Komiteen fremmer i denne innstillingen
forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 under
de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene
2 Familie og forbruker og 3 Kultur, ved Stortingets vedtak 2. november
2005, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006) og 15. november 2005.
Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens
bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer
i St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
I
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1
med Tl. nr. 1 |
| | | |
Utgifter i
hele kroner |
Kunnskapsdepartementet |
231 | | Barnehager
| 14 848
438 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post
51 | 71 292 000 |
| 50 | Tilskudd til samiske barnehagetilbud
| 11 435 000 |
| 51 | Forskning, kan
nyttes under post 21 | 6 250 000 |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning | 11 701 619 000 |
| 61 | Investeringstilskudd, overslagsbevilgning | 250 000 000 |
| 62 | Tilskudd til tiltak for
barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage | 736 173 000 |
| 63 | Tilskudd til tiltak for å bedre
språkforståelsen blant minoritetsspråklige
barn i førskolealder | 98 960 000 |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager | 1 972 709 000 |
|
Barne- og likestillingsdepartementet |
800 | | Barne-
og likestillingsdepartementet (jf. kap. 3800) | 84 100
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 78 958 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 5 142 000 |
830 | | Samlivstiltak
og foreldreveiledning (jf. kap. 3830) | 23 701
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
foreldreveiledning, kan nyttes under kap. 854
post 21 | 3 441 000 |
| 22 | Driftsutgifter til samlivstiltak
| 7 054 000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner til
samlivstiltak | 7 094 000 |
| 70 | Tilskudd | 6 112 000 |
840 | | Krisetiltak | 155 828
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 5 080 000 |
| 60 | Tilskudd til krisesentre, overslagsbevilgning | 117 431 000 |
| 61 | Tilskudd til incestsentre, overslagsbevilgning | 29 226 000 |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende
tiltak mv. | 4 091 000 |
841 | | Samlivsbrudd
og konfliktløsning | 17 125
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning | 11 131 000 |
| 22 | Opplæring, forskning,
utvikling mv. | 5 994 000 |
842 | | Familievern
(jf. kap. 3842) | 270 986
000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | 151 415 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 6 006 000 |
| 70 | Tilskudd til kirkens familievern
mv., kan nyttes under post 1 | 113 565 000 |
843 | | Likestillings-
og diskrimineringsnemnda | 1 500
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 500 000 |
844 | | Kontantstøtte | 2 408
243 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50 | 1 243 000 |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 2 407 000 000 |
845 | | Barnetrygd | 14 290
000 000 |
| 70 | Tilskudd | 14 290 000 000 |
846 | | Familie-
og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. | 35 252
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 | 8 707 000 |
| 22 | Refusjon av utgifter til
DNA-analyser, overslagsbevilgning | 5 352 000 |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 21 og kap. 844 post 21 | 8 797 000 |
| 70 | Tilskudd | 5 489 000 |
| 71 | Særlige familiepolitiske
tiltak | 977 000 |
| 72 | Tiltak for lesbiske og
homofile | 3 800 000 |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
familie- og likestillingsarbeid, kan overføres | 2 130 000 |
849 | | Likestillings-
og diskrimineringsombudet | 26 582
000 |
| 50 | Basisbevilgning | 26 582 000 |
850 | | Barneombudet
(jf. kap. 3850) | 8 266
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 8 266 000 |
852 | | Adopsjonsstøtte | 26 456
000 |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning | 26 456 000 |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) | 440 929
000 |
| 1 | Driftsutgifter - Fylkesnemndene
for sosiale saker | 92 957 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 830 post 21 | 34 145 000 |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 71 | 11 762 000 |
| 64 | Tilskudd ved bosetting
av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning | 134 745 000 |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter
til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere
og flyktninger, overslagsbevilgning | 120 022 000 |
| 70 | Tilskudd til Rostad ungdomsheim
og Rostad ettervernsheim | 2 238 000 |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv., kan nyttes under post 50 | 45 060 000 |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855) | 3 527
477 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 | 2 066 902 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 53 303 000 |
| 22 | Kjøp av private
barnevernstjenester, kan nyttes under post
1 | 1 349 237 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 58 035 000 |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | 166 290
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 1 212 000 |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 71 | 6 180 000 |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner
| 75 290 000 |
| 71 | Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 | 6 120 000 |
| 72 | Styrking av oppvekstmiljøet
mv., kan overføres | 5 512 000 |
| 73 | Barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn, kan overføres | 41 364 000 |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
ungdomssamarbeid mv., kan overføres | 30 612 000 |
858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet (jf. kap. 3858) | 121 368
000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855, post 1 | 119 484 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 1 884 000 |
859 | | UNG i
Europa (jf. kap. 3859) | 5 754
000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 5 754 000 |
860 | | Forbrukerrådet | 82 359
000 |
| 50 | Basisbevilgning | 82 359 000 |
862 | | Positiv
miljømerking | 4 010
000 |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig
stiftelse for positiv miljømerking | 4 010 000 |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak og internasjonalt samarbeid | 11 830
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
forskning, utviklings- og opplysningsarbeid | 7 702 000 |
| 79 | EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres | 4 128 000 |
866 | | Statens
institutt for forbruksforskning | 23 101
000 |
| 50 | Basisbevilgning | 23 101 000 |
867 | | Sekretariatet
for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet (jf. kap. 3867) | 5 178
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 5 178 000 |
868 | | Forbrukerombudet
(jf. kap. 3868) | 15 672
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 15 672 000 |
|
Folketrygden |
2530 | | Fødselspenger
og adopsjonspenger | 10 505
000 000 |
| 70 | Fødselspenger
til yrkesaktive, overslagsbevilgning | 9 660 000 000 |
| 71 | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning | 435 000 000 |
| 72 | Feriepenger av fødselspenger
til arbeidstakere, overslagsbevilgning | 270 000 000 |
| 73 | Adopsjonspenger, overslagsbevilgning | 140 000 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 2 | 47
105 445 000 |
| | | |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3830 | | Samlivstiltak
og foreldreveiledning (jf. kap. 830) | 400 000 |
| 1 | Diverse inntekter | 400 000 |
3854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 854) | 14 000
000 |
| 1 | Diverse inntekter | 1 200 000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | 12 800 000 |
3855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet (jf. kap. 855) | 609 577
000 |
| 60 | Kommunale egenandeler | 609 577 000 |
3859 | | UNG i
Europa (jf. kap. 859) | 1 922
000 |
| 1 | Tilskudd fra Europakommisjonen
| 1 922 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 2 | 625
899 000 |
| | Netto
rammeområde 2 | 46 479
546 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne- og likestillingsdepartementet
i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 842 post 1 | kap. 3842 post 1 |
kap. 855 post 1 | kap. 3855 postene 1, 2,
3 og 60 |
kap. 858 post 1 | kap. 3858 post 1 |
kap. 868 post 1 | kap. 3868 post 1 |
III
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for
2006 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10, kan
utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene
for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full
overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn
i alderen 0-3 år, har rett til et småbarnstillegg
på 7 920 kroner per år. Dette tillegget
gis per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn
i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark
og Nord- Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg
i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år,
det såkalte Finnmarkstillegget.
Finnmarkstillegget skal også utbetales
for barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle
kommunene.
IV
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for
2006 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte
til småbarnsforeldre, kan utbetale kontantstøtte
med følgende beløp for 1- og 2-åringer:
Oppholdstid
i barnehage | Prosentandel
av full sats | Kontantstøtte
i kroner per år |
Ikke bruk av barnehage | 100 | 39 636 |
Til og med 8 timer per
uke | 80 | 31 704 |
9-16 timer per uke | 60 | 23 784 |
17-24 timer per uke | 40 | 15 852 |
25-32 timer per uke | 20 | 7 932 |
33 timer eller mer per
uke | 0 | 0 |
V
Satser for engangsstønad
ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel
utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for
2006 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
kan utbetale:
1. engangsstønad
ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14-12
og 14-20 | kr 33 584 per barn. |
2. stønad ved
fødsel utenfor institusjon, lovens § 5-13 | kr 1765 per fødsel. |
VI
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at kap. 849 Likestillings-
og diskrimineringsombudet gis unntak fra bevilgningsreglementet § 3
fjerde ledd.
Ved Stortingets vedtak 24. november
2005 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 46 479 546 000,
jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006). De fremsatte bevilgningsforslag
nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto
utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Sammenlignende oversikt over partienes forslag
innenfor rammen på rammeområde 2 Familie og forbruker
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1
med Tl. nr. 1 | A,
SV, Sp | H,
KrF, V | FrP |
| | | | | | |
Utgifter (i
hele tusen kroner) |
231 | | Barnehager | 14 848
438 | 14 848
438 (0) | 14 055
638 (-792 800) | 13 538
938 (-1 309 500) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 71 292 | 71 292 (0) | 78 492 (+7
200) | 71 292 (0) |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager | 11 701 619 | 11 701 619 (0) | 10 451 619 (-1 250 000) | 10 349 119 (-1 352 500) |
| 61 | Investeringstilskudd | 250 000 | 250 000 (0) | 250 000 (0) | 200 000 (-50
000) |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager | 1 972 709 | 1 972 709 (0) | 2 422 709 (+450 000) | 2 065 709 (+93 000) |
800 | | Barne-
og likestillingsdepartementet (jf. kap. 3800) | 84 100 | 84 100 (0) | 84 100 (0) | 77 100 (-7 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 78 958 | 78 958 (0) | 78 958 (0) | 71 958 (-7
000) |
830 | | Samlivstiltak
og foreldreveiledning (jf. kap. 3830) | 23 701 | 23 701 (0) | 35 901 (+12 200) | 14 399 (-9 302) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
foreldreveiledning | 3 441 | 3 441 (0) | 3 441 (0) | 2 239 (-1
202) |
| 60 | Tilskudd til kommuner til
samlivstiltak | 7 094 | 7 094 (0) | 7 094 (0) | 994 (-6
100) |
| 70 | Tilskudd | 6 112 | 6 112 (0) | 18 312 (+12
200) | 4 112 (-2
000) |
840 | | Krisetiltak | 155 828 | 155 828 (0) | 155 828 (0) | 155 698 (-130) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 080 | 5 080 (0) | 5 080 (0) | 4 950 (-130) |
842 | | Familievern
(jf. kap. 3842) | 270 986 | 270 986 (0) | 283 186 (+12 200) | 270 986 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 151 415 | 151 415 (0) | 157 515 (+6
100) | 151 415 (0) |
| 70 | Tilskudd til kirkens familievern mv. | 113 565 | 113 565 (0) | 119 665 (+6
100) | 113 565 (0) |
844 | | Kontantstøtte | 2 408
243 | 2 408
243 (0) | 2 681
243 (+273 000) | 3 902
537 (+1 494 294) |
| 70 | Tilskudd | 2 407 000 | 2 407 000 (0) | 2 680 000 (+273 000) | 3 901 294 (+1 494 294) |
845 | | Barnetrygd | 14 290
000 | 14 290
000 (0) | 14 540
000 (+250 000) | 14 540
000 (+250 000) |
| 70 | Tilskudd | 14 290 000 | 14 290 000 (0) | 14 540 000 (+250 000) | 14 540 000 (+250 000) |
846 | | Familie-
og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid
mv. | 35 252 | 35 252 (0) | 35 252 (0) | 20 389 (-14 863) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 8 707 | 8 707 (0) | 8 707 (0) | 4 430 (-4
277) |
| 50 | Forskning | 8 797 | 8 797 (0) | 8 797 (0) | 7 500 (-1
297) |
| 70 | Tilskudd | 5 489 | 5 489 (0) | 5 489 (0) | 0 (-5
489) |
| 72 | Tiltak for lesbiske og
homofile | 3 800 | 3 800 (0) | 3 800 (0) | 0 (-3
800) |
849 | | Likestillings-
og diskrimineringsombudet | 26 582 | 26 582 (0) | 26 582 (0) | 11 582 (-15 000) |
| 50 | Basisbevilgning | 26 582 | 26 582 (0) | 26 582 (0) | 11 582 (-15
000) |
852 | | Adopsjonsstøtte | 26 456 | 26 456 (0) | 41 856 (+15 400) | 22 157 (-4 299) |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn fra utlandet | 26 456 | 26 456 (0) | 41 856 (+15
400) | 22 157 (-4
299) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) | 440 929 | 440 929 (0) | 445 929 (+5 000) | 320 929 (-120 000) |
| 1 | Driftsutgifter - Fylkesnemndene
for sosiale saker | 92 957 | 92 957 (0) | 92 957 (0) | 72 957 (-20
000) |
| 64 | Tilskudd ved bosetting
av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger | 134 745 | 134 745 (0) | 134 745 (0) | 84 745 (-50
000) |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter
til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og
flyktninger | 120 022 | 120 022 (0) | 120 022 (0) | 70 022 (-50
000) |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid mv. | 45 060 | 45 060 (0) | 50 060 (+5
000) | 45 060 (0) |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855) | 3 527
477 | 3 527
477 (0) | 3 527
477 (0) | 3 277
477 (-250 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 066 902 | 2 066 902 (0) | 2 066 902 (0) | 1 966 902 (-100 000) |
| 22 | Kjøp av private
barnevernstjenester | 1 349 237 | 1 349 237 (0) | 1 349 237 (0) | 1 199 237 (-150 000) |
858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet (jf. kap. 3858) | 121 368 | 121 368 (0) | 121 368 (0) | 117 168 (-4 200) |
| 1 | Driftsutgifter | 119 484 | 119 484 (0) | 119 484 (0) | 115 284 (-4
200) |
2530 | | Fødselspenger
og adopsjonspenger | 10 505
000 | 10 505
000 (0) | 10 730
000 (+225 000) | 10 495
000 (-10 000) |
| 70 | Fødselspenger
til yrkesaktive | 9 660 000 | 9 660 000 (0) | 9 885 000 (+225 000) | 9 650 000 (-10 000) |
| | Sum
utgifter | 47
105 445 | 47
105 445 (0) | 47
105 445 (0) | 47
105 445 (0) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 625
899 | 625
899 (0) | 625
899 (0) | 625
899 (0) |
| | Sum netto | 46 479
546 | 46 479
546 (0) | 46 479
546 (0) | 46 479
546 (0) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen
og Tove Karoline Knutsen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen
og fra Senterpartiet, Erling Sande, vil understreke at menneskene
er samfunnets viktigste ressurs. Derfor er satsing på familien,
barn, utdanning og forskning noe av det viktigste vi som samfunn
kan gjøre. Både for å gjøre
samfunnet rikere, men også for å gjøre
menneskenes liv bedre.
Flertallet viser til at forholdene
i hjem og nærmiljø er viktige for barns og unges
trivsel, trygghet og utvikling. Gjennom sosial læring,
utdanning og medvirkning skal barn lære å få ansvar,
vise omsorg, utvikle kritisk sans og selvtillit.
Flertallet vil legge stor vekt
på å skape gode og trygge oppvekst- og læringsvilkår
for barn.
Flertallet mener at barns rettigheter
skal sikres og styrkes, og vil aktivt følge opp anbefalingene
fra FNs ekspertkomité for barn som etterser at FNs barnekonvensjon
følges opp. Flertallet er glad for at det
skal legges til rette for at barn og unge i økende grad
blir hørt i saker som angår dem.
Flertallet vil arbeide for at
barn med psykisk syke og rusmisbrukende foreldre får oppfølging
og hjelp. Funksjonshemmedes barn skal sikres like rettigheter som
funksjonsfriske. Flertallet vil også satse
spesielt på å gi barn som utsettes for fysisk
og psykisk vold hjelp og støtte.
Flertallet viser til målet
om full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Barnehager
er både et godt pedagogisk tilbud og et godt omsorgstilbud
for barn, og en nøkkel til småbarnsforeldres yrkesdeltakelse. Flertallet vil
at barnehager blir sett som en frivillig del av utdanningsløpet. Flertallet mener
at gode, rimelige og tilgjengelige barnehageplasser er viktige for å gi
alle barn like muligheter. Plass i barnehage kan bedre norskkunnskapene
til barn med minoritetsspråklige foreldre, og kan bidra
til å hjelpe barn i familier med ulike typer problemer.
Flertallet viser til at når
full barnehagedekning er oppnådd, og tidligst 2008, skal
kontantstøtten legges om. Ut stortingsperioden vil flertallet beholde
en begrenset kontantstøtteordning for 1- og 2-åringer.
Flertallet vil sikre alle barn
gode oppvekstvilkår. Foreldre må få støtte
til å bli gode omsorgspersoner, blant annet gjennom fortsatt
satsing på samlivstiltak og foreldreveiledning. Flertallet støtter
forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) om å videreføre tilskuddet
til samlivstiltak på samme nivå som i 2005. Flertallet vil
styrke det forebyggende barnevernet gjennom godt samarbeid med skole,
barnehage og nærmiljø. Ingen barn skal være
ofre for omsorgssvikt, vold eller mobbing uten at noen griper raskt
inn. Barnevernet skal styrkes og videreutvikles slik at barn får
tilpasset hjelp når de trenger det. Kommunal og statlig
barnevernsmyndighet må ha et tett samarbeid både
i forebyggende arbeid og i hjelpetiltakene. Flertallet mener
det må satses ytterligere på styrking av kompetansen
i barnevernet, og sikre et mangfold av tiltak som kan imøtekomme
den enkelte familie og det enkelte barns behov for hjelp.
Flertallet vil understreke at
samarbeidet mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien må utvikles
slik at barn og unge får riktig tilbud til rett tid.
Flertallet vil peke på at
det er et stort ansvar det offentlige tar når de overtar
omsorgsansvaret for barn. Barn og ungdom som barnevernet har ansvar
for, må sikres like gode oppvekstmuligheter som andre barn. Overgangen
til voksentilværelsen må gjøres trygg gjennom
et godt fungerende ettervern. Flertallet mener barnevernet
i større grad må gå i dialog med barn
og unge. Barn skal høres i barnevernssaker i tråd med
det de har krav på etter FNs barnekonvensjon.
Flertallet vil bekjempe all diskriminering.
Alle skal ha krav på å få de samme muligheter
til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv,
uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell
orientering, funksjonshemming eller etnisk tilhørighet.
Flertallet vil føre
en politikk som gir kvinner og menn like muligheter og reell likestilling.
Selv om norske kvinner og menn formelt sett har de samme rettigheter,
er det langt igjen før vi har skapt reelt like muligheter. Flertallet vil
forskjellsbehandle kjønn når det er nødvendig
for å skape full likestilling, og arbeide for likestilling
gjennom endringer av lover og i organisering av arbeids- og samfunnsliv.
Flertallet vil understreke at
arbeidet for likestilling må skje både i arbeidslivet
og i hjemmet. I arbeidslivet vil flertallet sikre
lik lønn for arbeid av lik verdi, og arbeide for at både
kvinner og menn slipper til i alle stillingstyper. I hjemmet er
det et mål å bidra til en jevnere ansvars- og
arbeidsfordeling.
Flertallet synes det er positivt
ar Regjeringen legger frem et særskilt likestillingsvedlegg
til St.prp. nr. 1 (2005-2006), som i år tar for seg fordelingen
av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn. Flertallet er
tilfreds med at Regjeringen vil opprette en likelønnskommisjon.
Flertallet vil sikre homofiles
og lesbiskes rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent
og aktivt motarbeide diskriminering.
Flertallet vil motvirke kommersielt
press mot barn og unge. Samarbeid med Forbrukerombudet for å etablere
dialog med næringsliv og organisasjoner om retningslinjer
for kommersiell påvirkning av barn og unge bør
prioriteres, f.eks. når det gjelder seksualisert reklame
rettet mot barn. Spesiell oppmerksomhet i denne sammenheng bør
rettes mot elektroniske medier som Internett og mobiltelefon. Videre
er det viktig å videreføre arbeidet med å styrke
undervisningen i skolen om reklame og andre forbrukeremner.
Flertallet vil styrke forbrukernes
interesser og rettigheter. Videre har flertallet merket
seg departementets arbeid med revisjon av markedsføringsloven og
pakkereiseloven.
Flertallet vil styrke forbrukerinnflytelsen
på matområdet, med særlig vekt på barn,
unge og sammenhengen mellom kosthold og helse. Forbrukerne har krav
på helsemessig trygg mat og et tilbud preget av kvalitet
og mangfold. Videre bør forbrukerne sikres bedre informasjon
om innholdet i matvarer.
Flertallet vil legge vekt på å bevisstgjøre
og informere forbrukerne om sammenhengene mellom forbruk og miljø,
og om "etiske" aspekter ved forbruket. Det er viktig både å videreutvikle
de offisielle miljømerkeordningene, og å bidra
til standarder og informasjonsordninger for rettferdig handel (fair trade) og for bedrifters og organisasjoners
samfunnsansvar (social responsibility).
Flertallet vil fremme norske
forbrukerinteresser overfor EU og OECD. Fra norsk side vil en fortsatt legge
vekt på å arbeide gjennom EFTA-kanalen og videreutvikle
den gode kontakten med EU-kommisjonen. Det etablerte forvaltningssamarbeidet
mellom de nordiske land om forbrukerspørsmål er
av stor verdi, og må videreføres i nye former
når det formelle samarbeidet under Nordisk Ministerråd
på dette området avvikles som følge av
den planlagte reduksjon i antallet ministerråd fra og med
2006.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Olemic Thommessen, fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær
Grimstad og fra Venstre, Trine Skei Grande, mener at familien
er den viktigste ramme om barns oppvekst, uansett hvordan familien
er sammensatt. Familien er også den viktigste arena for
tilhørighet, nærhet og fellesskap og ivaretar
omsorg, læring, sosialisering, solidaritet, egenutvikling
og verdiformidling. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Disse medlemmer vil
peke på at regjeringen Bondevik II har sikret barna gode
omsorgsvilkår gjennom økt kontantstøtte
og utbygging av barnehageplasser. I denne perioden har 24 660
flere barn fått barnehageplass. Budsjettforslaget fra regjeringen
Bondevik II legger opp til full barnehagedekning i løpet
av 2006. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Bondevik II har satt fokus på kvalitet i barnehagen gjennom
den nye barnehageloven som ble vedtatt av Stortinget i vår, samtidig
som budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II innebærer
50 mill. kroner ekstra til kvalitetshevende tiltak i barnehagen.
Disse medlemmer vil peke på at
over 80 000 barnefamilier nå benytter kontantstøtten.
Et flertall av barna blir i hovedsak passet av sine egne foreldre.
Både mødre og fedre bruker mer tid sammen med
egne barn. Disse medlemmer viser til ferske tall
fra SSB som viser at fedre arbeider 1,2 timer mindre per uke enn
før kontantstøtten ble innført. Det er
flere fedre som er hjemme og færre fedre som jobber lange
dager. Dette styrker forholdet mellom far og barn. Det samme gjør økningen
i pappapermisjon fra 4 til 5 uker fra 1. juli i år,
og forslaget fra regjeringen Bondevik II om en ytterligere økning
til 6 uker fra 1. juli 2006.
Disse medlemmer mener at stabile
samliv skaper en trygg ramme rundt barns oppvekst. Det er derfor viktig å prioritere
forebyggende samlivsarbeid for å bidra til å skape
robuste parforhold. Det er spesielt viktig at foreldre med funksjonshemmede
barn prioriteres. Disse medlemmer er derfor tilfreds
med regjeringen Bondevik IIs offensive satsing på samlivskurs
som ville gitt alle førstegangsforeldre et tilbud om samlivskurset
"Godt samliv" i løpet av 2006.
Disse medlemmer mener en fremtidsrettet familiepolitikk
må ta hensyn til alle familietyper og også ivareta
de ensliges situasjon. Ettpersonshusholdninger er ikke en ensartet
gruppe. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen følge
opp regjeringen Bondevik IIs arbeid med en egen stortingsmelding
for å belyse ettpersonhusholdningers ulike utfordringer med
sikte på at samfunnet bedre kan ivareta denne gruppens
behov.
Disse medlemmer synes det er
riktig at familier med vanlig økonomi skal ha råd
til å adoptere hvis de ønsker det. Disse
medlemmer er tilfreds med at tilskuddet til foreldre som
adopterer barn fra utlandet foreslås økt fra 31 090
kroner per barn i 2005 til 38 320 kroner pr. barn i 2006,
noe som utgjør en økning på 23 pst. Disse
medlemmer er svært tilfreds med at adopsjonsstøtten
har økt med hele 70 pst. under regjeringen Bondevik II.
Disse medlemmer vil peke på at
barnevernet er en viktig medspiller og ressurs for familien, ikke
minst gjennom det forebyggende familievernet. Barnevernet har gjennomgått
en omfattende reform, og regjeringen Bondevik II har satt i gang
et landsomfattende forsknings- og utviklingsarbeid for å styrke
barnevernet ytterligere og skape et godt og likeverdig tilbud i
hele landet. Disse medlemmer mener barnevernet må øke
satsingen på samarbeid med andre instanser, som helsestasjon,
skole, barnehage, politi og nærmiljøene til familien. Disse
medlemmer mener barnevernet skal ha evne og mulighet til å sette
inn egnede tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep,
adferdsproblemer og sosiale- og emosjonelle problemer hos barn og
unge. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen
Bondevik II har styrket innsatsen for barn og unge som lever i en
vanskelig situasjon. Tilskuddsordningen "Barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn" er foreslått økt
til 41,4 mill. kroner i 2006. Dette er et målrettet virkemiddel
for å bedre oppvekst- og levekår for barn og unge
med spesielle behov.
Disse medlemmer vil føre
en familiepolitikk som bidrar til å styrke likestillingen
i samfunnet og gir menn og kvinner reelle muligheter til å delta
på lik linje både i arbeids- og organisasjonsliv
og i familielivet. Disse medlemmer vil peke på at
i dagens virkelighet kan ikke likestillingskampen forbeholdes kvinners kamp
for likeverd. Også fedres kamp for mer tid med barn må omfattes
av begrepet. Økning i pappaperm, flere kvinner i styreverv
og flere barnehageplasser er viktige tiltak som fremmer likestilling. Disse
medlemmer understreker betydningen av arbeidet med å sikre
større aksept for lesbiske og homofile i Norge, motvirke
diskriminering og redusere den høye selvmordsraten blant
unge homofile.
Disse medlemmer viser til at
arbeidet med å styrke barns og unges eget engasjement gjennom
frivillig arbeid står sentralt i barne- og ungdomspolitikken. Det
er viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile rammebetingelser
for sitt arbeid. Disse medlemmer er enige i regjeringen
Bondevik IIs forslag om å øke grensen for skattefritak
for gaver til frivillige organisasjoner fra 12 000 kroner
til 15 000 kroner. Disse medlemmer mener
dette også ville gitt barne- og ungdomsorganisasjonene økt
handlefrihet som ville kommet barn og unge over hele landet til gode.
Disse medlemmer mener vold mot
kvinner og barn er et alvorlig samfunnsproblem, og vil styrke arbeidet
for barn og unge som enten utsettes for vold eller er vitne til
vold. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik
II har lagt frem en handlingsplan "Vold i nære relasjoner"
som ledd i arbeidet med å bekjempe vold mot kvinner og
barn. Planen inneholder bl.a. tiltak for å styrke kunnskapen
i hjelpeapparatet, styrke tilbudet til voldsutsatte kvinner med
minoritetsbakgrunn, styrke det forebyggende arbeidet gjennom å forbedre
behandlingstilbudet til menn som utøver vold i nære
relasjoner, og bedre ivaretakelsen av barn som enten selv utsettes
for vold eller er vitne til vold i familien.
Disse medlemmer mener en aktiv
forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og
sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig
adferd fra både offentlige og private leverandører
av varer og tjenester. Reklamen utsetter barn og unge for et økende
kommersielt press. Dette presset må reduseres. Barn og
unge må læres opp til å være
bevisste og kritiske i forhold til reklame og annen kommersiell
påvirkning. Her må voksne være gode rollemodeller
og bevisste verdiformidlere.
Disse medlemmer konstaterer at
det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) ikke
ble flertall for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres
helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag til
budsjett er vedtatt. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik
IIs forslag om nettobudsjettering av mva., og at den tekniske nullsum
justeringen av dette medfører at rammene i budsjetttet
samlet sett øker med om lag 5 mrd. kroner. Disse
medlemmer konstaterer videre at Regjeringen foretar andre
prioriteringer, bl.a. å øke skattene, noe som
også påvirker de vedtatte rammene. På denne
bakgrunn velger disse medlemmer å synliggjøre
hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å prioritere,
innenfor den ramme som er vedtatt på rammeområde
2. Disse medlemmer ønsker innenfor vedtatt
ramme i forhold til Regjeringens forslag å bevilge ytterligere:
– 300 mill.
kroner til likebehandling av private og offentlige barnehager
– 273 mill. kroner til kontantstøtte
– 250 mill. kroner til prisjustering
av barnetrygden
– 225 mill. kroner til innføring
av selvstendig opptjeningsrett for alle fedre
– 15,4 mill. kroner til å øke
adopsjonsstøtten til 1 G
– 150 mill. kroner i skjønnsmidler
til barnehagene, hvorav 50 mill. kroner er øremerket inntektsgradert
foreldrebetaling for barnefamilier med lav inntekt
– 12,2 mill. kroner til samlivstiltak
– 12,2 mill. kroner til familievern
– 7,2 mill. kroner til kompetanseheving
i barnehagen og videreføring av verdiprosjektet skal – skal
ikke
– 5 mill. kroner til forskning
knyttet til barn og unge med ADHD.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatningen
at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det
er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres en
aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster
både på kort og lang sikt.
Etter disse medlemmers oppfatning
er det svært viktig å gi familiene en betydelig
frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett
over egen familiesituasjon. Disse medlemmer vil understreke
at det aldri må settes spørsmålstegn
ved foreldrenes rolle i forhold til barnet. Det offentlige kan aldri
erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge
rammer og tilhørighet for et barn. Disse medlemmer vil
på det sterkeste advare mot dem som forsøker å svekke
foreldrenes rolle i forhold til barnet. Barnehager og foreldrekurs
er verktøy som foreldrene skal bruke i sitt daglige arbeid
med oppdragelse og ikke minst i det å lære barnet
respekt for andre og andres eiendom.
Disse medlemmer er klar over
at stadig flere par opplever et samlivsbrudd. Dette er en utvikling
som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. Disse
medlemmer mener derfor at det er naivt å tro at
offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen. Disse medlemmer vil
peke på at en ytterligere opptrapping av bevilgninger til
slike kurs ikke kan forventes å gi noen som helst effekt,
annet enn økt bruk av offentlige penger.
Disse medlemmer ønsker å pris-
og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise
til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den
har vært vellykket og gitt resultater for de familiene
som har gjort seg nytte av ordningen. Disse medlemmer vil
ta avstand fra den tendensen Regjeringen ser ut til å legge
seg på med å redusere utbetalingene av kontantstøtte.
Dette rammer foreldre som har planlagt en mulighet til å være sammen
med barna sine i en periode av barnas liv der foreldrene er svært
sentrale. Disse medlemmer vil understreke at i tillegg
til det, så frarøver også Regjeringen
foreldre med liten inntekt muligheten til valgfrihet. I realiteten
betyr dette at nok en gang har Regjeringen prioritert foreldre med
middels eller høy inntekt, og samtidig sagt at valgfrihet
er for de rike.
Disse medlemmer vil bemerke at
for å gi full valgfrihet for foreldre må man gjennom
ulike tiltak sørge for at det også på litt
sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget vedtok
om barnehager vil kunne legge grunnlaget for en full barnehagedekning
og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling av offentlige
og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser
og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling som
sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor. Med
reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense
sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets
kvalitet. Disse medlemmer tror at den ensidige debatten
om foreldrebetaling og dekning vil, så snart full dekning
er oppnådd, bli avløst av en sterk fokusering
på kvalitet i tilbudet. Derfor er det viktig å sikre
langsiktighet både for offentlige og private barnehager,
noe som best kan skje ved en reell likebehandling.
Disse medlemmer vil advare sterkt
mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller
andre offentlige organer.
Disse medlemmer vil også påpeke
det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte
setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke
brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres
i de spørsmål som angår dem. Til dette vil disse
medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker
like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres
med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at
dette ikke er til barnas beste. FNs barnekonvensjon sier også at
dette er en rett det enkelte barn har. Norge har inkorporert FNs
barnekonvensjon i sitt lovverk, og vi er derfor pliktige til å legge forholdene
til rette slik at dette blir mulig for alle barn som bor i Norge.
Det er etter disse medlemmers oppfatning
viktig at familievernkontorene får den nødvendige
kompetanse for også å kunne løse svært
konfliktfylte situasjoner.
Disse medlemmer erkjenner at
for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig
at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet,
og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern. Disse
medlemmer hadde helst sett at det var opprettet et fritt
og uavhengig barnevernstilsyn, som sørget for at de nødvendige
tilsyn både med det lokale barnevern og det statlige barnevern
ble foretatt ofte nok.
Disse medlemmer vil foreslå at
det opprettes et eget statlig barnevernstilsyn etter mønster
av andre uavhengige kontrolltilsyn. Barnevernstilsynet bør
både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme
forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt
som fremkommer fra klagebehandlingen og bør også kontrollere
alle barnevernsinstitusjoner.
Disse medlemmer viser til at
det ved gjentatte undersøkelser både i Bergen
og i landet for øvrig har vist seg at svært mange
barn har lidd overlast ved opphold i institusjoner. Senest i Befring-utvalgets
rapport slås dette fast. Disse medlemmer mener
derfor at et uavhengig barnevernstilsyn vil både være
nødvendig, men også til hjelp for dem som lider
overlast, for å sikre at overgrep ikke skjer igjen.
Disse medlemmer vil være
noe avventende til tall fra Statistisk sentralbyrå om at
det har vært en økning av barn på tiltak
i barnevernet på ca. 6 500 fra 2003 til 2004.
Det bør være på sin plass å se
på tallene bak, om det er de samme barna som får
flere tiltak eller om det er en reell økning av antall
barn med behov for hjelpetiltak fra barnevernet. Viser det seg at
det er en reell økning av antall barn med hjelpebehov,
vil disse medlemmer understreke at et fritt og uavhengig
barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig og
påkrevd. Nettopp fordi så mange barn har behov
for tjenesten, betyr det at det blir umulig for fylkesmannen å føre
et godt og tilstrekkelig tilsyn med barnevernet.
Disse medlemmer vil derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og fremme forslag om etablering av et statlig barnevernstilsyn."
Disse medlemmer vil påpeke
at ungdom som vokser opp i storbyer, ikke alltid har det samme nettverket
som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere
miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større.
Det er derfor viktig etter disse medlemmers mening
at det tilføres ressurser som kan sette storbyene bedre
i stand til å drive forebyggende tiltak slik at man kan
fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig
tidspunkt som mulig. Disse medlemmer er derfor glad
for storbysatsningen. Storbysatsingen har frem til i år
kun omfattet de ti største byene i landet, fra 2006 skal
den omfatte de 23 største byene, så selv om posten
er økt, betyr det i realiteten at det blir større
kamp om ressursene.
Disse medlemmer har merket seg
at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme
likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del
tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at
det er en selvfølge at man får lik lønn for
likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand
fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at
det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter
kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke
nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter
i regi av det offentlige.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne
skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine
klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig
del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke
gjort en solid jobb, og disse medlemmer mener at
det bør vurderes en styrking av dette området.
Komiteen er tilfreds med den
sterke satsingen på barnehagesektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært fornøyd med reduksjonen i maksimalprisen
på kr 500 pr. måned fra 1. januar
2006 for hel plass, som kompenseres gjennom det statlige driftstilskuddet.
Komiteen vil understreke
at økte statlige overføringer ikke må redusere
kommunenes bidrag og ansvar for sektoren. Komiteen har
merket seg at Regjeringen vil gjennomgå praktiseringen
av regelverket om likeverdig behandling av offentlige og private
barnehager. Komiteen støtter Regjeringens
målsetting om økt forutsigbarhet i den kommunale
finansieringen av private barnehager.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener statsbudsjettet for 2005-2006 gjenspeiler Regjeringens mål
i barnehagepolitikken om full barnehagedekning, høy kvalitet
og lav pris.
Flertallet vil understreke barnehagenes
pedagogiske betydning. Barnehageområdet er nå flyttet
inn i Kunnskapsdepartementet.
Komiteen vil anta
at Regjeringens forslag om redusert foreldrebetaling fra 1. januar
2006 til kr 2 250 pr. måned vil føre
til at etterspørselen økes ytterligere, og at
en del av kapasitetsveksten fortsatt vil gå til å øke oppholdstiden
for dem som allerede går i barnehager.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag
i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke
at de påplussingene Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre foretar under kap. 231, ikke hadde vært mulig
innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
spørsmål nr. 3 fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe,
av 11. november 2005, vedrørende statsbudsjettet
for 2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet av
14. november 2005. I svaret går det fram at Regjeringen
ikke har oppjustert anslaget for antall barn i barnehagekø,
selv om det er foretatt kutt i kontantstøtten. (Vedlegg)
Disse medlemmer vil understreke
at den usikkerheten som er skapt omkring kontantstøtteordningens
fremtid i tillegg til det reelle kuttet på 273 mill. kroner
med overveiende sannsynlighet vil føre til at flere av
dagens kontantstøttemottakere vil stille seg i barnehagekø. Disse
medlemmer vil peke på at ved å unnlate å ta
hensyn til denne gruppen, vil det ta enda lengre tid å nå full
barnehagedekning.
Komiteen merker seg
at Regjeringen legger til grunn en kapasitetsvekst som forutsettes å gi
plass til 8 000 til 9 000 nye barn i barnehage
i 2006, og at det står totalt 16 914 barn på venteliste
pr. 20. september 2006. Komiteen ber Regjeringen
holde denne utviklingen under nøye oppsyn og vurdere å komme
med tiltak for å stimulere til nyetableringer og utbygging
av nye barnehageplasser i kommunene.
Komiteen har merket seg at det
har kommet flere signaler om at barn med spesielle behov ikke får
den nødvendige hjelpen som er lovpålagt. Komiteen ber Regjeringen
se på om dette medfører riktighet og eventuelt
endre reglene slik at barn med spesielle behov fortsatt er sikret å få hjelp
og sikre kontinuiteten i tiltakene for hvert enkelt individ i forhold
til vedtaket.
Komiteen vil vise til at et samlet
storting ved gjentatte anledninger har poengtert at ordningen
med inntektsgradering ikke skulle bli dårligere etter innføringen
av barnehageforliket enn tiden før barnehageforliket var
en realitet.
Komiteen ber Regjeringen legge
fram for Stortinget i egnet form en situasjonsbeskrivelse som også inneholder
en økonomisk beskrivelse av bruken av inntektsgradering
i kommunene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at flere
sykehusbarnehager har driftsproblemer. Sykehusbarnehagene er i forhold
til tildeling av statstilskudd definert som "offentlige barnehager".
Satsen for statlig driftstilskudd til offentlige barnehager er satt
lavere enn til de private barnehagene. Flertallet merker
seg at dette kan innebære at sykehusbarnehagene får
et lavere driftstilskudd pr. plass enn om de hadde vært
definert som private barnehager. Flertallet viser
til at i forskrift om likeverdig behandling går sykehusbarnehagene
under definisjonen "ikke-kommunale-barnehager". Kommunen har som
en hovedregel plikt til å dekke barnehagens kostnader,
begrenset nedad til å sikre en finansiering på minst
85 pst. av det tilsvarende kommunale barnehager mottar.
I forskriften er imidlertid kommunene gitt adgang til å kunne
avkorte sitt tilskudd til sykehusbarnehagene.
Flertallet merker seg at kommunene
kan forutsette at helseforetaket opprettholder sin finansiering som
i 2003, altså før barnehagereformen ble innført. Dette
følger av at det allerede ligger inne en offentlig finansiering
av driften av sykehusbarnehagene i helseforetakenes rammer. Ved
overføringen av sykehusene fra fylkeskommune til stat,
ble finansieringen av sykehusbarnehagene lagt inn i basisrammen
til helseforetakene.
Flertallet merker seg at det
flere sykehusbarnehager erfarer, er at helseforetakene kutter i
midlene til barnehagedriften. Dette kan gjøre at noen sykehusbarnehager
får problemer med driften og noen står i fare for å legges
ned eller bli overtatt av private drivere. Flertallet ser
på denne situasjonen som alvorlig. Denne negative utviklingen
for sykehusbarnehagene og eventuelle nedleggelser av barnehager
kan også få alvorlige konsekvenser for rekruttering
av arbeidskraft til sykehusene. Flertallet ber Regjeringen
se på situasjonen snarest og komme tilbake til Stortinget
i egnet form med mulige tiltak og løsninger.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at det er foretatt kutt i kap. 270 post 73 Tilskudd til
studentbarnehager i budsjettet. Dette flertallet forutsetter
at kuttet ikke vil få dramatiske følger for studentbarnehagene
med høyere priser og svekket tilbud. Dette flertallet merker
seg at forslaget om å redusere kap. 270 med et beløp
tilsvarende tilskuddet til studentbarnehager i 2005 kan sees i sammenheng
med hele barnehagereformen. Dette flertallet viser
til at som følge av reformen har kommunene en finansieringsplikt
som sikrer at studentbarnehagene skal kunne tilby samme moderasjon
som barn i kommunale barnehager får. Videre står
samskipnadene fritt til å prioritere tiltak inn mot studentbarnehagene
av de samlede inntekter som bl.a. genereres fra velferdstilskuddet
eller semesteravgiften fra studentene. Dette flertallet ber Regjeringen
se på studentbarnehagenes situasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at noen studentbarnehager har driftsproblemer, og ber Regjeringen
se på situasjonen. Disse medlemmer understreker
at staten skal fullfinansiere lavere maksimalpris og utbygging av
nye barnehageplasser.
Komiteen viser til
behandlingen av rammeområde 17 i kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) og
viser til alle partiers respektive merknader og forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringen der det står
at det skal etableres tilbud om gratis kjernetid i barnehagene for
alle 4- og 5-åringer i områder med en høy
andel av minoritetsspråklige barn. Flertallet støtter
dette.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Budsjett-innst.
S. nr. I (2005-2006) der disse partier prioriterte 10 mill. kroner til
forsøk med gratis kjernetid i barnehage for alle barn i
områder med høy andel minoritetsspråklige
barn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at den forrige regjeringen med forskrift om likeverdig behandling
"innfaser" likebehandling av offentlige og private barnehager. De
gjeldende forskriftene likestiller kostnadsdeknings- og enhetskostnadsprinsippet,
og lar kommunene selv velge hvilket prinsipp de vil legge til grunn
for utbetaling av støtte til private barnehager. Samtidig
har departementet sendt ut til alle kommuner "rettleder" til kostnadsdekningsprinsippet,
slik at kommuneadministrasjoner lettere kan bruke denne. Disse
medlemmer mener at det er åpenbart at det kun er
enhetskostnadsprinsippet som gir reell likeverdig behandling mellom
kommunale og private barnehager.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utforme
nye forskrifter om likeverdig behandling, hvor det fastslås
at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre prioriterer å videreføre
innfasingen av likeverdig behandling slik at de private barnehagene,
uavhengig av kostnadsnivå, minimum skal ha et tilskudd
som utgjør 90 pst. av det tilsvarende kommunale barnehager
i gjennomsnitt mottar i offentlig støtte med virkning fra
1. januar 2006. Disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge ytterligere 300 mill. kroner til dette
formålet.
For å skape like vilkår for
private og offentlige barnehager ønsker disse medlemmer å vurdere å innføre
et nytt tilskuddssystem for barnehager, enten dette blir en variant
av enhetskostnadsprinsippet, eller en annen ordning som skaper større
forutsigbarhet for den enkelte barnehage. Disse medlemmer vil
understreke at de statlige øremerkede tilskuddene må opprettholdes
inntil full barnehagedekning er nådd og økonomisk
likeverdig behandling er ferdig innfaset.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre
innfasingen av likeverdig behandling slik at de private barnehagene,
uavhengig av kostnadsnivå, minimum skal ha et tilskudd
som utgjør 90 prosent av det tilsvarende kommunale barnehager
i gjennomsnitt mottar i offentlig støtte, med virkning
fra 1. januar 2006."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknad i Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2004-2005) om verdiprosjektet "Skal - skal ikke":
"Komiteen ønsker en målrettet satsing
på verdiengasjement i barnehager og lokalsamfunn. Komiteen
viser til at verdiprosjektet "Skal - Skal-ikke" er et godt eksempel
på hvordan lokale initiativ kan skape et bredt og ofte
tverrsektorielt verdiengasjement med utgangspunkt i aktuelle hverdagsutfordringer.
Komiteen viser også til NOVAs positive evaluering av prosjektets modell
med bruk av mentorer og ber departementet, eventuelt sammen med
andre departement, medvirke til en videreføring av prosjektet,
med spesielt fokus på nettverksbygging, erfaringsspredning
og faglig videreutvikling av mentorordningen."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til behandlingen av rammeområde 17 i kirke-, utdannings-
og forskningskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006),
der flertallet foreslår å øke
bevilgningen over kap. 226 post 21 med 3 mill. kroner for å videreføre
prosjektet "Skal - skal ikke".
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at
barnehagen skal bidra til at barna utvikler seg i et sosialt og
kulturelt fellesskap med utgangspunkt i det kristne og humanistiske
verdigrunnlaget. Disse medlemmer viser til at forslaget
til ny barnehagelov, Ot.prp. nr. 72 (2004-2005), som ble vedtatt
av Stortinget våren 2005, har en nasjonal kvalitetsstandard
som sikrer at det ikke blir flere barn pr. førskolelærer.
Samtidig får barnehagene en utvidet innholdsbestemmelse
som sier tydelig hva et barnehagetilbud skal inneholde og hva foreldrene
kan forvente. Disse medlemmer vil peke på at
den nylig avgåtte regjeringen Bondevik II ønsket å styrke
kvaliteten i barnehagesektoren ved å bevilge 50 mill. kroner
ekstra til blant annet kompetanseutvikling for ansatte i barnehagen. Disse
medlemmer vil understreke at dette er spesielt viktig siden
den nye barnehageloven trer i kraft 1. januar 2006.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å øke bevilgningen
på post 21 med 7,2 mill. kroner for å opprettholde
nivået på kompetanseutvikling i barnehagen og
videreføre prosjektet "Skal - skal ikke". Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre
verdiprosjektet "Skal - skal ikke"."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange barn
fortsatt står uten barnehageplass, på tross av
at nesten 25 000 flere barn har fått plass siden
2001. Disse medlemmer vil prioritere at alle som ønsker det
skal få plass i barnehage, fremfor at foreldrebetalingen
senkes ytterligere for dem som allerede er så heldige å ha
fått plass. Disse medlemmer viser til at kvalitet
og full dekning er viktigst for foreldre, ikke makspris. Disse
medlemmer vil peke på at når Regjeringen
innfører lavere makspris fra 1. januar 2006, vil
mange foreldre som har deltidsplass velge heltidsplass, blant annet
for å ha større fleksibilitet. Det gjør
at køen går langsommere for dem som ikke har plass.
Samtidig viser en fersk undersøkelse fra SSB, TNS Gallup
og ECON analyse at på ett år har 1/4
av de kommunene som har inntekstgradert foreldrebetaling, skrudd
opp prisen for barnefamilier med lavest inntekt. Dette er en uheldig
konsekvens av maksprisen, som vil kunne forsterkes ved en ytterligere
reduksjon av maksprisen.
Disse medlemmer vil ikke senke
maksprisen ytterligere i budsjettet for 2006, og foreslår
en reduksjon av post 60 med 1 250 000 000
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
at barnehagetilbudet skal være tilpasset familienes behov
og være fleksibelt, rimelig og av god kvalitet over hele
landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet står
fast på målsettingen om maksimalpris og full barnehagedekning. Disse
medlemmer mener imidlertid, i likhet med hva den nylig avgåtte
regjering har lagt til grunn, at frem til det er full banehagedekning
må utbygging prioriteres fremfor prisreduksjoner. En redusert
pris samtidig med mangel av plasser vil avstedkomme ytterligere
ubalanse i markedet - hvilket verken utbyggere, det offentlige eller
brukersiden er tjent med. Disse medlemmer slutter
seg derfor ikke til den nye regjeringens forslag til endringer på kapitlet,
og foreslår en reduksjon av post 60 og 61 i forhold til
tilleggsproposisjonen. Disse medlemmer tar til etterretning
at den foregående regjering mener dette vil avstedkomme
et større behov på post 65 (skjønnsmidler).
Disse medlemmer mener imidlertid
at det er grunn til å be departementet foreta en nøye
vurdering av posten for skjønnsmidler. Det vises her til
St.prp. nr. 1 (2005-2006) side 147 under omtalen av kommunenes regnskaper,
der det fremgår at kommunenes driftsutgifter
til barnehager er gått ned. Der heter det:
"Dette er i strid med forutsetningen i barnehageforliket
og i rundskrivet om tildeling av skjønnsmidler for 2004".
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å reversere
kuttet på 100 mill. kroner i skjønnsmidler til
barnehagene under post 65. Disse medlemmer prioriterer
videre å øke post 65 med 50 mill. kroner øremerket
inntektsgradert foreldrebetaling for barnefamilier med lav inntekt.
Komiteen har merket seg at departementet
har opprettet en ressursbank for å nå målsettingen
om effektiv organisering og drift av departementet. Ressursbanken
beholder en viss andel av driftsmidlene som kanaliseres senere i
budsjettåret til oppgaver som trenger å styrkes
kompetanse- og kapasitetsmessig. Komiteen er tilfreds
med dette tiltaket.
Komiteen har videre merket seg
at Regjeringen har lagt fram en plan for innføring av nye
saksbehandlingsfrister i offentlig sektor. Komiteen er
tilfreds med at garantert responstid innenfor barnevernsområdet
ble innført i august 2005. Forslaget innebærer
at det settes en garantert responstid for de lokale statlige fagteamene
i søknader fra kommunene knyttet til hvilke tilbud eller
rådgivning/veiledning Bufetat skal gi det kommunale
barnevernet. Komiteen vil understreke at det er viktig
at fristen på to påfølgende virkedager overholdes,
slik at kommunene får rask assistanse når de har
behov for det.
Komiteen har merket seg at det
fra 1. august 2005 ble innført kortere frist for
Bufetats behandling av søknader om annen gangs (og videre)
utenlandsadopsjon. Komiteen har også merket
seg at det er foreslått å sette en frist for namsmennene
til å behandle søknader om gjeldsforhandling innen
90 dager. Komiteen er tilfreds med at dette viktige
tiltaket vil gjøres gjeldende i 2006.
Komiteen viser til omleggingen
og opprettelsen av Bufdir, og vil understreke viktigheten av at
departementet følger opp og styrer etaten. Dette for å sikre
at de økonomiske og faglige målsettingene oppfylles.
Komiteen vil understreke Barneombudets
frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet og
tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag.
Komiteen er tilfreds med departementets
fokus på høy informasjonsberedskap. Både
tjenesteytere og brukere har behov for oppdatert informasjon. Komiteen vil
understreke at dette er særlig viktig i forbindelse med
store reformer som barnehagereformen, omorganiseringen av barnevernet
og opprettelsen av det nye likestilings- og diskrimineringsombudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at det vises til i budsjettet at det nå effektiviseres
i departementet. Man må forvente en viss effekt av dette,
og ikke slik det legges opp til i budsjettet med en økning
av utgiftene. Disse medlemmer foreslår for øvrig
avvikling av virksomheten på en rekke områder
- hvilket vil medføre mindre aktivitet i departementet.
På denne bakgrunn foreslås en reduksjon av post
1.
Innbyggernes informasjonsbehov blir stadig større ettersom
lover og regler øker i omfang og kompleksitet. Det er derfor
gledelig å merke seg at ett av delmålene til departementet
fortsatt er å sikre innbyggere og virksomheter informasjon
i rett tid innenfor departementets virksomhets- og politikkområde. Disse medlemmer vil
påpeke at det ikke bare må være informasjon,
men kvalitativ informasjon som innbyggerne forstår og kan
gjøre seg nytte av.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at hovedmålsettingen med
samlivstiltak er å redusere samlivskonflikter, unngå samlivsbrudd
og skape gode oppvekstmiljø for barn. I St.meld. nr. 29
(2002-2003) Familien - forpliktende samliv og foreldreskap, jf.
Innst. S. nr. 53 (2003-2004) la regjeringen Bondevik II fram forslag
om å styrke samlivstiltak, samtidig som det satses på et
mer helhetlig forebyggende arbeid. Flertallet vil
peke på at disse partier støttet regjeringen Bondevik
IIs forslag om at alle førstegangsforeldre skal få tilbud
om et en-dags samlivskurs.
Flertallet viser til at samlivsbrudd
er en utfordring ikke bare for de voksne og barna som er involvert,
men også for samfunnet som helhet. På samlivskurs
får foreldre verktøy til å løse
problemer og for å bedre kommunikasjonen i parforholdet. Flertallet vil
understreke at det er langt bedre å være godt
forberedt enn å skulle lete etter løsninger når
ting har blitt vanskelig.
Komiteen viser til
kurstilbudet "Hva med oss? - samlivsveiledning for foreldre med
barn med nedsatt funksjonsevne" som er et etterspurt kurstilbud
til en foreldregruppe som har særlige utfordringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
Aleneforeldreforeningen har etterspurt et tilsvarende tilbud til
aleneforeldre med funksjonshemmede barn, og flertallet er
tilfreds med at departementet har bedt Bufdir i samarbeid med Samlivssenteret
ved Modum Bad om å utvikle et tilpasset tilbud til aleneforeldre.
Flertallet er enig med departementet
i at familien har avgjørende betydning for barns utvikling
og opplevelse av tilhørighet og trygghet. Flertallet er
tilfreds med at departementet vil styrke foreldreskapet ved å gi tilbud
om støtte til foreldre i omsorgs- og oppdragerrollen. Flertallet mener
allerede igangsatte prosjekter som blant annet foreldreveiledningstilbud
skreddersydd for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne,
for innsatte i fengsler, for familier med minoritetsbakgrunn og
til bruk i barnevernstjenesten skal følges opp. Samtidig
vil flertallet understreke at opplæringen
av fagpersoner ved utvalgte familievernskontorer og fagteam må fortsette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringens budsjettforslag innebærer en
videreføring av samlivskursene på 2005-nivå.
På bakgrunn av politiske prioriteringer skissert i Soria
Moria-erklæringen er de frigjorte midlene blant annet brukt
til å styrke innsatsen mot barnefattigdom gjennom barne-
og ungdomsvernet, homopolitisk likestillingsarbeid, likelønnskommisjon
og kjønnslemlestelse. Dette flertallet er
tilfreds med at det er satt av midler i statsbudsjettet til oppstart
av adopsjonsforberedende kurs. Dette flertallet forutsetter
at disse kursene er frivilllige.
Dette flertallet vil peke på viktigheten
av å evaluere dagens samlivstiltak og støtteordninger
med tanke på å nå flere grupper.
Dette flertallet vil understreke
betydningen av at det tilbys endags samlivskurs med høy
faglig kvalitet, der hovedhensikten er å forebygge kriser
i familien. Det er naturlig at dette legges til andre aktører
i lokalmiljøet som har veiledningskompetanse. Helsestasjonene
treffer familiene allerede i svangerskapet, og på helsestasjonene
drives det i dag også foreldreforberedende kurs.
Dette flertallet vil understreke
at foreldreveiledningsprogrammet må målrettes
i forhold til særlig utsatte grupper. Det må bli
satt særlig fokus på forebyggende tiltak overfor
barn og unge med spiseforstyrrelser, flyktningbarn med krigstraumer,
minoritetsforeldre, ungdom med rusproblemer, ungdom og homofili og
barn med foreldre med psykiske lidelser. Det er viktig at det også i
større grad rettes fokus på foreldreveiledningkurs
for tenåringsforeldre, da det er etterspørsel etter
slike kurs rundt omkring i kommunene.
Dette flertallet vil bemerke
behandlingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og
livskvalitet for lesbiske og homofile, jf. Innst. S. nr. 254 (2000-2001), som
nå har gitt klare føringer på hvilke
tiltak som må gjøres i forhold til foreldre, samfunn
og skole. Dette flertallet vil understreke viktigheten
av styrking av foreldrerollen. Det er store og nye utfordringer
i vårt samfunn, og den negative utviklingen vi har når
det gjelder rus og vold blant våre barn og unge krever
mer av foreldrerollen. Det må satses mer på styrking
av foreldrerollen, og samarbeid mellom foreldre, barnehage, skole
og ulike instanser må bli en naturlig del av den møteplassen
departementet tenker på knyttet til helsestasjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.prp. nr. 1
(2005-2006) der det bevilges 35 699 000 kroner til
samlivstiltak og foreldreveiledning. Disse medlemmer vil
peke på at det er 12,2 mill. kroner mer enn forslaget fra
den nye regjeringen til dette formålet. Disse medlemmer er
ikke tilfreds med at Regjeringen i tilleggsproposisjonen halverer
bevilgningen til samlivstiltak sammenlignet med budsjettforslaget
fra regjeringen Bondevik II.
Disse medlemmer foreslår
derfor å øke bevilgningen under kap. 830 post
70 med 12,2 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til St.prp.
nr. 1 (2005-2006) der bevilgningen til samlivskurset Godt
samliv! er på 19,8 mill. kroner. Disse medlemmer vil
peke på at dette forslaget ville gitt alle landets førstegangsforeldre
et tilbud om samlivskurs. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at alle landets førstegangsforeldre får et
tilbud om samlivskurs."
Disse medlemmer har videre merket
seg at departementet har satset på å bedre kvaliteten
på de lokale samlivskursene for ulike grupper av par. Disse medlemmer er
tilfreds med at det har vært stor interesse for utviklingsprosjekter
med sikte på å heve kvaliteten på disse
kursene. Disse medlemmer har videre merket seg at
Møreforskning Volda har evaluert tilskuddsordningen, og
har konkludert med at tilskuddsordningen har fungert etter hensikten. Disse medlemmer er
tilfreds med at et stort mangfold av både offentlige og
private aktører tilbyr disse kursene. Disse medlemmer mener
dette mangfoldet bør opprettholdes og ber departementet
sørge for at det følges opp.
Disse medlemmer ber Regjeringen
bidra til å videreutvikle og følge opp ny implementeringsplan
for Program for foreldreveiledning og allerede igangsatte prosjekter. Disse
medlemmer vil peke på at tenåringsfamilier
kan ha et ekstra behov for veiledning, og ber Regjeringen fokusere
spesielt på foreldreveiledningskurs for denne gruppen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
en mindre reduksjon av post 21. Denne posten har økt betydelig
i forslag til budsjett for å starte opp lokale samlivskurs,
noe disse medlemmer er imot. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det tilbys en rekke samlivskurs og foreldrekurs allerede,
og at det dermed ikke er nødvendig for det offentlige å gå inn
i dette. Disse medlemmer viser til den sterke satsning
på forebyggende tiltak for barn og unge, som disse
medlemmer foreslår under andre kapitler i dette
budsjettet.
Disse medlemmer ønsker
ikke den foreslåtte styrking av lokale samlivskurs. Disse
medlemmer er av den oppfatning at slike kurs ikke vil gi
noen målbar effekt utover større forbruk av offentlige
midler.
Kurset "Hva med oss?" for foreldre med barn
med nedsatt funksjonsevne er et tilbud til en gruppe med særskilte
behov og bør derfor støttes videre.
Disse medlemmer viser for øvrig
til spørsmål nr. 106, fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon, av 21. oktober 2005, vedrørende statsbudsjettet for
2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet. (Vedlegg)
Komiteenvil
understreke viktigheten av at vi nå har fått på plass
en lik øremerket finansiering av krise, incest- og voldtektssentre.
Det ble gitt statstilskudd til 50 krisesenter, 18 incestcentre og
to ressurssentre for voldtektsofre. Det statlige tilskuddet er 80
pst. av driftsbudsjettet og det betinger en kommunal andel på 20
pst. Omleggingen av finansieringsordningen for krisesentrene ble
iverksatt i budsjettet for 2005 og omlegging av finansieringsordningen
for incestsentrene iverksettes fra 1. januar 2006. Private
gaver/bidrag holdes utenfor tilskuddsordningen. Forvaltningen
av tilskuddet blir lagt til Bufdir. Omlegging av finansieringsordningene
har vært helt nødvendig for at disse viktige tiltakene
skal få en forutsigbar ramme for driften. Målet
for de statlige tilskuddsordningene til drift av krisetiltak er å hjelpe
ofrene, samt å bidra til å redusere omfanget av
vold, mishandling og overgrep. Komiteen vil påpeke
at utviklingsmidler til kompetanseheving og styrking av samarbeidet
mellom sentrene og lokale hjelpeinstanser som familievernkontor og
barnevern må videreføres for å styrke
kvaliteten på tilbudet til barn på sentrene.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
styrker arbeidet mot menneskehandel ved å øke
bevilgningen på post 21 Spesielle driftsutgifter med 100 000
kroner til kunnskap om menneskehandelens ulike aspekter, metodeutvikling
på flere områder, kunnskap og utvikling av samarbeidsrutiner
etater/organisasjoner imellom for å kunne møte
utfordringene på krisesentrene som ofte er de første
som møter ofrene.
Komiteen viser til at mange kommuner
mangler krisesentertilbud, og flere steder er behovet større
enn det tilbudet som finnes i dag. Komiteen viser
til at med en finansieringsandel på 80 pst. fra
staten og økte overføringer til kommunene, vil
flere kommuner kunne sette av mer midler til dette viktige arbeidet
i årene som kommer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til den politiske plattformen framforhandlet på Soria
Moria som sier at Regjeringen skal lovfeste krisesentertilbudet
og styrke tilbudet til incestofre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at post 21 Spesielle driftsutgifter kan reduseres noe. Det er viktig å sikre
midler til tiltak mot menneskehandel og vold i nære relasjoner,
men disse medlemmer mener at en landsdekkende incesttelefon
ikke lenger er nødvendig når det nå er
incestsentre i alle fylker, og når frivillige organisasjoner
også kan tilby denne tjenesten.
Komiteen er enig i at det er
behov for mer helhetlig kompetanse på volds- og traumefeltet
på regionnivå og legger til grunn at Alternativ
til Volds (ATV) kompetanse nyttiggjøres i de regionale
ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
som er under etablering. Det vises i denne sammenheng til St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), kap. 400 Justisdepartementet der
det foreslås en styrking av bevilgningen til ATV i forbindelse
med at Regjeringen ønsker å etablere et landsdekkende
hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. Komiteen vil
be om at Barne- og likestillingsdepartementets bevilgning til ATV
videreføres for å legge til rette for en videre
utbygging av ATVs virksomhet. Komiteen vil understreke
ATVs sentrale rolle også under utformingen av det treårige prosjektet Barn som lever med vold i familien som
er et tiltak til Regjeringens handlingsplan Vold
i nære relasjoner (2004-2007).
Komiteen sier seg enig med Regjeringen
i at det er svært viktig å drive forebyggende
arbeid for å hindre samlivsbrudd. Spesielt viktig er det
i en tid hvor svært mange ekteskap oppløses og
mange barn får en endret hverdag og livssituasjon. Kan
man snu denne trenden ved forebyggende arbeid, som gjør
at familien kan leve bedre sammen, vil dette kunne ha både
samfunnsøkonomiske og mellommenneskelige positive konsekvenser.
Mange ekteskap vil likevel ikke kunne reddes, selv med gode forebyggende
tiltak. I den sammenheng understreker komiteen viktigheten
av det arbeidet Regjeringen har satt i gang for å sikre
barns rettigheter etter samlivsbrudd. At barn skal beskyttes mot
vold og overgrep, er selvsagt for mange. Likevel er det barn som
daglig opplever vold og trusler. Komiteen viser til
Ot.prp. nr. 11 (2005-2006) der det fremmes lovendringer på området,
og viser til den fremtidige behandlingen av saken.
Komiteen synes det er bra at
Bufdir og Bufetat har opprettet et eget nettsted med lett tilgjengelig
informasjon om familievernet. En felles informasjonsstrategi for
familievernet er også et godt tiltak. Det kan bidra til å senke
terskelen for å søke hjelp.
Komiteen viser til at prosjektet Hva med oss? har bidratt til en styrking
av kompetanse og nettverksarbeid innen ulike fagtjenester som arbeider
med barn med funksjonshemninger. Det er viktig at denne satsingen
fortsetter.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
fortsetter kompetansehevingen av meklingskorpset i fylkene. Komiteen vil
understreke viktigheten av at ventetiden for mekling ikke overstiger
tre uker.
Komiteen synes det er bra at
det utvikles en informasjonsstrategi for familievernkontorene. Det
er svært viktig at denne informasjonen når ut
til alle. Det har vist seg at enkelte familier med minoritetsbakgrunn kan
ha vanskelig for å gå på et offentlig
kontor for å søke hjelp til samlivsproblemer. Komiteen er
positiv til den kartlegging og kompetanseheving som er gjort for å se
på kompetansen og tilbudet som finnes i forhold til minoritetsetniske
familier.
Komiteen viser til at pr. 1. oktober
2004 var også perioden for overgangsregler ute, og 7 176
barn fikk sine bidrag justert som følge av dette. Komiteen viser
videre til at Stortinget har vært meget opptatt av å kunne
få en evaluering av de nye reglene og bad om dette i budsjettet
for 2004-2005. Komiteen ser det som meget viktig å kunne
justere og eventuelt endre de nye bidragsreglene dersom det viser
seg at reglene på enkelte områder slår
uheldig ut. Komiteen er derfor tilfreds med at Regjeringen
kommer med en egen melding om virkningene av de nye bidragsreglene
til Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
mottatt en rekke henvendelser fra både bidragsmottakere
og bidragspliktige etter at de nye bidragsreglene trådte
i kraft 1. oktober 2003.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at ventetid for mekling ikke overstiger tre uker,
og at meklerne får den nødvendige kompetansen
til å kunne håndtere vanskelige saker. Komiteen er
tilfreds med at Regjeringen ser viktigheten av et tilgjengelig og
kvalitetsmessig godt meklingskorps. Dette vil kreve opplæring av
nye meklere, oppfølging av eksisterende og en generell
kompetanseutvikling i familievernet. Komiteen vil
sette kompetanseutvikling blant meklingskorpset spesielt på dagsordenen.
Dersom en ser i sammenheng den negative utviklingen av høye skilsmissetall
for 2004, at samboere skal være forpliktet til mekling
ved samlivsbrudd på lik linje med ektepar, og en stadig økende
kompleksitet i samlivsbrudd hvor alvorlige elementer som vold, rus,
overgrep og psykiatri berører mange familier, ser komiteen på dette
som et viktig satsingsområde. At barn skal beskyttes mot
overgrep, er selvsagt for alle. Likevel er det barn som opplever
daglig vold og trusler. Komiteen er særlig
tilfreds med at Regjeringen jobber aktivt for å bekjempe
vold og overgrep rettet mot barn i nære relasjoner. Dette
arbeidet må prioriteres framover med tanke på de
meget negative konsekvensene slik alvorlig problematikk har på barn
og unge og familien.
Komiteen merker seg prosjektet Barns og foreldres erfaringer med delt bosted som
ble påbegynt i 2004 og skal avsluttes i 2006. Komiteen merker
seg at dette prosjektet kan tilføre ny kunnskap om hvorvidt delt
bosted kan være et konfliktdempende element. Prosjektet
kan også gi mer kunnskap om hva barna synes om det å ha
delt bosted.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
fortsetter utviklingen av kunnskap og kompetanse i familievernet.
Det har stor betydning for dem som møter familievernkontorene
at man føler at man blir forstått, uavhengig av
hvilke problemer man kommer til kontorene med.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge
de senere år både er blitt et flerkulturelt samfunn
og at familiestrukturen og mønstrene har endret seg. Flertalletvil påpeke at familievernstjenestene
i sin veiledning også må ta høyde for
disse endringene. Flertalletvil
i den forbindelse peke på behovet for flerkulturell kompetanseoppbygging
og rekruttering av ansatte med minoritetsbakgrunn.
Komiteen mener det
også er viktig å påpeke at Regjeringen
i sitt budsjett satser videre på forebyggende familiearbeid.
En felles forvaltningsordning for familievernet og barnevernet legger
til rette for styrket samarbeid mellom tjenestene. Komiteen vil
bemerke at familievernet i utgangspunktet er et lavterskeltilbud som
skal favne hele befolkningen. Det er i dag varierende dekningsgrad
for familievernstjeneste i ulike deler av landet. Komiteen støtter
Regjeringens ønske om en utjevning av disse skjevhetene. Komiteen er
tilfreds med at det er igangsatt samarbeid og fagutveksling mellom
familievernet og fagteamene i barnevernet. Det er viktig at samarbeid
på tvers av ulike etatsgrenser prioriteres. At samarbeidet
mellom familievernskontorene, psykisk helsevern, rusomsorg og pp-tjenesten også tas
sikte på å bli bedre, vil komiteen understreke som
et svært viktig mål. Grunnen til det er at en
del familierelaterte problemer ofte er både sammensatte
og vanskelige, og for å forebygge er det derfor viktig
at tilgrensende tjenester samarbeider. Komiteen er
tilfreds med at det er satt fokus på tiltak som vil gjøre kommunikasjonen
mellom familievernskontorene og barnevernet bedre. Et slikt tiltak
er at familievernet nå har samme IKT-løsning som
barnevernet, noe som har gitt en langt bedre kommunikasjon.
Komiteen synes det er bra at
man videreutvikler informasjonsarbeidet til familievernskontorene.
Flere familier kan ha vanskeligheter med å gå på et
offentlig kontor for å søke hjelp til samlivsproblemer.
Det er derfor svært viktig at denne informasjonen når
ut til alle.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil ytterligere styrke familievernkontorene
og foreslår derfor å øke bevilgningene
til det offentlige familievernet under kap. 842 post 1 med 6,1 mill.
kroner, og øke bevilgningene til kirkens familievern under
kap. 842 post 70 med 6,1 mill. kroner.
Komiteenviser
til vedtak om ny diskrimineringsombudslov og tar i den forbindelse
til etterretning at den nye Likestillings- og diskrimineringsnemnda
fra 1. januar til 2006 overtar oppgavene som i dag ligger
til Klagenemnda for likestilling.
Komiteen har videre merket seg
at nemnda får et eget sekretariat som samlokaliseres med
ombudets kontor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
henviser til Soria Moria-erklæringen der det står
at FNs kvinnekonvensjon skal inkorporeres i menneskerettsloven. Flertallet støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behandlingen av
Ot.prp. nr. 35 (2004-2005) om endringer i likestillingsloven
mv., jf. Innst. O. nr. 70 (2004-2005) der følgende
forslag ble vedtatt:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake på egnet måte
etter behandlingen av stortingsmeldingen om Makt- og demokratiutredningen
med vurdering av en eventuell inkorporering av FNs kvinnekonvensjon
i menneskerettsloven."
Komiteen mener det er viktig
at det føres en familiepolitikk som er tilpasset familienes ønsker
og behov, og som legger til rette for at begge foreldrene har mulighet
til å kombinere omsorg og arbeid.
Komiteen har merket seg at det
i 2004 var 68,6 pst. av ett- og toåringene som mottok kontantstøtte.
Dette er en nedgang som dels skyldes at flere har fått
tilbud om heldagsplass i barnehage, og dels at det har vært færre
barn i aldersgruppen.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) der det vises til nye anslag for bruk
av kontantstøtte. Anslagene viser et merbehov i 2006 på 50
mill. kroner i forhold til budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Merbehovet er i hovedsak knyttet til flere barn i kontantstøttealder
enn tidligere anslått og en mindre nedjustering av antallet
barn under tre år som har fått plass i barnehage
i 2005 enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Videre oppjusteres
bevilgningen med 10 mill. kroner som følge av endrede måltall
for kapasitetsvekst i barnehagesektoren i 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) blir
foreslått at stønadsperioden for kontantstøtte
forkortes med én måned slik at støtten
ikke utbetales den måneden barnet fyller tre år. Dette
tilsvarer regelverket for utbetaling av barnetrygd. Flertallet viser
videre til forslaget om en reduksjon i kontantstøttesatsene.
Samlet gir forslagene knyttet til kontantstøtte i St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) en redusert bevilgning på kap.
844 post 70 på 273 mill. kroner.
Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen
hvor det framgår at når full barnehagedekning
er oppnådd, og tidligst 2008, skal kontantstøtten
legges om. Ut stortingsperioden vil flertallet beholde
en begrenset kontantstøtteordning for ett- og toåringer.
Flertallet viser til omprioriteringer
som er gjort innenfor sektoren, som har ført til at kontantstøtten
er redusert noe. Samtidig har Regjeringen gjennomført en nødvendig
styrking innen barnehagesektoren, barnevernet og fattigdomssatsing
som kommer mange barnefamilier til gode. Flertallet mener
omleggingen er nødvendig for å sikre bedre omsorgsvilkår
for mange barn og barnefamilier i vanskelige livssituasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke
på at over 80 000 barnefamilier nå benytter
kontantstøtten. Et flertall av barna blir i hovedsak passet
av sine egne foreldre. Både mødre og fedre bruker
mer tid sammen med egne barn. Disse medlemmer viser
til ferske tall fra SSB som viser at fedre arbeider 1,2 timer mindre
pr. uke enn før kontantstøtten ble innført.
Det er flere fedre som er hjemme og færre fedre som jobber
lange dager. Dette styrker forholdet mellom far og barn. Disse
medlemmer vil understreke at Regjeringens politikk gir barna
dårligere omsorgsvilkår siden familienes valgfrihet
reduseres. Disse medlemmer foreslår at bevilgningen
på kap. 844 post 70 økes med 273 mill. kroner,
noe som er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2004-2005).
Disse medlemmer viser til spørsmål
nr. 3 fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, av 11. november 2005,
vedrørende statsbudsjettet for 2006, med tilhørende
svar fra Finansdepartementet av 14. november 2005. (Vedlegg)
Spørsmålet omhandler hvorvidt Regjeringen kan
garantere at det ikke vil bli foretatt ytterligere kutt i kontantstøtten
før tidligst i 2008 og hvor finansministeren svarer at
"nivå på kontantstøtten vil bli vurdert
for det enkelte budsjettår". Disse medlemmer viser
til at Regjeringens politikk skaper usikkerhet for småbarnsforeldrene,
og vil antakelig føre til at barnehagekøen blir
supplert med foreldre som primært ønsker å være
hjemme eller ha andre tilsynsordninger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det ikke blir foretatt ytterligere kutt i kontantstøtten
før vi når full barnehagedekning."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
at den nye regjeringen går inn for et kutt i kontantstøtten. Disse
medlemmer konstaterer at dette ikke er i tråd med
de løfter Regjeringen har gitt, og at det også vil
svekke situasjonen for en rekke barnefamilier. Disse medlemmer ser mange
grunner til at kontantstøtten bør opprettholdes
- og helst økes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
slike løftebrudd er egnet til å svekke tilliten
til de folkevalgte.
Komiteen vil understreke barnetrygdens
betydning som den viktigste og mest målrettede kontantoverføringen
til barnefamilier. Komiteen viser til at barnetrygden
er en universell ordning, som har til formål å dekke
utgifter til forsørgelse av barn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at nye anslag for barnetrygd gir et samlet bevilgningsbehov
i 2006 på 14 290 mill. kroner. Dette er 20 mill.
kroner lavere enn foreslått bevilgning i St.prp. nr. 1
(2005-2006) for Barne- og familiedepartementet. Utgiftsreduksjonen skyldes
hovedsakelig antatt færre utbetalinger av ordinær
barnetrygd enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Flertallet støtter
derfor at bevilgningen reduseres med 20 mill. kroner i 2006 til
14 290 mill. kroner jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Flertallet viser til regjeringen
Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil
påpeke at den påplussingen Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre foretar under kap. 845, ikke hadde vært
mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg
for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at barnetrygden er et sentralt virkemiddel for å kompensere
for merutgifter knyttet til forsørgeransvar for barn, og
foreslår en full pris- og kostnadsjustering av denne.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å øke bevilgningen
under kap. 845 post 70 med 250 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at satsene i den ordinære barnetrygden ikke har vært
prisjusterte på ni år. Manglende pris- og kostnadskompensasjon
innebærer en reell nedgang i verdien av den utbetalte barnetrygden,
noe disse medlemmer finner svært uheldig. Disse
medlemmer foreslår derfor en full pris- og kostnadsjustering.
Disse medlemmer viser for øvrig
til spørsmål nr. 104 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon, av 21. oktober 2005, vedrørende statsbudsjettet for
2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet. (Vedlegg)
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har med tilfredshet merket seg
at Regjeringen vil opprette en likelønnskommisjon i 2006.
Flertallet viser til at Regjeringen
vil kartlegge omfanget av tvangsekteskap med sikte på å bedre kunnskapen
for å kunne utforme en forebyggende politikk. Flertallet har
også merket seg at departementet ønsker mer kunnskap
om metoder som er virkningsfulle i arbeidet mot kjønnslemlestelse. Flertalletvil understreke betydningen av at så vel
kartleggingsarbeidet som metodeutviklingen skjer i nær
dialog og samarbeid med berørte innvandrermiljøer
og -organisasjoner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Regjeringen intensiverer sitt arbeid med å bedre
livsvilkårene for homofile og konstaterer med tilfredshet
at Regjeringen vil utrede endringer i ekteskapslovgivningen, øke
bevilgningene til homofiles organisasjoner, tidsskrift og prosjekter. Dette
flertallet har videre merket seg at Regjeringen vil følge
opp Antidiskrimineringsprosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer viser for øvrig
til spørsmål nr. 114 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon, av 24. oktober 2005, vedrørende statsbudsjettet for
2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet, av 1. november
2005. (Vedlegg)
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker ikke å utrede endringer
i ekteskapslovgivningen og foreslår å omdisponere
600 000 kroner innenfor post 21 til en økt satsing
på å kartlegge omfanget av tvangsekteskap for å oppnå større
treffsikkerhet i forebyggingen.
Komiteens medlem fra Venstre understreker
at samfunnet må likebehandle homofile og heterofile, og
at en felles juridisk ekteskapsinngåelse bør erstatte
dagens vigsel og gjeldende partnerskapslov. Det bør være
opp til det enkelte tros- eller livsynssamfunn å avholde
egne ekteskapsseremonier i tillegg til dette. Dette medlem støtter
Regjeringens forslag om å utrede en kjønnsnøytral
ekteskapslov, og anmoder om at Venstres forslag blir vurdert i den
forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer ønsker å avvikle
likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er
bundet opp ut over 2005, fullføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer ønsker å avvikle
likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er
bundet opp ut over 2005, fullføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer ønsker å avvikle
likestillingsarbeidet under denne posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer foreslår
betydelige reduksjoner innenfor denne posten. Disse medlemmer mener
at det ikke er en offentlig oppgave verken å drive med
likestillingsarbeid eller tiltak for særinteressegrupper
slik som lesbiske og homofile. Disse medlemmer mener
det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre
voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning.
Komiteen viser til at diskrimineringsombudsloven etter
stortingsvedtak i mai 2005 trer i kraft 1. januar 2006,
og at det nye Likestilings- og diskrimineringsombudets arbeidsområde
omfatter oppgavene til Likestillingssenteret, Likestillingsombudet
og deler av oppgavene til Senter mot etnisk diskriminering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
norske likestilingsombudsinstituttet har hatt stor betydning for utviklingen
av kvinners rettigheter i Norge og viser til at ordningen har vakt
stor internasjonal oppmerksomhet og vært brukt som modell
for andre lands utvikling på området.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser til behandlingen av loven og til
Budsjett-innst. nr. 2 (2004-2005), der komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet uttrykte sin uenighet
i sammenslåing av Likestillingsombudet, Likestillingssenteret
og Senter mot etnisk diskriminering. Dette flertallet delte
sentrale kvinneforskermiljøers og organisasjoners bekymring
for at likestillingsarbeidet skulle komme i skyggen av etnisk diskriminering,
og fremhevet betydningen av Likestillingssenteret som en uavhengig
pådriver i likestillingsspørsmålet i
forhold til myndigheter, organisasjoner og næringsliv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar til etterretning
at diskrimineringsombudsloven trer i kraft 1. januar 2006,
og vil i den forbindelse understreke betydningen av at det nye ombudet
sikres en selvstendig uavhengig rolle som gjør det mulig å fylle
den "vaktbikkje-rollen" som ombudet er ment å være
overfor forvaltningen og samfunnet for øvrig.
Flertalletvil
understreke at ombudet foruten å påse at likestillings-
og antidiskrimineringsbestemmelsene i lovverket følges,
også skal ha et selvstendig ansvar for å være
pådriver i arbeidet med økt likestilling i samfunnet,
ha en rolle som premissleverandør i utformingen av politikken
på området og ha et ansvar for å drive
opplysningsarbeid mot allmennheten.
Flertalletlegger
vekt på at det er viktige samfunnsoppgaver som nå får
felles ombud og forvaltning. Det er viktig at sammenslåingen
ikke fører til at arbeidet på disse feltene skjer
på bekostning av hverandre, men at arbeidet intensiveres
slik at en kan komme lenger i likestillings- og antidiskrimineringsarbeidet. Flertallet understreker
derfor betydningen av at Ombudets arbeid og rolleutvikling vurderes
etter at den har fått rimelig tid til utprøving
og at Stortinget på egnet måte informeres om evalueringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiet ga sin subsidiære støtte til omorganiseringen
av den statlige virksomheten innenfor likestilling og arbeid mot
diskriminering. Fremskrittspartiet gjorde dette ikke primært
for å styrke arbeidet, men for å effektivisere
virksomheten administrativt, og på sikt få den
redusert eller avviklet. Det er altså disse medlemmers syn
at bevilgningene til dette formål skal avvikles. Disse
medlemmer mener dagens offentlige arbeid mot diskriminering
og for likestilling føres på feil grunnlag. Disse
medlemmer finner det ikke rimelig at noen skal ha krav på spesielle
tiltak og særlig beskyttelse av lov og/eller ombud
kun basert på kjønn, rase eller seksuelle preferanser.
Fremskrittspartiet tar altså avstand fra at det offentlige
skal bruke store ressurser på å ivareta friske voksne,
intelligente, velutdannede menneskers rettigheter. Disse
medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare
dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter,
og tiltro til at de selv kan ivareta disse gjennom det generelle
lovverk som gjelder for alle i landet. All annen tankegang er etter disse
medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet
og evne til å ta egne beslutninger. Disse medlemmer vil
påpeke at selv om man avvikler likestillingsforskning,
kompetansesenter for likestilling og likestillingsombudet, SMED
osv. vil enkeltindividets rettigheter fortsatt opprettholdes av regelverket
i likestillingsloven, arbeidsmiljøloven og avtaler inngått
mellom arbeidstaker og arbeidsorganisasjonene. I tillegg til dette
er det en rekke frivillige organisasjoner, ideologiske organisasjoner
og politiske partier som har likestilling som sitt sentrale varemerke og
som arbeider på dette området.
At det er betydelige krefter i det norske samfunn
som ønsker å videreføre gårsdagens
likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt
har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse
medlemmer mener et individ som har fått et arbeid
eller en posisjon pga. sitt kjønn og ikke pga. sine kvalifikasjoner,
nedvurderes både av samfunnet og seg selv. Disse
medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør
avvikles.Det forutsettes selvfølgelig
at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens
og tjenestemannslovens regler.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om avvikling av Diskriminerings- og Likestillingsombudet,
og endring av likestillingsloven slik at andre instanser, herunder
domstolene og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve
de sentrale bestemmelser i loven."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den
redegjørelse om ombudets arbeid som framkommer i St.prp.
nr. 1 (2005-2006). Flertallet er godt tilfreds med
det arbeidet Barneombudet gjør. Flertallet har
merket seg de fem områdene som vil bli sentrale i Barneombudets
arbeid i 2006, slik de framkommer i St.prp. nr. 1 (2005-2006): Konsekvenser
av inkorporering av FNs barnekonvensjon, barn og helse, samfunnets
sikkerhetsnett for barn og unge, lokale oppvekstvilkår
med særlig vekt på skole og medbestemmelse for
barn og unge. Flertallet er enig i denne strategien.
Flertallet viser til regjeringen
Bondevik IIs inngripen overfor ombudene, og vil understreke Barneombudets
frie og selvstendige rolle. Flertallet mener det
er viktig for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et
selvstendig faglig grunnlag, og vil derfor ikke gå inn
på de enkelte arbeidsområdene til ombudene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
den viktige rollen Barneombudet har som et talerør og "vaktbikkje"
for barns og unges rettigheter og interesser. Det er naturlig at
de fleste henvendelsene fra barn og unge til ombudet handler om
problemer og vanskeligheter, selv om situasjonen for de fleste barn
og unge i Norge er god. Det er viktig og nødvendig å rette
søkelyset mot de problemer og utfordringer vi fortsatt
har. Disse medlemmer har merket seg at mange unge
med vanskelige livsvilkår ikke får den hjelp de
trenger på grunn av manglende kommunikasjon mellom hjelpeinstanser. Disse
medlemmer ber om en nær oppfølging av dette,
slik at ikke "systemfeil" blir årsak til at mennesker ikke
hjelpes.
Disse medlemmer viser spesielt
til arbeidet med å implementere FNs barnekonvensjon og
er tilfreds med Barneombudets bidrag i dette arbeidet så langt. Disse
medlemmer viser også til prosjektet Barn og beskyttelse som ble avsluttet
i 2004. Arbeidet for å beskytte barn mot overgrep må fortsette
på alle fronter. Det er viktig at ombudet finner sin rolle
i samarbeid med alle institusjoner som gjør en innsats
på dette feltet.
Disse medlemmer har også merket
seg understrekingen av helsesituasjonen for barn og unge, særlig knyttet
til usunn mat og feilernæring. Det er positivt at Barneombudet
også er opptatt av slike saker og bidrar til debatt og
holdningsendringer. Fattige barn er også et viktig tema
som fortsatt må ha ombudets oppmerksomhet. Det er viktig
at Regjeringens tiltak mot fattigdom blir etterprøvd, for å se
om målene faktisk nås.
Disse medlemmervil
understreke Barneombudets frie og selvstendige rolle. Det er viktig
for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et
godt faglig grunnlag, og at ombudet ikke blir oppfattet som deltaker
i ideologisk og partipolitisk debatt.
Disse medlemmer har merket seg
de fem hovedområdene som vil bli sentrale i Barneombudets arbeid
i 2006: Konsekvenser av inkorporering av FNs barnekonvensjon, barn
og helse, samfunnets sikkerhetsnett for barn
og unge, lokale oppvekstvilkår med særlig vekt
på skole, medbestemmelse for barn og unge. Disse
medlemmer er enig i denne strategien.
Komiteen viser til at det er
høye kostnader knyttet til adopsjon fra utlandet. Kostnadene
varierer fra 80 000 kroner til 120 000 kroner
per adopsjon. Komiteen viser videre til at tilskuddet
til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra
til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til
foreldrenes økonomi.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, synes formålet
med tilskuddet er viktig, og er tilfreds med at tilskuddet til foreldre
som adopterer barn fra utlandet foreslås økt fra
31 090 kroner per barn i 2005 til 38 320 kroner
per barn i 2006, noe som utgjør en økning på 23
pst.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter forslaget til økning for adopsjonsstøtte
som ligger i St.prp. nr. 1 (2005-2006) og som er videreført
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at adopsjonsstøtten
har økt med hele 70 pst. under regjeringen Bondevik
II. Disse medlemmer vil prioritere en ytterligere
opptrapping av adopsjonsstøtten for å motvirke
en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi,
og foreslår derfor å øke kap. 852 post
70 med 15,4 mill. kroner, noe som tilsvarer en adopsjonsstøtte
på 1 G. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke
adopsjonsstøtten til 1 G."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag
i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke
at den påplussingen Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre foretar under kap. 852, ikke hadde vært mulig
innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at adopsjonsstøtten ikke bør heves. Det er flere årsaker
til at adopsjon har et moderat omfang. Det offentlige gir i dag
en viss støtte til dem som adopterer. Denne støtten
er ikke tenkt å nødvendigvis dekke alle utgifter
forbundet med adopsjon. Disse medlemmer mener at
adopsjon først og fremst er et valg enkelte par gjør
for sin egen del. Derfor bør det heller ikke være
en offentlig oppgave å støtte dem mer enn den
begrensede støtten de allerede mottar, all den tid det
er andre oppgaver som trenger en styrket finansiering.
Disse medlemmer viser for øvrig
til spørsmål nr. 115, fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon, av 24. oktober 2005, vedrørende statsbudsjettet for
2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet, av 1. november
2005. (Vedlegg)
Komiteen viser til Barne- og
likestillingsdepartementets oppfølging av arbeidet med å styrke
lokale tiltak for kartlegging og samordning av tjenester rettet mot
barn og familier som lever i fattigdom. Dette arbeidet, som har
pågått i 2004 og 2005, har involvert 23 inviterte
kommuner.
Komiteen vil understreke
at fylkesmannens tilsyns- og godkjenningsansvar er viktig for å sikre
kvaliteten på barnevernstiltakene. Komiteen viser
til viktigheten av at fylkesmannen følger opp dette ansvaret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
i utgangspunktet at fylkesnemndene bør legges ned, og oppgavene
overføres til det ordinære rettssystemet. Samtidig
mener disse medlemmer at administrasjonen av fylkesnemndene
er altfor kostnadskrevende og mener at den må effektiviseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en vesentlig reduksjon av posten. Fremskrittspartiets asyl- og flyktningepolitikk
vil medvirke til at det kommer færre innenfor denne gruppen til
Norge. Med en reduksjon av antallet enslige mindreårige
flyktninger og asylsøkere vil også behovet for bosetting
og tiltak under barnevernet reduseres. Disse medlemmer mener
at en slik nedgang er ønskelig og oppnåelig ved
proaktiv bruk av politiske signaler og Schengen-samarbeidet. Det
er en klar sammenheng mellom uttalelser fra politisk hold om asylpolitikken,
og hvor mange enslige mindreårige som smugles inn i landet.
Slik smugling er i mange tilfeller nært knyttet til trafficking,
og bør også av den grunn bekjempes. Disse
medlemmer vil også påpeke at denne posten
ikke bør ligge her, men være en del av kommunalbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under post 64.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens
forslag til styrking av post 71 Utvikling og opplysningsarbeid med
7,6 mill. kroner for 2006, til en samlet bevilgning på 45,06
mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Flertallet ber
også departementet bruke erfaringene fra den lokale satsingen
med tanke på videre oppfølging av innsatsen mot
barnefattigdom som de kommunale tiltakene representerer.
Komiteen ber Regjeringen
iverksette et arbeid på tvers av etater og forvaltningsnivåer
som kan sikre et tverrfaglig samarbeid for å sette i gang
tiltak og hjelpe barn med ADHD og andre adferdsvansker så tidlig
som mulig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til budsjettinnstillingen
fra helse- og omsorgskomiteen jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006)
der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre skriver
følgende om behovet for kompetanse innen ADHD-problematikken:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener at kompetansen rundt ADHD må økes
framover for både å kunne gi flere riktig diagnose
og tilrettelegging. Flertallet mener det er viktig at det også fokuseres
på grunnforskning på ADHD, og at dette må skje
i et samarbeid mellom flere forskermiljøer, inkludert Universitetet
i Oslo. Flertallet er godt fornøyd med at 3 mill. kr til
grunnforskning på ADHD foreslås videreført
i 2006."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det generelt
foreligger for liten kunnskap om ADHD, både hva gjelder årsakene
til ADHD, sykdommen som sådan og sykdomsforløpet. Disse
medlemmer er kjent med at grunnforskningen på ADHD
ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo representerer
en unik tilnærming og ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget så raskt som mulig, og senest i Revidert nasjonalbudsjett
2006, med en plan for å opprette et grunnforskningssenter
for ADHD.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
5 mill. kroner til å styrke forskningen på ADHD
og andre adferdsvansker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i budsjettinnstillingen fra helse-
og omsorgskomiteen (Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skuffet
over at det fortsatt ikke har vært mulig å få en forståelse
for behovet for et grunnforskningssenter for ADHD i Norge. Flere
partier har ved ulike anledninger fremmet forslag om nettopp etablering
av et slikt senter knyttet til Universitetet i Oslo under ledelse
av Terje Sagvolden som har vært initiativtakeren til et
slikt senter. Disse medlemmer finner grunn til å referere
fra Sosialistisk Venstrepartis merknad i Innst. S. nr. 240 (2004-2005)
der det står skrevet følgende:"Disse medlemmer
viser til at grunnforskningen på ADHD ved Institutt for
medisinske basalfag (IMB), Universitetet i Oslo (UiO), representerer
en unik tilnærming sett i forhold til alle andre miljøer
verden over. Sagvolden og hans forskningsgruppe har i mange år
søkt å identifisere grunnleggende atferdsbaserte
prosesser og funksjoner som kan ligge til grunn for de kliniske
symptomene som observeres, samt å relatere disse til nevrobiologiske
funksjoner."
Disse medlemmer er av den oppfatning
at kunnskapen knyttet til ADHD og hva som utløser dette,
generelt er for liten, og det er grunn til å tro at dersom
en kan finne ut mer om selve sykdommen og sykdomsforløpet,
så vil det bli lettere å oppdage sykdommen på et tidlig
stadium og dermed også å iverksette bedre og mer
effektiv behandling. Disse medlemmer mener at etablering av et grunnforskningssenter
ved UiO er et viktig steg i riktig retning. Etableringen av et slikt
senter er kostnadsberegnet til 8,7 mill. kroner. Disse medlemmer
er overrasket over at Regjeringen ikke følger opp dette
i statsbudsjettet for 2006 med bakgrunn i tidligere merknader og
innstillinger knyttet til etableringen av et slikt senter. Disse
medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om en øremerket
bevilgning til et grunnforskningssenter for ADHD ved UiO under ledelse
av Terje Sagvolden.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det opprettes et grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet i
Oslo under ledelse av professor Terje Sagvolden.""
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at nok en gang øker utgiftene til forvaltning av barnevernet
med mer enn 100 mill. kroner.
Disse medlemmer ser med bekymring
på den årlig økningen innenfor dette
kapitlet til tross for at en del av intensjonen med å overføre
forvaltningen av barnevernet fra fylkeskommunen til staten nettopp
var å få en bedre styring og økonomisk
kontroll med barnevernet.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen understreker viktigheten av både bedre utnyttelse
av ressursene og en god faglig og økonomisk styring av barnevernet
i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer kan ikke
se at en økning i budsjettet på i overkant av
100 mill. kroner verken vil bidra til en bedre utnyttelse eller
bedre styring av de økonomiske ressursene.
Disse medlemmer kutter derfor
posten med 100 mill. kroner, og mener at det er fullt mulig å nå målsettingen
for 2006 likevel.
Komiteen viser til at omleggingen
av barnevernet fra fylkeskommunene til staten har hatt som mål å imøtekomme
et stadig voksende behov for et sterkt og godt fungerende barnevern.
En ny modell for det statlige barnevernet med et nytt direktorat,
5 regioner og 26 fagteam står nå for det statlige
barnevernets kontakt med og oppfølging overfor kommunene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer i likhet
med Barne- og likestillingsdepartementet at regnskapstallene for
3. kvartal 2005 viser et behov for ekstra midler i 2006. Økningen
skyldes blant annet omstillinger i det statlige barnevernet og den økte
etterspørselen etter barnevernstjenester. Flertallet merker
seg at Barne- og likestillingsdepartementet vil komme tilbake i
nysalderingen med vurdering av tiltak knyttet til merforbruk i 2005.
Flertallet ber samtidig Barne-
og likestillingsdepartementet om spesielt å vurdere merforbruket
opp mot den betydelige bruk av private kommersielle institusjoner
for plassering av barn, som pr. i dag utgjør 45 pst. av
de samlede institusjonsplasseringene på landsbasis.
Flertallet støtter Regjeringens
forslag om å øke bevilgningen med 150 mill. kroner
for 2006 til samlet 1 349 237 mill. kroner for
kap. 855 post 22, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Flertallet mener det er avgjørende
med et høyt kunnskaps- og kompetansenivå i barnevernet.
De regionale utviklingssentrene spiller en viktig rolle i kompetansebyggingen
basert på forskning, forsøks- og utviklingsarbeid. Flertallet vil
understreke viktigheten av økt helhetlig og overordnet
forskning på barnevernsområdet, slik at de tiltakene
som iverksettes er gode og målrettede. Flertallet vil
påpeke viktigheten av etterutdanning i sektoren. Særlig
viktig vil det være å øke kompetansen
når det gjelder kunnskap om flerkulturelle familier og
deres situasjon.
Flertallet vil påpeke
at regelmessige tilsyn er en grunnleggende forutsetning for ivaretakelsen
av barns rettssikkerhet når de plasseres utenfor hjemmet.
Fylkesmannen har ansvar for tilsynet med barnevernsinstitusjonene
og kommunene, samt de private barnevernsinstitusjonene. Flertallet ber
departementet og fylkesmennene følge opp dette.
Flertallet merker seg at Bufetat
vil følge opp godkjenningsordningen for de private barnevernsinstitusjonene
og forskrifter om kvalitet som gjelder alle barnevernsinstitusjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
videre merket seg at både den forrige og den nye regjeringen
helt ukritisk velger å se på kostnadene ved barnevernet,
og sågar øke budsjettposten. Disse medlemmer stiller
seg svært kritisk til denne defensive holdningen når
det gjelder forbruk av offentlige midler. Disse medlemmer har
merket seg at det har vært en dramatisk økning
av behov for hjelp fra barnevernet og stiller seg undrende til at
barnevernet ikke snart er så gjennomorganisert at de burde være
i stand til å intervenere mye tidligere og dermed ikke
ha stadig økende behov for institusjonsplasser. Disse
medlemmer håper at den nye regjeringen kan ta tak
i dette og eventuelt se på en ny måte å organisere
barnevernet på. Det forutsettes også at det innføres
et etterprøvbart system med konkurranseutsetting av innkjøp
av private barnevernstjenester.
Komiteen viser til at Regjeringen ønsker å styrke folk-til-folk-samarbeidet
i nordområdene, blant annet gjennom Barentssamarbeidet
innen helse. Komiteen ber Regjeringen sørge
for å styrke og videreføre det allerede etablerte
samarbeidet mellom offentlige instanser innen barnevern og familievern
i Norge og Russland. Komiteen ser det som viktig
at samarbeidet i Barentsregionen på dette feltet ivaretas.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) hvor det står
følgende om enslige mindreårige asylsøkere:
"Overføring av oppfølgingsansvar
for enslige mindreårige asylsøkere fra utlendingsmyndighetene
til barnevernet."
Flertallet viser
til at Regjeringen ønsker å forbedre
vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere
som kommer til Norge, og overføre omsorgsansvaret for disse
til barnevernet.
Flertallet viser også til
at Barne- og likestillingsdepartementet vil igangsette en utredning
av spørsmålet om overføring av omsorgsansvaret
fra utlendingsmyndighetene til barnevernet, og vil komme tilbake med
en nærmere redegjørelse av saken i Revidert nasjonalbudsjett
2006.
Flertallet støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at barnevernet
allerede i dag har ansvar for oppfølging av enslige mindreårige
i mottak. Ansvaret for bosetting og iverksetting av bo- og omsorgstiltak
for enslige mindreårige er - på samme måte
som for norske barn - et kommunalt ansvar. Dette gjelder også tiltak
med hjemmel i barnevernsloven. Disse medlemmer vil
peke på at det er viktig at kommunene følger opp
dette ansvaret.
Disse medlemmer vil peke på at
det ikke er slik at norske barn uten foreldre automatisk ivaretas
av barnevernet. Det avgjørende vil være om barnet
har behov for et tiltak etter barnevernsloven. Dersom barnet lever i
en forsvarlig omsorgssituasjon, for eksempel hos slektninger, vil
barnevernstjenestens ansvar være av subsidiær
karakter. Disse medlemmer viser til at både
FNs barnekonvensjon og barnevernsloven gjelder for alle barn som
oppholder seg i Norge, også enslige mindreårige
asylsøkere.
Komiteen ser med tilfredshet
på at dette budsjettkapitlet er styrket med i underkant
av 10 mill. kroner. Spesielt fint er det å se at det er
en gjennomgående vilje hos både den avgåtte
og den nye regjeringen for å satse på barne- og
ungdomsorganisasjoner og på ungdom i storbyene.
Komiteen mener det er et overordnet
mål å sikre alle barn og unge gode oppvekst- og
levekår. Utjevning av levekårsforskjeller står
sentralt sammen med å sikre barn og unge like muligheter
til å delta. Barn og unge er vår viktigste ressurs
- en satsing på barn og unge er en satsing på fremtiden.
Innsats for å sikre likeverdige muligheter står
sentralt i Barne- og likestillingsdepartementets ulike tilskuddsordninger
og handlingsplaner. Arbeid med å sikre likestilling, likeverd
og like muligheter for jenter og gutter er viktig.
For å kunne utvikle en helhetlig politikk
for barn og unge vil komiteen understreke betydningen
av samarbeidet mellom de ulike departementene og samarbeidet mellom
statlige og lokale myndigheter. Det er viktig at departementene
viderefører samarbeidet om en helhetlig politikk for barn
og ungdom. Det er helt nødvendig for å møte
alle utfordringene vi står overfor med økende
problemer knyttet til vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme
blant barn og ungdom. Det er uakseptabelt at barn lever under fattigdomsgrensen
i et så rikt land som Norge. Stortinget har også vedtatt
at barn ikke skal bo på hospits i Norge, og dette må følges opp
av barnevernet i den enkelte kommune.
Komiteen ber Regjeringen vurdere
nødvendige tiltak rettet mot barn som utøver vold
og overgrep mot andre barn. Det har skjedd en utvikling hvor jenter
i større grad enn før utøver vold.
Komiteen mener det er viktig å fokusere
forskningsinnsatsen overfor barns og unge - da med et
spesielt fokus på de svakeste gruppene av barn. Seksualisering
rettet mot barn, kommersialisering, volds- og kriminalitetsutviklingen
av barn og unges oppvekst må prioriteres i forskningen.
Dette er viktig slik at vi kan komme frem til tiltak som fungerer.
Kompetanseoppbygging på barne- og ungdomsområdet
er nødvendig og et viktig satsingsområde. Det
er bra at det gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak
i større bysamfunn er gitt støtte til prosjekter,
ungdomsgrupper og organisasjoner som arbeider for å motvirke
vold, kriminalitet, rasisme og diskriminering blant ungdom.
Komiteen mener at styrkingen
som ligger inne i budsjettet av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene
gjør, er spesielt viktig med tanke på å engasjere barn
og ungdom i fritidsaktiviteter. Gode tilskuddsordninger er viktig
slik at det lokale engasjementet blir ivaretatt. Barn og unge skal
få like muligheter til å delta i aktiviteter og
samfunnsliv uavhengig av etnisk opprinnelse, seksuell legning eller
foreldrenes/omsorgspersoners økonomi. Komiteen vil
peke på det mangfoldet av aktiviteter som foregår
i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og mener det er viktig
at organisasjonene sikres gode rammevilkår. Komiteen mener
en sterkere satsing på frivillig sektor vil bedre mulighetene
for meningsfull aktivitet for den enkelte og være viktig
i arbeidet med å skape bedre, tryggere og mer inkluderende
lokalsamfunn. Det er et viktig arbeid å motivere kommunene
til å styrke barns og ungdoms innflytelse i lokalsamfunnet
og videreutvikle de verktøyene de bruker for dialog med
barn og ungdom.
Komiteen viser til at offentlige
myndigheter og frivillige organisasjoner har et stort ansvar for å tilrettelegge
for økt innflytelse for barn og ungdom. Barn og ungdom
er selvstendige individer med erfaringer og synspunkter som må høres
og tas hensyn til og legges til grunn for arbeidet innen barne-
og ungdomspolitikken generelt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at likestilling
og fokus på seksuell trakassering må bli en viktig
del av arbeidet med barn og ungdom. Lesbiske og homofile ungdommers
levekår må være et prioritert satsingsområde.
Komiteen vil understreke
viktigheten av å sikre barns og ungdoms rettigheter og
interesser på medie- og IKT-området. Vi har sett
en utvikling hvor Internett blir møteplass for pedofile
og hvor barn blir utsatt for overgrep etter surfing og chatting
på nettet. Komiteen støtter departementets
viktige arbeid med å sikre likeverd og like muligheter
for alle barn og unge.
Komiteen har merket seg at Norge
har forpliktet seg på en nasjonal handlingsplan som en
oppfølging av FNs Spesialsesjon, A world fit for children.
FNs barnekonvensjon er nå inkorporert i Norsk lov og dette
må følges opp i lovendringer framover.
Komiteen viser til at Internett
er en naturlig del av barns hverdag. Barn finner informasjon på Internett,
de spiller spill, laster ned musikk og chatter med gamle og nye
venner. Barn skal trygt kunne bruke Internett i lek og læring. Komiteen ser
at det finnes barn som er blitt utsatt for seksuelle overgrep av
en voksen de har møtt på nettet, og at Internett
er fullt av bilder av barn som utsettes for overgrep. Innsatsen
for å forebygge og bekjempe Internett-relaterte overgrep
må derfor styrkes. Komiteen ber Regjeringen
videreføre arbeidet med tiltaksplanen "Barn, unge og Internett",
som er en del av det internasjonale prosjektet "Safety, Awareness, Facts
and Tools" (SAFT).
Komiteen vil understreke viktigheten
av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjoner gjør for å engasjere
og stimulere barn og ungdom. Komiteen vil påpeke
at en viktig del av bevisstgjøringen av barn og ungdom
bidrar til å styrke demokratiet, samtidig som man øker
barns og unges medvirkning og innflytelse i samfunnet. Dette er
et svært viktig arbeid med tanke på å få bevisste
voksne.
Komiteen ser med tilfredshet
på at posten har fått en vesentlig økning.
Dette er bra, det er også bra at man tar hele 23 byer inn
i dette prosjektet i 2006. Det er klart at storbyproblematikken
nok kan oppstå også i andre byer enn bare de ti
største. Behovet for å bekjempe vold, mobbing,
rus og kriminalitet er stort. Det at denne posten skal kunne brukes
til strakstiltak der det oppstår akutte problemer i barne-
og ungdomsmiljøer, er veldig viktig. Men også det
faktum at det fra denne posten kan gis tilskudd som direkte retter
seg mot fattigdom blant barn, unge og familier, gjør at
posten er svært viktig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over at økningen på posten ikke står
i forhold til det økte antall byer som er tatt inn på denne
posten.
Disse medlemmer viser til diskusjonen
rundt mulig nedlegging av Nøstedhallen (for skating og BMX)
i Drammen. Det vises til at anslagsvis tre firedeler av brukerne
er fra andre kommuner enn Drammen. En ikke ubetydelig del skal blant
annet være fra Oslo, Akershus og Vestfold. Disse
medlemmer mener at hallen har karakter av å være
et riks- eller landsdelsanlegg for skating/BMX.
Disse medlemmer vil også vise
til at Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Lise Christoffersen uttalte
til Drammens Tidende 7. november 2005 at hun var livredd
for forslaget om nedlegging, og at tiltaket var noe av det flotteste
tiltaket vi har til gruppen. Hun sto frem sammen med Høyre
om å ville redde hallen.
Disse medlemmer er kjent med
at det i disse dager foretas en utredning av videre driftskonsept. Arbeidet
med utredning skal være ferdig i løpet av februar
2006. Pr. i dag finansieres anslagsvis 570 000 kroner av
midlene av storbymidler fra Barne- og likestillingsdepartementet.
Disse medlemmer mener Barne-
og likestillingsdepartementet i samråd med Kultur- og kirkedepartementet
snarest bør involvere seg i saken.
Disse medlemmer fremmer følgende
foreslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
engasjere seg i drøftingen av driftskonsept for Nøstedhallen
i Drammen, med tanke på at staten skal stå for
hoveddelen av finansiering av virksomheten."
Disse medlemmer mener også det
er grunn til å se mer samlet på hvilke vilkår
skating og BMX har som idrett/aktivitet for såkalt
uorganisert ungdom i Norge. Disse medlemmer mener
at dette bør utredes av Regjeringen, og foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en samlet vurdering av forholdene for skating og BMX i Norge og legge
dette frem for Stortinget."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen prioritere kampanjen
"All different - all equal" i arbeidet med å følge opp
arbeidet med integrering, mangfold og deltakelse, og å legge
til rette for at kampanjen kan gjennomføres både
i Norge og på europeisk plan.
Flertallet mener det bør
vurderes et samarbeid med andre departementer, for å sikre
videre drift av tiltaket.
Komiteen ser at det nye direktoratet
fungerer etter intensjonene når det gjelder å tilpasse
seg de nye statlige oppgavene for barnevernet. Komiteen mener
at det nye direktoratet kan bli et godt eksempel på en effektiv
offentlig virksomhet hvis man er tilstrekkelig bevisst på hvordan
direktoratet organiseres og hvilke arbeidsformer man velger. Komiteenmener at et moderne direktorat både
bør være mer produktivt og billigere i drift enn
eksisterende direktorat.
Komiteen har merket seg at en
av de viktige oppgavene til Bufdir er å sørge
for at barns interesser ved innenlandsk og utenlandsk adopsjon blir
ivaretatt, noe komiteen ser på som svært
viktig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
et av målene for 2006 er å initiere nødvendige
faglige og økonomiske endringsprosesser i virksomheten. Flertallet viser
til at overtagelsen av det fylkeskommunale familievernet og barnevernet
bl.a. var begrunnet i et ønske om å skape et mer
likeverdig og kvalitativt bedre barnevern med bedre økonomisk
kontroll og styring av offentlige midler.
Flertallet har merket seg at
det er satt i gang et forskningsprosjekt som skal undersøke årsakene
til at ressursinnsatsen i barnevernet er ulik fra region til region. Flertallet er
tilfreds med at direktoratet på bakgrunn av disse undersøkelsene
skal utvikle et mer likeverdig barnevernstilbud i hele landet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber samtidig Barne- og likestillingsdepartementet om spesielt å vurdere
merforbruket opp mot den betydelige bruk av private kommersielle
institusjoner for plassering av barn, som pr. i dag utgjør
45 pst. av de samlede institusjonsplasseringene på landsbasis.
Komiteen merker seg at programmet
Ung i Europa skal fremme ungdomsmobilitet og bidra til et kunnskapssamfunn
gjennom ikke-formell utdanning. Komiteen merker seg
at det i delprogram 1 - gruppeutveksling - ble mottatt færre
søknader enn forventet i 2004, men at antall prosjekter
med nye medlemsland var i tråd med målene. Det
ble en lavere andel utreiseprosjekter enn antatt. Også i
andre delprogrammer er det mindre avvik, men i hovedsak konstaterer komiteen at
virksomheten i 2004 er gjennomført etter intensjonene.
Komiteen noterer seg at Regjeringen
for 2006 vil prioritere å fremme ungdoms interkulturelle
erfaringer og styrke det internasjonale samarbeidet på ungdomsområdet
gjennom Ung i Europa. Komiteen noterer seg videre
at Regjeringen vil styrke informasjonsaktiviteten - blant annet
for å øke antallet søkere til de ulike delprogrammene.
Det er positivt at det legges særlig vekt på å nå fram
til unge med spesielle problemer og utfordringer. Komiteen er
også enig i satsingen på å øke
samarbeidet med de nye EU-landene, som mange norske ungdommer har
liten kjennskap til.
Komiteen mener Forbrukerrådet
er det offentliges viktigste bidrag til at samfunnet har fokus på forbrukerhensyn.
Det er svært viktig at man har en aktør som har en
selvstendig stilling i forhold til både næringsliv, organisasjoner
og politiske myndigheter.
Komiteen vil spesielt fremheve
den informasjon og veiledning som nå i økende
grad er i bruk på Internett. Selv om nettbaserte løsninger
i fremtiden vil ha en større og større bruk, er
det viktig at man også fortsatt har fokus på telefoniske
henvendelser og på utgivelse av Forbrukerrapporten.
Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker.
Det er helt sentralt at man legger til rette for at markedet skal
fungere best mulig og at den enkelte forbrukers rettigheter ivaretas.
Det vises også til at forbrukerhensyn er tatt inn som et
sentralt premiss i konkurranseloven.
Disse medlemmer mener imidlertid
at man også innenfor dette området må søke å utnytte
ressursene mest mulig effektivt. En samordning/sammenslåing
av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene bør
etter disse medlemmers syn kunne åpne for
en samlet effektivisering/rasjonaliseringsgevinst, samtidig
som kvaliteten på det arbeidet som gjøres bør
kunne bedres. Det vises her til kap. 860, 862, 865, 866 og 867.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om vurdering av sammenslåing av en eller flere
av institusjonene og kapitlene innen forbrukerområdet,
herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862 Miljømerking,
kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid,
og kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning."
Komiteen viser til at budsjettposten
omhandler tilskudd til administrasjon av den nordiske miljømerkeordningen
og utgifter som følge av rollen som norsk ansvarlig organ
for EUs miljømerkeordning. Stiftelsen Miljømerking
har betydelige inntekter (ca. 13. mill. kroner i 2004). Hoveddelen
av dette er knyttet til lisensiering av Svanemerket.
Komiteenser
Svanemerket og Blomsten (EU) som viktige bidragsytere til informasjon
overfor forbrukere slik at disse kan foreta gode miljøvalg.
Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteen merker seg at det innenfor
budsjettposten er tenkt ivaretatt en rekke perspektiv i forholdet mellom
norske forbrukerinteresser og særlig EU/OECD.
Det er også tenkt fokusert på arbeid i forhold
til kommersielt press mot barn og unge i forbindelse med elektroniske
medier. Komiteen er tilfreds med dette.
Komiteen vil spesielt fremheve
at det foreslås en evaluering av forbrukertvistutvalget
og de bransjevise reklamasjonsnemndene. Komiteen ser
disse utenrettslige tvisteløsningsordningene som et godt
alternativ til domstolsbehandling, som ofte kan være både uforholdsmessig
kostbart og ressurskrevende i forbrukersaker.
Komiteen ser viktigheten av å videreutvikle
disse ordningene, og ser derfor frem til evalueringen.
Komiteen ser også frem
til den foreslåtte evalueringen av Statens institutt for
forbruksforskning (SIFO), og fremtidig vurdering av administrativ
tilknytning og finansieringsordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteen vil vise til at instituttet
er viktig aktør både når det gjelder
forskning, utredning og testvirksomhet ut fra hensynet til forbrukernes
stilling og rolle i samfunnet.
Komiteen mener det er viktig
at instituttet også har fokus på de økende
tjenesteproduksjonene og forbrukernes rettigheter i den sammenheng.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteen vil understreke at Forbrukertvistutvalget
er en billig og effektiv måte for forbrukerne å få løst forbrukertvister
på. Dette ivaretar forbrukernes rettssikkerhet på en
god måte samtidig som det forhindrer kostbare tvistemål
gjennom bruk av rettsapparatet.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag.
Komiteen vil understreke at Forbrukerombudet
er et frittstående forvaltningsorgan som ikke er underlagt politisk
styring. Ombudet står ansvarlig for egne prioriteringer,
mens departementet har ansvar for å foreslå nødvendige
bevilgninger til virksomheten og kontrollere bruken av midlene.
Komiteen vil motvirke kommersielt
press mot barn og unge. Samarbeid med Forbrukerombudet for å etablere
dialog med næringsliv og organisasjoner om retningslinjer
for kommersiell påvirkning av barn og unge bør
prioriteres, for eksempel seksualisert reklame rettet mot barn.
Spesiell oppmerksomhet i denne sammenheng bør rettes mot
elektroniske medier, som Internett og mobiltelefon. Videre er det
viktig å videreføre arbeidet med å styrke
undervisningen i skolen om reklame og andre forbrukeremner.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag.
Komiteen viser til at fødselspenger
og adopsjonspenger gir foreldre mulighet til å kombinere
yrkesaktivitet og barneomsorg.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til
at det er om lag 11 pst. av fedrene med rett til fedrekvote som
ikke benytter den. Flertallet er tilfreds med at
departementet i samråd med Rikstrygdeverket vil arbeide
med å forbedre datagrunnlaget på dette området,
med sikte på å avdekke årsaker til at
noen fedre ikke benytter seg av fedrekvoten.
Flertallet har merket seg at
det i 2005 er gjennomført to endringer i fødselspengeordningen
som styrker fedres rettigheter og som forventes å bidra
til at flere fedre tar ut fedrekvote. Den første endringen
ble gjennomført 1. januar 2005 ved at far ble
gitt rett til lønnskompensasjon under fedrekvoten basert
på egen stillingsandel. Fra 1. juli 2005 ble fedrekvoten
utvidet med en uke i form av en forlengelse av den samlede stønadsperioden.
Begge disse endringene er oppfølging av forslag i St.meld.
nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap. Flertallet er
tilfreds med forslaget om å utvide fedrekvoten med en ytterligere
uke slik at den utgjør seks uker fra og med 1. juli
2006. Flertallet er også tilfreds med at utvidelsen
av fedrekvoten foreslås som en forlengelse av stønadsperioden. Flertallet vil
peke på at departementets forslag innebærer at
foreldrene beholder en tilsvarende periode som i dag til fordeling
ut fra individuelle vurderinger av familiens beste.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener mor og far bør
bli enda mer likestilte i forhold til retten til fødselspenger. Disse
medlemmer vil peke på at dette kan bare oppnås
ved å styrke fedrenes selvstendige rettigheter. Disse
medlemmer vil derfor innføre selvstendig opptjeningsrett
til fødselspenger for alle fedre uavhengig av mødrenes
yrkesaktivitet før fødsel, og foreslår
en økning i bevilgningen under kap. 2530 på til sammen
225 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag
i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke
at de påplussingene Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre foretar under kap. 2530, ikke hadde vært mulig
innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.
Komiteen har merket
seg at departementet i juli 2005 har sendt følgende sak
på høring: "Vurdering av selvstendig næringsdrivendes
trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og omsorg for
små barn".
Komiteen viser til at i dag må kvinner
ut i lønnet arbeid i minst 6 måneder etter en
fødselspermisjon for å tjene opp nye rettigheter
til fødselspermisjon med lønn. Komiteen har
merket seg at departementet i 2006 vil vurdere regelverket for opptjening
av fødselspenger med sikte på å vurdere
rettighetene for foreldre som får barn med kort tidsintervall. Komiteen er
tilfreds med dette og mener en endring i regelverket kan bidra til å motvirke
tidsklemma.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
mot å bruke penger på å utvide fødselspermisjon
nå, og er uansett uenige i å øremerke
en eventuell (senere) utvidelse til pappa. Dette er det flere årsaker
til. For det første mener disse medlemmer at
det bør være opp til det enkelte par hvordan de
vil fordele fødselspermisjonen mellom seg. Alternativt mener disse
medlemmer at begge foreldre bør ha en like stor
"reservert" kvote av permisjonen. Den andre grunnen til at disse
medlemmer er imot forslaget, er at utvidelse av fødselspermisjon
er en økning av statens utgifter med en helårs
provenyeffekt på 265 mill. kroner - penger disse
medlemmer mener kan brukes bedre på andre områder.
Disse medlemmer vil derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om en endring av lover og regelverk slik at det blir opp
til det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom
seg."
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Nedenfor følger en oversikt over Regjeringens
bevilgningsforslag under rammeområde 3 (Kultur) slik de
fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). 90-poster
behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
I
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1
med Tl. nr. 1 |
| | | |
Utgifter i
hele kroner |
Kultur- og kirkedepartementet |
300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | 98 593
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 98 593 000 |
305 | | Lotteri-
og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3305) | 54 713
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 54 713 000 |
315 | | Frivillighetsformål
| 274 362
000 |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige organisasjoner | 173 715 000 |
| 71 | Tilskudd til frivillighetssentraler
| 66 932 000 |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet | 15 000 000 |
| 73 | Tilskudd til sekretariat
for frivillige organisasjoners interessepolitiske
virksomhet | 1 715 000 |
| 80 | Tilskudd til prøveløp
rally-VM | 17 000 000 |
320 | | Allmenne
kulturformål | 597 580
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 40 418 000 |
| 50 | Norsk kulturfond | 287 027 000 |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 21 500 000 |
| 52 | Norges forskningsråd
| 2 203 000 |
| 53 | Samiske kulturformål
| 43 743 000 |
| 73 | Nasjonale kulturbygg, kan overføres | 6 800 000 |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd, kan overføres
| 121 326 000 |
| 75 | Kulturprogram, kan overføres | 7 453 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 23 834 000 |
| 79 | Til disposisjon | 6 558 000 |
| 82 | Nobels fredssenter | 16 718 000 |
| 83 | Stavanger som europeisk
kulturby | 20 000 000 |
321 | | Kunstnerformål
| 308 474
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 15 034 000 |
| 72 | Stipend basert på gjennomført
kunstutdanning, overslagsbevilgning | 12 290 000 |
| 73 | Kunstnerstipend m.m., kan overføres | 91 256 000 |
| 74 | Garantiinntekter, overslagsbevilgning | 85 738 000 |
| 75 | Vederlagsordninger | 104 156 000 |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) | 278 927
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 10 545 000 |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 12 776 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner
| 2 224 000 |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst
| 183 810 000 |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur
og design | 20 924 000 |
| 77 | Henie Onstad Kunstsenter
| 6 195 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 42 453 000 |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | 508 886
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 124 515 000 |
| 70 | Nasjonale institusjoner
| 161 886 000 |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner
| 124 476 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner
| 35 808 000 |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge
| 14 113 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 48 088 000 |
324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 3324) | 956 968
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 92 937 000 |
| 70 | Nasjonale institusjoner
| 571 556 000 |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner
| 215 523 000 |
| 73 | Region- og distriktsopera
| 23 228 000 |
| 75 | Dans | 18 341 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 35 383 000 |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | 86 773
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 59 287 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 5 527 000 |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak
| 21 959 000 |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | 466 780
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 321 611 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 9 235 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 18 843 000 |
| 73 | Noregs Mållag
| 2 066 000 |
| 74 | Det Norske Samlaget | 8 744 000 |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | 11 823 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 94 458 000 |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | 609 630
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 34 970 000 |
| 21 | Arkeologiske og andre oppdrag
| 15 576 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 2 336 000 |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket
| 521 981 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 34 767 000 |
329 | | Arkivformål
(jf. kap. 3329) | 211 415
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 185 780 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 6 318 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 13 900 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 5 417 000 |
334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 3334) | 494 093
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 135 033 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 3 573 000 |
| 50 | Norsk filmfond, kan nyttes under post 71 | 240 108 000 |
| 51 | Audiovisuelle produksjoner
| 27 206 000 |
| 71 | Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post
50 | 23 190 000 |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner
| 7 989 000 |
| 73 | Regional filmsatsing | 7 976 000 |
| 75 | Medieprogram, kan overføres | 17 274 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 30 387 000 |
| 79 | Til disposisjon | 1 357 000 |
335 | | Pressestøtte
| 290 257
000 |
| 52 | Norges forskningsråd
| 1 634 000 |
| 71 | Produksjonstilskudd | 251 767 000 |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 12 300 000 |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser
| 13 369 000 |
| 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner
| 9 577 000 |
| 77 | Distribusjonstilskudd til
avisene i Finnmark | 1 610 000 |
336 | | Informasjonsberedskap
- kringkasting | 3 579
000 |
| 70 | Informasjonsberedskap | 3 579 000 |
337 | | Kompensasjon
for kopiering til privat bruk | 33 540
000 |
| 70 | Kompensasjon | 33 540 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 3 | 5
274 570 000 |
| | | |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3300 | | Kultur-
og kirkedepartementet (jf. kap. 300) | 56 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 56 000 |
3305 | | Inntekter
fra spill, lotterier og stiftelser (jf. kap. 305) | 887 161
000 |
| 1 | Spilleoverskudd fra Norsk
Tipping AS | 800 000 000 |
| 2 | Gebyr - lotterier | 43 921 000 |
| 3 | Refusjon | 9 940 000 |
| 4 | Avgift, gebyr - stiftelser
| 900 000 |
| 5 | Utjevningsfondet | 32 400 000 |
3320 | | Allmenne
kulturformål (jf. kap. 320) | 287 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 287 000 |
3322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322) | 200 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 200 000 |
3323 | | Musikkformål
(jf. kap. 323) | 28 669
000 |
| 1 | Inntekter ved Rikskonsertene
| 28 669 000 |
3324 | | Teater-
og operaformål (jf. kap. 324) | 8 844
000 |
| 1 | Inntekter ved Riksteatret
| 8 844 000 |
3325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | 6 345
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 818 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 5 527 000 |
3326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326) | 13 909
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 4 674 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 9 235 000 |
3328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 328) | 17 111
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 1 535 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 15 576 000 |
3329 | | Arkivformål
(jf. kap. 329) | 7 697
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 1 379 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 6 318 000 |
3334 | | Film-
og medieformål (jf. kap. 334) | 59 094
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 10 815 000 |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 3 573 000 |
| 70 | Gebyr | 15 500 000 |
| 71 | Inntektsuavhengig vederlag
fra TV2 | 27 206 000 |
| 72 | Inntektsavhengig vederlag
fra TV2 | 2 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 3 | 1
029 373 000 |
| | Netto
rammeområde 3 | 4 245
197 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet
i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 300 post 1 | kap. 3300, post 1 |
kap. 305 post 1 | kap. 3305 post 6 |
kap. 320 post 1 | kap. 3320 postene 1 og
3 |
kap. 322 post 1 | kap. 3322 post 1 |
kap. 323 post 1 | kap. 3323 post 1 |
kap. 324 post 1 | kap. 3324 post 1 |
kap. 325 post 1 | kap. 3325 post 1 |
kap. 325 post 21 | kap. 3325 post 2 |
kap. 326 post 1 | kap. 3326 post 1 |
kap. 326 post 21 | kap. 3326 post 2 |
kap. 328 post 1 | kap. 3328 post 1 |
kap. 328 post 21 | kap. 3328 post 2 |
kap. 329 post 1 | kap. 3329 post 1 |
kap. 329 post 21 | kap. 3329 post 2 |
kap. 334 post 1 | kap. 3334 post 1 |
kap. 334 post 21 | kap. 3334 post 2 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet
i 2006 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 8,3 mill. kroner |
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2006 kan
inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske
utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar
som ikke må overstige 2 000 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler
for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler
for 2006:
1. Det ordinære
offentlige driftstilskuddet til region-/ landsdelsinstitusjoner
fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten
og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål
post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og kap. 324 Teater- og
operaformål post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk
Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med
70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf.
kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom post
72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 323 Musikkformål post
72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål
post 70 Det nasjonale museumsnettverket og kap. 334 Film- og medieformål
post 72 Knutepunktinstitusjoner.
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet
til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de
offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40
pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 323 Musikkformål
post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål
post 70 Det nasjonale museumsnettverket og kap. 334 Film- og medieformål
post 72 Knutepunktinstitusjoner.
VI
Fastsetting av gebyrer
og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2006 skal:
1. gebyret for merking
av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være
kr 0,60. Kultur- og kirkedepartementet kan sette ned eller
frita for gebyr i visse tilfelle.
2. avgiften pr. videogram for omsetning
i næring til Norsk kino- og filmfond være kr 3,50.
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere
være kr 1 888 ekskl. merverdiavgift.
Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften
og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember
1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd,
skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.
Ved Stortingets vedtak 24. november
2005 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 4 245 197 000,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006). De fremsatte bevilgningsforslag
nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto
utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Sammenlignende oversikt over partienes forslag
innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1
med Tl. nr. 1 | A,
SV, Sp | H,
KrF, V | FrP |
| | | | | | |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | 98 593 | 98 593 (0) | 95 593 (-3 000) | 83 593 (-15 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 98 593 | 98 593 (0) | 95 593 (-3
000) | 83 593 (-15
000) |
315 | | Frivillighetsformål | 274 362 | 274 362 (0) | 270 862 (-3 500) | 274 362 (0) |
| 80 | Tilskudd til prøveløp
rally-VM | 17 000 | 17 000 (0) | 13 500 (-3
500) | 17 000 (0) |
320 | | Allmenne
kulturformål | 597 580 | 597 580 (0) | 600 080 (+2 500) | 1 015
216 (+417 636) |
| 1 | Driftsutgifter | 40 418 | 40 418 (0) | 40 418 (0) | 33 418 (-7
000) |
| 50 | Norsk kulturfond | 287 027 | 287 027 (0) | 287 027 (0) | 247 027 (-40
000) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 21 500 | 21 500 (0) | 22 500 (+1
000) | 16 500 (-5
000) |
| 52 | Norges forskningsråd | 2 203 | 2 203 (0) | 2 203 (0) | 0 (-2
203) |
| 53 | Samiske kulturformål | 43 743 | 43 743 (0) | 43 743 (0) | 10 000 (-33
743) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 121 326 | 121 326 (0) | 123 826 (+2
500) | 73 826 (-47
500) |
| 76 | Kompetansebyggende tiltak
kulturformål | 0 | 0 (0) | 5 000 (+5
000) | 0 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 23 834 | 23 834 (0) | 23 834 (0) | 18 834 (-5
000) |
| 79 | Til disposisjon | 6 558 | 6 558 (0) | 558 (-6
000) | 6 558 (0) |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillig virksomhet | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 30 000 (+30
000) |
| 83 | Stavanger som europeisk
kulturby | 20 000 | 20 000 (0) | 20 000 (0) | 0 (-20
000) |
| 84 | Fond for frivillige og
deltagende kulturaktiviteter | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 274 041 (+274
041) |
| 85 | Fond for samarbeid mellom
kulturliv og privat næringsliv | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 274 041 (+274
041) |
321 | | Kunstnerformål | 308 474 | 308 474 (0) | 308 474 (0) | 253 184 (-55 290) |
| 1 | Driftsutgifter | 15 034 | 15 034 (0) | 15 034 (0) | 14 034 (-1
000) |
| 72 | Stipend basert på gjennomført kunstutdanning | 12 290 | 12 290 (0) | 12 290 (0) | 0 (-12
290) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 91 256 | 91 256 (0) | 91 256 (0) | 51 256 (-40
000) |
| 74 | Garantiinntekter | 85 738 | 85 738 (0) | 85 738 (0) | 83 738 (-2
000) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) | 278 927 | 278 927 (0) | 278 927 (0) | 270 927 (-8 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 10 545 | 10 545 (0) | 10 545 (0) | 6 545 (-4
000) |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 12 776 | 12 776 (0) | 12 776 (0) | 8 776 (-4
000) |
323 | | Musikkformål
(jf. kap. 3323) | 508 886 | 508 886 (0) | 508 886 (0) | 499 886 (-9 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 124 515 | 124 515 (0) | 124 515 (0) | 114 515 (-10
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 48 088 | 48 088 (0) | 48 088 (0) | 49 088 (+1
000) |
324 | | Teater-
og operaformål
(jf. kap. 3324) | 956 968 | 956 968 (0) | 959 468 (+2 500) | 845 968 (-111 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 92 937 | 92 937 (0) | 92 937 (0) | 78 937 (-14
000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 571 556 | 571 556 (0) | 571 556 (0) | 506 556 (-65
000) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 215 523 | 215 523 (0) | 215 523 (0) | 185 523 (-30
000) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 23 228 | 23 228 (0) | 23 228 (0) | 21 228 (-2
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 35 383 | 35 383 (0) | 37 883 (+2
500) | 35 383 (0) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | 86 773 | 86 773 (0) | 91 773 (+5 000) | 86 773 (0) |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 21 959 | 21 959 (0) | 26 959 (+5
000) | 21 959 (0) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | 466 780 | 466 780 (0) | 466 780 (0) | 436 470 (-30 310) |
| 1 | Driftsutgifter | 321 611 | 321 611 (0) | 321 611 (0) | 311 611 (-10
000) |
| 73 | Noregs Mållag | 2 066 | 2 066 (0) | 2 066 (0) | 500 (-1
566) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 8 744 | 8 744 (0) | 8 744 (0) | 0 (-8
744) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 94 458 | 94 458 (0) | 94 458 (0) | 84 458 (-10
000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) | 609 630 | 609 630 (0) | 609 630 (0) | 608 630 (-1 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 34 970 | 34 970 (0) | 34 970 (0) | 32 970 (-2
000) |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 521 981 | 521 981 (0) | 521 981 (0) | 526 981 (+5
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 34 767 | 34 767 (0) | 34 767 (0) | 30 767 (-4
000) |
329 | | Arkivformål
(jf. kap. 3329) | 211 415 | 211 415 (0) | 211 415 (0) | 202 572 (-8 843) |
| 1 | Driftsutgifter | 185 780 | 185 780 (0) | 185 780 (0) | 180 780 (-5
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 5 417 | 5 417 (0) | 5 417 (0) | 1 574 (-3
843) |
334 | | Film-
og medieformål
(jf. kap. 3334) | 494 093 | 494 093 (0) | 494 093 (0) | 478 093 (-16 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 135 033 | 135 033 (0) | 135 033 (0) | 125 033 (-10
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 30 387 | 30 387 (0) | 30 387 (0) | 24 387 (-6
000) |
335 | | Pressestøtte | 290 257 | 290 257 (0) | 286 757 (-3 500) | 127 064 (-163 193) |
| 52 | Norges forskningsråd | 1 634 | 1 634 (0) | 1 634 (0) | 0 (-1
634) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 251 767 | 251 767 (0) | 248 267 (-3
500) | 101 767 (-150
000) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 13 369 | 13 369 (0) | 13 369 (0) | 200 (-13
169) |
| 77 | Distribusjonstilskudd
til avisene i Finnmark | 1 610 | 1 610 (0) | 1 610 (0) | 3 220 (+1 610) |
| | Sum
utgifter | 5
274 570 | 5
274 570 (0) | 5
274 570 (0) | 5
274 570 (0) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 1
029 373 | 1
029 373 (0) | 1
029 373 (0) | 1
029 373 (0) |
| | Sum netto | 4 245
197 | 4 245
197 (0) | 4 245
197 (0) | 4 245
197 (0) |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere
på opplevelser. Flertallet viser til at
Regjeringen har en visjon om at Norge skal bli en ledende kulturnasjon
som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet.
Kunst og kultur har en stor verdi i seg selv. Samtidig betyr satsing
på kultur flere arbeidsplasser, integrering, fattigdomsbekjempelse,
helse, livskvalitet, læring og næringsutvikling.
Kultur er et viktig element i samfunnsbyggingen. Kulturpolitikken
må respektere kunsten og kulturens egenverdi, samtidig
som vi gjennom et kulturløft også bidrar til å nå andre
samfunnsmål.
Flertallet vil understreke at
grunnlaget for kultursatsingen er lagt gjennom Kulturløftets
mål om at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til
kulturformål innen 2014.
Videre vises det til at kulturpolitikkens viktigste
oppgave er å legge til rette for et mangfold av ulike kulturtilbud
og kunstneriske uttrykk. Flertallet mener ett prioritert
mål i kulturpolitikken er å sikre at alle får
tilgang til kunst- og kulturopplevelser, samt å sørge
for at muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur ikke
skal være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer.
Flertallet støtter Regjeringen
i å ville skape gode arbeidsvilkår for kunstnere
og kulturarbeidere. Den kunstneriske friheten og mangfoldet må sikres.
Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres
rettigheter på kulturfeltet.
Flertallet vil legge vekt på at
de nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Det
er viktig at disse utvikles og fornyes for å tiltrekke seg
publikum. Frie grupper på scenekunstfeltet må sikres
mer forutsigbare rammevilkår.
Flertallet viser til at det er
viktig med en god ordning som gjør at kommunene satser
på å bygge kulturelle møteplasser. De
statlige tilskuddene til dette bygger hovedsakelig på spillemidler. Flertallet ser
frem til Regjeringens gjennomgang av finansieringen for lokale og
regionale kulturbygg. Flertallet viser til at Regjeringen
vil utrede mulighetene for å etablere en kulturbåt
for hele kysten.
Flertallet viser til at Norge
er et lite språkområde, og det norske språket
er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk,
slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler
av norsk samfunnsliv. Flertallet mener at skriftkulturen
er bærebjelken i norsk samfunns- og kulturliv. Flertallet vil
peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha
to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt
likestilt, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere vilkår. Flertallet vil
derfor understreke at det er særlig viktig å sikre
nynorsken gode utviklingsmuligheter.
Flertallet viser til at norsk
kulturpolitikk i altfor liten grad er sektorovergripende. Utdannings-
og forskningsdepartementet (kultur i skolen), Miljøverndepartementet
(kulturminnevern) og Utenriksdepartementet (kultur i utlandet) er
bare tre av departementene som har viktige kulturpolitiske oppgaver. Flertallet er
glad for at Regjeringen tar det første steget på veien
mot en mer helhetlig kulturpolitikk på tvers av sektorene.
Flertallet vil understreke viktigheten
av oppbygging og videreutvikling av regionale kompetansemiljøer
på kulturfeltet. Dette vil øke mangfoldet og den sjangerovergripende
nyskapingen i Norge. Samtidig vil de regionale miljøene
skape nye arbeidsmuligheter for kunstnere i distriktene.
Flertallet støtter Regjeringen
i tanken om at kulturpolitikken må legge aktivt til rette
for kulturbasert næringsutvikling. Bevilgninger til kulturformål
vil ofte være det stabile grunnlaget kulturnæringene
kan ut-vikles videre på.
Flertallet mener at det offentlige
har et spesielt ansvar for å ta vare på kulturområder
som har verdier ut over en ren kommersiell appell. Markedet alene
er ikke tilstrekkelig for å sikre kvalitet, nyskaping og mangfold
innen kulturlivet.
Flertallet vil videre understreke
at det er avgjørende at handlefriheten i kulturpolitikken,
og dermed muligheten til å bygge opp under vårt
eget språk og kulturuttrykk, ikke begrenses av internasjonale
handelsavtaler.
Flertallet mener at kulturarven
er en uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse. Vi
forvalter vår kulturarv på vegne av kommende generasjoner,
og derfor er det vårt ansvar at den ikke forringes.
Flertallet viser til at de frivillige
organisasjonene spiller en viktig rolle i samfunnet som demokratiske
og kulturelle aktører. Derfor foreslås økt
støtte til frivillig virksomhet blant annet:
– Ungdommens
kulturmønstring (2,5 mill. kroner)
– turné- og arrangørstøtte
TARP (2 mill. kroner)
– Norsk Rockforbund til kompetansegivende
tiltak (1 mill. kroner)
– Norgesnettet til teknisk utstyr
(1 mill. kroner)
– nasjonalt opplevelsessenter
for pop/rock (1,5 mill. kroner)
– ny tilskuddsordning for kjøp
av instrumenter til skolemusikkorps (2,5 mill. kroner)
– Frifond (15 mill. kroner)
– ti nye frivillighetssentraler
(2 mill. kroner)
Flertallet viser videre til at
tilgjengelighet for alle og et inkluderende kulturliv er en viktig
målsetting for Regjeringen. Dette gjenspeiles i satsingene
i budsjettet, blant annet ved:
– Mela/Stiftelsen
Horisont (0,5 mill. kroner)
– Du Store Verden (0,5 mill. kroner)
– flerspråklige bibliotektjenester
(1,5 mill. kroner)
– kulturkort for ungdom (1,0 mill.
kroner)
– festivalstøtte (3,5
mill. kroner)
– Riksteatret (1,0 mill. kroner)
– regionale teater- og operatiltak
(7,5 mill. kroner)
– bibliotek i fengsel (2 mill.
kroner)
– samiske formål (7 mill.
kroner)
– regionale museer (5 mill. kroner).
Flertallet viser til at Regjeringen
vil styrke konsolideringen av museene i det nasjonale museumsnettverket.
Kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse.
Det er viktig å sikre en god institusjonsstruktur som kan
ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke.
Flertallet er glade for at ulike
støtteordninger vil bli gjennomgått i et likestillingsperspektiv;
det er et viktig mål for Regjeringen å sørge
for like vilkår for kvinner og menn også innenfor
kulturfeltet.
Flertallet støtter Regjeringens
ambisjon om å styrke kunstnernes arbeidsvilkår
og å føre en politikk som medfører at
flere kan leve av sitt kunstneriske arbeid. En viktig del av dette
er å utløse det store næringspotensialet
som fins innenfor kulturfeltet.
Flertallet viser til at en hovedprioritering
i 2006 er å styrke bevilgningene til filmformål.
I et lite land som Norge er det en viktig offentlig oppgave å sikre
et tilbud av film og andre audiovisuelle produksjoner som reflekterer
vår historie, vår kultur og vårt språk.
Samtidig ser vi et stort nasjonalt og internasjonalt marked for filmopplevelser
som Norge bør ha en ambisjon om å ta større
deler av. Flertallet har merket seg at det fra før
lå inne forslag om å styrke bevilgningene til
Norsk filmfond med 17 mill. kroner, og at Regjeringen styrker ulike
filmtiltak med ytterligere 14 mill. kroner. Dette gir en samlet økning
til filmformål i 2006 på 31 mill. kroner.
Flertallet vil peke på at
også en rekke andre tiltak vil ha positive sysselsettingseffekter
for kunstnere og kulturarbeidere, eksempelvis de foreslåtte
bevilgningene til pop/rock og blant annet:
– frie sceniske
grupper, herunder egen ordning for støtte til dans (5 mill.
kroner)
– ensemblestøtte (2,0
mill. kroner)
– tilskudd til orkestre (2,0 mill.
kroner)
– stipend for kunstnere (2,0 mill.
kroner)
Flertallet mener at mangfold
og kvalitet i mediene er viktig for god nyhetsformidling, kulturformidling
og det demokratiske ordskiftet. Derfor foreslås pressestøtten økt
med 7,5 mill. kroner for å gjenopprette det reelle nivået. Flertallet er
av den oppfatning at det er avgjørende viktig å opprettholde
mangfoldet i avisutgivelser, både i verdiforankring, geografi og
innhold. Flertallet er derfor glade for at Regjeringen
reverserer den avgåtte regjeringens forslag om å ta
bort tilskuddet til Institutt for journalistikk (8,3 mill. kroner).
Dessuten vil Regjeringen yte tilskudd til utviklingen av et nynorsk
digitalt leksikon.
Flertallet mener idretten representerer
viktige verdier, og er landets største folkelige bevegelse.
En hovedutfordring i den statlige idrettspolitikken er å stimulere
til økt aktivitet, både innen topp- og breddeidrett.
Fri tilgang til natur og bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet
er viktig for å gi folk mulighet til rekreasjon og til å ta
vare på egen helse. Flertallet vil understreke
at det er viktig å sørge for god tilgang til idrettsanlegg
i nærmiljø som stimulerer til egenaktivitet, for
eksempel ballbinger, flerbrukshaller og -anlegg. En spesiell utfordring
er å sørge for gode forhold for utvikling av svømmekunnskaper
blant barn og unge.
Flertallet støtter Regjeringens
forslag om å gi støtte til prøverunde
for Rally VM. Arrangementet vil kunne innebære betydelige
næringsmessige ringvirkninger, spesielt i Innlandsregionen
der tiltaket planlegges gjennomført.
Flertallet vil også peke
på at man gjennom Regjeringens styrking av økonomien
i kommunesektoren gir rom for høyere prioritering av kultur
og frivillighet lokalt.
Flertallet viser til Utdanningsdepartementets budsjett
kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring der det foreslås
en bevilgning på kr 131 188 000
under dette kapitlet. Tilskuddet til studieforbund (post 70) er
redusert med 54 mill. kroner for å skaffe rom til andre
tiltak. Dette er ikke endret i Tillegg nr. 1.
Flertallet mener at studieforbundene
representerer et viktig tillegg til det offentlige utdanningssystemet. Flertallet er
kjent med at studieforbundene gir et viktig tilbud til store deler
av befolkningen, særlig ute i distriktene.
Flertallet vil videre legge vekt
på at studieforbundene er viktige for å nå målet
om livslang læring.
Flertallet viser også til
omtale av studieforbundene under kap. 257 Program for basiskompetanse
i arbeidslivet.
Flertallet er kjent med at de
senere års bevilgninger har gjort at mange av studieforbundene
er i en anstrengt økonomisk situasjon.
Flertallet ber departementet
følge utviklingen når det gjelder tilbud av kurs
og egenandeler på kurs i regi av studieforbundene. Videre
ber flertallet departementet i Revidert nasjonalbudsjett
for 2006 gi en vurdering av eventuelle konsekvenser og foreslå tiltak som
kan motvirke en eventuell uønsket utvikling.
Flertall mener videre at studieforbundenes
virksomhet er av stor betydning for bl.a. grupper med særskilte
behov, barne- og ungdomsarbeid, demokrati- og organisasjonsopplæring,
kompetanseheving/voksenopplæring og for det frivillige
kulturlivet.
Flertallet viser til Soria Moria-erklæringens
formuleringer mht. å øke den offentlige støtten
til voksenopplæring og understreker betydningen av dette
både for arbeidslivet og frivillige organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil ha et kulturliv som
gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, samtidig
som kulturpolitikken bidrar til å styrke våre
kulturelle røtter. Disse medlemmer legger
vekt på at kunst og kultur har en verdi i seg selv og er
av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes
personlighet og livskvalitet. Samtidig er forankring i den nasjonale
kulturarv en viktig motvekt mot rotløshet og press mot
nasjonale tradisjoner. Disse medlemmer mener derfor
at en aktiv kulturpolitikk er viktig for å vedlikeholde
nasjonens kollektive "hukommelse". Disse medlemmer mener
at det offentlige har en viktig rolle å spille i utviklingen
av norsk kunst og kultur - først og fremst ved å sørge
for rammevilkår som gjør at kunst og kultur kan
utvikle seg i mangfold og frihet. Staten må ta et spesielt
ansvar for "kulturlivets infrastruktur", bl.a. ved å sikre
tilfredsstillende kunstnerutdannelser, ved å sørge
for faste støtteordninger og ved å sikre det økonomiske grunnlaget
for nasjonale kulturinstitusjoner. Det er også en viktig
oppgave for staten å bidra til å sikre formidling
av kunst og kultur på et høyt kvalitativt nivå over
hele landet. Den offentlige kulturpolitikken må også legge
vekt på å stimulere lokale og regionale kulturaktiviteter,
og stimulere til aktivt samspill mellom profesjonelle kunstnere
og amatører.
Disse medlemmer peker på nødvendigheten
av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige rom,
i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen
og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser
nedenfra. Disse medlemmer vil spesielt
peke på at Den kulturelle skolesekken og kulturskolene
har en viktig plass i norske skoleelevers hverdag. Kulturskolene
skal være tilgjengelige over hele landet, og må tilpasses
det lokale kulturlivet. Disse medlemmer mener
kulturell vekst og modning må starte i barneårene.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Samarbeidsregjeringen har sørget for en realvekst
i kulturbudsjettet på 26,2 pst. siden 2001. Disse
medlemmer vil peke på at Samarbeidsregjeringen
la frem den mest forpliktende kulturmeldingen noensinne. I Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag for 2006 blir kulturmeldingen fulgt opp med økte
midler til satsingsområder som musikk, scenekunst, litteratur,
språk, arkiv, bibliotek og museum.
Disse medlemmer mener det er
av grunnleggende betydning for hele det norske samfunnet at samlingene
som forvaltes av arkiv, bibliotek og museer bevares, oppdateres
og formidles på en fullgod måte. Disse
medlemmer har merket seg at departementet følger
opp St.meld. nr. 22 (2001-2002) Om arkiv, bibliotek og museer, og
arbeider med å skape faglig og økonomisk større
og mer robuste museumsenheter, som også kan bidra til å styrke
det lokale og frivillige engasjementet i kulturvernet. Disse
medlemmer vil for øvrig understreke at museumsreformen
må videreføres, og at AMB-utvikling må tilføres
tilstrekkelige midler til å følge opp de oppgaver
de er satt til å forvalte.
Disse medlemmer viser til at
Norge har to skriftspråk som er formelt likestilt, likevel
er nynorsk under stadig press som bruksspråk og fagspråk
på viktige samfunnsområder. Disse medlemmer mener det
er viktig at arbeidet med å styrke nynorsk språk,
litteratur og kultur styrkes. Disse medlemmer vil understreke
språkets betydning for kultur og identitet.
Disse medlemmer ser frem til
at operahusprosjektet i Oslo blir fullført.
Disse medlemmer vil understreke
at produksjon og formidling av opera og ballett også må prioriteres
i andre deler av landet, slik at man får et løft
for operakunsten i hele landet når det nye operahuset står
ferdig i 2008.
Disse medlemmer viser til at
vi i Norge har mange kor, og at kompetansen er fordelt over hele
landet. En bredt anlagt styrking av ensemblefeltet vil gi muligheter
til flere av korene og være fleksibel i forhold til å belønne
innsats, kvalitet og målrettet arbeid over tid. Disse
medlemmer mener at satsing på god arkitektur og
utsmykning av det offentlige rom har en viktig identitetsskapende
virkning. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre
nye kunst- og kulturformer de samme muligheter for offentlig støtte
som mer tradisjonelle kulturelle uttrykk. Den offentlige kulturpolitikken
skal sikre vitaliteten og spennvidden i kulturlivet.
Disse medlemmer viser til at
Kultur- og kirkedepartementet overtok ansvaret for frivillig sektor
fra 1. januar 2005. Disse medlemmer er tilfreds
med arbeidet for å bedre forholdene for frivilligheten
ved å samordne den statlige politikken på frivillig
sektor, samtidig som frivilligheten skal gis frihet og ikke benyttes
som et instrument for det offentlige. Disse medlemmer vil
i den forbindelse understreke betydningen av skattefritaket for
gaver til frivillige organisasjoner. Ifølge Skattedirektoratet
kom det inn om lag 1,1 mrd. kroner under ordningen i 2004. Det er
ventet at beløpet vil øke ytterligere i 2005 og
2006. Disse medlemmer vil videre peke på at
antallet frivillighetssentraler har økt, og at sentralene
har fått større økonomiske rammer, noe
som gjør at de kan styrke sin rolle som kraftsenter for
et mangfold av frivillig virke i samarbeid med enkeltpersoner, frivillige
organisasjoner, menigheter og det offentlige.
Disse medlemmer viser til at
Kirkemøtet nylig har behandlet "Kunsten å være
kirke - Den norske kirkes kulturmelding". Disse medlemmer ser
det som svært positivt at Den norske kirke har levert dette viktige
grunnlagsarbeidet for å styrke den fremtidige kirkelige
kultursatsing, samtidig som dette også bidrar til å synliggjøre
kirken i den kulturpolitiske debatten. Disse medlemmer viser
til at Kirkemøtet ønsker at det etableres kirkelige
ressurs- og kompetansesentre for skapende og utøvende kunst,
for å gi faglig tyngde til møtet mellom kirke,
kunst og kultur over hele landet. Disse medlemmer prioriterer
derfor å støtte kirkelige ressurs- og kompetansesentre
for skapende og utøvende kunst.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med særlige tiltak for å styrke
formidlingen av tradisjonsbåren kunnskap på folkekulturens
område. Innenfor fagområder som husflid, dans
og musikk ligger en betydelig del av kunnskapsformidlingen innenfor
de frivillige organisasjonenes egen virksomhet. For enkelte områder,
eksempelvis husflid, finnes det i dag ingen formell utdannelse som
ivaretar opplæringen. Disse medlemmer mener
det nå er viktig å sikre kontinuiteten i kunnskapsformidlingen
innenfor de aktuelle fagmiljøene og sikre at den tradisjonsbårne
kunnskapen lever videre. Disse medlemmer viser i
denne forbindelse til merknader i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen,
Innst. S. nr. 155 (2003-2004), pkt. 2.1, og mener det er nødvendig
med en bred gjennomgang av hele folkekulturfeltet med sikte på å sikre
dette feltets fremtid.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at alle får mulighet til å utøve
idrett og fysisk aktivitet. Idrett er blant våre aller
største frivillige bevegelser, og disse medlemmer er
opptatt av å gi både breddeidrett og
toppidrett gode vilkår. Det må spesielt legges til
rette for idrett og fysisk aktivitet for barn og unge.
Disse medlemmer mener at ytringsfriheten
er en grunnleggende forutsetning for et levende folkestyre. En kommuniserende
offentlighet er en forutsetning for politisk demokrati, derfor er
det viktig at vi har et mangfold av aviser, etermedier og andre
informasjonskilder. Disse medlemmer mener at kontroll over
nyhetsformidlingen gir stor potensiell påvirkningskraft
over opinionen. Demokratihensyn tilsier at medias påvirkningskraft
ikke bør være konsentrert hos én eller
noen få aktører.
Disse medlemmer vil peke på at
allmennkringkasterne skal tjene de demokratiske verdiene i et samfunn,
de skal ta vare på og utvikle nasjonal kultur og identitet,
og de skal sikre kulturelt mangfold. Disse medlemmer mener
det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare
kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK
har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar
for et variert programtilbud.
Disse medlemmer konstaterer at
det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I
(2005-2006) ikke ble flertall for Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstres helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag
til budsjett er vedtatt. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik
IIs forslag om nettobudsjettering av mva., og at den tekniske nullsum-justeringen
av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker
med om lag 5 mrd. kroner. Disse medlemmer konstaterer
videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, bl.a. å øke
skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene.
På denne bakgrunn velger disse
medlemmer å synliggjøre hvordan Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å prioritere,
innenfor den ramme som er vedtatt på rammeområde
3. Disse medlemmer ønsker innenfor vedtatt
ramme i forhold til Regjeringens forslag å bevilge ytterligere:
– 5 mill.
kroner til kompetansebyggende tiltak folkekultur (kap. 320 post
76 (NY))
– 2 mill. kroner til Norsk Teaterråd
(kap. 324 post 78)
– 5 mill. kroner til ABM - utviklingstiltak
(kap. 325 post 73)
– 1 mill. kroner til Fond for
lyd og bilde (kap. 320 post 51)
– 2 mill. kroner til Flerkulturelle
tiltak (kap. 320 post 74)
– 0,5 mill. kroner til Norsk Skuespillersenter
(kap. 324 post 78)
– 0,5 mill. kroner til "Kunsten å være
kirke" (kap. 320 post 74)
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier
og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse
medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for èn,
slett ikke trenger å være god kultur for en annen.
Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i
utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og
at den må være basert på frivillighet
og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den
oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen
og fremmer ensretting. Man har sett eksempler på dette
i andre land, blant annet i kommunisttiden i Øst-Europa.
Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet
mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen
kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet
som forener folk. Uten en arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst.
Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både
den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker
at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt
verdi og opplevelse.
Disse medlemmer mener at en utvidelse
av kulturarenaen ikke nødvendigvis dreier seg om flere
bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere
og opplevende møtes innen. Disse medlemmer mener
at vi alle bør ønske å utvide disse rammene,
slik at flere får kulturelle gleder.
Disse medlemmer ønsker
ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal
forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets.
Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett
over kulturmidlene. Disse medlemmer mener dette vil sikre
at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest mulig.
Disse medlemmer mener at kulturmidler
i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar
med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse
medlemmer er mot alle modeller som innebærer at
oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende,
på vegne av fellesskapet.
Disse medlemmer ønsker
også at kulturlivet i større grad skal rette seg
mot publikum og alternative inntekstskilder i større grad
enn offentlige budsjettprosesser og -midler. Hensikten med dette
er todelt; for det første sikre økte inntekter
til kulturlivet uten at dette går over offentlige budsjetter,
for det annet å sørge for at kulturtilbudet når
ut til flest mulig.
Disse medlemmer ønsker å finne
flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum,
publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre
utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.
Disse medlemmer har også erkjent
at man må sikre vår kulturarv for etterslekten.
Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det
offentlige skal bruke på kulturtiltak i første
rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike
elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det
kommer flest mulig til gode.
Disse medlemmer viser til vedtak
i Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om pengespill (tippenøkkelen). Disse
medlemmer mener at det er uholdbart at Stortingets vedtak
om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer
en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter
ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker.
Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres.
Disse medlemmer vil også påpeke
det faktum at det kan synes som man i budsjettforslaget fra den avgåtte
regjering ikke har rom for å videreføre kultursatsing
som allerede er vedtatt, mens man i stedet satser på nye.
Dette gir etter disse medlemmers mening svært
uforutsigbare rammer for dem som har fått løfter om
støtte. Disse medlemmer er av den oppfatning at
man bør sørge for å ferdigstille de prosjekter
man allerede har gitt åpningsbevilginger til, og heller
la andre og nye tiltak stilles i bero.
Disse medlemmer vil vise til
at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak
som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner
som fanger opp breddeaktiviteter som for eksempel idrett. Disse
medlemmer vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om
en ny fordeling av tippenøkkelen, etter forslag fra Fremskrittspartiet,
hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom
seg. Disse medlemmer vil påpeke at det ble
sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette
vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet.
Det kan synes som det er gjort blant annet når det gjelder
tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse
medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi til
dem som nå hadde forventet en vesentlig økning
til sine planer.
Disse medlemmer vil ta avstand
fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter og
hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker,
som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.
Disse medlemmer ønsker
ikke at politikerne skal bestemme hva som er god eller dårlig
kultur, men vil la folk bestemme selv. Derfor ønsker ikke disse medlemmer et
sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette
seg etter folks ønsker. Om kulturlivet gjør dette,
vil behovet for store offentlige subsidier reduseres kraftig. Slik
blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks
valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn
det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse medlemmer mener
at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.
Når det gjelder den nye regjeringen,
har disse medlemmer merket seg at denne i tilleggsproposisjonen øker
den offentlige subsidieringen av kulturen. Det ser ikke ut til å være
noen planmessig eller klar profil på satsningen, men man
har isteden lagt opp til å "strø ut" mindre beløp
til mange poster (i hovedsak i størrelsesorden fra 250 000
kroner til 2 mill. kroner). Disse medlemmer oppfatter
dette som at den nye regjering i hovedsak følger den politikk
som ble ført av den foregående - uten vesentlig
nytenkning og omprioritering. Disse medlemmer viser
for øvrig til at Fremskrittspartiet i sitt alternative
statsbudsjett reduserer ramme 3.
Komiteen har merket seg departementets
omfattende virksomhet og ambisjoner og er tilfreds med disse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og støtter regjeringen
Bondevik II og Regjeringens forslag til bevilgning på denne
posten.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til statsrådens ønske
om å kutte i byråkratiet, blant annet referert i
Aftenposten 28. oktober 2005, og kutter derfor denne bevilgningen
med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at med en effektivisering av departementet ville det være
mulig å redusere utgiftene. Disse medlemmer mener
at denne reduksjonen er mulig ved å få en mer
rasjonell og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved
færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private,
i den grad det er mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud.
Som følge av Fremskrittspartiets øvrige forslag
vil departementet også få færre oppgaver
- hvilket er grunnlag for reduserte budsjetter.
Komiteen understreker at Lotteritilsynet
er et offentlig tilsyn som kontrollerer og slår hardt ned
på ulovligheter i spillmarkedet. Når det gjelder
private lotterier, avdekket Lotteritilsynet i 2004 totalt 1 954 brudd
på lover og forskrifter, hvorav 1 792 var brudd på vilkår
for oppstilling av automater.
Komiteen viser til at i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) er rammen redusert med 4,4 mill. kroner som følge
av innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring
av merverdiavgift fra 2006. Korrigert for dette innebærer
det en økning i driftsbudsjettet på 2 mill. kroner. Økningen
skal dekke utgiftene til tilsynets arbeid med stiftelsesoppgaver
og tilsynets forvaltning av merverdiavgiftkompensasjonsordningen
for frivillige organisasjoner, jf. kap. 315 post 70. Komiteen merker
seg at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), redegjøres
for at utsettelsen av gjennomføringen av automatreformen
til 1. april 2006 innebærer endringer i utgifter
og inntekter under Lotteri- og stiftelsestilsynet i forhold til
St.prp. nr. 1 (2005-2006). Komiteen merker seg at
det fortsatt vil være behov for å kjøpe
tjenester fra Statens Innkrevningssentral til innkreving av lotterigebyrer
fra automatbransjen. Komiteen ser at dette medfører
utgifter for 2006 med 3 mill. kroner.
Komiteen peker på at
en samlokalisering og samorganisering mellom Stiftelsestilsynet
og Tilsynet av Lotteri- og pengespill har gitt rasjonell utnyttelse
av eksisterende ressurser og kompetanse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget
sluttet seg til departementets forslag i Ot.prp. nr. 44 (2002-2003) om å oppheve
regler for utbetalingsautomater, samt å gi Norsk Tipping
enerett til oppstilling av slike automater fra 2006.
Flertallet understreker viktigheten
av at den nye automatpolitikken gjennomføres.
Flertallet peker på at
Stortingets vedtak er brakt inn for retten av flere automatoperatører
som påstår at vedtaket er i strid med EØS-avtalen.
Flertallet har merket seg at
Borgarting lagmannsrett i dom av 26. august 2005 har gitt
staten medhold på alle punkter og funnet at Stortingets
vedtak ikke er i strid med Norges EØS-forpliktelser. Retten
opphevet også forbudet mot å gjennomføre
eneretten på automater før rettskraftig dom foreligger.
Lagmannsrettens dom er anket til Høyesterett.
Flertallet peker på at
Høyesterett nå har imøtekommet statens
anmodning om prioritert behandling. Saken er berammet til behandling
24. januar 2006. Flertallet påpeker
at Regjeringen etter en helhetsvurdering har forlenget oppstillingstillatelse
til eksisterende automater til 31. mars 2006, under forutsetning av
at Høyesterett gir staten medhold i saken. Flertallet merker
seg at da vil eneretten innføres fra 1. april 2006. Flertallet registrerer
også at ESA har brakt saken inn for EFTA-domstolen.
Flertallet merker seg at Regjeringen
i likhet med den forrige regjeringen ikke er innstilt på at
det fra Norsk Tippings fond skal utbetales særskilt kompensasjon
til organisasjonene i 2006, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005). Flertallet merker
seg at noen organisasjoner som hadde automatinntekter i 2001, mistet
sine automatinntekter fra 1. januar 2005. Flertallet vil påpeke
at disse vil kunne kompenseres særskilt, og kostnadene
ved dette vil være om lag 30 mill. kroner.
Flertallet er tilfreds med at
hjelpelinjen for spilleavhengige har fungert, og ble i 2004 vedtatt
opprettet som en permanent ordning. Det ble i 2004 gjennomført 2 475
reelle samtaler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å påpeke
viktigheten av at tilsynet er et fritt og uavhengig tilsyn, uten
påvirkning fra verken store aktører i markedet
eller fra politisk ledelse. Disse medlemmer mener
derfor det er betenkelig at deler av Lotteritilsynet har sin beliggenhet
i Norsk Tipping A/S´ lokaler på Hamar. Disse
medlemmer kan se fordelene ved å være
samlokalisert med Norsk Tipping A/S, men mener det etter
hvert som Norsk Tipping A/S kontrollerer stadig større
deler av spillmarkedet, vil være riktig å vurdere
andre lokaliteter.
Komiteen mener det er viktig
at det legges til rette for et mangfold av frivillig virksomhet
i samfunnet. Frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner, ulike
foreninger og sammenslutninger må derfor gis gode og forutsigbare
rammevilkår. Komiteen mener det er positivt
at det overordnede ansvaret for frivillig sektor nå er
samlet i ett departement, etter at Kultur- og kirkedepartementet
overtok samordningsansvaret for sektoren 1. januar 2005. Komiteen mener
dette vil gjøre det lettere å utarbeide en helhetlig
politikk for feltet og plassere politisk ansvar.
Komiteen viser til at Kultur-
og kirkedepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede
etablering av et frivillighetsregister. Komiteen imøteser arbeidsgruppens
rapport som skal avgis innen 1. juli 2006. Komiteen vil
peke på at et slikt register vil formalisere frivillig
sektor som en egen sektor i samfunnet ved siden av privat og offentlig
sektor. Et frivillighetsregister vil også kunne åpne
for et enklere regelverk når det gjelder skatt, merverdiavgift
og arbeidsgiveravgift. Et frivillighetsregister vil dessuten redusere
arbeidsmengden organisasjonene har knyttet til rapportering og søknader
om støtte. Komiteen vil peke på at
forslaget om å etablere et slikt register opprinnelig er
et initiativ fra de frivillige organisasjonene. Komiteen vil
derfor understreke viktigheten av at frivillige organisasjoner blir
tatt med på råd i utarbeidelsen av registeret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den politiske plattformen som ble framforhandlet på Soria
Moria, der det framgår at Regjeringen ønsker en
ny og helhetlig frivillighetspolitikk. Tegn i tiden tyder på at
frivillig virksomhet er i endring. Allmenne moderniseringsprosesser
og en generell individualisering i samfunnet setter frivillig sektor
under press. For å sikre rekruttering av aktive og tillitsvalgte,
er det nødvendig å redusere det administrative
arbeidet i organisasjonene og frigjøre mer tid til aktivitet.
Komiteen vil peke
på betydningen av å få etablert et frivillighetsregister
og en varig ordning for momskompensasjonen. Et annet viktig element
i en ny og helhetlig frivillighetspolitikk vil være økt
respekt for organisasjonenes egenart gjennom å redusere
bruken av prosjektmidler til fordel for tildeling av frie midler.
Komiteen ønsker videre å stimulere
til mer aktivitet gjennom økt støtte til barne-
og ungdomsorganisasjoner. Dette er blant annet synliggjort i budsjettet
for 2006 gjennom økningen av FRIFOND på 15 mill.
kroner.
Komiteen vil dessuten peke på viktigheten
av å tilpasse regelverk og tilskuddsordninger til dagens
organisasjonsstruktur for å inkludere nye organisasjoner, organisasjonsformer
og ad hoc-engasjement.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) har prioritert satsing
på frivillig virksomhet. Det blir rom for etablering av
nye frivillighetssentraler og en økning i driftstilskuddet
til eksisterende sentraler. Frivillig barne- og ungdomsarbeid sikres
gode og forutsigbare rammebetingelser ved at tildeling av spillemidler
til Frifond kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, bevilgninger
over statsbudsjettet. Komiteen er dessuten svært
tilfreds med forslaget om å opprette en egen ordning med
tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag
i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke
at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre foretar under kap. 315, ikke hadde vært mulig
innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.
Komiteen understreker at utgangspunktet
for kompensasjonsordningen er Stortingets vedtak om at de frivillige
organisasjonene skal kompenseres fullt ut for merkostnadene som
følge av merverdiavgiftsreformen av 1. juli 2001. Komiteen viser
til den foreslåtte bevilgningen på 173,7 mill.
kroner til tilskudd til kompensasjon for merverdiavgift på tjenester
i 2005. Dette er en videreføring av bevilgningsnivået
for 2005 til kompensasjon for merverdiavgift for 2004.
Komiteen viser videre til at
ordningen nå er utformet slik at den enkelte organisasjonen
må velge enten å søke på grunnlag
av dokumenterte utgifter eller etter en sjablonordning. Komiteen vil
understreke behovet for etablering av en ordning som sikrer de frivillige organisasjonene
full kompensasjon for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen. Komiteen vil
peke på viktigheten av at Kultur- og kirkedepartementet
setter i gang med dette arbeidet så snart rapporten om
etablering av et frivillighetsregister foreligger i 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at utgangspunktet for kompensasjonsordningen er Stortingets
vedtak om at de frivillige organisasjonene skal kompenseres fullt
ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Stortinget vedtok å innføre en todelt modell
for tilbakebetaling av mva. til organisasjoner, enten på grunnlag
av dokumenterte utgifter eller etter en sjablonordning.
Disse medlemmer forutsetter at
merutgiftene i 2005 kompenseres fullt ut til organisasjonene som leverer
dokumenterte søknader. Men i Regjeringens redegjørelse
går det frem at dersom bevilgningen ikke rekker til full
kompensasjon, vil det bli en prosentvis avkortning. Disse
medlemmer kan ikke akseptere dette, all den tid organisasjonene
har blitt lovet en full merverdiavgiftkompensasjon.
Disse medlemmer foreslår
derfor:
"Kap. 315 post 70 omgjøres
til en overslagsbevilgning, slik at de
frivillige organisasjonene kompenseres fullt ut for merkostnadene
som følge av merverdiavgiftsreformen."
Komiteen vil peke på den
verdifulle innsatsen som gjøres i tilknytning til frivillighetssentraler
rundt om i hele landet. Frivillighetssentralene fungerer som møteplasser
og kraftsentre for et mangfold av frivillig engasjement i samarbeid
med frivillige organisasjoner, lokale myndigheter, menigheter og
engasjerte enkeltpersoner. Komiteen er enig med Regjeringen
i at det er behov for styrking av bevilgningen til frivillighetssentraler. Komiteen er
glad for at det med den foreslåtte bevilgningen for 2006
både vil bli rom for å justere tilskuddsnivået
til eksisterende sentraler og å imøtekomme behovet
for nye sentraler.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Frifond-midlene er midler som skal gå til
barn og unges kulturaktiviteter på lokalt nivå. Flertallet viser
til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der det ble foreslått å ikke
gi noen bevilgning til Frifond over kulturbudsjettet for 2006, og
at alle midler til Frifond etter dette skulle komme fra spillemidlene. Flertallet viser
til stortingsflertallets forutsetning ved omleggingen av tippenøkkelen
om at spillemidlene i sin helhet skulle føre til en styrking
av de ulike formålene ved at de ordinære bevilgningene
over statsbudsjettet skulle opprettholdes.
Komiteen viser til
bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og
er tilfredse med at det statlige tilskuddet til Frifond likevel
opprettholdes med en bevilgning på 15 mill. kroner i 2006.
Komiteen viser til at 62 pst.
av Frifond-midlene til nå har blitt fordelt som rundsumtilskudd
til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner,
mens 30 pst. er tildelt Norsk musikkråd og 8 pst. Norsk
teaterråd. Komiteen er tilfreds med at Kultur-
og kirkedepartementet i forbindelse med tildelingen for 2006 vil vurdere
den etablerte fordelingsnøkkelen i lys av erfaringstall
for 2005 for antall søkere og antall tilskuddsmottakere.
Komiteen vil vise til St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) der Regjeringen foreslår
bevilgningen til prøve-VM. Komiteen vil
peke på at et vellykket prøve-VM i rally i 2006
kan sikre Norge en VM-runde hvert år i perioden 2007-2009.
Dette vil kunne innebære betydelige næringsmessige
ringvirkninger, spesielt i innlandsregionen hvor arrangementet planlegges avviklet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), der
Regjeringen bevilger 17 mill. kroner til prøve-VM i rally
2006. Flertallet støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at "prøveløp rally-VM" burde ha vært
finansiert over idrettens del av tippemidlene. Disse medlemmer vil
også påpeke at dette prosjektet i betydelig grad
må ansees å være et næringsprosjekt,
og at midler burde vært vurdert hentet over Næringsdepartementets
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre bevilger 13,5 mill. kroner
som tilskudd til prøveløp rally-VM.
Komiteenviser
til at omleggingen av tippemidlene har ført til at de allmenne
kulturformål er tilført flere midler. Komiteenser imidlertid at denne omleggingen alene
ikke er tilstrekkelig for å gi kulturen den plass den bør
ha i vårt samfunn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at Regjeringen i tråd med sitt kulturløft trapper
opp bevilgningene til de allmenne kulturformål. Gjennom
bevilgninger til ulike fond og direkte støtte til en rekke
enkeltprosjekter og satsningsområder, kan det offentlige
i samspill med frivillige og profesjonelle kulturarbeidere skape
rike opplevelser og et aktivt kulturarbeid over hele landet. Flertallet ser
det verdifulle i at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn og vil
understreke betydningen av at dette også kommer til uttrykk
i departementets, Kulturfondets og Kulturrådets fordeling
av de bevilgede midler.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil ut-vikle og videreføre Den kulturelle skolesekken. Komiteen viser
til at det er startet mange interessante prosjekter som innebærer
tilrettelegging av felles møteplasser for bl.a. kunstnere,
lærere i grunnskolene, kulturskolene og ulike fagmiljøer. Komiteen ser fram
til evalueringen av Den kulturelle skolesekken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er det rike og varierte folkelige kulturliv med appell til
brede lag av befolkningen som bør få bedre kår.
Det er ikke nødvendigvis profesjonell kultur for små målgrupper
som gir et rikt kulturliv, men deltagende kultur som favner folk
flest. Disse medlemmer jobber for at en rik flora
skal nå flere og gi mer til landets innbyggere. Kulturen
bør være deltagende, engasjerende og treffe flest
mulig.
Disse medlemmer mener at de frivillige
og deltagende kulturaktiviteter i sum gir mest glede og opplevelse
til både tilskuere og deltagende. For å sikre
en stabil grad av støtte for slike aktiviteter mener disse medlemmer at
det bør opprettes et fond. Fondets avkastning skal gå til
prosjektstøtte blant organisasjoner som driver med frivillig
og deltagende kulturaktiviteter. Det bør prioriteres å gi
støtte til aktiviteter som retter seg spesielt mot barn
og unge eller mot familier. Eksempler på gode formål
som kan få støtte er musikk- og amatørteatervirksomhet,
kurs i skapende kunst, etc.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om opprettelse av et fond for tilskudd til frivillige og
deltagende kulturvirksomheter, med spesiell oppmerksomhet på de
virksomheter som inkluderer eller retter seg mot barn og ungdom."
Komiteen vil understreke at kunst-
og kulturvirksomhet ofte er god næringsvirksomhet, og at
det derfor vil være naturlig at også kulturnæringene
blir tilgodesett med midler fra ulike næringsfond. Det
er viktig med et godt og konstruktivt samarbeid mellom kulturliv
og næringsliv, og komiteen sier seg enig
med Regjeringen i at det er et mål at slikt samarbeid også må ta
sikte på å utløse et større
engasjement fra næringslivet i form av sponsorsamarbeid
eller oppretting av fond til kulturformål. I denne sammenheng
er det ønskelig og naturlig at også statlige,
regionale eller kommunale aktører kan bidra, slik som for
eksempel Kristiansand kommune med Cultiva-fondet og Finnmark fylke,
som har opprettet kultur- og næringsfondet Origo.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
henviser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur
og næring, jf. Innst. S. nr. 230 (2004- 2005).
Flertallet er fornøyd
med at Soria Moria-erklæringen framholder at kulturpolitikken
må legges aktivt til rette for kulturbasert næringsutvikling,
samtidig som de offentlige bevilgninger til kulturformål
må være det stabile og viktigste grunnlaget for
kulturlivet.
Flertallet viser til regjeringen
Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil
påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre foretar under kap. 320, ikke hadde vært
mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg
for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil foreslå et
fond for samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv.
Allerede i dag jobber Forum for Kultur og Næringsliv med å skape møteplasser
og bygge nettverk. Slik kan de fremme samarbeid mellom de to sektorer.
Både dette forum og andre virksomheter bør kunne
få tilskudd til prosjekter som fremmer samarbeid mellom
kultursektoren og næringslivet.
Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere opprettelse
av et fond for tilskudd til samarbeid mellom kulturvirksomheter
og privat næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at samtidig kan kulturlivet lære hvordan kulturen i
større grad kan spille på lag med sitt publikum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at her kan man redusere betydelig i driftsutgifter. Disse
medlemmer er av den oppfatning at for å synliggjøre
de reelle kostnadene i forbindelse med operahusprosjektet, bør
det opprettes en egen post i budsjettet for dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at alle kostnader som påløper under Kultur-
og kirkedepartementet i forbindelse med operahusprosjektet, blir
samlet i en ny post i statsbudsjettet."
Komiteenviser
til at bevilgningen til Norsk kulturfond foreslås økt
med 13,5 mill. kroner utover forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
den økte bevilgning og den fordeling som er foreslått
og finner den i tråd med målsettingen om at kulturfondet
skal bidra til nyskapende kunst og stimulere nye kunstneriske uttrykksformer,
nye formidlingsmåter og kulturelt mangfold.
Komiteenvil i forbindelse med støtten
til musikkensembler peke på betydningen av særlig å tilgodese vokalensembler
på høyt nivå.
Komiteen viser til at en samlet
komité i forbindelse med stortingsbehandlingen av kulturmeldingen uttalte
at det i de kommende årene er behov for et kraftig løft
i de økonomiske tilskuddene til festivalene og er tilfreds
med at Regjeringen nå følger dette opp.
Komiteen har merket seg at man
har hatt en positiv økning av festivaler i ulike genre. Komiteen oppfordrer
på denne bakgrunn Regjeringen om å komme tilbake
til Stortinget på egnet måte med en gjennomgang
av støtteordningen for festivaler, slik at denne favner
flere genre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten. Disse medlemmer er av den oppfatning
at å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur
og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres
med mindre midler, uten at dette går utover produksjon
eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten
av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal
være kritisk og nyansert.
Disse medlemmer mener at kunst
og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler
enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår
flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er
i dialog. Disse medlemmer ønsker å redusere denne
posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører
inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens
nivå. Disse medlemmer er svært
skeptiske til at ordningen er flyttet fra egen post på statsbudsjettet til
en kongelig resolusjon. Disse medlemmer mener at
turné-, transport- og festivalstøtten skal ligge i
statsbudsjettet, og at fordeling skal foretas etter objektive kriterier.
Disse medlemmer forutsetter at
det ikke foretas kutt slik at stopp i aktivitet medfører
kontraktsbrudd.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter de økninger
som er foreslått, både fra den nye og fra den
tidligere regjering, til forskjellige støtteordninger for
det frie feltet innenfor teater, musikk og dans. Disse medlemmer vil
peke på at enkelte grupper har arbeidet kontinuerlig i
mange år og opparbeidet seg en stor kunstnerisk troverdighet.
For disse gruppene er det et uttrykt behov at det burde være
rom for å gi tilsagn over en lengre avgrenset periode.
Dette ville gi forutsigbarhet og styrke disse gruppenes faktiske
muligheter for å strekke seg mot nye kunstneriske utfordringer. Disse medlemmer vil
peke på Brazz Brothers og Teatergruppen Stella Polaris
som eksempler på grupper som omfattes av dette.
Komiteen viser til at det er
en stor søkning til de midlene som fond for lyd og bilde
fordeler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er derfor tilfreds med at Regjeringen i sin tilleggsproposisjon
til budsjettet søker å imøtekomme noe
av dette behovet ved å øke post 51 med 2 mill.
kroner utover forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker innenfor vedtatt
ramme å bevilge ytterligere 1 mill. kroner utover Regjeringens
forslag til Fond for lyd og bilde. Disse medlemmer understreker
fondets betydning for produksjon og formidling av innspillinger
i lyd og/eller bilde. Disse medlemmer viser
til at fondet gir avslag på et betydelig antall søknader,
og behovet for å styrke fondet ytterligere er et ønske.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten, og mener at det resterende beløpet i størst
mulig grad skal øremerkes barn og ungdom for å stimulere
og rekruttere til en levende barne- og ungdomskultur. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dette fondet bør
samordnes med Norsk kulturfond, og at lyd og bilde bør
kommersialiseres i en større utstrekning enn det som gjøres i
dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å fjerne denne posten. Disse medlemmer mener
at forskning bør finansieres over Forskningsfondet, og
ikke spres over flere deler i statsbudsjettet. En rekke poster er
plassert ulike steder i budsjettet, og dette gjør det vanskelig å få oversikt
over hvor mye ressurser de ulike tiltakene får.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at kulturen er en viktig kraft
for å styrke identitet, samtidig som den bidrar til levende
lokaldemokrati. Kunst- og kulturaktiviteter skaper tilhørighet
som igjen gir ringvirkninger i form av økt trivsel og økt
livskvalitet. Samiske skapende og utøvende kunstnere må sikres
gode arbeids- og levekår. Flertallet understreker
derfor betydningen av at Sametinget, som forvalter de samiske kulturinstitusjonene,
får rammebetingelser som gjør dette mulig. Flertallet støtter
derfor forslaget i tilleggsproposisjonen om å øke
bevilgningen til samiske kulturformål med 7 mill. kroner
utover forslaget i St.prp. nr. 1 (2005- 2006).
Flertallet har merket seg at
både drifts- og investeringsmidler til samisk mobil bibliotektjeneste
heretter skal forvaltes av Sametinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere
denne posten vesentlig. Disse medlemmer mener at
samene ikke trenger særtiltak, men bør søke
på lik linje med andre kulturformål. Disse
medlemmer er av den oppfatning at minoritetsgrupper ikke
er tjent med å få slik særbehandling. Disse
medlemmer mener at de forpliktelser Norge har etter Den
europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk kan følges
opp på annen måte enn ved en egen budsjettpost.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen utover
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) har foreslått en økning
på 2,5 mill. kroner fordelt med 1,5 mill. kroner til ytterligere
investeringstiltak i sceneteknisk utstyr til Det Norske Teatret
og 1 mill. kroner til investeringer i bygningen til Nationaltheatret. Flertalletslutter seg til denne styrkingen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til omtale av spørsmålet om en nasjonal
kulturbåt for hele kysten i St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra
Kultur- og kirkedepartementet. Flertallet viser til
utredningen "Ny nasjonal kulturbåt?" som er utarbeidet
av en arbeidsgruppe oppnevnt av Norsk kulturråd. Utredningen
konkluderer med at en nasjonal kulturbåt vil være
et tjenlig redskap for kulturformidling. Flertallet mener
på denne bakgrunn at det er behov for en helhetlig utredning
av bygging og drift av en nasjonal kulturbåt, som bygger
videre på de rapportene som foreligger. Flertallet ber
derfor departementet gjennomføre en slik utredning før
saken blir fremmet for Stortinget. Flertallet legger
til grunn at dette skjer i samarbeid med Den norske kulturbåten
AS.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser videre til Soria Moria-erklæringen der det sies at
den nye Regjeringa vil utrede mulighetene for å etablere
en kulturbåt for hele kysten.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til utredningen "Ny
nasjonal kulturbåt?" som ble avgitt september 2004 av en
arbeidsgruppe oppnevnt av Norsk kulturråd på oppdrag
fra Kultur- og kirkedepartementet. Disse medlemmer viser
til at utredningen slår fast at bygging og drift av en
kulturbåt vil være kostbart. Investeringskostnadene
anslås til mellom 250 og 500 mill. kroner, og det er ikke
gitt signaler fra kommuner eller fylkeskommuner om økonomisk
medvirkning for å realisere prosjektet.
Komiteen har merket seg planene
for å etablere et bergkunstmuseum i Trøndelag.
Dette er et av landets rikeste områder på helleristninger,
hule- og hellemalerier, og nettopp her møtes den sørskandinaviske
og nordskandinaviske ristningstradisjon.
Komiteen understreker at samarbeidet
mellom fylkeskommunene, Vitenskapsmuseet/NTNU og Bergkunstmuseet
vil bety mye for skjøtsel, formidling og videre forskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår
at nytt bygg til Stiklestadmuseene avdeling Bergkunstmuseet i Stjørdal,
tas med i uprioritert liste over kulturbygg som skal vurderes i
forbindelse med neste års avsetninger til nye kulturbygg,
og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med saken slik at
planene om byggestart i 2008 kan realiseres.
Komiteen viser til at det planlagte
Hamsunsenteret i Nordland, som skal formidle forfatter og Nobel-prisvinner
Knut Hamsuns livshistorie og forfatterskap, tidligere har mottatt
en startbevilgning på 1 mill. kroner. Komiteen er
av den oppfatning at Hamsunsenteret vil bli et viktig knutepunkt
for den betydelige Hamsun-interessen som finnes i inn- og utland. Komiteen ber
om at departementet legger fram en plan for statens økonomiske
engasjement i prosjektet.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at det er et nasjonalt
ansvar å ivareta det samiske folks historie, kultur og
språk. Realisering av de nasjonale samiske kulturbyggene
vil være et viktig ledd i dette arbeidet, og flertallet ønsker
i den forbindelse å legge til grunn de prioriteringer Sametinget
har gjort mellom de ulike satsingene.
Ája Samisk Senter i Kåfjord
ligger i et viktig sjøsamisk område i Nord-Troms,
og er i vedtak stadfestet som Sametingets førsteprioritet
for nye bygg. Senteret har en viktig funksjon som medspiller til
det aktive samiske miljøet i regionen, hvor urfolksfestivalen Riddu
Riddu er en viktig årlig begivenhet.
Østsamisk museum i Neiden er Finnmarks
tusenårssted, og flertallet vil understreke
betydningen av at den østsamiske befolkning, som har levd
på tvers av landegrensene i nord, får sin historie
dokumentert.
Saemien Sijte i Snåsa, Nord-Trøndelag,
har et ansvar for å ivareta og videreutvikle den sørsamiske
kulturen, og flertallet vil understreke at også dette
museet er en viktig samisk institusjon.
Flertallet ber om at departementet
utarbeider og legger fram en plan for statens økonomiske
engasjement i de samiske nasjonale bygg som er nevnt ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at utbyggingen
av Saemien Sijte nå er satt opp i Kultur- og kirkedepartementets
prioriteringsliste over nasjonale kulturbygg. Senteret er i en prekær
situasjon med hensyn til lokaliteter og kulturfaglig virksomhet,
og disse medlemmer ber om at prosjektet realiseres
så fort som mulig, med bevilgning i 2007-2008.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i St.prp. nr.
1 (2005-2006) ble foreslått en bevilgning på 109,1
mill. kroner og at denne posten ble ytterligere styrket med 12,2
mill. kroner gjennom tilleggproposisjonen. Flertallet slutter
seg til denne økningen og til Regjeringens forslag til
fordeling på de ulike tiltakene.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen legger vekt på at en vil synliggjøre
det flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet
og bidra til bedre møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer. Flertallet vil
i den forbindelse peke på flerkulturelle tiltak som blant
annet Mela/stiftelsen Horisont, Agenda X skriveverksted
for minoritetsungdom, Cosmopolite, Center for Afrikansk kulturformidling,
Nordic Black theatre og Du store verden! Flertallet har merket
seg at kultur- og musikkfestivalen Mela har nådd meget
stor oppslutning og favner et sjeldent omfattende kulturelt mangfold. Flertallet mener
det er viktig å videreføre denne festivalen og
ber om at nivået på festivalstøtten vurderes
i lys av de positive erfaringene en har hatt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg styrkingen på feltet, og støtter
disse prioriteringene. Flertallet viser til Soria
Moria-erklæringen der Regjeringen sier de vil synliggjøre
det flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet,
og bidra til å skape bedre møteplasser mellom
majoritets- og minoritetskulturer.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det flerkulturelle
kulturfeltet har behov for å komme inn i mer forutsigbare
og helhetlige rammer. De flerkulturelle kulturinstitusjonene må ikke
lenger sees på som nærmest en forlenget arm av
bistandspolitikken. Rammevilkårene må normaliseres
og andre tilsvarende etnisk norske institusjoner må bli
referansepunktet. Den flerkulturelle kunstneriske infrastrukturen
kan ikke fortsette å være så personavhengig
som i dag. I stedet må de betraktes og behandles som etablerte
og velfungerende institusjoner som står på flere
ben.
Disse medlemmer mener tilskuddet
til disse institusjonene bør trappes opp og ber departementet
se på hele dette feltet i oppfølgingen av evalueringen
av post 74.
Disse medlemmer vil øke
bevilgningene til Cosmopolite, Horisont og Nordic Black Theatre
med 500 000 kroner til hver, og til Center for afrikansk
kulturformidling og Samspill med 250 000 kroner til hver.
Komiteen viser til
den nyopprettede ordningen med tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter
for skolekorps hvor Regjeringen foreslår en bevilgning
på 2,5 mill. kroner. Komiteen legger til
grunn at dette er starten på en ordning som kan få stor
betydning for den fremtidige utvikling av korpsvirksomheten.
Komiteen viser til at det legges
opp til at Norges Musikkorps Forbund fordeler tilskuddet innenfor
ordningen. Komiteen vil understreke at alle skolekorps, uavhengig
av organisasjonstilknytning, skal behandles likeverdig. Komiteen viser
til at fordelingsordningen, med en organisasjon som tar ansvaret
for tildeling ligner på Frifond-ordning.
Komiteen har merket seg Quartfestivalens
arbeid med kvalitetsheving på økonomiske og organisasjonsmessige
forhold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten kraftig. Disse medlemmer mener at tildelinger
fra Kulturrådet er tilfeldige og i stor grad favoriserer
smale kulturuttrykk.
Komiteen har merket seg vedtaket
om å bidra til at realisering av planen om senteret for
kunst og håndverk Birka blir fulgt opp gjennom en bevilgning
på 0,5 mill. kroner. Komiteen har videre
merket seg at Kultur- og kirkedepartementet i denne forbindelse
også vil gjennomføre en bredere utredning med
vurdering av hvilke tiltak som vil være tjenlig for å utvikle
håndverks- og husflidfeltet i Norge.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på den positive
utvikling som har vært for Lofoten International Art festival (LIAF). Flertallet mener
en internasjonal kunstfestival i Nord-Norge er av stor betydning
for presentasjonen av samtidskunst i vårt land. Nord-Norge
har i denne sammenheng særegne naturforhold som gir store muligheter
ikke minst i internasjonal sammenheng. Flertallet har
merket seg at så vel kommune som fylkeskommune slutter
opp om festivalen, og at denne nå er brakt inn i faste
organisatoriske former.
I tråd med de satsinger
som gjøres lokalt, mener komiteens medlemmer fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre det vil
være naturlig å trappe opp støtten til
LIAF i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener en videre satsing
på opplæringa innenfor folkedans er nødvendig. Disse
medlemmer vil peke på det arbeid Norges ungdomslag
gjør på dette området. Disse medlemmer ber
Regjeringen ved passende anledning komme tilbake til hvordan dette
arbeidet kan styrkes.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den utvidelse
av skolekonsertordningen som det ble lagt opp til i St.meld. nr.
48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Det er reist spørsmål
om finansieringsordningen som er foreslått, kan ha utilsiktede
virkninger. Disse medlemmer ber departementet gjennomgå ordningen,
slik at dette ikke skjer.
Komiteen ber departementet i
løpet av 2006 å vurdere om Peer Gynt-stemnet skal
gis knutepunktstatus som sjangerovergripende kulturfestival.
Komiteen viser til at Kirkemøtet
nylig behandlet "Kunsten å være kirke - Den norske
kirkes kulturmelding". Komiteen ser det som svært
positivt at Den norske kirke har levert et viktig grunnlagsarbeid
for å styrke den fremtidige kirkelige kultursatsing, samtidig som
dette også bidrar til å synliggjøre kirken
i den kulturpolitiske debatt. Komiteen viser videre
til at Kirkemøtet har satt i gang en offensiv kultursatsing
med lokal og regional forankring. Komiteen vil peke
på at Kirkemøtets vedtak viser at Den norske kirke
tar sitt ansvar som kulturbærer og kulturformidler på alvor,
og at kirken ønsker å satse på kulturfeltet.
Komiteen viser til komiteens
merknader til Kulturmeldingen i Innst. S. nr. 155 (2003-2004) der
komiteen uttrykte følgende:
"Komiteen vil understreke den viktige betydning det vil
ha også for kommende generasjoner at de får grunnleggende
kjennskap til kristendommen og en fortrolighet med de kristne tradisjoner
i vår kultur og historie. En slik fortrolighet er ikke
minst viktig for å kunne tilegne seg forståelse
og et bevisst forhold til sentrale deler av vår europeiske
og nasjonale kulturarv. "
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Kirkemøtet ønsker
at det etableres kirkelige ressurs- og kompetansesentre for skapende
og utøvende kunst, for å gi faglig tyngde til
møtet mellom kirke, kunst og kultur over hele landet. Disse
medlemmer foreslår å bevilge 500 000
kroner til kirkelige ressurs- og kompetansesentre for skapende og
utøvende kunst.
Komiteen mener at det innenfor
fagområder som husflid, dans og musikk ligger en betydelig
del av kunnskapsformidlingen innenfor de frivillige organisasjonenes
egen virksomhet. For enkelte områder, eksempelvis husflid,
finnes det i dag ingen formell utdannelse som ivaretar opplæringen. Komiteen mener
det nå er viktig å sikre kontinuiteten i kunnskapsformidlingen
innenfor de aktuelle fagmiljøene og sikre at den tradisjonsbårne
kunnskapen lever videre. Komiteen viser i denne forbindelse
til merknader i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen, (Innst.
S. nr. 155, (2003-2004), pkt. 2.1 Innledning. Avsnitt: Folkekultur))
og mener det er nødvendig med en bred gjennomgang av hele
folkekulturfeltet med sikte på å sikre dette feltets
fremtid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
er nødvendig med særlige tiltak for å styrke
formidlingen av tradisjonsbåren kunnskap på folkekulturens
område.
Disse medlemmer vil peke på den
betydning studieforbundenes virksomhet har hatt, og vil ut fra medlemsorganisasjonene
særlig peke på Folkekulturforbundets kompetanse
på dette feltet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår i lys
av dette å opprette en ny post under kap. 320 Allmenne kulturformål
med 5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Kunnskapsdepartementets
budsjett kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring, der det
foreslås en bevilgning på 131 188 000
kroner under dette kapitlet. Tilskuddet til studieforbund (post 70)
er redusert med 54 mill. kroner for å skaffe rom til andre
tiltak. Dette er ikke endret i Tillegg nr. 1.
Flertallet mener at studieforbundene
representerer et viktig tillegg til det offentlige utdanningssystemet. Flertallet er
kjent med at studieforbundene gir et viktig tilbud til store deler
av befolkningen, særlig ute i distriktene.
Flertallet vil videre legge vekt
på at studieforbundene er viktige for å nå målet
om livslang læring.
Flertallet viser også til
omtale av studieforbundene under kap. 257 Program for basiskompetanse
i arbeidslivet.
Flertallet er kjent med at de
senere års bevilgninger har gjort at mange av studieforbundene
er i en anstrengt økonomisk situasjon.
Flertallet ber departementet
følge utviklingen når det gjelder tilbud av kurs
og egenandeler på kurs i regi av studieforbundene. Videre
ber flertallet departementet i Revidert nasjonalbudsjett
for 2006 gi en vurdering av eventuelle konsekvenser og foreslå tiltak som
kan motvirke en eventuell uønsket utvikling.
Flertallet mener videre at studieforbundenes
virksomhet er av stor betydning for bl.a. grupper med særskilte
behov, barne- og ungdomsarbeid, demokrati- og organisasjonsopplæring,
kompetanseheving/voksenopplæring og for det frivillige
kulturlivet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringens formuleringer mht. å øke
den offentlige støtten til voksenopplæring og
understreker betydningen av dette både for arbeidslivet
og frivillige organisasjoner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker å gi
unge mennesker større mulighet til å oppleve mangfoldet
i kunst- og kulturlivet uavhengig av foreldrenes økonomi. Flertallet ser
at et kulturkort for ungdom kan være et egnet virkemiddel. Flertallet støtter
derfor forslaget om at det bevilges 1 mill. kroner til en prøveordning med
kulturkort for ungdom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere denne posten noe. Disse
medlemmer mener at "ymse poster" i et budsjett er en uting.
De ulike tiltakene bør finnes i andre poster og dele med
de allerede eksisterende tiltakene der.
Komiteen viser til at kommunene
Kvam og Ulvik har tatt initiativ til ei nasjonal markering av 100 årsfødselsdag
for komponisten Geirr Tveitt og lyrikeren Olav H. Hauge i 2008.
Disse to kunstnerne er kjent både i inn- og utland. Som
Jon Fosse skriv i forordet til forprosjektet:
"Det ein reknar som dikting, er annleis etter at
Olav har dikta og det ein reknar som musikk, er annleis etter at
Geirr førte sin musikk inn i verda."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber departementet vurdere statlige innsats for å bidra
til markeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
disse planene og ber Regjeringen følge det opp slik at
det blir mulig å gjennomføre jubileet i 2008.
Komiteen vil peke på de
viktige oppgavene Norske festivaler ivaretar. Organisasjonen har
lenge arbeidet for å få et akseptabelt grunnlag
for driften slik at det blir mulig å ivareta rollen som
interesseorganisasjon for et stadig større og mer krevende
festivalfelt. Komiteen mener det er en viktig målsetting å styrke organisasjonens
virksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg
til forslag om å bevilge 6,6 mill. kroner på post
79 til disposisjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik
IIs budsjettforslag og bevilger 0,6 mill. kroner under denne posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke
denne posten vesentlig. Frifond under Kultur- og kirkedepartementet
må ikke reduseres slik det nå har vært
gjort i flere år. Fra 2002 og frem til i dag har posten
blitt nærmest utradert. Da Fremskrittspartiet fikk flertall
for sitt forslag om omfordeling av overskuddet fra Norsk Tipping,
var det en forutsetning fra flertallet at dette ikke skulle medføre
en reduksjon av relaterte poster på statsbudsjettet. Imidlertid
ser det ut til at dette ikke følges opp. Disse medlemmer mener
at de tiltak som ligger på denne posten, bidrar til en
levende barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer vil
berømme den innsats som gjøres av frivillige lag
og organisasjoner som motiverer barn og ungdom til å drive
musikk- og amatørteatervirksomhet, og ønsker å gi
disse en god og forutsigbar ramme.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 1 (2005-2006), og støtter regjeringen
Bondevik II og Regjeringens forslag til bevilgning på denne
posten.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i budsjettet
for 2006 er bevilget 20 mill. kroner til Stavanger europeisk kulturby
2008. Dette er noe mindre enn det som har vært forventet
etter tidligere tilsagn fra staten, men det betyr ikke at det statlige
bidraget blir lavere enn forventet. Disse medlemmer forventer at
Regjeringen bidrar til at etterslepet tas igjen i 2007, slik at
prosjektet kan gjennomføres som planlagt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
hele tiden vært imot at Stavanger skal bli europeisk kulturby.
Med en totalramme på 300 mill. kroner, over flere år,
sier det seg selv at dette vil bli et svært kostbart prosjekt
for det offentlige. Disse medlemmer mener at dette
er en svært usikker satsning og at man bør få på plass
de primære behov i befolkningen før man satser
på slike kostbare prosjekter, som man ikke kjenner nytteverdien
av. Disse medlemmer ønsker derfor å kutte
20 mill. kroner her, og mener at hvis Stavanger ønsker å bli
europeisk kulturby, bør de finne sponsorer som dekker hele
prosjektet.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter de endringer
Regjeringen har gjennomført ved statsstipendiatsordningen.
Det innebærer at statsstipendiater fortsatt ikke kan inneha full
stilling annetsteds, men departementet legger til grunn at stipend
kan tildeles eller opprettholdes helt eller delvis dersom stipendiaten
er i del av stilling eller er delvis uføretrygdet.
Flertallet er enig i at det for
nye stipendiater heller ikke skal være adgang til å ha
vedvarende høy næringsinntekt i tillegg til statsstipend.
Flertallet støtter også at
det bevilges 1 mill. kroner til å kartlegge kunstnernes
levekår.
Flertallet viser til planene
om å gjennomføre en kartlegging av kunstnernes
levekår, og avsetningen til dette. Flertallet mener
kunstnerorganisasjoner må trekkes med i arbeidet i forkant
av undersøkelsen, da disse har viktig erfaringsbakgrunn
som må tas hensyn til i forberedelsene av kartleggingen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter også at det bevilges 1 mill. kroner for å kartlegge
kunstnernes levekår. Dette flertallet viser
til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp.
nr. 1 (2005-2006). Dette flertallet vil påpeke
at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre foretar under kap. 321, ikke hadde vært mulig
innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
ordningen med statsstipendiater. Disse medlemmer kan
ikke se at det er en offentlig oppgave å betale lønnen
for kunstnere som burde kunne leve av å selge sin kunst
i et kommersielt marked.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
ordningen med statsstipendiater innen kunst."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ingen grunn til å gi kunstfagstudenter, som er berettiget
til studiefinansiering fra Lånekassen, særrettigheter
i forhold til andre studenter som omfattes av Lånekassens
studiefinansiering. Disse medlemmer viser ellers
til merknad og forslag i kap. 321 post 73 om avvikling av kunstnerstipend.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
syn om at kunstnerstipend er et viktig kulturpolitisk virkemiddel. Flertallet støtter
derfor at det foreslås opprettet fire nye ordinære
arbeidsstipend i 2006. Flertallet viser til at det
er viktig å sette kvalitet og den opplyste offentlige samtalen
i sentrum for kulturpolitikken de neste ti årene. Den virkelige
utfordringen blir å ta stilling til hvem som skal ivareta
kvaliteten i den offentlige samtalen, og hvordan en kulturpolitisk
skal kunne stimulere til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
ordningen med kunstnerstipend, men beholder noe av posten for å kunne
gi dem som allerede mottar stipender en mulighet til å skaffe seg
annen inntekt.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle
ordningen med stipend til kunstnere."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
ordningen, men beholder noe av posten for å kunne gi dem
som allerede mottar garantiinntekter en mulighet til å skaffe
seg annen inntekt.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle
ordningen med garantiinntekter."
Komiteen vil understreke kunstens
sentrale betydning i vårt samfunn. Billedkunst, kunsthåndverk, design
og arkitektur spiller viktige roller i vårt samfunn med
et bredt spekter av virkemidler og uttrykk. Dette er et av områdene
på kulturområdet som må styrkes slik
at flest mulig får tilgang til, forståelse for
og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og
arkitektur av høy kvalitet. Komiteen mener
det er svært viktig at institusjonene har barn og unge
som en prioritert målgruppe i sine formidlingstilbud. Det
er viktig for barn og unge å få tilrettelagt tilgang
til og opplevelse av dette viktige kulturområdet. Komiteen er opptatt
av at forskning, innsamling og bevaring er nødvendig og
viktig for at kunstmuseene skal skape grunnlag for, kunnskap om,
forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk,
design og arkitektur av god kvalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag
i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke
at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre foretar under kap. 322, ikke hadde vært mulig
innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige.
Dette gjøres gjennom en rasjonell og effektiv driftsform.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at innkjøpsordningen også omfatter kunst fra
funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Kunstnerne skaper
kunst av høy kvalitet. Komiteen vil i den forbindelse
vise til det arbeidet som gjøres på Trastad gård.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er glad for at Regjeringen øker bevilgningen
til kunstnerisk utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg
i tråd med intensjonene i Kulturløftet, herunder
utsmykking av offentlige uterom, samt innkjøpsordningen
for utsmykking av leiebygg og eldre statsbygg. Dette er et godt
og nødvendig virkemiddel for å sikre tilgang til
kunst i offentlige rom. Ordningen skal gjelde for all offentlig
etablering uavhengig av virksomhetens organisasjonsform og om bygget
er leid eller eid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere statens innkjøp av kunst
betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan
brukes til utsmykning av offentlige bygg.
Disse medlemmer viser til at
et samlet storting i Dokument. nr. 8:98 (2002-2003) om ordning for utleie
av kunst- og kulturgjenstander vedtok:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor
institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte
på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig
for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter,
for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og
kulturgjenstander."
Disse medlemmer mener at med
en ordning for utlån/utleie fra offentlig på plass
bør også offentlige virksomheter i større
grad basere seg på lån/leie, enn kostbare
innkjøp slik som i dag.
På bakgrunn av dette fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i større
grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige
bygg."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at tilskuddet til
Galleri F 15 foreslås flyttet til kap. 328 post
70 Det nasjonale museumsnettverket, jf. omtale under denne posten.
Tilskuddet til Nordnorsk kunstnersenter foreslås økt
med 0,5 mill. kroner. Samlet foreslås dermed bevilgningen
redusert med 2,2 mill. kroner
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har notert
seg at det i den offentlige debatt har vært reist spørsmål
om den faglige virksomheten ved Nasjonalmuseet for kunst. Debatten
har i stor grad hatt fokus på institusjonens forskningsvirksomhet
og den rolle institusjonen har som hovedmuseum for norsk kunst gjennom
historien. Disse medlemmer etterspør hvilke
faglige føringer som er lagt fra departementets side, samt
hvilken rolle Regjeringen mener Nasjonalmuseet for kunst skal fylle. Disse
medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en nærmere redegjørelse om nevnte spørsmål.
Komiteen mener det er positivt
at Norsk Form og Norsk Designråd nå er samlokalisert
i Norsk Design- og Arkitektursenter slik at de sammen kan skape
en arena for formidling av og debatt om design, samtidsarkitektur,
byplanlegging og byutvikling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det bør
være en visjon fram mot grunnlovsjubileet i 2014 å skape
et vakrere og mer spennende Norge. Både med hensyn til
omfang, kvalitet og vedlikehold må utsmykking i fellesrommene
sammen med en økt satsing på kvalitet i design og
arkitektur være et hovedmål.
Komiteen er glad for at Regjeringen
foreslår at bevilgningen på denne posten økes
med 1,7 mill. kroner fordelt på:
– Bergen
kunsthall økes med 1,2 mill. kroner. Det forutsettes at
Bergen Kunsthall fortsatt skal ha ansvaret for festspillutstillingen.
– Nettsted for unge kunstnere.
Trafo.no. bevilges 0,5 mill. kroner.
Tilskuddet til Momentum er foreslått
overført til kap. 328 post 70, jf. omtale under denne posten.
Samlet foreslås posten redusert med
1,4 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg Vestfossen Kunstlaboratoriums
satsing på nordisk moderne kunst. Flertallet vil
peke på den anerkjennelse som er oppnådd i det
nasjonale og nordiske kunst- og kulturmiljøet. Flertallet ser
behovet for økonomisk støtte til Vestfossen Kunstlabratorium
for å sikre videreutvikling av dette unike tiltaket, og
ber departementet vurdere dette.
Komiteen viser til at det for
musikkfeltet er lagt inn viktige budsjettmessige satsinger som må sees
i et langsiktig perspektiv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag
i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke
at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre foretar under kap. 323, ikke hadde vært mulig
innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige,
og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet.
Disse medlemmer mener at Rikskonsertene
bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene bør
også redusere sitt internasjonale engasjement i den grad
dette ikke oppveies av inntekter.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med den økte
satsingen på til sammen 2 mill. kroner for de fem regionale symfoniorkestrene,
samt Det Norske Blåseensemble anno 1734. To av orkestrene,
Tromsø Symfoniorkester og Trondheim Symfoniorkester, fikk
en økning i St.prp. nr. 1 (2005-2006) og det er de øvrige
tre som nå har fått en påplussing, jf.
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Flertallet ser
det som positivt at budsjettøkningen signaliserer en satsing
som gir orkestrene mulighet til både større profesjonalitet
og økt fleksibilitet.
Flertallet viser til at i symfoniorkesterutredningen
"Ny orkestersatsing - kvantitativt og kvalitativt" (2001) tas det
mellom annet til orde for en opptrappingsplan over noen år
for de orkestrene som har færrest musikere. Etter at Kristiansand
Symfoniorkester ble slått sammen med Forsvarets Distriktsmusikkorps Sørlandet,
er det særlig Tromsø Symfoniorkester som trenger
et slikt løft. Flertallet vil imidlertid
understreke at den satsing det legges opp til for de regionale symfoniorkestrene
kan ha fleksible målsettinger, både av kvantitativ
og kvalitativ karakter. I den forbindelse vil flertallet spesielt
nevne Stavanger Symfoniorkesters prosjekt "Sounds from the Cathedral"
som en spennende satsing, som bygger på et samarbeid mellom
fast ansatte musikere og frilansere.
Flertallet vil også framholde
at det innen musikksjangere som for eksempel jazz, folkemusikk og
rytmisk musikk, finnes orkestre og ensembler over hele landet som
holder et svært høyt kunstnerisk nivå.
Her finner vi nyskapende kunstnere som også arbeider på tvers
av sjangere og kunstformer, og ofte i samarbeid med både
andre frilansere og det institusjonaliserte musikklivet. Flertallet sier
seg fornøyd med at Regjeringen gjennom å satse
på nasjonale scener for disse musikkformene understreker
sjangrenes betydning for kulturlivet. Flertallet vil
derfor framholde at det blir viktig å gi også musikere
innen disse musikkformene gode økonomiske vilkår.
Komiteen viser til at det flere
steder i landet arbeides aktivt for å utvikle kirkemusikkområdet. Komiteen vil
framholde at dette skjer lokalt og regionalt, på høyt
musikalsk nivå. Komiteen viser til at denne
satsingen bæres fram av sterke kormiljøer, både
på større og mindre steder. Komiteen konstaterer
at flere av kor- og kirkemusikkmiljøene har oppnådd
en kunstnerisk kvalitet som har ført til nasjonal så vel
som internasjonal anerkjennelse.
Komiteen konstaterer at det meste
av den offentlige orkester- og ensemblesatsingen i Norge er forbeholdt
instrumentalister, først og fremst innen vestlig kunstmusikk.
Komiteen ber Regjeringen se på muligheten
til å styrke innsatsen for kor/vokalensembler
på profesjonelt nivå. Målet må være å bidra
til å gi disseutøverne økte
muligheter for profesjonalisering og større aktivitet. Komiteen understreker
at innretningen på en slik satsing kan være åpen
og tilpasset de ulike ensembleneskarakter.
Det kan derfor være formålstjenlig med en utredning
som kan holde fram alternative modeller for en satsing på kor
og vokalmusikk.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter departementets
forslag til en økning på 5 mill. kroner for denne
posten, som skal gå til å etablere scener innen
pop, rock, folkemusikk/folkedans og jazz, jf. St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Komiteen ser dette som
viktige satsinger for å styrke levende og nyskapende sjangre
i norsk musikkliv.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter
Regjeringens tilråding om å legge Trøndelags-alternativet
til grunn for et nasjonalt opplevelsessenter for pop- og rockhistorie i
en delt løsning mellom Namsos og Trondheim, med utgangspunkt
i de planer som er utarbeidet for prosjektet. Flertallet viser
til at Regjeringen gir en prosjektbevilgning på 1,5 mill.
kroner til arbeidet med sentret, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006). Flertallet støtter denne bevilgning,
og viser også til at departementet forutsetter en betydelig
lokal/regional delfinansiering av tiltaket.
Flertallet vil vise til at Regjeringen
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) har signalisert at det
skal kunne gis statlig tilskudd til formidling av pop- og rockhistorie
også andre steder i landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 48
(2005-2006) Kulturpolitikk fram mot 2014, ba om at spørsmålet
om et museum eller opplevelsessenter for norsk pop- og rockhistorie
ble utredet, noe ABM-utvikling har gjort. Disse medlemmer viser
til at utredningen våren 2005 var på bred høring.
Det er stor interesse for å formidle pop- og rockhistorie
i mange regioner. Disse medlemmer viser til at det
etter en samlet vurdering av både faglige og økonomiske
hensyn ligger best til rette for å opprette et slikt opplevelsessenter
i Oslo. Her vil tiltaket også kunne ses i sammenheng med
en scene for folkemusikk og folkedans, samt nasjonal jazzscene. Disse
medlemmer viser til at Oslo kommune har signalisert vilje
til å medvirke økonomisk til å realisere et
opplevelsessenter for pop og rock i Schous-kvartalet på Grünerløkka.
Disse medlemmer støtter
derfor ikke Regjeringens forslag om å legge et nasjonalt
opplevelsessenter for pop- og rockhistore til Trondheim, og vil
påpeke at denne beslutningen strider mot konklusjonene
i utredningen departementet foretok våren 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at Regjeringen
må følge opp signalene som gis i St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 1 (2005-2006) om at det skal kunne gis statlig tilskudd
til formidling av pop- og rockhistorie også andre steder
i landet.
Komiteen støtter departementets
startbevilgning på 1,5 mill. kroner til etablering av nasjonal
scene for folkemusikk og folkedans i Oslo - en scene som også skal
inkludere folkekulturelle uttrykk fra minoriteter i Norge, samt
fra andre land og kulturer. Komiteen viser til at
scenen vil være et viktig element i realiseringen av Schous-kvartalet
som kulturarena. Komiteen ber departementet avklare
med initiativtakerne til nasjonal scene for folkemusikk og folkedans
forholdene omkring leiegaranti/leieavtale med eierne av
kulturkvartalet Schous.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at det er
en forutsetning for etableringen i Schous-kvartalet at det stilles
en leiegaranti for leieavtalen med KLP-eiendom. Disse medlemmer ber
derfor om at Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2006, fremmer en sak for Stortinget om dette, slik at arbeidet
med prosjektering kan komme i gang med sikte på innflytting
i 2008.
Komiteen støtterdepartementets bevilgning på 2 mill.
kroner til etablering og oppstart av Nasjonal Jazzscene ved Cosmopolite
i Oslo, og ser dette som et ledd i styrkingen av en musikkform som
har sterk forankring i musikkmiljøer over hele landet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd
med departementets understreking av at det nasjonale sentret for pop-
og rockhistorie i Trøndelag vil få et ansvar for å ha
løpende kontakt og gjøre avtaler med de miljøer som
finnes innen dette musikkfeltet over hele landet. Flertallet er
enig i betydningen av et slikt nettverksarbeid, og vil understreke
at dette ansvaret også må ivaretas av de øvrige
nasjonale scenene. For det nasjonale pop- og rocksenteret vil dette
innebære avtaler med institusjoner i Oslo (Schous), Halden,
Kristiansand, Bergen, Stavanger og Tromsø. Den nasjonale
scenen for folkemusikk og folkedans vil ha Norsk folkemusikkformidling
og Den norske folkemusikkscena som naturlige samarbeidspartnere,
mens Nasjonal jazzscene kan etablere kontakt med både de
regionale jazzsentrene og det rike jazzmiljøet for øvrig
i hele landet. Flertallet viser til at Regjeringen
er åpen for å yte statlig tilskudd til formidling
av rock- og pophistorie i tilknytning til utviklingen av Schous-kvartalet,
samt til regionale formidlingskonsept andre steder i landet. Flertallet ber
departementet sørge for at også de øvrige
nasjonale sentrene ivaretar et slikt nettverks- og formidlingsarbeid.
Komiteen viser til det svært
gode arbeid som blir gjort for barn med funksjonshemninger ved Dissimilis kultur-
og kompetansesenter. Dette er et arbeid som det er viktig at statlige
myndigheter er med på å videreutvikle. Komiteen viser
til at Dissimilis stadig utvikles videre, og at tilbudet blir gitt
stadig flere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å avsette
1 mill. kroner til Dissimilis.
Komiteen viser til tidligere års
merknader, og er tilfreds med at avtalen mellom NRK og Den Norske Opera
om transmisjon av operaens forestillinger er satt i verk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag
i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke
at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre foretar under kap. 324, ikke hadde vært mulig
innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.
Komiteen har merket seg at Riksteatret
opprettholder et bredt tilbud, og arbeider med sin strategiplan for
perioden 2006-2010. Komiteen ser positivt på at økning
av antall spillesteder og besøksfrekvens vurderes, blant
annet som en følge av flere nye kulturhus. Komiteen understreker
behovet for et godt samarbeid med teatrene og de frie gruppene,
og Riksteatrets spesielle ansvar for å bringe videre gode
oppsetninger fra så vel institusjonsteatrene som frie gruppers
produksjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,mener
derfor at det er behov for å styrke bevilgningene til Riksteateret
og støtter forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
om en økning med 1 mill. kroner utover forslaget i St.prp.
nr. 1 (2005-2006).
Flertallet mener det er svært
viktig å se helhetlig på tiltakene i det frie
feltet. Det betyr at produksjons- og formidlingsforholdene i feltet
må ses i en sammenheng.
Flertallet er kjent med planene
om et kulturhus på Nordfjordeid, som vil sikre Opera Nordfjord
et tilfredsstillende lokale. Flertallet er kjent
med at det er søkt staten om 20 mill. kroner, og vil be
Regjeringen se på mulighetene for bevilgning fra tilskuddsordningen
til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i
offentlige virksomheter. Det bør la seg gjøre,
gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut
over kvalitet eller kvantitet.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at regjeringen Bondevik
II foreslo en opptrapping av bevilgningen til Den Norske Opera,
som ledd i forberedelsene til å ta i bruk det nye operabygget
med større krav og muligheter til aktivitet. Regjeringen
har sluttet seg til dette og de øvrige forslag til de nasjonale
institusjonene. Flertallet er fornøyd med
denne gradvise opptrappingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til nasjonale institusjoner. Disse
medlemmer utfordrer de nasjonale institusjonene til å finansiere
større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter.
En prosentvis fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre, uten
betydelig svekkelse av kvalitet eller drift.
Disse medlemmer mener at den
foreslåtte økning i midler til Den Norske Opera
virker sterkt overdrevet. Operaen bør kunne klare seg uten
en slik sterk økning i driftsmidlene som er til fortrengsel
for kulturuttrykk som flere får glede av. Disse
medlemmer viser her til at det i sommer fremkom opplysninger
i media om at man på nytt hadde sett på behovet for
offentlige bidrag til driften når det nye operahuset står
ferdig, og at de prognosene som Stortinget tidligere har fått,
er sprukket.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om revurdering av fremtidige driftsplaner for operaen -
med sikte på kraftig reduksjon av det offentliges bidrag."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer med glede at så vel Hålogaland
Teater som Nordland Teater kunne ta i bruk egne teaterhus i 2005,
og at Regjeringen vil fortsette opptrappingen av driftstilskuddene
til disse de kommende tre årene. Flertallet er
også glad for at tilskuddet til Carte Blanche AS er styrket.
Flertallet er tilfreds med at
Regjeringen allerede i tilleggsproposisjonen foreslår en økning
av bevilgningen til de regionale scenekunstinstitusjonene med 5 mill.
kroner og på den måten øker bevilgningene
til nesten alle de 12 regionale institusjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En moderat
reduksjon bør være mulig, uten at det går
nevneverdig ut over aktiviteten. Disse medlemmer vil,
i likhet med i posten over, utfordre region- og landsdelsinstitusjoner
til å få økte inntekter gjennom økte
billettinntekter.
Komiteen er positiv til den foreslåtte
styrkingen av Opera Sør og Opera Nordfjord i 2006. Komiteen deler
departementets syn på det initiativ som er tatt i Bergen,
med sikte på å utvikle en profesjonell regionopera
i byen.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
i tilleggsproposisjonen har styrket denne posten med ytterligere 2,5
mill. kroner og således har styrket bevilgningene til Musikkteateret
i Trondheim, i Bodø, Opera Nord, Operaen i Kristiansund,
Ringsakeroperaen, Steinvikholm Musikkteater, og at det er funnet
plass til 0,5 mill. kroner til operatiltak i Bergen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til økningen
til Dansens Hus, i påvente av permanente lokaler, og er
også glad for at Stellaris DansTeater får styrket
sin oppbygging som en nordnorsk landsdelsscene for dans.
Flertallet støtter forslaget
i tilleggsproposisjonen om ytterligere å øke tilskuddet
til Stellaris dans med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt
av at dansere også får likeverdige pensjonsvilkår.
De kan ikke som andre yrkesgrupper regne med å utøve
sitt yrke helt frem til ordinær pensjonsalder, det er derfor
viktig at dette blir utredet, slik at man sikrer også dansere
en mulighet til en anstendig pensjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og legge frem sak om dansernes pensjonsordninger."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til planene om å gjennomføre en kartlegging
av kunstnernes levekår, og i den forbindelse vil også deres
pensjonsvilkår bli utredet.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Trøndelag
Teater og Akershus Teater blir styrket i oppbyggingen mot status
som region-/landsdelsinstitusjoner.
Flertallet er enige om at enkelte
tiltak under denne posten har behov for å bli styrket,
og støtter derfor forslaget i tilleggsproposisjonen om
ytterligere å øke denne posten med 0,8 mill. kroner
og at økningen fordeles til Akershus Teater, Brageteateret
og Nord-Trøndelag Teater, slik Regjeringen foreslår.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg det viktige
arbeidet Norsk skuespillersenter gjør i forhold til å utvikle
nye arbeidsarenaer for skuespillere. Disse medlemmer mener
det er viktig at denne virksomheten utvikles videre og bevilger
0,5 mill. kroner til formålet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det arbeidet Norsk
teaterråd har gjort i forhold til egne tildelingskriterier
til medlemsorganisasjonene. Disse medlemmer ser positivt
på at det nå legges opp til økt fokus
på aktivitet ved tildelingen. Disse medlemmer mener
amatørteaterbevegelsen gjør et stort og viktig
arbeid og at virksomheten har store utfordringer blant annet knyttet
til økt virksomhet, flere medlemsorganisasjoner og utviklingen
av Dramas.
Disse medlemmer foreslår
en økt bevilgning til Norsk teaterråd med 2 mill.
kroner.
Komiteen registrerer med tilfredshet
at Statens senter for arkiv, bibliotek og museum til tross for den korte
tiden som har gått siden opprettelsen, allerede har klart å markere
seg som et viktig strategisk redskap i arbeidet med å virkeliggjøre
ABM-reformen i Norge.
Komiteen viser til sine tidligere
merknader i forbindelse med inneværende års statsbudsjett
og i innstillingen til Kulturmeldingen, hvor det ble pekt på nødvendigheten
av at det stilles ressurser til rådighet for at ABM-utvikling
kan drive både strategisk utredningsarbeid og praktisk
utviklingsarbeid parallelt, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004)
og Innst. S. nr. 55 (2003-2004).
Komiteen vil påpeke
at ABM-utvikling nå får økninger på post
73 Prosjekt og utviklingstiltak med ca. 5 mill. kroner fra budsjett
for inneværende år. Komiteen vil
understreke at disse midlene er avgjørende for å sikre
gjennomføringen av viktige prosesser i forbindelse med
ABM-reformen. Dette henspiller ikke minst på tiltak for å fremme
læring og formidling i arkiv, bibliotek og museum, utprøving
av lokalt og regionalt samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museum,
utvikling av nettbasert tilgang til kunst og kultur, digitale bibliotektjenester
og utvikling av det sømløse bibliotek mv.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre prioriterer kr 26 959 000
til prosjekt- og utviklingstiltak innenfor arkiv, bibliotek- og
museumsområdet. Dette er 5 mill. kroner mer enn forslaget
fra Regjeringen. Disse medlemmer vil peke på at
disse prosjektmidlene støtter nyskapende prosjekter som
har overføringsverdi til større grupper av institusjoner. Disse
medlemmer viser til at satsing på prosjekt- og
utviklingstiltak er en forutsetning for at ABM-utviklingen skal
fungere etter hensikten.
Komiteen viser til at man under
høringene til budsjett for 2006 ble gjort kjent med at
Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) har problemer med å holde driften
i gang med et forslag til budsjett på 180 000 kroner. Komiteen viser
til at svært mye historisk materiell kan gå tapt
hvis ikke LLP greier å holde driften sin oppe. Komiteen ser
med bekymring på utviklingen.
Komiteen viser videre til at
det i ABM-meldinga, jf. St.meld. nr. 22 (1999-2000), ble varslet
etablering av en støtteordning for bevaring og formidling
av privatarkiv for å unngå at vi i framtida blir
sittende igjen med et skjevt kildegrunnlag for innsikt i norsk samfunnsliv. Så langt komiteen erfarer,
er denne støtteordningen ennå ikke opprettet.
Komiteen vil derfor understreke
at det haster med denne etableringen, før verdifullt materiale
går tapt. Etter komiteens mening må støtteordningen
i første rekke ha som siktemål at flere privatarkiv
blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for brukere.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Fremskrittspartiet, vil understreke at biblioteka
speler ei viktig rolle både som lokale ikkje-kommersielle
kulturinstitusjonar, som ein del av kunnskapssamfunnet og som ein
del av demokratiet. I dei store byane har biblioteka mogelegheit
for å spele ei viktig rolle som arenaer for integrasjon
av minoritetar, og som viktige kjelder der innvandrarane kan få tilgang
til litteratur og informasjon om og frå deira respektive
heimland og kulturar.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner at digitalisering gir nye mogelegheiter for at kunnskap og
informasjon kan spreiast til langt fleire og gjerast meir tilgjengeleg.
For å medverke til dette bør det opprettast ein
digital nasjonal kunnskapsbase. Eit "leksikon" på nett
som gjerast tilgjengeleg for skular, institusjonar, organisasjonar, bedrifter
og privatpersonar. I informasjonssamfunnet har ein framleis eit
stort behov for å kunne finne og bruke redaksjonelt handsama
og kvalitetssikra informasjon om sentrale tema. Dette fleirtalet vil
derfor satse på programmet "Noregs digitale bibliotek".
Dette fleirtalet viser til regjeringa
Bondevik II sitt opphavlege budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Dette
fleirtalet vil påpeike at dei påplussingane
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre gjer under kap.
326, ikkje hadde vore moglege innanfor ramma av regjeringa Bondevik
II sitt budsjettopplegg for 2006.
Komiteen gleder seg over at Nasjonalbiblioteket har
flytta inn i rehabiliterte lokale i Oslo, og har fått ein ny
giv, saman med dei andre institusjonane som er lokalisert i same
miljø.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringa ikkje ønskjer å legge
arkiv- og dokumentasjon av pop- og rock til ei privat stifting. Fleirtaletviser vidare til at Nasjonalbiblioteket
allereie har den største samlinga av musikk og musikkrelatert
materiale, og er eit kompetansesenter når det gjeld metode
for bevaring, organisering og formidling av musikk - også digitalt.
Fleirtalet har merka seg at Nasjonalbiblioteket også har
eit godt samarbeid med Ringve museum i dag, og dei meiner sjølve
at ei oppgåvedeling på populærmusikkområdet
mellom desse to nasjonale institusjonane, bør kunne leggje
eit godt grunnlag for distribuerte tenester til resten av landet. Fleirtalet viser
til at dette vil gjelde både for arkivering og dokumentasjon, samt
for formidling og oppleving, i fysisk utstilling og på nett.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre er samd
i at arkiv- og dokumentasjon av pop og rock leggjast til Nasjonalbiblioteket,
og strekar under at ein må ha god dialog med aktuelle aktørar innafor
populærmusikkfeltet med sikte på å sikre
private samlingar og å fange opp særlege formidlingsbehov
innafor desse sjangrane.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil peike
på at Noreg er eit lite språkområde,
og at det norske språket er under konstant press. Fleirtalet meiner
difor at det er trong for ein offensiv språkpolitikk, slik
at norsk også i framtida blir det naturlege språkvalet
i alle delar av norsk samfunnsliv. Fleirtalet vil
understreke at skriftkulturen er ein bærebjelke i norsk
samfunns- og kulturliv og vil peike på det verdifulle mangfaldet
som ligg i det å ha to norske skriftkulturar. Nynorsk og
bokmål er formelt likestilte, men reelt har nynorsken likevel
vanskelegare kår. Fleirtalet meiner difor
det er særleg viktig å sikre nynorsken gode utviklingsmogelegheiter. Fleirtalet meiner
vidare at det er naudsynt med ei målretta utvikling av
litteraturpolitikken som sikrar nyskaping, mangfald og geografisk
spreiing innafor både fag- og skjønnlitteratur.
Fleirtalet merker seg at den
nye organiseringa av Språkrådet tek til å verke
frå 1. januar 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre,
gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut
over kvalitet eller kvantitet. Disse medlemmer viser
til sine generelle merknader til kulturbudsjettet.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den ferdige utredningen om
spørsmålet rundt å innføre tegnspråk
som offisielt språk i Norge, som ABM-utvikling har gjennomført
for Kultur- og kirkedepartementet. Flertallet ber
Regjeringen fortsette arbeidet med dette, og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, viser til at tilskotet
på denne posten går til Noregs Mållags
arbeid med å styrke nynorsk skriftkultur på alle
samfunnsfelt. Fleirtalet er tilfreds med at Regjeringa
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) gjer framlegg om ein auke
i løyvinga til Noregs Mållag på 0,5 mill.
kroner. Auken er knytt til gjennomføring av Noregs Mållags
100-årsjubileum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Noregs mållag bør finansiere seg på andre
måter enn å belaste offentlige budsjetter. Det
kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd
til Noregs mållag for å styrke nynorsk skriftkultur.
Mållaget kan søke om støtte på ordinær
måte, i forhold til sitt antall medlemmer og de gjeldende
regler for driftstilskudd.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, viser til arbeidet Det
Norske Samlaget gjer med å styrke nynorsk språk,
litteratur og kultur. Formålet med tilskotet over kulturbudsjettet
er at det skal vere med på å gje eit breiare tilbod
av bøker utgitt på nynorsk. Fleirtalet viser til
at stortingsfleirtalet i handsaminga av kulturmeldinga har slutta
seg til regjeringa Bondevik II sine planar om ei systematisk styrking
av nynorsk skriftkultur i tida fram mot 2013.
Komiteensmedlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at Det Norske Samlaget bør
finansiere seg på andre måter enn gjennom å belaste
offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert
oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke nynorsk
skriftkultur.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, vil streke under at prosjektet
Norsk ordbok skal bli gjennomført etter planen, slik at
verket kan liggje føre komplett i jubileumsåret
2014.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg planane for hundreårsmarkeringa
i 2006 av Henrik Ibsen sin død, med meir enn 3 000
små og store arrangement verda over.
Fleirtalet er glad for at samanslutninga
!les får auka støtte for 2006. Den gjer eit viktig
arbeid for å fremme lesing, særleg blant barn
og unge.
Fleirtalet viser til St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) der Regjeringa gjer framlegg om å auke
den samla løyvinga på denne posten med 7,5 mill.
kroner samanlikna med budsjettframlegget frå regjeringa Bondevik
II. Løyvinga er delt på følgjande tiltak:
– Bibliotekteneste
i fengsel: 2 mill. kroner til styrking av drifta av etablerte tenester
og til etablering av nye tenester.
– Det fleirspråklege
bibliotek: 1,5 mill. kroner.
– Bjørnsonfestivalen:
0,3 mill. kroner.
– Ibsen 2006/Nasjonalkomiteen
for Ibsensatsinga: 1,5 mill. kroner, mellom anna til Ibsenfestivalen ved
Nationaltheatret.
– Nynorsk digitalt leksikon: 1,5
mill. kroner.
– Stiftelsen Arkivet: 0,3 mill.
kroner.
– Bokbyen Tvedestrand: 0,1 mill.
kroner.
– Den norske bokbyen i Fjærland:
0,1 mill. kroner.
– Tilskot til Norsk bibliotekforening:
0,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til Ymse faste tiltak.
Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering,
men også ved en kritisk gjennomgang av denne posten. Disse
medlemmer er av den oppfatning at en del av de tiltak det
bevilges penger til, og som fremkommer under denne posten, er utgått
på dato og skulle vært fjernet fra denne posten
eller flyttet til andre mer egnede poster for lenge siden.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, viser til framlegget i
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) om ei løyving på 1,5 mill.
kroner til oppstart av arbeidet med eit nynorsk digitalt leksikon
på Internett. Fleirtalet har merka seg at
nynorskelevar både i grunnskulen og i den vidaregåande
skulen treng oppdaterte kunnskapskjelder, og at det i dag ikkje
finst noko oppdatert leksikontilbod på nynorsk. Fleirtalet meiner
vidare at eit allment leksikon på nynorsk på Internett
vil vere eit viktig bidrag til ei systematisk styrking av den nynorske
skriftkulturen, slik stortingsfleirtalet slutta seg til ved handsaminga
av St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Fleirtalet ser
det som tenleg at eit nynorsk digitalt leksikon blir gratis for
brukarane og er opptatt av at leksikonet får høg
kvalitet og breidd på innhaldssida. Fleirtalet har
merka seg prosjektsøknaden frå Det Norske Samlaget
og Nynorsk kultursentrum, som legg vekt på å trekke
vekslar på den samla fagkompetansen som fins i nynorskmiljø og
nynorskinstitusjonar.
Fleirtalet meiner det er viktig
at arbeidet med eit slikt leksikon kan begynne allereie i 2006.
Komiteen ser meget positivt på det
arbeidet mange museer gjør i forbindelse med videreføringen av
museumsreformen. Komiteen vil i denne sammenheng
gi anerkjennelse til den rolle ABM-utvikling spiller for å legge
forholdene til rette og være pådriver i prosessen. Komiteen legger
til grunn at museumsreformen og konsolideringsarbeidet fortsetter
i henhold til de intensjonene som ble lagt i St.meld. nr. 22 (1999-2000),
jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001) samt St.meld. nr. 48 (2003-2004),
jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004). Komiteen understreker
betydningen av at de tre feltene innenfor reformen, museum, bibliotek
og arkiv, sees mest mulig i sammenheng slik at man over tid kan
få en enhetlig og enkel tilgjengelighet for publikum. Komiteen tenker
her på tilgjengeliggjøring gjennom digitale medier.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag
i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke
at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre foretar under kap. 328, ikke hadde vært mulig
innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.
Komiteen vil påpeke
at håndverksfagene spenner over et vidt felt. Kunnskapen
på dette området representerer kulturtradisjoner
som er viktige å ta vare på. Dette gjelder ikke
minst de gamle håndverkene som er truet på grunn
av manglende rekruttering, og det gjelder det tradisjonsbårne
håndverket slik som husflidsfagene. Komiteen vil
særlig peke på den virksomheten som drives ved
Norsk håndverksutvikling, hos Riksantikvaren og i Norges
husflidslag. Den statlige støtten til dette området,
samlet sett, ligger på flere departementer, blant annet
Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet i tillegg
til Kultur- og kirkedepartementet. Komiteen vil understreke
viktigheten av at departementene koordinerer sin virksomhet slik
at man får et helhetlig grep som ivaretar de utsatte feltene innenfor
norsk håndverkstradisjon.
Komiteen understreker at mange
museer sliter med svak økonomi som kan bidra til å hemme
den viktige konsolideringsprosessen de står oppe i. Komiteen viser
til at flere faktorer har betydning for den økonomiske
driftssituasjonen i institusjonene, deriblant momsordningen. Komiteen viser
til at den i merknadene til statsbudsjettet for 2005 ba Regjeringen om
vurdering av momsproblematikken. Denne har ikke kommet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber på denne
bakgrunn Regjeringen legge fram en sak med vurdering av momsproblematikken for
museene. Det forutsettes at saken legges sammen med revidert statsbudsjett
2006.
Komiteen viser til departementets
anmerkning om vedlikeholdet av de tre seilskutene Christian Radich, Statsraad
Lehmkuhl og Sørlandet, der det fremgår at vedlikeholdsetterslepet
nå blir sanert gjennom ekstraordinære tiltak finansiert
av spillemidler. Komiteen støtter dette
og forutsetter at dette arbeidet følges opp i 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
driftsutgifter på dette felt. Det bør la seg gjøre,
gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut
over kvalitet eller kvantitet.
Komiteen viser til at posten
har fått en økning på 5 mill. kroner
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Komiteen er
fornøyd med at Regjeringen med dette ytterligere har styrket
den pågående konsolideringsprosess for museene
på posten.
Komiteenønsker å fokusere
på kystkultur, og ber departementet følge opp
de institusjonene som ivaretar denne viktige delen av vår
kulturarv.
Komiteen har merket seg at Akershus
fylkeskommune, i samarbeid med Arne Ekelandstiftelsen og Eidsvoll
kommune, planlegger et galleri i nærheten av Eidsvoll 1814
- Rikspolitisk senter (Wergelands hus), for visning av Arne Ekelands
kunst. Galleriet er planlagt i en tidligere kraftstasjon, Mago B
fra 1894. Bygget ligger sentralt på samme gårdstun
som Wergelands hus. Planen er at Mago B, så langt det er
mulig, vil bli restaurert slik at byggets opprinnelige funksjon
ivaretas og kan formidle en del av kulturhistorien på Eidsvoll
Verk.
Komiteen har merket seg at det
skal vises kunst fra samlingen til stiftelsen for å fremme
Arne Ekelands kunst. Akershus fylkeskommunes monumentale samling
og monumentale verk fra offentlige og private vil bli vist sammen
med temautstillinger knyttet til blant annet kunst av kunstnere
beslektet eller påvirket av Arne Ekelands kunst. Komiteen er
tilfreds med at Akershus fylkeskommune, som regional utviklingsaktør,
vil ta ansvar for gjennomføringen av prosjektet. Komiteen vil
vise til at Arne Ekeland ville fylt 100 år 14. oktober
2008, og mener det må være et mål å få på plass
et visningssted for hans kunst, med åpning 14. august
2008.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Ekeland-galleriet
er til kulturfaglig vurdering i ABM-utvikling. Disse medlemmer understreker
behovet for fremdrift dersom innflytting skal skje i 2008 som ønsket. Disse
medlemmer ber således Regjeringen komme tilbake
med en redegjørelse om fremdriften i prosjektet i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2006.
Komiteen ønsker å sette
fokus på de psykisk utviklingshemmedes historie.
Trastad Samlinger åpnet et museum i 1996 som omhandler
de psykisk utviklingshemmedes historie på gamle Trastad
Gård i Troms.
Komiteen er gjort kjent med at
museet inneholder blant annet fotodokumentasjon, hjelpemidler, jernsenger,
remmer og tvangstrøyer. Det forteller om den nære historien.
De siste beboerne flyttet ut i 1995.
Komiteen vil også nevne
Trastad Galleri med utstillinger fra det arbeidet som foregikk på Nord-Norges
Institusjon for utviklingshemmede, der det var en omfattende kunst-
og formidlingsaktivitet. Elevene hadde "fri forming" og resultatene
forbløffet mange.
Komiteen er kjent med at Trastad
Samlinger også har et studiesenter som skal dokumentere,
forvalte, forske og formidle kunnskap om utviklingshemmedes historie
i regionen og nasjonen.
Komiteen vil rose det arbeidet
som er gjort med små midler for å bevare dette
materialet og for å vise utviklingen av omsorg for psykisk
utviklingshemmede i Norge i etterkrigstiden.
Komiteen vil peke på viktigheten
av å komme i gang med det planlagte jødiske museet
i Oslo. Komiteen er kjent med at det er søkt
midler til oppstart og antar at prosjektet nå ligger til
vurdering i ABM-utvikling. Komiteen mener det er
viktig at Jødisk museum, som skal formidle en utsatt minoritets
historie, får muligheten til å arbeide innenfor
en selvstendig organisatorisk ramme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre anmoder
Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse
om fremdriften i Revidert nasjonalbudsjett for 2006.
Komiteen er opptatt av at Norges
Olympiske Museum, som et nasjonalt museum, må sikres god
og langsiktig finansiering.
Komiteen ber om at Regjeringen
kommer tilbake til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at disse partiene ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
2005, hadde følgende merknad:
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at konsolideringsprosessen
mellom Norges Olympiske Museum og Maihaugen nå har kommet
så langt at det er utarbeidet en plan for denne prosessen,
og at de respektive styrene i museene mener at dette kan skje fra 1. juni
2006.
Disse medlemmer har videre merket seg at det
er behov for en oppgradering av både utstillinger og lagring
av materiell i Norges Olympiske Museums samlinger i forbindelse
med konsolideringen, og at dette bl.a. kan løses ved konsolideringen
og ved etablering av det påtenkte fellesmagasinet for museene
i regionen. Disse medlemmer ber derfor om at Regjeringen kommer
tilbake med et forslag til hvordan dette kan løses i forbindelse
med statsbudsjettet for 2006."
Merknaden fikk ikke flertall i Stortinget, og
ble ikke fulgt opp i regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at Norges Olympiske
museum, tross regjeringspartienes klare signaler før valget,
jf. merknad ved Revidert nasjonalbudsjett for 2005, ikke fikk styrket
sine bevilgninger i tilleggsproposisjonen til budsjettet. Disse medlemmer er
enige i at Norges Olympiske Museum er i en prekær økonomisk
situasjon. Disse medlemmer ber derfor om at Regjeringen
kommer tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2006.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at for Namdal fylkesmuseum
i Nord-Trøndelag er Norveg et sentralt kompetansesenter
for de mange små museene i regionen. Norveg, som ligger
i Vikna kommune, har som nasjonalt senter også en viktig
funksjon i formidling av kystkultur utover sin region. Flertallet vil
særlig peke på at museet har gode opplegg når
det gjelder formidling av kystkultur til barn og unge.
Komiteen viser til at museet
har et spesielt oppdrag med å formidle vår nære
forhistorie med vekt på nordområdene og ikke minst
kontakten østover. Museet kan vise til originale utstillinger
og holder til i det gamle Folkets Hus, svært sentralt og
godt tilgjengelig for publikum, midt i Tromsø. Tromsø kommune
har så langt tatt det overordnede økonomiske ansvar
for museet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positivt til
at museet har fått et løft på årets
budsjett på ca. 0,5 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, viser til den kvenske befolkningens
behov for å dokumentere og ta vare på sin historie,
kultur og språk. Kvensk ble ved kongelig resolusjon av
24. juni 2005 anerkjent som eget språk, og flertallet ser
på senteret som et viktig samlingspunkt for norske kvener
og internasjonale forskningsmiljøer rettet mot finsk-ugriske
språk og kulturer. På samme tid som senteret dokumenterer
levende kultur, vil det vise bindingene til det historiske kvenske
området. Flertalletvil
understreke viktigheten av å få gjenreist deler
av den kvenske bygningshistorien.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
utgiftene til post 78 Ymse faste tiltak. Dette bør kunne
gjøres ved generell effektivisering.
Komiteen viser til tidligere
vedtak i forbindelse med ABM-meldingen, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001), om
en opptrappingsplan av bevilgningene til hele arkivområdet
med tanke på styrking av kapasiteten for å kunne
løse en rekke utfordringer på feltet, jf. Kulturmeldingen,
St.meld. nr. 48 (2002-2003). Komiteen ser det som ønskelig
at Regjeringen følger denne opptrappingsplanen. Komiteen ser
det som ønskelig at man ser nøyere på den
rollen private og halvstatlige arkiver kan ha. Komiteen støtter
for øvrig Regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres
ved generell effektivisering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ikke å støtte Arbeiderbevegelsen. Det bør
ikke være en statlig oppgave å sikre driften for Arbeiderbevegelsens
arkiv og bibliotek, like lite som andre partier får støtte
til slikt. At Arbeiderbevegelsen etter over hundre års
aktivitet ennå ikke har klart å sikre sitt arkiv
og sitt bibliotek, er kun et tegn på lite fremsynthet,
ikke en grunn til at det offentlige skal yte støtte.
Komiteen vil vise til at den
teknologiske utviklingen og fremveksten av digitale medier har resultert
i at grensene mellom telekommunikasjon, medier og informasjonsteknologi
viskes ut. Etablerte medieaktører opererer i økende
grad på tvers av mediegrensene, og tidligere atskilte medier
blir distribusjonskanaler for samme innhold. Dette reiser nye problemstillinger
for utnyttelse av monopolstilling og flaskehalser i informasjonsstrømmen,
forholdet mellom nye medier og publikum, og regulering av digitalt
medieinnhold.
Komiteen er enig i at dette aktualiserer
en regulering som skjermer barn og unge mot skadelig og uønsket
innhold, samt ulovlig nedlasting og distribusjon av opphavsrettsbeskyttet
materiale.
Komiteen vil vise til at en hovedprioritering
for Regjeringen i kulturbudsjettet for 2006 er å styrke bevilgningen
til filmformål.
Komiteen mener det er en viktig
offentlig oppgave i et lite land som Norge å sikre et tilbud
av film og andre audiovisuelle produksjoner som reflekterer vår historie,
vår kultur og vårt språk.
Det er et stort nasjonalt og internasjonalt
marked for film, og komiteen mener Norge bør
ha ambisjoner om å ta en større andel av dette
markedet.
Komiteen vil vise til at regjeringen
Bondevik II foreslo i St.prp. nr. 1 (2005-2006) å øke
bevilgningen til Norsk filmfond med 17 mill. kroner. I tillegg til St.prp.
nr. 1 (2005-2006) foreslår Regjeringen å styrke ulike
filmtiltak med ytterligere 14 mill. kroner, slik at den samlede økningen
til filmformål i 2006 blir 31 mill. kroner.
Komiteen støtter denne økningen
og mener det er viktig at satsingen skjer i en kombinasjon av midler
til Norsk filmfond og til den regionale filmsatsingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag
i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke
at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre foretar under kap. 334, ikke hadde vært mulig
innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres
ved generell effektivisering.
Komiteen vil understreke betydningen
av at Animasjonsfestivalen i Fredrikstad må få en
forutsigbar ramme for sin drift. Animasjonsfestivalen i Fredrikstad er
en festival med høy kvalitet og kunstnerisk mangfold. Den
er unik i norsk og nordisk sammenheng. Norsk Filminstitutt har tidligere
bidratt økonomisk til festivalen.
Komiteen ber departementet finne
gode løsninger for Animasjonsfestivalen i Fredrikstad.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Stortingets merknader til St.meld. nr. 25 (2003-2004) om økonomiske
rammebetingelser for filmproduksjon. Disse medlemmer viser
til at komiteens flertall var for incentivordninger for å bidra til
at flere utenlandske filmer produseres i Norge.
Disse medlemmer vil derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
incentivordning for å trekke utenlandske filmproduksjoner
til Norge."
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er enig i at gode ordninger for å tiltrekke seg utenlandsk
film er viktig. Flertallet viser til St.meld. nr.
22 (2004-2005) Kultur og næring, hvor forslaget om å etablere en
prøveordning med 15 pst. refusjon av utgifter for utenlandsk
filmproduksjon i Norge, ble vedtatt. Flertallet ber
Regjeringen komme tilbake igjen til realitetene i forslaget.
Komiteen viser til Regjeringens
offensive filmsatsing, og mener den regionale filmsatsingen er et
viktig virkemiddel i denne sammenheng.
I den forbindelse vil komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
peke på at et vellykket regionalt filmtiltak som Filmcamp
Målselv i Troms ennå ikke har fått plass
på budsjettet. Flertallet ber departementet
se på dette så snart som mulig.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, vil peke på at den regionale filmsatsingen
har en uoversiktlig struktur, både på finansiering
og organisering, og ber derfor Regjeringen å foreta en
gjennomgang av dette i forbindelse med behandlingen av evalueringsrapporten
av norsk film. Dette flertallet viser i den anledning til
at de ulike filmsentrene befinner seg på ulike poster i
budsjettet, og ber Regjeringen om å tilpasse disse med tanke
på likebehandling.
Når det gjelder lokale og
regionale tilskuddsmyndigheters bevilgninger til tiltakene på denne
posten, legger et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, til grunn at
disse opprettholdes på dagens nivå.
Komiteen vil vise til at det
er iverksatt en toårig prøveordning med teksting
av film for hørselshemmede. Denne prøveordningen
løper frem til september 2006.
Komiteen er kjent med at bare
to filmer ble tekstet i 2004 og hittil i 2005 er ytterligere to
filmer tekstet. Dette betyr at det bare er brukt rundt 600 000
kroner av totalt 2 mill. kroner som er avsatt til å tekste
norske kinofilmer. Med de gjenstående midler er det mulig å tekste
ytterligere 6-7 filmer.
Komiteen henstiller til departementet å sette
i verk tiltak som bidrar til at flere norske kinofilmer tekstes innenfor
prøveordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er rom for å redusere bevilgningene fra denne posten.
Flere av formålene får til dels store beløp.
Dette bør kunne reduseres, dog bør teksting
skjermes.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen
Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil
påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre foretar under kap. 335, ikke hadde vært
mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg
for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at all forskning skal finansieres fra samme budsjett
og ønsker derfor å fjerne denne posten fra fagbudsjettet.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) der Regjeringen uttrykker at den vil bidra til å opprettholde
mangfoldet i avisutgivelser, både i verdiforankring, geografi
og innhold. Flertallet støtter Regjeringens
målsetting.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen Bondevik II la opp til å videreføre
produksjonstilskuddet til dagsaviser på samme nominelle
nivå som i 2005. Dette er en reell reduksjon i pressestøtten
fra 2005 til 2006. Regjeringen har i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006),
foreslått å øke pressestøtten
utover regjeringen Bondevik IIs forslag med 7,5 mill. kroner. Dette kompenserer
for forventet lønns- og prisstigning, og gjenoppretter
nivået på pressestøtten.
Dette flertallet støtter
denne økningen i produksjonstilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre bevilger 248,3 mill. kroner
under denne posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i utgangspunktet at aviser skal være selvfinansierende.
Men disse medlemmer erkjenner at dette vil kunne
få dramatiske konsekvenser for distriktene hvis man fjernet
all produksjonsstøtte umiddelbart. Disse medlemmer har
gjennom en halvering av støtten signalisert at disse
medlemmer mener at de riksdekkende såkalte "meningsbærende aviser"
bør kunne drifte seg selv, gjennom salg av annonser - og
støtte fra de politiske grupperinger som står
bak dem. Den gjenstående halvpart av produksjonsstøtten
skal i hovedsak sikre videre drift av nr. 2- og nr. 3-aviser.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der
post 73 tilskuddet til medieforskning og etterutdanning ble foreslått
redusert, noe som ville ha ført til bortfall av tilskuddet
til etterutdanning i pressen ved Institutt for Journalistikk og
tilskudd til databasen MedieNorge. Flertallet støtter
Regjeringens forslag om at bevilgningen på post 73 økes
med 9,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å fjerne denne posten. Bakgrunnen for
det er at den produksjonsstøtten som skal gis, bør
inkludere alle aviser. Disse medlemmer er av den
oppfatning at samiske aviser ikke skal ha noen særordninger.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens
forslag i tilleggsproposisjonen om at avisa Utrop kommer inn på statsbudsjettet
med 0,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne
denne posten fordi disse medlemmer finner særordninger
uheldige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er urimelig at NRK avkrever lisensavgiften for et halvt år
på forskudd. De fleste andre leverandører av medietjenester
har kortere abonnementsperiode, og i de få tilfeller hvor
perioden er lang, medfører det en rabatt (f.eks. Aftenposten). Kabel-TV-leverandører,
Internett-leverandører og telefontjenesteleverandører
har alle i gjennomsnitt kortere abonnementsperiode. Det hører
også med til dette bildet at en del leverandører
fakturerer etter at halve abonnementsperioden er over eller i etterkant.
Disse medlemmer merker seg at
selv med moderne systemer for betaling, er det høyst urimelig å ikke
ha et slingringsmonn i forhold til betalingsfrist for lisensavgift.
De fleste private tjenesteytere opererer med en frist på minimum
14 dager. Men dette er i all hovedsak leverandører som
ikke har et monopol og som derfor er i konkurranse og er avhengige
av et godt forhold til sine kunder. At NRK skal ha mer stivbente rutiner,
bør ikke godtas.
Disse medlemmer mener at NRK-lisensen
reelt sett er en betaling for NRKs tilbud. Dette er også slik den
oppfattes av folk flest. All den tid lisensen går uavkortet
til NRKs drift, er det høyst urimelig å hevde
at lisensen ikke er en betaling for NRKs tilbud.
Disse medlemmer mener at i en
tid da langt fra alle kan motta hele NRKs tilbud (NRK2) bør
både NRKs ledelse og Stortinget være opptatt av
lisensens legitimitet i befolkningen. Folk ser, i likhet med disse medlemmer,
det urimelige i at lisensen øker år for år,
at ikke alle kan benytte seg av begge TV-kanaler eller alle radiokanaler,
at NRK opprettholder urimelige innkrevingsrutiner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i neste års
statsbudsjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner
for NRK-lisensen."
Komiteen viser til at bevilgingene
på denne post er økt, blant annet for å sikre
nødvendig utskifting av utstyr for å følge
den teknologiske utviklingen, samt for å sikre utbyggingen
av nødvendige beredskapstiltak også hos TV2.
Komiteen er tilfreds med dette,
og slutter seg til forslaget.
Komiteen viser til at ordningen
er innført fra 2005, og skal gi kompensasjon til individuelle
rettighetshavere for kopiering av åndsverk til privat bruk.
Ordningen må sees i sammenheng med den kollektive kompensasjonsordningen
under Fond for lyd og bilde, jf. kap. 320 post 51.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at med virkning fra
spilleoverskuddet for 2002 har Stortinget endret reglene for fordeling
av spilleoverskuddet, jf. Innst. O. nr. 44 (2001-2002). Endringen
innebærer at den delen av overskuddet som tidligere ble
fordelt til forskning, og inntektsført i statsbudsjettet,
nå skal fordeles likt mellom kultur og idrett. Spilleoverskuddet
til forskning er faset ut fra 2005. Flertallet merker
seg at for 2006 skal overskuddet fra Norsk Tipping fordeles med
en halvpart til idrett og en halvpart til kultur. Samtlige spillemidler
til idrettsformål skal som før fordeles av Kongen.
Av midlene til kulturformål skal 2/3 fordeles av
Stortinget og 1/3 av Kongen. På samme måte
som for idrettsformål, må tildelingen av spillemidler
til kulturformål utenfor statsbudsjettet (1/3)
fordeles ved kongelig resolusjon etter at det enkelte års
spilleoverskudd er fastsatt i forbindelse med Norsk Tippings årsmøte.
Flertallet ser at prognosene
fra Norsk Tipping AS over forventet spilleoverskudd i 2005 indikerer
samme tildeling til idrett og kultur i 2006 som i 2005 (1 200 mill.
kroner).
Departementet vil avsette inntil 0,5 pst. av
spilleoverskuddet til fordeling i 2006 til forskning,
informasjon og behandling av spilleavhengighet.
Flertallet henviser til St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) der Regjeringen foreslår
at bevilgningene under kap. 3305 post 2 Gebyr-lotterier økes
med 43,1 mill. kroner, og at bevilgningene under kap. 3305 post 3
Refusjon reduseres med 40,1 mill. kroner.
Komiteen viser til
at den midlertidige utsettelsen av automatreformen til 1. april
2006 innebærer at hoveddelen av inntektene til Lotteri-
og stiftelsestilsynet i 2006 vil komme fra gebyrer for oppstilling
av automater (kap. 3305 post 2), jf. forskrift om Lotteritilsynets
og Lotteriregisteret m.m. kapittel 4 Gebyr. Refusjoner fra Norsk
Tipping og Rikstoto (kap. 3305 post 3) vil ligge på samme
nivå som i 2005. Lotteri og Stiftelsestilsynets inntekter
i 2006 vil samlet sett øke med 3 mill. kroner i forhold
til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006) til 54,7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at nedgangen i spilloverskuddet har stoppet opp. Reduksjonen fra
2004 til 2005 var dermed forhåpentligvis ikke representativ
for de fremtidige inntekter til gode formål. Det er vanskelig å se sammenhengen
mellom økt spillaktivitet og reduserte overskudd. Disse
medlemmer mener at det er viktig at Norsk Tipping ikke påfører
seg unødvendige utgifter i håp om å kunne
få monopol på gevinstautomater. Både
norsk høyesterett og EFTA-domstolen skal behandle sak om
monopol på gevinstautomater. Inntil disse sakene er ferdige
vil det være lite klokt å investere, av spillmidlene,
midler man ikke vil få avkastning av.
Komiteen slutter seg til budsjettforslaget
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteen slutter seg til budsjettforslaget
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteen slutter seg til budsjettforslaget
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag til bevilgning.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til budsjettforslaget
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Rammeområde 2 (Familie og forbruker)
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
|
231 |
|
Barnehager |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51 |
|
78 492 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til samiske barnehagetilbud |
|
11 435 000 |
|
|
|
51 |
Forskning, kan nyttes under post 21 |
|
6 250 000 |
|
|
|
60 |
Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning |
|
10 451 619 000 |
|
|
|
61 |
Investeringstilskudd, overslagsbevilgning |
|
250 000 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage |
|
736 173 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder |
|
98 960 000 |
|
|
|
65 |
Skjønnsmidler til barnehager |
|
2 422 709 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
800 |
|
Barne- og likestillingsdepartementet (jf. kap. 3800) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
78 958 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
5 142 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
830 |
|
Samlivstiltak og foreldreveiledning (jf. kap. 3830) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, foreldreveiledning, kan nyttes under kap. 854 post 21 |
|
3 441 000 |
|
|
|
22 |
Driftsutgifter til samlivstiltak |
|
7 054 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner til samlivstiltak |
|
7 094 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
18 312 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
840 |
|
Krisetiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
5 080 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til krisesentre, overslagsbevilgning |
|
117 431 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til incestsentre, overslagsbevilgning |
|
29 226 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv. |
|
4 091 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
841 |
|
Samlivsbrudd og konfliktløsning |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning |
|
11 131 000 |
|
|
|
22 |
Opplæring, forskning, utvikling mv. |
|
5 994 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
842 |
|
Familievern (jf. kap. 3842) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 |
|
157 515 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
6 006 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til kirkens familievern mv., kan nyttes under post 1 |
|
119 665 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
843 |
|
Likestillings- og diskrimineringsnemnda |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
1 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
844 |
|
Kontantstøtte |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50 |
|
1 243 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
|
2 680 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
845 |
|
Barnetrygd |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
14 540 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
846 |
|
Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 |
|
8 707 000 |
|
|
|
22 |
Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning |
|
5 352 000 |
|
|
|
50 |
Forskning, kan nyttes under post 21 og kap. 844 post 21 |
|
8 797 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
5 489 000 |
|
|
|
71 |
Særlige familiepolitiske tiltak |
|
977 000 |
|
|
|
72 |
Tiltak for lesbiske og homofile |
|
3 800 000 |
|
|
|
79 |
Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, kan overføres |
|
2 130 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
849 |
|
Likestillings- og diskrimineringsombudet |
|
|
|
|
|
50 |
Basisbevilgning |
|
26 582 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
850 |
|
Barneombudet (jf. kap. 3850) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
8 266 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
852 |
|
Adopsjonsstøtte |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning |
|
41 856 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
854 |
|
Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter - Fylkesnemndene for sosiale saker |
|
92 957 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 830 post 21 |
|
34 145 000 |
|
|
|
50 |
Forskning, kan nyttes under post 71 |
|
11 762 000 |
|
|
|
64 |
Tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning |
|
134 745 000 |
|
|
|
65 |
Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning |
|
120 022 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim |
|
2 238 000 |
|
|
|
71 |
Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50 |
|
50 060 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
855 |
|
Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 |
|
2 066 902 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
53 303 000 |
|
|
|
22 |
Kjøp av private barneverntjenester, kan nyttes under post 1 |
|
1 349 237 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
58 035 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
857 |
|
Barne- og ungdomstiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
1 212 000 |
|
|
|
50 |
Forskning, kan nyttes under post 71 |
|
6 180 000 |
|
|
|
70 |
Barne- og ungdomsorganisasjoner |
|
75 290 000 |
|
|
|
71 |
Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 |
|
6 120 000 |
|
|
|
72 |
Styrking av oppvekstmiljøet mv., kan overføres |
|
5 512 000 |
|
|
|
73 |
Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres |
|
41 364 000 |
|
|
|
79 |
Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres |
|
30 612 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
858 |
|
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (jf. kap. 3858) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1 |
|
119 484 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
1 884 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
859 |
|
UNG i Europa (jf. kap. 3859) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan overføres |
|
5 754 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
860 |
|
Forbrukerrådet |
|
|
|
|
|
50 |
Basisbevilgning |
|
82 359 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
862 |
|
Positiv miljømerking |
|
|
|
|
|
70 |
Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking |
|
4 010 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
865 |
|
Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid |
|
7 702 000 |
|
|
|
79 |
EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres |
|
4 128 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
866 |
|
Statens institutt for forbruksforskning |
|
|
|
|
|
50 |
Basisbevilgning |
|
23 101 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
867 |
|
Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet (jf. kap. 3867) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
5 178 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
868 |
|
Forbrukerombudet (jf. kap. 3868) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
15 672 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2530 |
|
Fødselspenger og adopsjonspenger |
|
|
|
|
|
70 |
Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning |
|
9 885 000 000 |
|
|
|
71 |
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning |
|
435 000 000 |
|
|
|
72 |
Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning |
|
270 000 000 |
|
|
|
73 |
Adopsjonspenger, overslagsbevilgning |
|
140 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
47 105 445 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
|
3830 |
|
Samlivstiltak og foreldreveiledning (jf. kap. 830) |
|
|
|
|
|
1 |
Diverse inntekter |
|
400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3854 |
|
Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 854) |
|
|
|
|
|
1 |
Diverse inntekter |
|
1 200 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
12 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3855 |
|
Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 855) |
|
|
|
|
|
60 |
Kommunale egenandeler |
|
609 577 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3859 |
|
UNG i Europa (jf. kap. 859) |
|
|
|
|
|
1 |
Tilskudd fra Europakommisjonen |
|
1 922 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
625 899 000 |
|
|
|
|
|
|
|
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne- og likestillingsdepartementet i 2006 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 842 post 1 |
kap. 3842 post 1 |
|
kap. 855 post 1 |
kap. 3855 postene 1, 2, 3 og 60 |
|
kap. 858 post 1 |
kap. 3858 post 1 |
|
kap. 868 post 1 |
kap. 3868 post 1 |
III
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2006 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10, kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord- Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte Finnmarkstillegget.
Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn i fosterhjem eller barneverninstitusjon i de aktuelle kommunene.
IV
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2006 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre, kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1- og 2-åringer:
|
Oppholdstid i barnehage |
Prosentandel av full sats |
Kontantstøtte i kroner per år |
|
Ikke bruk av barnehage |
100 |
43 884 |
|
Til og med 8 timer per uke |
80 |
35 112 |
|
9-16 timer per uke |
60 |
26 328 |
|
17-24 timer per uke |
40 |
17 556 |
|
25-32 timer per uke |
20 |
8 784 |
|
33 timer eller mer per uke |
0 |
0 |
V
Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2006 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kan utbetale:
|
1. |
engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14-12 og 14-20 |
kr 33 584 per barn |
|
2. |
stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5-13 |
kr 1 765 per fødsel |
VI
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet gis unntak fra Bevilgningsreglementet § 3 fjerde ledd.
VII
Stortinget ber Regjeringen videreføre innfasingen av likeverdig behandling slik at de private barnehagene, uavhengig av kostnadsnivå, minimum skal ha et tilskudd som utgjør 90 prosent av det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig støtte, med virkning fra 1. januar 2006.
VIII
Stortinget ber Regjeringen videreføre verdiprosjektet "Skal - skal ikke".
IX
Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle landets førstegangsforeldre får et tilbud om samlivskurs.
X
Stortinget ber Regjeringen øke adopsjonsstøtten til 1 G.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
|
231 |
|
Barnehager |
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51 |
|
71 292 000 |
|
|
50 |
Tilskudd til samiske barnehagetilbud |
|
11 435 000 |
|
|
51 |
Forskning, kan nyttes under post 21 |
|
6 250 000 |
|
|
60 |
Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning |
|
10 349 119 000 |
|
|
61 |
Investeringstilskudd, overslagsbevilgning |
|
200 000 000 |
|
|
62 |
Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage |
|
736 173 000 |
|
|
63 |
Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder |
|
98 960 000 |
|
|
65 |
Skjønnsmidler til barnehager |
|
2 065 709 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
800 |
|
Barne- og likestillingsdepartementet (jf. kap. 3800) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
71 958 000 |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
5 142 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
830 |
|
Samlivstiltak og foreldreveiledning (jf. kap. 3830) |
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, foreldreveiledning, kan nyttes under kap. 854 post 21 |
|
2 239 000 |
|
|
22 |
Driftsutgifter til samlivstiltak |
|
7 054 000 |
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner til samlivstiltak |
|
994 000 |
|
|
70 |
Tilskudd |
|
4 112 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
840 |
|
Krisetiltak |
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
4 950 000 |
|
|
60 |
Tilskudd til krisesentre, overslagsbevilgning |
|
117 431 000 |
|
|
61 |
Tilskudd til incestsentre, overslagsbevilgning |
|
29 226 000 |
|
|
70 |
Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv. |
|
4 091 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
841 |
|
Samlivsbrudd og konfliktløsning |
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning |
|
11 131 000 |
|
|
22 |
Opplæring, forskning, utvikling mv. |
|
5 994 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
842 |
|
Familievern (jf. kap. 3842) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 |
|
151 415 000 |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
6 006 000 |
|
|
70 |
Tilskudd til kirkens familievern mv., kan nyttes under post 1 |
|
113 565 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
843 |
|
Likestillings- og diskrimineringsnemnda |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
1 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
844 |
|
Kontantstøtte |
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50 |
|
1 243 000 |
|
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
|
3 901 294 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
845 |
|
Barnetrygd |
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
14 540 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
846 |
|
Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. |
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 |
|
4 430 000 |
|
|
22 |
Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning |
|
5 352 000 |
|
|
50 |
Forskning, kan nyttes under post 21 og kap. 844 post 21 |
|
7 500 000 |
|
|
71 |
Særlige familiepolitiske tiltak |
|
977 000 |
|
|
79 |
Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, kan overføres |
|
2 130 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
849 |
|
Likestillings- og diskrimineringsombudet |
|
|
|
|
50 |
Basisbevilgning |
|
11 582 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
850 |
|
Barneombudet (jf. kap. 3850) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
8 266 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
852 |
|
Adopsjonsstøtte |
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning |
|
22 157 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
854 |
|
Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter - Fylkesnemndene for sosiale saker |
|
72 957 000 |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 830 post 21 |
|
34 145 000 |
|
|
50 |
Forskning, kan nyttes under post 71 |
|
11 762 000 |
|
|
64 |
Tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning |
|
84 745 000 |
|
|
65 |
Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning |
|
70 022 000 |
|
|
70 |
Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim |
|
2 238 000 |
|
|
71 |
Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50 |
|
45 060 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
855 |
|
Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 |
|
1 966 902 000 |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
53 303 000 |
|
|
22 |
Kjøp av private barneverntjenester, kan nyttes under post 1 |
|
1 199 237 000 |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
58 035 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
857 |
|
Barne- og ungdomstiltak |
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
1 212 000 |
|
|
50 |
Forskning, kan nyttes under post 71 |
|
6 180 000 |
|
|
70 |
Barne- og ungdomsorganisasjoner |
|
75 290 000 |
|
|
71 |
Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 |
|
6 120 000 |
|
|
72 |
Styrking av oppvekstmiljøet mv., kan overføres |
|
5 512 000 |
|
|
73 |
Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres |
|
41 364 000 |
|
|
79 |
Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres |
|
30 612 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
858 |
|
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (jf. kap. 3858) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1 |
|
115 284 000 |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
1 884 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
859 |
|
UNG i Europa (jf. kap. 3859) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan overføres |
|
5 754 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
860 |
|
Forbrukerrådet |
|
|
|
|
50 |
Basisbevilgning |
|
82 359 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
862 |
|
Positiv miljømerking |
|
|
|
|
70 |
Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking |
|
4 010 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
865 |
|
Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid |
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid |
|
7 702 000 |
|
|
79 |
EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres |
|
4 128 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
866 |
|
Statens institutt for forbruksforskning |
|
|
|
|
50 |
Basisbevilgning |
|
23 101 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
867 |
|
Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet (jf. kap. 3867) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
5 178 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
868 |
|
Forbrukerombudet (jf. kap. 3868) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
15 672 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
2530 |
|
Fødselspenger og adopsjonspenger |
|
|
|
|
70 |
Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning |
|
9 650 000 000 |
|
|
71 |
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning |
|
435 000 000 |
|
|
72 |
Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning |
|
270 000 000 |
|
|
73 |
Adopsjonspenger, overslagsbevilgning |
|
140 000 000 |
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
47 105 445 000 |
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
|
3830 |
|
Samlivstiltak og foreldreveiledning (jf. kap. 830) |
|
|
|
1 |
Diverse inntekter |
400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
3854 |
|
Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 854) |
|
|
|
1 |
Diverse inntekter |
1 200 000 |
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
12 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
3855 |
|
Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 855) |
|
|
|
60 |
Kommunale egenandeler |
609 577 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
3859 |
|
UNG i Europa (jf. kap. 859) |
|
|
|
1 |
Tilskudd fra Europakommisjonen |
1 922 000 |
|
|
|
Totale inntekter |
|
625 899 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne- og likestillingsdepartementet i 2006 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 842 post 1 |
kap. 3842 post 1 |
|
kap. 855 post 1 |
kap. 3855 postene 1, 2, 3 og 60 |
|
kap. 858 post 1 |
kap. 3858 post 1 |
|
kap. 868 post 1 |
kap. 3868 post 1 |
III
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2006 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10, kan utbetale barnetrygd med 11 931 kroner per barn per år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år, har rett til et småbarnstillegg på 8 118 kroner per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på 3 936 kroner per barn per år, det såkalte Finnmarkstillegget.
Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn i fosterhjem eller barneverninstitusjon i de aktuelle kommunene.
IV
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2006 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre, kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp frem til barnet er 3 år og 5 måneder:
|
Oppholdstid i barnehage |
Prosentandel av full sats |
Kontantstøtte i kroner per år |
|
Ikke bruk av barnehage |
100 |
43 884 |
|
Til og med 8 timer per uke |
80 |
35 112 |
|
9-16 timer per uke |
60 |
26 328 |
|
17-24 timer per uke |
40 |
17 556 |
|
25-32 timer per uke |
20 |
8 784 |
|
33 timer eller mer per uke |
0 |
0 |
V
Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2006 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kan utbetale:
|
1. |
engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14-12 og 14-20 |
kr 33 584 per barn |
|
2. |
stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5-13 |
kr 1 765 per fødsel |
VI
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet gis unntak fra Bevilgningsreglementet § 3 fjerde ledd.
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen sørge for at det ikke blir foretatt ytterligere kutt i kontantstøtten før vi når full barnehagedekning.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen utforme nye forskrifter om likeverdig behandling, hvor det fastslås at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om avvikling av Diskriminerings- og Likestillingsombudet, og endring av likestillingsloven slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen snarest engasjere seg i drøftingen av driftskonsept for Nøstedhallen i Drammen, med tanke på at staten skal stå for hoveddelen av finansiering av virksomheten.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen foreta en samlet vurdering av forholdene for skating og BMX i Norge og legge dette frem for Stortinget.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vurdering av sammenslåing av en eller flere av institusjonene og kapitlene innen forbrukerområdet, herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862 Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid og kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om en endring av lover og regelverk slik at det blir opp til det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom seg.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om etablering av et statlig barnevernstilsyn.
Rammeområde 3 (Kultur)
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 11
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
|
300 |
|
Kultur- og kirkedepartementet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
95 593 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
305 |
|
Lotteri- og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3305) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
54 713 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
315 |
|
Frivillighetsformål |
|
|
|
|
|
70 |
Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner |
|
173 715 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til frivillighetssentraler |
|
66 932 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til frivillig virksomhet |
|
15 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet |
|
1 715 000 |
|
|
|
80 |
Tilskudd til prøveløp rally-VM |
|
13 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
320 |
|
Allmenne kulturformål |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
40 418 000 |
|
|
|
50 |
Norsk kulturfond |
|
287 027 000 |
|
|
|
51 |
Fond for lyd og bilde |
|
22 500 000 |
|
|
|
52 |
Norges forskningsråd |
|
2 203 000 |
|
|
|
53 |
Samiske kulturformål |
|
43 743 000 |
|
|
|
73 |
Nasjonale kulturbygg, kan overføres |
|
6 800 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres |
|
123 826 000 |
|
|
|
75 |
Kulturprogram, kan overføres |
|
7 453 000 |
|
|
|
76 |
Kompetansebyggende tiltak kulturformål |
|
5 000 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
23 834 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon |
|
558 000 |
|
|
|
82 |
Nobels fredssenter |
|
16 718 000 |
|
|
|
83 |
Stavanger som europeisk kulturby |
|
20 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
321 |
|
Kunstnerformål |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
15 034 000 |
|
|
|
72 |
Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning |
|
12 290 000 |
|
|
|
73 |
Kunstnerstipend m.m., kan overføres |
|
91 256 000 |
|
|
|
74 |
Garantiinntekter, overslagsbevilgning |
|
85 738 000 |
|
|
|
75 |
Vederlagsordninger |
|
104 156 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
10 545 000 |
|
|
|
50 |
Utsmykking av offentlige bygg |
|
12 776 000 |
|
|
|
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
2 224 000 |
|
|
|
73 |
Nasjonalmuseet for kunst |
|
183 810 000 |
|
|
|
75 |
Offentlig rom, arkitektur og design |
|
20 924 000 |
|
|
|
77 |
Henie Onstad Kunstsenter |
|
6 195 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
42 453 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
323 |
|
Musikkformål (jf. kap. 3323) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
124 515 000 |
|
|
|
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
161 886 000 |
|
|
|
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
|
124 476 000 |
|
|
|
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
35 808 000 |
|
|
|
74 |
Landsdelsmusikere i Nord-Norge |
|
14 113 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
48 088 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
324 |
|
Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
92 937 000 |
|
|
|
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
571 556 000 |
|
|
|
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
|
215 523 000 |
|
|
|
73 |
Region- og distriktsopera |
|
23 228 000 |
|
|
|
75 |
Dans |
|
18 341 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
37 883 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
325 |
|
Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
59 287 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
5 527 000 |
|
|
|
73 |
Prosjekt- og utviklingstiltak |
|
26 959 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
326 |
|
Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
321 611 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
9 235 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
18 843 000 |
|
|
|
73 |
Noregs Mållag |
|
2 066 000 |
|
|
|
74 |
Det Norske Samlaget |
|
8 744 000 |
|
|
|
75 |
Språkteknologi, Norsk Ordbok mv. |
|
11 823 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
94 458 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
328 |
|
Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
34 970 000 |
|
|
|
21 |
Arkeologiske og andre oppdrag |
|
15 576 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
2 336 000 |
|
|
|
70 |
Det nasjonale museumsnettverket |
|
521 981 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
34 767 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
329 |
|
Arkivformål (jf. kap. 3329) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
185 780 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
6 318 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
13 900 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
5 417 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
334 |
|
Film- og medieformål (jf. kap. 3334) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
135 033 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
3 573 000 |
|
|
|
50 |
Norsk filmfond, kan nyttes under post 71 |
|
240 108 000 |
|
|
|
51 |
Audiovisuelle produksjoner |
|
27 206 000 |
|
|
|
71 |
Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50 |
|
23 190 000 |
|
|
|
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
7 989 000 |
|
|
|
73 |
Regional filmsatsing |
|
7 976 000 |
|
|
|
75 |
Medieprogram, kan overføres |
|
17 274 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
30 387 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon |
|
1 357 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
335 |
|
Pressestøtte |
|
|
|
|
|
52 |
Norges forskningsråd |
|
1 634 000 |
|
|
|
71 |
Produksjonstilskudd |
|
248 267 000 |
|
|
|
73 |
Anvendt medieforskning og etterutdanning |
|
12 300 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til samiske aviser |
|
13 369 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til ymse publikasjoner |
|
9 577 000 |
|
|
|
77 |
Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark |
|
1 610 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
336 |
|
Informasjonsberedskap - kringkasting |
|
|
|
|
|
70 |
Informasjonsberedskap |
|
3 579 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
337 |
|
Kompensasjon for kopiering til privat bruk |
|
|
|
|
|
70 |
Kompensasjon |
|
33 540 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
5 274 570 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
|
3300 |
|
Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 300) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
56 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3305 |
|
Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser (jf. kap. 305) |
|
|
|
|
|
1 |
Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS |
|
800 000 000 |
|
|
|
2 |
Gebyr - lotterier |
|
43 921 000 |
|
|
|
3 |
Refusjon |
|
9 940 000 |
|
|
|
4 |
Avgift, gebyr - stiftelser |
|
900 000 |
|
|
|
5 |
Utjevningsfondet |
|
32 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3320 |
|
Allmenne kulturformål (jf. kap. 320) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
287 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3323 |
|
Musikkformål (jf. kap. 323) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved Rikskonsertene |
|
28 669 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3324 |
|
Teater- og operaformål (jf. kap. 324) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved Riksteatret |
|
8 844 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3325 |
|
Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
818 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
5 527 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3326 |
|
Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
4 674 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
9 235 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3328 |
|
Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
1 535 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
15 576 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3329 |
|
Arkivformål (jf. kap. 329) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
1 379 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
6 318 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3334 |
|
Film- og medieformål (jf. kap. 334) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
10 815 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
3 573 000 |
|
|
|
70 |
Gebyr |
|
15 500 000 |
|
|
|
71 |
Inntektsuavhengig vederlag fra TV2 |
|
27 206 000 |
|
|
|
72 |
Inntektsavhengig vederlag fra TV2 |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
1 029 373 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2006 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 300 post 1 |
kap. 3300 post 1 |
|
kap. 305 post 1 |
kap. 3305 post 6 |
|
kap. 320 post 1 |
kap. 3320 postene 1 og 3 |
|
kap. 322 post 1 |
kap. 3322 post 1 |
|
kap. 323 post 1 |
kap. 3323 post 1 |
|
kap. 324 post 1 |
kap. 3324 post 1 |
|
kap. 325 post 1 |
kap. 3325 post 1 |
|
kap. 325 post 21 |
kap. 3325 post 2 |
|
kap. 326 post 1 |
kap. 3326 post 1 |
|
kap. 326 post 21 |
kap. 3326 post 2 |
|
kap. 328 post 1 |
kap. 3328 post 1 |
|
kap. 328 post 21 |
kap. 3328 post 2 |
|
kap. 329 post 1 |
kap. 3329 post 1 |
|
kap. 329 post 21 |
kap. 3329 post 2 |
|
kap. 334 post 1 |
kap. 3334 post 1 |
|
kap. 334 post 21 |
kap. 3334 post 2 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2006 kan:
|
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
|
322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom |
|
|
50 |
Utsmykking av offentlige bygg |
8,3 mill. kroner |
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2006 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige 2 000 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2006:
-
1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/ landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og kap. 324 Teater- og operaformål post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.
-
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 323 Musikkformål post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål post 70 Det nasjonale museumsnettverket og kap. 334 Film- og medieformål post 72 Knutepunktinstitusjoner.
-
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 323 Musikkformål post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål post 70 Det nasjonale museumsnettverket og kap. 334 Film- og medieformål post 72 Knutepunktinstitusjoner.
VI
Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2006 skal:
-
1. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være kr 0,60. Kultur- og kirkedepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.
-
2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond være kr 3,50.
-
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være kr 1 888 ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 12
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
|
300 |
|
Kultur- og kirkedepartementet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
83 593 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
305 |
|
Lotteri- og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3305) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
54 713 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
315 |
|
Frivillighetsformål |
|
|
|
|
|
70 |
Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner |
|
173 715 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til frivillighetssentraler |
|
66 932 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til frivillig virksomhet |
|
15 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet |
|
1 715 000 |
|
|
|
80 |
Tilskudd til prøveløp rally-VM |
|
17 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
320 |
|
Allmenne kulturformål |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
33 418 000 |
|
|
|
50 |
Norsk kulturfond |
|
247 027 000 |
|
|
|
51 |
Fond for lyd og bilde |
|
16 500 000 |
|
|
|
53 |
Samiske kulturformål |
|
10 000 000 |
|
|
|
73 |
Nasjonale kulturbygg, kan overføres |
|
6 800 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres |
|
73 826 000 |
|
|
|
75 |
Kulturprogram, kan overføres |
|
7 453 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
18 834 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon |
|
6 558 000 |
|
|
|
80 |
Tilskuddsordning for frivillig virksomhet |
|
30 000 000 |
|
|
|
82 |
Nobels fredssenter |
|
16 718 000 |
|
|
|
84 |
Fond for frivillige og deltagende kulturaktiviteter |
|
274 041 000 |
|
|
|
85 |
Fond for samarbeid mellom kulturliv og privat næringsliv |
|
274 041 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
321 |
|
Kunstnerformål |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
14 034 000 |
|
|
|
73 |
Kunstnerstipend m.m., kan overføres |
|
51 256 000 |
|
|
|
74 |
Garantiinntekter, overslagsbevilgning |
|
83 738 000 |
|
|
|
75 |
Vederlagsordninger |
|
104 156 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
6 545 000 |
|
|
|
50 |
Utsmykking av offentlige bygg |
|
8 776 000 |
|
|
|
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
2 224 000 |
|
|
|
73 |
Nasjonalmuseet for kunst |
|
183 810 000 |
|
|
|
75 |
Offentlig rom, arkitektur og design |
|
20 924 000 |
|
|
|
77 |
Henie Onstad Kunstsenter |
|
6 195 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
42 453 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
323 |
|
Musikkformål (jf. kap. 3323) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
114 515 000 |
|
|
|
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
161 886 000 |
|
|
|
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
|
124 476 000 |
|
|
|
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
35 808 000 |
|
|
|
74 |
Landsdelsmusikere i Nord-Norge |
|
14 113 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
49 088 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
324 |
|
Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
78 937 000 |
|
|
|
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
506 556 000 |
|
|
|
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
|
185 523 000 |
|
|
|
73 |
Region- og distriktsopera |
|
21 228 000 |
|
|
|
75 |
Dans |
|
18 341 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
35 383 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
325 |
|
Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
59 287 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
5 527 000 |
|
|
|
73 |
Prosjekt- og utviklingstiltak |
|
21 959 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
326 |
|
Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
311 611 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
9 235 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
18 843 000 |
|
|
|
73 |
Noregs Mållag |
|
500 000 |
|
|
|
75 |
Språkteknologi, Norsk Ordbok mv. |
|
11 823 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
84 458 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
328 |
|
Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
32 970 000 |
|
|
|
21 |
Arkeologiske og andre oppdrag |
|
15 576 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
2 336 000 |
|
|
|
70 |
Det nasjonale museumsnettverket |
|
526 981 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
30 767 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
329 |
|
Arkivformål (jf. kap. 3329) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
180 780 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
6 318 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
13 900 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
1 574 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
334 |
|
Film- og medieformål (jf. kap. 3334) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
125 033 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
3 573 000 |
|
|
|
50 |
Norsk filmfond, kan nyttes under post 71 |
|
240 108 000 |
|
|
|
51 |
Audiovisuelle produksjoner |
|
27 206 000 |
|
|
|
71 |
Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50 |
|
23 190 000 |
|
|
|
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
7 989 000 |
|
|
|
73 |
Regional filmsatsing |
|
7 976 000 |
|
|
|
75 |
Medieprogram, kan overføres |
|
17 274 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
24 387 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon |
|
1 357 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
335 |
|
Pressestøtte |
|
|
|
|
|
71 |
Produksjonstilskudd |
|
101 767 000 |
|
|
|
73 |
Anvendt medieforskning og etterutdanning |
|
12 300 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til samiske aviser |
|
200 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til ymse publikasjoner |
|
9 577 000 |
|
|
|
77 |
Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark |
|
3 220 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
336 |
|
Informasjonsberedskap - kringkasting |
|
|
|
|
|
70 |
Informasjonsberedskap |
|
3 579 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
337 |
|
Kompensasjon for kopiering til privat bruk |
|
|
|
|
|
70 |
Kompensasjon |
|
33 540 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
5 274 570 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
|
3300 |
|
Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 300) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
56 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3305 |
|
Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser (jf. kap. 305) |
|
|
|
|
|
1 |
Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS |
|
800 000 000 |
|
|
|
2 |
Gebyr - lotterier |
|
43 921 000 |
|
|
|
3 |
Refusjon |
|
9 940 000 |
|
|
|
4 |
Avgift, gebyr - stiftelser |
|
900 000 |
|
|
|
5 |
Utjevningsfondet |
|
32 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3320 |
|
Allmenne kulturformål (jf. kap. 320) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
287 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3323 |
|
Musikkformål (jf. kap. 323) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved Rikskonsertene |
|
28 669 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3324 |
|
Teater- og operaformål (jf. kap. 324) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved Riksteatret |
|
8 844 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3325 |
|
Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
818 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
5 527 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3326 |
|
Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
4 674 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
9 235 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3328 |
|
Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
1 535 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
15 576 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3329 |
|
Arkivformål (jf. kap. 329) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
1 379 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
6 318 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3334 |
|
Film- og medieformål (jf. kap. 334) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
10 815 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
3 573 000 |
|
|
|
70 |
Gebyr |
|
15 500 000 |
|
|
|
71 |
Inntektsuavhengig vederlag fra TV2 |
|
27 206 000 |
|
|
|
72 |
Inntektsavhengig vederlag fra TV2 |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
1 029 373 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2006 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 300 post 1 |
kap. 3300 post 1 |
|
kap. 305 post 1 |
kap. 3305 post 6 |
|
kap. 320 post 1 |
kap. 3320 postene 1 og 3 |
|
kap. 322 post 1 |
kap. 3322 post 1 |
|
kap. 323 post 1 |
kap. 3323 post 1 |
|
kap. 324 post 1 |
kap. 3324 post 1 |
|
kap. 325 post 1 |
kap. 3325 post 1 |
|
kap. 325 post 21 |
kap. 3325 post 2 |
|
kap. 326 post 1 |
kap. 3326 post 1 |
|
kap. 326 post 21 |
kap. 3326 post 2 |
|
kap. 328 post 1 |
kap. 3328 post 1 |
|
kap. 328 post 21 |
kap. 3328 post 2 |
|
kap. 329 post 1 |
kap. 3329 post 1 |
|
kap. 329 post 21 |
kap. 3329 post 2 |
|
kap. 334 post 1 |
kap. 3334 post 1 |
|
kap. 334 post 21 |
kap. 3334 post 2 |
III
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2006 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige 2 000 mill. kroner.
IV
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2006:
-
1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/ landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og kap. 324 Teater- og operaformål post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.
-
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 323 Musikkformål post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål post 70 Det nasjonale museumsnettverket og kap. 334 Film- og medieformål post 72 Knutepunktinstitusjoner.
-
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 323 Musikkformål post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål post 70 Det nasjonale museumsnettverket og kap. 334 Film- og medieformål post 72 Knutepunktinstitusjoner.
V
Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2006 skal:
-
1. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være kr 0,60. Kultur- og kirkedepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.
-
2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond være kr 3,50.
-
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være kr 1 840 ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.
VI
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse av et fond for tilskudd til frivillige og deltagende kulturvirksomheter, med spesiell oppmerksomhet på de virksomheter som inkluderer eller retter seg mot barn og ungdom.
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem sak om dansernes pensjonsordninger.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 14
Kap. 315 post 70 omgjøres til en overslagsbevilgning, slik at de frivillige organisasjonene kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle kostnader som påløper under Kultur- og kirkedepartementet i forbindelse med operahusprosjektet, blir samlet i en ny post i statsbudsjettet.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med statsstipendiater innen kunst.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med stipend til kunstnere.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med garantiinntekter.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen i større grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie, til å utsmykke offentlige bygg.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om revurdering av fremtidige driftsplaner for operaen - med sikte på kraftig reduksjon av det offentliges bidrag.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen innføre incentivordning for å trekke utenlandske filmproduksjoner til Norge.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen i neste års statsbudsjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner for NRK-lisensen.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
A. Rammeområde 2 (Familie og forbruker)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
|
231 |
|
Barnehager |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51 |
|
71 292 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til samiske barnehagetilbud |
|
11 435 000 |
|
|
|
51 |
Forskning, kan nyttes under post 21 |
|
6 250 000 |
|
|
|
60 |
Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning |
|
11 701 619 000 |
|
|
|
61 |
Investeringstilskudd, overslagsbevilgning |
|
250 000 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage |
|
736 173 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder |
|
98 960 000 |
|
|
|
65 |
Skjønnsmidler til barnehager |
|
1 972 709 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
800 |
|
Barne- og likestillingsdepartementet (jf. kap. 3800) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
78 958 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
5 142 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
830 |
|
Samlivstiltak og foreldreveiledning (jf. kap. 3830) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, foreldreveiledning, kan nyttes under kap. 854 post 21 |
|
3 441 000 |
|
|
|
22 |
Driftsutgifter til samlivstiltak |
|
7 054 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner til samlivstiltak |
|
7 094 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
6 112 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
840 |
|
Krisetiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
5 080 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til krisesentre, overslagsbevilgning |
|
117 431 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til incestsentre, overslagsbevilgning |
|
29 226 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv. |
|
4 091 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
841 |
|
Samlivsbrudd og konfliktløsning |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning |
|
11 131 000 |
|
|
|
22 |
Opplæring, forskning, utvikling mv. |
|
5 994 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
842 |
|
Familievern (jf. kap. 3842) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 |
|
151 415 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
6 006 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til kirkens familievern mv., kan nyttes under post 1 |
|
113 565 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
843 |
|
Likestillings- og diskrimineringsnemnda |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
1 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
844 |
|
Kontantstøtte |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50 |
|
1 243 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
|
2 407 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
845 |
|
Barnetrygd |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
14 290 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
846 |
|
Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 |
|
8 707 000 |
|
|
|
22 |
Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning |
|
5 352 000 |
|
|
|
50 |
Forskning, kan nyttes under post 21 og kap. 844 post 21 |
|
8 797 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
5 489 000 |
|
|
|
71 |
Særlige familiepolitiske tiltak |
|
977 000 |
|
|
|
72 |
Tiltak for lesbiske og homofile |
|
3 800 000 |
|
|
|
79 |
Tilskudd til internasjonalt familie- og likestillingsarbeid, kan overføres |
|
2 130 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
849 |
|
Likestillings- og diskrimineringsombudet |
|
|
|
|
|
50 |
Basisbevilgning |
|
26 582 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
850 |
|
Barneombudet (jf. kap. 3850) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
8 266 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
852 |
|
Adopsjonsstøtte |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning |
|
26 456 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
854 |
|
Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter - Fylkesnemndene for sosiale saker |
|
92 957 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 830 post 21 |
|
34 145 000 |
|
|
|
50 |
Forskning, kan nyttes under post 71 |
|
11 762 000 |
|
|
|
64 |
Tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning |
|
134 745 000 |
|
|
|
65 |
Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning |
|
120 022 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim |
|
2 238 000 |
|
|
|
71 |
Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50 |
|
45 060 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
855 |
|
Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 |
|
2 066 902 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
53 303 000 |
|
|
|
22 |
Kjøp av private barneverntjenester, kan nyttes under post 1 |
|
1 349 237 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
58 035 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
857 |
|
Barne- og ungdomstiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
1 212 000 |
|
|
|
50 |
Forskning, kan nyttes under post 71 |
|
6 180 000 |
|
|
|
70 |
Barne- og ungdomsorganisasjoner |
|
75 290 000 |
|
|
|
71 |
Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 |
|
6 120 000 |
|
|
|
72 |
Styrking av oppvekstmiljøet mv., kan overføres |
|
5 512 000 |
|
|
|
73 |
Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres |
|
41 364 000 |
|
|
|
79 |
Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres |
|
30 612 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
858 |
|
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (jf. kap. 3858) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1 |
|
119 484 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
1 884 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
859 |
|
UNG i Europa (jf. kap. 3859) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan overføres |
|
5 754 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
860 |
|
Forbrukerrådet |
|
|
|
|
|
50 |
Basisbevilgning |
|
82 359 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
862 |
|
Positiv miljømerking |
|
|
|
|
|
70 |
Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking |
|
4 010 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
865 |
|
Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid |
|
7 702 000 |
|
|
|
79 |
EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres |
|
4 128 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
866 |
|
Statens institutt for forbruksforskning |
|
|
|
|
|
50 |
Basisbevilgning |
|
23 101 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
867 |
|
Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet (jf. kap. 3867) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
5 178 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
868 |
|
Forbrukerombudet (jf. kap. 3868) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
15 672 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2530 |
|
Fødselspenger og adopsjonspenger |
|
|
|
|
|
70 |
Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning |
|
9 660 000 000 |
|
|
|
71 |
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning |
|
435 000 000 |
|
|
|
72 |
Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning |
|
270 000 000 |
|
|
|
73 |
Adopsjonspenger, overslagsbevilgning |
|
140 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
47 105 445 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter: |
|
3830 |
|
Samlivstiltak og foreldreveiledning (jf. kap. 830) |
|
|
|
|
|
1 |
Diverse inntekter |
|
400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3854 |
|
Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 854) |
|
|
|
|
|
1 |
Diverse inntekter |
|
1 200 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
12 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3855 |
|
Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 855) |
|
|
|
|
|
60 |
Kommunale egenandeler |
|
609 577 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3859 |
|
UNG i Europa (jf. kap. 859) |
|
|
|
|
|
1 |
Tilskudd fra Europakommisjonen |
|
1 922 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
625 899 000 |
|
|
|
|
|
|
|
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne- og likestillingsdepartementet i 2006 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 842 post 1 |
kap. 3842 post 1 |
|
kap. 855 post 1 |
kap. 3855 postene 1, 2, 3 og 60 |
|
kap. 858 post 1 |
kap. 3858 post 1 |
|
kap. 868 post 1 |
kap. 3868 post 1 |
III
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2006 i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10, kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0-3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord- Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetrygden på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte Finnmarkstillegget.
Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn i fosterhjem eller barneverninstitusjon i de aktuelle kommunene.
IV
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2006 i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre, kan utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1- og 2-åringer:
|
Oppholdstid i barnehage |
Prosentandel av full sats |
Kontantstøtte i kroner per år |
|
Ikke bruk av barnehage |
100 |
39 636 |
|
Til og med 8 timer per uke |
80 |
31 704 |
|
9-16 timer per uke |
60 |
23 784 |
|
17-24 timer per uke |
40 |
15 852 |
|
25-32 timer per uke |
20 |
7 932 |
|
33 timer eller mer per uke |
0 |
0 |
V
Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2006 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kan utbetale:
|
1. |
engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14-12 og 14-20 |
kr 33 584 per barn |
|
2. |
stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5-13 |
kr 1 765 per fødsel |
VI
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet gis unntak fra Bevilgningsreglementet § 3 fjerde ledd.
B. Rammeområde 3 (Kultur)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
|
300 |
|
Kultur- og kirkedepartementet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
98 593 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
305 |
|
Lotteri- og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3305) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
54 713 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
315 |
|
Frivillighetsformål |
|
|
|
|
|
70 |
Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner |
|
173 715 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til frivillighetssentraler |
|
66 932 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til frivillig virksomhet |
|
15 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet |
|
1 715 000 |
|
|
|
80 |
Tilskudd til prøveløp rally-VM |
|
17 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
320 |
|
Allmenne kulturformål |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
40 418 000 |
|
|
|
50 |
Norsk kulturfond |
|
287 027 000 |
|
|
|
51 |
Fond for lyd og bilde |
|
21 500 000 |
|
|
|
52 |
Norges forskningsråd |
|
2 203 000 |
|
|
|
53 |
Samiske kulturformål |
|
43 743 000 |
|
|
|
73 |
Nasjonale kulturbygg, kan overføres |
|
6 800 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres |
|
121 326 000 |
|
|
|
75 |
Kulturprogram, kan overføres |
|
7 453 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
23 834 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon |
|
6 558 000 |
|
|
|
82 |
Nobels fredssenter |
|
16 718 000 |
|
|
|
83 |
Stavanger som europeisk kulturby |
|
20 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
321 |
|
Kunstnerformål |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
15 034 000 |
|
|
|
72 |
Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning |
|
12 290 000 |
|
|
|
73 |
Kunstnerstipend m.m., kan overføres |
|
91 256 000 |
|
|
|
74 |
Garantiinntekter, overslagsbevilgning |
|
85 738 000 |
|
|
|
75 |
Vederlagsordninger |
|
104 156 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
10 545 000 |
|
|
|
50 |
Utsmykking av offentlige bygg |
|
12 776 000 |
|
|
|
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
2 224 000 |
|
|
|
73 |
Nasjonalmuseet for kunst |
|
183 810 000 |
|
|
|
75 |
Offentlig rom, arkitektur og design |
|
20 924 000 |
|
|
|
77 |
Henie Onstad Kunstsenter |
|
6 195 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
42 453 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
323 |
|
Musikkformål (jf. kap. 3323) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
124 515 000 |
|
|
|
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
161 886 000 |
|
|
|
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
|
124 476 000 |
|
|
|
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
35 808 000 |
|
|
|
74 |
Landsdelsmusikere i Nord-Norge |
|
14 113 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
48 088 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
324 |
|
Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
92 937 000 |
|
|
|
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
571 556 000 |
|
|
|
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
|
215 523 000 |
|
|
|
73 |
Region- og distriktsopera |
|
23 228 000 |
|
|
|
75 |
Dans |
|
18 341 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
35 383 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
325 |
|
Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
59 287 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
5 527 000 |
|
|
|
73 |
Prosjekt- og utviklingstiltak |
|
21 959 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
326 |
|
Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
321 611 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
9 235 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
18 843 000 |
|
|
|
73 |
Noregs Mållag |
|
2 066 000 |
|
|
|
74 |
Det Norske Samlaget |
|
8 744 000 |
|
|
|
75 |
Språkteknologi, Norsk Ordbok mv. |
|
11 823 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
94 458 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
328 |
|
Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
34 970 000 |
|
|
|
21 |
Arkeologiske og andre oppdrag |
|
15 576 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
2 336 000 |
|
|
|
70 |
Det nasjonale museumsnettverket |
|
521 981 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
34 767 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
329 |
|
Arkivformål (jf. kap. 3329) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
185 780 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
6 318 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
13 900 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
5 417 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
334 |
|
Film- og medieformål (jf. kap. 3334) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
135 033 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
3 573 000 |
|
|
|
50 |
Norsk filmfond, kan nyttes under post 71 |
|
240 108 000 |
|
|
|
51 |
Audiovisuelle produksjoner |
|
27 206 000 |
|
|
|
71 |
Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50 |
|
23 190 000 |
|
|
|
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
7 989 000 |
|
|
|
73 |
Regional filmsatsing |
|
7 976 000 |
|
|
|
75 |
Medieprogram, kan overføres |
|
17 274 000 |
|
|
|
78 |
Ymse faste tiltak |
|
30 387 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon |
|
1 357 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
335 |
|
Pressestøtte |
|
|
|
|
|
52 |
Norges forskningsråd |
|
1 634 000 |
|
|
|
71 |
Produksjonstilskudd |
|
251 767 000 |
|
|
|
73 |
Anvendt medieforskning og etterutdanning |
|
12 300 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til samiske aviser |
|
13 369 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til ymse publikasjoner |
|
9 577 000 |
|
|
|
77 |
Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark |
|
1 610 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
336 |
|
Informasjonsberedskap - kringkasting |
|
|
|
|
|
70 |
Informasjonsberedskap |
|
3 579 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
337 |
|
Kompensasjon for kopiering til privat bruk |
|
|
|
|
|
70 |
Kompensasjon |
|
33 540 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
5 274 570 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
|
3300 |
|
Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 300) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
56 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3305 |
|
Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser (jf. kap. 305) |
|
|
|
|
|
1 |
Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS |
|
800 000 000 |
|
|
|
2 |
Gebyr - lotterier |
|
43 921 000 |
|
|
|
3 |
Refusjon |
|
9 940 000 |
|
|
|
4 |
Avgift, gebyr - stiftelser |
|
900 000 |
|
|
|
5 |
Utjevningsfondet |
|
32 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3320 |
|
Allmenne kulturformål (jf. kap. 320) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
287 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3323 |
|
Musikkformål (jf. kap. 323) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved Rikskonsertene |
|
28 669 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3324 |
|
Teater- og operaformål (jf. kap. 324) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved Riksteatret |
|
8 844 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3325 |
|
Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
818 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
5 527 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3326 |
|
Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
4 674 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
9 235 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3328 |
|
Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
1 535 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
15 576 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3329 |
|
Arkivformål (jf. kap. 329) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
1 379 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
6 318 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3334 |
|
Film- og medieformål (jf. kap. 334) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
10 815 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
3 573 000 |
|
|
|
70 |
Gebyr |
|
15 500 000 |
|
|
|
71 |
Inntektsuavhengig vederlag fra TV2 |
|
27 206 000 |
|
|
|
72 |
Inntektsavhengig vederlag fra TV2 |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
1 029 373 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2006 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 300 post 1 |
kap. 3300 post 1 |
|
kap. 305 post 1 |
kap. 3305 post 6 |
|
kap. 320 post 1 |
kap. 3320 postene 1 og 3 |
|
kap. 322 post 1 |
kap. 3322 post 1 |
|
kap. 323 post 1 |
kap. 3323 post 1 |
|
kap. 324 post 1 |
kap. 3324 post 1 |
|
kap. 325 post 1 |
kap. 3325 post 1 |
|
kap. 325 post 21 |
kap. 3325 post 2 |
|
kap. 326 post 1 |
kap. 3326 post 1 |
|
kap. 326 post 21 |
kap. 3326 post 2 |
|
kap. 328 post 1 |
kap. 3328 post 1 |
|
kap. 328 post 21 |
kap. 3328 post 2 |
|
kap. 329 post 1 |
kap. 3329 post 1 |
|
kap. 329 post 21 |
kap. 3329 post 2 |
|
kap. 334 post 1 |
kap. 3334 post 1 |
|
kap. 334 post 21 |
kap. 3334 post 2 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2006 kan:
|
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
|
322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom |
|
|
50 |
Utsmykking av offentlige bygg |
8,3 mill. kroner |
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2006 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige 2 000 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2006:
-
1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/ landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikkformål post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og kap. 324 Teater- og operaformål post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.
-
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 323 Musikkformål post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål post 70 Det nasjonale museumsnettverket og kap. 334 Film- og medieformål post 72 Knutepunktinstitusjoner.
-
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 323 Musikkformål post 72 Knutepunktinstitusjoner, kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål post 70 Det nasjonale museumsnettverket og kap. 334 Film- og medieformål post 72 Knutepunktinstitusjoner.
VI
Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2006 skal:
-
1. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være kr 0,60. Kultur- og kirkedepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.
-
2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til Norsk kino- og filmfond være kr 3,50.
-
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være kr 1 888 ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.
"Kap. 845 post 70. Hva vil en pris- og kostnadsjustering
av barnetrygden koste?"
"En prisjustering av barnetrygden med 1 3/4
prosent (forventet KPI for 2006) vil koste 250 mill. kroner."
"Kap 830, post 21. Hvilke kurs, i tillegg til
"Hva med oss?" finansieres over denne posten? Med hvor mye kan posten
reduseres, hvis man ikke finansierer de ulike kursene (med unntak
av "Hva med oss?")?"
"I St.prp. nr. 1 (2005-2006) Barne- og familiedepartementet
under kap. 830 Samlivstiltak og foreldreveiledning, post 70 Tilskudd
er det avsatt til sammen 31,506 mill. kroner, herunder midler til
"Hva med oss?". Vi forutsetter at det er henvist til post 21 ved
en inkurie. Midlene under post 70 er tenkt benyttet til følgende
tiltak:
– gratis
samlivstiltak for førstegangsforeldre, "Godt samliv", 19,794
mill. kroner.
– ordinære samlivstiltak,
lokale tiltak og utviklingstiltak, 7,612 mill. kroner.
– kurs for foreldre med barn med
funksjonshemming, "Hva med oss?", 4,1 mill. kroner.
Post 70 kan derfor reduseres med 27,406 mill.
kroner dersom kun "Hva med oss?" skal finansieres over posten."
"Kap 846, post 21, 50, 70 og 72. Hvor mye av
de foreslåtte midler er midler som det er gitt tilsagn
om før budsjettet skal vedtas?"
"Noen av midlene som bevilges over kap. 846
Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.
inngår i finansieringen til flerårige forskningsprosjekter.
"Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50
Foreslått bevilgning er på 5,671
mill. kroner, hvorav 1,394 mill. kroner er knyttet til finansiering
av løpende forskningsprosjekter.
Ut over dette har departementet planlagt forskning
på det familie- og likestillingspolitiske feltet for 2,629 mill.
kroner.
Post 50 Forskning, kan
nyttes under post 21 og kap. 844, post 21
Foreslått bevilgning er på 8,797
mill. kroner, hvorav 7,5 mill. kroner er knyttet til finansiering
av løpende forskningsprosjekter.
Til disposisjon for nye forskningsprosjekter:
1,297 mill. kroner.
Departementet har planlagt forskning på det
familie- og likestillingspolitiske feltet for denne summen.
Post 70 Tilskudd
Foreslått bevilgning er på 4,789
mill. kroner. Midlene skal primært nyttes til driftsstøtte
til de frivillige organisasjonene som arbeider på familie-
og likestillingsområdet, inklusive driftsstøtte
til mannssenteret REFORM.
Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile
Foreslått bevilgning er på 2,1
mill. kroner. Midlene skal nyttes til driftsstøtte til
Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH)."
"Kap, 0852 post 70 (Adopsjonsstøtte):
Hvor stor vil denne posten være hvis man bare øker
den (fra 2005) med pris- og kostnadsvekst og utelater en økning
til 38 320?"
"Dersom kap. 0852 post 70 kun øker
med prisjusteringen i forhold til saldert budsjett for 2005, vil
posten i 2006 være 22,157 mill. kroner."
Viser til spørsmål fra Kristelig
Folkepartis stortingsgruppe av 11. november 2005 vedrørende
Statsbudsjettet 2006 og vedlegger svar på spørsmål
nr. 3,10 og 16.
"Er kuttet på kapittel 844 Kontantstøtte,
i tråd med Soria Moria-erklæringen og kan regjeringen
garantere at det ikke kommer ytterligere kutt før tidligst
i 2008?
Vil Regjeringens flytting av midler under kapittel 830
styrke eller svekke tilskuddet til samlivstiltak i regi av frivillige
organisasjoner og menigheter?
Hvilke samlivstiltak vil få lavere
bevilgning med regjeringens forslag i forhold til forslaget i St.prp.
nr. 1 (2005-2006)
Hva er anslaget på økningen
i antall barn i barnehagekø som følge av regjeringens
kutt i kontantstøtte?"
"Fra Soria Moria-erklæringen siteres:
"når full barnehagedekning er oppnådd, og tidligst
i 2008, skal kontantstøtten legges om. Ut perioden vil
vi beholde en begrenset kontantstøtteordning for ett- og
toåringer."
Foreslått kutt i tilleggsproposisjonen,
dvs. reduserte satser og redusert stønadsperiode, innebærer
kun en begrensning i gjeldende støtteordning og er derfor
i tråd med erklæringen. Nivå på kontantstøtten
vil bli vurdert for det enkelte budsjettår.
Regjeringens forslag til flytting av midler
under kapittel 830 innebærer kun en teknisk opprydding
slik at budsjetteringen er i tråd med bevilgningsreglementet med
hensyn til bruk av budsjettposter. Justeringene innebærer
ingen bevilgningsendring og vil følgelig verken styrke
eller svekke tilskuddet til samlivstiltak i regi av frivillige organisasjoner
eller menigheter.
Regjeringen foreslår i tilleggsproposisjonen
en videreføring av bevilgningene til samlivstiltak fra
2005 til 2006. Reduksjonen på 12,2 mill kroner i forhold
til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006), innebærer at
både ordinære samlivstiltak og "Godt samliv" vil
bli videreført på samme nivå som i 2005.
I tilleggsproposisjonen er det ikke lagt til
grunn at endringen i kontantstøtten påvirker antallet
barn som ønsker plass i barnehage."
"Hva vil det koste å la en mor eller
far som blir alene med omsorgen for barn som følge av at
den andre forelderen må sone en fengselsstraff, bli ansett
som aleneforsørger i Folketrygdlovens forstand? Hvordan
skal dette eventuelt posteres?"
"Det legges til grunn at spørsmålet
gjelder rett til overgangsstønad der ektefelle/samboer
skal sone fengselsstraff. Departementet har ikke oversikt over hvor mange
personer dette kan gjelde.
Overgangsstønaden utgjør 1,85
ganger grunnbeløpet i folketrygden, dvs. 112 293
kroner pr. år ut fra gjeldende sats for grunnbeløpet
(G = 60 699 kroner). Stønaden er inntektsprøvd
og reduseres med 40 pst. av inntekt som overstiger halvparten av
grunnbeløpet."
"Til kap 581, post 60 Oslo indre øst
og Groruddalen: I forbindelse med videreføringen av Oslo
indre øst satsingen har særlig Groruddalen og
Søndre Nordstrand vært nevnt som nye satsingsområder.
Har Regjeringen med sitt forslag til budsjett avgrenset satsingen
til kun Groruddalen og ikke bydelen Søndre Nordstrand?"
"I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) forslår Regjeringen
at inntil 2 mill. kroner kan benyttes til utredning av tiltak i
forbindelse med Groruddalen. Regjeringen ønsker med dette å se
nærmere på hvordan erfaringene fra Oslo indre øst
kan videreføres. Det er viktig å bygge på kunnskapen
om hvordan et slikt samarbeidsprogram fungerer og å dra
nytte av etablerte nettverk. Det er i denne omgangen trukket fram
Groruddalen, fordi det allerede er satt i gang en satsing i området
der bl.a. Miljøverndepartementet er involvert."
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 6. desember 2005
|
May-Helen Molvær Grimstad
leder og ordf. for kap. 300, 800, 830, 852, 2530, 3300 og 3830 |
|
|
|
|
|
Gunn Karin Gjul
ordf. for kap. 334, 866, 867, 868 og 3334 |
Trine Skei Grande
ordf. for kap. 324, 326, 337, 846, 850, 859, 3324, 3326, 3850 og 3859 |
May Hansen
ordf. for kap. 231, 305, 322, 840, 3305 og 3322 |
|
|
|
|
Britt Hildeng
ordf. for kap. 320, 843, 849 og 3320 |
Espen Johnsen
ordf. for kap. 335 og 845 |
Ulf Erik Knudsen
ordf. for kap. 336, 860, 862 og 865 |
|
|
|
|
Tove Karoline Knutsen
ordf. for kap. 323, 854, 855, 3323, 3854 og 3855 |
Erling Sande
ordf. for kap. 315 og 844 |
Olemic Thommessen
ordf. for kap. 321, 329, 841, 842, 3329 |
|
|
|
|
Karin S. Woldseth
ordf. for kap. 325, 328, 857, 858, 3325 og 3328 |
|