert "Kulturløftet" hvor vi forplikter oss til en kraftig styrking av rammevilkårene for blant annet norske kunstnere, kulturinstitusjoner, norsk film og musikk de nærmeste årene. For å vise at vi mener alvor med dette løftet, foreslår disse medlemmer å øke kulturbevilgningene med 442 mill. kroner for budsjettåret 2005, sammenlignet med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer er særlig opptatt av at barns og unges muligheter til å utfolde seg kreativt økes - gjennom kulturskoler, musikkverksteder, malerkurs, amatørteater og andre aktiviteter. De får samtidig oppleve profesjonell kunst i større grad, gjennom en økt satsing på den kulturelle skolesekken. Disse medlemmer vil også styrke flerkulturelle tiltak, slik at mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer kan møte hverandre i og gjennom et aktivt og kreativt kulturliv.

Disse medlemmer viser til at endringer i tippenøkkelen har gitt betydelig løft i bevilgningene til barne- og ungdomsarbeid og til kulturen. Disse medlemmer vil imidlertid fortsatt arbeide for at stortingsflertallets vedtak om fordelingen av tippemiddeloverskuddet skal gi større økning til den kulturelle skolesekken, Frifond og lokale- og regionale kulturhus. Disse medlemmer har også mottatt flere innspill om at momskompensasjonen til frivillige organisasjoner er mangelfull og slår skjevt ut.

Samtidig ønsker disse medlemmer å øke bevilgningene gjennom bl.a. Norsk kulturfond, Norsk kulturråd og Fond for lyd og bilde, slik at flere kunst- og kulturuttrykk skal få mulighet til å utvikle seg og nå ut til et større publikum, øke støtten til samiske kulturformål, opprette en innkjøpsordning for sakprosa, bygge ut en nasjonal scene for jazz, styrke museumssektoren, styrke lokalt kulturarbeid gjennom økte tilskudd til kulturbygg og utviklingstiltak til folkebibliotekene. Disse medlemmer vil også forbedre kunstnernes levekår, blant annet gjennom flere kunstnerstipend og garantinntekter.

Det er gode tider innen norsk film, og for å beholde og utvikle den positive utviklingen, vil disse medlemmer bedre vilkårene for norske filmmiljøer gjennom økt støtte til Cinematekene og til likestillingstiltak for kvinner i filmproduksjonen.

Det trengs flere kvinner i bransjen i alle ledd av en produksjon. Disse medlemmervil gi filmindustrien et ekstra løft ved å gå imot å fjerne de 15,6 mill. kroner som Regjeringen vil trekke tilbake på grunn av innlemmingen i momssystemet. Disse medlemmer vil øremerke 10 mill. kroner av disse pengene til likestillingstiltak.

Disse medlemmer vil at flest mulig skal få tilgang til norske filmer, både moderne og klassiske filmer. Vi har en betydelig filmarv som skal vises allmennheten, men behandling av disse filmene må skje på en forsvarlig måte. Disse medlemmer vil dessuten støtte en aktiv norsk filmproduksjon som skal profilere og formidle norske filmuttrykk gjennom langfilm, kortfilm, animasjon og dokumentar.

Disse medlemmer mener at det må legges til rette for et miljø som kan bearbeide og utvikle ideer som ikke først og fremst er basert på ren markedstenkning for å oppnå publikumssuksesser. Vi må sikre plass til en kunstnerisk utvikling i filmutviklingen.

Disse medlemmer vil også styrke satsningen på restaurering av norske filmer. Disse medlemmer peker på at norske filmer av historisk og kulturell verdi er i ferd med fysisk å gå tapt for alltid, fordi det ikke er tilstrekkelige midler til å konservere tilstrekkelig antall meter film per år. Disse medlemmer vil derfor bidra til at uerstattelige filmskatter og kulturdokumentasjon kan bli ivaretatt for kommende generasjoner gjennom å styrke bevilgningene til Norsk Filminstitutts restaureringsarbeid.

Disse medlemmer vil styrke virksomheten i Cinematekene i Oslo, Bergen og Trondheim, Norsk Filmklubb, samt Animasjonsfilmfestivalen. Alle disse driver et viktig arbeid, som styrker filminteressen og -kunnskapen, og som i stor grad er basert på frivillig innsats.

Disse medlemmer viser til at det har skjedd en sterk annonsevekst i de store meningsbærende avisene, og reklameomsetningen til de tre kommersielle norske TV- kanalene TV2, TVNorge og TV3 øker mye. De fem riksdekkende, meningsbærende avisene Dagsavisen, Klassekampen, Vårt Land, Nationen og Dagen har det felles at de ikke har samme annonsegrunnlag som de store riksdekkende avisene, og de får heller ingen del av det lokale annonsegrunnlaget. I tillegg har disse avisene betydelige distribusjonskostnader med portoutgifter. Det samme gjelder for de minste avisene. Disse medlemmer peker på at disse avisene til sammen utgjør en vesentlig del av mangfoldet innen dagspressen i Norge, og vil styrke ytringsfriheten og mangfoldet innenfor en meningskultur gjennom å øke pressestøtten, øke støtten til ymse publikasjoner som går til innvandrerpublikasjoner, tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier, samt tilskudd til enkeltpublikasjoner.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 3 bevilges med 4300644000 kroner, som er 431200000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det blir gjort framlegg om å auke løyvingane på rammeområde 3 med 190,15 mill. kroner samanlikna med Regjeringas forslag, til 4059594000 kroner.

Denne medlemen viser til at det i det alternative budsjettet blir lagt opp til tre satsingar innanfor kulturfeltet. Desse satsingane er alle i tråd med Senterpartiets overordna kultursatsing dei siste åra, der vi har lagt vekt på å styrke dei budsjettområda som legg grunnlag for folks eige engasjement og deltaking i lokalt kulturliv.

Den første satsinga gjeld oppfølginga av det kulturløftet Senterpartiet avla saman med Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti ved handsaminga av Kulturmeldinga våren 2004. Kulturløftet inneheldt 15 felles prioriteringar som beskriv korleis dei tre partia vil gi landet ein ny og langt meir offensiv kulturpolitikk enn det dagens regjering står for.

Det viktigaste løftet, og grunnlaget for alle dei andre, er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturføremål innan 2014. Senterpartiet tar det første steget i opptrappinga til dette nivået ved å auke løyvingane til kulturen med 189,15 mill. kroner i det alternative budsjettet for 2005.

Denne auken gir rom for satsing på fleire ulike område. I tillegg til oppfølging av Kulturløftet på viktige område som norsk film, musikk og litteratur, gir dette rom for ei ekstraordinær satsing på to felt: Frivillig verksemd og nynorsk språk og kultur.

Når det gjeld frivillig verksemd legg Senterpartiet i sitt alternative budsjett fram ei eiga heilskapeleg satsing som grip inn på fleire budsjettområde. I tillegg til kulturbudsjettet og barne- og familiebudsjettet er det satsingar innanfor helse- og sosial-, utdannings- og kommunesektoren. Samla sett gir denne satsinga ein auke i løyvingane til frivillig verksemd på 125 mill. kroner. Av desse midlane er 10 mill. kroner tiltenkt oppstart av eit instrumentfond som skal gi tilskot til investering i musikkinstrument i korps og orkester for barn og unge.

Denne medlemen vil streke under at frivillige organisasjonar speler ei sentral rolle i det å aktivisere folk til meiningsfylt, givande og samfunnsnyttig verksemd. Ei auka satsing på frivilligheit vil gi betre livskvalitet for den einskilde og utløyser samtidig ei rekkje ringverknader som gir betre og meir livskraftige lokalsamfunn over heile landet. Denne medlemen vil peike på dette som ei god investering i samfunnsøkonomisk forstand.

Denne medlemen viser til forslag frå Regjeringa i statsbudsjettet for 2005 der frivillige organisasjonar blir tilgodesett med ei løyving på 139,3 mill. kroner til kompensasjon for meirverdiavgift på tenester.

Denne medlemen viser til at det er reist tvil om føresetnaden til Stortinget er fylgt når det gjeld å kompensere organisasjonane fullt ut for meirutgiftene knytt til momsreforma. Denne medlemen meinar at Regjeringa må tar ein grundig gjennomgang av dei innvendingane som er kome fram, blant anna frå Frisam, og at Stortinget gjer høve til å drøfte dette.

Når det gjeld nynorsk språk og kultur, er denne medlemen glad for at Regjeringa i og med Kulturmeldinga signaliserte vilje til auka innsats for nynorsk skriftkultur i tiåret fram mot 200-årsjubileet for Ivar Aasens fødsel i 2013. Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative budsjett der partiet følgjer opp si tidlegare satsing på nynorsk språk og kultur ved å løyve i alt 23 mill. kroner ekstra til ei rekkje nynorske institusjonar og prosjekt. Denne medlemen vil trekke fram framlegget om å opprette eit fond for styrking av nynorsk journalistikk og ei ekstraløyving på 5 mill. kroner tiltenkt naudsynte investeringar ved Det Norske Teatret. I tillegg styrker vi viktige institusjonar som Det Norske Samlaget, Dag og Tid, Noregs Mållag og Nynorsk pressekontor. Som eit nytt og viktig litteraturpolitisk tiltak vil vi dessutan legge inn midlar til ei eiga innkjøpsordning for sakprosa. Dette er midlar som vil styrke litteraturfeltet, uavhengig av målform, og som dessutan vil vere eit tiltak som bidreg til eit betre tilbod ved biblioteka.

Oppfølging av museumsreforma er eit område denne medlemen meiner treng særskilt merksemd. Her har det som følgje av manglande løyvingar opparbeidd seg eit stort etterslep i den opptrappingsplanen som er vedteke.

3.2.3.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet går inn for at det skal satses mer på kunst og kultur enn det Regjeringen legger opp til. Vi støtter det arbeidet Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har utarbeidet med Kulturløftet, som er en forpliktende og omfattende satsing på kunst og kultur de kommende ti årene. Kulturløftet har følgende hovedpunkter: 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur, innføring av kulturlov, bedre levekår for kunstnere, kulturskole for alle barn som ønsker det, støtte opp om den norske filmsuksessen, satsing på norsk musikk, løft for dansekunsten, økt satsing på scenekunst - ny støtteordning for faste grupper, økt satsing på det frivillige arbeidet, utvidet kulturell skolesekk - kulturkort for ungdom, styrking av det norske språk - økt satsing på norsk litteratur, økt utsmykking av offentlige rom, gode vilkår for samisk kultur, Norge som flerkulturelt land og satsing på lokale kulturbygg samt ny kulturbåt. Kulturløftet innebærer en kraftig opptrapping av bevilgningene til kultur.

Regjeringen har i budsjettet for 2005 foreslått bevilgninger til en del større prosjekter som har vært under arbeid i flere år. Dette gjelder først og fremst Nasjonalbibliotekets avdeling i Oslo, nybygg for Hålogaland Teater og Glomdalsmuseets romaniavdeling. I tillegg bidrar den kulturelle skolesekken til at elever i hele Norge får kulturopplevelser i skolehverdagen.

Dette medlem er opptatt av at kyst-Norge og distrikts-Norge også skal ha et variert kulturtilbud. Dette medlem har fått opplyst at store deler av Norge ikke er med i turneplaner for frie teatergrupper, orkester, sirkus og ensembler grunnet store avstander og for lite publikum til å forsvare tidsbruken og utgiftene i forhold til inntektene. Dette medlem vil for ordens skyld henvise til at kulturmeldingen som ble fremlagt av kulturminister Lars Roar Langslet, fastslo at sirkus er en viktig del av norsk kultur. Det samme forholdet gjelder musikk og teater. Dette medlem mener det er diskriminering av store deler av det norske publikum at de ikke får tilgang til levende kultur på lik linje med mer sentrale områder. Dette gjelder særlig Nord-Norge. Dette medlem er orientert om at sirkus har deltatt med suksess sammen med kulturskoler i Nord-Norge, pilotprosjekter som bør gi mersmak. Dette medlem vil be om at det blir utarbeidet en transportstøtteordning, eller tilskuerordning som vil gjøre det attraktivt for mobile kulturenheter å holde forestillinger i mer grisgrendte områder. Dette medlem mener at en transportstøtte til turnegrupper og sirkus vil stimulere til besøk av sirkus og turneteater i flere området som er tynt befolket og som har store transportavstander, og går derfor inn for å bevilge 13,5 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem går derfor inn for å øke bevilgningene til samiske kulturformål med 10 mill. kroner.

Dette medlem går inn for å bedre levekårene for kunstnere. Dette medlem mener det skal gjennomføres en levekårsundersøkelse blant kunstnere, og at det i 2005 skal bevilges penger til et forprosjekt for dette.

Dette medlem viser til utsmykkingsordningen for offentlige bygg. Dette er en viktig ordning som gjør kunst tilgjengelig for mange. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen i 2005. I tillegg går dette medlem inn for å øke bevilgningene til kunstmuseene.

Dette medlem vil styrke musikkområdet kraftig i forslaget til statsbudsjett for 2005. Dette medlem foreslår at det etableres en nasjonal jazzscene og nasjonal folkemusikkscene. Det foreslås å opprette et instrumentfond hvor bl.a. skolekorps skal kunne søke støtte. Innkjøpsordningen for fonogram skal utvides. Dette medlem følger opp forslaget, SAMSTEMT, som en rekke organisasjoner innenfor pop, rock, jazz og folkemusikk. I tillegg vil dette medlem øke bevilgningene til regionale operaformål.

Dette medlem viser at det er satt i gang en omfattende museumsreform som har som mål å få til en regional konsolidering av museene og etablering av nasjonale nettverk. Det ble laget en opptrappingsplan for bevilgninger. Denne er ikke fulgt opp av Regjeringen. Dette medlem går derfor inn for å øke bevilgningen med til sammen 20 mill. kroner.

Dette medlemmener det er viktig med tiltak som opprettholder og øker leselysten. Gjennom et samarbeid mellom folkebibliotekene, forfattere og skoleverket og særskilte tiltak rettet mot barn og unge kan flere personer få tilgang til flere bøker og derigjennom større leselyst. Dette medlem går derfor inn for ulike tiltak for å styrke dette området. Dette medlem vil også gå inn for å øke rammene for innkjøpsordningen for bøker slik at det etableres en innkjøpsordning for saksprosa for voksne. I tillegg foreslår dette medlem at fengselsbibliotekene styrkes.

Dette medlem viser til at norsk film har hatt stor suksess både i antall produksjoner og publikum de siste årene. Det må derfor bygges videre på dette. Det er derfor nødvendig å øke midlene som går til produksjon. Samtidig må det satses på å utvikle regionale filmmiljøer. I tillegg foreslås det å innføre en ny filmfestivalordning. Kystpartiet vil derfor øke bevilgningene til filmformål med 35 mill. kroner.

Dette medlem mener at mediepolitikken skal bidra til å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet. Pressestøtten er et viktig virkemiddel for å sikre et mangfold av aviser som igjen bidrar til vern av ytringsfriheten og økt samfunnsdebatt. Gjennom pressestøtten ønsker dette medlem å opprettholde en innretning som ivaretar nummer 2-avisene, de riksdekkende meningsbærende avisene og den særskilte satsningen på små lokalaviser. Dette medlem vil ha en omfordeling av pressestøtten slik at den blir mer rettferdig. 50 pst. av pressestøtten må gå til de 110 lokalavisene som er knyttet til Landslaget for lokalaviser. Ikke 20 pst. slik som i dag. Mange aviser har fått økt sine distribusjonskostnader som en følge av endrede portosatser. Dette medlem mener det er urimelig og grådig at Posten krever opptil kr5.80 pr. dag for å distribuere en avis som Helgeland Arbeiderblad. Posten utnytter sin monopolsituasjon i distriktene. Dette medlem går inn for å øke pressestøtten med 6 mill. kroner.

Dette medlem ønsker å styrke de norske allmennkringkasterne innen fjernsyn og radio ved å vektlegge bredde og kvalitet. Dette medlem ønsker å innføre en allmennkringkastingsplakat for NRK, for å sikre et likeverdig tilbud over hele landet, lokal identitet, mangfold i innhold og sikre forsvarlig forretningsmessig virksomhet. Spesielt vil dette medlem understreke betydningen av produksjon av norske barneprogrammer.

Dette medlem peker på betydningen av at lag og organisasjoner har gode rammevilkår.

Dette medlem viser til at da nøkkelen for tippemidlene ble endret, innebar dette kraftig økning til Frifond-ordningen. Dette medlem peker på at en uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at de ordinære bevilgningene på statsbudsjettet skulle opprettholdes. Dette medlem mener Regjeringen bryter med dette vedtaket ved å foreslå et kutt på 8 mill. kroner til Frifond på kulturbudsjettet for 2004. Dette kommer i tillegg til kuttet på budsjettet for inneværende år. Dette innebærer at den samlede satsingen blir mindre enn den skulle ha vært. Dette medlem går inn for å reversere det foreslåtte kuttet på 8 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke betydningen av alt frivillig arbeid som legges ned i samfunnet. Det er derfor viktig at lag og organisasjoner har gode og forutsigbare rammevilkår. Dette medlem viser til at da nøkkelen for tippemidlene ble endret, innebar dette en kraftig økning i bevilgningene til Frifond-ordningen. Ordningen har mange søkere og har ført til mye god, lokal aktivitet. Dette medlem peker på at en uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at de ordinære bevilgningene på statsbudsjettet, skulle opprettholdes. Dette medlemmener Regjeringen bryter med dette vedtaket ved å foreslå et kutt på 17 mill. kroner til ordningen. Dette innebærer at den samlede satsingen blir mindre enn den skulle ha vært. Dette medlem går inn for å reversere det foreslåtte kuttet.

Dette medlem er også bekymret for at den foreslåtte momskompensasjonen ikke er stor nok slik flere organisasjoner har påpekt. Det er viktig at kompensasjonsordningen faktisk dekker de økte kostnadene organisasjonene har som en følge av momsreformen.

Dette medlem viser til at idretten er omfattet av stor interesse i det norske samfunnet. Det arbeidet og idrettsutøvelsen som skjer blant vanlige folk og spesielt barn og ungdom får derimot sjelden tilsvarende oppmerksomhet, på tross av at det er der mye av det frivillige og viktigste arbeidet skjer. Ikke minst er dette arbeidet viktig for å fremme den helsemessige kompetansen blant barn og unge, og å vedlikeholde denne senere i livet. Dette medlem viser til at en omlegging av tippenøkkelen som nå fører til en vesentlig økning i anleggsmidler og prosjektmidler til idretten.

Denne medlemen vil peika på verdien av musikkskulane. Dei seinare åra har det vakse fram mange store musikalske talent, og mange av dei er vortne store musikarar/produsentar, både innan klassisk musikk, folkemusikk, elektronika, jazz, blues, Rap, RnB, pop, rock og annen populærmusikk. Mange av dei har vore innom den lokale musikkskulen. Dette viser kor viktig oppgåve musikkskulane har. Her får barn og ungdom undervisning og høve til å perfeksjonera seg under rettleiing av profesjonelle musikarar og musikkpedagogar. Av dei som går der, er det nokon som peikar seg ut med eit serleg stort talent. Det viktige er at dei som peikar seg ut vert tekne hand om av profesjonelle musikarar og pedagogar - og får evna til å utvikla seg til å bli framifrå profesjonelle kunstnarar. Det må nemnast at Noreg har ei rekkje musikarar i dag som er nokon av dei fremste ambassadørane for Noreg i utlandet. Denne medlemenmeinar at musikkskulane er ein viktig lekk i kulturarbeidet - både i bygd og by. Musikkskulane er demokratiske - dei gode talenta på bygdene vert like godt tekne vare på som gode talenta i byane. Denne medlemen vil peika på at somme musikkskular er trua med nedlegging - andre er avvikla. Det er trist dersom denne kultursatsinga, som har gjeve gode resultat, og medvirka til at Noreg har fått mange internasjonale musikkstjerner, ikkje vert sterkare stimulert - men i staden opplever å bli sveltefora - eller avvikla.

Denne medlemen vil peika på at nynorsk som målform er jamstilt med bokmål. Denne medlemenmeiner at nynorsken si rolle i samfunnet er svekka av stadige åtak mot sidemålsstilen. Denne medlemen vil peika på at nynorsk og sidemålsopplæringa er ein viktig lekk i den ålmenne utdanninga i landet, og at denne må styrkjast i staden for å svekkjast. Denne medlemen vil vidare støtta det arbeidet som Vinje-senteret driv for å fremja god nynorsk.

Denne medlemen støtter Kvænsk- og Samisk språkkultur samt taterkulturen og vil auke budsjettet med 15 mill. kroner utover det Regjeringa løyver.

Denne medlemen hev med undring merka seg den manglande viljen til å feira unionsoppløysingi frå stortingsfleirtalet si side. 7.juni 1905 sa svenskekongen Oscar II at han ikkje såg seg istand til å skipa ei ny norsk regjering. Det vart då ei brei semje i Stortinget om at svenskekongen ikkje lenger var norsk konge. Den 12. og 13.august i 1905 røysta 368208 nordmenn for å løysa opp unionen med Sverige, medan 184 nordmenn sa nei. Kvinnene fekk ikkje vera med på denne røystingi da dei ikkje hadde alminneleg røysterett. Dei laga sin eigen underskriftskampanje som støtta unionsoppløysingi. Striden for eit fritt land der me nordmenn kunne styra oss sjølve, var prega av uro, men stor klokskap, serleg frå statsministar Christian Michelsen si side. Då nordmenn skulde røysta over om me skulle ha republikk eller monarki, røysta 259563 nordmenn for å at Noreg skulle verta eit sjølvstendig kongedøme, medan 69. 264 nordmenn røysta for republikk. Denne medlemen ser fram til ei omfemnande hundreårsfeiring for frigjeringi frå Sverige. Denne frigjeringi er viktig for landet og for vår saga. Den gav nordmenn ei ny sjølvkjensle. Tida var prega av Fridtjof Nansen, striden om polane, Noreg som nasjon, og ikkje minst store framtidsvoner. Industrialiseringi, ny oppdagingar og oppfinningar, alt dette gav nordmenn ei kjensle av at landet hadde både kraft og to i seg til å klara seg sjølv, og klara seg godt.

Landet fekk gode og sterke politikarar, som varveitsla den norske sjølvkjensla og det norske sjølvstende. Diktarane og kunstnarane fekk store spelerom. Granskingi og industrireisingi, og ikkje minst kulturlivet, blømde. Denne medlemen er vonbroten over at dei siste Regjeringane ikkje vil stå ved det dei har lova av pengar til denne feiringi. Denne medlemenmeiner det kan vera politiske orsaker til det. Dei sterkaste i Regjeringi meinar tydeleg at norsk sjølvstende og norsk sjølvstendetanke stend i vegen for den politikken dei vil føra, og som vil enda opp med at nordmenn verte styrt frå Europas sameinte statar. Denne medlemenmeiner at dei som tenkjer slik, tenkjer smått. Noreg 2005 skal presentera det moderne Noreg som er tufta på solide norske tradisjonar, men som og hev teke opp i seg tankar og idear frå andre land. Det er denne utviklingi Noreg 2005 skal syna oss, dei skal taka oss med inn i historia til landet, til kulturen, til tankesett og levesett, dei skal ta oss med i utviklingi frå dansk og svensk koloni til ein sterk og sers rik og sjølvstendig nasjon. Denne medlemen har merkja seg at Noreg 2005 har fenge løyvingane til feiringi neste år kutta med 1,5 mill. kroner i Kyrkje- og Kulturdepartementet sitt budsjettframlegg. Denne medlemen meiner dette vitnar om lite innsyn i det storfelte som Noreg 2005 skal bruka jubileumet til. Dette kuttet i løyvingi vert meir alvorleg når det gjeng inn i rekkja av kutt. Dei siste tre til fire åri hev Regjeringane kutta og nytta store delar av løyvingane til hundreårsfeiringa til neste år, til andre ting. Til saman hev Noreg 2005 fått fengje kutta sine budsjett med 23,5 mill. kroner dei siste tri åri. Denne stendige kuttingi hev gjort mange vonbrotne, og hev gjort det vanskeleg for dei som styrer med feiringi å vita kor mykje pengar dei kan nytta på feiringi neste år. Dette er alvorleg da det er dei folkevalde som fyrst løyvde og etter har kutta store summar. Det er alvorleg at mange kunstnarar og andre som har samarbeidd med Noreg 2005, hev fenge øydelagt sitt arbeid av di Stortinget har brote lovnadane sine. Denne medlemen sejer seg leid for at norske kunstnarar og selskap som har teke del i arbeidet med jubileet neste år, hev opplevde å verta svekne og vonbrotne på grunn av politikarar som ikkje vil halda det dei lovar. Denne medlemen gjev framlegg om å løyva 30 mill. kroner meir til Noreg 2005 enn Regjeringa, slik at me kan få ei feiring av det norske sjølvstendet som det sømer seg ein liten, men sterk sjølvstendig nasjon.

Dette medlem mener det er på tide med handling for å skape god norsk TV-dramatikk. Norge har mange store talenter innen film, teater, musikk og litteratur som har vist at de kan lage god TV-dramatikk. En satsing på TV-dramatikk er en svært viktig kultursatsing, og må ses på bakgrunn av det enorme presset den norske kulturen og det norske språkområdet er utsatt for fra det internasjonale kulturområdet. Videre er en satsning på tv-dramatikk viktig som et lokomotiv for næringsutviklingen innen det norske film - og tv-miljøet. Det er viktig å skape større ambisjoner i miljøet, og heve kvaliteten på produksjonene ytterligere. Dette medlem mener det er viktig å påpeke at norske produksjoner stimulerer det norske språket og den norske kulturen. Å satse på norsk TV-drama, betyr å satse på å bygge opp sterke og profesjonelle miljøer både i Oslo og rundt om i landet. For å få det til, må de eksisterende miljøene som er i ferd med å forvitre tilføres oppdrag og kapital. Denne satsingen vil gi oss en kulturell trygghet og fast arbeid for profesjonelle TV-arbeidere, som er en nødvendighet for å skape et godt fundamentert film- og TV-miljø. Dette medlem vil gi honnør til det norske TV-miljøet. Dette er et miljø som har hatt en rivende utvikling de senere årene, og miljøet har mange dyktige aktører innen de fleste fagfelt på området, slik som regi, dramatikk, foto og scenekunst. Dette medlem vil gi honnør til det norske TV-drama - miljøet for at bransjen selv har satt i gang et initiativ som heter EMMY 2007. Dette er en satsing, som skal gjøre Norge anerkjent både i Norge og i utlandet som produksjonsland for gode filmer og TV-serier. Dette medlem mener at erfaringene fra Sverige og Danmark, hvor man har satset sterkt på TV-dramatikk, viser at økonomiske satsinger hever nivået kraftig. Svensk og dansk TV-dramatikk har vunnet EMMY-priser, som er fjernsynsselskapenes svar på Oscar-prisen. Begge landene opplever en enorm interesse for de nye produksjonene fra andre land. Dette bekrefter at Film- og fjernsynsindustrien allerede er en av de største industriene i verden. Dette medlem mener at vi også må utvikle denne industrien i Norge. Dette medlem mener at alt ligger til rette for at også norsk TV-dramatikk kan ta mål av seg til å nå et slikt nivå, hvis det bare blir satset økonomisk på dette området. Et annet forhold er at en slik satsing vil generere penger tilbake til miljøet, og kan bidra til at norske TV-produksjoner kan bli en viktig norsk eksportartikkel. Dette medlem vil særlig påpeke at det er svært viktig å øke støtten til norsk TV-dramatikk fordi det TV-dramatiske produksjonsmiljøet er desentralisert, og fordi TV som medium når ut til alle landets innbyggere, både til de som bor under den høyeste nut, og til de som bor ute ved Barentshavets frådende bølger. De fleste undersøkelser som er foretatt om menneskers TV-bruk, konkluderer med at det er drama folk bruker det meste av sin TV-tid på. Dette medlem ser det som sin oppgave å støtte god norsk dramatikk, som flest mulig av innbyggerne skal kunne ha glede av. I så henseende er TV et unikt medium. Norsk filmutvikling og Norsk filmfond er de rette instansene å bruke når det skal satses på økt utvikling og en ytterligere heving av nivået innen norsk TV-dramatikk. Norsk filmutvikling gjennom økt satsning på kompetansehevning innen tv-dramatikk, og Norsk filmfond gjennom produksjonsstøtte til norske tv-serier. Det bør umiddelbart satses på generell kompetansehevning, og siden følge dette opp gjennom økt bevilgning til produksjon av norsk tv-dramatikk. Dette medlem mener en slik satsning må øremerkes EMMY 2007 og ligge på kr 5 mill. kroner til kompetansehevning gjennom Norsk filmfond, og 100 mill. kroner til produksjon av norsk tv-dramatikk.

Dette medlem vil derfor komme tilbake med forslag om å øke bevilgningen til Norsk Filmutvikling med 5 mill. kroner og over kap. 334 post 50, Norsk Filmfond, med 100 mill. kroner over 334 post 50.

Dette medlemvil påpeke viktigheten av at alle mennesker med talent får sjansen til å utvikle det, også funksjonshemmede. I statsbudsjettet fins i dag øremerkede midler som går til kvinnesatsing, samer og andre minoritetsgrupper. Dette medlem mener at funksjonshemmede er en glemt minoritet når man ser på dem som en ressurs. Dette gjelder både i kulturlivet og i arbeidslivet. Å gi talentfulle funksjonshemmede kunstnere en ekstra stimulans, vil bety mye for anerkjennelsen av mange av de funksjonshemmede kunstnere som elles føler seg utstøtt, ofte på grunn av fysiske hindringer og manglende praktisk tilrettelegging. Dette medlem vil øremerke midler til funksjonshemmede kunstnere. I den harde konkurransen innenfor kunstmiljøene kjemper handikappede kunstnere en ekstra hard kamp, i og med at de må overvinne sitt handikap samtidig som de skal skape kunst. Dette er en ekstra stor utfordring som kan brukes kunstnerlig, hvis de får litt drahjelp fra staten. Dette medlem er orientert om de gode erfaringer man har i andre land med å øremerke noen kunststipend til funksjonshemmede kunstnere. Å ha et handikapp kan i kunsten være en kompetanse, for kunst er å uttrykke hvordan det er å være menneske. Noen funksjonshemmede har utviklet enkelte sanser til å bli svært følsomme, noe som gjør at de kan formidle sterkt sensitivitet. Det kan nevnes at døvheten var med på å utvikle kreativiteten i musikken til Ludvig van Beethoven, til den spanske kunstmaleren Francisko Goya og den norske kunstmaleren Mathias Stoltenberg. Handikappede kunstnere har fascinert omverdenen ved å utvikle nye og spesielle tone- og kunstidentiteter - ja nye kunst- og formspråk, helt enestående kunstuttrykk som til tider har vært og er svært banebrytende. I Norge har vi kunsttalenter som er både tunghørte, døve og blinde - og som i dag blir vansmektet og oversett, i stedet for å få en ekstra stimulans for å få utviklet sitt talent. Vi har også kunstnere som midt i sitt arbeid har fått et handikap. Kunstnere med handikap har sjelden mulighet til å ta annet arbeid ved siden av sin kunstneriske virksomhet. Ofte trenger de stimulans for å fullføre sitt arbeid. En blind forfatter kan trenge hjelp av en bibliotekar eller historiker til å sluttføre researchen i forbindelse med en bok, en pianist og manusforfatter som er døv, trenger praktisk hjelp som han ikke har mulighet til å betale, for å fullføre sitt kunstprosjekt. Handikappede som viser seg å ha store kunsttalent, trenger praktisk hjelp til å utvikle sitt talent. Dette medlem vil gjerne få påpeke at Stortinget bør initiere stipendordninger som er rettet inn mot kunsttalenter og kunstnere med funksjonshemming, kunsttalent som i dag blir oversett og frosset ut av det rigide regelverket vi har i dag. Dette medlem vil komme tilbake med forslag om bevilgning over kap. 321 post (ny) 77 Kunstnerstipend for funksjonshemmede kunstnere på 5 mill. kroner.

Dette medlem foreslår at ramme 3 bevilges med 4083444000 kroner, som er 214000000 kroner mer enn Regjeringens forslag på 3869444000 kroner.

3.2.3.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 3

Tabell 3.6 Forslag til netto rammesum for rammeområde 3

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenrikskomiteen

3.2.4.1 Sammendrag

3.2.4.2 Komiteens merknader

3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er meget tilfreds med at utviklingsbistanden i budsjettforslaget økes og at opptrappingen mot 1 pst. av bruttonasjonalinntekten (BNI) fortsetter. Det innebærer at utviklingsbistand siden 2001 har økt med om lag 4,3 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til budsjettproposisjonen og er tilfreds med at de senere års satsing på utdanning, hiv/aidsbekjempelse og oppfølging av Johannesburg-toppmøtet om miljø og utvikling fortsetter. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 35 (2003-2004): Felles kamp mot fattigdom - En helhetlig utvik­lingspolitikk. I denne meldingen legges det opp til at norsk utviklingspolitikk i årene som kommer skal basere seg på FNs tusenårsmål som ble vedtatt av FN høsten 2000. Disse medlemmer vil her vise til tusenårsmål nr. 6 som omhandler bekjempelse av hiv/aids, malaria og andre sykdommer. Klarer man ikke å bekjempe spredningen av hiv/aids, vil heller ikke tusenårsmålene kunne nås. Disse medlemmer viser til at FNs målsetting er at disse tusenårsmålene skal være oppfylt innen utgangen av 2015. Afrika er den region som er hardest rammet av hiv/aidspandemien. Mot denne bakgrunn er disse medlemmer særlig tilfreds med at Regjeringen prioriterer de fattigste land og befolkningsgrupper gjennom en bl.a. betydelig økning av bistanden til Afrika.

Disse medlemmer viser til at Verdensbankens (IBRDs) mål er å bekjempe fattigdom gjennom å bistå mottakerland i å oppnå sosial utvikling og bærekraftig vekst. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at bevilgningen til de multilaterale finansinstitusjonene øker med 29 pst. Det er disse medlemmers syn at Regjeringen med dette budsjettforslaget aktivt følger opp strategien "Utdanning som jobb nr. 1." Verdensbanken er den største finansieringskilde for utdanning og i utviklingsland, og banken har en viktig rolle i arbeidet med å nå tusenårsmålet om utdanning for alle innen 2015.

Atomsikkerhet og prosjektsamarbeid med Russland/SUS er etter disse medlemmers oppfatning av meget sentral betydning for norsk utenrikspolitikk. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at arbeidet med atomsikkerhet og radioaktiv forurensning i Russland vil fortsette på et høyt nivå.

Disse medlemmer ser positivt på at utvidelsen av EU og EØS bidrar til en utvidelse av det indre marked og dermed også store muligheter for norsk næringsliv.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2 i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 4 bevilges med 19931066000 kroner, som er 95000000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg budsjettforslaget for Utenriksdepartementet på til sammen 20,168 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett under rammeområde 4, hvor Arbeiderpartiet ønsker å styrke dette rammeområdet med 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer har videre merket seg at bevilgningen til ODA-godkjent bistand for 2005 er foreslått til 16,6 mrd. kroner og at dette utgjør 0,95 pst. av BNI. Disse medlemmer har merket seg at bistandsbudsjettet øker med 1,6 mrd. kroner. Når det gjelder innretningen, vil disse medlemmer komme tilbake til det under behandlingen av fagproposisjonen.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II foreslår å redusere bevilgningen til bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak i 2005.

Disse medlemmer har videre merket seg at handlingsplanen for søkerlandene til EU blir utfaset i løpet av 2004. Disse medlemmer er i denne sammenheng av den oppfatning at det bør utarbeides en ny handlingsplan for kandidatlandene til EU, og vil komme konkret tilbake til dette under behandlingen av fagproposisjonen. Disse medlemmer mener i tillegg at det er nødvendig å videreføre støtte til bilaterale prosjekter i kandidatlandene Romania og Bulgaria som nå forhandler om medlemskap, og som var en del av handlingsplanen for søkerlandene til EU. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke innsatsområdet søkerlandene tilEU med 5,5 mill. kroner kap. 197 post 70.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II tentativt legger opp til at støtten til prosjektsamarbeid med Russland skal videreføres om lag på linje med fjorårets bevilgning. Disse medlemmer vil her vise til at det russiske helsevesenet har en stor utfordring med å få kontroll over spredningen av smittsomme sykdommer som HIV/AIDS og tuberkulose. Disse medlemmer viser videre til det svært viktige folk-til-folk samarbeidet gjennom Barentssekretariatet. Disse medlemmer er opptatt av å holde nivået på prosjektaktiviteten oppe. I lys av tidligere reduksjoner mener disse medlemmer at det derfor er behov for å styrke prosjektsamarbeidet med Russland/SUS med 20 mill. kroner under kap. 197 post 70. Disse medlemmer mener at det er særlig viktig å legge vekt på prosjekter relatert til helse i Nordvest-Russland og på "folk til folk samarbeidet" gjennom Barentssekretariatet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II foreslår å redusere bevilgningen som går bl.a. til tilskudd til organisasjoner som arbeider innenfor områdene opplysningsarbeid for freden, informasjon om europeisk samarbeid, tilskudd til nedrustningsformål og utenrikspolitisk forskning og utvikling. I lys av det reduserte budsjettforslaget fra Regjeringen og den pågående debatten mener disse medlemmer at det er behov for å styrke bevilgningen til tilskudd innenfor disse områdene med 9 mill. kroner under kap. 100 post 71.

Disse medlemmer viser til at Raftohuset representerer et av de mest livskraftige menneskerettighetsmiljøene utenfor Oslo. For å gjøre driften bærekraftig er det behov for et engangstilskudd, slik at gjelden Raftohuset har kan nedbetales. Disse medlemmer viser til at et flertall i Utenrikskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2003-2004) anmodet Regjeringen om å vurdere om det kan være grunnlag for at staten kan bidra til saneringen av restgjelden for stiftelsen Raftohuset. Regjeringen har imidlertid ikke imøtekommet denne anmodningen og disse medlemmer mener derfor det er behov for et engangstilskudd til Raftohuset for å gjøre driften bærekraftig og vil derfor styrke kap. 100 post 71 med 2 mill. kroner. Bevilgningen knyttes konkret til Raftohuset for sanering av gjeld.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til tilskudd til presse, kultur- og informasjonsformål med litt i overkant av 3,5 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke bl.a. tilskudd til informasjons- og profileringsprosjekter, samt presentasjon av norsk kunst og kultur i utlandet, herunder støtteordninger som forvaltes av kulturlivets egne organisasjoner. Disse medlemmer er opptatt av en langsiktig styrking av Norges utenrikskulturelle engasjement. I lys av Regjeringens budsjettforslag mener Arbeiderpartiet at det er behov for å styrke bevilgningen som går til tilskudd til presse, kultur- og informasjonsformål med 3,5 mill. kroner under kap. 115 post 70.

Disse medlemmerforeslår å bevilge 20008666000 kroner under rammeområde 4, som er 17,4 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til kr12059212000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr7966854000.

Utenrikspolitikken må sikre norske interesser gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel, og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Derfor ønsker disse medlemmer at Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora hvor Norge deltar.

Disse medlemmer mener at ordningen med tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatning, bidrar til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse og giverglede. Videre er det grunn til å peke på at statlig u-hjelp stort sett er lite effektiv og kostbar å administrere.

Lederne i flere av landene som mottar norsk u-hjelp kjøper våpen og luksusartikler i store mengder fremfor å sørge for mat og skolegang til folket.

Den lave levestandarden i u-landene er først og fremst et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske system. Produksjonsevnen og innsatsviljen hos et folk forsvinner når folket undertrykkes av totalitære styringsformer og planøkonomi. Økonomien kan heller ikke utvikles når de fleste industriland setter en effektiv stopper for import fra u-landene.

Disse medlemmer vil gi honnør til enkelte stater som har kommet seg ut av uføret ved å innføre et markedsøkonomisk system og mer frihet for den enkelte. En slik utvikling bør oppmuntres også i andre u-land. I en tid der det er klar tendens til at industriinvesteringene i u-landene synker som følge av at multilaterale selskaper trekker sin aktivitet ut av det de betegner som ustabile regimer, er en demokratiutvikling essensiell.

Disse medlemmer mener at målet må være å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon, slik at sult forhindres og tørkekatastrofer forebygges. Dette kan best gjøres ved å innføre markedsøkonomi i disse landene.

Disse medlemmer vil støtte nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper mv.

Disse medlemmer er oppmerksom på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom og nød, men vil peke på at dette først og fremst skyldes interne kultur- og administrasjonsproblemer. Det har først og fremst dreid seg om ettpartistater som har vært styrt av en privilegert maktelite som støtter seg til de militære, politiet og et korrupt byråkrati. Disse er ofte, iallfall indirekte, finansiert av blant annet norske bistandsmidler.

Makteliten i storbyene i utviklingslandene har redusert prisene på landbruksvarer til et nivå som innebærer utbytting av bøndene, noe som har ført til stagnasjon i landbruket og matvarekrise. Vestlig bistand til utvik­lingslandenes landbruk har ført til at tradisjonelt landbruk er skjøvet til side av et "moderne" landbruk som ikke harmonerer med økologi og miljø i disse landene. Vestlig bistand av landbruksprodukter på verdensmarkedet har også bidratt til å vanskeliggjøre utviklingslandenes produksjon.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for omprioritering av ressursbruken hvis vi skal skape en tryggere og mer rettferdig verden. Disse medlemmer viser til at kraftig reduksjon av verdens militære utgifter kunne frigjøre midler til økt innsats til konfliktforebygging og fred, og gi mer sikkerhet for pengene. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til de kutt Sosialistisk Venstreparti foreslår i forsvarsbudsjettet.

Disse medlemmer peker på at Bush-administrasjonens alenegang ikke har skapt mer sikkerhet, snarere tvert imot. En folkerettsstridig krig mot Irak har bidratt til å øke rekrutteringen til terrorisme, og til å forsterke de gjensidige fiendebildene mellom den muslimske delen av verden og Vesten. Dette er en farlig utvikling. Norge bør derfor etter disse medlemmers mening arbeide for å styrke FN og folkeretten og å finne alternative løsninger til krig i konfliktsituasjoner, og mener at dette også må gjenspeiles i budsjettprioriteringene. For disse medlemmer innebærer dette å styrke FN økonomisk, å bidra i fredsforhandlinger og prosesser, arbeide for nedrustning og atomsikkerhet og bidra til utvikling i den fattige delen av verden. Nasjonalt bør vi i tillegg etter disse medlemmers mening styrke det frivillige opplysningsarbeidet for fred, samt forskning og andre bidrag til konfliktløsning.

Disse medlemmer viser til at situasjonen for palestinerne er stadig under forverring, og det er få utsikter til bedring. Den israelske okkupasjonen, byggingen av muren, militære aksjoner mot palestinske mål og stengte grenser er til hinder for fred og utvikling. Rundt 60 pst. av den palestinske befolkningen lever under fattigdomsgrensa og økonomien er i krise. Selv om de grunnleggende problemene ikke løses gjennom bistand, er det etter disse medlemmers mening viktig å avhjelpe palestinerne situasjon med økt bistand. Disse medlemmer vil derfor påpeke at en varig forbedring er imidlertid ikke mulig uten at den israelske okkupasjonen opphører og man får på plass en rettferdig fredsavtale med Israel.

Disse medlemmer synes det er uheldig at målet om at bistanden skal utgjøre 1 pst. av brutto nasjonalinntekt ikke blir innfridd for 2005, slik regjeringserklæringen for den sittende regjering la opp til. Det trengs betydelige overføringer fra den rike delen av verden for å sikre utvikling og velstandsheving for utviklingsland. Disse medlemmer foreslår at det skal settes av 1 mrd. kroner til et fond for næringsutvikling og oppbygging av næringsrettet infrastruktur i utviklingsland.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 4 bevilges med 20126366000 kroner, som er 100300000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 4 bevilges med kr19577066000 som er en reduksjon på 449,0 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem har merket seg at budsjettet for 2005 fører oss nærmere FNs anbefaling om å bruke 1 pst. av BNI på bistand. Dette medlem viser til utfordringene forbundet med å nå FNs tusenårsmål. Dette medlem viser videre til at Norge har hatt betydelige ekstrainntekter i 2004 pga. en høyere oljepris enn forventet. Den høye oljeprisen er særlig problematisk for u-landene. Dette faktum, og Norges posisjon som bistandsaktør, tilsier at det er nødvendig å raskt nå målet om 1 pst. av BNI til bistandsformål, samt å arbeide internasjonalt for å motivere til ressursmobilisering.

Dette medlem vil utrede en ordning med utvik­lingsfond for å heve bistanden til 1 pst. av BNI, på sikt 1,5 pst. av BNI.

Bistand skal være et middel til å hjelpe lokalbefolkningen i mottakerlandene til utvikling på egne premisser. Dette medlem understreker derfor viktigheten av at utviklingsprosjekter særlig fokuserer på grunnleggende områder som helse, utdanning, landbruk, menneskerettigheter og demokrati. All bistand bør ha et spesielt blikk på kvinners situasjon.

De siste årene har stadfestet tendensen til at de aller fattigste i verden faller utenfor den økte globaliseringen. Det siste tiåret, som i utstrakt grad har vært preget av globalisering og handelsliberalisering, har vist at forskjellene mellom fattig og rik både globalt og innad i land har økt. Dette medlem mener derfor at nye strategier for utvikling må fokusere mindre på utelukkende økonomisk vekst, og mer på mer rettferdig fordeling av velferd og tjenester. Dette medlem vil understreke at handelsliberaliseringen som skjer innenfor WTOs rammeverk må sees i nær sammenheng med strategier for fattigdomsbekjempelse. Store grupper utviklingsland understreker i WTO-sammenheng et ønske om preferensiell behandling når det gjelder markedsadgang til industriland, kombinert med retten til beskyttelse av innenlandsk produksjon. Dette medlem mener det er rimelig at fattige land får benytte seg av de samme utviklingsstrategiene som Norge og andre utviklede land tidligere har brukt for å bygge opp sine velferdssamfunn. Dette medlem mener Norge må bruke handlingsrommet innenfor WTO for å søke gode løsninger som ivaretar både hensynet til utviklingsland og ønsket om å opprettholde norsk matproduksjon. Dette er land som i likhet med oss er netto matimporterende. Dette medlem viser til at det kan bygges allianser basert på retten til å bestemme over egen matpolitikk, inkludert de tiltak som er nødvendige for å sikre egne innbyggere mat.

I en tid hvor FN og folkeretten er satt under press, er det multilaterale perspektivet i norsk utviklingsbistand viktig. Norge bør fortsatt være en sterk pådriver for å styrke det internasjonale samarbeid generelt og spesielt i FN. Det er positivt at støtten til multilaterale organisasjoner økes, men dette medlem er uenig i den fordelingen av midler som regjeringen legger opp til. Det er behov for en generell gjennomgang i norsk politikk i forhold til balansen mellom støtte til FN-systemet og støtte til Verdensbanken. Dette medlem vil omprioritere midler fra Verdensbanken til FN-systemet. Solide politiske og administrative institusjoner er viktig for å sikre befolkningen sosialt og økonomisk. God utnyttelse av bistanden fordrer at mottakerlandene har administrativ kapasitet til å følge opp hjelpen. FN har et særlig ansvar for å hjelpe til med institusjonsutvikling, og arbeidet på dette feltet bør styrkes. FN bør ha en sentral rolle i å bidra til å etablere funksjonsdyktige stater basert på åpenhet, ansvarlighet, demokrati og menneskerettigheter, samt lov og rett som bærende prinsipper for styre av landene. Det ligger også en vesentlig utfordring framover i å samordne strategier for å bekjempe fattigdom med tiltak for å fremme fred og utvikling. Uten fred og sikkerhet er mulighetene for utvikling svært begrenset. Dette medlem vil framheve at innsats for nedrustning, sikkerhet og arbeid mot konflikter, terror og krig er tett knyttet til arbeidet for utvikling og fattigdomsbekjempelse. Dette medlem reverserer regjeringens kutt i støtten til opplysningsarbeid for fred og kuttet i støtten til informasjon om europeisk samarbeid. Dette medlem viser til at Norge tidligere støttet et freds- og forsoningsprosjekt i regi av PRIO som hadde som mål å utvikle kontakten både internt i Kypros og å styrke dialogen mellom Hellas og Tyrkia. Dette medlem mener at Norge må utnytte den muligheten vi har til bidra konstruktivt på Kypros, og foreslår at støtten til prosjektet gjeninnføres.

Grensen mot vårt naboland Russland er ikke bare en grense mellom nasjoner, men også en enorm kontrast i levekår og velstand. Norge har et særlig ansvar for å bidra til utvikling og miljøarbeid i våre nærområder. Dette medlem ser det som ytterst viktig at prosjektene innenfor det norsk-russiske samarbeidet videreføres med stor styrke i nordområdene, både i form av folk til folk samarbeid og regionalt samarbeid på myndighetsnivå. Dette medlem er på den bakgrunn uenig i de kuttene Regjeringen legger opp til, og øker bevilgningen til atomsikkerhet og prosjektsamarbeidet med Russland med 25 mill. kroner.

Dette medlem vil i budsjettet for 2005, i forbindelse med 100-årsmarkeringen for norsk uavhengighet, styrke presse-, kultur- og informasjonsarbeidet overfor utlandet med kr16625000.

Dette medlem vil avslutningsvis påpeke et kutt i EØS-finansieringsordningene. Erfaringsmessig har bare deler av det bevilgede beløp kommet til utbetaling innenfor det aktuelle budsjettår. Det har i praksis vært en overbudsjettering på dette området. Dette medlem foretar på den bakgrunn et kutt i finansieringsordningene.

Dette medlem viser for øvrig til behandlingen i utenrikskomiteen.

3.2.4.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil fremheve Norges spesielle ansvar for å ivareta sine interesser i eget nærområde. Utenriksdepartementet bør derfor bygge ut sine administrative ressurser for å håndtere dette. Dette medlem vil foreslå at det opprettes en egen statssekretærstilling for Vestnorden og de polare områder. Norge bør fortsatt delta i megling og krisehåndtering der konfliktnivået er høyt. Men det bør i tillegg legges økt vekt på å forebygge konflikter. Det bør forskes mer på hva som gjør at konfliktnivået i et samfunn plutselig øker sterkt. Dette medlem vil legge spesiell vekt på at alle stater skal få kontroll over sine naturressurser. Fiskerinæringen må være en naturlig del av norsk bistand. Vi har også spesielle forutsetninger for å bistå med å etablere funksjonsdyktige stater styrt av demokratiske institusjoner. Norge betaler en kontingent til EØS som langt overskrider verdien av de toll-lettelser som norsk industri har gjennom avtalen. Norge bør melde seg ut av EØS. Våre bistandsmidler vil komme bedre til nytte f. eks. i Afrika enn i EUs søkerland, som får omfattende støtte fra EU-landene. Dette medlem mener Utenriksdepartementet må prioritere fiskerirettet bistandsarbeid høyere.

Dette medlem har videre merket seg at bevilgningen til ODA-godkjent bistand for 2005 er foreslått til 16,6 mrd. kroner og at dette utgjør 0,95 pst. av BNI. Dette medlem har merket seg at bistandsbudsjettet øker med 1,6 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at Raftohuset representerer et av de mest livskraftige menneskerettighetsmiljøene utenfor Oslo. For å gjøre driften bærekraftig er det behov for et engangstilskudd, slik at gjelden Raftohuset har kan nedbetales. Dette medlem viser til at et flertall i utenrikskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2003-2004) anmodet Regjeringen om å vurdere om det kan være grunnlag for at staten kan bidra til saneringen av restgjelden for stiftelsen Raftohuset. Regjeringen har imidlertid ikke imøtekommet denne anmodningen og dette medlem mener derfor det er behov for et engangstilskudd til Raftohuset for å gjøre driften bærekraftig og vil derfor styrke kap. 100 post 71 med 2 mill. kroner. Bevilgningen knyttes konkret til Raftohuset for sanering av gjeld.

Dette medlem vil i budsjettet for 2005, i forbindelse med 100-årsmarkeringen for norsk uavhengighet, styrke presse-, kultur- og informasjonsarbeidet overfor utlandet. For øvrig mener dette medlem at de frie midlene til våre ambassader må økes.

Dette medlem foreslår at ramme 4 bevilges med 19577066000 kroner, som er 449000000 kroner mindre enn Regjeringens forslag på 20026066000 kroner.

3.2.4.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 4

Tabell 3.8 Forslag til netto rammesum for rammeområde 4

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Sammendrag

3.2.5.2 Komiteens merknader

3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Samarbeidsregjeringen har lykkes i sitt systematiske arbeid med å redusere soningskøene. Antallet domfelte i soningskø synker og pr. 15.oktober 2004 var soningskøen nede i 1896 personer, som er det laveste nivået siden 31.desember 2001. Å få sone raskt etter dommen har falt er viktig rehabiliteringsmessig, men også av hensyn til offeret og dets pårørende, og folks generelle rettsoppfatning.

Disse medlemmer vil fremheve at politiet er prioritert i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Politibudsjettet økes med om lag 500 mill. kroner neste år. Dersom man trekker ut beløpet som skal dekke pris- og lønnsvekst, blir politibudsjettet reelt sett styrket med ca. 250 mill. kroner i 2005. Dette sikrer et mer aktivt politi, og gjør politiet bedre rustet i kampen mot kriminalitet, noe som innebærer økt trygghet for folk i Norge.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene til domstolene økes med totalt om lag 80 mill. kroner. De økte bevilgningene skal gå til ulike omstillingstiltak i forbindelse med sammenslåing av ulike tingretter og til gjennomføring av det såkalte tinglysningsprosjektet. 10 mill. kroner vil dessuten gå til å styrke saksbehandlingen i domstolene. Det er etter disse medlemmers oppfatning svært viktig å redusere restansene og saksbehandlingstiden i domstolene.

Disse medlemmer viser til at fengselskapasiteten er økt med 320 plasser i perioden 2002-2004. Dette har medvirket til at soningskøen er blitt redusert. Kriminalomsorgen styrkes med 64 mill. kroner neste år.

Disse medlemmer har merket seg at det er lagt inn midler til redningstjenesten for å gjennomføre anbudsrunde med sikte på å etablere ny sivil redningshelikopterbase i Florø. Disse medlemmer legger også vekt på betydningen av et nytt kommunikasjonsnett for nødetatene, og har merket seg at Regjeringen har fremmet en tilleggsproposisjon om nytt nødnett for nødetatene, hvor det tas sikte på at et landsdekkende nett skal være etablert i løpet av 2009.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2 i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 5 bevilges med 11576320000 kroner, som er 275000000 kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at kriminalitet skal bekjempes og rettssikkerheten skal ivaretaes. Et helhetlig perspektiv på kriminalitetsbekjempelse med gode forbyggende velferdstilbud og rask reaksjon på kriminelle handlinger bidrar mest effektivt for at alle skal ha trygghet i hverdagen. Disse medlemmer mener at det forebyggende kriminalitetsarbeidet må styrkes.

Bekjempelse av kriminalitet er avhengig av at hele strafferettsapparatet fungerer. I dagens situasjon er strafferettskjeden i ubalanse, det er kø i domstolene og kø for soning. Køen i domstolene og soningskøen er alvorlig fordi køene ødelegger straffens forebyggende virkning på den straffedømte. Ventetid for dom og soning svekker også tilliten til vårt rettsvesen. Køene der skaper også en uholdbar pressituasjon for politiet.

Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke gjør nok for å avvikle soningskøene. Arbeiderpartiet ser med stor bekymring på soningskøen, som var på 1896 personer per 15.oktober 2004. Køen har vokst siden Regjeringen tiltrådte i 2001 og på det meste ventet 2813 i kø. Disse medlemmer ser positivt på den økte bruken av samfunnsstraff og at dette bidrar betydelig til reduksjon av soningskøene.

Disse medlemmer mener det må opprettes flere nye soningsplasser gjennom nybygg og utvidelser av eksisterende anstalter for å redusere køene. I tillegg må driftsmidlene til kriminalomsorg økes for å oppfylle kravene i straffegjennomføringsloven. Å spare på kriminalomsorg kan være dyrere på lang sikt. Gjengangere i rettssystemet og ny kriminalitet øker utgiftene om vi ikke evner å bringe mennesker inn i en kriminalitetsfri tilværelse etter endt soning. Disse medlemmer ser en styrking av fengselsutdanningen som sentral i denne sammenheng.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med økt satsing på forebygging, og bedre soning for rusmisbrukere. Disse medlemmer ønsker bruk av dom til behandling, samt utvidet bruk av alternative soningsformer som samfunnsstraff, ungdomskontakt og konfliktråd.

Disse medlemmer er dessuten bekymret for situasjonen i domstolene. Antall straffesaker som venter på behandling og dom i tingrettene er etter første halvår i år 6914. Etter første halvår i år er det 7482 sivile saker som venter på dom mot 7317 etter første halvår i fjor. Disse medlemmer mener domstolene må tilføres midler til å ta unna restanser. En ny nedbyggingsplan for å fjerne køene må utarbeides.

Disse medlemmer har merket seg at knappe ressurser i politiet de senere år spesielt har gått ut over forholdet til publikum. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke nærpolitiet for bedre å kunne bekjempe hverdagskriminalitet som er viktig for borgernes trygghet. Arbeiderpartiet ønsker en styrking av nærpolitiet for å kunne ha folk på vakt i helgene og delta aktivt i forebyggende arbeid. Dette er avgjørende for tilliten til strafferettssystemet og for at mennesker skal oppleve trygghet i hverdagen. Disse medlemmer ønsker en styrking av den høyere påtalemyndighet.

Disse medlemmer mener at et godt rettshjelpstilbud er et spørsmål om sosial rettferdighet. Økonomiske og sosiale forskjeller skal ikke være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand og informasjon om sine rettigheter. Ingen skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk evne. På denne bakgrunn er disse medlemmer mot at egenandeler på fri rettshjelp gjeninnføres.

Disse medlemmer foreslår følgende økninger innenfor rammeområde 5:

• – Å øke kriminalomsorgens driftsmidler, for å sørge for sikkerhet og fokus på soningens innhold, med 56 mill. kroner.

• – Å starte bygging og prosjektering av nye fengselsplasser i Halden (30,0), Bergen (10,0), Fræna (10,0) og Indre Salten (2,0) med 52 mill. kroner.

• – Å øke driftsmidlene til domstolene med 30 mill. kroner.

• – Å styrke nærpolitiet med 50 mill. kroner til bemanning i helger og for å ivareta lokalpolitiet og bidra til økt fokus på forbyggende arbeid.

• – Å styrke den høyere påtalemyndighet med 4 mill. kroner.

• – Ingen gjennomføring av egenandel på fri rettshjelp med 58 mill. kroner.

Disse medlemmerforeslår å bevilge 11556320000 kroner under rammeområdet, som er 255 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til kr12374579000, som er en økning i forhold til Regjeringen på kr1073259000.

Disse medlemmer er bekymret for den stadig økende kriminaliteten i samfunnet. Kriminaliteten koster samfunnet enorme ressurser både økonomisk og menneskelig. Disse medlemmer er særlig bekymret for økningen i forhold til fysisk vold og voldtekt. Terskelen for å benytte seg av vold synes stadig lavere og i tillegg blir volden stadig grovere. Dersom de institusjoner samfunnet har til å bekjempe kriminalitet, dvs. politi, rettsvesen og kriminalomsorg, ikke settes i stand til å reagere raskt og hensiktsmessig, vil utviklingen akselerere stadig raskere i gal retning. Ikke minst ser vi dette innen kriminelle subkulturer: i enkelte innvandringsmiljøer, MC-miljøer og narkotikamiljøer. Mang­lende inngripen fører her til at gjengjeldelse og selvtekt erstatter samfunnets verktøy. Ved siden av den grove og økende volden, er også grove voldtekter og seksualforbrytelser et stort problem. Det er viktig at slike saker oppklares raskt. Dette er en type forbrytelse mot mennesker som påfører ufattelige lidelser for ofrene. Det er derfor viktig at politiet får tilstrekkelige verktøy og midler til å etterforske og oppklare slike saker. Samkjøring av de ulike DNA registre og en utviklet adgang til å oppta DNA-profiler i forbindelse med straffesaker vil være viktige virkemidler. Dette vil også kreve større ressurser.

Disse medlemmer mener vi må ha fokus på den organiserte kriminaliteten. Organisert kriminalitet kan omfatte alle typer kriminalitet i forskjellige kombinasjoner. Et særtegn er at denne type kriminalitet ofte er ledet av profesjonelle kriminelle. Den organiserte kriminaliteten er blitt vanskeligere og mer ressurskrevende å etterforske. Politiet har den siste tiden fått flere nye etterforskningsmetoder for å få bukt med denne kriminaliteten. Dette har vært viktig. Likevel vil disse medlemmer presisere at behovet for stadig nye og mer omfattende etterforskningsmetoder har presset seg frem som følge av de andre partienes manglende prioriteringer til politi og lensmannsetaten. Disse medlemmer mener det nå, av rettssikkerhetshensyn for folk flest, må fokuseres mer på å gi politiet de nødvendige menneskelige og materielle ressurser til å forfølge denne kriminaliteten, uten å innføre et stadig mer omfattende overvåkingssamfunn.

Disse medlemmer mener det er et stort samfunnsproblem at hverdags- og vinningskriminaliteten øker. Denne kriminaliteten rammer folk flest. Innen handel og dagligvarebransjen er dette et problem bedriftene og de ansatte ser nærmest daglig. Selv om hver kriminell handling for seg kan være liten av omfang, er summen av denne kriminaliteten enorm. Gapet mellom det politi og rettsvesen har kapasitet til å forfølge, og den kriminalitet man ser i samfunnet i dag, har blitt så stor at en av de viktigste samfunnspilarene i samfunnet, nemlig rettsstaten, er i ferd med å miste sin troverdighet og legitimitet i folks øyne. Disse medlemmer mener den lave oppklaringsprosenten, sammenholdt med for lav straff og for sen straffesanksjon, fører til at stadig flere ser en kriminell løpebane som et alternativ. Manglende tro på samfunnets evne til å løse disse problemer vil bli en stor samfunnsmessig og kriminalpolitisk utfordring i tiår fremover. Dette er en utvikling Fremskrittspartiet ikke kan eller vil sitte stille og se på.

Regjeringen budsjetterer med mindre til politi enn det som var regnskapstallene for 2003. Det er for disse medlemmer helt avgjørende at politiet blir satt ressursmessig i stand til å møte den stadig økende kriminaliteten. Det er tre hovedfaktorer som påvirker kriminaliteten. Den viktigste er oppdagelsesrisiko. Videre er det viktig med rask pådømmelse og reaksjon. Dersom man vet at det er større sjanse for å bli tatt enn for å slippe unna, synes det klart at man vil tenke seg om både to og tre ganger. Dessverre ligger vi sørgelig langt unna en oppklaringsprosent i nærheten av 50 pst. Det at saker blir oppdaget og påtalt er førstevilkår for å få bukt med kriminaliteten.

Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen så langt ikke har evnet å følge opp intensjonene i politireformen. I stedet for et politi med mer kontakt med publikum, har tilbakemeldingene vært at det motsatte er realiteten. Det har blitt dårligere tilgjengelighet og folk føler utrygghet. Dette skyldes i hovedsak to forhold: For det første har justisministeren bare gjort halve jobben i politireformen. Reformen forutsatte en ny bemanningsplan som enda ikke er på plass. For det andre er politiet så underbudsjettert at man ikke klarer å gjennomføre reformen som forutsatt. Reformen var ment som et verktøy for å få mer og bedre politi for pengene. Så langt synes det som om Regjeringen tar ut den forventede gevinsten nå for å saldere budsjettet. Dette kan ikke disse medlemmer akseptere, og vil derfor styrke politi- og lensmannsetatenes budsjett.

Det er viktig at påtalemyndigheten settes i stand til effektivt og raskt å følge opp de saker som blir ferdig etterforsket av politiet. Dette på grunn av den tiltaltes rettssikkerhet og hensynet til ofrene. Uansett om man er skyldig eller uskyldig er det en uakseptabel situasjon at man må gå og vente på at saken kan komme opp. Selv om vi har en uskyldspresumsjon i Norge, ser vi i media hvilken belastning det kan være dersom påtalespørsmålet og en eventuell rettslig behandling trekker ut i tid. Et annet moment er at det vil være frustrerende for den enkelte polititjenestemann som har gjort et godt stykke arbeid å se at en god sak strander fordi påtalemyndigheten mangler tilstrekkelige ressurser til en god oppfølging. I tillegg oppleves det som en provokasjon av ofrene for kriminaliteten.

Skal man klare å snu den negative utviklingen, må man drastisk korte ned tiden mellom etterforskning og eventuell pådømmelse. Dette betyr at man må få langt bedre flyt i straffesakskjeden. Skal man lykkes, må kriminalomsorgen og domstolene ressursmessig styrkes. Domstolene sliter med å holde Stortingets fastsatte frister for saksbehandling. Køer i domstolsapparatet er svært uheldig for alle parter og påfører de berørte unødige lidelser. Videre er det et stort behov for opprustning og tilrettelegging av rettssalene i forhold til grupper med spesielle tilpasningsbehov. Disse medlemmer mener også det er stort behov for å øke sikkerhetsnivået i norske rettssaler. Vi ser stadig problemer med vitner og person under tiltale som trues med represalier dersom de forteller sannheten i rettssalen. Sikkerheten økes stadig med væpnede politivakter i forbindelse med større saker. Dette viser et behov for å sikre rettslokalene bedre enn i dag.

Selv med økt satsning, har ikke Regjeringen evnet å få bukt med den stadig voksende soningskøen. Soningskøen er en av de offentlige køer som er mest uheldig for samfunnet. Den rammer domfelte, offer og samfunn. Den domfelte vil ikke få gjort opp for seg og kommet seg videre i livet. Resultatet er ofte at det blir vanskelig å få seg jobb eller bli rehabilitert mens man går og venter på soning. Alternativet blir derfor ofte at domfelte begår nye kriminelle handlinger mens vedkommende står i soningskø. Dette gagner verken samfunnet eller domfelte. I tillegg kommer hensynet til offeret og deres nærstående. Det skaper ikke tillit til rettsstaten å se at gjerningsmenn går fritt rundt i påvente av soning. Disse medlemmer mener man både må sette inn mer ressurser og tenke nytt og innovativt. Disse medlemmer tar sterk avstand fra Regjeringens forslag om stadig økte soningsrabatter, som nå foreslås utvidet til 20 dager for de med dommer lengre enn 6måneder. Forslaget står i sterk kontrast til Regjeringens såkalte ambisjon om å straffe gjengangerkriminelle hardere. Forslaget vil virke motsatt og kun provosere folk flest. Det er avgjørende at de som skal slippes ut etter soning, må sikres langt bedre oppfølging enn i dag. En måte å gjøre dette på er kommunikasjon mellom etater på forskjellig nivå internt i etatene. Man må fjerne hindringer i forhold til informasjon som vil kunne hjelpe og gi tettere oppfølging. En annen måte er å sikre kommunene økonomiske muligheter og hensiktsmessige verktøy for oppfølging.

Disse medlemmer vil vurdere midlertidige tiltak for raskt å få gjort noe med soningskøen. Fremskrittspartiet er derfor positive til å bruke elementbygg. Man bør satse mer på slike løsninger samt forsere en ytterligere bruk av nedlagte forsvarsanlegg der dette skaper bedre løsninger. Det er også behov for flere fullsikkerhetsfengsler i Norge.

Norge har en større gruppe utenlandske borgere som i dag soner dommer i Norge. Dette i en situasjon hvor Norge har stor mangel på soningskapasitet. Disse medlemmer vil derfor at man der dette er mulig sørger for at utenlandske borgere soner i sitt hjemland. Dette kan gjøres ved at Norge leier fengselsplasser i deres hjemland. En slik ordning vil skape mindre press i Norge. Kostnadene ved soning vil i mange tilfeller også bli lavere enn i Norge.

Disse medlemmer vil også åpne for andre løsninger som kan få soningskøene ned. I mange tilfeller er det personer med svært korte dommer som står i soningskø. Det er langt bedre både for samfunnet og den enkelte at man får gjort opp for seg. For korte dommer hvor blant annet behovet for rehabilitering ikke er til stede, vil disse medlemmer åpne for at private skal kunne bygge og drive fengsel etter nærmere fastsatte retningslinjer.

Disse medlemmer ser at behovet for utdannet personell til kriminalomsorgen er økende. Det er ikke noe som tyder på at behovet for å utdanne personell til fengselsvesenet vil gå ned de nærmeste 10år. Men med en økt satsning på kriminalomsorg og flere fengsler ser vi det som helt nødvendig å utdanne flere fengselsbetjenter.

Det må tas langt større hensyn til ofrene og pårørende. Dette er uskyldige mennesker som brått og ufrivillig blir rammet av kriminelle handlinger. Det er viktigere at man begrenser de uheldige virkningene av kriminaliteten ved å fokusere mer på offer og pårørendes rolle, enn på den kriminelle. I Norge har dette arbeidet i all hovedsak vært neglisjert. I for stor grad har dette vært overlatt til de få frivillige ildsjeler som har opplevd dette på kroppen, men som har hatt styrke til å gå videre.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at forebygging alltid må være jobb nummer én i kriminalpolitikken. Men når kriminelle handlinger først begås, er det avgjørende at gjerningspersonene møtes med raske reaksjoner. Soningskøer er en trussel mot dette. Disse medlemmer foreslår at det bevilges 187,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kriminalomsorgen, herunder friomsorgen, samt at forslaget om kutt i antall studieplasser for fengselsbetjenter, reverseres.

Disse medlemmer går mot dublering på fengselsceller og midlertidige plasser. Midlene som er foreslått til dette overføres til ordinær drift. Domstolene styrkes med 20 mill. kroner. I tillegg prioriterer disse medlemmer 30 mill. kroner ekstra i støtte til private aktører og frivillige organisasjoner innenfor fengsel og friomsorg, 3 mill. kroner til ulike aktører innenfor fri rettshjelp, og de foreslåtte egenandelsøkningene på fri rettshjelp skal reverseres totalt eller delvis med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at domstolene og kriminalomsorgen er flaskehalsen i straffesakskjeden. Den, etter disse medlemmers mening, nødvendige styrkingen av politibudsjettene bringer straffe­sakskjeden ytterligere i ubalanse så lenge man ikke også prioriterer domstolene og kriminalomsorgen. Politiet må bruke unødig store ressurser på meningsløs aktivitet så lenge de andre leddene i straffesakskjeden sliter så tungt som de gjør. En soningskø på over 2000 personer er dramatisk, det samme er det uansvarlig høye belegget i fengslene. Disse medlemmer vil bygge noe flere lukkede soningsplasser, men også satse tungt på alternativer til fengslene. Det må bygges flere åpne plasser, og det må tilføres mer ressurser til Friomsorgen slik at samfunnsstraffen kan tas ytterligere i bruk og slik at kvaliteten kan bedres.

Disse medlemmer viser til den viktige rollen konfliktrådene spiller, samt at tiltak som ungdomskontrakter og annen type mekling enn konfliktråd må benyttes. Flere bør, etter disse medlemmers mening, slippes ut på 2/3 tid, og Friomsorgen må få en viktig rolle også i oppfølgingen av disse. I tillegg må det satses mer på soning i institusjon, samt i visse tilfeller soningsavbrudd og paragraf 16-soning.

Disse medlemmer vil peke på at tilbudet til innsatte styrkes i disse medlemmers totale opplegg, bl.a. gjelder dette fengselsundervisning, bibliotektilbud og satsing på helsefremmende tiltak og psykiatri. I tillegg er det viktig å understreke at disse medlemmer satser langt mer både på psykiatri, rusbehandling, kommuneøkonomi og barnevern enn det Regjeringen gjør.

Disse medlemmerviser til at ettervernet i Norge er svært mangelfullt. Disse medlemmer ønsker å satse mer på tiltak som Stifinner"n i Oslo fengsel, hvor forholdet mellom fengslet og verden utenfor, er sentralt. Videre burde man gjøre som svenskene og satse på tiltak tilsvarende deres "Krami". Krami innebærer kort sagt at arbeidsgivere som stiller en arbeidsplass til disposisjon for en løslatt fange subsidieres i inntil et halvt år. Det viser seg at dette har vært svært vellykka.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å ta utgangspunkt i den forskningen som finnes når samfunnet skal utforme en god kriminalpolitikk. For eksempel er det fruktbart å se på hva som kjennetegner de som sitter i fengsel i Norge. På den måten kan vi lære av tidligere feil, forebygge bedre, knytte tettere bånd mellom velferds- og kriminalpolitikken, samt få viktig informasjon om hva vi må satse på i sekundærforebyggings- og resosialiseringsprosessen. Disse medlemmer viser til Fafo-rapport nummer 429, levekår blant innsatte, som grovt sagt konkluderer med at fangebefolkningen i Norge har et mangfold av alvorlige problemer, som fattigdom, rus, psykiatri, omsorgssvikt/overgrepshistorikk, arbeidsløshet, boligmangel, og ikke minst manglende utdanning. Noe av den viktigste kriminalpolitikken utmeisles derfor i Utdannings- og forskningsdepartementet, i Kommunal- og regionaldepartementet og i Sosial- og Arbeidsdepartementet.

Disse medlemmer mener at noe av det viktigste i kampen mot den organiserte kriminaliteten er godt politiarbeid, der godt utdannete politifolk samarbeider på tvers av etater og land, der det holdes fokus på nettverk og kamp mot skatteparadiser, korrupsjon og svart arbeid. Det er svært viktig at verdier som er oppnådd som en følge av kriminell aktivitet, inndras. Disse medlemmer er opptatt av at det må også tas høyde for soningsforhold tilpasset mer "kyniske" kriminelle, tilknytta organiserte miljøer. Disse medlemmer vil sørge for at det er tilstrekkelig med ressurser i kriminalomsorgen for å sikre det behovet for mannskap og sikkerhetstiltak som tunge kriminelle medfører når de soner, men det er også viktig å forhindre økt kynisme, psykiske skader og økt fare for rømninger. Det er meningsløst og farlig å slippe mennesker direkte ut på gata etter å ha vært holdt fullstendig isolert fra omgivelsene sine.

Disse medlemmer viser til at kampen mot den organiserte kriminaliteten må prioriteres. Den organiserte kriminaliteten foregår på mange ulike områder, og det er viktig at politiet arbeider samlet på alle de ulike feltene. Rapporten fra arbeidsgruppen etter NOKAS-ranet i Stavanger må følges opp. Videre må det en stor endring til når det gjelder holdninger til trafficking- og prostitusjonsproblematikk. Det er etter disse medlemmers mening totalt uakseptabelt at kvinner som sannsynligvis er sendt hit av organiserte kriminelle miljøer for å prostituere seg, sendes ut av landet - attpåtil for egen regning - fordi de ikke har gyldige papirer. Dette ville etter disse medlemmers mening trolig ikke skjedd dersom kriminaliteten handlet om narkotika eller penger. Disse medlemmermener at kvinnene må gis midlertidig oppholdstillatelse uavhengig av om de har bestemt seg for å samarbeide eller ikke. Det viktigste må være at kvinnene føler seg trygge, helst trygge nok til at de tør å vitne.

Disse medlemmer viser til det økende antallet gjeldsofre. I den forbindelse er det viktig at det jobbes for å hindre at flere får gjeldsproblemer, samtidig som den som likevel havner i en slik situasjon må avhjelpes sine problemer. For høye lån i forhold til betalingsevnen er det grunnleggende problemet for alle med gjeldsproblemer. Tiltak som kan få banker og andre finansinstitusjoner til å foreta grundigere kredittvurderinger og strammere markedsføringslovverk som hind­rer villedende reklame for dyre finansieringstjenester, vil derfor være viktige bidrag til å redusere antallet gjeldsofre på sikt. For dem som allerede er gjeldsofre, må gjeldsordningsloven suppleres med tiltak som gjør det lettere for gjeldsofre å oppnå en ny start. I dag er mange fanget i en spiral hvor de aldri får muligheten til å gjøre seg ferdig med en gjeld de ikke kan betjene. Disse medlemmer viser til dokument nr. 8:66 (2003-2004) om tiltak for å hindre en ny gjeldskrise. Der foreslo disse medlemmer flere tiltak i en tiltakspakke for å hindre ny gjeldskrise.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til at Justis- og politidepartementet året etter at egenandelene for fri rettshjelp er fjernet, velger å gjeninnføre dem, etter en bruttoinntektsmodell der inntektsgrensen settes til 100000 kroner. Departementet skriver selv at det fins et udekket rettshjelpsbehov i befolkningen. Det udekkede behovet øker når de sosiale og økonomiske ressursene avtar, og etterspørselen er størst blant de med lavere inntekt. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at hele fri rettshjelpsordningen må gjennomgås, med sikte på at flere skal omfattes av ordningen. Disse medlemmer legger inn 30 mill. kroner til å redusere egenandelene.

Økning i rettsgebyret de siste årene, kombinert med antallet rettsgebyr som kreves for de forskjellige utførte tjenestene, har ført til store ekstrautgifter for mange enkeltpersoner. Disse medlemmer ønsker å stoppe for denne utviklingen, og legger inn 82 mill. kroner for å reversere Regjeringens forslag om en ytterligere økning i avgiften ved tvangsinndrivelser.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 5 bevilges med 11640320000 kroner, som er 339000000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.5.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at dette medlem foreslår å bevilge ramme 5 med 11576320000 kroner. Det er 275 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem vil framheve den vanskelige økonomiske situasjonen ved landets politidistrikt. Politiet er ikke satt i stand til å løse sentrale oppgaver slik de er beskrevet i politireformen. Reformen skulle gi et bedre politi, ikke et billigere. Flere steder i landet holdes stillinger vakante i et relativt stort omfang. Så mange som 375 stillinger står i dag ledige som følge av budsjettsituasjonen. Dette skjer selv om politiet sier de kunne løst flere oppgaver, dersom de hadde vært i en bedre økonomisk situasjon. Dette medlem mener at politireformen har vært en nødvendig omstilling og omorganisering av politiet. Problemet er at Samarbeidsregjeringen de årene den har sittet ved makten har underfinansiert reformen og operert med for stramme rammer for politiet. Det er nok å minne om at Justisdepartementet i sitt budsjettforslag for 2004, la opp til at politiet skulle få like store bevilgninger i 2004, som de hadde hatt i 2003.

Regjeringen legger for budsjettåret 2005 opp til at politiet skal få en vekst i bevilgningene på i overkant av 200 mill. kroner. Dette er bra, men på langt nær nok. Det generelle kostnadsnivået vil bli høyere til neste år, nye etterforskningsmetoder er ressurskrevende og stillinger står ledige selv med mange uløste oppgaver.

En av politiets sentrale oppgaver er å bidra til lokal velferd, ved å sikre trygghet i hverdagen. Et synlig politi, et politi som deltar i bekymringssamtaler med unge kriminelle og deres foreldre og et politi som har ressurser til å pågripe kjente gjerningsmenn og drive videre etterforskning på basis av etterretningskunnskap vil virke forebyggende og på sikt spare samfunnet for store summer. Samtidig må politiets vaktordninger fungere på en slik måte at politiet raskt kan komme tilstede dersom kritiske situasjoner.

I dag har både brannvesen og ambulanser kortere reaksjons- og utrykningstider enn politiet. Dette medlem mener derfor det kan være god grunn til å vurdere nærmere politiets vaktordning og utrykningstid.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn bl.a. å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 125 mill. kroner. Midlene skal gå til å styrke politi- og lensmannsetaten i distrikts-Norge. Samtidig mener dette medlem at Oslo-politiet har særskilte utfordringer, og vil derfor øke kap. 441 post 1 med 125 mill. kroner.

Dette medlem vil minne om at det i St.meld. nr. 22 (1999-2000), ble understreket at nærheten til publikum er en sentral verdi å hegne om.

I fase II av politireformen er det foretatt en gjennomgang av antall lensmannsdistrikter og politistasjoner. I statsbudsjettet for 2004 sa Regjeringen klart at det var behov for en sammenslåing av "flere lensmannsdistrikt", men at antall "tjenestesteder" skal opprettholdes. Justisdepartementet konkluderte 24.september i år med at tjenestestrukturen for lensmannskontor og politistasjoner skal opprettholdes, men at det skal finne sted en regional samordning av administrasjonen. Dette medlem er glad for at strukturen skal opprettholdes, men vil sterkt understreke at lensmannskontorene ikke må tappes for oppgaver, dersom en slik desentralisert struktur skal beholde sin slagkraft.

Dette medlem er videre av den oppfatning at bevilgningene til domstolene, og spesielt Oslo tingrett, bør økes. Dette medlem foreslår derfor 25 mill. kroner, på lik linje med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

3.2.5.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet er bekymret for at kriminaliteten øker. Kriminaliteten koster samfunnet enorme summer både økonomisk og menneskelig.

Dette medlem er særlig bekymret i forhold til økningen i forhold til fysisk vold og voldtekt. Terskelen for å benytte seg av vold synes stadig lavere og i tillegg blir volden stadig grovere. Dersom de institusjoner som samfunnet har til å bekjempe kriminalitet, dvs. politi, rettsvesen og kriminalomsorg, ikke settes i stand til å reagere raskt og hensiktsmessig vil utviklingen akselrere stadig i gal retning. Ikke minst ser vi dette innen kriminelle subkulturer: i enkelte innvandrermiljøer, MC-miljøer og narkotikamiljøer. Manglende inngripen fører til at gjengjeldelse og selvtekt erstatter samfunnets verktøy.

Dette medlem mener at samkjøring av de ulike DNA-registre og en utviklet adgang til å oppta DNA-profiler i forbindelse med straffesaker vil være viktige virkemidler. Dette vil også kreve større ressurser.

Dette medlem mener vi må ha fokus på den organiserte kriminaliteten. Organisert kriminalitet kan omfatte alle typer kriminalitet i forskjellige kombinasjoner. Den organiserte kriminaliteten er blitt vanskeligere og mer ressurskrevende å etterforske.

Dette medlem mener at rettssikkerheten for folk flest må styrkes, og det må å fokuseres på å gi politiet de nødvendige menneskelige og materielle ressursene til å forfølge denne kriminaliteten, uten å innføre et stadig mer omfattende overvåkingssamfunn. Bevilgningene til Rettshjelpskontoret for studenter må økes med 2 mill. kroner for å få dette viktige kontoret for studenter på bena igjen. Dette medlem vil opprette en felles kommisjon for ulykker til sjøs, på land og i luften.

Dette medlem tar sterk avstand fra å innføre soningsrabatter. Forslaget står i sterk kontrast til Regjeringens ambisjon om å straffe gjengkriminalitet hardere.

Dette medlem mener også at det må arbeides internasjonalt for at utenlandske statsborgere som er dømt for kriminelle handlinger, soner i sitt eget hjemland. Dette kan gjøres ved at Norge leier fengselsplasser i deres hjemland.

Dette medlem mener at det er på tide å rette mer fokus på ofrene for kriminalitet og ugjerninger enn på forbryterne. I Norge har det manglet på engasjement for uskyldige ofre for kriminalitet, mens det har vært stort fokus på brutale og avskyelige kriminelle.

Dette medlem foreslår at ramme 5 bevilges med 11843320000 kroner, som er 542000000 kroner mer enn Regjeringens forslag på 11301320000.

3.2.5.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 5

Tabell 3.10 Forslag til netto rammesum for rammeområde 5

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bosted og arbeid), under kommunalkomiteen

3.2.6.1 Sammendrag

3.2.6.2 Komiteens merknader

3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen av en politikk som medvirker til å sikre bosettingen og verdiskapingen i hele landet. Disse medlemmer er derfor positiv til at Regjeringen varsler at den vil ha fokus på regioner med særlig behov for omstilling som følge av nedlegging av arbeidsplasser og fraflytting.

Disse medlemmer viser til at endringene i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift påvirker rammevilkårene for mange virksomheter. Disse medlemmer vil understreke at det er av avgjørende betydning at Regjeringen etablerer gode og treffsikre alternativer for de som blir berørt av omleggingen. Disse medlemmer støtter Regjeringen i at gode rammevilkår for næringslivet er den viktigste forutsetningen for å få fram lønnsomme og konkurransedyktige virksomheter som kan medvirke til økt verdiskaping. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har innvilget skattelettelser for næringslivet, og ført en økonomisk politikk som kan bidra til å holde kostnadsnivået, kronekursen og rentenivået nede.

Disse medlemmerer enig i at hovedstrategien for å hjelpe arbeidssøkere som trenger bistand i arbeidssøkingsprosessen, skal være tilbud om aktiv individuell oppfølging fra Aetat. Arbeidsmarkedstiltak skal fortsatt være et viktig virkemiddel overfor særlig utsatte grupper som langtidsledige, langtidsmottagere av sosialhjelp, innvandrere og ungdom. Regjeringens rekordhøye ressurstilførsel i perioden 2002-2005, der Aetat er bevilget midler til drøye 560, har årsverk sammen med tilleggsbevilgning og rammeoverføring fra trygdeetaten i 2004, tilsvarende i alt 160 stillinger i forbindelse med at vedtaksmyndigheten i saker om yrkesrettet attføring ble samlet i Aetat, gitt grunnlag for å styrke veiledningen og gi tettere oppfølging av arbeidssøkere.

Disse medlemmer støtter Regjeringens hovedmål om at alle skal kunne bo trygt og godt, primært gjennom å medvirke til et velfungerende boligmarked. Disse medlemmer ser det som viktig at Regjeringen gir satsingen for å forebygge og hindre at mennesker bli bostedsløse, høy prioritet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i perioden 2002-2004 har styrket bostøtteordningen med til sammen 352 mill. kroner for å hjelpe personer og familier til å beholde eller skaffe seg en tjenlig bolig. Disse medlemmer viser også til at Regjeringen har foretatt endringer i bostøtten slik at flere kan motta bostøtte. Dette er f.eks. gjort gjennom å fjerne arealkravet på 40 kvm for barnefamilier, hevet dekningsgraden for kommunalt disponerte utleieboliger, hevet boutgiftstaket i de åtte største byene og innlemmet nyankomne innvandrere som deltar i introduksjonsprogrammet, i bostøtteordningen. Disse medlemmer viser også til at Regjeringens politikk har bidradd til lavere rente, noe som reduserer kostnadene ved bolighold og gjør boligetablering vesentlig lettere.

Disse medlemmer er enig i en politikk som sikrer en regulert innvandring som skal medvirke til en stabil økonomisk og sosial utvikling i Norge. Disse medlemmer slutter seg til intensjonen om at flyktninger primært skal sikres vern i nærområdet, men at Norge skal ta imot vår del av de som ikke kan sikres et slikt vern, og gi de en god og trygg framtid her i landet. Disse medlemmer bifaller målet om å føre en aktiv integreringspolitikk der alle skal ha anledning til å delta i det norske samfunnet på like vilkår. Disse medlemmer har forventninger til at lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere og Regjeringens forslag om obligatorisk norskopplæring, vil bidra til måloppnåelse innen dette feltet.

Disse medlemmer er positive til at Regjeringen gjennom samepolitikken vil verne om, videreutvikle og synliggjøre samiske livsformer, samisk språk, reindrift, samisk kultur og samiske verdier. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har foreslått en økning i bevilgningene til samiske formål på hele 34,8 mill. kroner i 2005.

Disse medlemmer ser det som viktig at Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet og dialogen med de ulike minoritetsgruppene. Disse medlemmer vil i den forbindelse framheve opprettelsen av Romanifolkets fond som har medført at bevilgningen til nasjonale minoriteter økes med 67,2 pst. i 2005.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2 i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 6 bevilges med 17551220000 kroner, som er 4800000 kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietmener Regjeringen ikke gjør nok for å bekjempe den høye arbeidsledigheten. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det i gjennomsnitt 111000 arbeidsledige i 3. kvartal 2004, det vil si om lag samme høye nivå som året før. Regjeringens anslag innebærer at arbeidsledigheten målt ved AKU blir på 4,1 pst. i 2005, mot 4,4 pst. i gjennomsnitt for inneværende år. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår et gjennomsnittlig nivå på 11000 ordinære tiltaksplasser i 2005. Dette er nivået er på langt nær nok til å sørge for at de som er ledige ikke støtes ut av arbeidslivet, men får mulighet til å komme tilbake i jobb. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk krever en bred satsing på ulike typer tiltak som yrkespraksis, lønnstilskudd til bedrifter som gir arbeidsledige et tilbud om arbeidstrening, vikarordinger og ordinære opplæringstiltak. Disse medlemmer foreslår derfor å opprette 3000 nye tiltaksplasser i tillegg til Regjeringens forslag.

Det er spesielt viktig at ungdom ikke går arbeidsledige lenge. Andelen arbeidsledige er høyest blant ungdom mellom 20 og 24 år. Disse medlemmer vil derfor gå inn for å gjeninnføre ungdomsgarantien som skal sørge for at alle ungdommer under 25 år sikres rett til arbeid, utdanning eller tiltaksplass. Målet må være at ingen under 25 år skal bli gående ledige lenger enn 6 måneder uten å få et tilbud om utdanning, arbeid eller tiltak. Disse medlemmermener også det er behov for en lignende ordning for de som har vært arbeidsledige i mer enn to år.

Disse medlemmer viser til egne forslag om ungdomsgaranti og garanti for langtidsledige under kapittel 9 i denne innstillingen.

Disse medlemmer understreker at Aetat må være i stand til å gi tett oppfølging til hver enkelt arbeidssøker. Som følge av forslaget om å øke antall tiltaksplasservil disse medlemmer øke bevilgningene til Aetat med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det i en situasjon med høy arbeidsledighet er viktig å satse på regional utvikling og nyskaping. Fylkeskommunene har fått ansvar for regional utvikling, og det er viktig at de har økonomisk handlingsrom til å drive en aktiv politikk på dette området. Disse medlemmer vil derfor styrke bevilgningene til regional utvikling med 43 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å fortsatt legge til rette for sosial boligbygging, og vil styrke Husbankens låneramme med 2,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at den største utfordringen for å lykkes i integreringspolitikken er at innvandrerne som gruppe løftes opp på alle plan: sosialt, politisk, økonomisk og kulturelt. Det norske samfunn er i ferd med å få en klassedeling på etnisk grunnlag. Store deler av innvandrerbefolkningen deltar ikke i det politiske system, har arbeid innen lavtlønnsyrker eller står utenfor arbeidsmarkedet. Tall viser også at innvandrere generelt bor trangere, dårligere og oftere leier framfor å eie egen bolig. Utfordringene vi står overfor er omfattende. Disse medlemmer viser i den forbindelse til tiltak foreslått under arbeid, bolig og utdanning.

Disse medlemmer viser videre til at det er avgjørende for en vellykket integrering at alle kan snakke norsk. Språkbeherskelse er nøkkelen til inkludering og deltakelse. All norskopplæring til asylsøkere ble avviklet fra og med 1.januar 2003. Dette har hatt svært negative konsekvenser for asylsøkere som har blitt gående uvirksomme. Integreringsarbeidet forsinkes og utgiftene til tolketjenester øker. Disse medlemmer vil gjeninnføre norskopplæring for asylsøkere, og går inn for en ordning hvor det gis norskopplæring til alle inntil det er fattet førstegangsvedtak i asylsaken, og deretter bare for personer som får positivt vedtak om asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Disse medlemmer går derfor inn for å øke tilskuddet til norskopplæring for voksne innvandrere med 78 mill. kroner.

Disse medlemmerforeslår å bevilge 18016820000 kroner under rammeområdet, som er 470,4 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til kr 14 557 140 000, som er en reduksjon i forhold til Re- gjeringen på kr 2 989 280 000.

Disse medlemmer mener det ikke bare er et inntektsproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk spillerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem. Dels er de ofre for statens pålegg og reformer som har vært underfinansiert, men mange kommuner lider også av å være lite innovative og nytenkende. Stadig flere kommuner viser stor evne til reorganisering som frigjør midler til velferdsproduksjon, men stadig flere kommuner mener at grensen for hvor beskjeden staten kan være i sine overføringer, er nådd. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Dette ville løftet ut store utgifter fra kommunene. Men innenfor dagens politiske konstellasjon hvor dette foreløpig er en utenkt tanke for mange, erkjenner Fremskrittspartiet at det er behov for en ytterligere styrking av kommuneøkonomien, samtidig som forutsigbarhet blir et viktig stikkord.

Disse medlemmer ønsker å føre en innvandringspolitikk i tråd med nyere europeiske trender. Norge er etablert som ett av de mest innvandringsliberale land innenfor Schengen-området. Dette er fakta som via profesjonelle menneskesmuglere spres så langt som til gatenivå i afrikanske byer. Disse medlemmer viser til at dette er oppfatninger som deles av faginstanser som til daglig arbeider med de praktiske og menneskelige konsekvenser av den norske innvandringspolitikken. Dagens politikk kan ikke sies å være positiv verken for asylsøkere eller landet som helhet.

Disse medlemmer vil foreslå innstramminger i et naivt regelverk, men vil overholde alle internasjonale konvensjoner og avtaler. Dette for å forhindre at de som likevel ikke kommer til å få opphold i landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer vil også arbeide for at Norge tar del i det internasjonale samarbeidet som er lansert for å opprette beskyttelsessoner i flyktningers nærområder. Norge bør også delta i utredningsarbeidet for å avklare mulighetene for felles europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs grenser.

Slike endringer vil føre til at Norge ikke blir et så attraktivt land for grunnløse asylsøkere, samtidig som vi tar det menneskelige og internasjonale politiske ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt. På denne bakgrunn foreslår Fremskrittspartiet å redusere bevilgningene på utlendingsfeltet.

Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Dette lar seg ikke gjøre på ett år, og derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping.

Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i det norske samfunnet ytes særbehandling fra den norske stat.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å iverksette tiltak mot den høye arbeidsledigheten. Disse medlemmer vil føre en økonomisk politikk som fører til høyere økonomisk vekst og som vil gi høyere sysselsetting. Det må være viktigere å tilby arbeidsledige arbeid i stedet for tiltak, og Fremskrittspartiet prioriterer derfor innsatsen deretter.

Disse medlemmer mener det må ytes en særlig omsorg for yrkeshemmede. Dette må være Aetats hovedoppgave. Det er ikke noen sterk begrunnelse for at Aetat skal formidle søkemuligheter til arbeid for arbeidsfriske mennesker. Det er en oppgave som private arbeidsformidlere i stor grad kan ta seg av.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er feil å kutte språkopplæring til flyktninger og asylsøkere som sitter i mottak i påvente av å få avgjort saken sin. Det er gjennomført endringer i utlendingslovgivningen for antatt grunnløse søknader som behandles i en særskilt 48-timers prosess. Dette medfører at de som nå plasseres i mottak har lang behandlingstid og større sjanse for å få beskyttelse. All forskning viser at språk er en nøkkel til videre integrering og arbeid. Derfor bør de få språkundervisning så raskt som mulig. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 130 mill. kroner.

Etter disse medlemmers mening gjøres det også meget betenkelige endringer i hvem som skal ha tilgang til integreringsprogrammet. Dette rammer de ca. 450 menneskene som kommer til Norge som ledd i familiegjenforening med personer som er gitt oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. I tillegg til at den enkelte rammes, vil det trolig føre til at færre kommuner vil ta imot enslige fordi kommunen vil miste integreringstilskuddet. Disse medlemmer foreslår derfor økt bevilgning med 45 mill. kroner. Disse medlemmer vil vise til at dette vil behandles utenom budsjettet i Ot.prp. nr. 2 (2004-2005).

Disse medlemmer er imot inneværende års fjerning av støtte til og kravet til egenbetaling for språkopplæring for borgere fra EØS-landene. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 50 (2003-2004).

Disse medlemmer mener det i tillegg må gis en økt satsning i forhold til tolketjenester og en statsautorisering, både for å styrke og for å utvikle tjenesten.

Disse medlemmer foreslår derfor økt bevilgning med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at man har vært meget kritiske til Regjeringens reduksjon av overføringsflyktninger fra 1500 til 750. Når Regjeringen nå for 2005 øker antallet til 1000 er det et steg i riktig retning igjen, men sett i lys av at tallet asylsøkere som har kommet til Norge så langt i 2004 har gått drastisk ned skulle det, etter disse medlemmers mening nå være fullt mulig å øke tallet på overføringsflyktninger tilbake til dit det var, nemlig 1500. Disse medlemmer foreslår derfor økt bevilgning med 56,75 mill. kroner.

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av god rettssikkerhet for flyktninger og asylsøkere. Det må sikres tilfredsstillende behandling av søknader i alle instanser, og ved klagebehandling bør flere gis mulighet til å få saken sin behandlet med personlig fremmøte i full nemnd.

Disse medlemmer foreslår derfor økt bevilgning med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer mener organisasjonene som jobber med innvandring, integrering og inkludering gjør et arbeid av avgjørende betydning. Disse medlemmer vil derfor styrke støtten til slike organisasjoner med 5 mill. kroner.

Regional utvikling

Disse medlemmer vil påpeke at en sterk distriktspolitikk er god næringspolitikk. Regjeringen har bygget ned de distriktspolititiske virkemidlene over flere år. Særlig dramatisk er det at den differensierte arbeidsgiveravgifta blir borte. Sosialistisk Venstreparti har siden 1999 utfordret de ulike regjeringene til å starte arbeidet med å redde ordningen eller finne fullgode alternativer. Det har ikke skjedd. Regjeringen har vist liten vilje til å benytte det handlingsrommet som er innenfor EØS-avtalen til å beholde mer av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift eller å finne andre måter å gi næringslivet i distriktene bedre vilkår på.

Disse medlemmer vil styrke distriktspolitikken i åra framover og bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift må overkompenseres. Indirekte virkemidler kan være gode, men skal virkningen bli raskt merkbar for den enkelte bedrift, må volumet økes. Bevilgninger gjennom regional- og distriktspolitikken må økes. Det må satses mer på FOU, næringsrettede virkemidler og satsene for avskriving på utstyr og nyanskaffelser i bedriftene må reduseres. Dette for å gi nødvendig nyskaping og bærekraft. Viktige framtidsrettede distriktsnæringen som alternativ fornybar energi, som f.eks. bioenergi, vil gi tusenvis av arbeidsplasser i distriktene, mye miljøvennlig energi og teknologi- og kompetanseutvikling i deler av landet som ikke tar så stor del av dette i dag. I tillegg vil det gi gode muligheter i skog- og landbruksnæringen som har dårlig inntjening i dag, men store biomasseressurser som kan gi store mengder energi. Disse medlemmer viser til en storsatsing på dette under andre kapitler i innstillingen.

Disse medlemmer mener distriktspolitiske hensyn legges til grunn for alle politiske beslutninger, slik som f.eks. bioenergi og annen alternativ miljøvennlig energi, støttes.

Disse medlemmer mener det må utvikles en samarbeids- og synergistrategi til erstatning for Regjeringens konkurransestrategi, som fører til sentralisering og dårlig helhetsresultat. Statens egen virksomhet må pålegges et særlig ansvar for å ta distriktspolitiske hensyn, og samarbeid mellom ulike offentlige etater, sektorer og forvaltningsnivåer må brukes aktivt og målrettet for å oppnå dette.

Disse medlemmer viser til at kommuneøkonomien er svært viktig for distriktspolitikken og at disse medlemmer styrker dette området under ramme 19 med ca. 6,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil understreke at regionalt partnerskap, der organisasjonene i næringslivet, kommuner, fylkeskommunen, regional statsforvaltning, ulike kompetansemiljø og frivillige organisasjoner samarbeider om utforming og gjennomføring av planer innenfor etablerte program, er viktig for næringsutvikling. Fylkeskommunen har en ledende rolle i det regionale partnerskapet.

Disse medlemmer vil styrke distrikts- og næringspolitikken ved å bruke handlingsrommet i regional og distriktspolitikken og å øke de lokale, regionale og nasjonale distriktspolitiske virkemidlene.

Disse medlemmer vil derfor styrke kapitlene om regional- og distriktspolitikken på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med 240 mill. kroner.

Sametinget

Disse medlemmer viser til at bevilgingene totalt sett til samiske formål over statsbudsjettet ikke er økt de siste åra. Oppgaver er flyttet fra andre deler av forvaltingene til Sametinget. Disse medlemmer støtter dette, men vil påpeke at det i tillegg vil være behov for å gi Sametinget mulighet til å fylle en større oppgave enn i dag. Disse medlemmer viser også til at manglende prisjustering av ulike tilskudd til Sametinget påvirker økonomien negativt.

Disse medlemmer viser til at Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med Finnmark og Troms fylkeskommuner og er i ferd med å inngå lignende avtaler for det sørsamiske området med Hedmark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylkeskommuner. Det vil være viktig at Sametinget settes i økonomisk stand til å delta i disse regionale partnerskapene.

Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 540 post 50 økes med 5 mill. kroner.

Nasjonale minoriteter

Disse medlemmer viser til økte bevilgninger til Glomdalsmuseet under rammeområde 3 som vil gjøre det mulig å få realisert avdelingen for dokumentasjon og formidling av taterkulturen, slik det var planlagt.

Sosial boligbygging

Disse medlemmer vil at alle skal ha mulighet til å bo godt og trygt til en rimelig pris i forhold til inntekt. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for økning i utbygging av billige utleieboliger til folk som trenger det og som har behov for å leie i en kortere eller lengre periode. Det bevilges ikke nok boligtilskudd til å dekke kommunenes behov for boliger med dårlig råd, flyktninger og bostedsløse. Med Regjeringens budsjett vil det ikke bli bygget en eneste utleiebolig for ungdom neste år fordi tilskuddene vil bli forbeholdt grupper særlig vanskeligstilte. Samtidig kutter Regjeringen i studentboligbyggingen slik at det bare blir bygget 340 studentboliger neste år.

Disse medlemmer vil peke på at høye boutgifter er en avgjørende årsak til privatøkonomiske problemer. Én av fem boligkjøpere har en meget stram økonomi. Mange låner over evne. SSBs Forbruksundersøkelse 2000 viser at bolig fortsatt er den utgiftsposten som tar mest av forbruket i en norsk gjennomsnittshusholdning (23,7 pst.).

Disse medlemmer viser til at Norge ligger langt under EU-gjennomsnittet når det gjelder sosial boligpolitikk. Bare 4 pst. av Norges boliger formidles utenom det kommersielle markedet, mens EU-gjennomsnittet er 18 pst. Sverige og Danmark ligger høyt over Norge, med hhv. 24 og 20 pst. (NOU 2:2002).

Stadig færre av de unge som flytter hjemmefra eier sin egen bolig. Tall fra SSBs folke- og boligtelling i 2001 viser at tre av fire husholdninger hvor den eldste personen er 24 år eller yngre, leier boligen de bor i. Også i befolkningen generelt øker andelen som leier boligen de bor i. Mens 24 pst. av boligene i 1990 var leid ut, er andelen i dag på 30 pst. Dette gir et større press på leiemarkedet - et leiemarked som stort sett er preget av privat utleie og som antakelig er sterkt prisfølsomt. Det er dobbelt så mange unge med høy boutgiftsbelastning i forhold til middelaldrende. Med høy boutgiftsbelastning menes at boutgiftene utgjør mer enn 25 pst. av inntekt etter skatt. Dette er et faresignal om at når rentene igjen stiger, vil det være mange nyetablerte som kan få problemer.

Disse medlemmer krever en storstilt satsing på bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse, økonomisk- og andre vanskeligstilte og foreslår derfor å bruke 370 mill. kroner ekstra på årets statsbudsjett for å få bygget opp mot 3000 ekstra utleieboliger for ungdom, flyktninger og vanskeligstilte. I dag finnes det minst 5100 bostedsløse og 50 av disse millionene skal reserveres utvikling av botilbud til disse.

I tillegg vil disse medlemmer gi mulighet for flere til å motta bostøtte ved å bruke 100 mill. kroner på å heve grensen for hva en barnefamilie kan tjene før de mister bostøtte med 30000 kroner. Dette er ett av de mest målrettede tiltakene for å bekjempe fattigdom blant barnefamilier. I tillegg vil disse medlemmer bruke av omdisponerte bostøttemidler til å gi alle bostøttemottakere også barnefamilier en dekning for utgifter til lys og varme og til å gi begge foreldre som har delt omsorg for sine barn anledning til å søke om bostøtte. Dette finansieres gjennom reverseringen av bostøtten til kommunale gårder fra 80-70 pst. hvorpå resten overføres til boligtilskuddet. Dette følges nærmere opp i fagbudsjettet.

Disse medlemmer var uenig i at Høyre/Fremskrittsparti-byrådet i Oslo og Regjeringen fjernet 20 mill. kroner fra Indre Oslo-øst satsingen på årets budsjett. Disse medlemmer foreslår derfor en økning av satsingen på Indre Oslo-øst styrkes med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å satse på byfornyelse og boligkvalitet. Spesielt viktig er det å gi støtte til boliger med livsløpsstandard, energisparende tiltak, og tiltak mot radon. Disse medlemmer vil bruke 40 mill. kroner til dette formålet og er uenig med Regjeringen i at pengene kun skal gå til kompetanseutviklende tiltak. Pengene må også i større grad kunne gis som tilskudd for å få gjennomført prosjekter som ellers ikke ville kunne realiseres og til de lovede tilskuddene til radonforebyggende tiltak som folk gjennomførte i 2003. Husbankens lånerammer holdes på det nivå Regjeringen har foreslått, men disse medlemmer forventer rapport over og anbefaler bevilgninger for å dekke lånebehovet i revidert nasjonalbudsjett.

Arbeidsmarked

For disse medlemmer er kamp mot arbeidsledighet og kamp for et menneskelig og inkluderende arbeidsliv et hovedmål for vår politikk. Menneskene er et lands viktigste ressurs. For den enkelte er arbeid den viktigste sikring mot utstøtning og fattigdom, i tillegg til sosialt nettverk og mulighet til å bruke sine evner og ressurser. Det er derfor fundamentalt viktig både for den enkelte og for landet, at alle menneskers ressurser får utvikle seg og komme til nytte. Dette må være utgangspunkt for statens politikk på alle områder. Arbeidsledighet og et hardere arbeidsliv er ingen nødvendig følge av internasjonalisering. Tvert imot gir ny teknologi og mer effektive produksjonsformer oss mulighetene som skal til for å skape et tryggere og mer menneskelig arbeidsliv dersom dette prioriteres.

Disse medlemmer vil påpeke at norsk næringsliv kan ikke styrke sin konkurranseevne ved lønnsdumping, dårligere arbeidsmiljø og mindre jobbtrygghet, men må styrke seg gjennom kvalitet, kompetanse og miljø. Dette styrker både landet, bedriftene og den enkelte innbygger. Sterkere satsing på utdannings- og forskningspolitikk er ved siden av en aktiv næringspolitikk med vekt på nyskaping, ansvarlig aktivt statlig eierskap og distriktssatsing, viktige strategier for å øke vår konkurranseevne.

Det er behov for forsterket innsats mot svart arbeid, økonomisk kriminalitet, hvitvasking og sosial dumping både nasjonalt og internasjonalt, er helt avgjørende for at seriøse bedrifter som driver lovlig ikke skal tape i kampen mot useriøse aktører og for å sikre at inntektene til fellesskapet bæres av alle. Skatteunndragelser kan bare i Norge beløpe seg til milliarder. Dette velter ansvaret for å finansiere fellesgodene over på andre bedrifter og arbeidstakere, og øker skattenivået for alle.

For å følge opp kampen mot sosial dumping og de allmengjorte tariffavtalene vil disse medlemmer bevilge 10 mill. kroner til Petroleumstilsynet og 5 mill. kroner til Arbeidstilsynet.

A-etat og arbeidsmarkedstiltak

Disse medlemmer vil påpeke at skal en nå målet om et arbeidsliv med plass til alle, må det føres en aktiv politikk der det tas i bruk et bredt spekter av virkemidler. Disse medlemmer viser til den alvorlige situasjonen Norge er i. Mange mennesker er uten arbeid og utsiktene de neste årene er at arbeidsledigheten skal forbli høy. Antall registrerte yrkeshemmede øker kraftig og er nå 87236. I tillegg er det registrert 43269 undersysselsatte. Antall uførepensjonister er økt med 3,4 pst. fra september 2003. 1 av 4 yrkeshemmede som ikke er i arbeid, ønsker arbeid. Det er kritikkverdig at Regjeringa passivt lar det skje, uten å bruke de virkemidler staten rår over.

Arbeidsmarkedstiltak og utdanning bidrar til at sannsynligheten for å komme i jobb og beholde den øker betraktelig. Tiltakene må være av slik varighet og kvalitet at det er realistisk å kunne få og beholde en varig jobb. Disse medlemmer viser også til fellesforslag med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om en ungdomsgaranti og rett til tiltak for de som går ut av dagpengeperioden, som er fremmet under kapittel 9 i denne innstillingen.

Det er behov for å øke antall tiltaksplasser både for ordinære søkere og for yrkeshemmede. Gapet mellom antall tiltaksplasser og antall ledige har økt under denne Regjeringen. Dette har vært kombinert med kutt i offentlige budsjetter som i seg selv har økt ledigheten og gjort det vanskelig å rekruttere arbeidsløse, uføre og andre som trenger å komme i jobb. Det har også økt presset på de som er i jobb, med høyt sykefravær og økt uføretrygding som resultat. Regjeringen sier selv at det er forhold på arbeidsplassen som er viktigste årsak til utstøting, samtidig som de strammer ytterligere inn overfor de som er uten jobb og øker arbeidsgivers kostnader ved å ansette noen med dårlig helse. Dette er det motsatte av IA arbeid.

I det videre arbeidet med IA-avtalen må det legges vekt på tiltak og ordninger som kan sikre funksjonshemmede deltakelse i arbeidslivet. Trygdeetatens arbeidslivssentre må bemannes slik det var forutsatt ved inngåelsen av IA-avtalen.

Disse medlemmer vil øke tiltaksnivået med 6000 fordelt på 3000 på vanlige tiltak og 3000 på tiltak for yrkeshemmede. Dette skal være både tiltak eller utdanning og varig skjermede arbeidsplasser slik at personer som ikke finner en plass i ordinært arbeidsliv, kan få bruke sine evner og ressurser, bidra til verdiskaping og gis en meningsfylt hverdag.

Disse medlemmer foreslår økte bevilgninger til dette med til sammen 510 mill. kroner.

For å gi rom nok bemanning til de nye tiltaksplassene øker disse medlemmer dette kapitelet med 55 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at tiltaksnivået må vurderes igjen i Revidert Nasjonalbudsjett for 2005 og eventuelt økes ytterligere dersom det ikke er nedgang i ledigheten.

Regelverk

Disse medlemmer vil endre finansieringsordningen med stykkpris for avklaring av yrkeshemmede til attføringstiltak slik at en sikrer best mulig oppfølging av den enkelte arbeidløse og nødvendig kompetanseoppbygging i hele bistandsapparatet. Disse medlemmer vil fjerne det begrensende regelverket med tidsbegrensning, aldersgrense og kostnadstak for utdanning som yrkesrettet attføring og gi mer individtilpassing mindre regelstyring.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 6 bevilges med 19241670000 kroner, som er 1695250000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.6.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at ramme 6 settes til 18525670000 kroner, som er 979,25 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2005 hvor lokal velferd og aktiv næringspolitikk er viktige hovedsatsingsområder, med felles hovedmålsetting: Gode og nyskapende lokalsamfunn i hele Norge.

Dette medlem viser til at en slik strategi også innebærer en langt mer aktiv distriktspolitikk, hvor verdiskaping, velferdsutbygging og samferdsel sees i sammenheng. I en situasjon hvor arbeidsledigheten er høy og næringslivet sliter er det viktigere enn noen gang å satse målrettet på utvikling i hele landet. Senterpartiet ønsker å legge til rette for at sentraliseringen av kunnskap, bosetting og kapital kan snus. Gjennom å etablere rammebetingelser som gir folk reell valgfrihet når det gjelder bo- og arbeidssted, mener Senterpartiet det er mulig å sikre bosetting og utvikling over hele landet.

Dette medlem viser til at Regjeringen har bygd ned næringspolitiske og distriktspolitiske virkemidler på en svært lite framtidsrettet måte. Dette gjør at vi nå står dårligere rustet til å komme oss ut av lavkonjunkturen vi er i. Vi vet av erfaring at de næringsrettede di­striktspolitiske virkemidlene har lagt grunnlaget for tusenvis av arbeidsplasser og bedrifter.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett øker bevilgningene til regional utvikling med i alt 300 mill. kroner ut over Regjeringens opplegg. Dette medlem viser videre til at en foreslår å gjeninnføre ordningen med statlig tilskudd til kommunale næringsfond. Vi trenger friske og aktive midler til næringsutvikling på lavest mulig nivå. Det er viktig at midler kan målrettes etter de aktuelle behov raskt og ubyråkratisk. Dette medlem viser til at ordningen med kommunale næringsfond i 2000 bidro til at det ble etablert 970 nye bedrifter og skapt 1810 nye arbeidsplasser gjennom ulike prosjekter med oppstartingsmidler fra kommunale næringsfond.

Dette medlem vil også påpeke at Senterpartiet foreslår å bevilge 225 mill. kroner til boligpolitiske tiltak. Det er stort behov for økte tilskuddsmidler slik at det kan bygges flere utleieboliger. Dette medlem vil også peke på behovet for å øke tilskuddene til boligkvalitet. Denne ordningen er viktig for å stimulere miljø- og kvalitetsmål i boligpolitikken. Den er også viktig fordi man med relativt små midler kan bidra til å legge til rette for eldre og førlighetsvekkede som ønsker å bo hjemme lengst mulig.

Dette medlem viser til de mange forslag Senterpartiet har fremmet for å øke aktiviteten i norsk økonomi og derigjennom få flere hender i arbeid. Senterpartiets alternative budsjett vil i så måte bidra til 10100 flere arbeidsplasser. Dette medlem vil likevel peke på at det er nødvendig å øke antall tiltaksplasser noe ut over Regjeringen sitt forslag. Dette gjelder både ordinære plasser og tiltaksplasser med tilrettelegging. Senterpartiet styrker bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak med 190 mill. kroner.

Dette medlem er svært bekymret over situasjonen for VTA-bedriftene (varig tilrettelagte arbeidsplasser, og foreslår å øke bevilgningene til investeringer i skjerma tiltak med 40 mill. kroner.

Dette medlem viser også til nødvendigheten av å styrke integreringsarbeidet for asylsøkere og bosatte flyktninger. Dette medlem viser derfor til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å gjeninnføre norskopplæring i asylmottak, fra 1.august 2005.

Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjett legger opp til å styrke Sametingets arbeid med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjett legger opp til å styrke Arbeidstilsynet med 15 mill. kroner. Dette er særlig viktig etter at pågangen av arbeidskraft fra de nye EU-landene har økt. Arbeidet mot sosial dumping og ryddige forhold i arbeidslivet må få forhøyet fokus framover.

3.2.6.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår å tilføre netto 6 mrd. kroner ekstra i frie midler til kommunene i statsbudsjettet for 2005.

Dette medlem mener at økonomien i kommunene og fylkeskommunene er dårlig, for enkelte kommuner katastrofalt dårlig.

Dette medlem føler ikke at Regjeringen har tatt innover seg alvoret i situasjonen med stadig flere kommuner som er fratatt råderetten over sin egen økonomi. I Troms fylke er nærmere halvparten av kommunebudsjettene underlagt Fylkesmannen.

Dette medlem mener at man må ha respekt for lokal forvaltning når Kommune-Norge mener at de i denne situasjonen blir avspist med stadig mindre midler fra Stortinget for å løse stadig større oppgaver. Dette økende presset er en trussel, og bryter med en sterk norsk tradisjon om lokalt selvstyre.

Dette medlem mener de siste årenes stramme budsjetter må sees på som et virkemiddel for å få folk til å bli mer positive til EU.

Dette medlem mener at forvitringen av Kyst- og Bygde-Norge har gått altfor langt, og at det må et krafttak til for å få rettet opp de skjevheter som har oppstått både i privat og offentlig økonomi i distriktene.

Dette medlem viser til at norsk demokratisk tradisjon bygger på lokalt selvstyre. Det skal være makt der folk bor og har sitt daglige virke. Det skal være realiteter å strides om i kommunene. Det skal være balanse mellom lokal og statlig makt. Alt dette er i langsom avvikling gjennom statlig overstyring. Nå er det som om raseringen skal fullføres. Lokal forvaltning flyttes lenger bort fra folkelig makt og staten kan desto lettere styre kommunene.

Dette medlem mener at den politikken flertallet på Stortinget og forskjellige regjeringer har lagt opp til de siste årene kan oppfattes som et korstog mot norske kommuner. Målsettingen fra stortingsflertallet er å presse mange kommuner til å avvikle seg selv. Et flertall på Stortinget tror at man gjør norske borgere en tjeneste ved å frata dem stadig mer innflytelse over sin egen livssituasjon. Det kan virke som om de mener at demokrati er for dyrt. Men alle som vil vite det, vet at demokrati på sikt er mye billigere enn noe annet alternativ.

Dette medlem har inntrykk av at Regjeringen og Stortingets flertall forsvarer hardkjøret mot kommunene og mot lokaldemokratiet med at kommunene er for dyre å drive. Man prøver å innbille folk at tjenestene som kommunene i alle tilfeller må levere, blir billigere dess større kommunene blir. Men aldri har regjeringer eller noe flertall på Stortinget klart å dokumentere at så er tilfelle. Det eneste omorganiseringer av kommuner har ført til hittil, er avvikling av en del sjefsstillinger, mens sjefsstillingene totalt i de store kommunene formerer seg kraftig i et voksende byråkrati.

Dette medlem føler at for mange politikere og ikke minst embetsmenn har fått en fiks idé, som også har preg av stormannsgalskap. Ideen om færre og mye større kommuner vil føre til et gigantisk misbruk av skattebetalernes penger til en formålsløs reform.

Dette medlem vil arbeide kraftig mot en slik utvikling, og vil selvsagt være med på at kommunene samarbeider om tjenester. Men å presse småkommuner sammen til store kommuner ved å stramme inn og skjære kraftig ned på kommunenes skatteinntekter, er dette medlem rett og slett ikke med på.

Dette medlem ser det ikke som sin oppgave å et­ablere et nytt sjefssjikt rundt om i kommunene med formidable lønninger, og samarbeidsformer som kan utvikles til korrupsjon med fantastiske sluttpakker til udugelige ledere. Vi har opplevd at Helse-Norge er blitt en økonomisk og politisk katastrofe for de folkevalgte.

Dette medlem vil ikke ha noe "fjerndemokrati", med økende mistro til politikerne og redusert oppslutning og laber demokratisk deltagelse.

Dette medlem vil ha en utvikling som bygger opp om demokratiet og vanlige folks deltagelse i det politiske livet. Folk bryr seg svært mye om det som skjer rundt om i landet. Alle protestene mot skandalene i Helse-Norge er et klart bevis på dette. Politikk er for alvorlig til bare å overlates stortingsrepresentanter og ledelsen i Kommunenes Sentralforbund, på den måten at stortingspolitikerne lover mer penger hvis Kommunenes Sentralforbund lover å lure kommune- og fylkespolitikerne til å arbeide for større kommuner.

Dette medlem har ingen illusjon om at maktmennesker som kjenner smaken av maktbruk i munnen lar seg tilsnakke. Men om forfallet i det kommunale demokratiet drives videre av bevisst politikk, skal ikke historien skrives som om det skjedde uten advarsel og protest.

Dette medlem skal med hele sitt hjerte og med hele sin kapasitet være med på denne advarselen og protesten og vil ikke vike en tomme når det gjelder å hindre et eventuelt maktovergrep mot Bygde- og Kyst-Norge fra sentralmaktens side.

Dette medlem foreslår at ramme 6 bevilges med 17743420000 kroner, som er 197000000 kroner mer enn Regjeringens forslag på 17546420000 kroner.

3.2.6.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 6

Tabell 3.12 Forslag til netto rammesum for rammeområde 6

3.2.7 Rammeområde 7 (Dagpenger m.m.), under kommunalkomiteen

3.2.7.1 Sammendrag

3.2.7.2 Komiteens merknader

3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at deltakelse i arbeidslivet er den viktigste sikringen mot fattigdom og for sosial inkludering. Disse medlemmer mener forslaget om en ny ordning der uførepensjonen i en lengre periode kan nyttes som et tilskudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister, vil være et svært viktig tiltak for å få flere uførepensjonister tilbake til arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet der en er enig om forlengelse av midlertidig utvidelse av permitteringsordningen fra 26 til 42 uker for alle bransjer frem til 1.juli 2005 og til at lønnsplikt for arbeidsgiver ved permittering reduseres fra 10 dager til 5 dager.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om at det innenfor rammen av tiltaksplasser for yrkeshemmede legges opp til en økning på 300 nye plasser til Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA). Videre er disse medlemmer tilfredse med at Regjeringen vil styrke Arbeidstilsynet med 20 mill. kroner for bl.a. å styrke kampen mot mobbing i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2 i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 7 bevilges med 21928500000 kroner, som er 100000000 kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2003 foreslo store kutt i dagpengeordningen, og fikk flertall for disse sammen med Fremskrittspartiet. Dette har gjort at ytelsene er strammet betydelig inn, og langt færre har krav på dagpenger. Disse medlemmer mener det er viktig å begrense den økonomiske belastningen på de som blir arbeidsledige. Disse medlemmer vil derfor trappe opp ytelsene til de arbeidsledige gjennom å redusere antall ventedager for dagpenger fra fem til tre, samt redusere kravet til minsteinntekt fra 1,5 G til 1,25 G. Det vises til disse medlemmers forslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

En fersk rapport fra FAFO viser at utvidelsen av arbeidsgivernes lønnsplikt til 10 dager har ført til flere oppsigelser. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i forlik med regjeringspartiene om statsbudsjettet for 2004 fikk redusert Regjeringens forslag om økning i arbeidsgivers periode med lønnsplikt fra 30 dager til 10 dager. I en situasjon med høy ledighet mener disse medlemmer det er viktig å redusere arbeidsgivernes kostnader ved permitteringer, for å forhindre ytterligere oppsigelser og at bedrifter på den måten mister verdifull kompetanse. Disse medlemmer går derfor inn for å redusere arbeidsgivers periode med lønnsplikt fra 10 dager til 5 dager.

Det vises til disse medlemmers forslag om reduksjon av arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene om statsbudsjettet for 2004 og Revidert nasjonalbudsjett 2004, der det ble enighet om å forlenge perioden med permittering midlertidig for alle bransjer fra 26 til 42 uker. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke har foreslått å videreføre dette for 2005. I en periode med fortsatt høy arbeidsledighet er det fare for at dette vil bidra til økt ledighet, heller enn at de permitterte får nytt arbeid. Disse medlemmer vil derfor gå inn for å tillate at bedriftene kan permittere ansatte med dagpenger i 42 uker.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen midlertidig utvide permitteringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker ut 2005."

Disse medlemmerforeslår å bevilge 22243500000 kroner under rammeområdet, som er 415 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til kr20611500000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr1217000000.

Disse medlemmer har flere ganger pekt på at en annen økonomisk politikk ikke bare er et spørsmål om å stimulere veksten i økonomien, men også et spørsmål om å redusere arbeidsledigheten. Regjeringen budsjetterer med 12,7 pst. reduksjon i dagpengeutgiftene, men disse medlemmer er av den oppfatning at dette ikke er tilstrekkelig offensivt, og heller ikke i samsvar med de reduksjonene som vår politikk ville ha gitt.

Den arbeidsledighet vi i dag er vitne til, er en direkte konsekvens av den økonomiske politikken Regjeringen fører. Disse medlemmer vil også understreke at prognosene for utviklingen i norsk økonomi er relativt gode, noe som skulle tilsi et stort potensial for en reduksjon i antall dagpengemottakere.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.7.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett med en økning på ca. 17000 arbeidsplasser. Dette gir grunnlag for å sette ned bevilgningen til dagpenger under kap. 2541 post 40 med 910 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at mange av de som lever på ytelser fra trygden har svært stram økonomi. Disse medlemmer har derfor sett behovet for som et første tiltak at personer som faller inn under ordningene med tidsbegrenset uførestønad, mottakere av rehabiliteringspenger og attføringspenger skal motta forsørgertillegg på samme nivå som personer som mottar uførepensjon.

Disse medlemmer mener også det er behov for å fjerne det begrensende regelverket med tidsbegrensning, aldersgrense og kostnadstak for utdanning som yrkesrettet attføring. Det er behov for mer individtilpassing og regelstyring er ikke hensiktsmessig.

Disse medlemmer vil gå imot Regjeringens forslag om å kutte ordningen med lønnsgaranti ved konkurs fra 3 til 2G.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen igjen foreslår innstramminger i permitteringsreglene, ved å foreslå 26 ukers permitteringsperiode. Disse medlemmer vil peke på at Rapport 459 fra FAFO: "Permittering-Konsekvenser av nye regler", viser at bedriftene har endret sin permitteringspraksis ut fra de nye reglene med 10 dagers lønnsplikt, og stadig uro rundt lengden på permitteringsperioden. Korte permitteringer brukes i mindre grad, og rullerende permitteringer er kuttet i alle undersøkte bedrifter. De nye permitteringsreglene har skapt betydelig uro i bedriftene, og har ført til flere oppsigelser. Usikkerheten rundt hvorvidt 26 ukers dagpengeperiode iverksettes fra 1.januar 2005 har også trukket i retning av oppsigelser.

Innstrammingene rammer både store og små bedrifter når de har det som vanskeligst, og fører til at folk som bedriften trenger, sies opp. Dette rammer kompetanseoppbyggingen og svekker konkurransekraften, både for bedrift og arbeidstaker. Økt bruk av midlertidig ansatte, korte kontrakter og mer innleie er ingen god løsning verken for bedriftene eller for ansatte.

Disse medlemmer vil understreke at det offentliges innsats overfor bedrifter og arbeidstakere må siktes inn på å bidra i vanskelige tider, og fremme langsiktig kompetanseoppbygging og konkurranseevne. Disse medlemmer foreslår derfor at permitteringsreglene bør endres slik at permitteringsperioden blir 42 uker med dagpengerett for arbeidstakere og 5 dagers lønnsplikt for arbeidsgiver, og bevilger 365 mill. kroner til dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen midlertidig utvide permitteringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker ut 2005."

Det vises videre til disse medlemmers forslag om reduksjon av arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 7 bevilges med 21675000000 kroner, som er 153500000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår.

3.2.7.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at ramme 7 settes til 21186500000 kroner, som er 642 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Statistisk sentralbyrå har estimert sysselsettingseffekten av Senterpartiets alternative budsjettopplegg til 10100 nye arbeidsplasser. Dette vil kunne gi en reduksjon av utbetalingen av dagpenger på årsbasis på om lag 920 mill. kroner.

Dette medlem mener at IA-avtalen skal respekteres, og går imot Regjeringa sine forslag til endringer i sykepengeordninga. Dette innebærer økte kostnader på statens hånd når en reverserer den ekstra skattebelastningen Regjeringa sitt brudd på avtalen innebærer for næringslivet.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å videreføre dagens permitteringsregler, og løyver 393 mill. kroner til dette formålet. Dette innebærer 42 ukers dagpengerett for arbeidstakere og 3 dagers lønnsplikt for arbeidsgivere.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen midlertidig utvide permitteringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker ut 2005."

"Stortinget ber Regjeringen redusere arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering fra 10 til 3 dager."

3.2.7.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem frå Kystpartiet viser til dei innstrammingane Regjeringa gjer framlegg om når det gjeld permittering og attføring. Denne medlemen vil vise til at Kystpartiet er ueinig i desse innstrammingane og vil halde på dei reglane som gjeld for 2004. Regjeringa sitt framlegg vil føre til at folk blir sagt opp framfor at dei vert permitterte. Denne medlemen viser til at Kystpartiet går inn for at dagpengar skal gjevast i inntil 42 veker og tre dagars lønnsplikt for arbeidsgjevar.

Denne medlemen vil streka under at det er naudsynleg med yrkesretta attføring for å auke deltakinga i yrkeslivet blant funksjonshemma yrkesdeltaking, og redusera tilgangen til uførepensjon.

Denne medlemen vil vise til at talet på dei som fekk attføringspengar i 2003 økte med om lag 12 pst. samanlikna med 2002. Dette er ei svært rask auke og må møtast med aktive tiltak for å betre arbeidsmiljøet, få lettare tilgang på attføring og kompetanseheving og levelege økonomiske ytingar for dei som er i ein attføringssituasjon. Personar på attføring har som mål å kome attende til arbeidslivet, og skal oppmuntrast til å nytte den arbeidsevne dei har og til å oppnå best mogleg kontakt med det ordinære arbeidslivet. Regjeringa sin politikk har gjort dette arbeidet vanskelegare.

Denne medlemen viser til at Kystpartiet i sitt alternative budsjett legg opp til å heve taket på kostnader for attføringsopplegg, oppretthalde ordninga ein har i dag for rett til attføringspengar i vente på høveleg arbeid, og få eit meir lempeleg regelverk når det gjeld aldersgrense for skulegang som attføringstiltak.

Denne medlemen viser til at Kystpartiet i sitt alternative budsjett vil føre ein mykje meir ekspansiv finanspolitikk enn Regjeringa legg opp til mellom anna ved å tilføre kommunesektoren 6 mrd. kroner meir enn Regjeringa. Dette vil føre til at det vert skapt fleire arbeidsplassar og det vert færre arbeidslause enn med Regjeringa sitt opplegg. Budsjettverknaden av Kystpartiets alternative budsjett fører til ei mindreutbetaling av dagpengar på minst 1,5 mrd. kroner.

Denne medlemen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen midlertidig utvide permitteringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker ut 2005."

Dette medlem foreslår at ramme 7 bevilges med 20720500000 kroner, som er 1108000000 kroner mindre enn Regjeringens forslag på 21828500000 kroner.

3.2.7.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 7

Tabell 3.14 Forslag til netto rammesum for rammeområde 7

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under forsvarskomiteen

3.2.8.1 Sammendrag

3.2.8.2 Komiteens merknader

3.2.8.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at Forsvarets hovedoppgave i kommende år er å forbedre den operative evnen. Omstillingen av Forsvaret skal gi Norge et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhets- og forsvarpolitisk virkemiddel. Videre skal det etableres balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang.

Disse medlemmer understreker at det er avgjørende at de omstillingsmålene Stortinget har satt for perioden 2002-2005 nås for at vi i kommende år skal ha tilstrekkelig med midler til operativ drift, styrkeproduksjon og investeringer. Disse medlemmer har derfor med tilfredshet merket seg at Regjeringen i budsjettet for 2005 legger opp til å nå disse målene.

Disse medlemmer viser til at langtidsplanen av 10.juni 2004 fastsetter ytterligere omstillingsmål for perioden 2005-2008. Blant annet forutsettes det at 56,5 pst. av det totale driftsbudsjettet skal gå til operativ drift og styrkeproduksjon i 2008. Disse medlemmer anser det som avgjørende at omstillingen av Forsvaret fortsetter iht. Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), for å sikre fremtidig balanse mellom ressurser og struktur, mellom relevante trusselscenarier og oppgaver og mellom støttefunksjoner og operativ aktivitet som eksempel i form av seilings- og flytimer.

Disse medlemmer viser til at forsvarsbudsjettet er videreført på et høyt nivå. Dette sikrer at omstillingsprosessen i Forsvaret kan fortsette med styrke og tempo iht. tidligere vedtak i Stortinget.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2 i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 8 bevilges med 29819430000 kroner, som er 10000000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.8.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenbergs forsvarsproposisjon i 2001 og forsvarsforlikene i 2002 og 2004 har ført til den største omstillingen i offentlig sektor noensinne. Disse medlemmer mener det har vært viktig at prosessene er basert på et så bredt flertall som mulig i Stortinget. Det sikrer stabilitet og det nødvendige parlamentariske grunnlaget for de strukturelle endringene som er en forutsetning for et tidsriktig forsvar, tilpasset dagens trusselbilde. Disse medlemmer vil understreke at vi må ha mest mulig operativ evne ut av forsvarsbudsjettet, og at det fortsatt må arbeides for å fjerne ubalansen mellom investeringsmidler og driftsutgifter. Disse medlemmer er videre opptatt av å bedre økonomstyringen i Forsvaret.

Disse medlemmer vil vise til at forsvars- og sikkerhetspolitikk skal sikre trygghet for norske borgere, norsk territorium og norske interesser i en tid der trusselbildet er diffust og uforutsigbart. Det betinger et økt samarbeid mellom Forsvaret og sivilt beredskap og militær transformasjon for å ligge i forkant av utviklingen og ikke stivne i etablerte tankemønstre.

Disse medlemmer vil vektlegge utviklingen i nordområdene, der Barentshavet og Norskehavet er blant verdens mest produktive havområder. Disse medlemmer er opptatt av samarbeid mellom Forsvaret og Kystverket, økt nærvær av Sjøforsvarets fartøy i nordområdene og fortsatt konsentrasjon av forsvarsanlegg i nord.

Disse medlemmer vil understreke den nøkkelrollen som FN spiller som basis for norsk forsvars- og utenrikspolitikk. Internasjonale sikkerhetsutfordringer må finne sin løsning basert på FN-pakten, og internasjonale operasjoner være folkerettslig forankret gjennom FNs sikkerhetsråd. Disse medlemmer vil vise til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) - langtidsproposisjonen, der et flertall går mot forkjøpskrig og preventiv krigføring og at deltakelse i internasjonale operasjoner skal baseres både på legitimitet og legalitet. Disse medlemmer vil understreke at NATO er hjørnesteinen i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Disse medlemmer vil vise til at det i forliket i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), er lagt til grunn en økonomisk ramme for perioden 2005-2008 på 118 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til rapport fra Forsvarsdepartementet om lønnsforholdene i Forsvaret. Innholdet i rapporten er svært kritisk til deler av Forsvarets pengebruk. Ikke minst kommer det fram at Forsvaret har et betydelig innsparingspotensial. Disse medlemmer har notert seg at rapporten selv foreslår at Forsvaret med enkle grep kan spare store beløp. Disse medlemmer foreslår derfor at Forsvarets driftsutgifter reduseres med 100 mill. kroner. I denne sammenheng har disse medlemmer spesielt lagt merke til at Forsvaret alene står for 100000 av statens totalt 300000 hotellovernattingsdøgn.

Disse medlemmer har også notert seg Riksrevisjonens merknader knyttet til Forsvarsdepartementet i Dokument nr. 1 (2004-2005), men er fullstendig klar over at dette dokumentet ikke kommer til behandling i forsvarskomiteen. Disse medlemmer mener likevel at Riksrevisjonens merknader understreker over­nevnte.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 129 (1998-1999), jf. St. meld. nr. 11 (1998-1999), og Innst. S. nr. 2 (2001-1002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002) om Regionfelt Østlandet. Disse medlemmer har merket seg at SFT har gitt utslippstillatelse for Regionfelt Østlandet 18.mars 2004, samt at Forsvarsbygg arbeider med å identifisere krav, oppgaver og rutiner knyttet til konsesjonen for Rena Leir, Rødsmoen og Regionfelt Østlandet. Disse medlemmer vil også legge til at den konsesjon som er gitt av SFT nå ligger til behandling i Miljøverndepartementet, og at dette ble understreket i den offentlige høringen Forsvarskomiteen gjennomførte 9.november 2004.

Disse medlemmer vil likevel understreke at de som tidligere vedtatt, støtter den videre utbygging av Regionfelt Østlandet. Disse medlemmer vil nettopp derfor understreke viktigheten av at videre utbygging ikke medfører unødig kritikk. Disse medlemmer vil derfor at det skyves på 200 mill. kroner fra den avsatte posten i budsjettet for 2005 til senere år, slik at de impliserte parter får gjennomført en grundig og fullt ut dekkende vurdering av de konsesjonstillatelser som er nødvendige, samt at Forsvarsbygg - i en ellers krevende periode for etaten - får tilstrekkelig med tid og ressurser til å identifisere de krav, oppgaver og rutiner knyttet til konsesjonen for Rena Leir, Rødsmoen og Regionfelt Østlandet. Disse medlemmer mener at godt forebyggende arbeid kan bidra til å redusere framtidig kritikk mot videre utbygging av feltet, og at feltets bruksområde gjør det nødvendig med en årvåkenhet i forhold til feltets påvikning på naturen.

Disse medlemmerforeslår å bevilge 29529430000 kroner under rammeområdet, som er 300 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.8.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til kr31177627000, som er en økning i forhold til Regjeringen på kr1348197000.

Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Forsvaret må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder. Dette kan best sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, men med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden.

Disse medlemmer ser Norges sikkerhetspolitiske situasjon ut fra ulike kriterier. Det grunnleggende forhold er vår plassering i den strategiske geografi. Historisk har det vært av interesse for stridende parter å kunne benytte baser på norsk jord i forbindelse med kampen om sjørutene i Nord-Atlanteren, eller for å hindre fienden i å gjøre det samme. I andre verdenskrig ble det et kappløp om å fylle det tomrommet som den norske nedrustningen på 1930-tallet hadde skapt. Dette forhold er fortsatt aktuelt. I tillegg har den russiske oppbyggingen på Kola etter 2.verdenskrig ført til at vi like utenfor vår stuedør i nord har fått den eneste konsentrasjon av militær slagkraft som kan ødelegge store deler av USA og Europa på kort tid. Sovjetunionens oppløsning, utviklingen innenfor Russlands væpnede styrker, og den teknologiske utviklingen, øker Nordområdenes relative betydning for Russland.

En konflikt, uansett hvor i verden den oppstår, som utvikler et øst/vest-perspektiv, vil på denne bakgrunn umiddelbart medføre økt spenning og sensitivitet i nord. Dette vil kunne skje meget raskt.

Det er i de senere år oppdaget store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene vi har ansvar for. Dette i tillegg til de rike fiskeriforekomstene. At grense- og ansvarsforholdene er uavklart i disse områdene, øker risikoen for konflikter og kriser. Kriser som det vil kunne være sterkt ønskelig at vi kan håndtere selv med egne ressurser fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte. Den stadig mer pågående holdning fra russisk side i disse områdene, som nå også uttrykkes i offisielle dokumenter, forsterker denne problematikken.

Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette feltet, økte våre forpliktelser tilsvarende. Det er dessuten særlig i små lands interesse at det utvik­les en internasjonal rettsorden bakket opp av et hensiktsmessig "politiapparat". For Norge er det spesielt viktig at branner slukkes mens de er små, før de eskalerer og eventuelt får et øst/vest-perspektiv. Det er også slik at dersom vi vil ha hjelp, må vi være villig til å bidra ute. Internasjonale operasjoner gir dessuten verdifull erfaring for norsk militært personell.

Disse medlemmer viser til utviklingen i NATO og at det er kommet advarsler fra amerikansk side om at manglende europeisk evne til å ta ansvar, kan få konsekvenser for USAs engasjement i Europa og for NATOs fremtid. Den amerikanske administrasjonen gjennomgår nå det amerikanske forsvaret med sikte på omfattende endringer. Utviklingen kan innebære at USA reduserer sitt engasjement i Europa, noe som vil endre vår sikkerhetspolitiske stilling.

Disse medlemmer mener det er uheldig hvis Norge øker sin allianseavhengighet i tilfelle det skulle oppstå kriser i vårt eget nærområde, uten å kjenne hvilke prioriteringer USA vil gjøre i tiden fremover.

Disse medlemmer har merket seg at Forsvarets ressurstilgang har vært synkende gjennom flere år.

Forsvarsbudsjettets andel av BNP er en viktig målestokk på forsvarsinnsatsen i de enkelte medlemsland. Norges del av BNP lå på ca. 3 pst. i 1990, mens den i 2000 kom ned på 1,9 pst. Etter prognosene vil den bli liggende der i kommende år. Gjennomsnittet for NATOs medlemsland er 2,2 pst. Disse medlemmer vil minne om at minimumskravet til NATOs søkerland er at de må komme opp på 2 pst., og at de nå gjør store anstrengelser for å tilfredsstille dette kravet. Det burde derfor være en selvfølge at Norge ikke ligger under denne grensen. Det norske forsvarsbudsjettet må derfor snarest heves til minimum 2 pst. av BNP, dvs. 31,2 mrd. kroner (2002-kroner).

Disse medlemmer vil peke på at spesielle forhold i norsk økonomi relatert til olje- og gassaktiviteten bidrar til et relativt høyt BNP slik at en vekting mot BNP-mål ikke vil få samme virkning som andre land vi sammenligner oss med. Disse medlemmer mener likevel at Norge som nasjon vil bli vektet av andre land på dette sammenligningsgrunnlaget.

Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre et viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk fundament. I denne sammenheng er det spesielt viktig å videreføre og utvikle det strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter at de generelle bilaterale relasjonene til USA må håndteres slik at båndene styrkes. Et av de viktigste elementene i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk militært utstyr og tilhørende avtaler. Like viktig er det å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet i Norge, samt effektivt etterretningssamarbeid. En videreføring og utvikling av andre bilaterale avtaler er fortsatt viktig. NATO er fundamentet i vår sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring. Fremskrittspartiet vil likevel peke på betydningen av at Norge finner et feste i det forsvarspolitiske samarbeid som utvikles i EU. Norge bør med det for øyet blant annet aktivt stimulere til utvikling av samtrening og øving for styrker fra europeiske land.

Forsvaret bør ha følgende oppgaver:

• – militær tilstedeværelse i prioriterte områder

• – etterretning og overvåking av norske interesseområder

• – suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse

• – krisehåndtering i norske områder

• – forsvar av norske områder og tilrettelegging for å møte utfordringer mot norsk sikkerhet sammen med allierte

• – sikring av vitale samfunnsfunksjoner

• – internasjonalt engasjement

• – annen samfunnsnyttig bruk av Forsvaret.

Norge har sluttet seg til NATOs reviderte strategiske konsept som følgelig også gjelder utformingen av det norske forsvaret. Det strategiske konsept understreker at alliansens styrker må omstilles for å kunne løse et bredt spekter av oppgaver, inkludert kollektivt forsvar. Dette har direkte konsekvenser for de allierte landenes styrkestrukturer og styrkenivåer. I arbeidet med å modernisere og tilpasse alliansens styrkestruktur siktes det mot en optimal balanse mellom styrker på ulike beredskapsnivå samtidig som man beholder evnen til mer langsiktig gjenoppbygging dersom det skulle bli påkrevd.

Evne til effektivt engasjement, deployering og mobilitet, overlevelse for styrker og infrastruktur, samt utholdenhet som omfatter så vel logistikk som utskiftning av styrker, blir i alliansen fremhevet som avgjørende. Videre vil tilstrekkelig kapasitet innenfor områder som kommando og kontroll, kommunikasjon, etterretning og overvåking forsterke styrkenes anvendelighet. Disse kravene har konsekvenser for styrkenes utrustning, beredskap, tilgjengelighet, utholdenhet, øvelser og trening, utplassering og evne til oppbygging og mobilisering.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.8.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forsvarsbudsjettet for første gang økes til over 30 mrd. kroner, og at Norge over tid har vært det NATO-landet som bruker mest penger på Forsvaret pr. innbygger, etter USA. Disse medlemmer mener at de budsjettprioriteringer som stortingsflertallet gjør, ikke møter de reelle truslene samfunnet står overfor i dag, og således binder opp midler som kunne komme til bedre anvendelse og gitt mer sikkerhet på annen måte. Disse medlemmer har notert seg at økningen i forsvarsutgiftene langt på vei skyldes vekst i administrasjonskostnader, store materiellinvesteringer, og til norske bidrag i utlandet.

Disse medlemmer viser til at det forekommer betydelig ressurssløsing i Forsvaret, knyttet til mang­lende kostnadskontroll og feilinvesteringer. Det er fremdeles store muligheter til innsparinger i Forsvaret, uten at dette går ut over den reelle forsvarsevnen.

Disse medlemmer mener at stortingsflertallets investeringer i dyrt militært materiell ikke har noen reell funksjon i forhold til de sikkerhetspolitiske utfordringer Norge står overfor. Innkjøp av Skjoldklasse missiltorpedobåter er et eksempel på dette. MTBene er beregnet til å koste 4,8 mrd. kroner totalt. Et annet eksempel på en svært kostnadskrevende investering er innkjøp av fregatter som har en total kostnadsramme, inkludert utstyr på minimum 20 mrd. kroner. Disse medlemmer kan heller ikke stille seg bak at det skal brukes 70 mill. kroner på utvikling av JSF-kampflyprosjektet.

Disse medlemmer mener at det i forsvarspolitikken må investeres mer i miljø og sivil samfunnssikkerhet, og ønsker å derfor å styrke kystvakten og redningshelikoptertjenesten. Det er for disse medlemmer et mål å utnytte kystvaktens kapasitet maksimalt. Ifølge svar fra Forsvarsdepartementet på spørsmål nr. 168 fra Sosialistisk Venstreparti, er det mulig å gjennomføre 1272 seilingsdøgn med dagens helikopterbærende fartøyer neste år. Likevel planlegges det kun 880 seilingsdøgn med disse kystvaktsfartøyene neste år. Disse medlemmer vil øke innsatsen for Kystvakten slik at mer av seilingspotensialet utnyttes, også for de øvrige fartøyene. Disse medlemmer ønsker videre å prioritere opprydding av miljøforurensning i forsvarets skytefelt, bl.a. på Hjerkinn neste år, og foreslår økte bevilgninger på dette området, i tillegg til at utbyggingen av regionfelt Østlandet skrinlegges.

Disse medlemmer mener at det til tross for enkelte tiltak i Regjeringens budsjettforslag, ikke finnes et forsvarlig opplegg for helsemessig og psykososial oppfølging av soldater som har vært i utenlandstjeneste for NATO eller FN. Disse medlemmer finner det riktig å sende soldater til klart fredsbevarende oppdrag når vi har kompetanse og kapasitet. Men soldater som sendes ut på denne type oppdrag, må etter disse medlemmers mening sikres en forsvarlig oppfølging etter endt tjeneste under vanskelige og farlige forhold. Disse medlemmer har vært imot flere av de internasjonale oppdragene Norge har påtatt seg, men det må ikke være tvil om at soldatene som sendes ut skal få den oppfølgingen og støtten de har behov for. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til FN Veteranenes Landsforbund, som har lang tradisjon i å drive støttearbeid.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 8 bevilges med 26799430000 kroner, som er 3030000000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår.

3.2.8.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 8 bevilges med 29329430000 kroner. Dette er 500 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag.

Dette medlem er kritisk til Regjeringens nedprioritering av nasjonale forsvarsoppgaver til fordel for deltagelse i internasjonale operasjoner. Dette medlem ønsker å opprettholde den nasjonale forsvarsevnen og vil derfor kanalisere en større andel av ressursene til Hæren og Heimevernet.

Innenfor Forsvarsramma prioriterer dette medlem i tillegg å øke bevilgningen til Kystvakten. Dette medlem mener det er behov for en klar økning av havgående fartøyers patruljedøgn fremover. Dette medlem mener det må være et mål at et Kystvaktskip skal kunne nå frem til havarerte skip eller andre mål innen fem timer. Dette produktet kan Kystvakten pr. i dag ikke levere på grunn av knappe budsjetter. Det trengs langt flere seilingsdøgn for å kunne nå dette målet. Dette medlem mener også det er nødvendig med kontinuerlig tilstedeværelse av et fartøy i fiskerisonen ved Svalbard.

Dette medlem kutter 500 mill. kroner på Regionfelt Østlandet og nytt ledelsesbygg på Akershus Festning. Dette er prosjekter som dette medlem mener aldri burde vært igangsatt og som gir liten eller ingen forsvarsevne sett i forhold til de store ressursene som investeres i prosjektene. Midlene fra disse prosjektene bør frigjøres og overføres til en styrking av de nasjonale forsvarsoppgavene og mer samfunnsnyttige formål.

Dette medlem viser for øvrig til behandlingen i forsvarskomiteen.

3.2.8.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår at ramme 8 bevilges 29829430000 kroner som er det samme som Regjeringens forslag.

Videre foreslår dette medlem å styrke Heimevernet ved at kap. 1734 økes med 94 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem mener Redningshelikoptertjenesten må styrkes betydelig, for å oppfylle det nødvendige beredskapsnivået, og foreslår derfor at bevilgningen økes med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem mener Regionfelt Østlandet er et godt eksempel på slike uheldige prosjekter. Regionfelt Østlandets kostnadsramme reduseres med 300 mill. kroner.

Dette medlem går imot å nedlegge Forsvarets kystradarstasjoner, og vil øke bevilgningene for å ha en sterk beredskap i nordområdene i samarbeid med en sterk kystvakt.

3.2.8.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 8

Tabell 3.16 Forslag til netto rammesum for rammeområde 8

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen

3.2.9.1 Sammendrag

3.2.9.2 Komiteens merknader

3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den samlede satsningen på utvikling og forskning i tråd med målsetningene i Sem-erklæringen. Forskningsfondet utgjør nå 36 mrd. kroner, FoU-satsningen under Samarbeidsregjeringen har økt med 3,2 mrd. kroner og SkatteFUNN-ordningen ligger an til å gi for neste år et skattefradrag på ca. 1,8 mrd. kroner. Regjeringen viderefører satsingen på ordningen med skattefradrag for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling (SkatteFUNN).

Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag for 2005 er et budsjett for arbeidsplasser, velferd og fornyelse. Et livskraftig og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for fremtidig velferd og vekst.

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag viderefører den målrettede satsingen på å bedre de generelle rammebetingelser for næringslivet. Regjeringen viderefører en økonomisk politikk som har bidratt til lavere rente, svekket kronekurs og moderat lønnsvekst. Dette er grunnleggende for å styrke verdiskapingen i konkurranseutsatt sektor og dermed bidra til økt sysselsetting. Disse medlemmer vil understreke Regjeringens satsning på fornyelse og viser til Regjeringens prioritering av en aktiv og målrettet innovasjonspolitikk som bla. inkluderer entreprenørskap og infrastruktur.

Disse medlemmer viser til satsingen på landsdekkende såkornfond i universitetsbyene Trondheim, Bergen og Oslo. Fondene som hver er på 333 mill. kroner og vil styrke finansieringen av tidligfasen av prosjekter og å skape et miljø mellom forskingsmiljøene og næringslivet mot kommersialisering av ideer og satsninger. Regjeringens satsning på såkorn/venture vil være med på å få opp de spennende og gode prosjektene som vi må bygge vår fremtidige velferd på.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen fortsetter satsingen på forskning og utvikling og at den i 2005 vil legge frem en forskningsmelding som vil fokusere på et mer forskningsintensivt næringsliv, der internasjonalisering og innovasjon/forskning i og for næringslivet vil stå sentralt.

Disse medlemmer viser til Regjeringens mål om å gjøre det enklere å starte opp og drive bedrifter. Arbeidet med elektronisk innrapportering fra næringslivet (AltInn-prosjektet) er en prioritert del av forenklings- og samordningsarbeidet. Regjeringen vil gjennom det nyopprettede Moderniseringsdepartementet jobbe videre med å innføre elektronisk signatur som vil gi næringslivet en enklere hverdag i tillegg til en rekke andre prosjekter som skal gjøre hverdagen for næringslivet enklere.

Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag er et budsjett for fortsatt vekst og utvikling som legger grunnlaget for den videre velferden i landet vårt.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2 i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 9 bevilges med 2510532000 kroner, som er 31500000 kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at en aktiv og målrettet næringspolitikk er viktig for å nå målet om arbeid for alle og høy verdiskapning. Disse medlemmer viser til at det nå er registrert 90000 arbeidsledige mennesker og at arbeidsledigheten har bitt seg fast på ett høyt nivå, til tross for at norsk økonomi er ute av nedgangsperioden og veksten tiltar.

Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med en sterkere innsats innen forskning og utvikling og en sterkere innsats for å få ledige tilbake i arbeid, enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer foreslår derfor tiltak og bevilgninger på i alt 3,5 mrd. kroner til arbeid, næringsutvikling og samferdsel, for å sikre eksisterende arbeidsplasser og skape nye. Dette omfatter midler til innovasjon og nyskaping, bedre regleverk for permittering, støtte til norske sjøfolk gjennom utvidelse av nettolønnsordningen og videreføring av NOx-reduksjonsprogrammet.

Disse medlemmer vil øke bevilgningen til Inno­vasjon Norge, for å forsterke arbeidet innen utvikling og nyskaping i næringslivet. Det er fortsatt mangel på risikovillig kapital i norsk næringsliv. For å skape vekst og nye arbeidsplasser mener disse medlemmer at staten må bidra med å avlaste risikoen i oppstartsfasen. Undersøkelser har vist oss at det nytter å satse gjennom Innovasjon Norges virkemidler. Dette gir både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske gevinster i form av arbeidsplasser over hele landet.

Disse medlemmer vil derfor bevilge i alt 158 mill. kroner mer enn det Regjeringen foreslår til Innovasjon Norges programmer for forsknings- og utviklingskontrakter, lån, garantier, stipender og veiledning til bedrifter i idé-, utviklings-, kommersiali-serings- og internasjonaliseringsfasen, kulturbasert næringsutvikling og Innovasjon Møbel, profilering av Norge som reisemål i utlandet, marint innovasjonsprogram og regional utvikling. I tillegg vil disse medlemmer utvide den nye landsdekkende såkornordningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag og la de omfatte alle de fem universitetene. Med tilsvarende medfinansiering fra det private, gir det 200 mill. kroner mer i fondene.

Disse medlemmer mener SIVA må få større mulighet til å bidra til å skape flere arbeidsplasser gjennom større rammer enn det Regjeringen legger opp til. SIVA er involvert i ulike næringsprosjekter over hele landet. Blant de aktuelle prosjekter kan nevnes Scanwafer i Årdal, Scancell i Narvik, samt mange andre prosjekter i flere fylker. Disse medlemmer mener en omgjøring av statskasselån til egenkapital bør tas i forbindelse med 2005-budsjettet, og ikke over tre år slik Regjeringen foreslår. I tillegg mener disse medlemmer at lånerammen fortsatt bør være på 970 mill. kroner, for ikke å begrense SIVAs investeringsmuligheter.

Disse medlemmer går inn for at ordningen med SkatteFUNN utvides til også å omfatte ulønnet arbeidsinnsats. Dette vil bidra til å stimulere til forsk­ning og utvikling i små, nye virksomheter.

Disse medlemmer mener det er riktig og nødvendig å satse langsiktig og systematisk innenfor næringer der vi har gode forutsetninger for å lykkes, fordi Norge har god tilgang på naturressurser eller ha utviklet spesiell kompetanse. De fleste av disse næringene er konkurranseutsatte, og det er viktig å ha en del konkurranseutsatt virksomhet for å bevare balansen i utenriksøkonomien på lang sikt.

Disse medlemmer vil ruste opp skipsflåten gjennom å videreføre NOX-reduksjonsprogrammet og bevilger 5 mill. kroner til å videreføre dette programmet i 2005.

Disse medlemmer viser til at Norge er en av verdens største skipsfartsnasjon, og den norske maritime klyngen er en av de mest komplette i verden med et vidt spekter av tjenester, utdanningstilbud, utstyrsleveranser og verft. Sektoren sysselsetter tusenvis av personer, og mange av disse i bor i distriktene. For at den norske maritime næringen skal opprettholde sin posisjon, må den ha omtrent de samme rammevilkår som i land vi konkurrerer med.

Disse medlemmer understreker at EØS-avtalen åpner for at medlemslandene kan drive en aktiv næringspolitikk og vedta særskilte rammevilkår for den maritime næringen. Utviklingen i EU har indirekte ført til forverrede konkurranseforhold for norske redere og sjøfolk. For å møte den skjerpede konkurransen fra EU, har Norge innført spesielle ordninger for fergerederiene i utenriksfart og for norske offshorefartøyer etter modell fra EU. Disse medlemmer mener det er nødvendig å videreføre disse ordningene og foreslår samtidig å utvide nettolønnsordningen til å gjelde alle norske sjøfolk om bord på konkurranseutsette skip i NOR, bl.a. fraktefartøy, lasteskip, brønnbåter, taubåter og slepe- og bergningsfartøy.

Disse medlemmerforeslår å bevilge 2816332000 kroner under rammeområdet, som er 337,3 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til 2775682000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 296650000 kroner.

Disse medlemmer viser til utviklingen gjennom de siste 25 årene med en kraftig nedbygging av det konkurranseutsatte næringslivet i Norge. I løpet av denne perioden er det knapt blitt etablert nye fastlandsbaserte bedrifter av internasjonalt format, itillegg viser sammenligninger at innovasjonskraften i norsk næringsliv er svakere enn i mange konkurrentland.

Skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny næringspolitikk i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammevilkår som påvirker næringslivets konkurranseevne, slik som den økonomiske politikken, forskningspolitikken, utdanningspolitikken, energipolitikken, eierskapspolitikken og skattepolitikken i tillegg til den tradisjonelle næringspolitikken.

Disse medlemmer mener at et av hovedfundamentene i vår politikk er at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også gir gode samfunnsmessige løsninger. En betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, effektivisering av offentlig tjenesteproduksjon, konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver, og systematisk deregulering som ledd i å finansiere skatte- og avgiftslettelser, vil være positive signaler som kan skape optimisme og investeringslyst i næringslivet.

Disse medlemmer viser til følgende visjon i Regjeringens visjonsplan:

"Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskapning."

Disse medlemmer konstaterer at det er et enormt gap mellom visjon og virkelighet. Gjennom de siste 25 år har det skjedd en systematisk nedbygging av norsk konkurranseutsatt virksomhet, mange virksomheter sliter med omstillingsproblemer. Det er få kunnskapsbedrifter som skapes, og eksporten av høyteknologiske produkter er lav.

Disse medlemmer deler Regjeringens visjon, men for å lykkes, kreves intet mindre enn en innovasjonsrevolusjon. Da er det nødvendig å endre et av næringspolitikkens hovedprinsipper fra næringsnøy­tralitet til målrettet satsning, hvis ambisjonen skal innfris helt eller delvis. Flere av de land som har lykkes med å etablere en suksessindustri, som Finland, Irland og USA, har i betydelig grad skapt nye spilleregler der etablerte vekstteorier ikke lenger holder for å hevde seg i konkurransen. Disse medlemmer viser til at Finlands vei fra en råvarebasert økonomi til å innta plassen som en av verdens ledende nasjoner i utviklingen av høyteknologi, er et resultat av et intimt samarbeid mellom industri, forskning og offentlig politikk. Norge bør utvikle tilsvarende strategier for å kunne innta en tetposisjon når det gjelder teknologiutvikling og konkurransekraft. I en skjerpet global konkurranse er en slik omlegging nødvendig. Derfor vil disse medlemmer gå inn for at det skal satses målrettet og langsiktig på områder der vi har særlige forutsetninger så som biomarin, energi, offshore, maritim og reiselivssektoren. Gjennom en sterkere satsning på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring, forsknings- og utviklingskontrakter og såkorn-, venture- og strukturfond mener vi at vekstraten vil gjenreises. Disse medlemmer vil minne om at en konkurransedyktig infrastruktur f.eks. gjennom veiutbygging, utvikling av sentrale og regionale gassrørledninger og etablering av bredbåndsnett med tilstrekkelig båndbredde over hele landet, er en forutsetning for at bedrifter skal utvikle seg og skape arbeidsplasser i noen større omfatning.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv, spesielt i tidlig fase som såkorn- og venturekapital. Den manglende kapitaltilgang skyldes i stor grad at staten legger beslag på betydelige deler av verdiskapningen som finner sted i privat sektor. Disse medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten av at det offentlige skal spare store beløp investert i utlandet, mens det eksisterer en betydelig arbeidsledighet. Disse medlemmer mener betydelige midler må tilbakeføres til det private næringslivet her hjemme slik at den etterlengtede veksten gis større muligheter. Disse medlemmer ønsker en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper blant annet gjennom ulike fonds som muliggjør at staten og private kan investere i fellesskapet. Disse medlemmer har forventninger om at det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet Innovasjon Norge, skal bli en viktig brikke som en del av en aktiv næringspolitikk.

Fremskrittspartiets alternative budsjett vil synliggjøre en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.

Disse medlemmer mener innsatsen må forsterkes i forhold til Regjeringens forslag på følgende områder:

• – Satsning på bredbåndsutbygging, basert på bredbåndsteknologi med tilstrekkelig kapasitet, spesielt i de deler av landet hvor det ikke er markedsmessig grunnlag for utbygging

• – Opprettholde og styrke hele det norske maritime miljøet med et høyt antall norske sjøfolk på norskregistrerte skip gjennom forslag om å innføre nettolønn for all konkurranseutsatt skipsfart i NOR

• – Styrking av den landsdekkende innovasjonsordningen Innovasjon Norge, slik at mulighetene til å løfte prosjekter styrkes

• – Forslag om et nytt landsdekkende såkornfond i Stavanger i tillegg til fondene som foreslås etablert i Oslo, Bergen og Trondheim. Fremskrittspartiet foreslår å fjerne distriktsbegrensningen i fondene, slik at alle prosjekter likestilles med hensyn til såkornkapital uavhengig av tilfeldige streker på et kart

• – Forslag om styrking av Argentum gjennom kapitaltilførsel slik at selskapets investeringsstrategi kan realiseres

• – Økt satsning på eksportrettet virksomhet for å bedre konkurransemulighetene i internasjonale markeder

• – Styrket satsning på norsk reiselivsnæring gjennom økte bevilgninger til internasjonal markedsføring av Norge som turistland

• – Økte bevilgninger til statlige utviklingskontrakter. Dette gjelder både offentlige og industrielle forsk­nings- og utviklingskontrakter, som et bidrag til å styrke nyskapningen og konkurransekraften i næringslivet

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.9.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at i en innovativ, nyskapende og sunn økonomi er arbeidet for å forene økt bærekraft og flere arbeidsplasser et hovedmål. En politisk satsing på et mer innovativt Norge må derfor følges opp med konkrete og offensive tiltak.

I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2005 er alle næringsrelaterte prioriteringer presentert. Disse medlemmer vil, innenfor samme ramme som Regjeringens forslag, bruke 4 mrd. kroner mer enn Regjeringen på næringstiltak.

Studier viser at det store flertallet av norske næringer og bedrifter i første rekke fornyer gjennom anskaffelse av nytt maskineri. Et viktig element i en offensiv satsing for innovasjon er dermed å bedre avskrivningsmuligheten for maskiner og utstyr, fra fem til fire år, slik at det blir mer lønnsomt å investere i nytt og mer moderne utstyr. Disse medlemmer viser til merknader under skatteopplegget.

Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har vedtatt å øke norsk forskningsnivå opp mot OECD-nivå innen 2005, målt i FoU som andel av privat verdiskaping. Regjeringens opplegg innebærer en stans i arbeidet for dette målet, og for første gang en utflating av forskningsinnsatsen. Disse medlemmer øker derfor samla forskningsinnsats med 1,3 mrd. kroner i forhold til Regjeringen.

Disse medlemmer ønsker å styrke industrielle forsknings- og utviklingskontrakter med 60 mill. kroner, samt utvide Innovasjon Norges låneramme med 400 mill. kroner i rentefrie lån. Disse pengene skal gå til program for miljøteknologi samt et program for distriktsutvikling.

Disse medlemmer registrerer at det i dag skjer eller planlegges en ukoordinert utbygging av fem ulike digitale nett i Norge, uten at Regjeringen tar ansvar for helheten. Nettene er lagt under hvert sitt departement; Tetra-nett for nødsamband (justis), GSM-R for tog (samferdsel), digitalt bakkenett til NRK/TV2 (kultur), UMTS for mobilnett (næring) samt fiber og ADSL (næring). Teknologirådet anslår omfanget av utbygginga til "titalls milliarder kroner", uten at Nærings- og handelsdepartementet har vist ambisjoner om koordinering. Disse medlemmer viser i den anledning til at Stortinget tidligere har bedt Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med ei samla vurdering av utbygging av den digitale infrastrukturen i Norge, vedtak 399, 29.april 2003.

Disse medlemmer foreslår at det skal bevilges 2 mill. kroner til koordinering av den private bredbåndsutbygginga, som i dag skjer i en langt på vei ukoordinert prosess med en rekke uavhengige aktører. HØYKOM-ordninga sørger for bredbåndsutbygging til landets kommuner. Disse medlemmer ønsker å styrke denne ordninga med 31 mill. kroner utover Regjeringas forslag.

Det nordiske designmiljøet er på mange områder verdensledende, og disse medlemmer ønsker å styrke de norske miljøene og norsk konkurranseevne ved å styrke området Næringsretta design med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer er imot nettolønnsordning fordi rederne bør betale det som god, norsk maritim kompetanse koster og ikke dytte denne regninga på staten. I 2004 bruker staten over 1 mrd. kroner på støtte til norske sjøfolk. Derfor kutter disse medlemmer 315 mill. kroner i nettolønnsordninga.

Disse medlemmer har tidligere gått mot SkatteFUNN-ordningen, og i sine budsjetter erstattet den krone for krone med tilskuddsordninger. I påvente av en evaluering av ordningen og av hensyn til forutsigbare rammevilkår for næringslivet, går disse medlemmer inn for å beholde dagens ordning med SkatteFUNN.

Disse medlemmer vil stenge Halden-reaktoren, fordi forskningen på Haldenreaktoren styrker den mest forurensende typen atombrensel, MOx. Dette brenselet produseres ved Sellafield-anlegget i Storbritannia. Produksjonen her fører til store utslipp av radioaktive stoffer til norske havområder. Norsk Utenrikspolitisk Institutt har tidligere slått fast at forskningen på MOx i Halden indirekte bidrar til økt lønnsomhet for Sella­fieldanlegget.

Disse medlemmer vil understreke at tidligere avtale med regjeringspartiene, sammen med oppfølgende vedtak i Stortinget om til sammen 1,5 mrd. kroner i fond til næringsutvikling i næringssvake områder truet med avfolking, ligger fast. Disse medlemmer forventer at avtale og vedtak følges opp fra Regjeringen på en skikkelig måte.

Disse medlemmer foreslår å videreføre nærbutikkstøtta på 7 mill. kroner. Dette vil bidra til at 90-100 av våre mest marginale samfunn kan beholde et helt nødvendig tilbud, og vil dermed bidra til å opprettholde bosetting i de mest spredtbygde delene av landet.

Disse medlemmer øker bevilgningene for følgende tiltak for næringsutvikling, i forhold til Regjeringens forslag:

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 9 bevilges med 2313032000 kroner, som er 166000000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår.

3.2.9.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil foreslå rammeområde 9 bevilget med 3418532000 kroner, som er 939,5 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag. I tillegg foreslår dette medlem å tilføre SIVA 100 mill. kroner i egenkapital utover Regjeringens forslag.

Den samla næringssatsingen i Senterpartiets alternative budsjett kommer imidlertid på 4,43 mrd. kroner, fordelt på områdene infrastruktur, målrettet skatte- og avgiftslettelser og bedret kapitaltilgang.

Dette medlem mener at næringsutvikling og økt verdiskaping er nødvendig for å opprettholde velferdssamfunnet, bidra til høy sysselsetting og bosetting i alle deler av landet. Senterpartiet vil derfor ha en målrettet politikk for næringsutvikling og verdiskaping i dagens kunnskapssamfunn. Dette forutsetter massiv satsing på forskning og utvikling, på stimulering av entreprenørskap og etablerervilje og utvikling av sterke næringsklynger på områder der Norge har særskilte fortrinn.

Dette medlem vi arbeide for en nasjonal næringslivsstrategi der en systematisk legger til rette for å videreutvikle næringslivet i hele landet med utgangspunkt i naturressurser, kapitalstyrke og kunnskap. Dette innebærer at prinsippet om næringsnøytralitet må vike til fordel for satsing på klart definerte områder.

Økte bevilgninger til infrastruktur

En moderne og velfungerende infrastruktur er en forutsetning for arbeidsplasser og utvikling i hele landet. Avstandskostnader gir bedrifter lokalisert langt fra markedet dårligere konkurransevilkår, transportkostnadene for næringslivet må derfor reduseres.

Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå en samferdselssatsing på 1,3 mill. kroner og viser til rammeområde 18 der denne satsingen framgår. Videre vil dette medlem styrke bevilgningene til HØYKOM med 100 mill. kroner, som kan bidra til å gjøre breibandsteknologi tilgjengelig i alle deler av landet.

Målrettede skatte- og avgiftsendringer for næringslivet

Dette medlem vil stimulere til aktivt, langsiktig og byggende eierskap. Derfor vil dette medlem ha et skattesystem som stimulerer til sparing og investering fremfor forbruk.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår bl.a. følgende endringer i skatte- og avgiftssystemet:

I tillegg vil Senterpartiet fjerne formuesskatt på arbeidende kapital og vil foreslå dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

Dette medlem vil videre utvide ordningen med SkatteFUNN til å omfatte ulønnet arbeidsinnsats for enkeltmannsforetak og gründere.

Bedret kapitaltilgang

God tilgang på kapital og en befolkning med et utdanningsnivå som er blant verdens høyeste er noen av landets fremste konkurransefortrinn.

Dette medlem vil derfor bl.a. fremme forslag om følgende endringer i det fremlagte forslag til statsbudsjett:

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår tre nye såkornfond i Oslo, Bergen og Trondheim. Dette medlem støtter dette forslaget, samtidig som såkornordningen bør utvides til den nye universitetsbyen Stavanger.

Dette medlem viser til at det er over halvannet år siden Stortinget vedtok å etablere en distriktsmilliard, med fire såkornfond i distriktene. Dette medlem mener det er svakt at Regjeringen ikke har større ambisjoner enn at man håper ordningen vil kunne tre i kraft fra høsten neste år. Dette medlem vil fremme forslag om at ordningen etableres fra 1.februar 2005 og viser til Innst. S. nr. 8 (2004-2005) der dette forslaget vil bli fremmet.

3.2.9.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet ber om at Stortinget ser alvoret i den negative utviklingen vi har i distriktene. En rekke av våre minste samfunn vil være borte dersom de foregående 20 årene gjentas en gang til. Dette er så alvorlig at Stortinget må fornye sin nærings- og distriktspolitikk. Dette medlemmener vi må få en mer redelig distriktspolitikk. Mange politikere sier de ønsker å satse på distriktene og opprettholde dagens bosettingsmønster. Men det er liten vilje til å bruke nødvendige virkemidler for å nå dette målet. Dette medlem mener sentraliseringen i Norge betyr at landet sklir mot Oslofjorden. Hovedgrunnen til dette er at distriktspolitikken er forlatt. Dette medlem mener den dramatiske nedbemanningen i Posten kan virke som et eksempel på hvordan Regjeringen og flertallet på Stortinget ser på distriktsarbeidsplasser. Dette medlem mener også at problemene unge fiskere har med å få finansiert båtkjøp, viser hvilken holdning flertallet på Stortinget har til dem som vil satse i distriktene.Dette medlem mener også at nytenking og gründervirksomhet må støttes med betydelig mer kapital enn i dag. Situasjonen for gründere i dag er at man blir oppmuntret til å satse, bryte de bånd man har til fast næringsvirksomhet. Feiler man, opplever man at man ikke engang får en forsvarlig arbeidsledighetstrygd. Det er i korte trekk politikernes prioritering av gründerne. Dette medlem vil bevilge 685 mill. kroner mer til Innovasjon Norges programmer til forskning- og utviklingskontrakter, lån, garantier, stipender og veiledning til bedrifter i idè-, utviklings-, kommersialiserings-, og internasjonaliseringsfasen, kulturbasert næringsutvik­ling og Innovasjon Møbel, profilering av Norge som reisemål i utlandet og marint innovasjonsprogram og regional utvikling. I tillegg vil dette medlem utvide den såkalte såkornordningen med 315 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag og la de omfatte alle de fem universitetene. Med tilsvarende medfinansiering fra det private, gir det 630 mill. kroner mer i fondene. Dette medlem mener SIVA må få større muligheter til å bidra til å skape flere arbeidsplasser gjennom større rammer enn det Regjeringen legger opp til. SIVA er involvert i ulike næringsprosjekter over hele landet. Blant de aktuelle prosjekter kan nevnes Scanwafer i Årdal, Scancell i Narvik, samt mange andre prosjekter i flere fylker. Dette medlem mener en omgjøring av statskasselån til egenkapital bør tas i forbindelse med 2005-budsjettet, og ikke over tre år slik Regjeringen foreslår. I tilegg mener dette medlem at lånerammen bør ligge over 970 mill. kroner, for ikke å begrense SIVAs investeringsmuligheter. Dette medlem vil ruste opp skipsflåten gjennom å videreføre NOx-reduksjonsprogrammet og bevilger 15 mill. kroner til å videreføre dette programmet i 2005. Dette medlemviser til at Norge er en av verdens største skipsfartsnasjoner, og den norske maritime klyngen er en av de mest komplette i verden med et vidt spekter av tjenester, utdanningstilbud, utstyrsleveranser og verft. Sektoren sysselsetter tusenvis av personer, de fleste av disse bor i distriktene. For at den maritime næringen skal opprettholde sin posisjon, må den ha omtrent de samme rammevilkår som i land vi konkurrerer med. Dette medlem understreker at Kystpartiet er imot både EU-medlemsskap og EØS-avtalen. Når det er sagt, må det påpekes at Norge er for raske til å implementere nye EØS-regler i sitt regelverk. Dette har fått dramatiske konsekvenser for næringslivet i distriktene. Spanske verft klarte å manipulere seg til byggingen av norske fregatter, noe som førte til tap av kanskje tusen arbeidsplasser i verftsindustrien. I ettertid viste det seg at de ble gitt ulovlig statsstøtte på flere milliarder fra den spanske staten for å få kontraktene. Frafall av differensiert arbeidsgiveravgift, som Regjeringen har bestemt, ifølge den selv på bakgrunn av EØS-direktiv, vil føre til dramatiske nedleggelser av arbeidsplasser i distriktene. Nå viser det seg at Norge kunne ha opprettholdt differensiert arbeidsgiveravgift uten å bryte EØS-avtalen. De puslete ordningene Regjeringen har erstattet differensiert arbeidsgiveravgift med, er mer et irritasjonsmoment for næringslivet i distriktene enn et aktivt incitament. Dette medlem vil derfor enda en gang understreke at EØS-avtalen åpner for at medlemslandene kan drive en aktiv næringspolitikk og vedta særskilte rammevilkår for den maritime næringen. Utviklingen i EU har indirekte ført til forverrede konkurranseforhold for norske redere og sjøfolk. For å møte den skjerpede konkurransen fra EU, har Norge innført spesielle ordninger for fergerederiene i utenriksfart og for norske offshorefartøy etter modell fra EU. Dette medlem vil videreføre disse ordningene og foreslår samtidig å utvide nettolønnsordningen til å gjelde alle norske sjøfolk ombord på konkurranseutsatte skip i NOR, blant annet fraktefartøy, lasteskip, brønnbåter, taubåter, slepebåter og bergingsfartøy. Dette medlemmener det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet, og en fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag og annen marin biomasse. Bestanden av grønlandssel er nå så stor at den er i ferd med å bli en betydelig trussel for enkelte fiskebestander. Kystpartiet vil i denne sammenhengen vise til forslag i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om Norsk Sjøpattedyrpolitikk:

"Stortinget ber Regjeringa som ei prøveordning fram til 2009 å tillate heilårlig hausting av grønslandssel i alle aldrar og farvatn for å undersøke fangsteffektivitet og for å utvikla og teste marknader."

Dette medlem er av den oppfatning at produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil bidra til økt vekst i kystområdene. Dette medlem viser til at den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs kysten. Kystpartiet er av den oppfatning at dagens strenge regler for tildeling av konsesjon for havbruk og oppdrett, og gebyrkravet på 5 mill. kroner for å få konsesjon på laks og ørret, er lite effektiv og virker svært negativt på en næring hvor store internasjonale aktører har fått satt premissene for hvordan Norge skal utvikle næringen. Konsesjonsordningen bør lettes på, gebyrene må avvikles, og begrensningene skal kun være av forurensingsmessige og veterinære hensyn. Kystpartiet vil arbeide for at de kommunene som har naturgitte forhold for havbruk og oppdrett, skal tilrettelegge slik virksomhet i sine reguleringsplaner for næringsvirksomhet. Forkvoter innen havbruk og oppdrettsnæringen er et utidig inngrep i den enkelte bedrift, virker svært hemmende for oppdrettsbedrifter med gode lokaliteter, og må derfor avvikles straks. Dette medlem vil at det skal satses stort på oppdrett av marine arter som kveite, torsk, skjell og piggvar. Det er et stort verdiskapningspotensiale i oppdrett av nye arter, som må utnyttes til kystsamfunnenes beste. Dette medlem mener at miljøhensyn vil bli godt ivaretatt på en naturlig måte selv med en svekket innflytelse over forvaltningen av kystområdene fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, og natur- og miljøorganisasjoner.

Dette medlemvil også øke den generelle forsk­ningsinnsatsen her i landet med 1,3 mrd. kroner i forhold til Regjeringens budsjett. Dette er i tråd med Stortingets vedtak om å øke den norske forsknings-innsatsen opp mot OECD-nivå innen 2005, målt i FoU som andel av privat verdiskapning. Dette medlemvil øke bevilgningene til HØYKOM med 115 mill. kroner, noe som vil bidra til å gjøre bredbåndsteknologi tilgjengelig i alle deler av landet. Dette medlemvil øke støtten til drift av forskningsfartøyene med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil fjerne arveavgift på næringsformue.

Dette medlem foreslår at ramme 9 bevilges med 3537032000 kroner, som er 1058000000 kroner mer enn Regjeringens forslag på 2479032000 kroner.

3.2.9.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 9

Tabell 3.18 Forslag til netto rammesum for rammeområde 9

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen

3.2.10.1 Sammendrag

3.2.10.2 Komiteens merknader

3.2.10.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i denne stortingsperiode har styrket fokus på lønnsomhet i fiskerisektoren. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen har opprettet et eget marint innovasjonsprogram i regi av Innovasjon Norge for oppdrett av torsk, styrket Tromsø-miljøet som nasjonalt tyngdepunkt for torskeoppdrettsforskning, styrket Havforskingsinstituttet i forhold til ressursforskning og forskning tilknyttet trygg og sunn sjømat, strukturert kystflåten for å få ned overkapasitet og inn lønnsomhet, gjort det enklere å drive oppdrett ved at aktørene lettere kan flytte over kommunegrenser og arbeidet aktivt for frihandelsavtaler utenfor EU og samtidig jobbet med å sikre markedsadgangen til EU.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til budsjett for 2005 er et budsjett for å styrke rammebetingelsene for en av de største eksportnæringene våre. En videreføring av den økonomiske politikken som har bidratt til lavere rente, svekket kronekurs og moderat lønnsvekst, er det viktigste virkemiddelet for å sikre bedre konkurransevilkår for hele næringen. Den ansvarlige økonomiske politikken til Regjeringen har bidratt til å redusere de store valutatapene som næringen ble påført ved den sterke kronekursen. Reduksjonen i rentene har også vært med å legge til rette for en styrket konkurransekraft til en av våre viktigste eksportnæringer.

Disse medlemmer vil understreke Regjeringens videreføring av satsingen på forskning og utvikling. Det vises også til Regjeringens arbeid med en ny forsk­ningsmelding som skal komme tilbake til hvordan de konkrete satsningsområdene skal følges opp videre. Det vises også til Regjeringens innsats med å få havforskning (Ocean) inn i EUs 7. rammeprogram. Dette er et viktig arbeid for å sørge for at et av Norges viktigste satsningsområder innen forskning blir prioritert også i EU.

Disse medlemmer viser til innsatsen fra Regjeringen med å styrke sikkerheten langs kysten. Det vises til byggingen av en trafikksentral til om lag 140 mill. kroner for Nord-Norge som skal overvåke den økende trafikken langs kysten. Av dette vil 44,34 mill. kroner foreslås bevilget i 2005. Sikkerhet og beredskap for å hindre ulykker er et prioritert område, og det vises til en reell videreføring av satsningen på dette området.

Disse medlemmer viser til arbeidet som Regjeringen legger opp til med et sterkere samarbeid mellom landbrukssektoren og fiskeri- og havbrukssektoren. Trygg og sikker sjømat understrekes som viktig og det vises til en styrking av NIFES (Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning) på 1 mill. kroner til forsk­ning på dioksinlignende PCB.

Disse medlemmer mener forslaget til budsjett for 2005 legger til rette for en politikk som fremmer lønnsomhet og bærekraftig vekst i fiskeri- og havbruksnæringen.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 10 bevilges med 380350000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.10.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil føre en aktiv politikk for økt verdiskaping, omstilling og bevaring av arbeidsplasser i fiskerisektoren og i foredlingsindustrien.

Norge har et stort naturlig fortrinn innen marine næringer, og verdiskapingspotensialet i marin sektor er stort. Disse medlemmer peker i den sammenheng på oppdrettsnæringen og verdiskaping basert på teknologiutvikling og videreforedling i fiskeindustrien, samt potensialet basert på utvikling i nye næringsgrener som bioteknologi, bioprospektering, bedre utnyttelse av biprodukter og utnyttelse av hittil uutnyttede marine ressurser. Disse medlemmers mål er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Det forutsetter en vesentlig sterkere og mer strategisk satsing i utviklingen av sektoren enn vi har sett til nå. For å nå ambisjonen må innsatsen styrkes og målrettes, og det er nødvendig med et sterkere offentlig engasjement for å utløse dette. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til marint innovasjonsprogram utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet stemte imot da flertallet i Stortinget i juni 2004 gikk inn for å si opp Hovedavtalen for fiskerinæringen (fiskeriavtalen).

For å sikre aktivitet i små og store kystsamfunn går disse medlemmer inn for å øke tilskuddet til føring av fisk med 10 mill. kroner. Føringstilskudd går til å føre fisk fra områder med mottaksproblem til mottak med ledig kapasitet, og er en forutsetning for at mange fiskere og foredlingsanlegg skal kunne drive langs kysten.

Disse medlemmer vil føre en politikk som legger til rette for aktivitet også i de mindre kystsamfunnene i åra framover, og da er føringstilskudd en klar forutsetning.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å innføre en ny kontrollavgift for fiskeflåten. Disse medlemmer understreker at de siste årene har avgiftene for fiskeriene økt betraktelig. I den vanskelige situasjonen som er i fiskerinæringen, mener disse medlemmer det er feil medisin å pålegge næringen nye avgifter. Disse medlemmer går derfor imot den nye kontrollavgiften for fiskeflåten.

Disse medlemmerforeslår å bevilge 420350000 kroner under rammeområdet, som er 40 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.10.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10 settes til kr336950000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr43400000.

Disse medlemmer viser til at Norge har naturgitte forhold som gjør det mulig å høste marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse medlemmer er av den oppfatning at næringen må få utvikle seg uten byråkratiske hindre og få så gode rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir nødvendig. Den maritime sektoren vil ha svært stor betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette krever imidlertid at det legges til rette for en bærekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr, skjell, tang og alger mv. og at det legges til rette for at de marine ressursene kan utnyttes på en kommersiell måte.

Disse medlemmer mener at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt, noe som er uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine ressurser. Hva som burde vært en frittstående næring, møter fortsatt hindringer grunnet offentlige pålegg og reguleringer. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen til en viss grad må reguleres, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering, basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Det er blant annet behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet i næringen slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet.

Disse medlemmer er opptatt av å skape et system som gir en fornuftig balanse og tilpasning med en størst mulig fortjeneste av den begrensende mengde fisk det er tillatt å ta opp. Et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre grense for årsfangsten, fastsatt for å sikre fiskebestandene, skal fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Resultatene av et slikt system vil være kostnadseffektivitet i fangstleddet, samt bedre samsvar mellom investeringer og ressursgrunnlag i næringen. Forslagene vil muliggjøre gjennomføringen av en helhetlig og effektiv fiskeripolitikk.

Disse medlemmer mener det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet, og en fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Bestanden av grønlandssel er nå så stor at den er i ferd med å bli en betydelig trussel for enkelte fiskebestander. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til forslag i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om Norsk Sjøpattedyrpolitikk: "Stortinget ber Regjeringa som ei prøveordning fram til 2009 å tillate heilårlig hausting av grønlandssel i alle aldrar og farvatn for å undersøke fangsteffektivitet og for å utvikle og teste marknader". Disse medlemmer er av den oppfatning at produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil bidra til økt vekst i kystområdene.

Disse medlemmer viser til at den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs kysten.

Disse medlemmer er av den oppfatning at dagens strenge regler for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett er en lite effektiv ordning og at dette virker negativt for næringen. Konsesjonsordningen bør fjernes, og begrensninger skal kun være de som følger av forurensnings- og veterinære hensyn.

Disse medlemmer vil arbeide for at de kommuner som har naturgitte forhold for havbruk/oppdrett, skal tilrettelegge i sine reguleringsplaner for slik næringsvirksomhet. Forkvoter innen havbruk/oppdrettsnæringen er et utidig inngrep i den enkelte bedrift og som må bringes til opphør.

Disse medlemmer mener at dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge. Så lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet, bør det overlates til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelsen på sitt anlegg.

Disse medlemmer ser behovet for å skille mellom konsesjoner for laks og ørret, og det må videre legges til rette for oppdrett av andre maritime arter som f.eks. kveite, torsk, skjell, piggvar m.m. Det er et stort verdiskapningspotensial i oppdrett av nye arter, noe som må utnyttes til kystsamfunnenes beste. Det er derfor behov for å kanalisere en større del av dagens forsk­ningsmidler til fiskeri og oppdrettsnæringen.

Disse medlemmer vil arbeide for at myndighetene tilrettelegger forholdene for næringen på en måte som muliggjør en målrettet satsning på miljøforbedringer. Her vil økt teknologiutvikling på sikt kunne gi store økonomiske og miljømessige besparelser. Disse medlemmer vil også arbeide for at rømning av oppdrettsfisk skal behandles som punktutslipp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.10.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at fiskerinæringa har eit enormt potensial, men står samtidig overfor store utfordringar. Eksportert kvantum har auka samtidig som eksportverdien har gått ned, og sysselsetjinga i alle ledd i næringa har gått ned. Desse medlemene viser til at ein samla næringskomitè har bede Regjeringa komme tilbake med ei eiga sak om eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa, men at dette ikkje er ein del av Regjerings budsjettforslag. Desse medlemene føreslår å bruke 50 mill. kroner meir til eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa.

Desse medlemene vil understreke at ei berekraftig hausting av ressursane skal vere ein absolutt føresetnad for fiskeripolitikken. Avsløringar av utkast, omlasting og ulike former for ulovleg fiske har sett fokus på miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet i fiskerinæringa. Desse medlemene ønskjer å setje i verk tiltak mot dette og føreslår å auke løyvingane til Fiskeridirektoratet med 14 mill. kroner til 20 nye inspektørar, samt at løyvingane til Kystvakta blir auka til full seglingskapasitet.

Desse medlemene viser til at Fiskeriavtalen vart sagt opp våren 2004. Desse medlemene ønskjer ei sterkare satsing på næringstiltak i fiskeria og føreslår difor mellom anna å auke løyvingane til føringstilskott og tilskott til lineegningssentralar ved å auke løyvingane til næringstiltak i fiskeria med 30 mill. kroner. Desse medlemene ønskjer òg å auke løyvingane med 2,5 mill. kroner til velferdsstasjonane som er viktige sosiale treffpunkt langs kysten.

Desse medlemene er usamde i strukturpolitikken til Regjeringa, og føreslår difor å oppheve strukturkvoteordninga. Dermed føreslår desse medlemene òg å fjerne strukturavgifta på 35 mill. kroner. Desse medlemene vil peike på at det samla avgiftstrykket overfor fiskerinæringa er svært høgt og går difor i mot Regjeringa sitt forslag om å innføre ei eiga kontrollavgift på 20 mill. kroner. Samtidig føreslår desse medlemene å redusere den nye havbruksavgifta med 5 mill. kroner og merkeregiseravgifta med 15 mill. kroner.

Desse medlemene meiner Noreg har ein unikt fordel ved nærheit til fersk fiskeråstoff av høg kvalitet som marknaden verdset og etterspør. Sosialistisk Venstreparti sin fiskeripolitikk tar utgangspunkt i denne fordelen.

Disse medlemmer foreslår ut fra dette at rammeområde 10 bevilges med 476850000 kroner, som er 96500000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.10.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 10 bevilges med 550350000 kroner, som er 170 mill. kroner mer enn Regjeringens budsjettforslag for 2005.

Dette medlem ønsker å legge til rette for videre vekst i fiskerinæringen, samtidig som det tas vare på det beste i vår ressursforvaltning på dette området. Dette medlem vil påpeke at det krever økt satsning på fiskeri- og havbruksnæringen gjennom Fiskeridepartementets budsjett og et aktivt forsknings- og utvik­lingsarbeid i hele marin sektor.

Dette medlem vil derfor opprette et verdiskapingsprogram for fersk fisk på 100 mill. kroner årlig i regi av Innovasjon Norge. Det vil gi fiskeindustrien drahjelp til å få fram fersk fisk og nye produkter til betalingsvillige kunder. En viktig del av fiskeindustriens problem har vært manglende satsing på nye produkt og markedsføring. Råstoffet er førsteklasses, og næringen må settes i stand til å satse på kvalitet som gir høyest pris. Landbruket fikk sitt verdiskapingsprogram for fire år siden og staten bidrar med 100 mill. kroner årlig for å utvikle nye produkter fra landbruket. Tida er moden for å gi kysten samme utviklingsmuligheter.

Dette medlem fremmer også forslag om en økning i nyskapingsprogrammet marin innovasjon med 10 mill. kroner. Dette medlem viser til at det ligger store muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på marin og biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet i produkter, på å utvikle bedre produkter i fiskeindustrien, og i å utvikle torsk og andre marine arter til oppdrettsformål.

Dette medlem viser til den betydning forskningsfartøyene har for forskning og overvåkning av hav- og kystmiljøet. Regnskapet for 2003, tyder etter dette medlems oppfatning på for stramme rammer for driften for 2005. Derfor bør bevilgningen økes med 10 mill. kroner.

Dette medlem foreslår videre å øke bevilgningen til diverse næringstiltak med 40 mill. kroner. Midlene vil bl.a. bli fordelt til velferdsstasjoner for fiskere, føringstilskudd og tilskudd til fangst av sel. Det vises til budsjettinnstillingen for 2005 (Budsjett-innst. S. nr. 8 (2004-2005)) fra næringskomiteen for detaljene.

Dette medlem viser videre til at Sp vil heve fiskernes inntekter gjennom å heve Fiskerfradraget til 100000 kroner.

Dette medlem vil også foreslå å videreføre bevilgningen til tapsfond for garantier øremerket fiskerinæringen med 80 mill. kroner.

For en allerede hardt prøvet næring framstår departementets forslag om å øke gebyrene på havbruk som uforståelige og ubegrunnede. Dette medlem vil redusere avgiften med 5 mill. kroner sammenlignet med departementet forslag. Dette medlem er også uenig i innføringen i en ny kontrollavgift på fiskeflåten på i alt 20 mill. kroner, og går derfor imot dette forslaget.

I tillegg vil dette medlem:

• – Behandle kongekrabben som uønsket art også øst for Nordkapp, og derfor åpne for fritt fiske i tre år for fiskere i Finnmark.

• – At avgiften på oppdrettskonsesjoner fjernes og erstattes med en lokal arealavgift.

3.2.10.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartietmenerutviklingen i norsk fiskerinæring bør gjennomgås av et utvalg, og henviser til Dokument nr. 8:18 (2004-2005). Dette medlem mener at det foregår omfattende omstrukturering og en omfattende omfordeling av fiskeressursene og av utgiftene knyttet til norsk fiskerinæring. Dette medlem er orientert om at norske fiskere betaler 750 mill. kroner årlig i skatter for å få lov til å drive fiske. En del av disse skattene fører til ekstra stor belastning for sjarkfiskere og kystfiskere. Dette medlem er orientert om at det blir vurdert å la fiskerne også betale statens utgifter til forvaltning og kontroll av ressursuttaket. Dette medlem er orientert om at Norges Fiskarlag mener det vil bety en ekstrautgift for fiskerne på minst 500 mill. kroner, noe som ytterligere vil forsterke skattepresset på de som fisker. Dette medlem frykter at dette kommer i tillegg til planlagt ressursrenteavgift for fiskerne. Dette medlem mener Stortinget må opprette en kommisjon for å vurdere om omstruktureringen i fiskeflåten, organiseringen og betalingen for ressurs- og kontrollforvaltningen, skattene og avgiftene som fiskerne må betale for å drive i yrket sitt må vurderes i forhold til hva andre yrkesgrupper betaler for å få drive sitt yrke. Det må også de svært kostbare kontrollrutinene. Alt dette må sees i forhold til rekrutteringen til yrket, samfunnsøkonomiske og bosettingsmessige konsekvenser. Dette medlem vil også påpeke at viktige prinsipper når det gjelder fiskernes rett til å fiske og hvor lenge fiskerne har eiendomsretten over sine kvoter skal behandles i domstolene med det første. Dette medlem vil be Stortinget være svært restriktive med å gi nye fullmakter til Regjeringen i saker som har med fiskerinæringen å gjøre. Dette medlem vil ha en reformpause. Denne pausen må benyttes til å få nedsatt bredt sammensatt utvalg som skal belyse mange av sidene ved den utviklingen vi har hatt i fiskerinæringen de seneste årene, med utgangspunkt i at fiskeressursene er folkets eiendom og ikke skal privatiseres. Reformpausen bør vare til utvalgets rapport foreligger og har vært gjennom en bred debatt i Stortinget. Dette medlem mener Stortinget må avvise Regjeringens krav om fullmakter til en kraftig omstrukturering og privatisering av landets fiskeressurser for et bredt sammensatt utvalg, med utgangspunkt i økologiske, samfunnsøkonomiske og distriktspolitiske målsettinger, som også er nedfelt i saltvannsfiskeloven, har fått vurdert om denne omstruktureringen er i samsvar med Stortingets og folkeflertallets vilje.

Dette medlem foreslår at ramme 10 bevilges med 585350000 kroner, som er 205000000 kroner mer enn Regjeringens forslag på 380350000 kroner.

3.2.10.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 10

Tabell 3.20 Forslag til netto rammesum for rammeområde 10

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen

3.2.11.1 Sammendrag

3.2.11.2 Komiteens merknader

3.2.11.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringen har forsterket næringsutvikling i landbruket og bidratt til fornyelse, omstilling og optimisme i landbruket. Et livskraftig landbruk spiller en viktig rolle for spredt bosetting og levende bygdesamfunn. Denne satsningen videreføres i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005.

Disse medlemmer mener at budsjettforslaget bidrar til fremtidsrettet satsing på alternativ energi. Forslaget legger opp til større variasjon og mangfold i landbruksproduksjonen som kan bidra til økte inntektsmuligheter for den enkelte næringsutøver. Regjeringens forslag vil stimulere til utvikling av økonomisk lønnsom næringsvirksomhet knyttet til landbruket. Disse medlemmerviser til forslaget om satsing på bioenergi og støtter forslaget om å bevilge 5 mill. kroner til et utviklingsprosjekt for flytende drivstoff med basis i råstoff fra landbruket. Det er etablert et særskilt bioenergiprogram som for 2005 får økt bevilgningen til 23 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til forslaget om reduksjon i matavgiftene med en effekt på 60 mill. kroner for næringsaktørene. Matpolitikken kommer til å stå helt sentralt i årene som kommer, med vekt på hovedområdene mattrygghet, livskvalitet, matproduksjon og næringsutvikling.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 11 bevilges med 12438261000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.11.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil føre en politikk som legger grunnlag for et levedyktig og bærekraftig landbruk i hele landet. Disse medlemmer mener hovedoppgaven for norsk landbruk skal være å produsere helsemessig trygg mat av høy kvalitet og sikre langsiktig matforsyning. Disse medlemmer vil understreke at landbrukets samfunnsnytte bygger på et forbrukerrettet landbruk som skal bidra til å produsere og forsyne landets innbyggere og industri med trygge matvarer av høy kvalitet, og i tillegg levere andre varer og tjenester basert på næringens samlede ressurser. Disse medlemmer viser til at man gjennom jordbruksproduksjonen oppnår en rekke andre samfunnsmål utover matproduksjon.

Disse medlemmer vil peke på at internasjonale avtaler og markedsforhold i stadig større grad påvirker handlingsrommet for den nasjonale landbrukspolitikken, samtidig som åpne handelen over landegrensene gir større markedsmuligheter for norske virksomheter og norsk landbruk. Disse medlemmer mener de nye utfordringene innen landbruket, næringsmiddelindustrien og matvaresektoren må møtes med en aktiv landbrukspolitikk.

Disse medlemmerforeslår å bevilge 12438261000 kroner under rammeområdet, som er det samme som det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.11.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 11 settes til kr8024261000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr4414000000.

Disse medlemmer viser til at den internasjonale utvikling bærer bud om endrede rammebetingelser for jordbruket. Nå som rammene er lagt for de videre WTO-forhandlinger, mener Fremskrittspartiet det blir viktig å tilpasse de nasjonale betingelser for jordbruket til en ny konkurransesituasjon. Utviklingen av en robust produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier må ha topp prioritet og må utvikles før importvernet faller. I denne sammenheng vil disse medlemmer peke på at det kan være fornuftig først å høste erfaring på noen områder, for eksempel egg- og fjørfesektoren. Disse medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke har tatt et oppgjør med det jordbrukspolitiske styringssystemet og det juridiske grunnlaget for jordbrukspolitikken som i stor grad ble utformet i mellomkrigstiden under helt andre forhold. Resultatet av mer enn 60 år med en gjennomregulert landbruksnæring beviser at den førte politikken har vært mislykket fordi man ikke har nådd ambisiøse mål knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Videre har jordbrukspolitikken betydd store kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bønder. Administrative priser, konsesjoner, produksjonskvoter og selektive støtteordninger har vært ødeleggende for entreprenørskapet hos primærprodusentene.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell. Dette vil kreve en radikal endring av rammebetingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede næringsliv. Et sentralt element i dette vil være å styrke den private eiendomsretten. Det krever blant annet at loven som regulerer eiendomsomsetningen fjernes.

Konsesjonspolitikken og offentlig fastsatte eien­domspriser reduserer entreprenørenes forventninger og investeringslyst, fordi de risikerer å ikke få avkastning av kapitalen som blir investert. Videre må bo- og drivepliktsbestemmelsene i odels- og konsesjonslovgivningen fjernes.

Disse medlemmer vil hevde at konkurranse er den viktigste forutsetningen for et godt entreprenørmiljø. Det innebærer at de etablerte ordningene som hindrer dette, bør avvikles. Dette gjelder også jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver som den er med å finansiere. Videre bør alle former for produksjons- og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkurranse avvikles. Produksjonskvoter og begrensninger i husdyrproduksjonen bør avskaffes og fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes. Fremskrittspartiet vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet, for eksempel krav om sprede­areal for gjødsel. Denne typen krav ødelegger ikke konkurransen i markedet.

Disse medlemmer mener det eksisterende jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene legger opp sin virksomhet basert på tilskudds- og reguleringsordninger og hvor et stort byråkrati er knyttet til uoversiktlige forhold, skal erstattes av et markedsbasert konkurransesystem.

Disse medlemmer vil at dagens ressursødende ordninger endres til fordel for miljøet, til styrke for næringsutøverne og til fordel for forbrukerne. Jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse. I en nedtrappingsfase for støttetiltak og jordbrukssubsidier kan bevilgninger gis over statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.11.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke den store betydningen landbruket har for det norske samfunnet. Landbruket skal både sikre våre innbyggere trygg mat, ta vare på vårt kulturlandskap og sikre bosetting i Distrikts-Norge. Disse medlemmer er bekymret for den sterke reduksjonen i antall bruk, og mener det må tilstrebes å få redusert denne utviklinga de neste årene. Disse medlemmer vil understreke betydningen av et allsidig landbruk der det også er plass for de små bruk og deltidsbonden. Samtidig registreres det som positivt at arealet for matproduksjon er relativt stabilt. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at landbruket står foran en rekke krevende utfordringer framover. En av disse å få økt andelen av økologisk produksjon. I dette arbeidet er det helt avgjørende med et langt tettere samarbeid med butikkjedene slik at markedsføring og profilering blir prioritert. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner mer til økologisk landbruk.

Den nye dyrevernmeldinga er positiv for landbruket. Disse medlemmer forventer at dyrevelferd framover gis høy prioritet i forbindelse med jordbruksoppgjørene, og særlig må fjørfe, pelsdyr transport av dyr gis oppmerksomhet da disse medlemmer mener det på disse områdene er mest kritikkverdige forhold. Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt forbud mot kastrering av hanngris fra 2009, og ønsker å intensivere dette arbeidet ved å bevilge 5 mill. kroner ekstra til dette arbeidet.

Rekruttering til landbruksnæringa er viktig. Disse medlemmer ønsker derfor å avsette 5 mill. kroner til et forprosjekt for å styrke rekruttering i denne næringa.

Matavgiftene i Norge er svært høye. Disse medlemmer har siden Mattilsynet ble etablert framhevet dette, og vil redusere matavgiftene med ytterligere 40 mill. kroner i 2005.

Avrenning fra landbruket er et stort problem mange steder i landet. Disse medlemmer ønsker derfor å avsette 10 mill. kroner for å intensivere dette arbeidet.

Disse medlemmer mener tiden er overmoden for en offensiv satsing på utnyttelse av bioenergi som fornybar energiressurs. Disse medlemmer setter derfor av 50 mill. kroner til en handlingsplan for bioenergi. Bevilgningene til skogplanting og skogkultivering er redusert kraftig de siste åra. Disse medlemmer mener dette er dramatisk for skogbruket mange steder i landet og vil derfor øke bevilgningene til dette med 15 mill. kroner. Mange steder har langsiktige investeringer vært prioritert fram til nå, og dette er viktig i skogbruket. Dersom bevilgningene ikke økes vil både skogplanting, tynning og ungskogpleie bli ned­prioritert, og dette er svært uheldig i et langsiktig perspektiv.

Regjeringen foreslår ny skatt på salg av landbrukseiendommer. Disse medlemmer er uenig i dette.

I en strategi for økt økologisering av landbruket må bruken av kunstgjødsel reduseres. Disse medlemmer vil derfor ta inn 50 mill. kroner i kunstgjødselavgift.

Reindrifta er ei viktig næring i Norge, særlig i samiske områder i nord. Disse medlemmer mener reindrifta står foran svært store utfordringer for å få antall rein i samsvar med beitegrunnlaget. I dette arbeidet blir det svært viktig å få etablert et langt sterkere markedsapparat slik at det kan omsettes mer reinkjøtt.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 11 bevilges med 12573261000 kroner, som er 135000000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.11.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til alternativt budsjett fra Senterpartiet og foreslår at rammeområde 11 settes til 12573261000 kroner, som er 135 mill. kroner høyere enn departementets forslag. Årsaken til dette er at dette medlem foreslår å redusere avgift og gebyrer til Mattilsynet med 135 mill. kroner.

Dette medlem viser til at norsk landbruk står overfor betydelige utfordringer i tiden som kommer. Den framforhandlede WTO-avtalen i Genève, har lagt føringer for sluttforhandlingen av Doha-runden, som vil kunne gi dramatiske utslag for norsk landbruk. Dette medlem mener det er viktig å bygge bredest mulige allianser både nasjonalt og internasjonalt i de videre WTO-forhandlingene. Dette er av stor betydning for å legge til rette for et aktivt landbruk over hele landet. Ren og trygg mat, og et velholdt kulturlandskap er verdier vi som samfunn skal ta oss råd til å prioritere.

Dette medlem mener det er et grunnleggende ansvar å føre en politikk som ivaretar disse verdiene i norsk landbruk. Gjennom å gi de som ønsker landbruk som levevei muligheter til å hente en inntekt som står i samsvar med arbeidsmengden på bruket, vil vi bidra til å sikre framtidig ressursutnyttelse i landbruksnæringa. Dette medlem ønsker en variert bruksstruktur, for å ivareta både næringa og bygdekulturen.

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår en kraftig økning på miljøavgiftene på plantevernmiddel i landbruket. Dette medlem mener forslaget er dårlig begrunnet. Det er nettopp lagt fram en evaluering av handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel. Hovedkonklusjon er at faglig arbeid overtid gir resultater, ikke økt bruk av avgifter. På denne bakgrunn går dette medlem mot økningen på i alt 35 mill. kroner.

Dette medlem viser til at departementet har foreslått vesentlige endringer i en del av særfradragene i skatt for landbruket. Særlig har departementets forslag om å fjerne regelen om skattefrihet for gevinst ved salg av landbrukseiendom som har vært eid i 10 år eller mer, skapt reaksjoner. Mange steder tvinges bønder til å selge gården i all hast før nyttår. Dette er uheldig. Videre foreslår departementet at gjennomsnittsligningen for skogbruk oppheves og at reglene for fradrag for føderåd endres. Samlet har departementet anslått virkningen av disse til å innebære en lettelse på i alt 30 mill. kroner. Dette medlem går mot disse forslagene til skatteendringer.

Dette medlem har merket seg at departementet anslår skatteskjerpelsen som følge av opphevelse av regelen om skattefrihet for gevinst ved salg av landbrukseiendom som har vært eid i lengre enn 10 år til å utgjøre et sted mellom 5 og 10 mill. kroner. På bakgrunn av de konkrete eksemplene som har vært omtalt i media, og som er verifisert fra skattefaglig hold, stiller dette medlem seg tvilende til om dette anslaget kan være korrekt.

Departementet har også foreslått å endre det særskilte skattefradraget for samvirkeforetak, som gir en skatteskjerpelse på 30 mill. kroner. Dette medlem går også mot denne endringen.

Dette medlem har lagt merke til at departementet bare følger opp Skaugeutvalgets forslag om å fjerne en del av særfradragene for landbruket, men at departementet ikke følger opp anbefalingen om å konsentrere innsatsen ved å øke jordbruksfradraget.

Dette medlem foreslår derimot å heve landbruksfradraget med 10000 kroner. For nærmere omtale av de enkelte skatteforslagene vises det til merknader under ramme 23.

3.2.11.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener norsk landbruk står overfor store utfordringer både i forhold til WTO og EU.Dette medlem mener det er viktig å bygge bredest mulige allianser både nasjonalt og internasjonalt i de videre WTO-forhandlingene.Dette medlem mener det er et grunnleggende ansvar å føre en politikk som ivaretar norsk landbruk og de verdiene landbruket står for. Gjennom å gi de som ønsker å leve av landbruk muligheter, og inntekt på nivå med industriarbeiderlønn, vil vi bidra til å sikre fremtidig ressursutnyttelse i landbruksnæringen.

Dette medlem reagerer skarpt på at eiere av landbrukseiendommer skal få skjerpet skatt ved salg av eiendommen. Dette bryter med lange tradisjoner i norsk landbruk, og er forsøk fra Regjeringens side på å innhente i skatt store deler av verdiene som blir solgt ved lettelser i konsesjonsvilkårene. Dette medlem mener dette er symptomatisk for en Regjering som ikke har distriktenes beste for øyet i noe henseende, men som ser på Distrikts-Norges innbyggere som nye og store skatteytere.

Dette medlem vil ha en gjennomgang av dagens jordbrukspolitikk, som er nedslående og ødeleggende for Distrikts-Norge. Dette medlem vil ha en gjennomgang og en ny distriktspolitikk, med utgangspunkt i at landbruket trenger en kraftig opptrappingsplan. Dette medlem vil øke støtten til økologisk landbruk, og vil at posten på landbruksbudsjettet skal økes betraktelig. Støtten til meieri og slakteri i distriktene må økes slik at vi har gårdsdrift og foredling i distriktene, og ikke utsetter dyr for unødig lange transporter som blir dyreplageri.

Dette medlem mener at saueholdet kom særlig dårlig ut ved det siste jordbruksoppgjøret. Dette medlem vil påpeke at saueholdet, som ligger på bunnen av de forskjellige næringsgrener innenfor jordbruket, må få et økonomisk løft. Særlig slik at denne driftsformen, i tillegg til å produsere mat, utfører en stor samfunnstjeneste ved å holde kulturlandskapet ved like. Dette kommer også andre næringer, som f.eks. reiselivsnæringen, til gode. Dette medlem mener at dette er en næring som er tufta på fornybare ressurser og at vi i framtida må støtte denne produksjonen på en økonomisk bedre måte.

Dette medlem foreslår at ramme 11 bevilges med 12590261000 kroner, som er 152000000 kroner mer enn Regjeringens forslag på 12438261000 kroner.

3.2.11.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 11

Tabell 3.22 Forslag til netto rammesum for rammeområde 11

3.2.12 Rammeområde 12 (Olje- og energi), under energi- og miljøkomiteen

3.2.12.1 Sammendrag

3.2.12.2 Komiteens merknader

3.2.12.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er et hovedmål i Regjeringens energipolitikk å sikre en effektiv og konkurransedyktig energiforsyning. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen vil bidra til bærekraftig verdiskaping og velferd gjennom en mer effektiv utnyttelse av våre energiressurser, økt el-produksjonskapasitet basert på miljøvennlige energikilder og stimulere til en overgang fra elektrisitet til andre fornybare energikilder til oppvarmingsformål.

Disse medlemmer viser til at petroleumssektoren også i fremtiden vil være en vesentlig bidragsyter til finansiering av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet. Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid med å øke utvinningen, bl.a. gjennom å stimulere til høyere leteaktivitet og til økt innsats for utvinning fra eksisterende felt.

Disse medlemmer viser til at det er viktig å gjøre Norges energiforsyning mindre avhengig av vannkraften som energikilde og elektrisitet som energibærer. Dette krever langsiktig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Satsingen knyttet til omlegging av energibruk og energiproduksjon gjennom Energifondet og Enova SF styrkes i 2005. Innbetalingene til Energifondet vil øke til 660 mill. kroner i 2005, som er en økning på 90 mill. kroner i forhold til 2004. Disse medlemmer viser til at arbeidet med energiomleggingen har vært så vellykket siden 2001 at vi nå kan oppjustere målene fra 10 TWh til 12 TWh nye fornybar energi og energiøkonomisering innen 2010. Dette vil være et betydelig bidrag til for å bedre forsyningssikkerheten og til å nå våre klimaforpliktelser.

Videre viser disse medlemmer til at Samarbeidsregjeringen har gitt konsesjon til 1,2 TWh ny vannkraftproduksjon. Samarbeidsregjeringen har med dette gitt flere konsesjoner til vannkraftutbygginger enn det ble gitt til sammen under alle regjeringene på 1990-tallet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen siden 2002 har bevilget 150 mill. kroner til forsking og utvikling av teknologier for CO2-håndtering. Det satses videre på dette viktige arbeidet, og for 2005 foreslås det å sette av nye 150 mill. kroner til dette formålet. Et teknologisamarbeid mellom myndighetene og industrien på dette området vil bringe realiseringen av gasskraftverk med CO2-håndtering nærmere. Innovasjonssenteret for gassteknologi som blir opprettet fra 1.januar 2005 vil koordinere innsatsen på dette området.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2005 samlet sett vil øke den offentlige finansieringen av petroleumsforskningen med om lag 113 mill. kroner, til en bevilgning på 222,3 mill. kroner. Dette utgjør en økning på 62 pst. Disse medlemmer mener dette vil legge til rette for industriell og teknologisk utvikling for å få mer ut av ressursene og få kostnadene ned. Verdiene vil i stigende grad skapes av teknologi og annen menneskelig innsats. Det er et stort verdiskapingspotensial for Norge i bedre utnyttelse av produserende felt og større tilgjengelighet til nye reserver. Økt forskning er viktig for å utnytte dette potensialet.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 12 bevilges med  71459900000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.12.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at situasjonen innen kraftforsyningen i Norden vil bli vanskeligere ved at forbruket fortsetter å øke mer enn veksten i produksjonene. Arbeidet for å bedre kraftsituasjonen må derfor prioriteres høyt. Innsatsen for å redusere veksten i forbruket må økes og produksjon må økes. Disse medlemmer mener det statlige selskapet Enovas rolle er viktig i denne sammenheng og at midlene Enova disponerer brukes på en effektiv måte. Disse medlemmer viser til at bevilgningene over statsbudsjettet til Energifondet, som er Enovas viktigste finansieringskilde, under regjeringen Bondevik II er fjernet og at Energifondet i sin helhet nå finansieres med påslag i nettariffen som har økt fra 0,3 til 1,0 øre/kWh. Disse medlemmer mener det må satses på flere fornybare energikilder og mener bioenergi har et stort potensial i Norge. Disse medlemmer vil derfor øke forskningen på mer miljøvennlige teknologier for bruk av bioenergi og foreslår derfor å bruke 10 mill. kroner mer til dette formålet.

Disse medlemmer mener at den innenlandske bruken av naturgass må økes, bl.a. til energiproduksjon. Det foreligger planer flere steder i landet om å ta i bruk naturgass til energiformål og industrielle formål. Disse medlemmer understreker at en avgjørende forutsetning for å øke den innenlandske bruken av naturgass er at det bygges infrastruktur for transport av naturgass. Staten må delta i satsingen på infrastruktur gjennom tilskudd og ved at det opprettes et statlig investeringsselskap som sammen med andre investorer skal investere langsiktig i infrastruktur for transport av naturgass. Disse medlemmer foreslår at selskapet tilføres 3 mrd. kroner i egenkapital.

Disse medlemmer viser til at overføringstariffen for strøm varierer mye mellom ulike områder i landet og mener det er uheldig at Regjeringen foreslår å fjerne ordningen med tilskudd til utjevning av overføringstariffen. Disse medlemmer vil derfor opprettholde ordningen og foreslår at det bevilges 40 mill. kroner til formålet, slik at om lag 50000 strømkunder kommer inn under ordningen.

Disse medlemmer mener petroleumsforskningen er viktig for å redusere kostnader, øke utvinningen og sikre gode miljøløsninger i petroleumssektoren. Foruten å bidra til økt lønnsom produksjon fra norsk kontinentalsokkel, er forskning og teknologiutvikling en forutsetning for å opprettholde en konkurransedyktig olje- og gassindustri i Norge. Økte midler til petroleumsforskning er derfor et viktig bidrag til videre verdiskaping i en stor og viktig næring for Norge. Disse medlemmer vil derfor i tråd med de signaler energi- og miljøkomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ga i Innst. S. nr. 249 (2003-2004) om petroleumsvirksomheten, styrke Fondet for forskning og nyskapning med 1 mrd. kroner. Den økte avkastningen skal nyttes til langsiktig og grunnleggende forskning rettet mot petroleumssektoren.

Disse medlemmerforeslår å bevilge -71409900000 kroner under rammeområdet, som er 50 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.12.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes til -71790600000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr330700000.

Disse medlemmer er bekymret over den passive politikken som føres på energi- og petroleumsområdet. Advarslene om en svekket kraftbalanse og synkende aktivitet på petroleumssektoren er mange. Disse medlemmer mener at Norge i langt større grad enn i dag må utnytte våre muligheter som energistormakt. Forholdene må legges til rette for at Norge skal forbli en energistormakt, hvor energisektoren forblir en viktig del av vårt næringsliv. Den vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskapning og god levestandard. Dette skal også komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom tilgang til energi til en fornuftig pris.

Energi bør fritt kunne omsettes i markedet, og fritt kunne brukes av de aktører som til enhver tid kjøper energien i markedet, uten innblanding fra det offentliges side. Myndighetene skal i minst mulig grad tvinge frem en omlegging av energibruken etter hvilken favoritteknologi miljøbevegelsen til enhver tid promoterer. Disse medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom de forskjellige former for energibærere, uten noen form for subsidiering. Disse medlemmer vil heller ikke bruke skattebetalernes penger til andre tiltak som har som målsetting å endre energiforbruket, og heller ikke bruk av økte avgifter som virkemiddel for å endre eller redusere forbruket. Eventuelle ENØK-tiltak må baseres på den enkeltes økonomiske gevinst. Samtidig mener disse medlemmer at myndighetene må ta ansvar for forsyningssikkerheten av kraft så vel som miljøaspektet i petroleumssektoren.

Disse medlemmer tar avstand fra den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter og statistikk viser klart at man i Norge ikke har større energiforbruk i husholdninger enn andre land vi normalt sammenligner oss med. Det er i dag ingen mangel på energi i Norge, men mangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser. Resultatet er blant annet at Norge i et normalår har underskudd på elektrisk kraft. Dette medfører høye priser for kundene, og underskuddet må dekkes gjennom import av kraft blant annet fra kullkraft- og kjernekraftverk. Disse medlemmer ønsker å øke kraftproduksjonen, og mener det fortsatt er muligheter for miljøtilpassede vannkraftutbygginger. Spesielt må bruken av minikraftverk økes. I tilfeller hvor det oppstår konflikter av miljømessig art, vil disse medlemmer sikre at lokaldemokratiet i større grad enn tidligere blir lyttet til.

Disse medlemmer mener at Norge som energinasjon må satse på en bedre utnyttelse av våre gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til kraftproduksjon. Disse medlemmer vil derfor legge forholdene bedre til rette for bruk av gass innenlands, deriblant bygging av gasskraftverk. Hovedinfrastrukturen for gass er et myndighetsansvar, og disse medlemmer foreslår at det skal opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur. Disse medlemmer vil gi økonomisk støtte til bygging av infrastruktur for naturgass.

Oljenæringen er, og vil i mange år fremover være svært viktig for norsk økonomi. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på denne næringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik at næringen står bedre rustet også ved et eventuelt fall i oljeprisen.

Disse medlemmer vil som tidligere arbeide for å redusere/fjerne bruttoskattene på sokkelen, samtidig som vi vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem som i større grad fordeler både oppsider og nedsider, noe som vil bidra til å sikre aktiviteten på sokkelen også ved lavere oljepriser. Forholdene er nå bedre lagt til rette for større mangfold på sokkelen, men det bør utredes skatteincentiver for å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom. Fremskrittspartiet mener myndighetene i sterkere grad må sikre den videre dialogen med næringen i lys av rapportene fra KonKraft. Det må i tillegg sørges for at oljeindustrien gis tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene.

Teknologiutviklingen innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskapning for nasjonen og den globale konkurranseevnen i næringen. Slik teknologiutvikling har betydelig positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Forholdene må derfor legges til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt tre tiår å bygge opp. Staten er den desidert største aktøren for norsk sokkel. Disse medlemmer mener staten må ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og Stortinget bør opprette et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.12.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringens budsjett er et dårlig og defensivt budsjett for miljøet. Den største miljøpolitiske utfordringen i nær og fjern framtid er de stadig økende menneskeskapte klimaendringene. FNs klimapanel har slått fast at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 60-80 pst. Disse medlemmer mener derfor at Norges energipolitikk må bidra til en kraftig reduksjon i utslippene av klimagasser. Norges største bidrag til dette innen energiområdet må være redusert olje- og gassproduksjon, stans i leteaktivitet etter nye olje- og gassfelt, økt satsing på verdiskapning gjennom fornybare energikilder, energieffektivitet og energisparing. En rapport fra ACIA (Arctic Climate Impact Assessment) viser at klimaendringene har vært dobbelt så store i de arktiske områdene som resten av verden. Denne rapporten må få store konsekvenser for Norges klimapolitikk, og viser at klimaendringene må tas på alvor.

Disse medlemmer vil peke på at petroleumssektoren står for 26 pst. av Norges samlede CO2-utslipp, mens oljeinvesteringene øker med 2,3 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at petroleumsressursene også bør tilfalle kommende generasjoner, og ønsker en mer bærekraftig utvinning. Disse medlemmer reduserer derfor utgiftene til leting etter olje og utbygging av nye olje- og gassfelt, til fordel for økt satsing på nye fornybare energikilder. Det legges på denne måten til rette for en vridning vekk fra en økonomi basert på fossile energikilder, over til en grønn økonomi med fokus på kunnskapsbasert næringsliv.

Regjeringens forslag til statsbudsjett legger opp til en økning i petroleumsforskningen på 141 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette er en lite framtidsrettet bruk av samfunnets ressurser, og foreslår derfor en omprioritering fra programmet PETROMAKS til forskning på nye fornybare på 141 mill. kroner. Hydrogen er framtidas energibærer. Forbruk av hydrogen bidrar i seg selv ikke til utslipp av klimagasser. Disse medlemmer vil derfor at innovasjonssenteret på Grenland skal ha høyere fokus på hydrogenteknologi, i stedet for et ensidig fokus på naturgass.

Disse medlemmer vil peke på at Norge har åpnet for oljeutvinning i nordområdene. Disse medlemmer mener det er uansvarlig å utsette et så sårbart økosystem for petroleumsvirksomhet, og peker på de store utfordringene som eksisterer med hensyn på økt utvinningsgrad fra allerede eksisterende felter. Disse medlemmer vil derfor omprioritere 50 mill. kroner av forskningsmidlene til forskning på økt utvinningsgrad gjennom CO2-injeksjon.

Disse medlemmer vil understreke at Norge må øke satsingen på nye fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi, solvarme og bølgekraft, som ikke fører til utslipp av farlige klimagasser, og som gir mindre belastninger på lokalmiljøet enn tradisjonelle energikilder. Disse medlemmer påpeker at det er et betydelig energieffektivseringspotensiale i Norge som kan utløses ved aktiv virkemiddelbruk. PIL har i samarbeid med Enova anslått potensialet for kraftkrevende industri til 5,3 TWh. NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen mot 2020 anslo det samlede potensial for enøk i bygningsmassen til om lag 14 TWh. Det totale potensialet er med andre ord på nesten 20 TWh. Samtidig er kraftbalansen slik at i et middelår er produksjonen beregnet til 118 TWh. Med et kraftforbruk beregnet til 125 TWh, har vi et underskudd på 7 TWh i et middelår. Disse medlemmer påpeker at det derfor er realistisk at vi ved å utløse halve energieffektivseringspotensialet og stoppe veksten i elektrisitetsforbruket, kan få en komfortabel kraftbalanse i Norge. Vi kan dermed bli en stor netto eksportør av grønn vann- og vindkraft, og tjene gode penger på det.

Disse medlemmer mener derfor en omlegging av energipolitikken kreves for å gi elektrisitet til folk og industrien, til forutsigbare og stabile priser. Nye kraftkriser kan komme, og da trengs alternativ oppvarming. Sosialistisk Venstreparti fikk vinteren 2002-2003 flertall for å støtte alle husstander som ville investere i varmepumper og pelletskaminer. Dessverre fikk ordningen svært kort varighet. Disse medlemmer foreslår en ny, bredere og langsiktig støtteordning. I tillegg vil disse medlemmer endre plan- og bygningsloven slik at kommuner kan stille krav til enøk, vannbåren varme og klimaregnskap i byggeprosjekter.

Norge må effektivisere produksjon og distribusjon av strøm. Disse medlemmer vil derfor ha en skånsom satsing på små vannkraftanlegg og skape en milliardindustri innen vindkraft. Staten må ta ansvar for at vannkraftverk og nett opprustes. Statnett og Statkraft skal spille en sentral rolle i dette. En innsats på dette området kan utløse flere TWh i ny kraftproduksjon og bedret overføring. Toveiskommunikasjon i strømnettet må innføres for å utløse store enøk-gevinster og redusere presset på overføringskapasiteten. Kommunene er store brukere av energi til oppvarming. Her er det et stort lønnsomt sparepotensial. Disse medlemmer ønsker derfor å stimulere kommunene til energisparing og til å ta i bruk nye fornybare energikilder gjennom å bevilge 100 mill. kroner til energisparetiltak i kommunene.

Disse medlemmer minner om at bioenergi har et stort potensial til å gi økt lønnsomhet i skog- og landbruket. Gjennom produksjon av bioenergi kan skogressursene utnyttes bedre, og norske bønder kan bli både mat- og energiprodusenter. Produksjon av bioenergi kan bringe en større del av verdiskapingen tilbake til gården. Disse medlemmer viser til at bioenergi er fra 1998 den største fornybare energikilde i Norden med en årlig varme- og kraftproduksjon på ca. 210 TWh. Sverige alene bruker 90 TWh bioenergi i året, og Danmark som har svært små skogressurser bruker 18 TWh bioenergi. Det norske forbruket av bioenergi er på 13 TWh. Norge har stort potensial for økt produksjon og bruk av bioenergi. En økt satsing på bioenergi vil skape sysselsetting i sysselsettingssvake regioner i innlands-Norge.

Målene om 4 TWh fornybar varme, 3 TWh energieffektivisering og 3 TWh vindkraft innen 2010 er ikke spesielt ambisiøse i forhold til potensialet, og skal nås. Hovedendringene til disse medlemmer for å starte denne omleggingen er:

• – Økt investeringstilskudd til nye fornybare energikilder (ENOVA), 43 mill. kroner.

• – Investeringstøtte til husstander for miljøvennlig oppvarming, 140 mill. kroner.

• – Styrking av forskningsinnsatsen på fornybare energikilder og ENØK, til fordel for PETROMAKS-programmet, 141 mill. kroner.

• – Forskning på CO2-injeksjon for å hindre oljeutbygging i nordområdene 50 mill. kroner.

• – Satsing på energiøkonomiseringstiltak i kommunene, 100 mill. kroner.

• – Endre innovasjonssenteret på Grenlands mandat til å fokusere mer på hydrogen.

• – Utjevning av overføringstariffene, 60 mill. kroner.

• – Satsing på bioenergi over Landbruks- og mat­departementets budsjett, 50 mill. kroner.

• – Øke forbruksavgiften på elektrisitet med 1 øre/kWh. Avgiften på fyringsolje økes tilsvarende.

• – Føre en mer seriøs utbyttepolitikk i Statnett og Statkraft, for å øke aktiviteten på utbedring av strømnettet og oppgradering av kraftproduksjonen.

Disse medlemmer anser det som gitt at en økt satsing på nye, fornybare energikilder er et avgjørende tiltak hvis utslippene av farlige klimagasser skal reduseres. De samlede utslippene av klimagasser i Norge økte gjennom størstedelen av 1990-tallet, og forventes å øke med omlag 24 pst. fra 1990 til 2010, dersom ikke nye tiltak iverksettes. Den forventede økningen skyldes i hovedsak økte CO2-utslipp fra petroleumsvirksomhet, mobile kilder og fyring.

Satsing på bioenergi, solvarme og varmepumper kan erstatte mye av oljefyringen og annen fossil fyring i Norge. Fossil fyring står ifølge SFT i 1999 for ca. 15 pst. av de totale utslippene av norske klimagasser. Oppvarming med fossile energikilder står for ca. 8,2 pst. (4652000 tonn) av de totale klimagassutslippene i Norge. Utslippene fordeler seg på sektorer på følgende vis:

Erfaringene med høye strømpriser vinteren 2002-2003 medførte et oppsving i bruken av fyringsolje, og myndighetene benyttet ikke muligheten til å tilrettelegge for en varig substituering til bioenergi, spillvarmeutnyttelse og varmepumper.

Disse medlemmer opprettholder derfor sitt forslag om en handlingsplan for konvertering fra oppvarming med fossile energikilder til oppvarming med fornybare energikilder. Målet er 30 pst. konvertering innen 2005, 50 pst. innen 2008 og 80 pst. innen 2012. Konvertering av 80 pst. av den fossile oppvarmingen til nye fornybare alternativer vil bety reduksjon på 3,72 mill. tonn av den farlige klimagassen CO2, noe som tilsvarer 6,5 pst. av de totale norske klimagassutslippene.

Energiforsyningen i Norge har frem til i dag vært preget av ensidig satsing på elektrisitet. Distribusjon av vannbåren varme åpner for fleksible løsninger hvor flere forskjellige energikilder kan benyttes. Disse medlemmer påpeker at økt bruk av sentralvarme og fjernvarme er en nødvendig forutsetning for å frigjøre elektrisk kraft, og skape et mer fleksibelt varmemarked i Norge.

Økte priser på olje og elektrisk kraft har ført til at bioenergi i økende grad er et prisgunstig og miljøvennlig brenselsalternativ. Samtidig har reduksjonene i forbruksavgiftene på elektrisitet og mineralolje bidratt til å svekke konkurransesituasjonen til bioenergien i forhold til strømbasert eller fossil oppvarming. De lave norske forbruksavgiftene på elektrisitet og olje, gjør at bioenergien har en svakere stilling i Norge enn i Danmark og Sverige. Disse medlemmer går derfor inn for å øke forbruksavgiften på strøm med 1 øre/kWh for neste år.

Disse medlemmer mener det er særs uheldig at nettariffene varierer så mye mellom ulike områder, som de gjør i dag. Dette rammer i særlig stor grad distrikter med spredt bosetning. Disse medlemmer mener det er unødvendig å gjøre det dyrere å bo i disse områdene, og vil derfor videreføre ordningen med utjevning av overføringstariffen, og foreslår å bevilge 60 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 12 bevilges med -73416900000 kroner, som er 1957000000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår.

3.2.12.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 12 settes til -71279400000 kroner, som er 180,5 mill. kroner høyere enn Regjeringens budsjettforslag. Dette medlem ønsker en sterkere satsing på alternativ energi enn det Regjeringen legger opp til. For å kunne nå de nasjonale målsettingene om reduksjon i klimagassutslippene, er det nødvendig med en raskere overgang til mer miljøvennlig energibruk. Det er også nødvendig å gjøre energibruken mer fleksibel, slik at samfunnet blir mindre sårbart for strømkriser.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det blir foreslått å opprette en ny tilskuddsordning til kompetanseutvikling for mikro- og minikraftverk. Det settes av 5 mill. kroner på NVEs budsjett der regionråd og aktuelle fagmiljøer i fylkene kan søke midler for å drive kartleggings- og veiledningsarbeid for mikro- og minikraftverk.

Dette medlem ønsker å bevilge 120 mill. kroner til Energifondet over statsbudsjettet, slik at disse midlene kan brukes til et eget bioenergiprogram. Enova skal stå for den endelige utforminga av satsingen. Støtte til investeringer i fjern- og nærvarmeanlegg, til installering av vannbåren varme i offentlige bygg, og til vannbåren varme og pelletskaminer i privatboliger bør inngå i programmet. Dette vil utvikle varmemarkedet, slik at en større del av det uutnytta trevirket i norske skoger kan bli tatt i bruk.

Dette medlem ønsker å øke bevilgningen til utbygging av infrastruktur for naturgass med 10 mill. kroner. I tillegg mener dette medlem at tilskuddet til utjevning av nettariffer må videreføres med 40 mill. kroner i 2005, slik at bedrifter og husholdninger i de områdene av landet der det er dyrest å transportere strøm, slipper å få en kraftig økning i nettleia. Dette medlem mener at staten må finansiere opprydnings- og sikringstiltak fullt ut etter større flommer, og vil styrke NVEs budsjett med 3 mill. kroner til dette formålet.

3.2.12.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiets mener Heimfallsutvalgets innstilling må avvises av Stortinget. Dette fordi Heimfallsinstituttet ikke er omfattet av EØS-avtalen som ble vedtatt 16.oktober 1992. Det ble klart påpekt og det ble lagt klare føringer på at Heimfallsinstituttet skulle holdes utenfor da EØS-avtalen ble inngått. Dette medlem var eneste representanten på Stortinget som stemte i mot lovforslaget som ble fremmet i juni 2001, og som gjør det lettere å privatisere norske kraftselskaper. Dette medlem frykter for at norske vannkraftressurser skal privatiseres og havne på utenlandske hender. Dette medlem er orientert om at det allerede i dag er kraftverk som kan bygges ut som ikke er underlagt Heimfallsretten. Det siktes her til planene om et utall småkraftverk som både er bygd og som er planlagt utbygd. Disse kraftverkene har et potensiale på 25 TWh - eller åtte Kårstøverk. Eierne av disse vannressursene står imidlertid i fare for at de små fallene kan tvangseksproprieres av de større kraftselskapene. Dette er verdier som på samme måte som de store utbygde vannressursene ligger i distriktene. Dette medlem er av den klare oppfatning at eierne av små vannfall må beskyttes mot overgrep fra store aktører, og de må selv få beholde råderetten, eiendomsretten og inntektene av sine anlegg. Dette medlem vil derfor gjøre det klart at det må reageres på at Regjeringen ser ut til å ha "glemt" en så viktig realitet at Heimfallsretten ble holdt utenfor EØS-avtalen. Dette medlem mener det må reageres på at Heimfallsutvalget har benyttet seg av én eneste jurist som er ekspert på EØS-avtalen i denne saken. Hans vurderinger i en sak som Stortinget har diskutert frem og tilbake og fattet vedtak på i 1992, da Stortinget vedtok å holde Heimfallsretten utenfor EØS-regimet, har Regjeringen latt overprøves av en jurist, som så har fått lage føringer for den fortsatte utviklingen i saken. Dette medlemmener at Heimfallsutvalget har fått en vinkling på Heimfallsinstituttet som bryter med norsk demokratisk tradisjon. Det er provoserende overfor det norske folk og Stortinget at Heimfallsutvalget har funnet det opportunt å arbeide med en vinkling av denne saken som bryter med en svært omdiskutert og tidligere inngått EØS-avtale. Dette medlem vet at Heimfallsutvalgets intensjon er å harmonisere reglene for offentlige og private eiere, for i neste omgang å få samlet og solgt hele eller deler av eierskapet til norske kraftressurser. Dette medlemer videre orientert om at EFTAs kontrollorgan ESA har påpekt at konsesjonsreglene for vannkraftverk etter deres mening er i strid med EØS-avtalen. Dette medlem mener denne henvendelsen viser at Norges forhold til ESA må opp til ny vurdering. Dette medlem mener Norge skal avvikle EØS-avtalen. Hele spillet omkring Heimfallsutvalget bør være en tankevekker for norske folkevalgte. Dette medlem ønsker ikke at vannkraftanleggene, som dekker mye av fjellheimen vår, skal styres fra Helsingfors, Berlin eller Paris. Norske naturressurser er folkets eiendom, og skal ikke privatiseres og selges ut av landet. Dette medlem er imot salg av Norge bit for bit.

Dette medlem foreslår at ramme 12 bevilges med -71269900000 kroner, som er 190000000 kroner mer enn Regjeringens forslag på -71459900000 kroner.

3.2.12.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 12

Tabell 3.24 Forslag til netto rammesum for rammeområde 12

3.2.13 Rammeområde 13 (Miljø), under energi- og miljøkomiteen

3.2.13.1 Sammendrag

3.2.13.2 Komiteens merknader

3.2.13.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger vekt på å føre en miljøvernpolitikk basert på målet om en bærekraftig utvikling. Dette stiller særlig krav til forvaltningen av økosystemene og de økologiske kretsløpene. Føre-var-prinsippet, prinsippet om at forurenser skal betale og naturens tålegrense legges til grunn for den praktiske politikken som skal føres. I forslaget til statsbudsjettet for 2005 øker miljøbudsjettet med 3,5 pst. sammenlignet med budsjettet for 2004. Dette gjør det mulig å videreføre Regjeringens offensive miljøpolitikk i 2004 når det gjelder gjennomføring av nasjonalparkplanen, nytt barskogvern, økt oppkjøp av friluftsområder, styrket oppsyn og forvaltning av nasjonalparkene, opptrapping av oppryddingsarbeidet av forurensede sedimenter og økt satsing på å redde villaksen og fjellreven i norsk natur.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II har gitt en ny giv i gjennomføringen av nasjonalparkplanen. Siden Samarbeidsregjeringen tok over i 2001 har verneområdene i Norge økt med hele 50 pst. og totalt er nå 11,3 pst. av Norges areal vernet. I 2005 foreslår Samarbeidsregjeringen en tilsagnsfullmakt for gjennomføring av nasjonalparkplanen på 69 mill. kroner, noe som vil sikre om lag 10 nye verneområder i Norge. Verneområdene vil i årene som kommer kunne bli et viktig bidrag i en aktiv og fremtidsrettet distriktspolitikk gjennom turisme og annen verdiskaping knyttet til verneområdene.

Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen foreslår å bevilge mer penger til oppkjøp av friluftsområder, bl.a. for å styrke forvaltningen av skjærgårdsparker og friluftsområder langs kysten.

Disse medlemmer har også merket seg at Regjeringen vil intensivere arbeidet med skogvernet med et forslag til bevilgning på 57,2 mill. kroner, samt en tilsagnsfullmakt på 47,7 mill. kroner. Dette gir en ramme på 105 mill. kroner til kjøp og vern av nye områder. Frivillig vern og aktivt bruk av statsskogarealer vil bli prioritert.

Disse medlemmer har merket seg Regjeringens innsats for å bevare den norske villaksstammen. De siste tre årene har bevilgningene til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris økt kraftig, og innsatsen vil bli styrket ytterligere i 2005. Neste år foreslår Regjeringen å bevilge 95 mill. kroner til formålet, noe som er en økning på 8,5 mill. kroner fra 2004.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2 i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 13 bevilges med 2427175000 kroner, som er 35000000 kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.13.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener utfordringene innen miljøvernområdet er store og at det derfor er behov for en større satsing på dette området. 2005 er Friluftslivets år. Blant annet derfor mener disse medlemmer at det er viktig å satse mer på friluftsliv i 2005. Allemannsretten er et bærende prinsipp i friluftslivet. Å sikre allmennhetens rettigheter må derfor være et av de viktigste satsingsområdene i friluftslivspolitikken. Disse medlemmer vil derfor styrke bevilgningene til friluftsliv med 60 mill. kroner til bl.a. å kjøpe friarealer, til vedlikehold og drift av friarealene og til å gjenopprette ordningen med juridisk bistand til kommunene i samband med konflikter om bruk av strandsonen og om allmennhetens rettigheter. Disse medlemmer mener også det er nødvendig med økte bevilgninger til markeringen av Friluftslivets år.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i vår gjennom Innst. S. nr. 174 (2003-2004) vedtok en ny rovviltpolitikk på bakgrunn av et bredt politisk forlik. En viktig forutsetning for dette forliket var økt satsing på økt forbygging og konfliktdempende tiltak. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke følger opp innstillingen til Rovviltmeldingen med en økt satsing til dette formålet. Disse medlemmer mener det er viktig at det brede forliket om rovviltpolitikken følges opp og foreslår derfor 15 mill. kroner mer til forebygging av konflikter knyttet til forvaltningen av rovdyr. I innstillingen til Rovviltmeldingen var det enighet om å etablere en kompensasjonsordning for de kommunene som er mest utsatt for rovvilt, å videreføre prøveordningen med kompensasjon for tapte jaktinntekter og andre forebyggende tiltak.

Disse medlemmer viser til at det er et stort behov for å løse forurensingsproblemer i mange vassdrag. Blant annet i Vannsjø, Haldenvassdraget og Mjøsa er store forurensningsproblemer og disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen med 20 mill. kroner til tiltak for å redusere forurensingene i disse og andre vassdrag. Vannsjø er drikkevannkilde for 60000 mennesker og vannet er svært forurenset bl.a. fra overgjødsling og kloakk. Aksjonen for å redde vannkvaliteten i Mjøsa for en del år tilbake ga gode resultat, men dessverre er det nå oppdaget at vannet er forurenset bl.a. pga. bromerte flammehemmere. Gravide kvinner og barn frarådes derfor å spise enkelte fiskeslag fra Mjøsa. Haldenvassdraget er også sterkt forurenset og det er behov for omfattende tiltak også her.

Disse medlemmer mener vedlikeholdet og restaureringen av fredede og bevaringsverdige bygninger og fartøy har vært forsømt i mange år. Det er et stort behov for økt satsing i kulturminnevernet hvis vi skal klare å ta vare på disse bygningene og fartøyene. Komiteens medlemmer vil derfor bevilge 20 mill. kroner mer til sikring og vern av fredete og bevaringsverdige bygninger og 10 mill. kroner mer til fartøyvern.

Disse medlemmer viser til at det er et behov for fortsatt kalking av sure vassdrag. Bevilgningen må derfor opprettholdes, og disse medlemmer mener det er uheldig at Regjeringen vil redusere bevilgningen med 6 mill. kroner. Disse medlemmer vil opprettholde bevilgningen til kalking på dagens nivå.

Disse medlemmerforeslår å bevilge 2523175000 kroner under rammeområdet, som er 131 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.13.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til kr2022484000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr369691000.

Norge er et land med unik natur og naturlandskap. Det er viktig at deler av denne naturen også sikres for fremtidige generasjoner. Vern av unike naturlandskap innebærer også ivaretakelse og forvaltning av dyr og planteliv. Det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Disse medlemmer mener at miljøvernlovgivningen må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom.

Disse medlemmer vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende ressurser, som for eksempel jord, luft og vann. En slik bærekraftig vekst er ikke et statisk nivå, men endrer seg over tid avhengig av naturlige endringer og teknologisk utvikling. Disse medlemmer vil derfor legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken. For disse medlemmer er det et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense, også stilles økonomisk ansvarlig for skaden, og at det er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilket forurensningnivå som er akseptabelt.

Disse medlemmer ønsker å sikre at flest mulig nordmenn lett kan få tilgang til skog og mark, med de muligheter allemannsretten gir. Primært bør det være offentlige eiendommer som avsettes til verneområder, alternativt private eiendommer etter avtale med det offentlige.

Disse medlemmer ønsker å sterkt begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv eller båndlegging. Det er eierne som best forvalter sine eiendommer og den verdi som eiendommene representerer. I de tilfeller hvor myndighetene vedtar å verne naturområder, bør det hovedsakelig skje gjennom frivillig vern. Fremfor å møte grunneierne og lokalsamfunnene i rettssystemet, bør ressursene brukes på å sikre økonomisk erstatning og godt samarbeid.

Disse medlemmer er bekymret for det høye konfliktnivået mellom myndigheter og lokalbefolkning i vernesaker. Der hvor det offentlige griper inn i den private eiendomsretten gjennom vernevedtak e.l., må det sikres full erstatning til dem som rammes økonomisk av vernevedtak. Disse medlemmer er svært skuffet over at stortingsflertallet ikke tydelig har støttet dette. Videre skal ethvert ekspropriasjonsvedtak kunne innbringes for domstolene til overprøvelse.

Ved opprettelse av verneområder vil disse medlemmer legge til grunn prinsippet "vern gjennom bruk". Restriksjoner på atferden i for eksempel nasjonalparkene må kun være for å hindre ødeleggelse av naturgrunnlaget. Med andre ord må det ikke legges restriksjoner på aktivitet som har til hensikt å øke tilgjengeligheten og bruken av naturparkene, men som ikke påfører naturen varig skade.

Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter for friluftsliv og ferdsel for alle. De konflikter som de senere år er skapt mellom grunneiere og allmennheten, er i stor grad fremprovosert av myndigheter og interesseorganisasjoner. Respekt for den private eiendomsretten er viktig, og kan ikke undergraves slik som det nå er i ferd med å skje med friluftsloven som redskap. Dersom kystkommuner ønsker økt tilgang for allmennheten til sin kyststripe, så må dette i størst mulig grad gjøres ved å tilrettelegge kommunale strandeiendommer eller ved å anskaffe egnet areal.

Disse medlemmer mener det er viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er et betydelig forurensningsproblem for store deler av Sør-Norge og medfører fiskedød i mange innsjøer og elver. Det finnes store dugnadsinnsatser av frivillige som gjennom mange år bruker store deler av sin fritid til å redde vann og elver for å sikre fiskebestanden, for derved å gi folk muligheter til å utøve sportsfiske, samt oppleve levende natur. Disse medlemmer vil prøve å nå den målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking. Behovet for kalking er stort, og det trengs langt større midler enn det som i dag blir bevilget. Disse medlemmer ønsker også å prioritere kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Det gjøres en særlig innsats for å bevare de mobile og flytende kulturminnene gjennom frivillig dugnadsarbeid i organisasjoner og lag. Disse medlemmer mener det er viktig å understøtte dette arbeidet. Norge som sjøfartsnasjon har hatt stor betydning, og en må verne et bredt og representativt utvalg av våre verneverdige fartøyer fra ulike tidsperioder og med ulike bruksfunksjoner. Fartøyvern vil derfor prioriteres.

Disse medlemmer mener at hovedmålsettingen når det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være at de kriterier og virkemidler som utvikles må fremme en trinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom produktutvikling, miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering. Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien. Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri som konkurrerer på verdensmarkedet blant annet med industri fra andre europeiske land, er det viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i takt med industrien i Europa, og ikke gjennom forserte nasjonale konsesjonsrunder.

Disse medlemmer beklager at Stortinget i sin behandling av Klimameldingen la veien åpen for å bruke store ressurser på symbolpolitikk som har liten reell miljøeffekt. Disse medlemmer konstaterer at kloden har gjennomgått en mengde istider, slik at klimaendringer er en naturlig prosess som pågår hele tiden, og at forskere har ulike teorier om hva som påvirker klimaet. Disse medlemmer registrerer videre at forskere viser til at det er en rekke elementer som påvirker klimaet, for eksempel sol, solflekkene, jordaksens helling, vanndamp og skyer. Vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Menneskenes virksomhet bidrar med om lag 3 pst. av de totale globale CO2-utslippene.

Disse medlemmer viser til at klimapolitikken som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert og fortsatt hviler på et ufullstendig vitenskaplig grunnlag. Det er også kommet faglig kritikk mot klimapanelets sammensetning, arbeidsform og konklusjoner. Disse medlemmer registrerer også at FNs klimapanel er blitt beskyldt for å være ledet av byråkrater og politikere der ønskene om økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige kritikken er at klimapanelets forskning ikke kan forklare de betydelige svingninger i klima som har vært i tidligere tider.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.13.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at en bærekraftig utvikling og opprettholdelse av dagens velferdsnivå krever at miljøpolitikken vektlegges i all politikk. Dette er slått fast i Norges nasjonale handlingsplan for bærekraftig utvikling. Disse medlemmer viser til Regjeringens redegjørelse for oppfølgingen av handlingsplanen for bærekraftig utvikling i Nasjonalbudsjettet som ikke inneholder noen vurdering av framdriften og måloppnåelsen til bærekraftspolitikken, eller noen grep som skal sørge for samordning og oppfølging i de enkelte fagdepartementer.

Disse medlemmer er derfor skuffet over at handlingsplanen for bærekraftig utvikling ikke har fått betydning som overordnet verktøy for en reell bærekraftspolitikk. Dette arbeidet må styrkes vesentlig slik at samfunnet tar hensyn til naturens tålegrenser, og slik at alle aktiviteter planlegges ut fra en kretsløpstankegang. Gjennom investeringer i fornybar energi og kollektivtrafikk, redusert ressursbruk for hver produsert vare, mer skånsom bruk av naturen og færre kjemikalier i næringskjeden kan hver enkelt av oss belaste naturen mindre. Dermed vil vi også utsettes for mindre forurensing på arbeidsplassen, i hjemmet og ute i friluft. En slik omlegging krever langsiktig planlegging og deltagelse fra alle grupper i samfunnet. Disse medlemmer prioriterer derfor i statsbudsjettet for 2005 tiltak for å redusere klimatrusselen gjennom satsing på fornybare energikilder, reduserte klimagassutslipp og satsing på jernbane og kollektivtransport. Sosialistisk Venstreparti har også prioritert tiltak for å sikre de fattigste i verden rent drikkevann, tiltak for å verne om naturarven internasjonalt og nasjonalt. Sosialistisk Venstrepartis bærekraftspolitikk vil skape miljøvennlige arbeidsplasser gjennom en storsatsing på grønt reiseliv, innovasjon og fjerning av farlige miljøgifter.

Disse medlemmer påpeker at Miljøverndepartementets budsjett er kraftig redusert de siste 10 årene. Dette går utover kvaliteten på miljøvernarbeidet både nasjonalt, i de forskjellige fagsektorene og i kommuner og lokalmiljø. Dette er en utvikling som står i motstrid til ambisjonene i handlingsplanen for bærekraftig utvikling. Disse medlemmer vil derfor å øke miljøverndepartementets budsjett med 20 pst. i forhold til Regjeringens forslag og samtidig styrke miljøarbeidet i andre fagdepartementer og i kommunene. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti totalt omfordeler 3,8 mrd. kroner i sitt alternative statsbudsjett for å gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland.

Disse medlemmer er misfornøyd med Regjeringens arbeid med den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig utvikling (Nasjonal Agenda 21). Handlingsplanen må konkretiseres og etterprøvbare mål tallfestes. Disse medlemmer prioriterer derfor konkrete midler til tiltak og følger opp med handling. Disse medlemmer vil arbeide for en prosess hvor handlingsplanen bidrar til å endre de regulære politiske plan- og budsjettprosesser i en mer bærekraftig retning, og forplikter et bredt spekter av aktører i samfunnet. Disse medlemmer vil påpeke at mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med Lokal Agenda 21, den lokale oppfølginga av Agenda 21. Disse medlemmer mener at det i lys av arbeidet med Nasjonal Agenda 21 i 2005 er behov for å styrke både det regionale og det lokale arbeidet med omlegging av produksjons- og forbruksmønster. Nasjonal Agenda 21 skal bygge videre på LA21-arbeidet i kommunene, og disse medlemmer vil motvirke at dette arbeidet stopper opp på grunn av svak kommuneøkonomi. Det er et betydelig behov for såkornmidler til prosjekter innenfor energi, avfall og biologisk mangfold, samt til informasjons- og opplæringstiltak, hvor det i et framtidsperspektiv er spesielt viktig med tiltak rettet mot skoler og barnehager.

Miljømyndighetene og befolkningen er avhengig av den vedvarende innsatsen til frivillige organisasjoner og fagmiljøer for å bringe fram spisskompetanse, kanalisere engasjement og bekymringer, og for å gi uavhengige og faglig tunge innspill i offentlige prosesser. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til frivillige organisasjoners deltakelse i Nasjonal Agenda-dugnaden med 20 mill. kroner, samt øke bevilgninger til kommunene til Agenda 21-tiltak med 20 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår en kraftig satsing på bærekraftig bruk og vern av allmenningen. Mangfoldet av plante- og dyrearter er den viktigste naturressursen vi har. Vi har ansvar for å overlate den naturen vi har arvet fra våre forfedre i minst like god tilstand til de kommende generasjoner. Disse medlemmer styrker derfor miljøvernforsking og miljøarbeid i kommunene med 55 mill. kroner og driften av Statens forurensingstilsyn og Direktoratet for Naturforvaltning med 16 mill. kroner.

Det biologiske mangfoldet består av alle levende organismer, fra de minste mikrober til det største rovdyr i et fint balansert samspill. I Norge står vel 3000 arter oppført på miljømyndighetenes liste over truede og sårbare arter, den såkalte rødlisten. Av de ca. 24000 kjente artene i Norge er omtrent to tredeler knyttet til skogsmiljøer. Bevaring av gammel barskog er derfor viktig for å bevare mange arter. Norge ligger etter sine nordiske naboer når det gjelder bevaring av barskog. Disse medlemmer øker bevilgningene til barskogvern med 15 mill. kroner.

Transport av ballastvann på tvers av økosystemer representerer en stor trussel mot det biologiske mangfoldet. Ballastvannet inneholder mikroorganismer som blir ført inn i økosystemer hvor de kan gjøre stor skade. Disse medlemmer bevilger 5 mill. kroner for å bekjempe dette problemet og vil også innføre langt strengere regler for håndtering av ballastvann fra fremmede farvann.

2005 er friluftslivets år og bærekraftig naturbruk som rekreasjon og næringsvei bør styrkes. Norge har store muligheter innen grønn turisme og disse medlemmer foreslår et eget nasjonalt løft for dette i 2005. Disse medlemmer vil også styrke driften av nasjonalparkene med 30 mill. kroner, øke tilskuddene til fritidsfiske med 25 mill. kroner og tilrettelegging for økt friluftsliv med 21 mill. kroner. Gjennom dette styrkes også arbeidet med kalking av sure vassdrag og bekjempelse av lakseparasitten gyrodactylus salaris for å sikre den norske villaksen. Sikring av allmenningen for allmennheten og reduksjon konfliktgraden i strandsonen er viktige politiske mål som også styrkes gjennom dette. Disse medlemmer påpeker at med økt vern, flere nasjonalparker og større press mot allmenningen må naturoppsynet styrkes. I tilegg foreslår disse medlemmer å styrke kulturminnevernet med 59 mill. kroner.

Disse medlemmer påpeker at Norge har ingen nasjonalparker i byområder. Flere storbyer i andre land har anlagt nasjonalparker innenfor sine grenser. Dette er med å definere byene som miljøvennlige, og sikrer folk nær tilgang på naturopplevelser. Disse medlemmer vil at Norges første nasjonalpark i by skal opprettes, og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til formålet sammen med økte bevilgninger til miljøvennlig byutvikling på 20 mill. kroner. Overgjødsling i landbruket med påfølgende avrenning fører til at vassdrag ødelegges. Disse medlemmer foreslår derfor interkommunale miljøprosjekt for opprensking av overgjødsla ferskvann som Vannsjø og Jærvassdraget, og bevilger med 10 mill. kroner til dette.

Disse medlemmer påpeker at en fauna uten rovdyr er ute av balanse. Rovdyrene hører naturlig hjemme i norsk natur. Det krever vern av rovdyrenes leveområder. Noen mennesker er redde for rovdyr og ønsker dem ikke i naturen. Dette vil disse medlemmer ta alvorlig. For å bidra til å redusere frykten for rovdyr samt kompensere de bøndene som mister bufe på tross av forebyggende tiltak, vedtok Stortinget å bevilge ekstra midler til informasjon og kompensasjon. Dette har ikke Regjeringen fulgt opp, og disse medlemmer foreslår å øke innsatsen med 30 mill. kroner, hvorav 20 mill. kroner er øremerket kommunene.

Disse medlemmer mener opprydding og føre var-prinsippet må styrkes i arbeidet mot miljøgifter. Disse medlemmer viser til at Analyser fra Arbeidstilsynet viser at svært mange arbeidstakere utsettes for kjemiske og helseskadelige stoffer i jobbsammenheng. Hvert år dør om lag 800 nordmenn av kjemikalier de utsettes for på jobben. Opptil 10000 utvikler luftveissykdommer årlig. Disse medlemmer vil derfor styrke innsatsen for føre-var prinsippet i arbeidet mot miljøgifter. Det krever en omlegging av kjemikaliepolitikken med en omvendt bevisbyrde for introduksjon av nye stoffer: Selskaper som vil selge nye kjemikalier må sannsynliggjøre at de ikke er skadelige, istedenfor at det kun må konstateres at det ikke er påvist skadelige effekter. De store gruppene av kjemikalier hvor vi vet at mange enkeltkjemikalier er skadelige, må gjennomgås på nytt i dette lyset. For å gjennomføre dette forslår disse medlemmer å opprette en bred, sektorovergripende kjemikaliegruppe for å drive fram dette arbeidet og bevilger 30 mill. kroner til dette.

Disse medlemmer påpeker at miljøgifter representerer et betydelig forurensningsproblem i norske fjordområder. PCB er en av våre farligste miljøgifter, og befinner seg for eksempel i sedimenter i fjordbunner, havner og fyllinger. PCB kan forstyrre hormonbalansen hos dyr og mennesker, og dermed redusere forplantningsevnen. Disse medlemmer øker bevilgningene til opprydding av gammel PCB-forurensning og skipsvrak med 70 mill. kroner og til miljøtiltak i nordområdene med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer påpeker at det er dårlig kunnskap om PCB-faren og gjeldene lovkrav og foreslår å sette av 2 mill. kroner til dedikert PCB-informasjon fra SFT.

Det er for eksempel fortsatt 100-150 tonn PCB i bruk i lysrørkondensatorer i Norge. Regjeringen ligger langt etter i arbeidet med å nå målet om at 99 pst. av alt PCB-holdig elektrisk utstyr skal være tatt ut av bruk innen 2005. Investeringen i energieffektive armaturer uten PCB kan nedbetales med strømbesparelsen, men det er nødvendig med tiltak for å øke tempoet i utskiftingen. Disse medlemmer foreslår derfor en ordning med rentefrie lån til kommuner og fylker for å skifte lysstoffarmaturer. Private bedrifter må stimuleres til å gjøre det samme. Disse medlemmer mener ENOVA og SFT bør samarbeide om en støtteordning for bedrifter som bytter hele armaturer, og ikke bare PCB-kondensatorer. Disse medlemmer foreslår 100 mill. kroner i tilskuddsmidler til bedrifter, en låneramme på 300 mill. kroner til rentefrie lån til kommuner for å påskynde dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til at Norges største punktutslipp av kvikksølv er i Mo i Rana.

Et kvikksølvrenseanlegg ved stålverket i Mo i Rana kan komme til å koste 50 - 100 mill. kroner. Skrapjernverdikjeden i Norge bør utredes med hensyn på skjerpede miljøkrav, for å sikre at kvikksølv og andre miljøgifter fjernes. Men det må gjøres tiltak som kan bedre situasjonen spesielt for kvikksølvutslipp, og statlig bidrag til renseanlegg ved bl.a. Fundia i Mo i Rana bør vurderes. Disse medlemmer går inn for at det etableres et teknologifond i SFT som kan bevilge midler til utvikling av renseteknologi. Dette vil føre til at tidligere forurensende bedrifter i stedet kan bli ledende innen miljøteknologi på sitt område. Disse medlemmer vil derfor bevilge 50 mill. kroner til et slikt teknologifond.

Et mer miljøvennlig samfunn må utvikle ny teknologi som kan erstatte forurensende teknologi og rense opp i gamle synder. Vi må ha ny teknologi for å hjelpe utviklingslandene til å vokse uten å skade miljøet. Miljøvennlig innovasjon og teknologiutvikling kan gi mange viktige jobber i Norge i årene som kommer.

Det offentlige har i kraft av sin etterspørsel etter varer og tjenester, en viktig rolle i omleggingen til bærekraftig produksjon og forbruk. Staten, fylker og kommuner bør i større grad stille miljøkrav til innkjøpene sine. Disse medlemmer øker på denne bakgrunn tiltak for miljøvennlig produksjon og kompetanseutvikling med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 13 bevilges med 2882175000 kroner, som er 490000000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.13.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og setter rammeområde 13 til 2513675000 kroner, 121,5 mill. kroner mer enn Regjeringens budsjettforslag. Dette medlem legger vekt på å føre en miljøpolitikk som er basert på prinsippet om bærekraftig utvikling. Det er viktig at miljøpolitikken er aktiv og forståelig, og det må legges opp til lokal forvaltning i størst mulig grad. Engasjementet til de mange medlemmene i frivillige organisasjoner er en viktig del av miljøarbeidet, og de må oppmuntres til videre innsats.

Dette medlem vil sette av 30 mill. kroner øremerka til lokal forvaltning av verneområder. Den eksisterende prøveordninga med lokal forvaltning må utvides til å gjelde flere nasjonalparker, landskaps-vernområder og naturreservat, og ved å tilføre midler får ordninga et reelt innhold. Alle større verneområder må få egne skjøtselsplaner, og det må være ressurser til å gjennomføre tilrettelegging for økt bruk av områdene.

Dette medlem mener det er uheldig at midlene til kalking og lokale fiskeformål, oppgaver som for en stor grad utføres av frivillige, er foreslått redusert, og styrker denne posten med 20 mill. kroner. Dette medlem ønsker også å bruke 10 mill. kroner mer enn det Regjeringen foreslår til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Dette medlem viser til at den nye rovviltforvaltningen med regionale rovviltnemnder skal tre i kraft fra 2005. Bestandene av rovdyr har også økt. Dette medlem mener det er uheldig at det ikke blir foreslått økte midler til rovviltforvaltning og til forebyggende tiltak, og foreslår å øke bevilgningene til forebyggende tiltak og til fellingslag med 15 mill. kroner.

Dette medlem ønsker å bygge opp kulturminnefondet til å bli en viktig aktør i kulturminnevernet. Hvis fondskapitalen ikke økes, vil avkastningen bare bli på om lag 13 mill. kroner i årene som kommer. Dette er begrensede midler sett i forhold til utfordringene i kulturminnevernet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det blir foreslått å doble fondskapitalen i Norsk kulturminnefond fra 200 til 400 mill. kroner, slik at det skal bli større avkastning av fondet til bruk på freda og verneverdige bygninger og anlegg. Dette medlem mener staten skal ta større økonomisk ansvar for arkeologiske utgravinger, og vil bevilge ekstra midler over Riksantikvarens budsjett til dette formålet. Dette medlem ønsker også å styrke innsatsen med fartøyvern.

3.2.13.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener fiskerne må tas med i samfunnsplanleggingen når plan- og bygningssaker blir behandlet, særlig i kommunene. Dette medlem mener at fiskeriinteressene må bli hørt i plan- og bygningssaker. Dette medlem konstaterer at mange kommuner ikke sørger for å innhente opplysninger fra representantene for fiskerimyndighetene og fiskeriinteressene i slike saker. Som oftest gjelder dette tiltak i strandsonen, og det har medført at fiskerne har mistet mange av sine ankerplasser og lås - setningsplasser i regulerings- og utbyggingsplaner. I mange tilfeller har det også skjedd omreguleringer uten at fiskerne er orientert. Dette medlem mener dette kan være brudd på loven, ettersom det i lovverket står at det skal innhentes uttalelser fra berørte instanser. Dessverre viser det seg at mange reguleringsmyndigheter ikke ser at en regulering eller bygging i strandsonen kan berøre fiskeriinteressene. Dette medlem vil ha utredet hvordan man best kan sikre at fiskeriinteressene blir ivaretatt i plan- og bygningssaker. Dette medlem påpeker at det må innhentes uttalelser fra fiskerimyndighetene og fiskeriinteressene ved reguleringer og tiltak som skjer i elvemunninger, strandsoner og sjøarealer. Utredningen må også vurdere om reguleringer og tiltak som skjer i elvemunninger, strandsoner og sjøarealer også krever tillatelse fra fiskerimyndighetene.

Dette medlem går mot opplegget med "Nasjonale Laksefjorder" og fjordsystemer fritt for lakseoppdrett. Dette medlem mener forskningsmaterialet som ligger til grunn for dette forslaget ikke er godt nok. Dette medlem er orientert om at det har dukket opp innvendinger i forskermiljøet om "Nasjonale Laksefjorder" vil ha noen som helst betydning for villaksens overlevelse i Norge. Dette medlem mener derfor at det ikke foreligger vitenskaplig dokumentasjon som rettferdiggjør et så sterkt inngrep mot oppdrettsnæringen og næringslivets rammevilkår i distriktene. Dette medlem mener at uavklarte oppfatninger i forsk­ningsmiljøene omkring villaksens livsvilkår, må føre til økte bevilgninger til forskningen på oppdrettsnæringens innvirkning på sjø- og havmiljøet. Dette medlem vil på ingen måte gå inn for at det opprettes oppdrettsfrie soner, og tar sterk avstand fra sportsfiskernes og miljøinteressenes feilaktige, usaklige og sladderaktige påstander om at det er utviklingen av oppdrettsnæringen som er årsak til at Gyrodactylys salaris-smitten har spredd seg i lakseelver over hele landet. Dette medlem mener laksesykdommen høyst sannsynlig er spredd fra utenlandske vassdrag til norske vassdrag av sportsfiskere, og at det er sportsfiskere som har spredd og sprer sykdommen videre. Dette medlem mener også at det er på sin plass å opplyse at de fleste norske villaksstammer er bygd opp av utsatt lakseyngel - ofte fra noen få og svært gode klekkerier med få og livskraftige stammer, som også var stammene som bygde opp den norske oppdrettslaksen. Dette medlem mener at tiltak for å utvikle "Nasjonale Laksefjorder" og laksevassdrag må utsettes til man får korrekte fakta om hva man snakker om. Dette medlem etterlyser en klarere politikk når det gjelder kulturminner. I dag er situasjonen at det er eieren av kulturlandskapet med kulturminner som stort sett må sørge for skjøtsel og vedlikehold av kulturminner. Dette står i sterk kontrast til den uttrykte viljen fra myndighetenes side om å ta vare på kulturminner. Dette er en nødvendig økning hvis storsamfunnet skal beholde kontrollen med vedlikeholdet av kulturminner. I dag blir stort sett hele arbeidet med å vedlikeholde kulturminner utført på dugnad av grunneiere. Dette medlem vil øke tilskuddene til skjøtsel og vedlikehold av kulturminner med 30 mill. kroner. Dette medlem vil ha en betydelig økning i bevilgningene til restaurering av gamle frakteskuter, fangstskuter, fiskebåter og veteranbåter, der vi særlig vil øke støtten til dampbåter som "Osten" eller "Gamle Dampen".

Dette medlemmener Regjeringen fikk klare føringer om økt innsats på rovviltsektoren i forbindelse med Stortingets behandling av den nye rovviltmeldingen i vår. Budsjettforslaget fremlagt den 6.oktober viser hvordan Regjeringen har tenkt å følge opp rovviltpolitikken. Landbruksdepartementets budsjett nevner rovviltproblematikken i liten grad, mest i forbindelse med reindrift.

Dette medlem vil peke på at det varsles at en forskrift om erstatninger vil bli sendt på høring i løpet av høsten 2004, og at det legges opp til overgang til en ny erstatningsmodell fra og med beitesesongen 2006. Erstatningsforskriftene for husdyr og rein blir slått sammen til en forskrift. For erstatninger til beitesesongen 2005 er det budsjettert med ca. 77 mill. kroner, en reduksjon på 7,5 mill. kroner i forhold til i fjor. Imidlertid er dette en overslagsbevilgning, slik at det vil bli bevilget mer dersom det skulle bli nødvendig. Budsjettposten gjelder både tamrein og husdyr.

Kap. 1427 post 72:Vederlag for rovviltskade, overslagsbevilgning

Dette medlemvil peke på at SNO sin budsjettpost (kap. 1426 post 1 Driftsutgifter) økes generelt, og det nevnes spesifikt at deler av denne økningen (1,1 mill. kroner) gjelder fellingsoppdrag, registreringer, utvikling av spesialkompetanse m.m. i forbindelse med rovviltarbeidet. Dette medlem mener det er verdt å registrere at navn på denne budsjettposten er endret, og inndelingen er borte. Tidligere het den "Forebyggende tiltak og omstillingstiltak", og posten hadde to separate underposter, der andre underpost var øremerket omstillingstiltak. Nå er "omstillingstiltak" ikke lenger politisk prioritert. Derimot heter det at:

"Det vil bli lagt vekt på ei effektivisering av arbeidet med førebyggjande tiltak gjennom satsing på kostnadseffektive fellestiltak. Vidare skal midlane medverke til å dempe konfliktar med bjørn og ulv i lokalsamfunn.".

Posten skal også dekke videreføringen av forsøket med en jaktleieordning innenfor ulverevir.

Dette medlem ønsker å påpeke at post 73 ikke er delt inn i underposter, har antakelig sammenheng med at midlene i stor grad skal disponeres av de regionale rovviltnemndene. Driften av rovviltnemndene dekkes imidlertid ikke over denne budsjettposten.

Kap. 1427 post 73 Forebyggende og konfliktdempende tiltak

Det er altså ikke lagt opp til en økning i disponible midler til forebyggende tiltak. I den forbindelse kan det være verd å merke seg hva Stortinget påla Regjeringen i vår:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det er nødvendig med en økt satsing på forebyggende og konfliktdempende tiltak." (Innst. S. nr. 174 (2003-2004))

Dette medlem vil spesielt peke på at slik Regjeringen tolker dette, må "økt satsing" være synonymt med "…effektivisering av arbeidet med førebyggjande tiltak gjennom satsing på kostnadseffektive fellestiltak." Videre kan en ikke se at det lagt inn følgende pålegg fra Stortinget til Regjeringen:

"Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning hvor forvaltningsregionene får en egen pott penger blant annet til fordeling til kommuner som har store rovviltbelastninger. Kommunene skal selv stå fritt til å velge hvilke rovviltrelatere tiltak de vil bruke pengene til." (Innst. S. nr. 174 (2003-2004))

Noen slik "ordning" kan ikke gjenfinnes i MD, KRD eller LMD sine budsjetter. I beste fall kan dette tolkes som at det ikke var mulig å finne plass til en slik ordning i år. Det er uansett et konkret brudd på et vedtak som det ble lagt stor vekt på av Stortinget å få på plass. Dette medlemønsker til slutt å påpeke at slik budsjettet fremstår, er det nærmest en videreføring av tidligere års budsjetter. Det virker nærmest upåvirket av vårens vedtak i Stortinget å øke innsatsen på viktige områder. Som en kuriositet kan nevnes at departementet øker støtten til ulike miljøvernorganisasjoner med 15 pst. i forhold til fjorårets budsjett, med om lag 3,5 mill. kroner til 30 mill. kroner.

Dette medlem foreslår at ramme 13 bevilges med 2524175000 kroner, som er 132000000 kroner mer enn Regjeringens forslag på 2392175000 kroner.

3.2.13.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 13

Tabell 3.26 Forslag til netto rammesum for rammeområde 13

3.2.14 Rammeområde 14 (Stortinget), under kontroll- og konstitusjonskomiteen

3.2.14.1 Sammendrag

3.2.14.2 Komiteens merknader

3.2.14.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er godt fornøyd med at Regjeringen foreslår at det skal opprettes flere stillinger i Sivilombudsmannens sekretariat. Sivilombudmannen utfører et svært viktig arbeid i samfunnet og bidrar til å rette opp feil som er blitt gjort av offentlig forvaltning overfor borgerne.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 14 bevilges med 1179742000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.14.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser positivt på at rammene for Sivilombudsmannen i det fremlagte budsjettforslaget tilsvarer en bemanningsøkning på to nye stillinger. Disse medlemmer forutsetter at denne økningen faktisk vil minske saksbehandlingstiden av enkeltsaker ved Sivilombudsmannens kontor, og at antallet enkeltsaker og generelle undersøkelser av forvaltningen kan øke.

Disse medlemmerforeslår å bevilge 1179742000 kroner under rammeområdet, som er det samme som det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.14.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 14 settes til kr1179742000, som er det samme som Regjeringen.

Disse medlemmer er godt fornøyd med at Regjeringen foreslår at det skal opprettes flere stillinger i Sivilombudsmannens sekretariat. Dette er i tråd med hva disse medlemmer har foreslått en rekke ganger tidligere. Sivilombudsmannen utfører et svært viktig arbeid i samfunnet og bidrar til å rette opp feil som er blitt gjort av offentlig forvaltning overfor borgerne. Disse medlemmer er av den oppfatning at selv om Sivilombudsmannen får økte ressurser i år, bør Regjeringen legge opp til en opptrappingsplan slik at saksbehandlingstiden kan komme ned på et akseptabelt nivå.

Disse medlemmer mener at Riksrevisjonen utfører en svært viktig oppgave for Stortinget ved å utføre kontroll med og revisjon av offentlig forvaltning. Det er viktig at Riksrevisjonen får stilt til rådighet de ressurser som er nødvendig, slik at en effektiv og grundig kontroll er mulig. Riksrevisjonen må settes i stand til å rekruttere kompetente medarbeidere og ser det som positivt at dette er vektlagt i statsbudsjettet for 2005.

3.2.14.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser positivt på at rammene for Sivilombudsmannen i det fremlagte budsjettforslaget tilsvarer en bemanningsøkning på to nye stillinger. Disse medlemmer forutsetter at denne økningen faktisk vil minske saksbehandlingstiden av enkeltsaker ved Sivilombudsmannens kontor, og at antallet enkeltsaker og generelle undersøkelser av forvaltningen kan øke.

Disse medlemmer viser for øvrig til disse medlemmers merknader til komitéinnstillingen til Sivilombudsmannens melding for året 2003.

Disse medlemmer viser til at det er nødvendig med kutt i administrasjon for å finne rom til prioriterte oppgaver, og foreslår et kutt på 15 mill. kroner i bevilgningen til Stortinget.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 14 bevilges med 1164742000 kroner, som er 15000000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår.

3.2.14.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet set ramme 14 til 1179742000 kroner, som er det same som Regjeringas framlegg.

3.2.14.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at Sivilombudsmannen spiller en viktig rolle i samfunnet for enkeltmennesket, der innbyggerne gis en mulighet til å henvende seg til en uavhengig og nøytral instans med klagemål over den stadig økende offentlige forvaltning som stadig gjør urett mot enkeltmennesker, forsømmer seg eller gjør andre feil. Det er behov for å styrke innbyggernes rettssikkerhet ved at saksbehandlingstiden hos Sivilombudsmannen reduseres. Dette medlem foreslår derfor at antall saksbehandlere økes med fire til fem stillinger utover det Regjeringen foreslår.

Dette medlem foreslår at ramme 14 bevilges med 1179742000 kroner, som er det samme som Regjeringens forslag på 1179742000 kroner.

3.2.14.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 14

Tabell 3.28 Forslag til netto rammesum for rammeområde 14

3.2.15 Rammeområde 15 (Sosial), under sosialkomiteen

3.2.15.1 Sammendrag

3.2.15.2 Komiteens merknader

3.2.15.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringen, som den første i nyere tid, har lagt frem og iverksatt en egen tiltaksplan mot fattigdom. Etter at Samarbeidsregjeringen tiltrådte, kommer den samlede målrettede innsatsen opp i om lag 3,2 mrd. kroner til ekstra tiltak mot fattigdom.

Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens verdigrunnlag for sosialpolitikken. Målet for sosialpolitikken er å sikre trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for mennesker som har falt utenfor, og å legge til rette for selvforsørgelse, aktivitet og samfunnsdeltakelse.

Disse medlemmer har merket seg at Folketrygdens utgifter øker med 11 mrd. kroner i løpet av 2005, hvilket i hovedsak skyldes økte utbetalinger til alderspensjon, rehabilitering og uførepensjon. Prognosene viser en bekymringsfull økning i antall nye uførepensjonister, og en økende andel funksjonshemmede utenfor arbeidslivet. Samtidig viser befolkningsfremskrivningene at det vil være stadig færre yrkesaktive som må bære utgiftene til stadig flere som har trygdeytelser som sin hovedinntektskilde. Disse medlemmer deler Regjeringens vurdering om at en sosialpolitisk kursendring er nødvendig for å sikre et bærekraftig velferdssystem som gir trygghet også for fremtidige generasjoners velferd. Disse medlemmer støtter opp om intensjonene om et inkluderende arbeidsliv, og er tilfreds med at Regjeringen satser på å få marginaliserte grupper inn på arbeidsmarkedet. Videre er disse medlemmer tilfreds med at Regjeringen har innført en ordning med midlertidig uførestønad, som legger til rette for tilbakeføring til arbeid for de som har restarbeidsevne. Arbeidet med fornyelse og samordning av velferdsetatene er også viktige tiltak for å nå målet om flere i arbeid og færre på trygd.

Disse medlemmer er positive til at Regjeringen i budsjettforslaget for 2005 trapper opp innsatsen mot fattigdom. Det foreslås bevilget 1,2 mrd. kroner til dette formålet, hvilket er en økning på 255 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2004. Disse medlemmer viser til at satsingen på brede velferdsordninger ikke når alle, og er derfor tilfreds med at Regjeringens fattigdomsbekjempelse baseres også på målrettede tiltak for de som trenger dem mest. Videre fremgår det av budsjettforslaget at Regjeringen viderefører prioriteringen av arbeidet mot rusproblemer, både i form av forebyggende tiltak, behandlingstilbud og skadereduksjon. Disse medlemmer er tilfreds med at tiltakene særlig rettes mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Innsatsen omfatter behandlings- og oppfølgingstilbud og øremerking av plasser i arbeidsmarkedstiltak for denne gruppen. Det fremgår også av Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag at bevilgningene til legemiddelassistert rehabilitering økes med sikte på å avvikle køene til slik behandling, og at kommunene får økte ressurser til omsorgstilbudet for rusmiddelmisbrukere i nærmiljøet.

Disse medlemmer viser til Regjeringens arbeid overfor personer med nedsatt funksjonsevne, og er positive til at Regjeringen vil styrke tiltakene overfor denne gruppen med 85 mill. kroner. Disse medlemmer er glad for at tiltakene rettes inn mot å få flere mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeid.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ønsker å gjøre mer for å få flere uførepensjonister tilbake i arbeid, og at man i den sammenheng foreslår en ny ordning der uførepensjonen inntil 3 år kan nyttes som et tilskudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister. Uførepensjonisten vil motta lønn fra arbeidsgiver på vanlig måte. Tiltaket understreker Regjeringens mål om et mer inkluderende samfunn, og vil være et viktig bidrag til at flere kan få mulighet til å prøve seg i arbeidslivet. Det vil føre til økt livskvalitet for den enkelte.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, gjengitt i Budsjett-innst. S.I (2004-2005) kapittel 3.1.2.2, hvor det er enighet om at arbeidsgiveres delansvar for sykepenger ved langtidssykdom på 10 pst. og redusert arbeidsgiverperiode fra 16 dager til to uker trer i kraft 1.juli 2005, istedenfor 1.april 2005. Vedtak om dette fattes ved behandling av Ot.prp. nr. 9 (2004-2005).

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2 i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 15 bevilges med 186415700000 kroner, som er 1874000000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.15.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at sosial- og økonomisk trygghet bare kan sikres ved en politikk for økt utjevning og en bedring av levekårene for de vanskeligst stilte. I St.meld. nr. 30 (2000-2001) Langtidsprogrammet 2002-2005 fra regjeringen Stoltenberg, var målet at de vanskeligst stilte i størst mulig grad skal sikres gode levevilkår innenfor de mer generelle velferdstiltak. I tillegg understrekes at det er nødvendig med særskilte virkemidler som innrettes for å avhjelpe de sammensatte og individuelle problemene den enkelte står ovenfor. Målene i dette langtidsprogrammet er ikke helhetlig ivaretatt og utviklingen har derfor ikke resultert i utjevning av levekår.

Rettferdig fordeling sikres ved et godt utbygd offentlig tjenestetilbud. En solidarisk boligpolitikk, en politikk der barnehage og rett til utdanning er for alle og godt utbygd sosial- og helsetjenester, bidrar til å redusere den betydning inntektsforskjeller har for folks levekår. Å bedre arbeidslivtilknytningen og sørge for inntektssikring i folketrygden hindrer dårlige levekår.

Disse medlemmer prioriterer innsatsen for et inkluderende arbeidsliv. IA-avtalen forutsetter at det ikke gjøres endringer i dagens sykelønnsordning. IA-satsingen fordrer kompetanse- og kapasitet til personaloppfølging. Arbeidet i den enkelte virksomhet, synes nå å gi resultater. Dette arbeidet må fortsette med økt styrke. Nye tiltaket må ikke motvirke IA-avtalens hovedmål. En generell overvelting av utgifter på bedriftene, svekker konkurranseevnen og øker utgiftene til fellesskapets tjenester ved at for eksempel kommuner sykehus får merutgifter. Alle typer virksomheter vil vegre seg for å tilsette medarbeidere med sykefraværsrisiko. Det kan resultere i et mindre inkluderende arbeidsliv og tøffere oppsigelsespraksis. Å øke arbeidsgivers økonomiske ansvar for sykefravær med 925 mill. kroner er et klart avtalebrudd. Det er uakseptabelt. Et slikt brudd skaper uttrygghet på alle arenaer ved at Regjeringen opptrer helt uforutsigbart som avtalepart. Disse medlemmer avviser avtalebrudd.

Disse medlemmer understreker videre at avtalen om inkluderende arbeidsliv også innebærer en forpliktelse til å trappe opp trygdeetatens kjøp av helsetjenester til sykemeldte. Selv om pasientrettighetsloven nå pålegger spesialisthelsetjenesten å fastsette en frist for når en pasient skal få nødvendig helsehjelp og blant annet ordningen med fritt sykehusvalg har ført til kortere ventetider, mener disse medlemmer at dette tiltaket bør trappes ytterligere opp. Det er en dårlig løsning både for samfunnet og den enkelte å vente på nødvendig behandling og dermed komme seint tilbake i arbeid.

Disse medlemmer støtter forslag som kan bidra ytterligere til inkludering i arbeidslivet og mener at lønnssubsidium for uføretrygd vil være det godt supplerende tiltak for å hindre utstøting av arbeidslivet og for utprøving av arbeidsevne. Disse medlemmer mener derfor tiltaket bør omfatte alle med varig og midlertidig uføretrygd.

Disse medlemmer viser til at de ønsket intensjonen med den midlertidige uføretrygden velkommen, men ikke at ytelsene skulle settes så lavt. Den kraftige reduksjonen i ytelsene til mottakere av midlertidig uførestønad som forsørger barn, vil kunne bidra til å skape ny fattigdom blant barn i Norge. For å hindre dårlige levevilkår for barn over tid, er det derfor avgjørende å bedre barnetillegget i den midlertidige uføretrygde og disse medlemmer fremmer derfor forslag om å øke barnetillegget til tilsvarende nivå som for varig uføretrygdede.

Disse medlemmer viser til at reduseringen av tidsperioden det kan ytes stønad til medisinsk rehabilitering, har fått store konsekvenser for mange. Det har ført til at rehabiliteringsløp ikke blir fullført og at mange er kommet i en svært vanskelig økonomisk situasjon med sosialhjelp som eneste utvei. Alt for mange faller nå utenom situasjoner som folketrygdloven fanger opp, og kommer dermed ikke tilbake i arbeid eller over på midlertidig uføretrygd.

Disse medlemmer mener derfor at unntaksbestemmelsene må utvides og praktiseres slik at de som ikke får fullført nødvendig medisinsk rehabilitering, får muligheten til det.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 187218700000 kroner under rammeområdet, som er 1071 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.15.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 15 settes til kr186179700000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr2110000000.

Disse medlemmer anser den sosiale profilen i Regjeringens budsjettforslag for å være lite tilfredsstillende. Både i Arbeids- og sosialdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets forslag til budsjett for 2005 er det foretatt kutt og nedprioriteringer av brukergrupper, som ikke er akseptable med utgangspunkt i den økonomiske situasjonen landet befinner seg i.

Disse medlemmer vil peke på nødvendigheten av å øke innsatsen i sykehjemmene. De fleste sykehjem har for lav legedekning, og det er svært problematisk at pasienter i sykehjem har vanskelig for å oppnå regelmessig tilsyn av lege. Disse medlemmer er klar over at hovedtyngden av pasientene i norske sykehjem i dag er sterkt pleietrengende og ofte har alvorlige lidelser. Det er derfor et sterkt behov for bedre legetjenester for å unngå feilbehandling og -medisinering, og for en høyere pleiefaktor for å sikre forsvarlige arbeidsforhold og tilstrekkelig omsorg. I dagens situasjon er de som får plass i sykehjem betydelig mer pleietrengende enn tidligere, og høyere bemanning er påkrevd for å kunne dekke pasientenes basisbehov og en tiltrekkelig og verdig omsorg. Det er også nødvendig å påpeke at det fremdeles er altfor mange pasienter som venter på sykehjemsplass, og kapasiteten må derfor økes ytterligere. Forholdet mellom antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger speiler fremdeles ikke det reelle behovet, til tross for Handlingsplanen for eldreomsorg.

Mange kommuner har igjen begynt å legge pasienter i sykehjem i dobbelt- og flersengsrom. Dette er ikke akseptabelt, og Fremskrittspartiet vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

Det er nødvendig å styrke innsatsen overfor funksjonshemmedes og pensjonisters organisasjoner. Disse representerer grupper som ofte ikke har samme muligheter som yngre og funksjonsfriske til å ivareta sin tarv. Organisasjonene gjør en betydelig samfunnsnyttig innsats som Fremskrittspartiet derfor mener bør styrkes ytterligere. Dersom nye frivillige organisasjoner ønsker å bidra til samfunnsnyttig sosialt arbeid overfor svake grupper, må dette ikke føre til at andre, allerede etablerte hjelpetiltak får dårligere betingelser for sin innsats.

Det er i dag altfor mange personer og grupper i vårt land som mangler muligheten til en verdig tilværelse og som er avhengig av ytelser fra det offentlige. Dette er et paradoks i dagens Norge, der det å være et rikt land er blitt en begrensning i arbeidet for å hjelpe dem som virkelig trenger det.

Disse medlemmer mener at den økonomiske utviklingen for pensjonistene fremdeles ikke er i takt med lønnsutviklingen, slik Stortinget har vedtatt. Disse medlemmer vil også signalisere at når opptrappingsplanen for gifte/samboende pensjonisters grunnpensjon - som ble avtalt mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i Stortinget høsten 2002 - er gjennomført i 2005, vil Fremskrittspartiet komme tilbake med forslag om en ytterligere opptrapping mot full grunnpensjon for begge pensjonister. Når det gjelder pensjonssystemet, vil Fremskrittspartiet avvente den bebudede stortingsmelding fra Regjeringen om et nytt pensjonssystem for Norge.

Disse medlemmer vil igjen fremme forslag om å gjeninnføre en generell gravferdsstøtte for å unngå at grupper som ville hatt rett til støtte ikke får denne fordi det er stigmatiserende å søke, slik ordningen er i dag.

Disse medlemmer viser til den endring i lov om folketrygd som reduserte retten til rehabiliteringspenger i mer enn ett år. Disse medlemmer har fått et svært stort antall henvendelser fra personer som er blitt henvist til sosialkontoret fordi regelverket ikke praktiseres på riktig måte. I brev fra Sosialdepartementet til Rikstrygdeverket datert 28. april 2004 heter det:

"Det kan ikke aksepteres at personer som fyller vilkårene for andre sykdomsrelaterte ytelser blir henvist til sosialkontoret fordi stønadsperioden utløper uten at trygdekontoret har tatt stilling til videre ytelser, med mindre dette skyldes forhold som trygdekontoret ikke har herredømme over."

Disse medlemmer har tidligere gått imot innføringen av tidsbegrensningen for hvor lenge man kan motta rehabiliteringspenger etter unntaksregelen. Vi er bekymret for at en reduksjon av muligheten til å oppnå medisinsk rehabilitering etter unntaksbestemmelsene kan føre til at flere mister ytelsen for tidlig og dermed henvises til sosialhjelp. Dessverre har dette nå inntruffet og Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om å be Regjeringen foreta en evaluering av endringene i regelverket for rehabiliteringspenger på bakgrunn av de konsekvensene som er fremkommet og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med Revidert budsjett 2005.

Sykelønnsordningen

Følgende figur viser utviklingen i sykefraværet i noen europeiske land fra 1980 til 2002. Sykefraværet i Norge er betydelig høyere enn i mange andre land, til tross for at Norge har betydelig bedre velferdsordninger og sosiale ordninger. Disse medlemmer er bekymret over denne utviklingen og mener at det må holdes et vedvarende fokus på å redusere sykefraværet.

Disse medlemmer viser likevel til den inngåtte avtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom staten og partene i arbeidslivet. Denne avtalen gjelder til 31.desember 2005. Til tross for dette har Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2005 foreslått å endre sykelønnsordningen gjennom en betydelig og ensidig økt økonomisk belastning på bedriftene. Disse medlemmer mener dette vil kunne få negative følger for lønnsomhet og bedriftenes mulighet til å ansette flere.

IA-avtalen begynner nå å vise resultater, i hvert fall i private sektor. Disse medlemmer legger NHOs egne beregninger til grunn for utviklingen i sykefraværet i 2004 og 2005.

Disse medlemmer er mer bekymret over sykefraværet i offentlig sektor, og mener Regjeringen i langt større grad må fokusere på å redusere dette fraværet.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.15.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er urolig over den økningen i langtids sykefravær vi har sett i norsk arbeidsliv de siste åra. Det er derfor gledelig at en nå ser tegn til at denne negative utviklinga kan være i ferd med å snu. Disse medlemmer viser i den forbindelse til brev til Stortinget datert 29. oktober 2004 fra finansministeren der nye anslag for sykefraværsutviklinga innebærer at Regjeringas utgiftsanslag for 2005 på sykepengeområdet kan nedjusteres med vel 2100 mill. kroner. Disse medlemmer tar dette som et tegn på at intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) nå begynner å gi positive resultater. Det er derfor avgjørende at alle parter i avtalen forsterker innsatsen for å skape et arbeidsliv som er mindre ekskluderende og som i større grad gir plass til alle. Det er også avgjørende at partene lojalt følger opp forutsetningene i avtalen og ikke skaper usikkerhet om viljen til å overholde denne. Det er derfor svært uheldig at Regjeringa som èn av de tre partene i IA-avtalen, i statsbudsjettet for 2005 foreslår endringer i sykelønnsordningen til tross for at Regjeringa har forplikta seg til ikke å foreslå endringer i avtaleperioden. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til forslaget om å utvide arbeidsgivers økonomiske forpliktelser i sykelønnsordningen etter 14 dagers sykemelding. I tillegg til å være et brudd på IA-avtalen, vil forslaget kunne føre til at arbeidsgivere vil vegre seg for å ansette arbeidstakere som har, eller har hatt, noen form for sykdom eller yrkeshemming. En slik utvikling vil være i direkte strid med intensjonene i IA-avtalen.

Disse medlemmer vil derfor gå imot den foreslåtte endringen i sykelønnsordningen.

Som et ledd i en videre satsing og en forsterka innsats for et mer inkluderende arbeidsliv, vil disse medlemmer prioritere ressurser til økt bemanning og kompetanseheving i forhold til individuelt tilpassa arbeidsretta rehabilitering. Dette må gjøres ved bl.a. å styrke de 19 arbeidslivssentrene i hvert fylke som er oppretta i forbindelse med IA-avtalen. Disse sentrene trenger fortsatt både mer bemanning og mer kompetanse for å kunne gi en optimal effekt i bestrebelsene på å redusere sykefraværet. Ved en økt innsats på dette området vil man kunne få flere tilbake til arbeid og dermed spare penger ved en reduksjon i sykefraværet.

Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om å øke trygdeetatens driftsmidler med 50 mill. kroner for å oppnå målsettingene i IA-avtalen.

Disse medlemmer vil videre foreslå en reduksjon i utgifter til sykelønn på 200 mill. kroner som et resultat av økte ressurser og økt innsats fra trygdeetatens side i forhold til IA-avtalen.

Disse medlemmer er særlig bekymra over det store og til dels økende sykefraværet i kommunene, spesielt blant ansatte i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Det er all grunn til å anta at en for lav grunnbemanning i disse yrkene fører til en høy arbeidsbelastning og en stressende arbeidshverdag som igjen resulterer i sykdom og langtids sykemeldinger. En hovedårsak til en gjennomgående lav grunnbemanning i denne sektoren, er kommunenes stramme økonomiske situasjon. Dette er en situasjon som har vart over flere år, og som har forverra seg de betydelig de siste åra. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom flere år har foreslått betydelige økninger i kommunenes frie inntekter. I statsbudsjettet for 2005 vil Sosialistisk Venstreparti foreslå å øke kommunenes frie inntekter med 5 mrd. kroner. Denne forbedringen i kommunenes økonomi vil, slik disse medlemmer ser det, skape grunnlag for å gi ansatte bl.a. i pleie- og omsorgssektoren bedre arbeidsforhold og mindre yrkesmessige belastninger ved å kunne ansette flere folk. Dette vil på sikt kunne føre til færre sykmeldinger og dermed innsparinger i sykepengeutgiftene.

Disse medlemmervil peke på at de økonomiske og sosiale forskjellene i Norge har økt år for år gjennom en lang periode. Regjeringas økonomiske politikk bidrar til å forsterke en utvikling der de rike blir rikere og flere blir fattige. Ett av de viktigste tiltakene for å hindre at fattigdom oppstår er å sørge for at alle som ønsker det og kan klare det, får delta i arbeidslivet. Disse medlemmer vil derfor gi høyeste prioritet til aktive tiltak for å sørge for at flere får arbeid. Det vil likevel være slik at noen av ulike grunner vil være avhengig av økonomisk støtte fra det offentlige for å klare seg - enten i en avgrensa periode eller permanent. Disse medlemmer er derfor sterkt opptatt av at de offentlige ytelsene skal være på et nivå som sikrer dem som er avhengige av disse et trygt økonomisk fundament og et godt grunnlag for et verdig liv. Mye tyder på at mange som lever på minsteytelsene i folketrygden, sliter tungt økonomisk, og flere og flere av disse blir tvunget til å ty til økonomisk sosialhjelp for å klare seg. Det er derfor grunn til å gå nøye gjennom trygdeytelsene og sosialytelsene med sikte på å sørge for at disse ligger på et riktig nivå. Det vil være rimelig at SIFOs levekostnadsberegninger er med og danner utgangspunktet for dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til forslag om gjennomgang av nivået på trygde- og sosialytelser i kapittel 9.

Endringer i regelverket for attføring, rehabiliteringspenger og innføring av tidsbegrensa uførestønad har ført til at stønadsmottakere som forsørger barn, kommer dårligere ut økonomisk enn tidligere. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at barn skal rammes spesielt hardt av innstrammingene i regleverket. Disse medlemmer vil derfor foreslå at barnetillegget i ytelsene knytta til attføring, rehabilitering og midlertidig uførestønad settes til samme nivå som for mottakere av ordinær uføretrygd fra 1.juli 2005.

Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet i forbindelse med behandlinga av statsbudsjettet for 2004 vedtok å avgrense retten til å kunne motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsene til 52 uker. Ordningen med rehabiliteringspenger har til formål å hjelpe mennesker tilbake til arbeidslivet. For noen av disse vil det av ulike årsaker ta lenger tid enn for andre å nå dette målet. Dersom målsettingen er å føre flest mulig tilbake til arbeidslivet, er det etter disse medlemmers mening, svært lite hensiktsmessig å gjøre ordningen mindre smidig og fleksibel for dem som trenger den. Disse medlemmer viser videre til at Sosialistisk Venstreparti advarte mot denne innskrenkinga i retten til å motta rehabiliteringspenger i frykt for at dette ville føre til at mange for tidlig overføres fra rehabilitering til yrkesretta attføring med fare for å måtte falle tilbake på rehabilitering pga. sykdom. Det ble også fra Sosialistisk Venstrepartis side gitt uttrykk for bekymring for at innskrenkinga kunne føre til at flere mister ytelsen for tidlig og henvises til økonomisk sosialhjelp. Erfaringene etter at lovendringen trådte i kraft viser at mange har havna i en svært vanskelig situasjon både medisinsk og økonomisk. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det igjen blir anledning til å motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsene også utover 52 uker. Disse medlemmer viser for øvrig til forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet (Dokument nr. 8:6 (2004-2005)) som er til behandling i Stortinget.

Disse medlemmer vil altså innenfor ramme 15 prioritere slik:

• – Foreslå økt bemanning og kompetanse ved trygdeetatens arbeidslivssentre.

• – Gå imot Regjeringas forslag om arbeidsgivers andel av sykelønna etter 14dager.

• – Foreslå at retten til å motta rehabiliteringspenger utover 52uker etter unntaksbestemmelsene gjeninnføres.

• – Foreslå at barnetillegget i ytelsene knytta til attføring, rehabilitering og midlertidig uførestønad likestilles med barnetillegget i ordinær uføretrygd.

• – Foreslå at det settes ned et utvalg for å gjennomgå nivået på trygde- og sosialhjelpsytelsene med utgangspunkt i SIFOs levekostnadsberegninger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 15 bevilges med 186882200000 kroner, som er 1407500000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår.

3.2.15.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 187295700000 kroner på rammeområde 15 noe som er 994 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem mener arbeid er et grunnleggende gode som skaper økonomisk trygghet og motvirker fattigdom. Det er et faktum at under Regjeringen BondevikII har ledigheten vært stigende, og at innsatsen for arbeid for alle derfor må intensiveres. Dette medlem vil peke på at med Senterpartiets budsjett vil 10100 årsverk kunne sikres i arbeid.

Dette medlem vil peke på de økte forskjeller i landet vårt som er avdekket i de senere år. På tross av dette, kan dette medlem ikke se at Regjeringen tar den økende fattigdomsproblematikken på alvor, og viser til at flere av forslagene i statsbudsjettet virker fattigdomsfremmende og har en usosial profil.

Dette medlem vil understreke at en økonomisk utjevning og trygg økonomi uavhengig av sykdom og uførhet er nødvendig for å komme i inngrep med fattigdom og sosial ulikhet. Som en konsekvens av dette må det sikres velferdsordninger som fanger opp alle som rammes av sykdom og uførhet.

Dette medlem mener det er bruk for alle både i arbeidslivet og innen frivilligheten. Dette medlem legger vekt på at omsorg og omtanke for svakstilte er en selvfølge. Den enkelte skal trygges ved sykdom, arbeidsløshet, uførhet og alderdom. Dette medlem er uenig i at det er de syke og svakest stilte i samfunnet som blant annet ved økte egenandeler skal finansiere økte utgifter i statsbudsjettet. Spesielt usosialt blir dette når man pålegger økte egenandeler på sykdom og uførhet, som en økt skattebyrde, for så i samme budsjettforslag å senke skattenivået for dem som har de høyeste inntektene.

Dette medlem er videre bekymret for at antallet sykmeldte, uføretrygdede og førtidspensjonerte har økt betydelig de siste årene. Dette medlem mener at arbeidsbelastningen for mange som er i arbeid, er svært stor, og at dette bidrar til å øke sykefraværet. Dette medlem har derfor stor tro på satsingen på et inkluderende arbeidsliv, støtter denne satsingen og mener at avtalen må videreføres ved utløpet av fireårsperioden. Regjeringen foreslår endring av sykelønnsordningen i strid med avtalen om Inkluderende Arbeidsliv. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor dette medlem vil beholde sykelønnsordningen uten de endringene som regjeringen har foreslått. Dette medlem mener også det er nødvendig at det i omsorgssektoren settes inn mer personale slik at en belastende arbeidssituasjon for personalet bedres, og slik at de som har behov for behandling, omsorg og pleie, får det på en tilfredsstillende og god måte.

Dette medlem vil videre understreke det gode samarbeidet mellom det offentlige og frivillige. Frivillighetssentralene er her sentrale både som sosial arena, miljøskaper, for hjelp og tilrettelegging av tilbud til den enkelte og i nærmiljøet, og der det er bruk for alle til innsats for fellesskapet. Som pådriver, tilrettelegger og premissleverandør ser dette medlem at frivillige organisasjoner er en helt nødvendig partner for det offentlige og som støtte for enkeltpersoner og pårørende. Derfor vil dette medlem øke bevilgninger til både de funksjonshemmedes og pensjonistenes organisasjoner slik at de kan utføre sitt arbeid.

Dette medlem er opptatt av at det må brukes mer ressurser på å få flere tilbake i arbeidslivet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 230 mill. kroner mer til medisinsk rehabilitering. Dette vil sørge for at folk kan få rehabiliteringspenger utover ett år slik reglene blir praktisert i dag. Dette medlem viser for øvrig til Dokument nr. 8:6 (2004-2005).

3.2.15.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at det største problemet i Norge i dag er de mange som går sykemeldt, er uføretrygdede eller arbeidsledige. Det er et stort problem fordi utgiftene på dette området har vokst radikalt, men det er også et stort problem at mange av dem som ønsker å arbeide, og ønsker å bli friske, ikke blir møtt med den forståelsen og hjelpen de burde få. Dette medlem mener at det er satt altfor lite søkelys på utbrenthet, hva det kommer av, hvordan det kan motvirkes, og hvordan arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner best kan arbeide med dette problemet. Dette medlem er svært bekymret for at vi er i en situasjon her i landet der stadig flere og stadig yngre mennesker "forsvinner" fra arbeidsmarkedet. Dette medlem har forståelse for de som mener at det kan virke for lett å få uføretrygd. Dette medlem mener at mange som virkelig er syke har en altfor hard kamp foran seg i systemet, mens andre blir trygdet som en del av en storstilt satsing på å få personer over 50 år ut av bedriften og over på trygd.

Dette medlem mener dette har utviklet seg i eksplosiv fart, og at det er urimelig å anta at ikke arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene ikke er observant og orientert om denne utviklingen. Dette medlem mener at de senere års politikk kan være en sterk medvirkende årsak til den negative utviklingen som har ført til høy arbeidsledighet, altfor mange sykemeldte og altfor mange på trygd. Dette medlem mener at man må ta inn over seg at det kan se ut til å være en trend ute i arbeidslivet å fryse ut og kvitte seg med personer over 50 år. Dette medlem mener det har spredt seg et inntrykk av at dette har vært en bevisst strategi hos mange bedrifter, ikke minst bedrifter der stat, fylke og kommune eier bedriften, og i store konsern der staten er stor medeier. Dette medlem er orientert om at en stor del av det norske næringslivet har satt i verk tiltak, og nærmest presset medarbeidere over 50 år til å slutte, vel vitende om at det er staten som dekker utgiftene ved uførepensjon, sykmelding eller arbeidsledige. Dette medlem er også orientert om at man i den andre enden av skalaen har lagt opp til utvikle en ny offentlig overklasse, nemlig de som overtar direktørjobber i hel - og halvstatlige selskaper med det for øye å få til en kraftig reduksjon i staben. Dette medlem mener at dette er en yrkesnisje som er blitt utviklet i en offentlig subkultur de senere årene og at et av de groteske resultatene er gigantiske fallskjermer som er blitt en del av lønna for denne type ledere. Dette medlem mener dette er en utvikling man på ingen måte har ønsket velkommen, og det er god grunn til å få evaluert om man har gitt signaler fra Stortingets sal som kan tolkes dit hen at ansatte, både offentlig ansatte og ansatte i privat næringsliv skal utsettes for et utilbørlig press for å slutte i arbeidslivet og gå over på trygd for at bedriftene skal øke sin inntjening mens de overlater utgiftene til trygdebudsjettet. Dette medlem mener å se en rask utvikling, en utvikling som er i fred med å true velferdsstaten og hemme den kreativitet og utvikling vi trenger for å bygge landet enda videre. Mange sosialmedisinere har i en årrekke har advart mot et ekskluderende arbeidsliv, og det er med beklagelse at dette medlem har mottatt informasjon om at offentlige og halvoffentlige virksomheter er ledende i en utvikling mot et stadig råere arbeidsliv. Dette medlem kan ikke akseptere at virksomheters budsjettmål blir brukt for å ødelegge arbeidsmiljø og medarbeidere, og kan heller ikke akseptere at omorganiseringer fra statsbedrifter til aksjeselskaper automatisk skal føre til et hardt og ekskluderende arbeidsliv, slik det er blitt i Posten. Dette medlem kan ikke akseptere at Helse-Norge AS driver med utfrysing av ansatte ved konti­nuerlig å true med nedleggelse av lokalsykehus. Dette medlem har med sorg registrert at selv fagorganisasjoner har drevet en virksomhet med utfrysing og forsøk på pensjonering av ansatte. Dette medlem mener vi må få hele Norge i arbeid igjen, og mener retten til arbeid er vesentlig i det norske samfunnet. Dette medlem mener det bør bevilges 50 mill. kroner til en evaluering av utviklingen i arbeidslivet de siste 10 årene, særlig med fokus på utfrysing og tvungen pensjonering. Dette medlem mener arbeidet må utføres av fagfolk, sosial - medisinere, leger, psykiatere, psykologer, og trygde- og arbeidslivsjurister. Dette medlem beklager å måtte hevde at gruppen bør unngå medlemmer fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, og frykter at organisasjonene i arbeidslivet stilltiende har akseptert denne negative utviklingen i arbeidslivet, og har også registrert saker der ansatte i LO har måtte true med rettssak for å hindre å bli utfrosset fra sine stillinger.

Dette medlem anser den sosiale profilen i Regjeringens budsjettforslag for 2005 for å være lite tilfredsstillende. Det er etter dette medlems syn foretatt kutt og nedprioriteringer av brukergruppe som ikke er akseptable med utgangspunkt i den økonomiske situasjon landet befinner seg i. I Arbeids- og sosialdepartementets budsjettforslag vil fjerningen av den ordinære gravferdsstønad føre til en stigmatisering av dem som har rett til den behovsprøvde ordningen, og på den måten føre til ytterligere belastning av de svakeste, slik at syke og gamle ikke behøver å bekymre seg over disse utgiftene blir pålagt de etterlatte. Dette medlem vil påpeke de økte forskjeller i landet vårt som er avdekket i de senere år. På tross av dette kan ikke dette medlem se at Regjeringen tar den økende fattigdomsproblematikken på alvor, og viser til at flere av forslagene i statsbudsjettet virker fattigdomsfremmende og har en usosial profil.

Dette medlem er videre bekymret for at antall sykmeldte, uføretrygdede og førtidspensjonerte har økt betydelig de siste årene, spesielt det store og til dels økende sykefraværet i kommunene, og spesielt blant ansatte i kommunal pleie og omsorgstjenestene. I statsbudsjettet for 2005 vil dette medlem foreslå å øke kommunenes frie inntekter med 6 mrd. kroner, og mener man må øke innsatsen i og bevilgningene til sykehjemmene. Konsekvensen av for lav legedekning er at pasienter i sykehjem har vanskelig for å få regelmessig tilsyn av lege. Hovedtyngden av disse pasientene er i dag sterkt pleietrengende og gruppen har ofte alvorlige lidelser. Behovet for bedre legetjenester er sterkt, da for å unngå feilbehandling - og medisinering og for å sikre forsvarlige arbeidsforhold og tilstrekkelig omsorg. I dagens situasjon er de som får en plass i sykehjem betydelig mer pleietrengende enn tidligere år, og derfor er det betydelig mer påskrevet med høyere bemanning for å kunne dekke pasientenes basisbehov. Det er også nødvendig å peke på at det fremdeles er mer 10000 pasienter som venter på sykehjemsplasser og omsorgsboliger, kapasiteten må økes ytterligere. Forholdet mellom antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger speiler ikke det reelle behovet slik situasjonen er i dag. Det er altfor mange personer og grupper i vårt land som mangler muligheter til en verdig tilværelse og som er avhengig av ytelser fra det offentlige.

Norge er et rikt land og fører en politikk som begrenser arbeidet med å hjelpe de mange som trenger det, og dette er et paradoks.

Underregulering av grunnbeløpet gjør at pensjonistenes økonomiske hverdag også blir stadig vanskeligere.

Dette medlem vil støtte en omlegging av systemet med uførepensjon for å sikre at flere blir stående i arbeid - helt eller delvis. Dette medlem ser det som en fordel for de aller fleste mennesker å kunne delta i yrkeslivet og få anledning til å bidra å skaffe det nettverket som er nødvendig for å kunne leve et fullverdig liv. Dette medlem vil opprettholde uføretrygdedes mulighet til å tjene inntil folketrygdens grunnbeløp uten trekk i trygdeytelsene. Det er en viktig stimulans både for ev. å vende tilbake til arbeidslivet på mer permanent basis og for å kunne utnytte den arbeidsevnen de har.

Dette medlem vil understreke at alle som kan jobbe, skal ha en plass i arbeidslivet. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er et viktig virkemiddel for å nå dette målet. Det er likevel slik at noen av en eller annen grunn ikke kan delta i arbeidslivet, og på den måten ikke kan delta i arbeidslivet, og på den måten forsørge seg og sin familie gjennom yrkesdeltagelse. Disse personene skal etter dette medlems mening sikres et trygt økonomisk fundament gjennom ulike ordninger, og viser til at det i Regjeringens forslag til statsbudsjettet er mange såkalte økonomiske incentiver til deltagelse i arbeidslivet som bærer preg av å skulle tvinge folk tilbake til arbeidslivet ved å kutte i allerede magre inntekter og trygdeordninger.

Dette medlem vil videre understreke det gode samarbeidet mellom det offentlige og frivillige. Frivillighetssentralene er her sentrale både som sosial arena, miljøskaper, for hjelp og tilrettelegging av tilbud til den enkelte og i nærmiljøet, og der det er bruk for alle til innsats for fellesskapet. Derfor vil dette medlem øke bevilgninger til både funksjonshemmedes og pensjonistenes organisasjoner slik at de kan utføre sitt arbeid. Dette medlem ber Stortinget om å sette ned et utvalg som skal foreta en gjennomgang av nivået på trygde- og sosialytelser med utgangspunkt i SIFOs levekostnadsberegninger. Dette medlem vil være åpne for en ordning der noen av dem som blir uføretrygdet kan få sin medisinske tilstand og eventuelle arbeidsevne vurdert etter en tid, men vil ikke være med på kutt i stønadsnivået for dem som skal være mottakere av en tidsbegrenset uførestønad.

Dette medlem går inn for en statlig medfinansiering av omsorgslønnsordningen. Det viser seg at ca. 100000 mennesker her i landet har tungt belastede oppgaver, mens bare ca. 6000 av disse mottar omsorgslønn. En undersøkelse på dette viste store ulikheter mellom kommunene i bruken av omsorgslønn, og mener at omsorgslønn er et rettferdighetskrav for alle dem som tar seg av sine omsorgstrengede hjemme. Det sparer samfunnet for store utgifter. Utviklingen for norske pensjonister, både alders og uførepensjonister, er fremdeles ikke i takt med utviklingen for lønnsmotagere. Pensjonistene taper stadig kjøpekraften i forhold til andre. Dette medlem vil vise til den etterbetaling av etterslep som de fleste politiske partier ga løfte om, men som bare ble fulgt opp av Kystpartiet. Dette medlem håper at retningslinjene for grunnbeløpets utvikling vil føre til en bedre utvikling i særlig minstepensjonistenes levekår.

Dette medlem vil gå imot forslag som svekker sykelønnsordningen. Dette medlem kan ikke støtte forslagene til statsbudsjettet som krever en sterkere tilknytting til arbeidslivet for å få rett til sykepenger, og vil foreslå at opptjeningstiden fortsatt skal være to uker.

Dette medlem kan ikke se at Regjeringen tar den økende fattigdomsproblematikken på alvor og viser til at flere forslagene i statsbudsjettet virker fattigdomsfremmende og har en usosial profil, og viser til at Regjeringen foreslår å øke egenandelen fra kr1550 til kr2500.

Dette medlem er uenig i at det er de syke og svake i samfunnet som ved en økning i egenandelene skal finansiere økte utgifter i statsbudsjettet. Dette medlem vil derfor reversere den innstramming som Regjeringen har foreslått av sykepenger og rehabiliteringsordningen med hhv. 90 og 210 mill. kroner.

Dette medlem mener at den innstramming i både sykepengeordningen og attføringsregelverket som er foreslått av Regjeringen, vil ramme mange funksjonshemmende svært hardt, og at funksjonshemmende allerede nå opplever situasjonen i arbeidslivet som vanskelig. Derfor mener dette medlem at situasjonen for de funksjonshemmendes hverdag og deltagelse i arbeidslivet må bedres heller enn vanskeliggjøres, og vil derfor øke tilskudd til assistenter og hjelpemidler samlet med 22 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke viktigheten av rehabiliteringen av rusmiddelmisbrukere og rusmiddelforskning. Dette feltet er en viktig oppgave. Kystpartiet mener at det må tas et skikkelig løft for å oppnå en bedring av boforholdene for rusmisbrukerne. Det foreslås en styrking på 15 mill. kroner til dette arbeidet.

Dette medlem vil understreke det gode samarbeidet mellom det offentlige og frivillige. Frivillighetssentralene er her sentrale. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene, og i tilegg gi de som nå står i kø, mulighet til å starte opp med en samlet sum på 17 mill. kroner.

Dette medlem mener at mange syke og pleietrengende må slippe å tenke på utgiftene til sin egen begravelse, og forslår en bevilgning på 15 mill. kroner.

Dette medlem foreslår at ramme 15 bevilges med kr186785700000, som er kr1504000000 mindre enn Regjeringens forslag på kr188289700 000.

3.2.15.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 15

Tabell 3.30 Forslag til netto rammesum for rammeområde 15

3.2.16 Rammeområde 16 (Helse), under sosialkomiteen

3.2.16.1 Sammendrag

3.2.16.2 Komiteens merknader

3.2.16.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringens mål for helsetjenesten er et godt kvalitativt, likeverdig behandlingstilbud til alle, uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi og den enkeltes livssituasjon. Samtidig skal helse- og omsorgstilbudet tilpasses den enkelte. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at Regjeringen prioriterer dem som trenger det mest.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen prioriterer Opptrappingsplanen for psykisk helse. Med budsjettforslaget for 2005 vil planen være i rute med en satsing på 4,3 mrd. kroner for 2005, en reell styrking på 853 mill. kroner. Det bevilges 70 mill. kroner ekstra til ulike tiltak for å styrke kommunenes innsats for rusmiddelmisbrukere. Av dette øremerkes 10 mill. kroner til samarbeidsprosjekter mellom kommunene og frivillige organisasjoner knyttet til ettervern. Samtidig videreføres bevilgningen fra RNB 2004 på 100 mill. kroner i tillegg til en ny styrking på 20 mill. kroner til legemiddelassistert rehabilitering. I tillegg vil disse medlemmer vise til at det er opprettet en rekke lavterskel helsetiltak rundt om i landet som hjelper de tyngste rusmisbrukerne med de mest basale helsetjenestene for å bidra til å øke deres livskvalitet.

Disse medlemmer er positive til at Regjeringen har bevilget 570 mill. kroner mer til drift av sykehusene i 2005. Dermed kan aktiviteten videreføres på om lag samme nivå som anslått for 2004. I tillegg prioriterer Regjeringen de tre store sykehusutbyggingsprosjektene med et investeringstilskudd på til sammen 444 mill. kroner. Disse medlemmer er også fornøyd med at kapasitetsøkning og faglig utvikling av habiliteringstjenesten overfor funksjonshemmede barn får en styrking på 10 mill. kroner.

For å møte de stadig nye utfordringene på folkehelseområdet, er disse medlemmer tilfreds med at Regjeringen styrker dette arbeidet med 22 mill. kroner. Oppfølgingen av folkehelsemeldingen bevilges dermed med 162 mill. kroner. Disse medlemmer har også merket seg at Regjeringen har prioritert å øke forskningsinnsatsen på bl.a. kvinners helse, og forsk­ing på stamceller fra fødte mennesker med sikte på behandlingstilbud til pasienter med alvorlig sykdom.

Disse medlemmer vil også vise til at de gjennomsnittlige ventetidene for behandling har blitt redusert med over 20 pst. fra 2002. I 2005 vil en også ha en dekningsgrad på 95 pst. enerom for eldre. Det er opp fra ca. 83 pst. i 1997 da handlingsplanen for eldreomsorg ble startet.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2 i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 16 bevilges med 94462549000 kroner, som er 992000000 kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.16.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil sikre lave egenandeler for helsetjenester og vil derfor kun prisjustere egenandelstak 1. Disse medlemmer mener at regjeringens forslag om å innføre en ny egenandel for fysioterapi på grunnlag av diagnoselisten i stønadsforskriften §3 vil ramme alvorlig syke og kronikere, og aksepterer ikke dette forslaget.

Det stilles strenge effektiviseringskrav til helseforetakene. Underskuddene i helseforetakene for 2004 er anslått til i overkant av 2 mrd. kroner. Disse medlemmer vil øke bevilgningene til helseforetakenemed 1,5 mrd. kroner. Alternativet til økte bevilgninger vil være dramatiske kutt i tilbudene til pasientene.

Med utgangspunkt i de økte bevilgninger vil disse medlemmer foreslå en raskere opptrappingsplan fra 5 til 3 år mot ny fordelingsnøkkel for helseregionene.

Disse medlemmer ønsker å bidra til sikring av et lavt egenandelstak for helsetjenester. Mange går sjelden til lege og har lave medisinutgifter. Disse kan betale noe mer per besøk hos legen. De som har mer omfattende helseproblemer og har store behov for helsehjelp og legemidler, må ikke rammes. Egenandelstaket må sikre at de deler av befolkningen med størst helseproblemer ikke hindres fra å få legehjelp og riktige medisiner til rett tid. Disse medlemmer mener at egenandelstaket nå er på et fornuftig nivå og at kun en prisjustering er naturlig.

Disse medlemmer har registrert at omstillingsarbeidet innenfor akuttberedskap og fødselsomsorgen har skapt uro og usikkerhet. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen åpner for å kunne godta nedleggelse av lokalsykehus ut fra hensynet til forsvarlig ressursbruk. Disse medlemmer mener det ikke er akseptabelt at trang økonomi tvinger fram stengte avdelinger og redusert pasienttilbud, og vil sikre økonomien til sykehusene slik at tilgjengeligheten til sykehustjenester er god over hele landet. Det er viktig å rette opp de skjevheter som finnes i den regionale fordelingen mellom helseregionene. Det er et offentlig ansvar at alle som trenger sykehusbehandling får det. Verken lommebok eller bosted skal avgjøre hvilke tilbud som gis, eller kvaliteten på den.

Disse medlemmer understreker betydningen av at den faglige kompetansen i bruk av ultralyd under svangerskap utvikles i tråd med utviklingen innen ultralydsteknoligien. Disse medlemmer mener at det offentlige helsevesenet har et ansvar for at kompetansen innen bruk at ultralyd videreformidles og bygges videre ut, og understreker betydningen av videreutdanningstilbudet i ultralyd for jordmødre i Trondheim/Helse Midt-Norge. Disse medlemmer mener det er viktig at denne opplæringen kan fortsette med et tilstrekkelig stort personell. Disse medlemmer ønsker derfor at det blir øremerka midler til denne videreutdanningen.

Disse medlemmer mener primærhelsetjenesten er selve ryggraden i helsevesenet. Disse medlemmer mener at et sterkere samspill mellom sykehusene og primærhelsetjenesten vil føre til et bedre helsevesen med blant annet kortere ventetider. Disse medlemmer ser derfor viktigheten av en god kommuneøkonomi slik at dette samspillet kan fungere på en god måte.

Disse medlemmerforeslår å bevilge 95557549000 kroner under rammeområdet, som er 2087 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.16.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 16 settes til kr96631549000, som er en økning i forhold til Regjeringen på kr3161000000.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005 har en sosial profil som disse medlemmer ikke kan akseptere. Den høye egenandelen med 8 pst. økning på vanlig lege- og psykologkonsultasjon, samt økning av egenandelen for fritt sykehusvalg og fremfor alt økningen på 1000 kroner på frikorttaket, er en omprioritering mellom svake grupper som bidrar til å svekke livskvaliteten for mange kronikere og lavt bemidlede grupper med store sykdomsutgifter. Disse har allerede en vanskelig økonomisk situasjon. Dette er et stort paradoks i dagens Norge, der det å være et rikt land er blitt en begrensning i arbeidet for å hjelpe de som trenger det, og der ytelser til svake grupper reduseres og omfordeles.

Disse medlemmer vil gå imot enhver økning av egenandelene som i realiteten må betraktes som skatt på sykdom.

Helseforetakene er nå inne i en kritisk økonomisk fase som truer hele sykehusreformen, en utvikling som disse medlemmer verken vil eller kan medvirke til. Foretakene vil ved utgangen av 2004 ha en opparbeidet gjeld på i overkant av 4 mrd. kroner og det er stilt krav om budsjettbalanse i 2005. Etter at foretakene i 2002 og 2003 hadde økt pasientbehandlingen med 5 pst. i snitt, viser driftsresultatet så langt i 2004 at det ikke blir noen økning i pasientbehandlingen i det hele tatt, noe som i særlig grad skyldes at den innsatsbaserte finansieringsdelen ble redusert fra 60 pst. til 40 pst. Det Regjeringen kaller satsning på helse, utgjør til sammen 70 mill. kroner idet salderingen av budsjettet med Arbeiderpartiet for inneværende år på 500 mill. kroner ikke er videreført i det foreslåtte budsjett. Opprettholdes kravet om budsjettbalanse i 2005, vil det bety en kraftig reduksjon av sykehusenes behandlingstilbud som vil få konsekvenser når det gjelder personale samt ventetid og ventelister. En slik utvikling kan ikke disse medlemmer være med på, og legger derfor inn tilstrekkelige midler i sitt alternative statsbudsjett samt øker stykkprisen til 60 pst., noe som vil medføre at helseforetakene i 2005 kan øke sin pasientbehandling. Vi har fremdeles 200000 pasienter i ventekø, og ventetiden ligger på ca. 100 dager, noe som ikke bør være akseptabelt. Disse medlemmer vil høsten 2004 fremme forslag om å redusere en betydelig del av foretakenes gjeld over statsbudsjettet for 2004. Det er også nødvendig å utsette budsjettbalansekravet fra 2005 til 2006. På denne måten vil vi igjen komme tilbake til normal økt produksjon av pasientbehandling fra 1.januar 2005.

Disse medlemmer har etter mange års kamp omsider lykkes i å endre det lovmessige ansvar for behandlingen og rehabiliteringen av narkomane ved å flytte dette ansvaret over fra sosiallovgivningen til helselovgivningen, og helseforetakene har derfor fra 1. januar 2004 hatt ansvaret for behandling og rehabilitering av narkomane. Selv om en må forvente et visst tidsbruk før foretakene er àjour med sin rusbehandling, vil vi påpeke at også når det gjelder rusbehandling er ressursene i foretakene altfor knappe, slik at man også med statlig ansvar har opparbeidet lange ventelister for behandling og rehabilitering av narkomane. Et problem som har oppstått, har vært lite gjennomtenkt da loven ble endret, nemlig det kommunale ansvaret for omsorg og pleie i institusjonene innen rusomsorgen i henhold til sosiallovgivningen. Dette er fortsatt et kommunalt ansvar i henhold til lovgivningen. Kommunene synes ikke å ta dette ansvaret på alvor, idet de etter hvert lar være å legge inn sine omsorgspasienter i de private og offentlige omsorgsinstitusjonene og heller søker pasientene innlagt i de fylkeskommunale behandlingsinstitusjoner, mens private omsorgsinstitusjoner driver med betydelig ledig sengekapasitet. Dette skjer til tross for at antall narkomane omsorgstrengende bare øker. Disse medlemmer legger inn en bevilgning til rusomsorgen i kommunene. Beløpet foreslås øremerket slik at en kan være sikker på at midlene brukes til rusomsorg i kommunene.

Disse medlemmer kan ikke slå seg til ro med at opptrappingsplanen for eldreomsorgen avsluttes i 2005, da vi vitterlig på det tidspunkt vil ha en underdekning på minimum 15000 sykehjemsplasser i kommunene. Eldresatsningen bærer preg av en bo-reform. Disse medlemmer har tidligere pekt på at bemanningen i veldig mange av de offentlige sykehjemmene som nå mer eller mindre kan fungere som minisykehus, er for dårlig og må økes betraktelig. Som et første skritt til en bedre faglig bemanning, foreslår Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett å øke omsorgsbemanningen med 500 stillinger, samtidig som det fremmes forslag om at Helsedirektoratet gis myndighet til å godkjenne normerte bemanningsplaner både for omsorgspersonale og for legebemanningen i våre offentlige sykehjem.

Disse medlemmer vil også be Regjeringen utarbeide en nasjonal plan for behandling og forebygging av diabetes som synes å bli en større og større folkesykdom i landet som i den vestlige verden for øvrig.

For å motvirke de store problemene som rammer personer med lidelsen AD/HD, som er den hyppigst forekommende av alle psykiatriske lidelser, fremmer Fremskrittspartiet forslag om at det skal opprettes et grunn-forskningssenter for AD/HD ved Universitetet i Oslo.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.16.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at nærhet til helsetjenestene for mange syke og eldre vil være en forutsetning for at de kan motta behandling. Derfor vil disse medlemmer ha en godt utbygd kommunehelsetjeneste og legger opp til kommuneøkonomi som gjør dette mulig. Disse medlemmer tror at dette også er god samfunnsøkonomi, fordi velfungerende lokale helsetjenester både virker forebyggende mot alvorlig sykdom, og reduserer behovet for kostnadskrevende reiser, og for spesialisthelsetjenester langt fra pasientenes bosteder. I enkelte kommuner er det store problemer med å rekruttere enkelte faggrupper, som leger, helsesøstre og jordmødre.

Disse medlemmer vil ha en statlig virkemiddelordning som kan bidra til å bedre rekrutteringen til særlig utsatte områder. Disse medlemmer vil også styrke den generelle innsatsen for rekruttering og kvalifisering av helsepersonell. Det bør legges særlig vekt på rekrutteringstiltak i kommunene, siden det er her mesteparten av det daglige helsearbeidet utføres. Også når det gjelder tannhelsetjenesten er det store forskjeller i rekruttering og geografiske fordeling. Dette rammer særlig tilbudet til befolkningen i områder med spredt bosetning.

Disse medlemmer vil at en statlig virkemiddelordning for rekruttering av helsepersonell også skal omfatte tannhelsepersonell. Men noen tilstander krever sykehusbehandling. Disse medlemmer mener at tjenestene skal være av høy faglig kvalitet. Samtidig skal hele befolkningen ha tilgang til det samme tilbudet. Fordi de alvorligst syke vil ha vansker med å reise langt for å motta behandling, mener disse medlemmer at spesialistene skal gjøres lettere tilgjengelig for befolkningen gjennom lokalsykehus og reiseordninger for spesialistene dit folk bor. Sosialistisk Venstreparti kjempet mot konsekvensene av sykehusreformen, som har medført økt sentralisering og privatisering av sykehustjenestene.

Disse medlemmer mener at vi vil trenge lokalsykehusene også i framtida. Lokalsykehusene er sentrale i utdanningen av leger, og det er derfor viktig at lokalsykehusene har funksjoner som gjør at de fortsatt kan ta imot turnuskandidater. Dette er viktig for rekruttering av både fastleger og sykehusleger i distriktene. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til sykehusbudsjett for 2005 setter mange lokalsykehus og lokale akutt- og fødetilbud i fare. Disse medlemmer vil derfor foreslå en styrking av sykehussektoren med 1 mrd. kroner i 2005 (200 mill. kroner av disse knyttet til tiltak for rusmiddelavhengige), samtidig som kravet til økonomisk balanse for helseforetakene skyves ett år ut i tid, til utgangen av 2006. Disse medlemmer viser til eget forslag om dette under kapittel 9 i denne innstillingen.

Samtidig vil disse medlemmer styrke Stortingets kontroll med bruken av de midlene som bevilges, for å unngå at bevilgningene bare fører til at de som fra før av har den høyeste lønnen og de gunstigste pensjonsavtalene, får enda bedre lønnsvilkår, på bekostning av mer penger til behandling av flere pasienter.

Disse medlemmer vil:

• – Innføre en statlig virkemiddelordning for rekruttering av helsepersonell til almennhelsetjenesten og til tannhelsetjenesten, og øker bevilgningen med 30 mill. kroner.

• – Styrke den generelle rekrutteringsplanen for rekruttering og kvalifisering av helsepersonell, med særlig vekt på rekruttering av helsepersonell til kommunene, og øker bevilgningen med 50 mill. kroner.

• – Øke bevilgningen til helseforetakene med 1 mrd. kroner (200 mill. kroner av disse knyttet til tiltak for rusmiddelavhengige, se neste avsnitt.)

• – Øke psykiatrisatsingen med særlig vekt på barn og unge og rusmiddelavhengige.

Mange mennesker sliter med mentale problemer, og ventetiden på å få hjelp både lokalt og hos spesialist er uakseptabelt lang. Lang ventetid for barn med psykiske problemer er spesielt urovekkende, med gjennomsnittlig tre måneders ventetid på henvisning til spesialist, mens voksne i gjennomsnitt "bare" venter halvparten så lenge. Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for psykisk helsevern for perioden 1999 til 2008. Likevel har økningen av midler til psykiatrien vært mindre enn økningen knyttet til de somatiske helsetjenestene, også etter at opptrappingsplanen startet opp. Disse medlemmer mener derfor at det må tas et større løft for psykiatrien enn det Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer legger spesiell vekt på tre grep i psykiatrisatsingen:

• – Styrking av det lokale behandlingstilbudet.

• – Større satsing på barn og unge.

• – Integrering av behandlingen av rusmiddelavhengige i det psykiske helsevernet.

Satsing lokalt kan redusere behovet for henvisning til spesialist, og for innleggelse i psykiatriske institusjoner. Det kan også medføre at symptomer oppdages raskere, slik at hjelpen kan settes inn før tilstanden blir vanskelig å behandle.

Disse medlemmer tror også at styrkingen av lokale lavterskeltilbud kan bidra til å redusere tvangsbruken innen psykiatrien, som er foruroligende høy i Norge. Psykiatriske team i kommunene kan, uten ventetid, bidra til hjelp både overfor barn og voksne, også gjennom besøk i hjemmene. De vil også utgjøre et viktig bindeledd til pasientenes fastleger, og eventuelt videre til spesialisthelsetjenesten når dette er påkrevet. Regjeringen har skjerpet betingelsene for å yte bistand til ungdommens helsestasjoner, og konsekvensen har vært at flere av disse er nedleggingstruet.

Disse medlemmer ønsker i stedet å styrke dette tilbudet, også fordi vi tror at det kan ha en gunstig forebyggende effekt for mental sykdom hos ungdom, som ellers kan ha vansker med å oppsøke helsepersonell når sykdom oppstår. Barn og unge er særlig sårbare, spesielt fordi de mangler erfaring i hvordan de skal takle egen sykdom. Disse medlemmer tror at det er særlig mye å hente på tidlig hjelp til barn og unge. Mange psykiske lidelser oppstår som en konsekvens av rusmiddelavhengighet, og mental sykdom kan hos en del mennesker medvirke til rusmiddelavhengighet. Men tilbudet av helsetjenester har i liten grad vært tilpasset denne erkjennelsen. Mennesker med sykdom som følge av rusmiddelavhengighet avvises ved psykiatriske avdelinger, og psykiatriske pasienter som har rusproblemer får ofte ikke tilpasset hjelp for rusmiddelavhengigheten.

Disse medlemmer mener at kunnskapen om behandling av rusmiddelavhengighet er for dårlig i Norge. Behandlingsplassene er for få og inngår i for liten grad som en helhetlig del av helsetjenestetilbudet. Disse medlemmer vil styrke hele behandlingskjeden for rusmiddelavhengige, både gjennom styrkingen av de psykiatriske teamene slik at disse også kan gi behandling ved rusmiddelavhengighet, men også gjennom økt kompetanse og behandlingskapasitet innen spesialisthelsetjenesten.

Alle grep bør etter disse medlemmers syn sees i sammenheng med opptrappingsplanen innen det psykiske helsevesenet, slik at behandlingen av rusmiddelavhengige ikke forblir en omsorgstjeneste på siden av helsevesenet, men en integrert del av behandlingstilbudet til mennesker med mentale og fysiske sykdommer.

Disse medlemmer vil:

• – Styrke psykisk helsearbeid overfor barn og unge i kommunene med 50 mill. kroner.

• – Styrke ungdommens helsestasjoner.

• – Styrke kommunale tiltak overfor rusmiddelavhengige med 50 mill. kroner.

• – Styrke tiltak overfor rusmiddelavhengige i spesialisthelsetjenesten med 200 mill. kroner.

• – Styrke det offentlige forebyggende helsearbeidet.

Disse medlemmer legger stor vekt på forebyggende helsearbeid, og vil styrke den offentlige innsatsen på dette området. Forebygging av uønskede svangerskap er viktig, men tilskudd til slikt arbeid bør disponeres av det offentlige. Derfor vil disse medlemmer omdisponere midlene som Regjeringen vil bevilge til stiftelsen Amathea og omfordele disse for å styrke viktige offentlige forebyggende helsetiltak.

Disse medlemmer vil:

• – Styrke Ammehjelpen og Astmaskolen med 3 mill. kroner.

• – Styrke forebyggende arbeid mot hiv og seksuelt overførbare sykdommer med 5 mill. kroner, blant annet gjennom økt støtte til organisasjonene som spesielt har engasjert seg på dette området.

• – Styrke tilskuddet til opplysning og forebygging av uønskede svangerskap med 7 mill. kroner.

Disse medlemmer vil ha like egenandeler for sterilisering av kvinner og menn Disse medlemmer gikk imot innføring av egenandel for sterilisering av kvinner. I de to årene som har gått etter at egenandelen ble innført har antallet kvinner som steriliserer seg sunket drastisk. I dag må kvinner betale mer enn 6000 kroner for å sterilisere seg, mens egenandelen for menn ved sterilisering er 1268 kroner. I et likestillingsperspektiv er forskjellen vanskelig å forsvare. Det er naturlig å anta at særlig de som av økonomiske og sosiale grunner har størst behov for et slikt inngrep lar det være, fordi de ikke har råd til det. Dette kan ramme kvinner som er alene om omsorgen for barn særlig hardt.

Disse medlemmer vil:

• – Redusere egenandelen for sterilisering av kvinner til 1 268 kroner, 20 mill. kroner.

Egenandeler skaper forskjeller. Disse medlemmer aksepterer ikke at stadig flere syke og funksjonshemmede skal tvinges til å droppe helse- og omsorgstjenester fordi de ikke har råd. Egenbetaling på helsetjenester og legemidler har økt betydelig de siste åra. Høye egenandeler er urettferdige, fordi de rammer hardest dem som fra før har dårlig økonomi. Reduksjon av egenandelene er et viktig tiltak for å bekjempe fattigdom. Funksjonshemmede og kronisk syke har i gjennomsnitt godt over dobbelt så høye utgifter til helse og omsorg som totalbefolkningen. For å motvirke ytterligere økning av egenbetalingen går disse medlemmer mot økningen av utgiftstaket i dagens frikortordning (egenandelstak 1) fra 1550 til 2500 kroner. Regjeringen foreslår at egenandelene for legehjelp, psykolog og fysioterapi økes med 8 pst. fra 1. juli 2005. Disse medlemmer går mot denne og andre egenandelsøkninger.

Disse medlemmer vil:

• – Gå imot alle egenandelsøkninger som Regjeringen foreslår på helseområdet.

• – Beholde egenandelstaket for medisiner og helsetjenester (tak 1) uendret på 1 550 kroner. Til dette vil Sosialistisk Venstreparti bevilge til sammen 1,2 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at skjevfordeling av midler fortsatt gir seg utslag i vesentlige forskjeller i økonomiske betingelser for de ulike helseregionene. Disse medlemmer viser til at Helse Vest og Helse Midt-Norge kommer dårlig ut. Disse medlemmer viser til at den opptrappingsplan som Stortinget har vedtatt legger opp til utjevning først på lang sikt, og at disse to helseregionene i mellomtiden må foreta ekstra store kutt i sine budsjetter. Disse medlemmer viser til at St.meld. nr. 5 (2003-2004) fastslår en underfinansiering av Helse Vest når det gjelder basistilskudd. Hagen-utvalget opererer med en underfinansiering på 695 mill. kroner. Departementet har tilrådd en oppjustering av basistilskuddet med 216 mill. kroner over fem år. Disse medlemmer viser til at Helse Vest i brev til departementet av 20.februar 2004 ber om at det oppjusterte basistilskuddet innføres med full virkning fra 2005, uten en slik opptrappingsperiode. Disse medlemmer understreker viktigheten av at helsetilbudet i ulike deler av landet prioriteres like høyt. Disse medlemmer påpeker at de tall departementet opererer med når det gjelder utjevning for Helse Vests del er mindre enn Hagen-utvalgets anbefaling. Disse medlemmer ber Regjeringen ta initiativ til en revurdering av opptrappingsplanen, slik at den kan gjennomføres vesentlig raskere og slik at utjevningen blir i tråd med Hagen-utvalgets anbefalinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 16 bevilges med 95795549000 kroner, som er 2325000000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.16.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 96112049000 kroner på rammeområde 16 som er 2,6 mrd. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at helsepolitikken er det viktigste velferdspolitiske området vi har. God helse gir trygghet, trivsel og muligheter til å realisere seg selv. Det er hevdet at sykdom er all fattigdoms mor. I et slikt perspektiv blir det også viktig å satse på å fremme helse, på god forebygging, behandling og rehabilitering. For de som har kroniske lidelser eller funksjonshemninger, er det viktig at hjelpeapparatet er godt nok slik at smerter kan lindres og hverdagen vil bli godt tilrettelagt.

Dette medlem vil understreke at Senterpartiet vil fremme helse og forebygge fremfor å reparere. Men når sykdom og skade først oppstår, er det også viktig at behandling og rehabilitering skjer raskt, slik at ytterligere skade og sykdomsutvikling kan forhindres. En rask rehabilitering er også viktig for å kunne gjenopprette størst mulig funksjonsevne både i forhold til yrkesaktivitet og for størst mulig selvhjulpenhet i det private.

Livsstilssykdommene som i dag er økende, må møtes med mer helsefremmende atferd og forebygging. Derfor er Senterpartiet opptatt av å bryte usunne vaner for folk flest, slik at levesettet preges av mer fysisk aktivitet, et bedre kosthold og mindre tobakks- og rusmiddelbruk.

Dette medlem er bekymret for at de endringer og omstruktureringer som skjer innen helseforetakene kan føre til at det ikke blir likeverdighet for alle når det gjelder helsebehandling. Målet er et likeverdig tilbud til alle innbyggere uavhengig av blant annet bosted, økonomi og sosial status. Når det legges ned føde- og akuttmedisinske avdelinger og avstand til akuttilbud øker, føler befolkningen uro, utryggheten stiger og i deler av landet vårt vil et manglende helsetilbud være avgjørende for bosettingen. Avstand til sykehus kan bli avgjørende for spørsmål om liv eller død, særlig der ikke ambulansetjenesten på land, vann eller i luft kan kompensere noe for lang vei til akuttsykehuset. For at det skal bo folk i alle deler av landet, må det sikres et minimumstilbud for helsebehandling som samlet gir et godt tilbud til hele befolkningen.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i statsbudsjettet for 2004 foreslo at tidspunket for balanseoppnåelse i helseforetakene skulle utsettes til 2006 og at Senterpartiet foreslo en gjeldsletteordning. Dette medlem kan igjen konstantere at helseforetakene har store økonomiske driftsproblemer. Etter Senterpartiets mening er det uakseptabelt at dette skal resultere i et dårligere behandlingstilbud slik flere av helseforetakene har varslet. Oppsigelse av personell, stenging av sengeposter, avdelinger og behandlingstilbud, samt strukturendringer som fører til seksjonering og sentralisering av helsetilbudet slik at gode samhandlingskjeder splittes opp ved lokalsykehusene, er en uønsket utvikling etter dette medlems mening.

Dette medlem frykter at dårlig økonomi kan tvinge igjennom en utvikling som både på kort og lang sikt er en svekkelse av norsk helsevesen. Det er særdeles viktig at akuttberedskapen videreutvikles og trygges, og ikke svekkes gjennom nedbygging og sentralisering.

Dette medlem vil med bakgrunn i dette styrke bevilgningen til helseforetakene med 1,5 mrd. kroner. Dette medlemvil dessuten utsette tidspunkt for når helseforetakene skal gå i økonomisk balanse til 2006. Dette medlem viser også til Dokument nr. 8:10 (2003-2004).

Dette medlem vil påpeke at det er viktig å styrke det etablerte rehabiliteringstilbudet vi har slik at dette ikke bygges ned eller forsvinner. Ofte utføres dyr pasientbehandling uten god nok rehabilitering, og derfor må vi bruke mer ressurser på nødvendig rehabilitering.

Dette medlem vil satse på psykisk helsearbeid i kommunene og helsetjenester i kommunene. Dette medlem vil styrke kvaliteten innen helsebehandling og omsorg med bedre kommuneøkonomi og økte ressurser til videreutdanning og muligheter for flere ansatte innenfor denne sektoren. Dette vil spesielt gjelde for områdene geriatri, psykiatri og rus.

Dette medlem viser videre til Senterpartiets alternative budsjett hvor vi reverserer egenandelsøkningene som er foreslått av Regjeringen på refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1. Forslaget om egenandelsøkninger i Regjeringens budsjett ser dette medlem på som økt skatt på sykdom og uførhet og det kan ikke aksepteres. En slik politikk vil etter dette medlems mening føre til økte forskjeller og økt fattigdomsutvikling.

3.2.16.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil ha en gjennomgang av HVPU-reformen. Det som i sin tid skulle være en idealløsning, der funksjonshemmede fikk komme tilbake til sine hjemsteder, og der det skulle bygges ut eneboliger og fellesskap for de funksjonshemmede, har ikke alltid vist seg å fungere til det beste for dem. Dette medlem har registrert at mange av de funksjonshemmede som er kommet tilbake til sine hjembygder, blir gående i isolasjon. Det er ikke slik at alle ønsker "regnbuefolket" velkommen i sitt nærmiljø. Intensjonen om at alle skulle behandles likt, hadde gode intensjoner. Men intensjonen samsvarer lite med den økonomiske og sosiale virkeligheten. Dette medlem registrerer at det er de færreste kommunene som bevilger nok penger til at psykisk utvik­lingshemmede får en innholdsrik hverdag. Dette har selvsagt sammenheng med den svært dårlige økonomien i svært mange kommuner. Men da sviktes også HVPU-reformens gode intensjoner. Omorganiseringen er med andre ord blitt et svik mot brukerne, og dette medlem mener at det må vurderes om man ikke kan ta det beste fra det som engang var og kombinere det med det beste som nå er. Med andre ord å se på HVPU-reformen på nytt, ut fra de erfaringer man har høstet, og dette medlem vil gå inn for at det nedsettes et bredt utvalg som skal vurdere positive og negative erfaringer med HVPU-reformen.

Dette medlem mener at man må øke innsatsen innen helsesektoren og vil derfor foreslå økte bevilgninger innenfor denne rammen.

Dette medlem vil motsette seg at de ansatte ved lokalsykehusene i Narvik, Mosjøen, Arendal, Namsos, Røros, Lærdal, Nordfjordeid, Odda, Farsund, Kragerø, Rjukan, Elverum, Stokmarknes, Kongsberg og Ski skal føle seg kontinuerlig truet med nedleggelser av helseforetakene.

Dette medlem mener man må utvide refusjonsordningen til også å gjelde tannhelsebehandlingen inklusive konserverende behandling. En må unngå at pengene som dekker utgiftene til behandling blir betalt til andre enn behandlende lege/tannlege.

Dette medlem mener Regjeringen i sitt budsjettopplegg innenfor helsesektoren legger til grunn en usosial profil. Økning av alle egenandeler, heving av andelstaket og omlegging av nyordninger som ennå ikke har fått muligheten til å bekrefte sin eventuelle berettigelse, vitner om bevegelse i retning av et kaldere samfunn og et menneskesyn som dette medlem ikke vil identifisere seg med, og reagerer sterkt på den foreslåtte økningen av egenandelene, som vil gjøre livssituasjonen for mange - særlig eldre, syke og omsorgstrengende enda vanskeligere. Dette medlem mener at forslag om å innføre en ny egenandel for fysioterapi på grunnlag av diagnosen vil ramme syke og kronikerne. Dette medlem aksepterer ikke dette forslaget. Den høye egenandelen med åtte pst. økning på vanlig lege og psykologkonsultasjon, samt økning av egenandelen for fritt sykehusvalg og fremfor alt økningen på 950 kroner på frikortet, er en omprioritering mellom svake grupper som bidrar til å svekke livskvaliteten for mange kronikere og lavt bemidlede grupper med store sykdomsutgifter, og kanskje tvinges til å droppe helse- og omsorgstjenestene fordi de ikke har råd. Dette medlem mener at de offentlige sykehjemmene kan i noen tilfelle virke som minisykehus, er for dårlige og må økes betraktelig. Et problem som har oppstått og har vært lite gjennomtenkt da loven ble endret, nemlig at det er et kommunalt ansvar for omsorg og pleie i institusjonene innen rusomsorgen i henhold til sosiallovgivning.

For å motvirke de store problemene som rammer personer med lidelsen AD/HD foreslår dette medlem et grunnforskningssenter.

Det stilles strenge krav til effektivisering til helsefore­takene. Underskuddet for 2004 er anslått til i overkant av 4 mrd. kroner, her vil alternativet til økte bevilgninger være dramatiske kutt i tilbudet til pasientene. Helseforetakene er inne i en kritisk økonomisk fase som truer hele sykehusreformen, en utvikling som dette medlem verken vil eller kan medvirke til. Dette medlem er av den oppfatning at det blir lite effektivisering av å legge ned avdelinger og små sykehus som fungerer godt. Disse trengs for å kunne utnytte kapasiteten totalt. Dessuten er opprettholdelse av små sykehus svært viktig for at befolkningen skal føle seg trygge på hurtig hjelp i nærheten når det trengs. Dette medlem mener også at vi vil trenge lokalsykehusene som også er sentrale i utdanningen av leger, og derfor er det viktig at lokalsykehusene har funksjoner som gjør at de fortsatt kan ta imot turnuskandidater. Dette er viktig for rekrutteringen av både fastleger og sykehusleger i distriktene.

Etter dette medlems mening er det også av stor viktighet når det gjelder valg av bosted, at en ikke må reise milevis for å få hjelp. Vi har fremdeles ca. 200000 mennesker i ventekø og ventetiden ligger på ca. 100 dager, noe som ikke bør være akseptabelt. Etter som de regionale helseforetakene også har ansvaret for blant annet ambulansetjenesten, er sikkerheten viktig.

Dette medlem viser til at den offentlige innsatsen mot narkotika er tredoblet i løpet av nittitallet uten at nyrekrutteringen er synlig redusert. Flertallet av de 37 private institusjonene rapporter om økonomiske problemer, fordi helseforetakene ikke kjøper behandlingsplasser i samme utstrekning som fylkeskommunene gjorde før rusreformen ble innført, ifølge tidsskriftet Mot Rus utgitt av Forbundet Mot Rusgift. Samtidig står mange pasienter i kø for behandling på de plassene som nå står tomme Dette medlem er også bekymret over at det rapporteres om mer liberal holding til narkotika blant unge, der ecstasy alt har vist seg å føre til store og langvarige psykiske skader hos mange ungdommer.

Dette medlem vil trekke fram behovet for forebyggende arbeid, der gode oppvekst- og livsmiljø kombineres med riktig behandling, streng lovgivning og sterk kontroll. Dette medlem vil understreke viktigheten av hurtig behandling i rettsapparatet når en person blir pågrepet for et straffbart forhold og ikke samle opp bøter, som de ikke har økonomisk mulighet til å betale. I denne tiden vil de kanskje begå nye straffbare forhold mens de venter på rettskraftig dom. Virkningen kan ikke være annen enn at respekten for lov og orden blir uthult.

Innen psykiatrien er det for dårlig fremdrift i forhold til vedtatte opptrappingsplan. Særlig innen barne- og ungdomspsykiatrien er det for dårlig fremdrift i forhold til vedtatt opptrappinsplan. Det er viktig at det blir stilt riktig diagnose tidlig. Særlig innen barne- og ungdomspsykiatrien må innsatsen økes og dette medlem forslår å øke bevilgningene til slike tiltak med 330 mill. kroner. Dette medlem tror at dette vil bidra til å styrke de lokale spesialisttilbudene, fordi helseforetakene vil tjene på å utvikle tjenestene der folk bor. Alle midler som spares på lokal tilrettelegging skal disponeres av helseforetakene til pasientbehandling og ikke tas ut av helseforetakene som innsparing På samme måte bør helseforetakene etter dette medlems mening også disponere de midlene som Rikstrygdeverket i dag betaler direkte ut til private røntgeninstitutter og laboratorier. Gjennom en samordning av disse tjenestene kan ressursene brukes mer målrettet enn i dag, og unødvendige dobbeltkostnader kan unngås. Dette medlem vil understreke at han ikke er enig i Regjerningens innstramming i driften av sykehus, og er opptatt av at psykiatrien skal ha en opptrapping i tråd med Stortingets vedtak om nasjonal opptrappingsplan. Dette medlem viser til at de regionale helseforetakene har fått pålegg om å være i balanse i 2005. Denne sterke effektivisering ligger som et tungt press på foretakene, og som en konsekvens kan nøkkelfunksjoner som akutt og fødeavdelinger bli nedlagt. Dette kan ikke dette medlem akseptere og foreslår at helseforetakene får frist til 2006 for å komme i balanse og at driftsmidlene økes med 1100 mill. kroner. Større endringer i lokalisering og struktur bør legges frem for Stortinget fordi Stortinget som det overordnende folkevalgte organ har ansvar for at vi har et helhetlig og likeverdig sykehustilbud i hele landet.

Dette medlem foreslår at ramme 16 bevilges med 96256549000 kroner, som er 2786000000 kroner mer enn Regjeringens forslag på 93470549000 kroner.

3.2.16.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 16

Tabell 3.32 Forslag til netto rammesum for rammeområde 16

3.2.17 Rammeområde 17 (Utdanning og forskning), under kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

3.2.17.1 Sammendrag

3.2.17.2 Komiteens merknader

3.2.17.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at skolen er en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner. Skolen skal formidle kulturarv, allmenndannelse, verdier og kunnskap, men også hjelpe barn til mestring, utfoldelse og sosial utvikling. Målet er å skape en skole som legger større vekt på faglig kompetanse, åpner for større mangfold og gir elevene et mer likeverdig tilbud. Disse medlemmer har som mål at Norge skal være i fremste rekke internasjonalt når det gjelder kunnskap, kompetanse og ny teknologi.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring gjennom en bevilgning på 700 mill. kroner til kompetanseutvikling, økt timetall og utvikling av nye læreplaner. Det sikrer at skolereformen starter opp, samtidig som det gir rom for å videreføre andre viktige kvalitetstiltak som er knyttet til læringsmiljøene og det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering. Regjeringen har i denne stortingsperioden oppnådd målet om økt satsing på kunnskap og kompetanse - med særlig vekt på bedre kvalitet, bedre sammenheng og økt fleksibilitet igjennom hele utdanningssystemet. Timetallet på barnetrinnet er økt med 12 timer, det er gjennomført en rekke tiltak for kvalitetsutvikling ved den enkelte skole, og det er foreslått en omfattende kompetansehevingspakke for gjennomføring av skolereformen.

Disse medlemmer er fornøyd med at kvalitetsreformen i høyere utdanning i perioden er fullfinansiert iht. sektorenes egne beregninger, med 1144 mill. kroner. Studiefinansieringsordningene er også styrket kraftig, blant annet med en økning på 600 mill. kroner i behovsprøvd stipend til elever i videregående skole.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen øker bevilgningen til forskning med økt satsning på petroleumsforskning, såkornsfond samt økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping. Den samlede økning i offentlig innsats til forskning i perioden er på ca. 5 mrd. kroner, fordelt med 3,2 mrd. kroner i økte bevilgninger og 1,8 mrd. kroner i innteksttap knyttet til SkatteFUNN.

Disse medlemmer mener at Den norske kirke er en viktig nasjonal institusjon, som gir mennesker forankring i et stabilt verdigrunnlag. Den bidrar med verdier ut over det dagsaktuelle og materielle, samtidig som den er en viktig aktør i samfunnsdebatten. Det er derfor viktig å bevare og videreutvikle Den norske kirke som en levende folkekirke.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen prioriterer en opptrapping på 25 mill. kroner til reform av trosopplæringen i Den norske kirke. I denne stortingsperioden har den viktige trosopplæringsreformen fått 55 mill. kroner. Dette sikrer en god framdrift for fornyelsen trosopplæringen i Den norske kirke.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen øker bevilgningen til styrking av prostetjenesten og at den i perioden har opprettet flere preste- og diakonistillinger.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2 i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 17 bevilges med 35723019000 kroner, som er 25500000 kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.17.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at utdanning og kunnskap skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn. Skal vi nå målet om økt tilpasset opplæring og øke kvaliteten på grunnopplæringen, mener disse medlemmer at det er et stort behov for å bedre kommuneøkonomien.Disse medlemmer mener at et av Norges fortrinn er et høyt utdanningsnivå. Dette er det viktig å satse videre på. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde støtten til landslinjene. For å sikre lik rett til utdanning vil disse medlemmer avsette 50 mill. kroner til utvikling av gratis læremidler i den videregående skolen.

I sammenheng med stigende elevtallsvekst, reagerer disse medlemmer på Regjeringens kutt på 4000 studieplasser. Disse medlemmer merker seg at kuttet ikke er begrunnet verken med færre søkere eller mindre ungdomskull. Etter Arbeiderpartiets mening er det kortsiktig å bygge ned kapasiteten i høyere utdanning som et innsparingstiltak på neste års budsjett. Disse medlemmer foreslår derfor å opprettholde antall studieplasser og foreslår å bevilge 150 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer merker seg også at Regjeringen ønsker å avvikle reisestipendet for innlandsreiser og reiser i Norden fra undervisningsåret 2005-2006. Dagens ordning sikrer studentene støtte til tre hjemreiser opp til 7000 kroner i løpet av studieåret. Ordningen er behovsprøvd og bare de som har store reisekostnader får støtte. Disse medlemmer ønsker å opprettholde reisestipendet for alle fordi det bidrar til at studentene fritt kan velge studiested og foreslår å bevilge 70 mill. kroner. Disse medlemmer vil også understreke at reisestipendet er et bidrag til at ungdom som kommer fra steder uten universiteter eller høyskoler også kan ta høyere utdanning.

For å sikre gjennomføringene av kvalitetsreformen i høyere utdanning, mener disse medlemmer at det er viktig å bedre studiefinansieringen. Stipend og lån til studentene har ligget på samme nivå i tre år på rad. Når prisene stiger betyr det at studentene gradvis har fått reelt sett mindre støtte fra Statens lånekasse for utdanning. Disse medlemmer foreslår å bevilge 48 mill. kroner til å prisregulere lån og stipender.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i forslag til statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningen til bygging av studentboliger med 46 mill. kroner. Disse medlemmer understreker at kuttet innebærer at det ikke vil bli bygget tilstrekkelig antall boliger neste år, i forhold til den handlingsplanen som er vedtatt. Disse medlemmer vil avsette 26 mill. kroner mer enn Regjeringen til bygging av studentboliger.

Disse medlemmerforeslår å bevilge 35643019000 kroner under rammeområdet, som er 54,5 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.17.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 17 settes til kr34566120000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr1131399000.

Disse medlemmer mener Norge bør ha som mål at landets utdanningssystem bør ligge i verdenstoppen når det gjelder kvalitet og læringsresultater og som gjenspeiler at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskapsintensive. Norge er blant de land i verden som bruker mest penger i utdanningssektoren, men resultatet plasserer oss ikke like tydelig blant verdens ledende. Kunnskaps- og kapitalintensive næringer vil være nøkkelen til å videreføre Norges velstand etter oljealderen. Disse medlemmer mener det både er nødvendig med struktur og systemendringer for å heve nivået på læringsresultatene innenfor utdanningssystemet, samtidig som det er nødvendig å øke innsatsen innenfor forskningen.

Grunnskolen

I Trontalen for 2005 understreket Regjeringen at den ville forsterke innsatsen for å bedre elevenes læringsmiljø. Disse medlemmer har med undring registrert at Regjeringen til tross for dette ikke tilfører ytterligere kapital til opprustning av skolebygg. Programmet på totalt 15 mrd. kroner er ikke fullført til tross for at behovet for opprustning også ut over denne rammen åpenbart synes nødvendig. Disse medlemmer vil videreføre programmet også i 2005 og utvide programmets totale ramme.

Disse medlemmer legger til grunn et utdanningssystem der den enkelte elev har frihet til selv å velge skole, og der private og offentlige utdannings­institusjoner er lovmessig og økonomisk likestilt. Dette innebærer at den enkelte bruker får mer makt, og at det blir en konkurransesituasjon mellom ulike tilbydere av utdanningstjenester. Denne konkurransen vil medføre et økt fokus på kvalitet i utdanningssystemet, slik at målet om å ha et av verdens beste utdanningssystemer kan bli realisert.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å få på plass et kvalitetssikringsorgan for grunnskolen gjennom NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Disse medlemmer ønsker nåværende godkjennings- og tilsynsordning avviklet og oppgavene overført til NOKUT.

Disse medlemmer vil opprette et eget skoleombud som kan ivareta brukernes rettigheter på en god måte. Disse medlemmer ønsker videre økt frihet for den enkelte skole til å kunne organisere undervisningen på ulike måter og legge forskjellige pedagogiske prinsipper til grunn. Dette gir et mangfold av skoler som gjør at elevene har flere skolealternativer å velge mellom.

Disse medlemmer vil understreke at grunnskolens lengde bør kortes ned fra ti til ni år, slik at midler frigjøres for å styrke kvaliteten fra første dag. Disse medlemmer stiller seg positive til å utvide skoledagen hvis dette innebærer å styrke fagene norsk, matematikk, naturfag/teknologi og engelsk. I tillegg kan tiden brukes til å gi leksehjelp og styrke den tilpassede opplæringen for den enkelte elev. Fremskrittspartiets modell for en utvidet skoledag skal ikke være et ledd i å innføre gratis skolefritidsordning.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at brukerne, og derigjennom de foresatte, skal gis mer makt i skolen. På bakgrunn av dette ønsker Fremskrittspartiet å ha driftsstyrer på skolene med de foresatte i flertall. Det må settes økt fokus på lærernes ansvar som klasseledere, og stilles krav til at kvaliteten på undervisningen er god. Videre er det viktig for læringsutbyttet at det er ro og orden i klasserommet. Disse medlemmer ønsker økt fokus på dette, samt det stadig økende mobbeproblemet i norsk skole.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i budsjettforslaget har overført Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) til Utdanningsdirektoratet til tross for klare føringer fra Stortingets flertall om å opprettholde utvalgets nåværende status. Disse medlemmer vil reversere forslaget.

Videregående opplæring

Disse medlemmer legger til grunn de samme prinsippene i den videregående opplæring som i grunnskolen: Valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebehandling mellom private og offentlige skoler, pedagogisk og administrativ frihet for den enkelte skole, og kvalitetssikring av utdanningen gjennom NOKUT. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at de yrkesfaglige utdanningene blir gjenstand for mer praktisk rettet undervisning og mindre teoretisk innrettet. Dette vil bidra til å motivere langt flere som er praktisk orientert til å fullføre utdanningsløpet.

Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av å ha flere lærlingplasser tilgjengelig slik at flere får muligheten til å ta hele utdanningen i bedrift.

Elevtallsveksten i videregående skole er nå stor, uten at fylkeskommunene som eier de fleste videregående skoler, kan fremvise tilsvarende ressursvekst. Dette forholdet understreker også at det er nødvendig å endre finansieringssystem - slik at statlige penger følger eleven direkte.

Det er nødvendig med en avklaring av voksnes rett til videregående opplæring, for avklaring av grenseområdet mellom videregående skoler og fagskoler, og for en finansieringsmodell for fagskoler.

Disse medlemmer har merket seg at tilbudet innenfor videregående opplæring er under press grunnet økonomi og prioriteringer i fylkeskommunene i en situasjon med markert elevtallsvekst. Dette understreker behovet for endring i finansieringsmodellen slik at statlige penger følger elev og ikke skoleeier.

Bokbransjeavtalen ser ut til å gå imot avvikling og disse medlemmer regner med at dette vil bidra til lavere pris på læremidler. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 242 (2002-2003) vedrørende St.meld. nr. 21 (2002-2003) om støtteordninger for unge elever i ordinær videregående opplæring. Læremiddelstipend bør gjelde alle elever uten behovsprøving og reklamefinansiering, og sponsing av læremateriell bør brukes for ytterligere å redusere prisen på skolebøker/læremateriell når bokbransjeavtalen opphører.

Høyere utdanning

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at den høyere utdanningssektoren er av høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer konstaterer at innføringen og oppstarten av Kvalitetsreformen så langt i hovedsak synes å ha gitt positive resultater. Det er blitt større fokus på kvalitet og bedre oppfølging av studentene ved de ulike lærestedene. Disse medlemmer har også merket seg et økt fokus på internasjonalisering innenfor den høyere utdanningen gjennom samarbeid og utveksling av både vitenskapelig ansatte og studenter for kortere og lenger perioder. Disse medlemmer er opptatt av at slikt samarbeid og utveksling fremmer kvalitetsutviklingen ved norske institusjoner, og peker på at kvalitetssikringsorganet NOKUT også bør følge denne utviklingen.

Kvalitetsreformen må sikres en finansiering som også gir kvalitet. Reformen bygger på tre viktige pilarer: Institusjonenes budsjettrammer til løpende undervisning og forskning, bygningsmessige forhold i sektoren og studentenes rammebetingelser. Disse medlemmer har med undring merket seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag svekker Kvalitetsreformens tre hovedpilarer. Antall studieplasser reduseres med 4000 plasser gjennom kutt i basistilskuddet, ingen av de prioriterte byggeprosjektene omtalt i budsjettet for 2004 og 2005 har fått midler, og ingen ekstra innsats på vedlikeholdssiden er foreslått. Disse medlemmer har også med undring merket seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å bruke midler hentet fra redusert basisbevilgning til delvis dekning av økt husleie for igangsatte byggeprosjekter. Det er nødvendig å få på plass avklarende retningslinjer for hvordan husleie knyttet til nye byggeprosjekter behandles i forhold til årlige budsjetter.

Studentenes rammebetingelser er svekket gjennom reduserte rammer for studielån, fjerning av reisestipend og redusert bygging av studentboliger. Disse medlemmer mener en slik prioritering svekker innholdet av - og finansieringen av - Kvalitetsreformen, og vil fremme forslag som endrer Regjeringens prioritering på disse punktene.

Disse medlemmer ønsker en enda sterkere grad av internasjonalisering av den høyere utdanningen, og vil understreke betydningen av at norske studenter får god mulighet til å ta hele eller deler av utdanningen ved kvalitetsmessig gode læresteder i utlandet. Disse medlemmer ønsker derfor at alle studenter likebehandles gjennom lik stipendgrad for alle, uansett grad.

Disse medlemmer ser klare betenkeligheter med å ha en desentralisert høyskolesektor som finnes i Norge. Universitetene bør prioriteres i sterkere grad enn det som gjøres i dag. Også innenfor den høyere utdanningssektoren ønsker disse medlemmer en lovmessig og økonomisk likebehandling mellom de private og offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette er nødvendig for å legge til rette for at alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, fritt kan velge utdanningssted. Det er også nødvendig for å skape kvalitet i utdanningen.

Når det gjelder tildelingen av forskningsmidler innenfor den høyere utdanningssektoren, ønsker Fremskrittspartiet at midlene skal kanaliseres til de institusjonene som kan vise til høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer viser til dagens praksis der midlene blir spredt utover til en rekke institusjoner, og bærer i en del tilfeller preg av å være et distriktspolitisk virkemiddel. Disse medlemmer peker på betydningen av å styrke grunnskolen og den videregående opplæringen, slik at de studentene som de høyere utdanningsinstitusjonene får inn, holder et høyt kvalitativt nivå.

Forskning

Disse medlemmer viser til den målsetningen Norge som forskningsnasjon har, gjennom ønsket om å nå et gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005 for ressursbruk innenfor forskningssektoren. Dette målet synes stadig fjernere selv om det har vært satset mer på forskning de senere årene. Andre land som vi bør sammenligne oss med bruker stadig mer av BNP på forsk­ning, mens Norge sakker akterut fordi vi øker bevilgningene på et lavere nivå.

Regjeringens forslag til innsats på forskningsområdet bringer ikke Norge nærmere det nasjonale målet, men innebærer faktisk en realnedgang når det tas hensyn til pris- og lønnsøkning innenfor selve forskningsområdet. Regjeringens forslag om nye stipendiatstillinger er også betydelig lavere enn det programmet som Stortinget tidligere har sluttet opp om.

Disse medlemmer viser også til at etterslep når det gjelder vitenskapelig utstyr er betydelig, og at bevilgningene til dette formål er redusert. Disse medlemmer vil øke avsetningen til fondet for forsk­ning og nyskapning, og øremerke meravkastningen på 120 mill. kroner til fagområder som Fremskrittspartiet gir spesiell prioritering. Disse medlemmer viser også til den store muligheten til finansiering via et eget utenlandsbudsjett som eksisterer innenfor forsk­ningsområdet, både fordi kontingentutgifter betales til utlandet og fordi kjøp av utstyr og tjenester skjer fra utlandet. En slik mulighet bør drøftes spesielt gjennom en tilleggsmelding til den varslede forskningsmeldingen.

Disse medlemmer vil understreke betydningen forskningen vil ha, når det gjelder å videreføre velferdssamfunnet. Disse medlemmer vil ha en satsing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar hensyn til distriktspolitiske hensyn, og i større grad tar hensyn til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av forskningsmidler. Det viktigste er først og fremst at vi får mer igjen for de pengene vi bruker i forskningssektoren, gjennom god forskning av høy internasjonal kvalitet. Samtidig er det viktig å stille mer midler til veie for de aktørene som bedriver forskning av høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger næringslivet når det gjelder å ta ansvar for at det satses på forskning i Norge, for på den måten å sikre en utvikling av bedriftene som legger grunnlag for fortsatt eksistens og arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer er positive til den SkatteFUNNordningen som er tilgjengelig, men ønsker å utvide denne til å gjelde egeninnsats i enkeltpersonsforetak. Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av at de forskningsresultatene som blir frembrakt, blir videreformidlet til aktører som kan dra nytte av disse. Dette forutsetter et tettere samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. Disse medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger det offentlige når det gjelder å ivareta satsingen på grunnforskning.