Nedenfor følger en samlet oversikt over Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2006, slik det framgår av St.prp. nr. 1 (2005-2006) med de endringer som framgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) (heretter omtalt som Tillegg nr. 1).
90-99-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 17
(Kirke, utdanning og forskning)
Kap. |
Post |
Formål: |
St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1 |
|
|
|
|
Utgifter i hele kroner |
Kunnskapsdepartementet |
200 |
|
Kunnskapsdepartementet (jf. kap. 3200) |
193 699 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
186 577 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
4 696 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
2 426 000 |
204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204) |
5 751 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
5 751 000 |
206 |
|
Samisk utdanningsadministrasjon |
29 453 000 |
|
50 |
Tilskudd til Sametinget |
29 453 000 |
220 |
|
Utdanningsdirektoratet (jf. kap. 3220) |
183 610 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
136 673 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 |
8 099 000 |
|
70 |
Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 |
38 838 000 |
222 |
|
Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) |
129 946 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
125 849 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
4 097 000 |
225 |
|
Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 3225) |
1 771 046 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
120 686 000 |
|
60 |
Tilskudd til landslinjer |
144 841 000 |
|
63 |
Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres |
46 705 000 |
|
64 |
Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen |
836 035 000 |
|
65 |
Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring |
28 842 000 |
|
66 |
Tilskudd til leirskoleopplæring |
34 539 000 |
|
67 |
Tilskudd til opplæring i finsk |
10 479 000 |
|
68 |
Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen |
139 199 000 |
|
69 |
Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen |
326 087 000 |
|
70 |
Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov |
7 696 000 |
|
71 |
Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskoler |
8 070 000 |
|
72 |
Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram |
49 059 000 |
|
73 |
Tilskudd til studieopphold i utlandet |
8 091 000 |
|
74 |
Tilskudd til organisasjoner |
7 756 000 |
|
75 |
Stiftelsen Arkivet |
2 961 000 |
226 |
|
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen |
946 419 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 |
943 209 000 |
|
70 |
IKT-tiltak, kan nyttes under post 21 |
3 210 000 |
227 |
|
Tilskudd til særskilte skoler |
56 176 000 |
|
60 |
Tilskudd til Moskvaskolen |
1 142 000 |
|
61 |
Tilskudd til Nordland kunst- og filmskole |
2 359 000 |
|
62 |
Tilskudd til Fjellheimen leirskole |
4 345 000 |
|
70 |
Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo |
6 343 000 |
|
71 |
Tilskudd til internatdrift ved Krokeide yrkesskole |
18 568 000 |
|
72 |
Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College |
23 419 000 |
228 |
|
Tilskudd til frittstående skoler mv. |
2 031 539 000 |
|
70 |
Tilskudd til frittstående skoler, overslagsbevilgning |
2 031 000 000 |
|
71 |
Tilskudd til friskoleorganisasjoner |
539 000 |
229 |
|
Andre tiltak |
11 000 000 |
|
70 |
Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere |
11 000 000 |
230 |
|
Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3230) |
639 657 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
582 389 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
50 420 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
6 848 000 |
253 |
|
Folkehøgskoler |
552 627 000 |
|
70 |
Tilskudd til folkehøgskoler |
547 393 000 |
|
71 |
Tilskudd til folkehøgskolerådet |
4 615 000 |
|
72 |
Tilskudd til nordiske folkehøgskoler |
619 000 |
254 |
|
Tilskudd til voksenopplæring |
131 188 000 |
|
70 |
Tilskudd til studieforbund |
101 771 000 |
|
71 |
Tilskudd til fjernundervisning |
11 063 000 |
|
72 |
Tilskudd til kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes |
8 416 000 |
|
73 |
Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner |
9 938 000 |
256 |
|
Vox - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet (jf. kap. 3256) |
55 136 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
42 675 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
12 461 000 |
257 |
|
Program for basiskompetanse i arbeidslivet |
24 490 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
24 490 000 |
258 |
|
Analyse og utviklingsarbeid |
41 986 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
3 310 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
38 676 000 |
270 |
|
Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter |
196 791 000 |
|
71 |
Tilrettelegging av studier i utlandet |
5 016 000 |
|
74 |
Tilskudd til velferdsarbeid |
57 684 000 |
|
75 |
Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres |
134 091 000 |
271 |
|
Universiteter |
10 229 793 000 |
|
50 |
Basisfinansiering statlige universiteter |
5 767 387 000 |
|
51 |
Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige universiteter |
2 111 575 000 |
|
52 |
Forskningsfinansiering statlige universiteter |
2 350 831 000 |
272 |
|
Vitenskapelige høyskoler |
873 983 000 |
|
50 |
Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler |
501 158 000 |
|
51 |
Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler |
185 556 000 |
|
52 |
Forskningsfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler |
141 616 000 |
|
70 |
Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler |
17 396 000 |
|
71 |
Resultatbasert undervisningsfinansiering private vitenskapelige høyskoler |
17 418 000 |
|
72 |
Forskningsfinansiering private vitenskapelige høyskoler |
10 839 000 |
275 |
|
Høyskoler |
7 896 221 000 |
|
50 |
Basisfinansiering statlige høyskoler |
5 009 384 000 |
|
51 |
Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige høyskoler |
2 039 667 000 |
|
52 |
Forskningsfinansiering statlige høyskoler |
241 439 000 |
|
70 |
Basisfinansiering private høyskoler |
307 365 000 |
|
71 |
Resultatbasert undervisningsfinansiering private høyskoler |
266 099 000 |
|
72 |
Forskningsfinansiering private høyskoler |
32 267 000 |
276 |
|
Fagskoleutdanning |
274 705 000 |
|
70 |
Teknisk fagskoleutdanning |
274 705 000 |
281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) |
872 763 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
329 060 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
13 064 000 |
|
51 |
Senter for internasjonalisering av høyere utdanning |
21 800 000 |
|
73 |
Tilskudd til internasjonale programmer |
72 106 000 |
|
74 |
Tilskudd til UNIS |
94 885 000 |
|
75 |
Tilskudd til Uninett AS |
34 169 000 |
|
76 |
Tilskudd til NORDUnet, kan overføres |
16 279 000 |
|
78 |
Tilskudd til Universitets- og høgskolerådet |
11 728 000 |
|
79 |
Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overføres |
279 672 000 |
283 |
|
Meteorologiformål |
251 967 000 |
|
50 |
Meteorologisk institutt |
203 826 000 |
|
72 |
Internasjonale samarbeidsprosjekter |
48 141 000 |
285 |
|
Norges forskningsråd |
1 312 000 000 |
|
52 |
Forskningsformål |
1 094 521 000 |
|
55 |
Administrasjon |
217 479 000 |
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) |
707 760 000 |
|
50 |
Overføring til Norges forskningsråd |
707 760 000 |
287 |
|
Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 3287) |
134 030 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
4 202 000 |
|
53 |
NOVA og NUPI |
41 094 000 |
|
54 |
Forskningsstiftelser |
48 075 000 |
|
56 |
Ludvig Holbergs forskningspris |
9 100 000 |
|
71 |
Tilskudd til andre private institusjoner |
19 159 000 |
|
73 |
Niels Henrik Abels matematikkpris |
12 400 000 |
288 |
|
Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 3288) |
902 735 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
3 825 000 |
|
72 |
Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner |
119 094 000 |
|
73 |
EUs rammeprogram for forskning |
764 320 000 |
|
75 |
UNESCO |
15 496 000 |
|
Kultur- og kirkedepartementet |
310 |
|
Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg |
121 477 000 |
|
70 |
Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning |
117 877 000 |
|
76 |
Tilskudd til råd for tro og livssyn |
3 600 000 |
340 |
|
Kirkelig administrasjon |
469 051 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
126 801 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
15 000 000 |
|
71 |
Tilskudd til kirkelige formål |
161 380 000 |
|
72 |
Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene |
81 670 000 |
|
73 |
Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke |
3 000 000 |
|
74 |
Tilskudd til Oslo domkirke |
1 000 000 |
|
75 |
Trosopplæring, kan overføres, kan nyttes under post 1 |
76 200 000 |
|
76 |
Tilskudd til forsøks- og utviklingstiltak i kirken, kan overføres |
3 500 000 |
|
79 |
Til disposisjon, kan overføres |
500 000 |
341 |
|
Presteskapet |
700 372 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
695 372 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
5 000 000 |
342 |
|
Nidaros domkirke m.m. |
42 960 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
38 374 000 |
|
41 |
Erkebispegården, riksregaliene, kan overføres, kan nyttes under post 1 |
4 586 000 |
|
Nærings- og handelsdepartementet |
920 |
|
Norges forskningsråd |
1 066 000 000 |
|
50 |
Tilskudd |
1 066 000 000 |
|
Fiskeri- og kystdepartementet |
1020 |
|
Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020) |
380 255 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
241 010 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
139 245 000 |
1021 |
|
Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021) |
186 380 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
101 245 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
85 135 000 |
1022 |
|
NIFES (jf. kap. 4022) |
77 185 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
42 183 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
35 002 000 |
1023 |
|
Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU (jf. kap. 4023) |
373 450 000 |
|
50 |
Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres |
253 000 000 |
|
51 |
Tilskudd til Veterinærinstituttet |
32 300 000 |
|
70 |
Tilskudd Fiskeriforskning, kan overføres |
57 300 000 |
|
71 |
Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres |
30 850 000 |
|
Landbruks- og matdepartementet |
1137 |
|
Forskning og utvikling |
340 675 000 |
|
50 |
Forskningsaktivitet |
151 266 000 |
|
51 |
Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. |
183 409 000 |
|
52 |
Omstillingsmidler Bioforsk |
6 000 000 |
|
Statsbankene |
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) |
9 718 110 000 |
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 |
277 626 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
108 785 000 |
|
50 |
Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning |
4 413 280 000 |
|
70 |
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning |
2 640 285 000 |
|
71 |
Andre stipend, overslagsbevilgning |
523 161 000 |
|
72 |
Rentestønad, overslagsbevilgning |
994 220 000 |
|
73 |
Avskrivninger, overslagsbevilgning |
311 000 000 |
|
74 |
Tap på utlån |
444 000 000 |
|
75 |
Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet |
5 753 000 |
|
|
Sum utgifter rammeområde 17 |
43 932 386 000 |
|
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3200 |
|
Kunnskapsdepartementet (jf. kap. 200) |
2 873 000 |
|
5 |
Refusjon utdanningsbistand NORAD mv. |
2 873 000 |
3204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204) |
244 000 |
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
244 000 |
3220 |
|
Utdanningsdirektoratet (jf. kap. 220) |
17 417 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
7 743 000 |
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
9 674 000 |
3222 |
|
Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222) |
5 294 000 |
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
4 447 000 |
|
61 |
Refusjon fra fylkeskommuner |
847 000 |
3225 |
|
Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 225) |
26 400 000 |
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
26 400 000 |
3230 |
|
Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 230) |
55 611 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
50 236 000 |
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
3 275 000 |
|
11 |
Kursavgifter ved voksenopplæring og etterutdanning |
2 100 000 |
3256 |
|
Vox - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet (jf. kap. 256) |
9 100 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
8 070 000 |
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
1 030 000 |
3281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 281) |
10 000 |
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
10 000 |
3286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286) |
2 134 060 000 |
|
80 |
Avkastning |
2 134 060 000 |
3287 |
|
Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 287) |
21 500 000 |
|
80 |
Avkastning fra Niels Henrik Abels minnefond |
12 400 000 |
|
81 |
Avkastning fra Ludvig Holbergs minnefond |
9 100 000 |
3288 |
|
Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 288) |
5 073 000 |
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
5 073 000 |
3340 |
|
Kirkelig administrasjon |
24 500 000 |
|
1 |
Ymse inntekter |
9 500 000 |
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
15 000 000 |
3341 |
|
Presteskapet |
12 000 000 |
|
1 |
Ymse inntekter |
7 000 000 |
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
5 000 000 |
3342 |
|
Nidaros domkirke m.m. |
10 431 000 |
|
1 |
Ymse inntekter |
8 403 000 |
|
4 |
Leieinntekter m.m. |
2 028 000 |
4020 |
|
Havforskningsinstituttet (jf. kap. 1020) |
139 245 000 |
|
3 |
Oppdragsinntekter |
139 245 000 |
4021 |
|
Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021) |
85 140 000 |
|
1 |
Oppdragsinntekter |
85 140 000 |
4022 |
|
NIFES (jf. kap 1022) |
35 680 000 |
|
1 |
Oppdragsinntekter |
35 000 000 |
|
2 |
Laboratorieinntekter |
680 000 |
5310 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
138 594 000 |
|
3 |
Diverse inntekter |
94 000 |
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
9 500 000 |
|
72 |
Gebyr |
129 000 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5617 |
|
Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
3 146 220 000 |
|
80 |
Renter |
3 146 220 000 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 17 |
5 869 392 000 |
|
|
Netto rammeområde 17 |
38 062 994 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til tiltredelseserklæringen fra flertallsregjeringen
av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet og
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), som representerer
et nødvendig linjeskifte. Etter flere år med økonomisk sultefôring
av kommunene og press i retning av konkurranseutsetting og privatisering
av sentrale velferdstilbud som skole og omsorg, vil Regjeringen
prioritere en sterkere satsing på fellesskapet og lokal
velferd. Flertallet vil gi alle barn og unge de beste
muligheter for videre utdanning og arbeidsliv gjennom en helhetlig
13-årig grunnopplæring.
Flertallet mener det er avgjørende å sette
skoleeierne, kommuner og fylkeskommuner økonomisk i stand
til å gi alle elever en god opplæring. Flertallet viser
til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) som innebærer
en styrking av kommunenes inntekter med 5,7 mrd. kroner i frie inntekter
slik at kommunene gis økonomisk mulighet til å utvikle
en god skole, både når det gjelder innhold og
fysisk arbeidsmiljø. Etter flere år med nedlegging
av skoler, reduksjon i lærerstillinger, delingstimer og
bruk av vikarer gis nå kommunene en faktisk mulighet til å snu
en negativ spiral og i stedet ansette flere lærere og innfri
elevenes rett til tilpasset opplæring.
Flertallet vil videreføre
og forsterke hovedlinjene i Kunnskapsløftet. Det skal satses
på høy kvalitet gjennom hele opplæringen, økt
tilrettelegging til hver elev, læreplaner med tydelige
læringsmål, større metodefrihet i undervisningen
og satsing på etterutdanning for lærere, skoleledere
og instruktører.
Skolemiljøet er avgjørende
for elevenes læringsutbytte, helse og trivsel. Flertallet er
svært tilfreds med at Regjeringen øker investeringsrammen
for ordningen med rentekompensasjon for opprustning av skolebygg
med 1 mrd. kroner til 3 mrd. kroner for 2006, jf. St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 1 (2005-2006). Det vil gi flere kommuner muligheten
til å iverksette nødvendige forbedringer av elevenes
læringsmiljø.
Flertallet ser det som en viktig
oppgave å styrke den offentlige fellesskolen og ønsker å skape
en moderne og mangfoldig skole, der elever med ulik bakgrunn møtes. Å gi
barn og unge mer kunnskap og tilpasset opplæring innenfor
rammen av et fellesskap er et viktig mål for de tre partiene. Flertallet er
bekymret for at en kraftig økning i antall private skoler
vil forskyve ressurstildelingen mellom den offentlige og den private
skolen i en negativ retning. Flertallet viser i den
forbindelse til Soria Moria-erklæringen der regjeringspartiene
varsler en endring av friskoleloven med sikte på å stramme
inn utbredelsen av frittstående skoler som ikke representerer
et innholdsmessig alternativ til den offentlige skolen.
Flertallet mener at alle skal
ha lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial
situasjon, og at dette forutsetter blant annet god studiefinansiering,
tilgang på studentboliger og andre velferdsordninger. Flertallet viser
til kommende evaluering av Kvalitetsreformen og målet om
tettere oppfølging av studentene underveis gjennom hele
studieløpet.
Flertallet viser til denne regjeringens
satsing på kompetanseutvikling i arbeidslivet. Flertallet mener
mulighet til etter- og videreutdanning er viktig for den enkelte
og av sentral betydning for et samfunn i stadig endring. Flertallet er
derfor tilfreds med at Regjeringens budsjettforslag innebærer økt
satsing på kompetanseutvikling for voksne, spesielt tilbud
om opplæring i arbeidslivet. Flertallet viser
til at det i dag er 400 000 voksne med manglende basiskompetanse
innen lesing, skriving, regning, digital kompetanse osv. Flertallet vil
derfor understreke betydningen av forslaget om å øke
bevilgningen til Program for basiskompetanse i arbeidslivet slik
at flere voksne kan få styrket sin basiskompetanse, og
dermed mulighet til å mestre krav og omstilling i arbeids-
og samfunnslivet. Dette vil være et viktig virkemiddel
for å utvikle Norge til en ledende kunnskapsnasjon.
Flertallet viser til proposisjonen
der Regjeringen øker avsetningen til Fondet for forskning
og nyskaping i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse
med behandlingen av forskningsmeldingen våren 2005. Flertallet understreker
at målsettingen om en vekst i forskningsinnsatsen
opp til 3 pst. av BNP ligger fast. Økt rekruttering,
flere forskere og mer satsing på forskning fra næringslivets
side er viktige tiltak. Flertalleter bekymret
over mangelen på likestilling i akademia, blant annet på professornivå,
og mener at Regjeringen og utdanningsinstitusjoner i samarbeid må øke
innsatsen.
Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen
der flertallsregjeringen vil sikre at Den norske kirke fortsatt
kan være en åpen og inkluderende folkekirke. Flertallet imøteser
debatten om forholdet mellom stat og kirke på bakgrunn
av den kommende innstillingen fra Stat-kirke-utvalget. Flertallet er
oppmerksom på de utfordringer som Kirken står
overfor både når det gjelder økonomiske
rammebetingelser, vedlikehold av kirkebygg, behov for styrket kirkelig
demokrati og bedre koordinert forvaltning. Flertallet vil komme
tilbake til dette ved behandlingen av St.meld. nr. 41 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at skolen er en av
våre viktigste samfunnsinstitusjoner, som skal formidle
kulturarv, allmenndannelse, verdier og kunnskap. Skolen skal også hjelpe
barn til mestring, utfoldelse og sosial utvikling. Disse
medlemmer viser til at Samarbeidsregjeringens budsjettforslag
i St.prp. nr. 1 (2005-2006) la opp til en forsterket satsing på utdanning
og forskning, og derved fulgte opp klare satsingen som er gjennomgående
for hele fireårsperioden. Samarbeidsregjeringens utdanningspolitikk
har vært preget av tiltak for å styrke kvaliteten
i opplæringen for alle elever - gjennom klarere vektlegging
av kunnskaper og ferdigheter og gjennom tiltak for å sikre
at tilrettelagt opplæring blir en realitet for alle elever.
Målet er - og har vært - å sikre elevene
mer likeverdige tilbud. Ressursinnsatsen i den offentlige skole
er opprettholdt på et høyt nivå, samtidig
som den enkelte skole og lærer har fått betydelig økt
handlefrihet når det gjelder utforming og organisering
av undervisningsopplegg.
Disse medlemmer viser til at
Samarbeidsregjeringen bl.a. legger opp til en bevilgning på ca.
1,6 mrd. kroner for å gjennomføre Kunnskapsløftet
i 2006. Sentrale elementer i denne bevilgningen er kvalitetsutvikling,
kompetanseutvikling for lærere og skoleledere, kompensasjon
til kommunene i forbindelse med utskifting av læremidler
og helårsvirkningen av utvidet timetall fra høsten
2005.
Disse medlemmer viser også til
at bevilgningene til fullfinansiering av Kvalitetsreformen i høyere
utdanning ble videreført i 2006, samtidig som den resultatbaserte
undervisningsfinansieringen ga en budsjettøkning for universiteter
og høyskoler på 156 mill. kroner i forhold til
inneværende år. Disse medlemmer er
fornøyd med at Samarbeidsregjeringen gjorde forskning til et
prioritert hovedområde i budsjettforslaget for 2006, jf. mer
utfyllende merknader under punkt 5.1.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Samarbeidsregjeringen har prioritert en opptrapping av bevilgningene
til trosopplæring i Den norske kirke, og at rammen til
rentekompensasjonsordning for vedlikehold av kirkebygg er økt.
Disse medlemmer viser til at
disse tre partiers medlemmer i finanskomiteen i finansinnstillingen (Budsjett-innst.
S. I (2005-2006)) la frem forslag om å styrke
satsingen på enkelte prioriterte områder. Innenfor
rammeområde 17 gjelder dette bl.a. forslag om økte midler
til grunnopplæringen, til etterutdanning for lærere,
til basisfinansiering og vitenskapelig utstyr til universiteter
og høyskoler, til private høyskoler, til næringsrettet
forskning og til kirkelige formål. Forslaget fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre om rammene for statsbudsjettet 2006
ble nedstemt under finansdebatten 24. november 2005. Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo at rammeområde
17 settes til kr 38 134 817 000,
som innebærer en økning på kr 71 823 000
i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer vil vise til
Høyres, Kristelig Folkepartis og Venstres forslag til bevilgninger
under rammeområde 17.
Oversikt over Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstres forslag i Budsjett-innst. S. I
(2005-2006) fra finanskomiteen (utenfor senere vedtatt utgiftsramme). Avvik fra Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | Regjeringspartiene
i finans-
innstillingen | H, KrF, V
i finans-
innstillingen |
| | | | |
Utgifter
rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
200 | | Kunnskapsdepartementet
(jf. kap. 3200) | 193 699 | 190 184 (-3 515) |
| 1 | Driftsutgifter | 186 577 | 183 604 (-2
973) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 696 | 4 590 (-106) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 2 426 | 1 990 (-436) |
204 | | Foreldreutvalget
for grunnskolen (jf. kap. 3204) | 5 751 | 5 290 (-461) |
| 1 | Driftsutgifter | 5 751 | 5 290 (-461) |
220 | | Utdanningsdirektoratet
(jf. kap. 3220) | 183 610 | 174 278 (-9 332) |
| 1 | Driftsutgifter | 136 673 | 127 524 (-9
149) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 8 099 | 7 916 (-183) |
222 | | Statlige
grunn- og videregående skoler og
grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) | 129 946 | 126 104 (-3 842) |
| 1 | Driftsutgifter | 125 849 | 122 834 (-3
015) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 097 | 3 270 (-827) |
225 | | Tiltak
i grunnopplæringen (jf. kap. 3225) | 1 771
046 | 1 770
454 (-592) |
| 1 | Driftsutgifter | 120 686 | 117 394 (-3
292) |
| 68 | Tilskudd til opplæring
innenfor kriminalomsorgen | 139 199 | 137 899 (-1
300) |
| 75 | Stiftelsen Arkivet | 2 961 | 1 961 (-1
000) |
| 76 (Ny) | Leksehjelp | 0 | 5 000 (+5
000) |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | 946 419 | 948 756 (+2 337) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 943 209 | 945 546 (+2
337) |
228 | | Tilskudd
til frittstående skoler mv. | 2 031
539 | 2 084
171 (+52 632) |
| 72 | Tilskudd til kapitalkostnader | 0 | 52 632 (+52
632) |
229 | | Andre
tiltak | 11 000 | 10 300 (-700) |
| 70 | Tilskudd til sikkerhetsopplæring
for fiskere | 11 000 | 10 300 (-700) |
230 | | Kompetansesentra
for spesialundervisning
(jf. kap. 3230) | 639 657 | 625 917 (-13 740) |
| 1 | Driftsutgifter | 582 389 | 570 664 (-11
725) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 50 420 | 49 669 (-751) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 6 848 | 5 584 (-1
264) |
256 | | VOX -
Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet
(jf. kap. 3256) | 55 136 | 52 946 (-2 190) |
| 1 | Driftsutgifter | 42 675 | 41 087 (-1
588) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 461 | 11 859 (-602) |
257 | | Program
for basiskompetanse i arbeidslivet | 24 490 | 34 579 (+10 089) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 24 490 | 34 579 (+10
089) |
258 | | Analyse
og utviklingsarbeid | 41 986 | 34 578 (-7 408) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 310 | 3 238 (-72) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 38 676 | 31 340 (-7
336) |
271 | | Universiteter | 10 229
793 | 10 226
962 (-2 831) |
| 50 | Basisfinansiering statlige
universiteter | 5 767 387 | 5 777 387 (+10 000) |
| 52 | Forskningsfinansiering
statlige universiteter | 2 350 831 | 2 338 000 (-12 831) |
272 | | Vitenskapelige
høyskoler | 873 983 | 886 970 (+12 987) |
| 50 | Basisfinansiering statlige
vitenskapelige høyskoler | 501 158 | 511 158 (+10
000) |
| 52 | Forskningsfinansiering
statlige vitenskapelige høyskoler | 141 616 | 144 076 (+2
460) |
| 72 | Forskningsfinansiering
private vitenskapelige høyskoler | 10 839 | 11 366 (+527) |
275 | | Høyskoler | 7 896
221 | 7 916
833 (+20 612) |
| 50 | Basisfinansiering statlige
høyskoler | 5 009 384 | 5 005 152 (-4 232) |
| 52 | Forskningsfinansiering
statlige høyskoler | 241 439 | 241 014 (-425) |
| 70 | Basisfinansiering private
høyskoler | 307 365 | 331 965 (+24
600) |
| 72 | Forskningsfinansiering
private høyskoler | 32 267 | 32 936 (+669) |
281 | | Fellesutgifter
for universiteter og høgskoler
(jf. kap. 3281) | 872 763 | 839 190 (-33 573) |
| 1 | Driftsutgifter | 329 060 | 294 292 (-34
768) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 13 064 | 12 759 (-305) |
| 77 (Ny) | MIT FabLab, Lyngen | 0 | 1 500 (+1
500) |
285 | | Norges
forskningsråd | 1 312
000 | 1 341
600 (+29 600) |
| 52 | Forskningsformål | 1 094 521 | 1 124 121 (+29 600) |
287 | | Forskningsinstitutter
og andre tiltak (jf. kap. 3287) | 134 030 | 137 051 (+3 021) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 202 | 3 923 (-279) |
| 56 | Ludvig Holbergs forskningspris | 9 100 | 12 400 (+3
300) |
288 | | Internasjonale
samarbeidstiltak (jf. kap. 3288) | 902 735 | 902 715 (-20) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 825 | 3 805 (-20) |
310 | | Tilskudd
til trossamfunn m.m. og private
kirkebygg | 121 477 | 130 947 (+9 470) |
| 75 | Tilskudd til private kirkebygg | 0 | 9 370 (+9
370) |
| 76 | Tilskudd til råd
for tro og livssyn | 3 600 | 3 700 (+100) |
340 | | Kirkelig
administrasjon | 469 051 | 474 522 (+5 471) |
| 1 | Driftsutgifter | 126 801 | 121 788 (-5
013) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 15 000 | 14 654 (-346) |
| 72 | Tilskudd til kirkelig virksomhet
i kommunene | 81 670 | 92 500 (+10
830) |
341 | | Presteskapet | 700 372 | 708 525 (+8 153) |
| 1 | Driftsutgifter | 695 372 | 703 574 (+8
202) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 000 | 4 951 (-49) |
342 | | Nidaros
domkirke m.m. | 42 960 | 38 186 (-4 774) |
| 1 | Driftsutgifter | 38 374 | 34 355 (-4
019) |
| 41 | Erkebispegården,
riksregaliene | 4 586 | 3 831 (-755) |
920 | | Norges
forskningsråd | 1 066
000 | 1 108
000 (+42 000) |
| 50 | Tilskudd | 1 066 000 | 1 108 000 (+42 000) |
928 | | FoU-prosjekter
i næringslivets regi | | 30 000 |
| 71 | Tilskudd til ulønnet
forskningsinnsats | 0 | 30 000 (+30
000) |
1020 | | Havforskningsinstituttet
(jf. kap. 4020) | 380 255 | 369 310 (-10 945) |
| 1 | Driftsutgifter | 241 010 | 234 260 (-6
750) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 139 245 | 135 050 (-4
195) |
1021 | | Drift
av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021) | 186 380 | 185 300 (-1 080) |
| 1 | Driftsutgifter | 101 245 | 100 500 (-745) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 85 135 | 84 800 (-335) |
1022 | | NIFES
(jf. kap. 4022) | 77 185 | 79 850 (+2 665) |
| 1 | Driftsutgifter | 42 183 | 44 850 (+2
667) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 35 002 | 35 000 (-2) |
1137 | | Forskning
og utvikling | 340 675 | 326 147 (-14 528) |
| 50 | Forskningsaktivitet | 151 266 | 150 422 (-844) |
| 51 | Basisbevilgninger til forskningsinstitutter
m.m. | 183 409 | 175 725 (-7
684) |
| 52 | Omstillingsmidler Bioforsk | 6 000 | 0 (-6
000) |
2410 | | Statens
lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) | 9 718
110 | 9 670
227 (-47 883) |
| 1 | Driftsutgifter | 277 626 | 259 724 (-17
902) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 108 785 | 87 004 (-21
781) |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend | 4 413 280 | 4 405 280 (-8 000) |
| 72 | Rentestønad | 994 220 | 994 020 (-200) |
| | Sum
utgifter rammeområde 17 | 43
932 386 | 44
004 009 (+71 623) |
Inntekter
rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
5617 | | Renter
fra Statens lånekasse for utdanning
(jf. kap. 2410) | 3 146
220 | 3 146
020 (-200) |
| 80 | Renter | 3 146 220 | 3 146 020 (-200) |
| | Sum
inntekter rammeområde 17 | 5
869 392 | 5
869 192 (-200) |
| | Sum netto
rammeområde 17 | 38 062
994 | 38 134
817 (+71 823) |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Norge bør ha som mål at landets utdanningssystem
skal ligge i verdenstoppen når det gjelder kvalitet og
læringsresultater, et mål som gjenspeiler at fremtidige
arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskapsintensive. Disse
medlemmer peker på at Norge er blant de land i
verden som bruker mest penger til utdanningssektoren, men at resultatet
ikke like tydelig plasserer oss blant verdens ledende nasjoner. Disse
medlemmer viser også til at kunnskaps- og kapitalintensive
næringer vil være nøkkelen til å videreføre
Norges velstand etter oljealderen. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med både struktur- og systemendringer
for å heve nivået på læringsresultatene
innenfor utdanningssystemet, samt øke innsatsen innenfor
forskningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag i tilknytning til Fremskrittspartiets merknader til de enkelte
kapitler i denne innstillingen:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak for Stortinget med oppjustering til 100 pst. tilskudd til
friskolenes drift og med opptrappingsplan for dette knyttet til den årlige
budsjettbehandlingen."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om etablering av et politisk og administrativt
uavhengig skoleombud."
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme
nødvendige forslag for å sikre like studiestøtteordninger for
bachelor- og mastergradsstudier for norske studenter i utlandet."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag for Stortinget om gjeninnføring av hele reisestipendet
i Norden."
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om at Freshman Year-studenter
skal få tilgang til samme låne- og stipendordninger
som for annen høyere utdanning tatt i utlandet."
Disse medlemmer viser til det
stadige fokus på elevenes læringsmiljø,
herunder de fysiske rammer undervisningen drives under. Disse
medlemmer mener forbedringstakten er for lav i forhold til
behovet og mener primært at staten i større grad
bør bidra i den direkte finansieringen av opprusting av
kommunale skolebygg. Imidlertid ser disse medlemmer at
det ikke er flertall for noen slik løsning, men vil peke
på viktigheten av at investeringsprogrammet videreføres og
styrkes. Derfor har disse medlemmer foreslått utvidet
totalramme for rentekompensasjonsordningen med 100 mill. kroner
på Kultur- og kirkedepartementets budsjett, som vil gi
en rom for merinvesteringer på over 1 mrd. kroner.
Disse medlemmer legger til grunn
et utdanningssystem der den enkelte elev har frihet til selv å velge
skole, og der private og offentlige utdanningsinstitusjoner er lovmessig
og økonomisk likestilt. Dette innebærer at den
enkelte bruker får mer makt, og at det blir en konkurransesituasjon
mellom ulike tilbydere av utdanningstjenester. Denne konkurransen
vil, slik disse medlemmer ser det, medføre
et økt fokus på kvalitet i utdanningssystemet,
slik at målet om å ha et av verdens beste utdanningssystemer
kan bli realisert.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å få på plass et kvalitetssikringsorgan
for grunnskolen gjennom NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Disse
medlemmer ønsker nåværende godkjennings-
og tilsynsordning avviklet og oppgavene overført til NOKUT. Disse
medlemmer ønsker videre å opprette et
eget skoleombud som kan ivareta brukernes rettigheter på en
god måte.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende for utviklingen av en bedre norsk grunnskole
at den enkelte skole får økt frihet til å kunne
organisere undervisningen på ulike måter og legge
forskjellige pedagogiske prinsipper til grunn. Dette gir et mangfold
av skoler som gjør at elevene har flere skolealternativer å velge
mellom. Internasjonale undersøkelser viser at Norge har
et stort potensial for å bli bedre i grunnopplæringen,
og frihet til ulik organisering kan være en nødvendig
stimulans for i enda større grad å kunne tilpasse
undervisningen til den enkelte elev. Disse medlemmer vil
påpeke at grunnskolens lengde bør kortes ned fra
ti til ni år, slik at midler frigjøres for å styrke
kvaliteten fra første dag.
Disse medlemmer stiller seg positive
til å utvide skoledagen hvis dette innebærer å styrke
fagene norsk, matematikk, naturfag/teknologi og engelsk.
I tillegg kan tiden brukes til å gi leksehjelp og styrke
den tilpassede opplæringen for den enkelte elev. Disse
medlemmers modell for en utvidet skoledag skal ikke være
et ledd i å innføre gratis skolefritidsordning.
Disse medlemmer mener brukerne
og deres foresatte må trekkes inn i drift og organisering
av skolene i betydelig større grad. Disse medlemmer ønsker
etablert driftsstyrer på de enkelte skolene hvor de foresatte
bør ha flertall. Disse medlemmer formoder
at Regjeringen i tilfelle det opprettes slike driftsstyrer, vil
komme tilbake til Stortinget med forslag til mandat og ansvarsforholdet
mellom driftsstyret, rektor og kommunen.
Disse medlemmer viser til den
siste tids debatt om store ordensproblemer i deler av norsk skole. Disse
medlemmer viser videre til at den siste TIMMS-undersøkelsen
påviser at norske klasserom er de mest urolige i OECD-området.
Dette bidrar antagelig sterkt til at norske elever har dårligere
resultatoppnåelse enn sammenlignbare land innen OECD. Disse medlemmer vil
derfor sterkt understreke at det må settes økt
fokus på lærernes ansvar som klasseledere. Det
bør gis generell lederutdannelse til lærere som
en del av opplæringen på lærerhøyskolene
og en bør kunne gi lederutdanning som etterutdanningstilbud
til lærere. Disse medlemmer vil understreke
det lederansvaret rektor har for at skolens lærere er gode ledere
i klasserommet. Det må derfor stilles strengere krav til
oppfølging av lærerens lederrolle for å bidra
til forbedret kompetanse blant lærerne. Disse medlemmer mener
et slikt fokus vil gi betydelig bedre læringsmiljø og
derigjennom læringsutbytte for elevene. Disse medlemmer mener
et økt fokus på læreren som leder også vil
gi nyttige resultater i forholdet mellom elevene, slik at mobbing
mellom elever, samt mellom lærer og elev begge veier, reduseres.
Disse medlemmer legger til grunn
de samme prinsippene i den videregående opplæring
som i grunnskolen: valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebehandling
mellom private og offentlige skoler, pedagogisk og administrativ
frihet for den enkelte skole, og kvalitetssikring av utdanningen
gjennom NOKUT. Disse medlemmer vil understreke betydningen
av at de yrkesfaglige utdanningene blir gjenstand for mer praktisk
rettet undervisning og mindre teoretisk innrettet. Dette vil etter disse
medlemmers oppfatning bidra til å motivere langt
flere som er praktisk orientert til å fullføre
utdanningsløpet. Disse medlemmer vil videre
understreke betydningen av å ha flere lærlingplasser
tilgjengelig slik at flere får muligheten til å ta
hele utdanningen i bedrift.
Disse medlemmer viser til den
enorme betydning kunnskap om IKT har for en overveldende del av arbeidsplassene
i Norge og Europa. Det er grunn til å tro at betydningen
av IKT i fremtiden vil bli enda større. Det er derfor svært
viktig å sikre norske elevers tilgang til slik teknologi
og gi alle elevene en god opplæring i naturlig bruk av
IKT. Enkelte fylkeskommuner, blant annet Vestfold fylkeskommune,
er i ferd med å gjennomføre full implementering
av IKT i videregående skole. Etter vedtatt plan skal alle
aktuelle elever på videregående i Vestfold ha
bærbar PC i løpet av 2008. Så langt viser
erfaringene fra forsøksskolene svært positive
resultater.
Disse medlemmer viser til at
skolemateriell i videregående skole er en stor økonomisk
belastning for mange elever og foreldre. I enkelte tilfeller vil
dårlig økonomi hindre den enkelte elevs frie valgmuligheter på videregående
skole. I valgkampen 2005 ønsket et klart flertall på Stortinget å innføre
en ordning med gratis skolemateriell til elever på videregående
skole. Dersom dette skal oppnås i overskuelig fremtid,
må arbeidet startes straks. For at elevers valgfrihet knyttet
til valg av skolemateriell, herunder valg av ulike skolebøker
i samme fag, skal ivaretas på en god måte, må finansieringen
av gratis skolemateriell være en stipendordning.
Disse medlemmer viser videre
til at elevtallsveksten i videregående skole nå er
stor uten at fylkeskommunene som eier de fleste videregående
skoler, kan fremvise tilsvarende ressursvekst. Dette forholdet understreker
også etter disse medlemmers syn at det er
nødvendig å endre finansieringssystem; slik at statlige
penger følger eleven direkte.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at den høyere utdanningssektoren er av høy
internasjonal kvalitet. Disse medlemmer konstaterer
at innføringen og oppstarten av Kvalitetsreformen så langt
i hovedsak synes å ha gitt positive resultater. Disse
medlemmer konstaterer at det er blitt større fokus
på kvalitet og bedre oppfølging av studentene ved
de ulike lærestedene. Disse medlemmer har også merket
seg et økt fokus på internasjonalisering innenfor
den høyere utdanningen gjennom samarbeid og utveksling
av både vitenskapelig ansatte og studenter for kortere
og lengre perioder. Disse medlemmer er opptatt av
at slikt samarbeid og utveksling fremmer kvalitetsutviklingen ved
norske institusjoner, og peker på at kvalitetssikringsorganet
NOKUT også bør følge denne utviklingen. Disse
medlemmer understreker at Kvalitetsreformen må sikres
en finansiering som også gir kvalitet. Disse medlemmer peker
på at reformen bygger på tre viktige pilarer;
institusjonenes budsjettrammer til løpende undervisning
og forskning, bygningsmessige forhold i sektoren og studentenes
rammebetingelser.
Disse medlemmer peker på at
det er nødvendig å få på plass
avklarende retningslinjer for hvordan husleie knyttet til nye byggeprosjekter
behandles i forhold til årlige budsjetter.
Også innenfor den høyere utdanningssektoren ønsker disse
medlemmer en lovmessig og økonomisk likebehandling
mellom de private og offentlige utdanningsinstitusjonene. Dette
er slik disse medlemmer ser det nødvendig
for å legge til rette for at alle, uavhengig av økonomisk
bakgrunn, fritt kan velge utdanningssted. Dette er etter disse
medlemmers syn også nødvendig for å skape
kvalitet i utdanningen. Når det gjelder tildelingen av
forskningsmidler innenfor den høyere utdanningssektoren, ønsker disse medlemmer at
midlene skal kanaliseres til de institusjonene som kan vise til
høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer peker
på betydningen av å styrke grunnskolen og den
videregående opplæringen slik at de studentene
som de høyere utdanningsinstitusjonene får inn,
holder et høyt kvalitativt nivå.
Disse medlemmer viser til den
utstrakte politiske enighet om å øke forskningsinnsatsen
i Norge til 3 pst. av BNP. Fordelingen mellom offentlige og private
forskningsmidler er bestemt å være at staten bidrar med
1 pst., mens private bidrar med 2 pst. Disse medlemmer mener
forventningen til den private forskningsandelen er så høy
at den ikke kan anses for å være realistisk. Disse
medlemmer vil derfor øke det offentliges andel
av forskningsinnsatsen til 1,4 pst. av BNP og redusere den private
andelen ned til 1,6 pst. Disse medlemmer ber derfor
Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan
dette kan løses i praksis.
Disse medlemmer vil understreke
den betydningen forskningen vil ha når det gjelder å videreføre det
velferdssamfunnet som har vokst frem. Disse medlemmer vil
ha en satsing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar
distriktspolitiske hensyn, og i større grad tar hensyn
til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av forskningsmidler. Disse medlemmer vil
understreke at det viktigste først og fremst er at vi får
mer igjen for de pengene vi bruker i forskningssektoren, gjennom
god forskning av høy internasjonal kvalitet. Samtidig er
det viktig å bringe mer midler til veie for de aktørene
som bedriver forskning av høy internasjonal kvalitet.
Disse medlemmer vil understreke
det ansvaret som påligger næringslivet når
det gjelder å ta ansvar for at det satses på forskning
i Norge, for på den måten å sikre en
utvikling av bedriftene som legger grunnlag for fortsatt eksistens
og arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer er positive
til den skattefunnsordningen som er innført og ønsker
en utvidelse av denne ordningen. Disse medlemmer vil
videre understreke betydningen av at de forskningsresultatene som
blir frembrakt, blir videreformidlet til aktører som kan
dra nytte av disse. Dette forutsetter, slik disse medlemmer ser
det, et tettere samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. Disse
medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger
det offentlige når det gjelder å ivareta satsingen
på grunnforskning.
Disse medlemmer viser til sitt
standpunkt om at stat og kirke bør skille lag. Disse
medlemmer ønsker en fristilt kirke som skal få anledning
til selv å kunne ta beslutninger og bestemme over sin egen
fremtid på fritt grunnlag. Særlig aktuelt er dette
spørsmålet blitt etter at stadig flere politiske
signaler går ut på at en vil instruere kirken
i teologiske spørsmål. Disse medlemmer mener
dette er helt uholdbart og mener kirken selv skal stå helt
fritt i sine teologiske standpunkter. Disse medlemmer vil
bidra til en dialog med kirken om hvordan et skille kan skje på en
best mulig måte for alle. Disse medlemmer understreker
likevel at en vil opprettholde et nært samarbeid med kirken
og bidra til at kirkens rolle i samfunnet styrkes. Det er imidlertid disse
medlemmers oppfatning at dette best kan skje uten at politikere
blander seg inn i kirkens gjøremål og teologiske
fortolkninger. Det vil videre innebære at kirken må stå i
en særstilling hva gjelder økonomiske overføringer
i forhold til andre trossamfunn, blant annet på grunn av
kristendommens betydning for nasjonens identitet og tilhørighet,
samt den kulturelle arv som ligger i for eksempel kirkebyggene.
Disse medlemmer vil uttrykke
bekymring over det omfattende forfallet som er innenfor kirkesektoren, når
det gjelder vedlikeholdet av kirkebygninger. Disse medlemmer vil
spesielt understreke det ansvaret staten bør ha i forhold
til å ivareta de verneverdige kirkebyggene som mange steder
forfaller. Disse medlemmer er derfor glad for at
det er opprettet en ordning for opprustning av kirkebygg etter modell
for det som er gjennomført for skolebygg i kommunesektoren,
der lån til opprustning betjenes av staten gjennom årlig
rentekompensasjon over Kommunal- og regionaldepartemetnets budsjett. Disse medlemmer mener
ordningen må videreføres og styrkes, og viser
i den forbindelse til sitt forslag om å styrke investeringsprogrammet
for skole- og kirkebygg med til sammen 100 mill. kroner. Ordningen
avlaster også kommuneøkonomien og sikrer en rekke
kirkebygg som også har stor betydning i nasjonal og kulturell
sammenheng.
Disse medlemmer mener det er
svært viktig for kvaliteten i høyere utdanning
at det finnes tilgjengelig og topp moderne IKT-utstyr. Disse
medlemmer mener en slik ekstrasatsning er nødvendig
utover de ordinære overføringene i universiteter
og høyskoler. For at dette investeringsløftet
ikke skal ha noen negativ innvirkning på norsk økonomi
i form av økt fare for press og inflasjon, vil disse
medlemmer legge opp til at IKT-løftet finansieres
over utenlandsbudsjettet ved at innkjøpene gjøres
i andre land. Fremskrittspartiet har derfor foreslått å legge
inn 280 mill. kroner fordelt på universiteter og høyskoler
basert på antall studenter.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen Bondevik II har lagt opp til en økning i forskningsbidraget. Disse
medlemmer mener det er svært positivt. Likevel
mener disse medlemmer at det er rom for ytterligere
satsning på den forskningsvirksomheten som foregår
ved universitetene og høyskolene. En viktig forutsetning
for forskningsaktivitet i verdensklasse er utstyr i verdensklasse.
Slikt utstyr kan i stor grad kjøpes inn fra utlandet. Derfor
har Fremskrittspartiet fremmet forslag om at det gis en egen bevilgning over
utenlandsbudsjettet på 160 mill. kroner som skal gå til
innkjøp av forskningsutstyr fra utlandet. Bevilgningen
fordeles på universiteter og høyskoler basert
på forskningsandel ved den enkelte institusjon.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets helhetlige
budsjettalternativ. For å få frem sammenhengen
i utdanningspolitikken viser disse medlemmer til
følgende forslag fremmet i Budsjett-innst. S. I (2005-2006)
fra finanskomiteen:
"Stortinget ber Regjeringen om å innføre
et finansieringssystem i grunnskole, videregående opplæring
og fagskoler basert på at staten betaler skolepenger direkte til
den skolen som eleven selv velger. Det legges til grunn en økonomisk
likebehandling av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal
innrettes etter størrelse på skolen og differensieres
etter elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring."
"Stortinget
ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om å foreta en
bred gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole."
"Stortinget
ber Regjeringen legge til rette for at kommuner som gir elever med
særskilte behov en tilrettelagt undervisning i tilknytning
til eller utenfor den ordinære skolen, får et
ekstra økonomisk tilskudd per elev."
"Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag om endret studiefinansiering, slik
at staten garanterer for studielån i ordinære
banker. Statens lånekasse for utdanning omstruktureres
til kun å håndtere stipendordninger for elever
og studenter, samt administrering av garantiordningen. Dimensjoneringen
av Statens lånekasse for utdanning reduseres i samsvar
med overstående."
"Stortinget ber Regjeringen
utvide mandatet til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) slik
at organet får ansvar for akkreditering og kvalitetssikring
av hele utdanningssystemet. Stortinget ber Regjeringen opprette
en avdeling for fagutdanningene og den yrkesfaglige videregående
opplæringen, og en avdeling for grunnskolen og den teoretiske
videregående opplæringen. Stortinget ber Regjeringen
også sørge for at organet plasseres på eget
kapittel under programområde 07.60 Høyere utdanning
og fagskoleutdanning."
"Stortinget ber Regjeringen
gjennomføre nødvendige tiltak slik at det innføres
driftsstyrer på alle offentlig eide skoler med representanter
for de foresatte i flertall."
"Stortinget ber Regjeringen
legge frem egen sak om byggvedlikehold innenfor universitets- og
høyskoleområdet med vurdering og forslag mht.
museale bygg spesielt samt rehabilitering, normalvedlikehold og behov
for nybygg. Stortinget ber om at en tilsvarende ordning med rentekompensasjon
som brukes for skolebygg også vurderes for denne sektoren.
Stortinget forutsetter også at spørsmål
knyttet til husleie for nye byggprosjekter behandles og avklares
i saken."
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag
til ny finansieringsmodell for forskning ved undervisningsinstitusjoner
innenfor høyere utdanning."
"Stortinget ber
Regjeringen opprette en ordning med kjøp av vitenskapelig
utstyr til forskningsinnsats ved universitet og høyskoler
for å gjennomføre en nødvendig oppgradering
i løpet av en periode på 5 år og med finansiering
over et eget utenlandsbudsjett."
"Stortinget ber Regjeringen
gå i dialog med kirken om hvordan en kan gjennomføre
et fremtidig skille mellom kirke og stat.""
Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.
Utdannings- og forskningsdepartementet vil fra 1. januar
2006 hete Kunnskapsdepartementet. Overføringen av ansvar
for barnehageforvaltningen til det nye departementet vil ikke berøre
rammeområdet for denne innstillingen utover en økning
av driftsutgiftene under kap. 200 og kap. 220.
Departementets arbeid med å fremme
likestiling mellom kjønnene er gitt særlig omtale
i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Del V Særskilte tiltak.
Programkategori 07.10 Administrasjon omfatter Kunnskapsdepartementet,
Foreldreutvalget for grunnskolen og tilskudd til Sametinget for
samisk utdanningsadministrasjon.
Departementet foreslår en bevilgning
på 193 699 000 kroner under dette kapitlet,
hvorav en økning på 10,3 mill. kroner gjelder
18,3 årsverk overført fra Barne- og likestillingsdepartementet,
jf. Tillegg nr. 1.
Komiteen har merket
seg at økningen i hovedsak skyldes at ansvaret for barnehageforvaltningen
er overført til Kunnskapsdepartementet fra 1. januar
2006.
Komiteen har merket seg at departementet
har som hovedmål å sikre at Regjeringen har et
godt grunnlag for å utforme en best mulig politikk for
utdannings- og forskningssektoren. Departementet skal også sikre at
den nasjonale kunnskaps- og forskningspolitikken blir formidlet
til aktører og brukere. Komiteen er fornøyd
med at departementet ville legge vekt på å utarbeide
lettere tilgjengelig informasjon og arbeide for bedre samordning
av de forskjellige informasjonskanalene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at barnehageområdet nå blir flyttet
til Kunnskapsdepartementet. Flertallet vil understreke
barnehagenes pedagogiske betydning, og at barnehagen er en viktig
arena for lek og læring. Flertallet er tilfreds
med Regjeringens sterke satsing på barnehagesektoren, som
innebærer en ny reduksjon i maksimalprisen og en storstilt
utbygging av nye barnehageplasser.
Flertallet foreslår å redusere
bevilgningen på kap. 200 post 1 med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader
under kap. 275 vedr. Rogaland Høgskole og kap. 340 vedr.
Stiftelsen Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep.
Innenfor rammen av St.prp. nr. 1 (2005-2006) ville disse
medlemmer sett det som naturlig at de foreslåtte økninger
til disse to formålene ble dekket inn ved å overføre
1,5 mill. kroner fra dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det heller ikke i budsjettet for 2006 er foretatt
nødvendige kutt i driftsutgiftene til departementet. Disse
medlemmer er av den oppfatning at arbeidet i departementet
kan effektiviseres, og derfor vil disse medlemmer redusere
bevilgningen til departementet, gjennom å redusere driftsutgifter. Disse
medlemmer foreslår post 1 redusert med kr 18 304 000
og post 21 med kr 2 090 000.
Departementet foreslår en bevilgning
på 5 751 000 kroner under dette kapitlet,
jf. Tillegg nr. 1.
Komiteen viser til
at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) er et rådgivende
organ for departementet. Formålet er å styrke
foreldrenes innflytelse og engasjement gjennom informasjon, skolering
og rettledning. Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2004-2005) hvor komiteen enstemmig mener at "FUG skal
videreutvikles til en fast arena på nasjonalt nivå for å ivareta
behovet for innflytelse og medvirkning for foreldre".
Komiteen mener det er positivt
at informasjonsvirksomheten og opplæringsvirksomheten fra
FUG overfor de lokale foreldreutvalgene og for foreldre direkte
har økt siste år. Komiteen mener
det viser viktigheten av at FUG fortsetter å utvikle seg
som informasjonsformidler overfor foreldre.
Komiteen har merket seg at FUG
vil fortsette arbeidet med å involvere foreldrene til barn
med minoritetsbakgrunn i barnas skolehverdag gjennom informasjonsmateriell
på flere språk. Komiteen mener dette
arbeidet er viktig for å bidra til en forbedret integrering
og muliggjøre et større engasjement fra foreldre
med minoritetsbakgrunn.
Komiteen viser til at det er
viktig for skolens utvikling at foreldre engasjerer seg og bidrar
til å forbedre den offentlige skolen. Komiteen mener
FUG er et viktig instrument for å få dette til
på en god måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, ser positivt på FUGs mulighet
til å fortsette sitt virke som rådgivningsorgan
for departementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Innst. S. nr. 268 (2003-2004):
"Komiteen mener det er et viktig anliggende å sikre at
et fremtidig nasjonalt foreldreutvalg får en sterkere demokratisk
og representativ forankring i måten FUG oppnevnes på.
Komiteen ber departementet utrede ulike alternativer og fremme forslag
som kan sikre FUG en mer representativ forankring."
Disse medlemmer viser videre
til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der det vises til at FUG har foreslått
fire ulike modeller for å sikre FUG en mer representativ forankring. Disse
medlemmer ber departementet komme tilbake med en vurdering
av kostnadene og demokratiseringseffekten for de ulike modellene.
Disse medlemmer har merket seg
at Norge kommer dårligere ut enn forventet av internasjonale undersøkelser
som måler elevprestasjoner. For eksempel gjelder dette
PISA- og TIMSS-undersøkelsene. Norske elever presterer
jevnt over dårligere enn elever i andre land, blant annet
sett i forhold til den store ressursinnsatsen i norsk skole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke betydningen av brukernes innflytelse i skolen. Evalueringer
av FUG som departementet har foretatt, viser gode resultater når
det gjelder å styrke foreldresamarbeidet i grunnskolen. Disse medlemmer viser
til merknader fra Innst. S. nr. 268 (2003-2004) vedrørende
St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
representanten Simonsen, viser til at FUG fungerer i dag både
som et rådgivende organ for departementet og en interesseorganisasjon
for de foresatte i skolesammenheng. Flertallet vil understreke at
på tross av denne dobbeltrollen, så har FUG ivaretatt
sine oppgaver på en god måte. Med bakgrunn i dette
mener flertallet at FUGs rolle, ansvarsområder og organisatoriske tilknytning
og plassering opprettholdes."
Disse medlemmer vil styrke foreldrenes
medbestemmelsesrett i skolen og arbeidet som FUG i denne sammenheng
representerer er viktig. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer styrke utvalgets økonomiske situasjon
ved å styrke post 1 med ytterligere 2 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det er startet en interesseorganisasjon for foreldre med barn
i barnehage og skole. Komiteen ser at Aktive Foreldre
kan spille en viktig rolle for foreldre som trenger hjelp og veiledning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
derfor be departementet vurdere om organisasjonen bør få statlig økonomisk
støtte for å videreutvikle driften av organisasjonen
og styrke det informative arbeidet overfor foreldrene. Disse
medlemmer ber departementet vurdere dette frem mot Revidert
nasjonalbudsjett for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det bør opprettes et frittstående og uavhengig
skoleombud for å ivareta elevers og foresattes rettigheter
i forhold til gjeldende opplæringslov og forvaltningslov. Disse
medlemmer mener det vil være et viktig grunnlag
for å øke brukerinnflytelsen i skolen. Disse
medlemmer mener at skoleombudet bør samlokaliseres
med FUG for at det kan oppnås et nært samarbeid
og gi rom for ressursmessige synergieffekter for begge institusjoner.
Mandatet til skoleombudet må etter disse medlemmers mening
være tydelig og uavhengig. Disse medlemmer foreslår en
bevilgning på 2,5 mill. kroner over et nytt kap. 205 Skoleombud
post 1 Driftsutgifter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om etablering av et politisk og administrativt uavhengig
skoleombud."
Departementet foreslår en bevilgning
på 29 453 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Sametinget
ivaretar viktige oppgaver når det gjelder opplæring
til samiske elever i barnehage, grunnskole og videregående
opplæring. Flertallet er fornøyd
med at departementet legger vekt på god kommunikasjon med
Sametinget i saker som gjelder opplæring generelt og i
saker som gjelder det samiske folket spesielt. Flertallet er
også fornøyd med at det legges opp til betydelig
aktivitet i forbindelse med gjennomføringen av Kunnskapsløftet, herunder
tiltak for kompetanseheving som fremmer samisk kultur og språk
blant lærere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn,
alder og etnisk tilhørighet. Samenes spesielle rettigheter,
og ikke minst at de har et eget politisk organ, betrakter disse
medlemmer som en uønsket særbehandling.
De oppgaver som Sametinget har i forhold til utdanning skal, slik disse
medlemmer ser det, utføres av de instanser som
har ansvaret for resten av skolesektoren. Disse medlemmer viser
til sitt standpunkt om å legge ned Sametinget. Disse
medlemmer anser derfor at bevilgninger som vedrører
grunnskoleopplæring og videregående opplæring,
og som kanaliseres via Sametinget, opphører gjennom en
avviklingstid over tre måneder. Disse medlemmer foreslår
tilskuddet til Sametinget over post 50 redusert med kr 22 453 000.
Programkategori 07.20 Grunnopplæringen
omfatter Utdanningsdirektoratet, tiltak og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen,
tilskudd til frittstående skoler, virksomhet knyttet til
det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped)
og enkelte andre formål. Grunnopplæringen blir
ellers i hovedsak finansiert gjennom rammetilskudd og skatteinntekter
til kommunene og fylkeskommunene.
Departementet redegjør for ressursbruken
i grunnopplæringen i en egen del IV i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås
en økning i bevilgningen til Kunnskapsløftet på i
overkant av 700 mill. kroner fra 2005 til 2006. Totalt foreslås
ca. 1,6 mrd. kroner til denne reformen i 2006. Dette omfatter hele
bevilgningen til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen,
kompensasjon til kommunene for merutgifter i forbindelse med utskifting
av læremidler og helårseffekten av å utvide
timetallet i grunnskolen med fire uketimer fra høsten 2005.
I Tillegg nr. 1 foreslås å videreføre
de satsingsforslagene som skal sikre gjennomføringen av
Kunnskapsløftet fra skoleåret 2006/2007.
Forslaget om en økning av kommunenes frie inntekter med
5,7 mrd. kroner er videre forutsatt bl.a. å legge til rette
for at kommunene kan øke antallet lærere i grunnskolen
og redusere prisen i skolefritidsordningen (SFO). Rammen for dekning
av rentekostnader til investeringer i skolebygg foreslås økt
med ytterligere 1 mrd. kroner til 13 mrd. kroner i 2006.
Komiteenviser
til Dokument nr. 8:21 (2003-2004) om små og verneverdige
fag. I Innst. S. nr. 164 (2003-2004) uttalte komiteen blant
annet:
"Komiteen mener at en organisering av fagopplæringen
bør ha som mål å styrke miljøene
rundt de små og verneverdige håndverks - og industrifagene.
Komiteen vil understreke at det viktigste ikke er hvordan organiseringen
av større miljøer rundt de små fagene
etableres, men at det etableres egnede miljøer. Komiteen
ber derfor Regjeringen vurdere ulike modeller for samarbeid og/eller
samhandling for å styrke rekrutteringen i små og
verneverdige fag, og fremlegge dette for Stortinget på en
egnet måte."
Komiteen viser til
omtalen i St.prp. nr. 1 (2005-2006) og ber departementet
arbeide videre med å utvikle en modell som kan
sikre rekrutteringen til disse fagene.
Komiteen ønsker å uttrykke
bekymring over signaler som tyder på at barn tilbringer
mer og mer tid i buss på vei til og fra skolen. Komiteen har
fått rapporter om at transport til skolen for enkelte barn
i enkelte kommuner kan utgjøre opp til 2,5 til 3 timer hver
dag.
Komiteen ber Regjeringen om å vurdere
hva som er forsvarlig transporttid for barn med utgangspunkt i barnets
beste og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber Regjeringen
komme tilbake på egnet måte med forslag for å utvikle
kvaliteten i skolefritidsordningen. Flertallet mener
det er viktig at forslagene inneholder forslag til tiltak for å legge
til rette for tettere samarbeid mellom skole og skolefritidsordning,
og hvordan det kan legges til rette for at elever med særskilte
behov eller funksjonshemminger kan sikres et tilrettelagt tilbud
i skolefritidsordningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at SFO i dag er
et kommunalt ansvarsområde, og at det foregår mye
godt arbeid i mange kommuner. Disse medlemmer mener
det er viktig å sikre SFO som et kvalitetsmessig godt og
trygt frivillig og fleksibelt tilbud. Disse medlemmer forutsetter
at kommunene følger opp sin forpliktelse for tilrettelegging
for elever med funksjonshemminger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at SFO i dag er et kommunalt ansvarsområde, og at det
foregår mye godt arbeid i mange kommuner. Disse
medlemmer viser til at en fra politisk hold vurderer utvidelse
av skoledagen for elevene i grunnskolen og mener derfor en utstrakt endring
med mulige nasjonale pålegg, ikke er nødvendig. Disse
medlemmer forutsetter at kommunene følger opp sin
forpliktelse for tilrettelegging for elever med funksjonshemminger,
selv uten noen ny nasjonal plan.
Komiteen mener at skolebibliotekene
er av avgjørende betydning for kvaliteten i grunnopplæringen. Skolebibliotekene
skal være ressurssentre for læring på alle
skoler, og skal tilby elevene et rikt utvalg av bøker, tidsskrifter
og nettbaserte ressurser. De er et viktig verktøy for å styrke
elevenes leseferdighet og leselyst, deres evne til å innhente,
vurdere og sortere informasjon, og deres kulturforståelse
og kulturinteresse. Videre kan skolebibliotekene bidra til utjevning
og til å motvirke sosiale forskjeller i læring
i skolen. De kompenserer for ulik tilgang på bøker,
tidsskrifter og IKT-utstyr hjemme.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har registrert at mange skolebibliotek har
vært rammet av kommunale budsjettkutt, noe som har gått
på bekostning av åpningstider, utvalg og tilbud ellers.
Flertallet viser til at Regjeringen
har økt de frie midlene til kommunene, og håper
dette vil bidra til at kommunene har råd til å ruste
opp skolebibliotekene og det tilbudet de gir elevene.
Departementet foreslår en bevilgning
på 183 610 000 kroner under dette kapitlet,
jf. Tillegg nr. 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår å redusere dette kapitlets post 21 med
200 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle
merknader under punkt 2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine forslag om å etablere Foreldreutvalget i grunnskolen
som en egen avdeling, uavhengig av Utdanningsdirektoratet, og å øremerke
midler til dette formålet. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det er et potensial også for Utdanningsdirektoratet
når det gjelder effektivisering. Disse medlemmer viser
også til at budsjettet på dette kapitlet er bygd
på videreføring av utgifter til en rekke eksisterende
tiltak fra andre kapitler, men uten at det er foretatt en evaluering. Disse
medlemmer foreslår post 1 redusert med kr 12 524 000.
Departementet foreslår en bevilgning
på 129 946 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ligger et potensial for effektivisering av driften også under
dette kapitlet, og derfor bør dette gjenspeiles gjennom
et generelt kutt i driftsutgifter. Disse medlemmer vil
at statens samiske videregående skoler skal nedlegges.
Ansvaret for å gi opplæringen som disse utdanningsinstitusjonene
tilbyr, må tillegges de ordinære videregående
skolene. Disse medlemmer vil videre understreke at
Sametinget ikke skal ha noe mandat til å inneha ansvaret
for drift og innhold i den videregående skolen, da dette organet
skal nedlegges. På bakgrunn av dette reduseres bevilgningen
på post 1 til statlige skoler med opplæring på videregående
nivå med kr 62 834 000.
Departementet foreslår en bevilgning
på 1 771 046 000 kroner under
dette kapitlet, herav en bevilgningsøkning i Tillegg nr.
1 på 20 mill. kroner til opplæring innenfor kriminalomsorgen
(post 68) og 1 mill. kroner til Stiftelsen Arkivet (post 75).
Komiteen vil understreke
betydningen det fysiske skolemiljøet har for elevenes læringsutbytte,
helse og trivsel. Elevene fikk sin egen arbeidsmiljølovgivning gjennom § 9a
i opplæringsloven, som trådte i kraft 1. april
2003. Det var et viktig virkemiddel for å sikre elevene
rett til et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært tilfreds med at flertallsregjeringen i St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) øker investeringsrammen
for ordningen med rentekompensasjon for opprustning av skolebygg
med 1 mrd. kroner til 3 mrd. kroner for 2006. Det har vært stor
interesse for ordningen, og den har bidratt til at flere kommuner
har satt i gang nybygging og opprustning av skolebygninger.
Flertallet viser til at flertallsregjeringen
har økt kommunenes frie inntekter med 5,7 mrd. kroner,
noe som gir kommunene større handlingsrom til å foreta nødvendig
opprustning av skolebygg. Sammen med økningen i investeringsrammen
i rentekompensasjonsordningen er dette et viktig bidrag til å bedre
elevenes skolemiljø.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringen
i august i år varslet at den ville innføre en
ordning med leksehjelp for elever i grunnskolen. I første
omgang tok man sikte på å prøve ut ulike
modeller og forsøk. Disse medlemmer viser
også til at disse partier i Budsjett-innst. S. I (2005-2006)
fremmet forslag om å bevilge 5 mill. kroner til leksehjelp
i grunnopplæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet erkjenner
at kvaliteten i norske skolebygg er for dårlig. I enkelte
tilfeller viser det seg at skolebyggene er helsefarlige for elevene.
Dette er en uakseptabel situasjon som viser at kommunene ikke klarer å forvalte
sin bygningsmasse på tilstrekkelig god måte. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår
en vesentlig økning av rentekompensasjonsordningen for
kirker og skolebygg. Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets forslag om å øke kompensasjonsordningen
med 100 mill. kroner over statsbudsjettet vil føre til
mulighet for investeringer i skoler og kirker på ca. 3
mrd. kroner. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2005-2006) fra kommunal- og forvaltningskomiteen.
Komiteen vil understreke betydningen
av at landslinjene skal sikres en stabil og langsiktig statlig finansiering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at landslinjene gjennom flere perioder har hatt en uavklart situasjon. Disse
medlemmer viser til at komiteen ved behandlingen av statsbudsjettet
for 2005 ba om å bli forelagt en vurdering av organisering
og finansiering av landslinjeordningen før behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett våren 2005. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en vurdering av finansieringen og organiseringen
av landslinjene senest våren 2006."
Disse medlemmer viser til at
målet med tilskuddsordningen er å medvirke til å sikre
elever fra hele landet et nasjonalt tilbud i små og/eller
kostbare kurs i videregående opplæring. Disse
medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der bevilgningen
blir foreslått videreført på samme nivå som
2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at tilskuddet til samisk i grunnopplæringen
går til å styrke den økonomiske evnen
i kommunene til å gi opplæring i og på samisk, samt
styrke kompetansen til lærerne i samisk språk
og kultur. Disse medlemmer viser til sitt standpunkt om
at alle innbyggerne i Norge skal behandles likt, uavhengig av rase,
religion og etnisk opprinnelse. Disse medlemmer oppfatter
denne bevilgningen som en spesialbehandling av en enkelt befolkningsgruppe. Disse
medlemmer vil understreke at satsing på samisk
i utdanningssystemet må være etter initiativ og
finansiering fra den enkelte kommune, innenfor de økonomiske
rammene de har til disposisjon. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å fjerne denne tilskuddsordningen på post
63.
Disse medlemmer har merket seg
at tilskuddet over post 64 skal fordeles mellom tre tiltak: særskilt norskopplæring,
morsmålsopplæring og opplæring for barn
i statlige mottak. Disse medlemmer er av den oppfatning
at morsmålsopplæring for språklige minoriteter
ikke er et statlig ansvar. Dersom barnas foresatte finner denne
type opplæring nødvendig, skal det være deres
ansvar å sørge for dette. Disse medlemmer mener
videre at Fremskrittspartiets politikk som innebærer strengere
kriterier for opphold i Norge, og et mer effektivt mottakssystem
for asylsøkere, gjør en opplæring i de
statlige asylmottakene overflødig for de som åpenbart
ikke har en kvalifisert grunn for opphold i Norge. Disse
medlemmer vil understreke at de midlene som finansieres
over denne posten skal benyttes til særskilt norskopplæring,
men vil samtidig understreke det ansvaret de foresatte har for at
deres barn kan norsk når de starter på skolen.
På denne bakgrunn reduseres denne posten.
Når det gjelder post 65 Tilskudd til
opplæring for språklige minoriteter i videregående
opplæring, ønsker disse medlemmer å redusere
posten og viser til merknadene ovenfor.
Disse medlemmer viser til at
tilskuddet til opplæring i finsk skal medvirke til at kommuner
i Troms og Finnmark skal gi grunnskoleelevene med kvensk-finsk bakgrunn
opplæring i finsk som andrespråk. Etter disse
medlemmers syn er ikke opplæring i finsk som andrespråk
en statlig oppgave. Dette må eventuelt være et
tilbud som kommunene selv tar initiativ til å gi innenfor
de økonomiske rammene de har til disposisjon. På denne
bakgrunn foreslår disse medlemmer å fjerne
denne tilskuddsordningen over post 67.
Komiteen mener leirskoleopplæring
har en viktig funksjon i skolen, både for at elevene skal
tilegne seg kunnskap på ulike felt, og for å styrke
det sosiale samholdet blant elevene. Leirskoleopphold omfatter omtrent
60 000 barn hvert år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til kommunenes anstrengte økonomiske situasjon som kan
medføre at midler tiltenkt leirskoleopplæring
brukes til andre formål. På bakgrunn av dette ønsker disse
medlemmer å øremerke hele bevilgningen
til leirskoleopplæring. Disse medlemmer har
registrert at en rekke kommuner og skoler har gitt tilbakemelding
om at de satsene som utbetales per elev, er for lave til å dekke
de reelle kostnadene. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å øke
den samlede bevilgningen med 35 mill. kroner over post 66. Tilskuddet
skal dekke både driftsutgifter, reiseutgifter og oppholdsutgifter.
Komiteen viser til at 49 pst.
av de innsatte i norske fengsler mangler videregående opplæring,
samt at det i aldersgruppen 18-24 år er hele 65 pst. uten
videregående opplæring. Komiteen mener
det er viktig at det følger midler med til opplæring
innen kriminalomsorgen når det blir opprettet nye soningsplasser,
og ber Regjeringen sikre at dette skjer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen ønsker å styrke fengselsopplæringen
med en økning i bevilgningen til opplæringen i
kriminalomsorgen med 21,3 mill. kroner. Flertallet slutter
seg til denne økningen og mener at dette er en nødvendig
bevilgning. I perioden 2002-2005 har det blitt opprettet 390 nye
soningsplasser uten at det har blitt bevilget tilsvarende midler
til opplæring. Flertallet mener at det er viktig å styrke
fengselsopplæringen for å oppnå tilfredsstillende
opplæring innenfor kriminalomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle
merknader under punkt 2.2 og påpeker at disse partier i
sitt forslag til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I
(2005-2006) gikk inn for å øke bevilgningen til
opplæring innenfor kriminalomsorgen med 20 mill. kroner
utover forslaget fra Samarbeidsregjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at skolen er viktig for det enkelte individs muligheter
i livet. En dårlig skolegang er en dårlig start
som for en del får konsekvenser resten av livet. På denne
bakgrunn har disse medlemmer foreslått at
det skal være en egen bevilgning som går til elever
med særskilte behov, spesielt knyttet til elever med atferdsproblemer,
jf. kap. 225 post 76. Disse medlemmer mener at en
bedre grunnutdanning for denne gruppen elever vil virke forebyggende
og spare rettssystemet og fengselsvesenet for utgifter på sikt. Disse
medlemmer foreslår å redusere post 68
og vil understreke at de ressursene som er bevilget på denne
posten, i første rekke bør gå til å gi
unge lovbrytere et tilbud og til satsing på formelt kompetansegivende
kurs og opplæringstilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at dette er en ordning som skal fange opp elever med særskilte
behov fordi de har ulike fysiske og psykiske hemminger. Disse
medlemmer vil understreke at svært mange elever
i den yrkesrettede videregående opplæringen synes
at den opplæring som finner sted i skolen, er for mye preget
av en teoretisk kunnskapsformidling. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at det finnes tilrettelagte muligheter
for utdanning for denne kategorien elever, som er motivert for en
yrkesrettet praksisorientert opplæring. På bakgrunn
av dette ønsker disse medlemmer å legge
mulighetene til rette for at elever i større grad skal
kunne velge en rent yrkesrettet utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
derfor at denne tilskuddsordningen skal favne om de kategorier elever
som har behov for, eller et sterkt ønske om, å ta
hele sin yrkesutdanning i bedrift. Med bakgrunn i dette foreslår disse
medlemmer å øke bevilgningen med 4,5 mill.
kroner over post 70 til dette formålet.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de kommunale musikk-
og kulturskolene utgjør et viktig tilbud for barn og unge
over hele landet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, ser derfor med bekymring på at
prisene i musikk- og kulturskolene har økt en del steder
og at mange barn står på venteliste for å få plass.
På denne bakgrunn ber dette
flertallet Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet
måte når det gjelder videreutvikling og satsing
på de kommunale musikk- og kulturskolene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Soria
Moria-erklæringens satsing på kultur, og spesielt
målet om at alle barn skal ha et tilbud om plass i kulturskolen
til en rimelig pris.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at de kommunale musikk-
og kulturskolene er viktige aktører for å gi elevene
mulighet til kulturell utøvelse og opplevelse i sitt nærmiljø. Disse
medlemmer mener at kulturskolene kan være ressurssentre
i det lokale skole- og kulturlivet, både med tanke på utvikling
og samarbeid mellom skolen, amatører og profesjonelle kunstnere.
Disse medlemmer viser videre
til at kommunene er lovpålagt enten alene eller sammen
med andre å gi grunnskoleelever et kulturskoletilbud.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget våren 2004 behandlet meldingen om kunst og kultur
i og i tilknytning til grunnskolen (St.meld. nr. 39 (2002-2003)). I
innstillingen (Innst. S. nr. 131 (2003-2004)) gav representantene
fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
uttrykk for "at kommunene er best i stand til å disponere
egne ressurser, og etter disse medlemmers syn er det naturlig at
kommunene selv fastsetter betalingen for ulike tilbud i kulturskolen".
Disse medlemmer vil vise til
viktigheten av å bruke lokale kunstnere og andre lokale
kulturkrefter og at det ikke er et mål at skolene skal
være like over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre ser kulturskolene som en viktig del av den offentlige
utdanningen og ber departementet utarbeide retningslinjer for kulturskolevirksomheten
som sikrer den faglige og sosiale profil på tilbudet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at Kulturskolerådet bidrar med viktig kompetanse rundt
omkring i norske kommuner og mener denne må benyttes aktivt blant
annet i forbindelse med Den kulturelle skolesekken.
Flertallet viser til at Norsk
Kulturskoleråd i behandlingen av St.meld. nr. 39 (2002-2003)
ble tillagt oppgaven som nasjonalt kompetansesenter for kommunene,
med et særlig ansvar for å bidra i utviklingen av
de kommunale musikk- og kulturskolene til kulturpedagogiske ressurssentra.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartie,t viser
til at tilskuddet til Kulturskolerådet har som mål å medvirke
til å utvikle det kommunale musikk- og kulturskoletilbudet.
Dette gjøres blant annet ved å stimulere til aktiviteter
og modeller for organisering, innhold og samarbeid. Dette
flertallet mener at dette er viktig for å hjelpe kommunene,
og for å utvikle et best mulig musikk- og kulturskoletilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at den enkelte eier av musikk- og kulturskolene
skal være ansvarlig for utviklingen av innhold, organisering
og et eventuelt samarbeid med grunnskolen og det lokale kulturlivet. Disse
medlemmer viser til at midlene til musikk- og kulturskolene
nå er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Da må kommunene,
slik disse medlemmer ser det, ha det hele og fulle
ansvar for disse skolene. Disse medlemmer ønsker
ikke den modellen som er i dag der Norsk kulturskoleråd
skal ivareta denne funksjonen. Disse medlemmer gjør videre
oppmerksom på at de ønsker å fjerne den
lovpålagte kulturskolen, og heller stimulere kommunene
til å satse mer helhetlig på ungdom og forebyggende arbeid.
På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å fjerne
tilskuddet over post 71 til utvikling av musikk- og kulturskolene.
Komiteen viser til at Landslaget
for norskundervisning (LNU) er en nasjonal idealistisk organisasjon som
utvikler kompetansen til norsklærere for å heve kvaliteten
på opplæringen. Komiteen viser
videre til at LNU er en viktig faglig aktør med høy
kompetanse i forhold til norskfaget, som gir ut tidsskrift og fagbøker, og
arrangerer kurs og konferanser. Komiteen har merket
seg at LNU drives på frivillig basis uten statlig støtte. Komiteen har
videre merket seg at LNU har søkt Utdanningsdirektoratet
om tilskudd til driften.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, styrker post 74 med 200 000 kroner
til LNU.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ber departementet gi LNUs
søknad om offentlig støtte en rask behandling, med
sikte på å sikre denne viktige organisasjonen
nødvendig støtte.
Komiteen viser til
at tilskuddet til institusjoner som tidligere lå under
kap. 221 post 61, ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene
i 2004. Dette er institusjoner som blant annet gir et skoletilbud
for elever med rusproblemer. Komiteen viser til at
det er nå opp til hjemkommunene til elevene å bevilge
midler til skoler/institusjoner som underviser elever. Komiteen har
merket seg at undervisningstilbudet noen steder står i
fare, fordi betalingsviljen til hjemkommunene er av variert karakter. Komiteen viser
til at dette blant annet gjelder Fossumkollektivet. Komiteen er kjent
med at det foregår et arbeid med å sikre finansieringen
av Fossumkollektivet, Tyrilikollektivet og andre liknende tilbud
for ungdom med rusproblemer som får tilbud om videregående
opplæring. Komiteen avventer denne gjennomgangen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår å bevilge 1 mill. kroner over post 74
for å sikre videre drift av Fossumkollektivet fram til
ny finansieringsordning er på plass.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er bekymret for
at det eneste nynorske nettstedet til bruk i skolen står
i fare for å bli lagt ned. Det elektroniske tidsskriftet
www.magasinett.no og kulturavisen Pirion, som henvender seg til ansatte
i barnehager, er organisert som stiftelser og har mottatt prosjektstøtte
fra departementet tidligere. Flertallet ber om en
vurdering av hvorvidt disse to prosjektene kan sikres en permanent
finansiering under post 74 Tilskudd til organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å uttrykke
støtte til Nordmanns-Forbundets tiltak Norgesskolen, som
har som formål å opprettholde den språklige
og kulturelle kontakten med Norge for barn av norsk opprinnelse
bosatt i utlandet. Disse medlemmer viser til den
positive utviklingen dette prosjektet har hatt og til den lignende
ordningen Danmark har på dette området. Norgesskolen
hadde i 2005 57 deltagere fra 22 nasjoner. Skolen er i stor grad
brukerfinansiert, men drives likevel med et årlig underskudd
på ca. 400 000 kroner som hittil har blitt dekket av
forbundets eget begrensede fond. Disse medlemmer ber
departementet vurdere å gi Nordmanns-Forbundet et fast
tilskudd for å sikre dette tiltakets framtid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader fra Innst. S. nr. 268 (2003-2004) vedrørende
St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring:
"Flertallet peker på at LUFS - Landslaget
for nærmiljøskolen gjør et viktig arbeid
for foreldre og elever på små skoler og at statlig
støtte må sikres".
Disse medlemmer ønsker å øke
tilskuddet til LUFS (Landslaget for nærmiljøskolen)
med 500 000 kroner, og post 74 økes derfor med
dette beløpet som øremerkes styrking av LUFS.
Komiteen viser til at Regjeringen
har økt bevilgningen til Stiftelsen Arkivet med 1 mill.
kroner. Stiftelsen Arkivet driver viktig informasjons- og dokumentasjonsarbeid
knyttet til fredsbygging, konflikthånd-tering, antirasisme
og menneskerettigheter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med denne økningen og slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Regjeringens forslag om å styrke Stiftelsen Arkivet
med 1 mill. kroner. Disse medlemmer ser betydningen
av det arbeidet stiftelsen gjør, men mener tilskuddet bør
ligge på 2005-nivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at norsk skole har et betydelig antall elever med særskilte
behov. Etter disse medlemmers oppfatning kan det
i en del tilfeller være hensiktsmessig å gi en
del av disse elevene et tilpasset opplæringstilbud utenfor
den ordinære skolen. Elever med atferdsproblemer i skolen
er overrepresentert når det gjelder å komme inn
på en kriminell løpebane senere i livet. Disse
medlemmer er av den oppfatning at en styrket opplæring
for denne gruppen kan spare samfunnet for betydelige utgifter på sikt. Disse
medlemmer ser denne posten i sammenheng med kap. 225 post
68. Disse medlemmer ønsker en styrking av ressurstilgangen
for denne type opplæring. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å opprette et eget tilskudd til slike
alternative opplæringstilbud, som utbetales via en stykkprisordning
over post 76 (NY) Tilskudd til skoler med elever med særskilte
behov.
Disse medlemmer ser det som viktig
at elever som er blinde eller svaksynte, får et tilfredsstillende opplæringstilbud.
På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å øke
ressurstilgangen til skoler som gir tilbud til denne gruppen elever.
Tilskuddet, skal slik disse medlemmer ser det, utbetales
via en stykkprisordning over post 77 (NY) Tilskudd til skoler med blinde
og svaksynte.
Disse medlemmer viser til at
en del elever i den norske grunnskolen har dysleksi og/eller
dyskalkuli. Dette er elever som i en rekke tilfeller ikke får
et tilfredsstillende opplæringstilbud på grunn
av dårlig kommunal økonomi. Disse medlemmer er
av den oppfatning at et bedre opplæringstilbud hvor den enkelte
elev får følelsen av å mestre i sin skolehverdag, vil
føre til at færre individer med disse diagnosene
blir satt på sidelinjen lenger opp i utdanningssystemet.
På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å styrke
opplæringen for denne kategorien elever. Disse medlemmer mener
disse pengene skal utbetales via en stykkprisordning over post 78
(NY) Tilskudd til elever med dysleksi og lignende.
Disse medlemmer foreslår
en økning på 50 mill. kroner på disse
tre nye postene til sammen.
Departementet foreslår en bevilgning
på 946 419 000 kroner under dette kapitlet,
jf. Tillegg nr. 1.
I Soria Moria-erklæringen ble det varslet å ikke
innføre obligatorisk 2. fremmedspråk i ungdomsskolen. Regjeringen
vil følge opp dette.
Kunnskapsdepartementet vil utrede mulige modeller for
og økonomiske konsekvenser av å innføre
gratis læremidler i videregående opplæring.
Departementet kommer tilbake til Stortinget med saken i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2006.
Departementet ser de nasjonale prøvene
som en del av et helhetlig vurderingssystem. Utdanningsdirektoratet
vil med bakgrunn i evalueringen av de nasjonale prøvene
i 2004 og 2005 vurdere den videre utviklingen av prøvene.
Departementet går inn for at det ikke avholdes nasjonale
prøver våren 2006, og reduserer derfor post 21
med 24 mill. kroner.
Komiteen forutsetter
at de ulike nasjonale sentrene og de ulike fagmiljøene
tilføres tilstrekkelige ressurser slik at de kan fortsette
arbeidet med kvalitetsutvikling.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg
at departementet har innført en pause i gjennomføringen
av de nasjonale prøvene i tråd med det som anbefales
i evalueringen av de nasjonale prøvene. Flertallet mener at
de nasjonale prøvene ikke ble gjennomført i tråd med
Stortingets forutsetninger.
Flertallet mener at dagens system
for nasjonal kvalitetsforbedring vil bli foreslått endret
i dialog med skoleeiere, lærere og organisasjonene, etter
omfattende evaluering. Flertallet mener at prøvene
må forbedres, men vil samtidig begrense omfang
og kostnader. Målsettingen er å sikre en mer presis
tilbakemelding til skolen, foreldrene og elevene for å teste
om grunnleggende ferdigheter er samsvar med kravene i lærerplanen.
Flertallet mener videre at prøveresultatene
skal være offentlige, men det skal ikke legges til rette
for rangering av skolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive
til det pågående arbeid med å justere
prøvenes utforming og gjennomføring, slik at nasjonale
prøver kan bli et enda bedre instrument for å bidra
til best mulig læring og undervisning og for å klarlegge
om grunnleggende ferdigheter er i samsvar med målene i
læreplanen. Disse medlemmer viser til at
de nasjonale prøvene er gjennomført i tråd
med Stortingets forutsetninger. Disse medlemmer viser
for øvrig til at Stortinget våren 2005 behandlet
et privat forslag fra Sosialistisk Venstreparti om å endre modell
for nasjonale prøver (jf. Innst. S. nr. 161 (2004-2005)).
Forslaget ble avvist, og flertallet, alle unntatt medlemmene fra
Sosialistisk Venstreparti, slo fast at nasjonale prøver
vil være et godt verktøy for kvalitetssikring
av læringsarbeidet ved den enkelte skole og i den enkelte
elevgruppe. Prøvene skal være en kartlegging av
grunnleggende ferdigheter på utvalgte områder,
og er ikke ment for reproduksjon av et bestemt fagstoff som eleven
må kjenne på forhånd.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre minner om at komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti,
Venstre og representanten Evje, "konstaterer at dataene er offentliggjort
på en måte som ikke rangerer skoler", jf. Innst.
S. nr. 161 (2004-2005). Disse medlemmer forutsetter
at offentliggjøring av resultatene fra fremtidige nasjonale prøver
fortsatt bygger på disse kjensgjerninger.
Disse medlemmer viser til sine
generelle merknader under punkt 2.2, og til at disse partiene i
sitt forslag til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I
(2005-2006) foreslo bevilgningen til etterutdanning for lærere økt
med 10 mill. kroner utover forslaget fra Samarbeidsregjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til målene i Program for digital kompetanse 2004-2008,
som er et instrument for å møte utfordringer i
et moderne utdanningssystem. Disse medlemmer er av
den oppfatning at det bør legges til rette for fullskalaforsøk
i ulike skoler på dette viktige området, og viser
i denne sammenheng til pilotprosjektet ved Lunde ungdomsskole i
Skien kommune. Disse medlemmer vil utvide posten
med 2,5 mill. kroner og øremerke dette beløpet
til fullføring av dette fullskalaprosjektet i IKT, som
en del av et nasjonalt utviklingsprosjekt. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen foreslår at det ikke avholdes nasjonale prøver
våren 2006, og at posten derfor reduseres med 24 mill.
kroner. Disse medlemmer mener at Skoleporten.no og
de nasjonale prøvene er viktige instrumenter for å få til
en kvalitetsheving i norsk skole, til beste for elevene og for samfunnet
for øvrig. Disse medlemmer er grunnleggende
positiv til verdien av de nasjonale prøvene og at resultatene
fra prøvene offentliggjøres, og at man rangerer
skolene i forhold til hverandre. Disse medlemmer viser
til at de nasjonale prøvene har til hensikt å heve
kvaliteten i grunnutdanningen, og det vil derfor være nyttig å kunne
dra lærdom av de skolene som gjør det bra, samtidig
som man kan sette inn tiltak for de skolene som scorer dårlig. Disse
medlemmer mener at offentlighetshensyn tilsier at befolkningen
bør ha mulighet til å få informasjon
knyttet til resultatene fra de enkelte skolene. Disse medlemmer viser
i tillegg til sine tidligere forslag om fritt skolevalg og konkurranse
mellom offentlige skoler og friskoler. Offentliggjøring
med rangering av de enkelte skolene gir elever og foreldre bedre
grunnlag for å kunne velge skole. Disse medlemmer vil
derfor foreslå at det fortsatt legges inn midler til avholdelse
av de nasjonale prøvene våren 2006, og forhøyer
post 21 med 24 mill. kroner til dette.
Komiteen peker på behovet
for kunnskap om vold og overgrep i skolen. Komiteen er
opptatt av at personell i barnehager og skoler må ha høy
bevissthet og kompetanse på dette problemet, som mange
barn og unge berøres av.
Komiteen ber departementet arbeide
for at kunnskap om vold og overgrep må bli en del av pensum
for relevante yrkesgrupper.
Komiteen mener at et trygt og
godt skolemiljø gjør at barn og unge lærer
bedre. Barn og unge må få utvikle et godt selvbilde
og bli trygge på seg selv. Komiteen er bekymret
over at en del barn i Norge opplever skolehverdagen som vanskelig
blant annet på grunn av mobbing.
Komiteen har merket seg at Samarbeidsregjeringen
satte fokus på mobbing i skolen gjennom kampanjer og manifest.
Dette ga gode resultater - 30 pst. færre barn mobbes nå enn
for tre år siden.
Komiteen mener det bør
være nulltoleranse mot mobbing, og at man må arbeide
videre ut fra ambisjonen om nulltoleranse mot mobbing. Foreldre,
lærere og elever må samarbeide om å få slutt
på all mobbing i skolene. Komiteen mener
videre at arbeid mot mobbing, voldsbruk og diskriminering må innarbeides
i skolens undervisning på alle trinn.
Komiteen viser til at mobbing
i skolen ikke skal forekomme, og at man skal bekjempe det med de
virkemidler man kan.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen
ta initiativ til at forskning om kjønnsrelatert mobbing
og forklaringsmodeller sammenfattes. Det må legges til
rette for erfaringsspredning om dette, og det må ses i
sammenheng med annet arbeid mot mobbing.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at undersøkelser fra Sverige viser at kjønnsrelatert
mobbing i skolen er et økende problem. Det er grunn til å tro
at situasjonen ikke er annerledes i norsk skole. Den kjønnsrelaterte mobbingen
skal møtes med den samme nulltoleranse som all annen form
for mobbing.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
verdiprosjektet "Skal - skal ikke" ble startet opp i 2002 etter
initiativ fra Kristent Pedagogisk Forbund, og har vært
drevet i 3 år med basis i ca. 25 lokale prosjekter i barnehager, skoler
og lokalsamfunn. Prosjektet har fått gode tilbakemeldinger,
blant annet i evalueringen fra Norsk institutt for forskning om
oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i 2004.
Flertallet foreslår å bevilge
3 mill. kroner til prosjektet over post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker
en målrettet satsing på verdiformidling i skoler
og lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til at verdiprosjektet
"Skal - skal ikke" er et godt eksempel på hvordan lokale
initiativ kan skape et bredt og ofte tverrsektorielt verdiengasjement
med utgangspunkt i aktuelle hverdagsutfordringer. Disse medlemmer viser
til at verdiprosjektet ble startet opp i 2002 etter initiativ fra
Kristent Pedagogisk Forbund, og har vært drevet i 3 år
med basis i ca. 25 lokale prosjekter i barnehager, skoler og lokalsamfunn.
Prosjektet har fått gode tilbakemeldinger, blant annet
i evalueringen fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og
aldring i 2004. Disse medlemmer reagerer på at
Regjeringen i utgangspunktet foreslo å avvikle støtten
til "Skal - skal ikke".
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.prp. nr. 1
(2005-2006) der Samarbeidsregjeringen foreslo et tilskudd til prosjektet
på 5 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på 56 176 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen er av den
oppfatning at utdanningsinstitusjonen United World College gir et
godt og viktig tilbud til elever fra hele verden, en oppfatning
som har blitt styrket av evalueringer av skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
på denne bakgrunn å øke støtten
til United World College i 2006, for å holde tritt med
pris- og lønnsutviklingen de siste årene (0,5
mill. kroner over post 72).
Disse medlemmer viser videre
til at Nordland Kunst- og Filmskole er den eneste i Nord-Norge som gir
tilbud om kunst og filmutdanning. Disse medlemmer er
imidlertid av den oppfatning at dette tilbudet eventuelt må gis
innenfor de rammer som allerede er gitt de ansvarlige for det videregående
skoletilbudet, fylkeskommunene. Disse medlemmer ønsker ikke
denne forskjellsbehandlingen mellom de ulike landsdelene. På bakgrunn
av dette foreslår disse medlemmer å fjerne
støtten over post 61 til Nordland Kunst- og Filmskole.
Disse medlemmer viser til det
viktige arbeidet som Krokeide yrkesskole gjør ved å gi
tilbud om attføring og yrkesutdanning til elever som på grunn
av funksjonshemming har behov for tilrettelagt opplæring. Disse
medlemmer mener det er samfunnsøkonomisk
fornuftig å styrke dette tilbudet som bidrar til å aktivisere
mennesker i arbeidslivet, istedenfor et liv som passiv trygdemottaker.
På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å øke
tilskuddet til internatdriften ved Krokeide yrkesskole, for å holde tritt
med pris- og lønnsutviklingen de siste årene (1 mill.
kroner over post 71).
Departementet foreslår en bevilgning
på 2 031 539 000 kroner under
dette kapitlet, jf. Tillegg nr. 1.
Departementet foreslår å avvikle
tilskuddet til kapitalkostnader ved de frittstående skolene,
52,6 mill. kroner under post 72.
På bakgrunn av oppdaterte elevtall
for frittstående skoler i 2005 og nye anslag over aktiviteten
i 2006, foreslås overslagsbevilgningen på post
70 redusert med 335 mill. kroner.
Departementet vil foreta en gjennomgang av friskoleloven,
herunder tilskuddsordningen, for å stramme inn utbredelsen
av frittstående skoler som ikke utgjør et religiøst
eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Departementet
vil i løpet av første halvår 2006 legge
fram forslag til endringer i friskoleloven med sikte på ikrafttredelse
innen sommeren 2006.
Komiteen merker seg
at Regjeringen vil legge vekt på en sterk offentlig skole,
og er enig i at retten til utdanning skal sikres uavhengig av den
enkelte families økonomi, sosial bakgrunn, kjønn
eller etnisk opprinnelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og støtter
bevilgningsforslaget.
Flertallet understreker at reduksjonen
i overslagsbevilgningen ikke medfører noen regelendring.
Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter,
hvor det fremgår at foreldre skal kunne sikre sine barn
undervisning i egen tro eller livssyn, hvilket blant annet kan skje
gjennom opprettelse av frittstående skoler. Statlige myndigheter kan
imidlertid stille visse minstekrav til opplæringen gitt
også i slike skoler. Disse medlemmer legger til
grunn at den norske friskoleloven ivaretar FN-konvensjonen godt.
Disse medlemmer viser til at
tilskuddsordningen for friskoler skal sikre finansieringen av friskoletilbudet
som er og blir etablert i tråd med friskoleloven. Det statlige
tilskuddet til skolene bidrar til å holde foreldrebetalingen
på et nivå som gjør friskolene til et reelt
alternativ for alle uavhengig av økonomi. Disse medlemmer merker
seg at Regjeringen har redusert anslaget på elevgrunnlaget
for friskolene vesentlig i forhold til Samarbeidsregjeringen. Disse
medlemmer legger til grunn at dette kun er et uttrykk for
at det foreligger nytt datagrunnlag i forhold til forventet elevtall
ved friskolene, og at dette ikke forutsetter en endring av friskoleloven. Disse
medlemmer merker seg imidlertid at Regjeringen vil komme
tilbake til Stortinget med forslag om slik endring.
Disse medlemmer er glad for at
Regjeringen har funnet en bedre modell for uttrekk fra den kommunale og
fylkeskommunale ramme for elever som velger en friskole, slik som
varslet i St.prp. nr. 60 (2004-2005). På denne måten
fremstår uttrekket som mer i tråd med intensjonene
i friskoleloven.
Disse medlemmer mener det er
svært uheldig at Regjeringen foreslår å endre
prinsippet om dekning av kapitalutgifter for friskoler, slik at
det ikke skal gis slikt tilskudd til friskolene.
Disse medlemmer viser til betydningen
av at sjøfartsnasjonen Norge ivaretar behovet for å sikre
og bygge kompetanse på det maritime området både
på kort og lang sikt. Disse medlemmer er
kjent med at stiftelsen Rogaland videregående sjøaspirantskole, som
har drevet maritim utdanning i over 50 år i Norge, har
søkt om statlig medvirkning til nødvendig fornyelse
av sitt skoleskip. Disse medlemmer ber departementet
undergi søknaden om offentlig medvirkning en rask behandling,
med sikte på at dette viktige maritime utdanningstilbudet
kan opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle
merknader under punkt 2.2. Dette innebærer bl.a. at disse
partier har stemt for å opprettholde tilskuddet til dekning
av kapitalutgifter for friskoler i samsvar med forslaget fra Samarbeidsregjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
friskoler er et viktig supplement til den offentlige skolen. Disse
medlemmer mener det er viktig at alle skal få anledning
til å velge en friskole, uavhengig av privat økonomi. Disse
medlemmer mener derfor det er beklagelig at Regjeringen
foreslår å redusere støtten til friskoler
basert på en forventet redusert søkning til disse
skolene. Disse medlemmer mener det er viktig å tilrettelegge
for informasjon og veiledning til alle elever om det etablerte friskoletilbudet.
Det vil medføre en større søkning til
disse skolene enn departementet forventer. Disse medlemmer mener
det er underlig at Regjeringen har varslet en lovendring som i fremtiden
vil føre til et friskoletilbud kun for de få som
har foreldre med tykkere lommebøker enn folk flest. For å demme
opp mot denne segregeringstenkningen fra Regjeringens side fremmer disse
medlemmer forslag om å øke tilskuddet
til friskoler med 335 mill. kroner på post 70.
Disse medlemmer ønsker
videre en opptrapping av den offentlige finansieringsandelen av
friskolene. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak for Stortinget med oppjustering til 100 pst. tilskudd til
friskolenes drift og med opptrappingsplan for dette knyttet til den årlige
budsjettbehandlingen."
Disse medlemmer vil
videre peke på at de private fagskolene er lagt under dette
kapittel, og at det fra flere politiske hold har vært varslet ønske
om økt satsning på fagskoletilbudet, også finansielt. Disse medlemmer viser
til sin merknad under kap. 276.
Disse medlemmer mener det er
svært uheldig at Regjeringen vil frata friskolene tilskudd
til kapitalkostnader. Disse medlemmer vil derfor øke
post 72 med 52,6 mill. kroner.
Departementet foreslår tilskudd på 11 000 000
kroner til sikkerhetsopplæring for fiskere, idet bevilgningen
er økt med 0,7 mill. kroner i Tillegg nr. 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at sikkerhetsopplæring for fiskere har fått
en økning i bevilgningen med 0,7 mill. kroner. Flertallet er
fornøyd med denne økningen og viser til at god
sikkerhetsopplæring er en viktig årsak til at
ulykkesstatistikken blant fiskere har vært nedadgående.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
sikkerhetsopplæring for fiskere er et viktig tiltak for å forebygge
og redusere ulykker. Disse medlemmer viser til St.prp.
nr. 1 (2005-2006) der tilskuddet blir foreslått hevet med
om lag 3 mill. kroner i forhold til Revidert nasjonalbudsjett for
2005. Disse medlemmer viser videre til Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2004-2005):
"Flertallet har merket seg at departementet arbeider med å vurdere
hvordan dette opplæringstilbudet kan organiseres slik at
en både oppnår en best mulig forvaltning av statlige
midler og en enda bedre sikkerhetsopplæring. I dette arbeidet
inngår også avklaring av hvilke aktører
som skal gi denne type opplæring, og en avklaring av hvilket
departement som skal ha fremtidig ansvar for denne sikkerhetsopplæringen."
Departementet foreslår en bevilgning
på 639 657 000 kroner under dette kapitlet,
jf. Tillegg nr. 1.
Justert for tekniske endringer med bl.a. flytting
av midler til annet departement, er bevilgningene fra 2005 videreført
i 2006. Departementet gjennomgår i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
kapittel 3 spesialundervisningens plass i norsk skole innenfor rammen
av tilpasset opplæring, det statlige spesialpedagogiske
systemet med kompetansesentrene og den lokale PP-tjenesten. En samlet
gjennomgang av feltet vil bli en viktig del av evalueringen av Kunnskapsløftet.
Departementet finner derfor ikke grunn til å vurdere endret
organisering av støttesystemet nå.
Komiteen ber Regjeringen
gjøre rede for hvordan forskningsinnsats og praktisk arbeid,
tverrfaglig og på tvers av forvaltningsnivåer,
kan styrkes for å hjelpe barn og unge som lider av ADHD
og lignende atferdsvansker og komme tilbake til saken på egnet
måte.
Komiteen viser til at Autismenettverket
er foreslått samlet og overført til Helse- og
omsorgsdepartementet. Komiteen viser til at det gjennom
nettverket er bygd opp viktig kompetanse på læring
hos autister. Komiteen er bekymret for at denne kompetansen kan
gå tapt ved en omorganisering.
Komiteen ber Regjeringen sørge
for at kompetansen i nettverket ivaretas i den nye ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ansvaret for å gi tilpasset opplæring ligger
hos kommuner og fylkeskommuner, og at det statlige spesialpedagogiske
støttesystemet har som mål å gi rettledning
og støtte til de opplæringsansvarlige instansene
lokalt, slik at kvaliteten på tilbudet for barn, unge og
voksne med særskilte opplæringsbehov blir best
mulig. Samtidig mener disse medlemmer at kompetansebygging
og kompetansedeling er en viktig faktor for å avhjelpe
elever med særskilt store utfordringer. Dette engasjementet
må også sees i sammenheng med den satsning disse
medlemmer mener er nødvendig på tilbud
til enkelte elever utenfor den ordinære skole. Disse
medlemmer vil også peke på det viktige
arbeidet som må gjøres for tilrettelegging for
døve og synshemmede elever.
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn post 1 forhøyet med 30 mill.
kroner.
Programkategori 07.40 Andre tiltak i utdanningen
vil utgå. Kap. 248 IKT-tiltak i utdanningen er flyttet
til kap. 226. Arbeidet med IKT i utdanningen i 2004 og 2005 er imidlertid
omtalt her. Bevilgningene på kap. 249 Andre tiltak gjenfinnes
under kap. 200 og kap. 258.
Programkategori 07.50 Tiltak for å fremme
kompetanseutvikling omfatter tilskuddsordninger som er et supplement
til det formelle utdanningssystemet, dvs. folkehøgskoler
og voksenopplæring, samt drift av Vox - Nasjonalt senter
for læring i arbeidslivet og utviklingsmidler
for kompetansepolitikken. Kap. 251 gjenfinnes som kap. 276 under
endret kategori 07.60 Høyere utdanning og fagskoleutdanning.
For kap. 259, se kap. 257 og Tillegg nr. 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at PROFRÅD er et prosjekt som tar sikte på et
kvalitetsløft innen rådgivningstjenesten. Programmet
har vist seg tjenlig til å utvikle brukernes beslutningskompetanse.
Gjennom masseanvendelse kan programmet bidra til å realisere
sentrale politiske mål som inkluderende arbeidsliv, nedgang
i sykefravær, mindre avbrudd og forsinkelse i videregående skole
og høyere utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag om nytt kapittel og bevilgning nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at mange elever velger feil retning i sitt utdanningsløp.
Slike feilvalg er en stor utfordring og bidrar sannsynligvis sterkt
til at frafallet i undervisningsløpet er for stort. Kommuner
og fylkeskommuner satser ulikt på råd og veiledning
til sine elever, og det er liten samordning av rådgivningskompetanse
i norsk skole. Det er heller ingen god statlig samordning av rådgivningstjenesten.
Disse medlemmer mener gode råd
og tilstrekkelig veiledning av elever og studenter er en forutsetning for
et effektivt utdanningssystem tilpasset den enkelte. Dersom mangel
på kunnskap om muligheter eller personlig innsikt medfører
feilvalg i utdanningsløpet, vil det kunne ha konsekvenser
for resten av livet.
PROFRÅD er utarbeidet av førsteamanuensis
emeritus Oskar Solberg ved NTNU, Pedagogisk institutt. Programmet
er utarbeidet sammen med et bredt spekter av samarbeidspartnere.
Solberg har søkt om offentlig støtte fra Utdannings-
og forskningsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet fordi
det er et ønske å prøve ut systemet i
større skala for å avdekke eventuelle forbedringspunkter
før systemet kan settes fullt ut i livet. Søknadene
er blitt avslått.
Disse medlemmer mener det er
grunn til å tro at PROFRÅD kan gi et betydelig
løft for innsatsen og kvalitetshevingen i rådgivningstjenesten
og vil gi prosjektstøtte på 950 000 kroner
over nytt kap. 252 Kvalitetsutvikling i rådgivningstjenesten
ny post 1.
Departementet foreslår en bevilgning
på 552 627 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen mener folkehøyskolene
er en verdifull del av skolesystemet som fremmer allmennutdanning, folkeopplysning
og egenutvikling. Komiteen mener folkehøyskolene
representerer et viktig tilbud for mange unge. Gjennom et år
på folkehøyskole får elevene sjansen
til å prøve seg på nye fag, fordype seg
i noen emner og få en mulighet til å reflektere
over hvilken utdanning de skal ta i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det er avdekket en del problematiske sider ved kortkursvirksomheten
som tilbys ved folkehøyskolene. Skolene har dårlig
oversikt over ressursbruken til kortkursvirksomheten, og det tilbys kurs
som skiller seg lite fra det turoperatører, idretts- og friluftsorganisasjoner
tilbyr. Disse medlemmer har også merket
seg at reisekurs for utenlandske turistgrupper innrapporteres som
kortkurs. Disse medlemmer mener at ressursene som
staten bevilger hovedsakelig skal gå til å dekke
kostnadene forbundet med elever som benytter seg av langkurstilbudet.
Dette innebærer derfor at de elever som benytter seg av
kortkurs, vil måtte påregne en større
egenandel for å gjennomføre disse. Disse
medlemmer viser til ny lov og nye tilskuddsregler for folkehøyskoler
fra 1. januar 2003, der driftstilskudd består
av basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie. Alle
folkehøyskoler skal ha tilskudd fra alle tre elementer
i ordningen. Disse medlemmer peker på at
modellen gjelder uavhengig av det samlede tilskuddsnivået
fra offentlig myndighet og er i hovedsak knyttet til elevantall
og dermed til etterspørsel. Disse medlemmer har
merket seg at ca. 60 pst. av elevene ved folkehøyskolene
følger kortkurs med varighet fra 3 dager til 16 uker, og
legger til grunn at det dermed er mulig for skolene å foreta
nødvendig tilpasning av egenandeler/egenbetaling
fra elever med rimelig grad av forhåndsvarsling. Disse
medlemmer viser også til Fremskrittspartiets samlede
prioritering innenfor utdanningsområdet. På bakgrunn
av dette foreslår disse medlemmer å redusere
tilskuddet til folkehøyskoler over post 70 med kr 54 619 000.
Disse medlemmer mener det er
viktig at samordningen av folkehøyskolenes interesser og
de rollene Folkehøgskolerådet i dag har, reduseres
noe i omfang. Mange av disse oppgavene kan løses ved den
enkelte folkehøyskole selv eller i samarbeid mellom folkehøyskolene. Disse
medlemmer viser også til sitt forslag ovenfor om å redusere
tilskuddet til folkehøyskolene. En reduksjon på tilskuddet
til kortkursene vil etter disse medlemmers oppfatning
også bety at behovet dermed reduseres for disse kursenes
tjenester knyttet til Folkehøgskolerådet. Derfor
foreslår disse medlemmer å redusere
post 71 Tilskudd til Folkehøgskolerådet med 2 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at enkelte skoler melder om så stor
søkning at de kun har mulighet til å ta inn en
del av søkerne. Disse medlemmer viser videre
til at det er konkrete planer om å starte opp tre nye folkehøyskoler.
Disse medlemmer viser til at
det er problematisk å starte en ny folkehøyskole
både på grunn av at nyetableringer uten øremerkede
midler vil redusere tilskuddet til de eksisterende skolene, og at
det kreves stor grunnkapital før ordinære tilskudd
utløses etterskuddsvis.
Departementet foreslår en bevilgning
på 131 188 000 kroner under dette kapitlet.
Tilskuddet til studieforbund (post 70) er redusert med 54 mill.
kroner for å skaffe rom til andre tiltak. Dette er ikke
endret i Tillegg nr. 1.
Komiteen mener at studieforbundene
representerer et viktig tillegg til det offentlige utdanningssystemet
og er viktige både for voksenopplæring og folkeopplysning. Komiteen er
kjent med at studieforbundene gir et viktig tilbud til store deler
av befolkningen i hele landet. Komiteen vil videre legge
vekt på at studieforbundene er viktige for å nå målet
om livslang læring.
Komiteen viser også til
omtale av studieforbundene under kap. 257 Program for basiskompetanse
i arbeidslivet.
Komiteen er kjent med at de senere års
bevilgninger har gjort at mange av studieforbundene er i en anstrengt økonomisk
situasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener videre at
studieforbundenes virksomhet er av stor betydning for bl.a. grupper med
særskilte behov, barne- og ungdomsarbeid, demokrati- og
organisasjonsopplæring, kompetanseheving/voksenopplæring
og for det frivillige kulturlivet.
Flertallet ber departementet
følge utviklingen når det gjelder tilbud av kurs
og egenandeler på kurs i regi av studieforbundene. Videre
ber flertallet departementet i Revidert nasjonalbudsjett
for 2006 gi en vurdering av eventuelle konsekvenser og foreslå tiltak som
kan motvirke en eventuell uønsket utvikling.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringas formuleringer mht. å øke
den offentlige støtten til voksenopplæring og
understreker betydningen av dette både for arbeidslivet
og frivillige organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber departementet
foreta en helhetlig gjennomgang av lov- og regelverket for voksenopplæring. Gjennomgangen
bør ha det formål at studieforbundenes rolle i
utdanningen defineres, at forventningen til studieforbund klargjøres
sammen med arbeidsoppgaver og hvordan dette arbeidet skal foregå.
Disse medlemmer ber også departementet komme
tilbake med en vurdering av hvordan virksomheten i studieforbundene
kan sikres best mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det er en reduksjon i kurstilbud over tid, og i tillegg
vil disse medlemmer prioritere kompetansegivende
utdanningstilbud. Derfor vil disse medlemmer redusere
post 70 Tilskudd til studieforbund med 24 243 000
kroner under den forutsetning at voksenopplæring knyttet
til å mestre det å få en funksjonshemming
eller kronisk sykdom skjermes.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at fjernundervisningsinstitusjonene tilbyr viktige undervisningstilbud
innenfor grunnutdanning, etter- og videreutdanning. Dette er tilbud
som er tilrettelagt slik at mennesker kan ta utdanning ved siden
av jobb. Disse medlemmer anser det for å være
et gode at elevene ved disse institusjonene kan jobbe og bidra til
samfunnets beste, samtidig som de øker sin kompetanse gjennom
fjernundervisingen. Disse medlemmer mener det er
hensiktsmessig å stimulere til at flere benytter seg av
dette tilbudet, spesielt innenfor etter- og videreutdanning. På denne
bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke
tilskuddet over post 71 til fjernundervisning med 5 106 000
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til det
viktige kompetansearbeidet som drives i regi av Nettverket Midt
i Norden. For å sikre videre drift av nettverket uten krav om
egenbetaling, ber flertallet departementet om å vurdere
framtidig modell.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
Nord-Norsk Fredssenter i Narvik i samarbeid med Krigsminnemuseet
har arbeidet aktivt med dokumentasjon av historiske hendelser kombinert
med pedagogiske oppgaver mot det regionale skoleverk omkring fredsbygging, demokratiutvikling,
konflikthåndtering, antirasisme og menneskerettigheter. Flertallet vil
bevilge 0,5 mill. kroner til Nord-Norsk Fredssenter i Narvik over
post 72.
Flertallet mener det er viktig
at en i større grad koordinerer arbeidet mellom Nord-Norsk
Fredssenter i Narvik, Stiftelsen Arkivet, Faldstadsenteret og Holocaust
Senteret, og ber departementet ta initiativ til et slikt arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at likestillingen i Norge er fullendt ved at kvinner og menn i dag
har like muligheter. Disse medlemmer mener derfor
det er galt av staten å bidra til stigmatisering av halve
landets befolkning ved å gi støtte til universitets-
og høyskolestudium som tar utgangspunkt i å gi
tilbud til ett kjønn. Disse medlemmer registrerer
videre at tilbudene gitt av kvinneuniversitetene også gis
av andre aktører, men da kjønnsnøytralt.
Derfor mener disse medlemmer at overføringene
til kvinneuniversitetene over post 72 må reduseres, i denne
omgang med 2 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
tilskuddene til voksenopplæringsorganisasjoner over post
73 skal gå til å dekke driften av fellesorganene
for studieforbundene og fjernundervisningsinstitusjonene. Disse medlemmer er
av den oppfatning at ressursbruken til byråkratiske oppgaver
skal reduseres, og midlene skal i størst mulig grad kanaliseres
til utadrettet virksomhet. Disse medlemmer foreslår
derfor å redusere tilskuddet over post 73 til voksenopplæringsinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å bidra til å beholde og styrke
den maritime utdanningen i Norge. Fylkeskommunene Vestfold, Buskerud
og Telemark samarbeider om utviklingen av et nytt tyngdepunkt for
maritim utdanning på Østlandet; Vestfold Maritime
Utdanningssenter. Prosjektet er et samarbeid mellom de tre fylkeskommunene,
Høyskolen i Vestfold og Befalsskolen for sjøforsvaret.
Disse medlemmer viser til at
Høyskolen i Vestfold, Færder vgs., Borre Havarivernskole
FKF og Befalsskolen Sjøforsvaret til sammen har en fagkrets som
utgjør et komplett utdanningstilbud for maritim drift og
operasjon. Tilbudet vil omfatte all maritim utdanning fra fagarbeidernivå til
mastergrad og yrkesrettet FoU, i tillegg til et omfattende etter-
og videreutdanningstilbud.
Disse medlemmer viser til at
prosjektet tidligere har søkt departementet om støtte
i størrelsesorden 800 000 kroner, men fått
avslag. Disse medlemmer mener potensialet i det omsøkte
utdanningssamarbeidet er så spennende at det bør
gis delfinansiering for videreutvikling av prosjektet. Disse
medlemmer foreslår derfor at det bevilges 800 000
kroner i prosjektmidler til Vestfold Maritime Utdanningssenter under
nytt kapittel for prosjektmidler til kompetanseutvikling, kap. 255
post 1.
Departementet foreslår en bevilgning
på 55 136 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at oppgavene som er tillagt Vox, og arbeidet som organet utfører,
må evalueres grundig og i større grad samordnes
med tiltakene som ligger under kap. 258 Forskning, utviklingsarbeid
og fellestiltak i voksenopplæringen, og Regjeringens forslag
til nytt program under kap. 257. Disse medlemmer ønsker
en effektivisering og modernisering av tiltak som retter seg mot
kompetanseutvikling hos voksne, og post 1 Driftsutgifter til Vox
foreslås derfor redusert med kr 4 315 000.
Departementet foreslår en bevilgning
på 24 490 000 under dette kapitlet, jf.
Tillegg nr. 1.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) var det foreslått
en bevilgning på 14 579 000 kroner til
et nytt program - "Ny sjanse!" - for å heve grunnleggende
ferdigheter blant voksne. I Tillegg nr. 1 foreslås navnet
endret og bevilgningen økt med 9,78 mill. kroner for at
flere skal få mulighet til å tilegne seg grunnleggende
ferdigheter. Programmets formål er å sørge
for at flere voksne kan skaffe seg den basiskompetansen som er nødvendig
for å mestre krav og omstilling i arbeids- og samfunnsliv. Programmet
skal gi støtte til bedrifter og offentlige virksomheter
som gir opplæring i grunnleggende ferdigheter for ansatte
eller arbeidssøkere. Opplæringen skal så langt
det er mulig gis i kombinasjon med arbeid. Programmet skal delfinansiere
opplæringstiltakene. Opplegg og framdrift for evaluering
av programmet besluttes i forbindelse med videre programutvikling.
Komiteen har merket
seg at det nye programmet erstatter det tidligere Kompetanseutviklingsprogrammet,
og er enig i at det nå skal satses mer målbevisst
på å gi voksne anledning til å tilegne
seg grunnleggende ferdigheter. Tall fra leseundersøkelsen
ALL (Adult literacy and Life skills) - en kartlegging av voksnes lese-
og mestringskompetanse - viser at over 400 000 voksne har
så dårlige ferdigheter at de scorer lavere enn det
som er nødvendig for å fungere godt i et moderne arbeidsliv.
Situasjonen er spesielt alvorlig blant trygdede. Forskerne er bekymret
for at lese- og skrivevanskeligheter kan være en medvirkende årsak
til at folk faller ut av arbeidslivet. Komiteen mener
at det nye programmet vil kunne være et viktig bidrag til
at flere voksne kan tilegne seg de basisferdighetene som er nødvendig
for å mestre krav og utfordringer i arbeids- og samfunnsliv,
og vil understreke viktigheten av at næringslivet inkluderes
aktivt inn i denne type opplegg.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
styrker programmet for basiskompetanse i arbeidslivet og mener dette
er et viktig tiltak. Komiteen har merket seg at partene
i arbeidslivet og andre relevante aktører vil bli invitert
til å bidra inn i dette arbeidet. Komiteen vil
i den forbindelse be departementet særlig vurdere hvordan
studieforbundene kan inkluderes.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle
merknader under punkt 2.2, og til at disse partiene i sitt forslag
til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) foreslo
dette kapitlet økt med 20 mill. kroner utover forslaget
fra Samarbeidsregjeringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre har fremmet forslag om en ordning med spesifiserte
rettigheter til grunnskoleopplæring for voksne, inkludert
et "kompetansekort" (jf. Dokument nr. 8:10 (2005-2006)). En slik
ordning vil kunne møte de voksne som har størst
behov for voksenopplæring, på en måte
som fungerer godt og ikke virker stigmatiserende.
Departementet foreslår en bevilgning
på 41 986 000 kroner under dette kapitlet,
jf. Tillegg nr. 1, der bl.a. post 21 økes med 5 mill. kroner.
Midlene skal brukes til analyser og utviklingsarbeid som kan styrke
retten til realkompetansevurdering, understøtte målet
om å få flere i arbeid og færre på trygd,
samt gi kunnskap om hvordan ulike rammebetingelser virker inn på virksomhetenes
investeringer og bruk av kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at bevilgningene til disse tiltakene og oppgavene under post 21
må evalueres grundig og i større grad samordnes
med tiltakene som ligger under kap. 256 Vox - Voksenopplæringsinstituttet,
og kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Disse
medlemmer ønsker en effektivisering og modernisering
av tiltak som retter seg mot kompetanseutvikling hos voksne, og
post 21 Spesielle driftsutgifter til analyse og utviklingsarbeid
innenfor kompetansepolitikken foreslås derfor redusert
med kr 16 340 000.
Programkategori 07.60 Høyere utdanning
og fagskoleutdanning omfatter universiteter og høyskoler
under Kunnskapsdepartementet, ulike fellestiltak innenfor sektoren,
tekniske fagskoler (overført fra programkategori 07.50),
studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter.
Byggeprosjekter ved universiteter og høgskoler behandles
av kommunal- og forvaltningskomiteen, jf. budsjettforslag for Fornyings-
og administrasjonsdepartementet kap. 1580 og kap. 2445.
I Tillegg nr. 1 foreslås at alle de
350 doktorgradsstillingene som er foreslått i St.prp. nr.
1, går til universitets- og høyskolesektoren.
Forutsetningen om at 100 av dem skulle være frie stipendiater
utlyst gjennom Norges forskningsråd på faglig
fritt grunnlag, bortfaller dermed.
Komiteen viser til at det pågår
en evaluering av Kvalitetsreformen i høyere utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er blant
annet opptatt av å se hvordan Kvalitetsreformen har innvirket
på forskeres og studenters akademiske frihet og hvordan
Kvalitetsreformen har påvirket studiekvaliteten ved institusjonene.
Komiteen legger til
grunn at Regjeringen vil legge fram evalueringen for Stortinget
i egen sak.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram resultatene av evalueringen av Kvalitetsreformen i høyere
utdanning som egen sak."
Komiteen merker seg at Regjeringen
har flyttet 100 frie doktorgradsstipender fra Forskningsrådet
til universitets- og høyskolesektoren, og konstaterer at dette
skaper en klarere arbeidsdeling mellom Forskningsrådet
og forskningsinstitusjonene, der Forskningsrådet
videreutvikler sin rolle med ansvar for fri prosjektstøtte
med vekt på større prosjekter og med ansvar for
nasjonale satsinger. Forskningsrådet skal ivareta behovet
for en nasjonal fordelingsarena, som sikrer kvalitet i forskningen,
gjennomføring av nasjonale prioriteringer og en nasjonal
koordinering av store utstyrsinvesteringer. I tillegg har Forskningsrådet
en viktig rolle i å mobilisere FoU-potensialet i næringslivet.
Komiteen forutsetter at institusjonene
fordeler stipendmidlene slik at de beste søkerne uavhengig
av tema kan vinne fram.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at NOKUT har varslet at flere studietilbud ved statlige høgskoler
ikke tilfredsstiller kravene til revidering av akkreditering. Flertallet er
bekymret over dette, og mener framtidig tildeling av doktorgradsstillinger
også bør reflektere behovet for å styrke
den forskningsbaserte undervisningen ved de statlige høgskolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
at Regjeringen ønsker å kanalisere alle de 350
foreslåtte nye doktorgradsstillingene til universitets-
og høyskolesektoren. Disse medlemmer støtter
dette forslaget, men mener det er viktig at de private høyskolene
også drar nytte av denne økningen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
det er vurdert en endring av den statlige bygge- og eiendomsforvaltningen.
Et av tiltakene som blir foreslått, er å utvide husleieordningen
til også å omfatte universitetene og de vitenskapelige
høyskolene. Det vil bli opprettet et eget forvaltningsselskap
som skal ha ansvaret for driften av bygningsmassen. Flertallet viser
til at bygningsmassen som universitetene og de vitenskapelige høyskolene
disponerer, er spesialbygg. Flertallet mener det
vil være uheldig om byggene ikke lenger skal forvaltes
av brukerne. Flertallet mener derfor at prosessen
med opprettelse av egne forvaltningsselskaper stoppes og vurderes
på nytt. Problemene med vedlikeholdetterslepet må håndteres. Flertallet ber om
at ny vurdering legges fram i forbindelse med statsbudsjettet for
2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at Regjeringen vil vurdere eventuelle endringer i statens bygge-
og eiendomsvirksomhet under kap. 2445 Statsbygg nærmere. Disse medlemmer viser
til at Samarbeidsregjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2005,
og i budsjettforslaget for 2006, foreslo inngangsetting av flere
byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en gjennomgang av tiltak for å håndtere
det bygningsmessige vedlikeholdsetterslepet i universitets- og høyskolesektoren."
Disse medlemmer har merket seg
at forslaget om utbedring av Sørhellinga-bygget på Ås
vil gi et funksjonelt bygg og bedret arbeidsmiljø til studenter og
ansatte. Slike resultater kan også oppnås ved
andre universiteter der gamle bygg pusses opp.
Departementet foreslår en bevilgning
på 196 791 000 kroner under dette kapitlet.
I Tillegg nr. 1 er bevilgninger til bygging av studentboliger økt
med 10 mill. kroner. Totalt vil det da kunne gis ca. 580 nye tilsagn
til studentboliger i 2006.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke
betydningen av studentbarnehager. Studentbarnehager har vært og
er et viktig virkemiddel for å gi alle lik rett til høyere utdanning
fordi ordningen gir studenter med barn mulighet til å være
heltidsstudenter. Studentbarnehagene har lavere priser og et tilbud
som er skreddersydd for studentenes behov.
Flertallet viser til St.prp.
nr. 1 (2005-2006) der det foreslås en reduksjon
i tilskuddet til studentbarnehager på 20 mill.
kroner. Proposisjonen viser til kommunenes finansieringsplikt overfor
studentbarnehagene, og at kommunene er forpliktet til å etablere ordninger
som sikrer lavere betaling for foreldre med dårlig betalingsevne. Flertallet viser
videre til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) som øker
satsene for det statlige driftstilskuddet slik at maksimalprisen
i barnehagene reduseres til 2 250 kroner per måned
fra 1. januar 2006.
For å unngå prisøkning
eller redusert tilbud i studentbarnehagene foreslår flertallet å øke
bevilgningen til studentbarnehagene over post 74 med 10 mill. kroner.
Flertallet viser til at tilskuddet
til studentbarnehager må sees i sammenheng med Regjeringens
satsing på barnehager, jf. merknad under kap. 231 Barnehager i
Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005-2006) fra familie- og kulturkomiteen. Flertallet vil
understreke kommunenes ansvar med å følge opp
dette også i privat- og studentbarnehager.
Tilbudet om studentbarnehage er viktig for barnas utviklingsmuligheter
og for at småbarnsforeldre skal ha muligheten til å kombinere
omsorg for barn med utdanning. Studentsamskipnadene gir tilpassede
tilbud til studentene, bl.a. kvelds- og lørdagsbarnehage,
eksamenstilpasning, mer fleksible åpningstider og sommeråpent.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har registrert tilbakemeldingene
om at forslag til endringer i tilskuddet til studentbarnehager over
Kunnskapsdepartementet vil medføre økning i foreldrebetaling
for studenter. Disse medlemmer er bekymret for hvilke
konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet
om lik mulighet til utdanning.
Etter disse medlemmers oppfatning
er det betenkelig at samtidig som foreldrebetaling i barnehagene
generelt sterkt reduseres, så økes den tilsvarende for
studenter med barn i barnehager drevet av studentsamskipnader.
Disse medlemmer ønsker
derfor å be Regjeringen om å vurdere å overføre
15 mill. kroner fra post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger,
til post 74 Tilskudd til velferdsarbeid og studentbarnehager. Under post
75 tas 15 mill. kroner fra bevilgningen til studentboliger,
til bruk på studentbarnehager under post 74. Rammen for
nye tilsagn for studentboliger i 2006 forblir den samme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiets studiefinansieringspolitikk generelt ville bedret
studentenes økonomiske tilværelse. Disse
medlemmer mener studentbarnehager er et godt tilbud til
studenter med barn, men mener prisfastsettelsen må skje
på bakgrunn av kostnadsnivået, sammenholdt med
nasjonale retningslinjer for maksimalsatser for barnehageplass.
Komiteen mener at fordeling på den
enkelte samskipnad må sees i sammenheng med ulikheter i
sammensetningen av studentmassen, samt det private utleiemarkedet
på det enkelte studiested.
Komiteen vil understreke behovet
for å ha et godt tilbud om studentboliger for funksjonshemmede
studenter. Det er avgjørende at alle studiesteder har studentboliger
med universell utforming, slik at de er tilgjengelige for studenter
med funksjonshemning. Komiteen ber departementet
følge utbyggingen og prisingen av studentboliger for funksjonshemmede,
og vurdere eventuelle tiltak for å sikre funksjonshemmede studentboliger
til samme pris som andre studenter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår å redusere post 75 med 10 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på 10 229 793 000 kroner under
dette kapitlet.
Kapitlet inneholder mål og budsjettforslag
for universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø,
samt Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet og Universitetet
for miljø- og biovitenskap. I 2005 var bevilgningene til
institusjonene gitt på kap. 260, 261, 262, 263, 274 og
278.
Departementet ønsker i Tillegg nr.
1 en gradvis innfasing av de endringer i resultatbasert omfordeling
av forskningsmidler som er presentert i St.prp. nr. 1 (2005-2006),
og øker post 52 med 1,6 mill. kroner som følge
av dette.
Komiteen mener universitetene
forvalter Norges kulturarv og har spisskompetanse på fagområder
som er avgjørende for samfunnsutviklingen i landet. Gjennom
faglig overføring og kunnskapsformidling har universitetene
et ansvar for å videreutvikle Norge som en demokratisk
og moderne kultur- og kunnskapsnasjon. Komiteen viser
til at det pågår en evaluering av Kvalitetsreformen
i høyere utdanning.
Komiteen stiller seg bak de hovedmål
departementet har satt for universitetene. Komiteen har merket
seg at overgangen til resultatbasert undervisningsfinansiering for
universitetene har ført til en finansieringsøkning
på 43,5 mill. kroner fra 2005 til 2006. Dette er et positivt
resultat av at avlagte studiepoeng per student øker.
Komiteen viser til punkt 3.4
foran hva angår doktorgradsstillinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstreviser
til sinegenerelle merknader under punkt
2.2, og til at disse partiene i sitt forslag til rammeområde
17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) foreslo å øke
bevilgningen til basisfinansiering (post 50) med 10 mill. kroner
utover forslaget fra Samarbeidsregjeringen. Økningen var
foreslått øremerket realfagsstudier. Samtidig
ble bevilgningen til vitenskapelig utstyr (post 51) foreslått økt
med 16 mill. kroner utover forslaget fra Samarbeidsregjeringen.
Departementet foreslår en bevilgning
på 873 983 000 kroner under dette kapitlet.
Kapitlet inneholder bevilgninger til de vitenskaplige høyskolene
Norges handelshøyskole, Arkitektur- og designhøgskolen,
Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole,
Norges veterinærhøgskole og Det teologiske Menighetsfakultet.
I 2005 var bevilgningene til disse institusjonene gitt på kapital
264, 265, 268, 269, 279 og 282.
Departementet justerer i Tillegg nr. 1 bevilgningene til
forskningsfinansiering ved statlige og private vitenskapelige høyskoler
(post 52 og 72) som følge av forslaget om mer gradvis å innføre
resultatbasert omfordeling av forskningsmidler, jf. kap. 271.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle
merknader under punkt 2.2, og til at disse partier i sitt forslag
til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) foreslo å øke
bevilgningen til basisfinansiering (post 50) med 10 mill. kroner
utover forslaget fra Samarbeidsregjeringen. Samtidig ble bevilgningen til
vitenskapelig utstyr foreslått økt med 4 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en likebehandling av offentlige og private utdanningsinstitusjoner.
For å komme et steg nærmere dette målet
vil disse medlemmer øke bevilgningene ytterligere
til dette formålet. Disse medlemmer foreslår å forhøye
basisfinansieringen av private vitenskapelige høyskoler
med 2 mill. kroner (post 70), den resultatbaserte undervisningsfinansieringen
av disse institusjoner med 2 mill. kroner (post 71) og forskningsfinansieringen
av de private vitenskapelige høyskolene også med
2 mill. kroner (post 72).
Departementet foreslår et statstilskudd
på 7 896 221 000 kroner under
dette kapitlet som, i tillegg til to kunsthøyskoler, omfatter
25 statlige og 25 private høyskoler (i 2005 kap. 273, 274
og 282).
I Tillegg nr. 1 foreslås visuell kunstutdanning
i Nord-Norge etablert ved Høgskolen i Tromsø.
I forbindelse med forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) til enkelte
strukturtiltak som innebærer nedleggelse og færre
studieplasser innenfor universitetets parallelle fag og helse- og
sosialarbeiderutdanninger, foreslås videre 3,1 mill. kroner
i styrkingstiltak ved Høgskolen i Hedmark og Høgskolen
i Sogn og Fjordane (post 50). Bevilgningen til forskningsfinansiering
justeres som følge av mer gradvis innføring av
ny modell, jf. kap. 271.
I Tillegg nr. 1 foreslås også å redusere
basisbevilgningen til private høyskoler med 14,6 mill.
kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til omtalen av Kvalitetsreformen og understreker at dette
er like relevant for høgskolene. Flertallet viser
til tilleggsproposisjonen der flertallsregjeringen har foreslått å legge
inn budsjettøkning når det gjelder noen av de
høgskoletilbud som i St.prp. nr. 1 (2005-2006) er foreslått
redusert eller nedlagt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at høyskolene med til sammen over 107 000
registrerte studenter representerer en viktig del av norsk høyere
utdanning. Høyskolene står for et bredt tilbud
av utdanninger - i hovedsak på bachelornivå, men
også flere på masternivå. Disse medlemmer vil
spesielt understreke høyskolenes ansvar for å medvirke
til regional utvikling og innovasjon. Det er høyskolestyrene
som har ansvar for å ta nødvendige strukturelle
grep for å fylle denne rollen på en tilfredsstillende
måte.
Disse medlemmer har videre merket
seg at bevilgningen til resultatbasert undervisningsfinansiering
for statlige høyskoler øker med 101,3 mill. kroner
fra 2005 og 2006.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig
til sine generelle merknader under punkt 2.2, hvor disse partier
i sitt forslag til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S.
I (2005-2006) opprettholdt forslaget fra regjeringen Bondevik II
til bevilgning over dette kapitlet.
Komiteen er kjent med at søkningen
til ingeniørutdanningen gjennom flere år har vært
svak i hele landet. Komiteen viser til proposisjonen
der det varsles en evaluering av ingeniørfaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil avvente eventuelle endringer i tilbudsstrukturen
til evalueringen foreligger.
Flertallet har merket seg at
styret ved blant annet Høgskolen i Nord-Trøndelag
har valgt å legge ned ingeniørstudiet på grunn
av lav tilsøkning.
Flertallet viser til at det til
tross for en reduksjon i søkningen til tradisjonelle ingeniørfag
ved Høgskolen i Gjøvik de senere år er
etablert studieplasser innen tekniske fag som i sum gir en nettoøkning
i antall studieplasser. Med en større andel ansatte i industrien
enn landet for øvrig, har innlandet et spesielt behov for kompetanse
innen disse fagområdene. Flertallet viser
for øvrig til det nære samarbeidet som er utviklet mellom
Høgskolen i Gjøvik og den mekaniske industrien,
blant annet når det gjelder utviklingen av ingeniørutdanningen
for å tilpasse studiet til næringslivets behov
for kompetanse.
Flertallet går på denne
bakgrunn imot forslaget om å overføre 20 studieplasser
på ingeniørfagstudiet ved Høgskolen i
Gjøvik over til Høgskolen i Telemark.
Flertallet bevilger 0,7 mill.
kroner over post 50 til Høgskolen i Nord-Trøndelag
for å igangsette nødvendige omstillings- og styrkingstiltak.
Flertallet viser til St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) der Regjeringen foreslår
en budsjettøkning til Høgskolen i Sogn og Fjordane. Flertallet foreslår en
ytterligere økning av budsjettrammen til Høgskolen i
Sogn og Fjordane med 0,7 mill. kroner over post 50 slik at både
ingeniørstudiet og tilbudet ved studiestedet Sandane kan
videreføres.
Flertallet foreslår å øke
bevilgningen til Høgskolen i Harstad med 1 mill. kroner
over post 50 slik at studietilbudet i vernepleie kan videreføres.
Flertallet går imot
forslaget om å legge ned nautikkutdanningen ved Høgskolen
i Tromsø og foreslår å øke rammen
til Høgskolen i Tromsø med 0,6 mill. kroner, slik
at tilbudet kan videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen foreslår å legge ned landets eneste
studie i nautikk. Disse medlemmer mener det fortsatt
er grunn til å satse på maritim utdannelse, til
tross for at søkningen til studiet har blitt noe dårligere. Disse
medlemmer mener at det er viktig å ta vare på den
kompetanse som Høgskolen i Tromsø har bygget opp
på dette fagfeltet, og ser det som en forutsetning at slik
kompetanse bevares for at en i fremtiden skal ha mulighet til å øke
søkningen til maritime utdanninger.
Disse medlemmer viser videre
til at Fremskrittspartiet også vil satse på maritimt
utdanningssenter i Vestfold. Disse medlemmer ser
at tenkningen rundt etableringen av et maritimt senter i Tromsø,
i samarbeid med en rekke ulike partnere, kan bidra til at det blir
noen utvalgte maritime sentre med høy kompetanse innenfor
maritim sektor, lokalisert på ulike steder i landet. Det
vil være negativt for en slik tenkning dersom en fratar
Høgskolen i Tromsø muligheten til å bevare
nautikkstudiene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår til sammen å øke bevilgningen
over post 50 med 3 mill. kroner utover proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen vil legge visuell kunstutdanning til Høgskolen
i Tromsø. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere
bruken av høyskolemidlene annerledes, og vil forutsette
at det ikke brukes 1,1 mill. kroner på en slik etablering.
Disse medlemmer har merket seg
den fordeling som har funnet sted til landets kunstutdanninger. Disse
medlemmer vil særlig påpeke at Akademi for
scenekunst ved Høgskolen i Østfold ikke har blitt tilført
midler på linje med andre kunstutdanninger. Disse
medlemmer vil påpeke at dette ikke er i tråd med
forutsetningene som ble skissert ved etableringen av utdanningen. Disse
medlemmer vil be om at Akademi for scenekunst likebehandles
med øvrig skuespillerutdanning på høyskolenivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Høgskolen i Akershus
nå er etablert på Kjeller i Skedsmo kommune og
at høyskolen har flere av landets fremste forskningsinstitusjoner
som sine nærmeste naboer. Flertallet er
av den oppfatning at det vil være ønskelig at
Høgskolen i Akershus kan tilby studier som er knyttet til
de fagområder som ligger under forskningsinstitusjonene,
hvilket ikke tilbys i dag. Ved å tilby slike fag vil betydelige
fordeler oppnås ved at høyskolen kan utnytte faglige
og andre ressurser som forskningsinstitusjonene besitter. Flertalletviser til at dette er et ønske
både fra Høgskolen i Akershus, forskningsinstitusjonene
og lokale myndigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at Høgskolen i Buskerud blir tildelt økte
midler til husleie i forbindelse med at høyskolen skal
ta i bruk større og mer funksjonelle lokaler i "Papirbredden
Drammen Kunnskapspark". Disse medlemmer ber departementet
vurdere mulighetene for en ytterligere økning av husleiemidlene
i budsjettet for 2007, slik at høyskolen kan ta i bruk
de arealer som er nødvendig for å gi plass for
alle høyskolens aktiviteter i Drammen.
Komiteen viser til den viktige
funksjon Falstadsenteret - Høgskolen i Nord-Trøndelag
- har som dokumentasjonssenter og formidler av krigshistorie.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
senterets rolle som nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter
for krigens fangehistorie og menneskeretter skal styrkes. Disse
medlemmer viser til at Moderniseringsdepartementet har tatt
ansvaret for investeringskostnadene samt inventar, mens Kunnskapsdepartementet
har ansvaret for driftskostnadene.
Komiteen vil be departementet
om en samlet gjennomgang av statlige tilskudd til private høyskoler. Departementet
bes komme tilbake med en vurdering av hva som vil være
rimelig nivå på statlige tilskudd for at disse
ikke-kommersielle høyskolene skal kunne utføre sitt
viktige samfunnsoppdrag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at gjennomgangen må sees på bakgrunn av disse
høyskolenes ulike historie og praksis. Disse medlemmer er
bekymret over Regjeringens foreslåtte kutt til private
høyskoler, som vil føre til et redusert aktivitetsnivå i
forhold til 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at førskolelærerutdanningen
og sykepleierutdanningen er to utdanningsområder som i
tiden fremover kommer til å ha en betydelig underdekning. Disse
medlemmer viser videre til at tall fra Econ Analyse viser
at det i forbindelse med barnehagesatsningen trengs 3 000
flere førskolelærere. På denne bakgrunn
reagerer disse medlemmer og ser det som sterkt uheldig
at flertallsregjeringen blant annet kutter i tilskuddet til flere private
høyskoler som driver denne type utdanning. Disse
medlemmer viser til at blant annet en av de eldste og viktigste
utdanningsinstitusjonene for førskolelærere i
Norge, nemlig Dronning Mauds Minne i Trondheim, blir gjenstand for
et betydelig kutt i basistilskuddet. Det samme gjelder også Norsk
Lærerakademi Lærerhøgskolen. Disse kuttene
vil få store konsekvenser for det tilbudet skolene gir. Disse medlemmer mener
at alle skoler, inkludert de private høyskolene, har behov
for å tenke langsiktig i sin satsing. Disse medlemmer viser
til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der støtten til
alle de private høyskolene blir opprettholdt.
Disse medlemmerviser
til sinegenerelle merknader under punkt
2.2, og til at disse partiene i sitt forslag til rammeområde
17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) foreslo å øke
bevilgningen til private høyskoler med 10 mill. kroner
utover forslaget fra Samarbeidsregjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en likebehandling av offentlige og private utdanningsinstitusjoner.
For å komme et steg nærmere dette målet
vil disse medlemmer reversere kuttene Regjeringen
har foreslått for de private høyskolene, og i
tillegg vil disse medlemmer tilføre 44,6
mill. kroner i friske midler til basisfinansiering over post 70.
Disse medlemmer foreslår
videre å forhøye post 71 Resultatbasert undervisningsfinansiering
av private høyskoler med 30 mill. kroner og å forhøye
post 72 Forskningsfinansiering av private høyskoler med
10 mill. kroner.
Komiteen viser til
at studietilbudet ved Rogaland Høgskole tilfører
regionen viktig kompetanse innen ergoterapi og vernepleie. Gjennom
kombinasjonen campus- og fjernundervisning utdanner høgskolen
fagressurser som etterspørres i mange kommuner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår å øke tilskuddet til Rogaland
Høgskole med 1,3 mill. kroner over post 70.
Flertallet foreslår å redusere
bevilgningen til Norsk Lærerakademi Lærerhøgskolen
med 2 mill. kroner, Norsk Reiselivshøgskole med 1 mill.
kroner og Oslo Markedshøyskole med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 1 (2005-2006) der Regjeringen uten konsekvensanalyse
foreslo et kutt på 1,3 mill. kroner til Rogaland Høgskole. Disse
medlemmer viser videre til at forslaget ville medført
en nedleggelse av studietilbud ved høyskolen. Disse
medlemmer ser det som svært uheldig at regjeringspartiene
nå for å rette opp i dette, foretar nye kutt på kapitlet
uten å foreta konekvensanalyse av hva dette vil bety for
det enkelte studiested som nå blir rammet. Disse
medlemmer viser til at flertallet foreslår å redusere bevilgningen
til Norsk Lærerakademi Lærerhøgskolen med
ytterligere 2 mill. kroner, Norsk Reiselivshøgskole med
ytterligere 1 mill. kroner og Oslo Markedshøyskole med
1 mill. kroner. Norsk Lærerakademi Lærerhøgskolen
vil nå få et samlet kutt på 3,5 mill.
kroner av det samlede basistilskuddet på ca. 26 mill. kroner. Disse
medlemmer reagerer sterkt på at Regjeringen og
komiteflertallet foretar slike tilfeldige kutt som gjør
det vanskelig for disse skolene å ha en langsiktig planlegging
i sin satsning.
Disse medlemmer viser til St.prp.
nr. 1 (2005-2006). Innenfor denne rammen ville disse medlemmer ha
sett det som naturlig om 1,3 mill. kroner hadde vært omdisponert
fra kap. 200 (post 1) til Rogaland Høgskole (over post
70).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Nettverk for private høyskoler er et nettverk bestående
av de private høyskolene som får statstilskudd.
Det er nå over 20 høgskoler med i dette nettverket.
Gjennom dette fremmer disse høyskolene sine saker overfor
sentrale politiske myndigheter og andre felles anliggender. Disse
medlemmer viser til at statlige høyskoler har sitt
fellesorgan gjennom Universitets- og høgskolerådet,
som får statstilskudd til sin virksomhet, og disse
medlemmer finner det derfor riktig at også de private
høyskolenes fellesorgan skal få tilskudd til sitt
arbeid. Disse medlemmer foreslår derfor
at det bevilges 500 000 kroner over ny post 74 til Nettverk
for private høyskoler.
Departementet foreslår et statstilskudd
på 274 705 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen har merket
seg at dette er en videreføring av bevilgningen
for 2005.
Komiteen ser det som viktig at
de tekniske fagskolene gis økonomisk mulighet til å videreføre
en god dialog og samarbeid med bransjeorganisasjoner og bedrifter
for i fellesskap å kunne imøtekomme næringslivets
behov for kompetanse.
Komiteen viser til Innst. O.
nr. 1 (2004-2005):
"Komiteen ber departementet legge frem egen sak for
Stortinget i løpet av 2005 med en avklaring av finansieringsordningen
for alle godkjente fagskoler og med avklaring av forholdet mellom
videregående skoler og fagskoler i tråd med komiteens
merknader om disse to forhold."
Komiteen viser til at departementet
her blant annet skal vurdere finansieringen for godkjente fagskoler, herunder
muligheten for å tildele tilskudd til nye godkjente fagskoletilbud,
og forholdet mellom friskoleloven og fagskoleloven.
Komiteen har merket seg at departementet
tar sikte på å legge frem en sak om dette spørsmålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at antall søkere til tekniske fagskoler har økt
jevnt de siste årene. Disse medlemmer mener
dette må tas hensyn til i budsjettet, og med bakgrunn i
dette foreslår disse medlemmer at post 70 økes
med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at det
må være like vilkår for offentlige og
private godkjente fagskoler, og derfor bør de godkjente
private fagskolene ha tilgang på offentlig finansiering
på samme måte som de offentlige fagskolene. Disse
medlemmer foreslår derfor at det etableres en startbevilgning
på ca. 21,7 mill. kroner for offentlig finansiering av
studieplasser ved de øvrige godkjente fagskolene (ny post
71 Øvrige godkjente fagskoler).
Disse medlemmer viser også til
behovet for å få på plass en avklaring
mellom friskoler og fagskoler. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av å få en finansieringsordning
som kan gi større forutsigbarhet for fagskolene samtidig
som det fører til at fagskolene blir tilgjengelig for alle. Disse
medlemmer viser til at alle de godkjente fagskoletilbud
i helse- og sosialfag får sin bevilgning over kap. 228,
og viser til sine forslag til økninger på det
kapitlet. Disse medlemmer vil understreke viktigheten
av å få samlet alle bevilgninger til fagskoler
under ett kapittel, og sikre fagskolene lik finansiering.
Departementet foreslår en bevilgning
på 872 763 000 kroner under dette kapitlet.
I Tillegg nr. 1 foreslås det særskilte
tilskuddet til desentralisert utdanning gjeninnført. Post
1 er økt med 20 mill. kroner til dette.
For å bedre rekrutteringen til læreryrket
foreslås videre å øke kapasiteten ved
blant annet allmennlærer, førskolelærer-
og praktisk-pedagogisk utdanning. 12,5 mill. kroner foreslås
bevilget til 500 nye studieplasser innenfor disse studieretningene
fra og med høsten 2006 (post 1). I tildelingen av nye studieplasser
vil det blant annet bli lagt vekt på forventet søkertilgang
ved den enkelte institusjon.
Komiteen er kjent
med at det pågår en utredning vedrørende
trafikkflygerutdanning. Komiteen er opptatt av at
utredningen skjer i tett dialog med Universitetet i Tromsø,
Høgskolen i Agder, flyselskapene og ledende trafikkfaglige
miljøer. Komiteen ber om at utredningen
er ferdig før Revidert nasjonalbudsjett for 2006.
Komiteen er kjent med planene
til Høgskolen i Agder, som omfatter også øvrig
luftfartsutdanning. Departementet bes vurdere også dette
og se på aktuelle samarbeidsløsninger mellom de
ulike utdanningsmiljøene som Universitetet i Tromsø og
Høgskolen i Agder for å oppnå en komplett
og best mulig nasjonal luftfartsutdanning.
Komiteen viser til at Regjeringen
har bevilget 4,5 mill. kroner til trafikkflygerutdanning ved Universitetet
i Tromsø.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til tidligere merknader bl.a. i Budsjett-innst. S. nr. 12
(2004-2005) og er fornøyd med bevilgningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen har videreført tildelingen på 4,5
mill kroner til trafikkflygerutdanningen ved Universitetet i Tromsø. Disse
medlemmer vil presisere at dette ikke er tilstrekkelig for å sikre
driften av et helt studieår. Disse medlemmer vil
derfor foreslå å tilføre ytterligere
13,5 mill. kroner til trafikkflygerutdanningen ved Universitetet
i Tromsø, for å sikre driften hele studieåret.
Disse medlemmer har også merket
seg det unike arbeidet Høgskolen i Agder har gjort for å bygge opp
en bred utdanning for luftfartsfag. Det legges opp til en grunnleggende
fellesfaglig utdanning innen luftfartsfag og lederskap med opptak
til fire forskjellige bachelorgrader: Flylogistikkutdanning, Flygelederutdanning,
Trafikkflygerutdanning og Flyingeniørutdanning.
Disse medlemmer har merket seg
det positive samarbeidet det legges opp til både med nasjonale aktører,
og ikke minst det skandinaviske trekantsamarbeid mellom HiA, Universitetet
i Lund, Sverige og Danmarks Tekniske Universitet. Disse medlemmer vil
understreke behovet for å bygge opp en god nasjonal høyere
utdanning for luftfartsfag, som kan sikre rekrutteringen av luftfartspersonell
på nasjonal basis, og samtidig betjene et europeisk utdanningsmarked. Disse
medlemmer vil samtidig understreke betydningen av behovet
for utstrakt samarbeid mellom Høgskolen i Agder (HiA),
Universitetet i Tromsø og Norwegian Aviation College (NAC)
for å kunne tilby en best mulig nasjonal luftfartsutdanning.
Disse medlemmer vil tilføre
HiA 5 mill. kroner for å videreføre arbeidet med
etableringen av luftfartsfagstilbudet. Samlet foreslås
post 1 forhøyet med 30 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) med forslag om å øke
bevilgningen til desentraliserte høgskoletilbud med 20
mill. kroner. Flertallet foreslår å redusere
denne økningen på kap. 281 post 1 med 3,3 mill.
kroner i forhold til proposisjonen, jf. kap. 275.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til flertallsmerknaden fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) der det fremgår
at Norsk Kiropraktorforbund utredet behovet for kiropraktorutdanning
i 2001 og at både Universitetet i Oslo og Høgskolen
i Stavanger utredet saken. Disse medlemmer viser
til at begge institusjoner, ifølge flertallsmerknaden,
ville fortsette arbeidet med etablering av kiropraktorutdanning. Disse
medlemmer mener det nå er på høy
tid å etablere et kiropraktorstudium i Norge og ber om
at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag og planer
for opprettelsen av et slikt studium snarest.
Disse medlemmer legger til grunn
full husleiekompensasjon for byggeprosjektene ved Universitetet i
Stavanger og Høgskolen i Østfold. Disse
medlemmer vil derfor øke post 1 med 44 mill. kroner
som øremerkes husleiekompensasjon for byggeprosjektene ved
Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Østfold, og
kostnader knyttet til drift av nybygget ved Universitetet i Stavanger.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen foreslår å øke desentraliserte
tilskudd med 20 mill. kroner og øke bevilgningene med 12,5
mill. kroner til flere studieplasser for lærerstudenter. Disse
medlemmer mener dette er feilaktig prioritering av midler
og vil forutsette at dette ikke gjennomføres. Det betyr
at disse medlemmers forslag til styrking i dette kapittel
og denne post omhandler overstående tiltak.
Disse medlemmer har merket seg
at det er en økende interesse for å etablere prosjekter
som skal bidra til å øke interessen for og rekrutteringen
til fagene matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fagene).
Disse medlemmer ser positivt
på en slik utvikling, og vil styrke formidlingsprogrammets
budsjett med ytterligere 2 mill. kroner over ny post 21 Spesielle driftsutgifter.
Disse medlemmer viser til de
mange byggeprosjekter tilknyttet universitets- og høyskolesektoren som
er under planlegging. Disse medlemmer mener det er
viktig å få fortgang i noen prioriterte byggeprosjekter,
og disse medlemmer foreslår derfor å øke
bevilgningen til post 30 Fellesmidler med 20 mill. kroner, som skal
være øremerket igangsetting av planlagte og prioriterte
byggeprosjekter. Disse medlemmer mener følgende
prosjekter bør prioriteres i nevnte rekkefølge:
Nytt bygg for odontologi ved Universitetet i Bergen 10 mill. kroner,
bygg for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo i Pilestredet Park
10 mill. kroner.
Disse medlemmer mener i tillegg
at samlokalisering av Kunsthøgskolen i Bergen bør
kunne samlokaliseres med Høgskolen i Bergen i forbindelse
med byggeprosjektet. Disse medlemmer sier seg fornøyd med
at det gis startbevilgning til Bygg for informatikk ved Universitetet
i Oslo (IFI II) og byggeprosjekter ved Høgskolen i Stavanger/Universitetet
i Stavanger.
Disse medlemmer er også fornøyd
med at det er bevilget 55 mill. kroner til samlokalisering av Høgskolen
i Vestfold, og understreker viktigheten av at disse byggeprosjektene
sikres de nødvendige midler til å holde skissert
fremdriftsplan.
Disse medlemmer viser til at
Høgskolen i Bergen er lokalisert på seks studiesteder
og til den lange prosessen fra 1994 omkring samlokalisering av HiB. Disse
medlemmer er tilfreds med at forprosjekt nå er
avsluttet innenfor både planlagt tidsramme og kostnad. Disse
medlemmer ser det som viktig at det ikke blir stopp i prosjektet
og ber derfor om at det blir lagt til rette for en startbevilgning
på 25 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2006.
Samlet foreslås post 30 Fellesmidler forhøyet
med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer vil øremerke
midler til vedlikehold for universiteter og høyskoler med
30 mill. kroner over ny post 46 Tilskudd til øremerket
vedlikehold.
Disse medlemmer viser til at
formålet med tilskuddet til ny universitetsklinikk i Trondheim
er å finansiere universitets- og høyskoledelen
av den nye universitetsklinikken i Trondheim. Disse medlemmer vil
av hensyn til det samlede budsjettopplegget forskyve deler av bevilgningen
og reduserer post 79 med 20 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at MIT - FabLab Norway er etablert
i Lyngen som et senter for forskning. Det er lagt til rette for
at senteret vil bli en møteplass for forskere fra store deler
av verden. For å sikre en basisbevilgning gis senteret
en driftsbevilgning på 1,5 mill. kroner.
Flertallet foreslår å styrke
post 1 med 1,5 mill. kroner. Styrkingen øremerkes driftsmidler
til FabLab.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle
merknader under punkt 2.2, og til at disse partier i sitt forslag
til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) foreslo å bevilge
1,5 mill. kroner til MIT FabLab i Troms.
Programkategori 07.80 utdanningsfinansiering omfatter
drift av Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgninger
til utdanningsstipend og andre stipend, rentestøtte og
avskrivninger, samt tap på utlån og tilretteleggingstiltak
for utdanning i utlandet.
Departementet foreslår en bevilgning
på 9 718 110 000 kroner under
dette kapitlet, inkl. Lånekassens innlån fra staten
over post 95 som behandles av finanskomiteen.
Regjeringen foreslår i Tillegg nr.
1 å øke antall studieplasser innenfor allmennlærer-,
førskolelærer- og praktisk pedagogisk utdanning,
jf. kap. 281. Forslaget medfører økt bevilgningsbehov
knyttet til utdanningsstøtte. Det foreslås derfor å øke
overslagsbevilgningen til utdanningsstipend på post 50
med 8 mill. kroner og rentestøtten på post 72
med 0,2 mill. kroner. Renteinntektene over kap. 5617 post 80 øker
med 0,2 mill. kroner.
Komiteen viser til
at departementet foreslår å øke basisstøtten
til studenter i høyere utdanning fra studieåret
2006-2007. Basisstøtten foreslås økt
fra 8 000 kroner til 8 140 kroner pr. måned.
Departementet foreslår også å øke
lån til dekning av skolepenger for elever og studenter
ved private læresteder fra 20 860 kroner til 50 000
kroner pr. undervisningsår.
Komiteen mener at studiefinansiering
er en viktig forutsetning for lik rett til utdanning. Komiteen viser
til innføringen av Kvalitetsreformen og overgangsordninger
i forbindelse med nye grader. Komiteen ber Regjeringen
komme tilbake med en vurdering av situasjonen for de studenter som
er i en overgangsfase mellom gammel og ny ordning, dette i forhold
til ettergivelse av studielån, og lån og stipend.
Komiteen merker seg at Lånekassen
skal fortsette moderniseringsprosessen for å sikre effektiv
forvaltning av utdanningsstøtten og øke servicenivået
overfor kundene, bl.a. gjennom utskiftning av sitt IKT-system. For å legge
til rette for effektivisering av søknadsbehandlingen og
sikre et godt servicenivå i moderniseringsperioden, er
det foreslått å øke Lånekassens
driftsbudsjett med ca. 11 mill. kroner i 2006. Det blir samtidig
foreslått å fjerne gebyret for førstegangsvarsel for
kunder som velger e-faktura.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til det samlede budsjettopplegget og foreslår å redusere
kap. 2410 post 1 med 2 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1
(2005-2006).
Flertallet viser til at Statens
lånekasse for utdanning er et av de viktigste utdanningspolitiske
virkemidler. Flertallet viser til moderniseringen
av Lånekassen, som skal avsluttes i 2008. Flertallet vil understreke
fortsatt støtte og behov for modernisering av Lånekassen.
Dette for å yte bedre service til studentene med blant
annet bedre og mer web-baserte løsninger for brukerne. Flertallet viser
til utsetting av tjenester som virkemiddel i moderniseringen, og
til Stortingets krav til bruk av dette, jf. Innst. S. nr. 152 (2003-2004). Flertallet er
opptatt av at disse kravene skal følges, at det skal dokumenteres
at moderniseringen gir bedre kvalitet og effektivitet totalt sett
for virksomheten og bedre tjenester for brukerne. Flertallet er
også opptatt av de ansatte i Lånekassen, og viser
til Innst. S. nr. 152 (2003-2004):
"Komiteen merker seg at årsverksreduksjonen
knyttet til IKT-fornyelsen er anslått til om lag 50 årsverk
og vil bli gjennomført ved naturlig avgang."
Flertallet mener det er viktig
at de ansatte får jevnlig og god informasjon når
det gjelder moderniseringen av Lånekassen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er fornøyd
med satsingen på moderniserings- og effektiviseringsarbeidet
i Lånekassen, samt at basisstøtten oppjusteres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin merknad under kap. 281 post 1, hvor disse medlemmer ikke ønsker å øke
antall studenter innenfor lærerutdanningen. På den
bakgrunn vil disse medlemmer redusere post 50 Avsetning til
utdanningsstipend med 8 mill. kroner, post 72 Rentestøtte
med 200 000 kroner og renteinntektene over kap. 5617 post
80 med 200 000 kroner.
Komiteen viser til at forskriftene
for Lånekassen åpner for støtte til utdanning
i land utenfor Norden når utdanningen ifølge NOKUT
tilsvarer enten hele eller deler av en norsk bachelor- eller mastergrad.
Fra og med 2005-2006 gis det ikke støtte til det første året
av utdannelse på bachelornivå i enkelte land i
Asia, Sør-Amerika og Afrika, med den begrunnelse at førsteårsutdanning
i disse landene ikke er på nivå med første år i
høyere utdanning i Norge. Komiteen har merket seg
at denne endrede praksisen gjør det vanskeligere for norske
studenter å ta en bachelorgrad i f.eks. Kina, Russland
og Japan.
Komiteen mener at det avgjørende
kriterium for støtte - både for gradsstudier og
delgradsstudier - må være at studiene er godkjent
av NOKUT, og ber derfor departementet vurdere om ovennevnte endringer
av praksis kan reverseres. En opphevelse vil også gjøre det
lettere for studentene, som bare behøver å forholde seg
til om hele graden - eller deler av graden - er godkjent av NOKUT
eller ikke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er en forskjellsbehandling i studiestøtteordninger
for utenlandsstudier, avhengig av om det er bachelor- eller mastergradsstudier. Disse medlemmer vil
sette fokus på utenlandsstudier som en tilnærming
til globaliseringsprosessen. Disse medlemmer mener
utenlandsstudier i de fleste tilfeller vil være en verdi
i seg selv, og at flere bør gis mulighet til å gjennomføre
ett eller flere studiesemestre utenfor Norges grenser. Dagens finansieringstilbud
for høyere utdanning i utlandet gir ytelser til studenter
der stipend settes til 50 pst. av den totale summen ved bachelorgrad
og 70 pst. ved mastergrad. Disse medlemmer vil be
Regjeringen se nøye på årsakene til denne
forskjellsbehandlingen og komme tilbake til Stortinget med forslag
til endringer som i større grad vil behandle bachelor-
og masterstudiene i utlandet likt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme
nødvendige forslag for å sikre like studiestøtteordninger for
bachelor- og mastergradsstudier for norske studenter i utlandet."
Disse medlemmer viser til Stortingets
målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer anser
det som svært viktig at studenter skal ha gode tilskuddsordninger
som gjør det mulig å ha et fleksibelt utdanningsløp
med perioder i et annet nordisk land. Både av hensyn til
studentene selv og det norske samfunn, bør studenter kunne
hente impulser og kunnskap utenfor norske utdanningsinstitusjoner. Utdanning
utenfor Norges grenser medfører dessuten mulighet for relasjonsbygging
og forretningsforbindelser som kan lette arbeidet med å finne
nye markeder for norske produkter. Disse medlemmer mener
reisestipendet for Norden bør opp på fullt nivå igjen,
og disse medlemmer vil fremme følgende forslag
om full gjeninnføring:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag for Stortinget om gjeninnføring av hele reisestipendet
i Norden."
Disse medlemmer viser videre
til at det fra og med undervisningsåret 2005-2006 ikke
lenger blir gitt støtte til det første året
av utdanning på bachelornivå i Kina, Japan, Russland
og Brasil, samt de fleste av verdens utviklingsland. Årsaken
til dette er at universitetsutdanningen i disse landene starter
ett år tidligere enn i Norge. Første året
blir derfor, ifølge NOKUT, ikke regnet for å være
på nivå med første året av høyere
utdanning i Norge. Disse medlemmer mener at det bør gis
støtte til første året dersom det inngår
som en del av en grad som NOKUT, samlet sett, vurderer til å være
på nivå med en norsk bachelorgrad. Disse
medlemmer anmoder Regjeringen om å endre forskriften
for støtte fra Lånekassen i tråd med
dette.
Disse medlemmer vil peke på de
problemer norske studenter ofte møter ved gjennomføring
av høyere studier i USA, fordi Lånekassen ikke
utbetaler ytelser under gjennomføring av det såkalte
"Freshman Year", som er førsteåret i en bachelorgrad. Disse medlemmer finner
det underlig at ikke dette studieåret også får
støtte på lik linje med andre studieår.
De siste år viser en drastisk nedgang i antall norske studenter
som velger å ta høyere utdanning i USA, noe som kan
skyldes for dårlige støtteordninger. Disse
medlemmer vil derfor fremme følgende forslag om
det at såkalte "Freshman Year" skal være støtteberettiget
som en del av bachelorstudiet:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om at Freshman Year-studenter
skal få tilgang til samme låne- og stipendordninger
som for annen høyere utdanning tatt i utlandet."
Under programkategori 08.10 Administrasjon m.m. behandles
bare kap. 310 i denne innstillingen. Øvrige kapitler behandles
av familie- og kulturkomiteen.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
1 en bevilgning på 121 477 000 kroner
under dette kapitlet. Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn
er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall.
I Tillegg nr. 1 foreslås tilskudd til ordningen med private kirkebygg
(post 75) avviklet, samt en reduksjon av tilskuddet til råd
for tro og livssyn (post 76).
Komiteen viser til
at bevilgningen er en overslagsbevilgning som beregnes ut fra medlemstall
i ulike kirke- og livssynsorganisasjoner. Hensikten med tilskuddet
er å sikre økonomisk likebehandling mellom den
norske kirke og tros- og livssynsamfunnene utenfor Den norske kirke. Komiteen registrerer
at Regjeringen har fulgt opp tiltak for å hindre dobbeltmedlemskap
og bedre kontrollen med at tilskuddene utbetales i forhold til reelle
medlemstall. Komiteen viser også til komiteens
merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005) i denne sammenheng.
Komiteen viser til at den har
endringer i finansieringen av Den norske kirke til behandling, jf.
St.meld. nr. 41 (2005-2006), og til det pågående
arbeidet i Stat - kirke-utvalget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre regner med
at departementet kommer tilbake til Stortinget med en egen stortingsmelding
dersom en eventuell ny finansieringsform for Den norske kirke også bør
medføre endringer i finansieringsordningen for andre tros-
og livssynsamfunn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at en viktig forutsetning for religionsfrihet er muligheten til å utøve
sin tro. Et element for slik utøvelse ligger i muligheten
til bygging av forsamlingslokaler utenom Den norske kirke. Disse medlemmer mener
ordningen med tilskudd til private kirkebygg er et viktig bidrag
til å sikre en likere behandling mellom ulike trossamfunn. Disse
medlemmer ser det som beklagelig at Regjeringen foreslår å fjerne
tilskuddsordningen for private kirkebygg. Disse medlemmer viser
til at flere menigheter og trossamfunn allerede har igangsatt byggeprosjekter hvor
det er budsjettert med tilskuddet fra denne posten. Fjerningen av
dette tilskuddet vil derfor få store konsekvenser for slike
prosjekter. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen
kommer tilbake til hvordan den vil legge forholdene til rette for
at tros- og livssynssamfunn kan ha egne lokaler.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstreviser
til sinegenerelle merknader under punkt
2.2, og til at disse partiene i sitt forslag til rammeområde
17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) foreslo å opprettholde
bevilgningen (post 75) med 9,37 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
foreslå at tilskudd til private kirkebygg opprettholdes
på det nivå som fremkommer som forslag i St.prp.
nr. 1 (2005-2006), og vil derfor øke post 75 med 9,4 mill.
kroner.
Programkategori 08.40 Den norske kirke omfatter
de statlige bevilgningene til Den norske kirke, særlig driftsbevilgninger
til de regionale og sentralkirkelige organer i Den norske kirke,
til prestetjenesten og Det praktisk-teologiske seminar. Kategorien
omfatter også tilskudd til kirkens virksomhet, bl.a. til
de kirkelige fellesrådene, Sjømannskirken og døvemenighetene,
foruten utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet
av Nidarosdomen og driften av Erkebispegården.
Opplysningsvesenets fond hører også innunder
kategorien. Fondet er selvfinansierende og belaster ikke statsbudsjettet.
Komiteen vil vektlegge
at Den norske kirke skal ivareta og videreføre vår
kristne kulturarv, formidle de trosforestillinger og verdier som
kjennetegner kristendommen og bevare sin identitet som folkekirke.
Komiteen har merket seg at medlemstallet
i Den norske kirke er stabilt og at dette også kjennetegner oppslutning
og deltakelse ved gudstjenester og kirkelige handlinger. Komiteen har
videre merket seg at de fleste av landets innbyggere gjennom året
har kontakt med kirken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser dette
som viktige indikatorer på kirkens stilling som folkekirke
i vårt land.
Disse medlemmer viser til den
forestående innstilling fra Stat-kirke-utvalget.
Komiteen viser til
at Kirkemøtet nylig behandlet "Kunsten å være
kirke - Den norske kirkes kulturmelding". Komiteen ser
det som svært positivt at Den norske kirke har levert et
viktig grunnlagsarbeid for å styrke den fremtidige kirkelige
kultursatsing, samtidig som dette også bidrar til å synliggjøre
kirken i den kulturpolitiske debatt. Komiteen viser
videre til at Kirkemøtet har satt i gang en offensiv kultursatsing
med lokal og regional forankring. Komiteen vil peke
på at Kirkemøtets vedtak viser at Den norske kirke
tar sitt ansvar som kulturbærer og kulturformidler på alvor,
og at kirken ønsker å satse på kulturfeltet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Kirkemøtet ønsker
at det etableres kirkelige ressurs- og kompetansesentre for skapende
og utøvende kunst, for å gi faglig tyngde til
møtet mellom kirke, kunst og kultur over hele landet. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til disse partienes forslag
i familie- og kulturkomiteen om å bevilge 500 000
kroner på rammeområde 3 til kirkelige ressurs-
og kompetansesentre for skapende og utøvende kunst.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
1 en bevilgning på 469 051 000 kroner
under dette kapitlet, som omfatter driftsutgifter til Kirkerådet,
bispedømmerådene og biskopene, foruten tilskudd
til kirkelige formål, bl.a. tilskudd til Sjømannskirken,
døvemenighetene og stillinger innen kirkelig undervisning
og diakoni.
Reformen av trosopplæringen i Den norske
kirke som ble igangsatt i 2004, er de første årene
basert på forsøk og utprøving av prosjekter.
For å sikre framdrift og bredde foreslås det en
bevilgningsøkning på nær 23. mill. kroner.
Den årlige budsjettinnsatsen på området vil
være ca. 78 mill. kroner i 2006.
I Tillegg nr. 1 foreslås driftstilskuddet
til de kirkelige fellesrådene nedsatt med 10,8 mill. kroner.
Komiteen viser til at det er
Kirkemøtets oppgave å foreta prioriteringer av
de ulike satsningsområder i kirken. Komiteen har
merket seg at det i strategiplanen for Den norske kirke 2005-2008
er fastsatt fire hovedsatsningsområder: trosopplæring,
gudstjenesteliv, diakoni og ung i kirken. Komiteen er
enig i at kirkens evne til å inkludere barn og ungdom i
sitt arbeid vil være avgjørende for folkekirkens
framtid og ser positivt på at det i tillegg til trosopplæringsreformen
gjennomføres en rekke tiltak for å styrke kirkens
kontakt med barn og unge.
Komiteen mener at Stiftelsen
Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep gjør
et arbeid av sentral betydning. Komiteen mener at
kirken skal ha et aktivt engasjement på dette området.
Komiteen viser til at ressurssenteret
utfører et arbeid som er viktig også for lokale
kirkelige organer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener det er viktig å styrke
ressurssenterets arbeid og bevilger 200 000 kroner.
Flertallet vil understreke at
det er behov for et tett samarbeid mellom ressurssenteret og representanter for
de lokale kirker ved Kirkens Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
(KA).
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil i den sammenhengen foreta en omfordeling fra post 72 Kirkelig
virksomhet i kommunene - primært posten KOPINOR.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.prp. nr. 1
(2005-2006). Innenfor denne rammen ville disse medlemmer sett
det som naturlig om 0,2 mill. kroner fra kap. 200 (post 1) hadde
vært omdisponert til kap. 340 (post 71) Stiftelsen Kirkens
Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep.
Komiteen viser til
at det er Sjømannskirken som på vegne av Den norske
kirke gjør et viktig arbeid ved å ivareta den
kirkelige betjening av nordmenn i utlandet. Komiteen har
også merket seg at Sjømannskirken var en viktig
aktør under hjelpearbeidet i forbindelse med flodbølgekatastrofen
i Asia.
Komiteen mener denne kompetansen
bør inngå i norske myndigheters planverk for håndtering
av krise eller katastrofesituasjoner som rammer nordmenn i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at fra post 71 har det over flere år vært
gitt tilskudd til Det norske bibelselskap til oversettelse av bibelske
tekster til lule-, sør- og nordsamisk. I hovedsak medgår
tilskuddet til oversettelse av Det gamle testamente til nordsamisk. Disse
medlemmer mener samisk bibeloversettelse ikke bør
være en prioritert oppgave. Disse medlemmer vil
derfor fjerne dette tilskuddet, og reduserer post 71 med kr 1 250 000.
Komiteen viser til at målsettingen
med tilskuddet er å styrke det økonomiske grunnlaget
for kirkens lokale virksomhet utover det som følger av
kommunenes utgiftsforpliktelser etter kirkeloven. Komiteen viser
videre til at det i forståelse med Kirkerådet
og Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) de senere år
har vært avsatt midler til sentrale tiltak som kan gi utgiftsbesparelser,
effektiviseringsgevinster eller lettelser for den lokale kirkeforvaltningen.
Kirkebyggene har vært særlig prioritert i denne
sammenheng, med blant annet avtale om felles forsikringsordning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.meld. nr. 41 (2004-2005) Om økonomien i Den
norske kirke som bl.a. omhandler rammebetingelsene for de kirkelige fellesrådene
og det lokale menighetsarbeidet. Flertallet vil avvente
behandlingen av meldingen.
Flertallet viser til St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
dersom de kirkelige fellesrådene skal kunne oppfylle sin
funksjon, både når det gjelder kirkelig virksomhet
og som arbeidsgivere, må statstilskuddet bedre reflektere
fellesrådenes utgiftsforpliktelser.
Disse medlemmer ser det som svært
uheldig at den nye regjeringen har foretatt en betydelig reduksjon av
tilskuddet til den kirkelige virksomhet i kommunene. Disse
medlemmer vil i denne forbindelse vise til den foreslåtte økning
fra Regjeringen i overføringene av frie midler til kommunene,
og forutsetter at Regjeringen bidrar til å sikre at disse
også kommer den kirkelige virksomhet i kommunene til gode.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstreviser
til sinegenerelle merknader under punkt
2.2, og til at disse partiene i sitt forslag til rammeområde
17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) foreslo å opprettholde
bevilgningen (post 72) med 92,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bekymring på at Regjeringen vil redusere overføringene
til kirkelig aktivitet i kommunene med hele 10,8 mill. kroner. Det
er, etter disse medlemmers syn, i kommunene den kirkelige
aktiviteten er viktigst, og en slik reduksjon vil bidra til å redusere
kirkens rolle som verdiformidler i lokalsamfunnet. Disse
medlemmer vil derfor øke post 72 med 10,8 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Nidarosdomens karakter som nasjonalhelligdom. Disse medlemmer viser
også til at Oslo domkirke har visse riksdekkende oppgaver. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at den kirkelige
og musikalske aktiviteten ved disse to kirkene får tilført
tilstrekkelige bevilgninger. Disse medlemmer vil
også vise til at flere av de andre domkirkene har et kvalitativt
høyt musikalsk tilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten
ved Nidaros domkirke, og disse medlemmer foreslår
derfor å styrke post 73 med 1 mill. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer mener det er
viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten
ved Oslo domkirke, og disse medlemmer foreslår
derfor å styrke post 74 med 1 mill. kroner til dette formålet.
Komiteen viser til Regjeringens
forslag om å øke bevilgningen til kirkens trosopplæring
med 22,7 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og er fornøyd med å kunne
gi en satsning på trosopplæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer
at finansiering og gjennomføring av reformen er i god gjenge
og legger til grunn at opptrappingen skal videreføres i
henhold til tidligere målsetting. Disse medlemmer vil
understreke at dåpsopplæringen er en viktig forutsetning
for å opprettholde en bred og engasjert folkekirke.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil også vise til komitéflertallets
uttalelse i forbindelse med innføringen av trosopplæringsreformen,
jf. Innst. S. nr. 200 (2002-2003) der det heter:
"Flertallet viser til at opplæringen er
anslått til å ha en økonomisk ramme på ca.
250 mill. kroner når den er fullt utbygd. Flertallet ser
disse anslagene som en norm og ramme for omfanget. Flertallet viser
til at det er i de årlige budsjettene nødvendige
bevilgninger skal gis. I forsøksperioden mener flertallet
det skal være øremerkede bevilgninger."
Departementet foreslår i Tillegg nr.
1 en bevilgning på 700 372 000 kroner
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at det fra 1. juli 2004 ble innført ny tjenesteordning
for proster, samtidig som det ble foretatt endringer i tjenesteordning
for menighetsprester. Komiteen viser til at reformen
innebærer at prostene er pålagt et betydelig større
ansvar for prestenes tjeneste og har fått et markert større
ansvar som ledere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter
at prostene sikres de nødvendige administrative ressurser
for at reformen kan bli vellykket og uten at det skjer på bekostning
av prestetjenesten i lokalmenighetene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstreviser
til sinegenerelle merknader under punkt
2.2, og til at disse partiene i sitt forslag til rammeområde
17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) foreslo å øke
bevilgningen til prostereformen (post 1) med 10 mill. kroner utover
forslaget fra Samarbeidsregjeringen.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
1 en bevilgning på 42 960 000 kroner
under dette kapitlet, herunder en første bevilgning på 1
mill. kroner for å sikre det elektriske anlegget etter
en brann i Nidaros Domkirke.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.
Regjeringen gir en egen omtale av forskning
og utvikling i statsbudsjettet i Del III av St.prp. nr. 1 (2005-2006)
for Kunnskapsdepartementet, der prioriteringer i 2006-budsjettet
og fordeling på ulike departementer framgår. Regjeringen
legger videre fram en opptrappingsplan for den offentlige forskningsinnsatsen
2006-2010, i tråd med vedtak under behandlingen av Innst.
S. nr. 232 (2004-2005) om forskningsmeldingen 16. juni
2005.
Komiteen er fornøyd
med at Norges forskningsråd har startet arbeidet med å følge
opp prioriteringene i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning,
og at de tematiske programmene i all hovedsak er på plass.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag for 2006 gir en samlet ramme for bevilgning til
forskning og utvikling på ca. 15,4 mrd. kroner. Dette er
en økning på 1,4 mrd. kroner i forhold til 2005-budsjettet.
I tillegg foreslår Samarbeidsregjeringen å øke
kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 39 mrd. kroner
til 75 mrd. kroner. Denne fondsøkningen ville gitt en økt
avkastning på ca. 1,4 mrd. kroner i 2007.
Disse medlemmer understreker
at forslaget fra Samarbeidsregjeringen gir en kraftig vekst i bevilgningene
til forskningsformål og virkemidler som er viktige for
næringslivet, samtidig som budsjettforslaget styrker rekruttering
til forskning og bedrer forskernes arbeidsvilkår.
Disse medlemmer mener det er
svært uheldig at Regjeringen i Tillegg nr. 1 kutter 25
mrd. kroner i Forskningsfondet i forhold til budsjettforslaget
fra Samarbeidsregjeringen. Samtidig går Regjeringen inn for
kutt i Samarbeidsregjeringens forslag til forskning og innovasjon
over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.
Disse medlemmer viser til at
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Finansinnstillingen
(Budsjett-innst. S. I (2005-2006)) fremmet forslag om en offensiv
satsing for forskning og innovasjon, bl.a. med forslag om økte
bevilgninger til næringsrettet brukerstyrt forskning og
næringsrettet strategisk forskning, og om økte
bevilgninger til vitenskapelig utstyr ved universiteter og vitenskapelige
høyskoler. Disse medlemmer viser til merknader
under de enkelte kapitler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til viktigheten av et aktivt og forutsigbart forskningsmiljø i
Norge. Dersom Norge skal hevde seg i den internasjonale konkurranse,
må norsk forskning være kvalitetsmessig. For å sikre
god forskningskvalitet er det en forutsetning at forskningen
gis stabile rammer og forutsetninger, eksempelvis gjennom fondsfinansiering
av langsiktige forskningsprosjekter. Disse medlemmer ser
det som svært uheldig at Regjeringen har foreslått å fjerne
25 mrd. kroner fra forskningsfondet sett opp mot forslaget fra regjeringen
Bondevik II, uten nærmere begrunnelse enn at Regjeringen
er mot bruk av fond i for stor utstrekning.
Disse medlemmer legger til grunn
at forskning skal være et prioritert satsingsområde
for Norge i årene som kommer. Derfor forutsettes det at
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om hvordan den
langsiktige forskningsinnsatsen i Norge kan sikres varig finansiering
i tilstrekkelig grad.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at arbeidet
med likestilling i universitets- og høyskolesektoren må prioriteres
og forsterkes i mye større grad. Både utdanningsinstitusjoner
og myndigheter har ansvar for dette. Flertallet viser
til at menn utgjør 84 pst. av professorene, og at få offentlige
høyere utdanningsinstitusjoner har en jevn kjønnsfordeling
blant professorene. Flertallet ber Regjeringen vurdere
flere tiltak, som at universiteter og høyskoler årlig
bør framvise statistikk over kjønnsfordelingen
blant søkere, innstilte og tilsatte i vitenskapelige stillinger.
Andre tiltak som flertallet støtter, er
mentorordninger for kvinner.
Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets
bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd,
Fondet for forskning og nyskaping, forskningsinstitutter og andre
tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og meteorologiformål,
jf. også punkt 5.1 foran.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Sverige har vedtatt kjønnsforskning som
ett av fire forskningsområder. Flertallet mener
kunnskap om kjønn er viktig for å utvikle politiske
tiltak generelt og likestillingstiltak, og at Norge ikke har lignende
satsing. Flertallet viser til at det nåværende
kvinne- og kjønnsforskningsprogrammet varer til ut 2007. Flertallet viser
til at kvinne- og kjønnsforskning gjennom snart tretti år
har bidratt med kunnskap om hva samfunnsendring betyr for ulike
befolkningsgrupper og individer, og utvidet forståelsen
for at kjønn spiller en sentral rolle i forbindelse med økonomisk
og kulturell endring. Flertallet viser til Soria
Moria-erklæringen om videreføring av programmet.
Departementet foreslår en bevilgning
på 251 967 000 kroner under dette kapitlet.
Departementet legger i Tillegg nr. 1 ikke opp
til å videreføre arbeidet omtalt i St.prp. nr.
1 (2005-2006) med å utrede en utskilling av den kommersielle
virksomheten ved Meteorologisk institutt i et eget selskap. Det
legges i stedet opp til å vurdere alternativer innenfor
rammene av nasjonalt og internasjonalt regelverk.
Komiteen mener Meteorologisk
institutt gjør en viktig og nødvendig innsats
i samband med meteorologifaglig forskning og utvikling, klimastudier
og beredskap. I en tid da vi opplever uvanlig kraftige værfenomener
er instituttets innsats særlig viktig. Instituttet ivaretar
også andre viktige oppgaver knyttet til den norske fiskerisonen,
samt for eksisterende og framtidige olje- og gassaktiviteter inn
mot Barentshavet. Komiteen er opptatt av at instituttets
innsats i nordområdene opprettholdes for framtiden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber Regjeringen legge fram en plan for økt tempo i utbyggingen
av værradar, slik at hele landet kan være dekket
av værradar innen rimelig tid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen
i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 legge fram en plan for økt
tempo i utbygging av værradar, slik at hele landet kan
være dekket av værradar innen 2010.
Departementet foreslår en bevilgning
på 1 312 000 kroner under dette kapitlet.
Bevilgningsreduksjonen i Tillegg nr. 1 gjelder en ompostering av
midler til doktorgradsstillinger, jf. omtale under punkt 3.4.
Komiteen stiller seg
bak den foreslåtte økningen under post 52, og
er enig i de omdisponeringer Regjeringen foreslår på denne
posten. Komiteen vil understreke betydningen av å trappe
opp FoU-innsatsen i Norge fra dagens 1,75 pst. til 3 pst. av BNP
innen 2010, slik et bredt flertall i Stortinget ga utrykk for under
behandlingen av Forskningsmeldingen (Innst. S. nr. 232 (2004-2005)). Komiteen ønsker å gi
uttrykk for at det er særlig positivt at finansieringen
av frie prosjekter økes. Forskerinitiert grunnforskning
gjennom frie prosjekter er et hovedvirkemiddel for å sikre
kvalitet og fornyelse av grunnforskningen. Komiteen merker
seg at tilskuddet under denne posten også skal benyttes
til å evaluere norske forskningsmiljøer og støtter
Norges forskningsråds mål om å styrke
arbeidet med oppfølging av evalueringene.
Komiteen merker seg at programtilskuddene
har som hovedformål å bygge opp kompetanse og
utvikle kunnskap på tematisk avgrensede felt der Norge
har særskilte behov eller særskilte forutsetninger.
Komiteen slutter seg til at det
bevilges ekstra midler i 2006 til å forberede Norges deltakelse
i det internasjonale polaråret (IPY). Komiteen legger
til grunn at denne posten må økes vesentlig for
2007 og 2008, og at disse midlene bør komme som ekstraordinære
midler i forskningsbudsjettene.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det foreslått å øke
kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 39 mrd. kroner
til 75 mrd. kroner. I Tillegg nr. 1 foreslås kapitalinnskuddet
satt 25 mrd. kroner lavere. Det vises til Stortingets behandling
av St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, der det foreslås å øke
kapitalen i fondet med 14 mrd. kroner til 50 mrd. kroner i 2006. Gitt
en rentesats på 3,75 pst. vil en økning på 14
mrd. kroner medføre en avkastning til forskningsformål
på om lag 525 mill. kroner i 2007.
Post 95 Fondskapital behandles av finanskomiteen.
Komiteen viser til
Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2004-2005) om vilje
til forskning. Stortinget sluttet seg enstemmig til et mål
om at samlet forskningsinnsats i 2010 skal utgjøre
3 pst. av brutto nasjonalprodukt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at den foreslåtte bevilgning er første
steget i en opptrapping fram til 2010. Målet, slik flertallet
vedtok, er at den offentlige forskningsinnsatsen i 2010 skal utgjøre
1 pst. av BNP. Flertallet viser til at den foreslåtte
forskningsbevilgningen i 2006 med sin realvekst på nær
7 pst. gir et godt grunnlag for å nå målet
om en offentlig forskningsinnsats på 1 pst. av
BNP i 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det
som et negativt signal til Forsknings-Norge at Regjeringen ikke øker
Fondet for forskning og nyskaping til 75 mrd. kroner slik regjeringen
Bondevik II foreslo. Disse medlemmer ønsker å uttrykke
bekymring for hvilke konsekvenser dette vil få for den
langsiktige opptrappingen av norsk forskningsinnsats.
Denne bekymringen deler også flere av høringsinstansene,
blant annet Universitets- og høgskolerådet, Norges
forskningsråd, Forskerforbundet og Abelia. FoU-innsatsen
i Norge skal trappes opp fra dagens 1,75 pst. til 3 pst.
av BNP innen 2010, slik et bredt flertall i Stortinget ga uttrykk
for under behandlingen av Forskningsmeldingen (Innst. S. nr. 232 (2004-2005)). Disse
medlemmer vil vise til forslag i forbindelse med Budsjett-innst.
S. I (2005-2006).
Disse medlemmer viser til viktigheten
av en progressiv og moderne forskningsaktivitet i Norge. Et av virkemidlene
for å oppnå dette er å disponere fondsavkastningen
fra fondet for forskning og nyskaping. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Bondevik II foreslo å øke kapitalen
i fondet med 39 mrd. kroner slik at fondets totale størrelse
ble 75 mrd. kroner. Det ville etter disse medlemmers oppfatning
gi et etterlengtet løft for forskningen i Norge. Regjeringen foreslår
at økningen skal reduseres med 25 mrd. kroner i forhold
til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer mener
det vil være et tydelig signal på at en ikke prioriterer
forskningsaktivitet i den grad som det tidligere er gitt uttrykk
for.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
derfor til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. I (2005-2006)
om å øke denne posten med 25 mrd. kroner. Gitt
en rentesats på 3,75 pst. vil en økning på 25
mrd. kroner medføre en ekstra avkastning til forskningsformål
på om lag 937,5 mill. kroner i 2007.
Komiteenviser
til at det i St.prp. nr. 1 (2005-2006) lanseres en ordning
med gaveforsterkning:
"Fondet skal frå 2006 òg finansiere
ei ordning med gåveforsterking ved større private
donasjoner til grunnforsking. [ ...] Regjeringa
foreslår å øyremerke 50 mill. kroner
til denne ordninga i 2006."
Nedre grense for å delta i ordningen
med gaveforsterkning er satt til bidrag på minst 5 mill.
kroner.
Komiteen ber Regjeringen følge
utviklingen av og interessen for gaveforsterkningsordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar opp
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fortløpende
vurdere rammene for gaveforsterkningsordningen, og også vurdere om
den nedre beløpsgrensen for å kunne delta i ordningen
bør justeres ned."
Departementet foreslår en bevilgning
på 134 030 000 kroner under dette kapitlet.
I Tillegg nr. 1 viser departementet til at Norges forskningsråd
skal foreta en gjennomgang av aktuelle forskningsinstitutter, og
vil derfor ikke endre tilknytningsform for instituttene NOVA og
NUPI i 2006. Videre er fondsavkastningene til Ludvig Holbergs forskningspris
justert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at basisbevilgningen til NOVA og NUPI også i
2006 skal gis direkte og ikke gå om Norges forskningsråd.
Dette er i samsvar med merknader under Stortingets behandling av
Innst. S. nr. 232 (2004-2005). Flertallet viser også til
at Forskningsrådet skal foreta en gjennomgang av aktuelle
institutter. Flertallet viser i den forbindelse til merknader
i Innst. S. nr. 232 (2004-2005) og at disse blir lagt til grunn
i gjennomgangen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen
i Tillegg nr. 1 reduserer bevilgningen til Ludvig Holbergs forskningspris
med 3,3 mill. kroner, og mener det er svært uheldig. Disse
medlemmer viser til sine generelle merknader under punkt
2.2, og påpeker at disse partier i sitt forslag til rammeområde 17
i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) opprettholdt forslaget fra Samarbeidsregjeringen. Disse
medlemmer minner om at formålet med Holberg-prisen
bl.a. er å øke oppmerksomheten omkring humanistisk
og samfunnsvitenskapelig forskning. I denne sammenheng er det naturlig
og riktig at bevilgningen til Holberg-prisen er på samme
nivå som bevilgningen til Niels Henrik Abels matematikkpris.
Departementet foreslår en bevilgning
på 902 735 000 kroner under dette kapitlet.
Samlet norsk kontingent for deltakelse i EUs sjette rammeprogram er
beregnet til 3 mrd. kroner. Utbetalingene i 2006 gjelder femte og
sjette rammeprogram og vil øke til ca. 764 mill. kroner.
I Tillegg nr. 1 er kontingenten til UNESCO satt ned med 3 mill.
kroner ut fra nye anslag.
Komiteen viser til
at bevilgningen under dette kapitlet stort sett går til
EUs rammeprogram for forskning samt til andre internasjonale
grunnforskningsorganisasjoner, så som CERN (kjernefysikk),
EMBL (bioteknologi), EMBC (molekylærbiologi), ESRF (synkrotronforskning)
og IARC (kreftforskning). Norge dekker mellom 0,5 pst. og 5 pst.
av budsjettene til de internasjonale grunnforskningsorganisasjonene.
Komiteen noterer seg at Norge
hevder seg godt i konkurransen om forskningsmidler fra EU-samarbeidet,
og legger til grunn at organiseringen av arbeidet fra norsk side
er tilfredsstillende.
Programkategorien 17.20 Forskning, nyskaping
og internasjonalisering omfatter bl.a. Nærings- og handelsdepartementets
bevilgninger gjennom Norges forskningsråd, jf.
også punkt 5.1 foran. Bevilgningene gjelder brukerstyrt
og næringsrettet strategisk forskning, innovasjon
og infrastrukturtiltak, herunder grunnbevilgninger til forskningsinstitutter,
Teknologirådet, administrasjon av SKATTEFUNN-ordningen
og forprosjektmidler til deltakelse i EU-programmer. Tilskuddsordning
for ulønnet arbeidsinnsats i forbindelse med FoU særlig
i småbedrifter behandles også her.
Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles
av næringskomiteen.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
1 en bevilgning på 1 066 000 kroner under
dette kapitlet.
Komiteen vil understreke
betydningen av å trappe opp FoU-innsatsen i Norge fra dagens
1,75 pst. til 3 pst. av BNP innen 2010, slik et bredt flertall i
Stortinget ga uttrykk for under behandlingen av forskningsmeldingen
(Innst. S. nr. 232 (2004-2005)).
Komiteen mener at det er særlig
viktig at midlene til de brukerstyrte ordningene vokser. Dette virkemidlet
har vist seg å utløse store investeringer fra
næringslivet, og evalueringene av den brukerstyrte prosjektporteføljen
viser at den samlet gir god bedriftsøkonomisk lønnsomhet
og at de samfunnsøkonomiske gevinstene antas å være
enda større.
Komiteen understreker viktigheten
av Skattefunn-ordningen, og at denne ordningen er ment å skulle utløse
investeringer blant annet fra små og mellomstore bedrifter,
i tillegg til å virke som et rekrutteringstiltak for FoU
i næringslivet.
Komiteen imøteser resultatet
av den evalueringen som Statistisk sentralbyrå legger fram
i 2007.
Komiteen imøteser den
utredningen som Regjeringen har bedt Forskningsrådet og
Innovasjon Norge om å gjøre for å belyse
mulighetene for å tiltrekke utenlandske investeringer i
norsk FoU-virksomhet, slik det ble varslet i forskningsmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
at Regjeringen foreslår et kutt på 10 mill. kroner
i forhold til St.prp. nr. 1 (2005-2006) under dette kapitlet. Disse
medlemmer mener det er særlig uheldig å kutte
næringsrettet forskning. En samlet komité uttalte
i Innst. S. nr. 232 (2004-2005) følgende:
"Komiteen mener at målet om 3 pst. av BNP
til forskning innen 2010 vil være avhengig av
at de store selskapene øker sin forskningsinnsats, og at
myndighetene utvikler virkemidler og stimulerer selskapene til dette."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle
merknader under punkt 2.2, og til at disse partier i sitt forslag
til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) fremmet
forslag om å øke bevilgningen til næringsrettet
brukerstyrt forskning (post 50.1) og til næringsrettet
strategisk forskning (post 50.2) med henholdsvis 20 mill. kroner
og 12 mill. kroner utover forslaget fra Samarbeidsregjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Teknologirådet er et uavhengig, rådgivende
organ for teknologivurdering. Teknologirådet skal arbeide
tverrfaglig, og resultatene forutsettes formidlet til både
myndighetene og offentligheten med sikte på å stimulere
den offentlige teknologidebatten. Disse medlemmer foreslår å øke
tilskuddet på post 50 med 2 mill. kroner øremerket
Teknologirådet, i tillegg til å tilbakeføre
kuttet på 10 mill. kroner som Regjeringen har foreslått
for posten.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
1 at statstilskuddet på 30 000 000 kroner
til ulønnet forskningsinnsats som ikke omfattes av Skattefunnsordningen,
skal utgå i 2006. Bakgrunnen er behovet for nyprioriteringer
i statsbudsjettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen
i Tillegg nr. 1 fjerner den foreslåtte bevilgningen på 30
mill. kroner til tilskuddsordningen for ulønnet forskningsinnsats. Disse
medlemmer viser til sine generelle merknader under punktene
2.2 og 5.1, og påpeker at disse partiene i sitt forslag
til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) opprettholdt
forslaget fra Samarbeidsregjeringen om en bevilgning på 30
mill. kroner. Målene for næringslivets forskningsinnsats
frem mot 2010 er ambisiøse. Det har derfor vært
bred enighet om at en større del av den offentlige forskningsinnsatsen
må innrettes med sikte på å utløse
forskningsaktivitet i næringslivet. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringens og flertallets fjerning av tilskuddsordningen for
ulønnet forskningsinnsats er et skritt i gal
retning.
Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter
Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til marin forskning
og utvikling. Dette er dels forskning som grunnlag for vitenskapelig
baserte råd til forvaltningen, dels FoU for eksisterende
eller framtidig næringsaktivitet og verdiskaping. Tilskuddene
gjelder Norges forskningsråd, ulike forskningsinstitutter
og forskningsfartøy, jf. også punkt 5.1. Kapitlene
under denne kategorien er ikke endret i Tillegg nr. 1.
Departementet foreslår en bevilgning
på 380 255 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen vil peke
på hvor viktig arbeidet er som blir utført ved
Havforskningsinstituttet, ikke minst fordi det er et av verdens
største marine forskningsinstitutter, samt at det nyter
høy internasjonal anerkjennelse.
Instituttets forskning og rådgivning
har en sentral rolle som grunnlag for fiskeri- og havbruksforvaltningens
beslutninger, bl.a. ved at de er en viktig bidragsyter til kvoterådgivningen
gjennom Det internasjonale råd for havforskning (ICES).
Departementet foreslår en bevilgning
på 186 380 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at forskningsfartøyene er plattformer for forskning og
overvåkning av hav- og kystmiljøet, de biologiske
ressursene i havet og sammenhengen mellom disse, samt studier av
de geologiske og biologiske forhold på havbunnen.
Det ble oppstartet en oppgradering av fartøyene
i 2002 som vil pågå i flere år fremover. Komiteen mener
det derfor er viktig å se fartøyene i sammenheng med
Havforskningsinstituttet og den langsiktige planleggingen der.
Departementet foreslår en bevilgning
på 77 185 000 kroner til NIFES - Norsk
institutt for ernærings- og sjømatforskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning
er et forskningsprosjekt som også har forvaltningsoppgaver. Disse
medlemmer viser til det viktige arbeidet instituttet bidrar
med i forhold til forskningsbasert forvaltningsstøtte og
rådgivning innenfor sine fagområder til Mattilsynet
og Fiskeri- og kystdepartementet, knyttet blant annet til myndighetenes
risikohåndtering for dette området. Disse
medlemmer vil derfor styrke NIFES ved å tilføre
post 1 ytterligere 2 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på 373 450 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter
Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer,
vesentlig via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger
til forskningsinstitutter, jf. også punkt 5.1.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
1 en bevilgning på i alt 340 675 000
kroner til forskningsaktivitet i regi av Norges forskningsråd
(post 50), samt basisbevilgninger til forskningsinstitutter (post
51) som omfatter grunnbevilgninger og strategiske instituttprogrammer.
I Tillegg nr. 1 redegjør departementet
for etableringen av Bioforsk med utgangspunkt i de tre instituttene Jordforsk,
NORSØK og Planteforsk og deres FoU-virksomhet innenfor
planteproduksjon, mattrygghet, økologisk produksjon og
jordfaglig miljøforskning. Departementet vurderer det slik
at forretnings- og omstillingsplanen for interimstyret gir et godt
grunnlag, men at omstillinger må skje uten at enheter legges ned.
Til omstilling avsettes 6 mill. kroner over post 52, hvorav 1 mill.
kroner er omdisponert fra forskningsaktiviteten. Departementet avsetter
også midler til bygningsmessige tiltak (3 mill. kroner)
og til husleiekompensasjon.
Komiteen vil bemerke
at instituttstrukturen er i sterk endring innen landbruksforskningen.
Forskningsmeldingen legger opp til høye og klare ambisjoner
for utvikling av verdikjedene innen landbruket, jf. St.meld. nr.
20 (2004-2005) Vilje til forskning. Forskningen skal spille en viktig
og aktiv rolle for å øke innovasjonsevnen og verdiskapingen
innen sektoren.
Komiteen viser til at det legges
stor vekt på at forskningen bidrar til å skape
god kontakt med alle aktørene i verdikjeden, og at næringen
og næringslivsaktørene må mobiliseres
for at målet om 3 pst. i 2010 skal nås. I lys
av de klare målsettingene og i de utfordringer landbruksnæringen
står overfor mener komiteen det er viktig
at departementet følger strukturendringene tett. Det vil
være naturlig å evaluere resultatene av strukturendringene
etter en viss tid, og departementet bør sørge
for at det utvikles klare målsettinger innen instituttene
som underbygger de målsettinger departementet har, og som
underbygger målsettingen i forskningsmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen ikke følger opp intensjonene fra tidligere
om å slå sammen instituttene Jordforsk, NORSØK
og Planteforsk til et felles aksjeselskap under navnet Bioforsk,
men heller fremmer et forslag om å etablere Bioforsk som
et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Disse
medlemmer foreslår kostnadene knyttet til etablering
av Bioforsk AS dekket ved at den eiendomsmasse Planteforsk disponerer,
som har liten alternativ verdi for staten, realiseres. Disse
medlemmer vil fremholde at arbeidet for å danne
et Bioforsk AS har pågått og vært omtalt
i budsjettsammenheng siden St.prp. nr. 1 (2001-2002). Disse
medlemmer viser til forslag fremmet i Budsjett-innst. S.
nr. 8 (2005-2006) fra næringskomiteen.
Tabellen nedenfor viser
på hvilke kapitler/poster regjeringspartiene Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår å endre
bevilgningene i forhold til proposisjonen. Endringer i forhold til
Regjeringens forslag i parentes.
Forslaget fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ligger til grunn for
innstillingens utkast til endelig vedtak i Stortinget, jf. punkt
8 nedenfor.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1 | A, SV, Sp |
| | | | |
Utgifter
rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
200 | | Kunnskapsdepartementet
(jf. kap. 3200) | 193 699 | 192 699 (-1 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 186 577 | 185 577 (-1
000) |
220 | | Utdanningsdirektoratet
(jf. kap. 3220) | 183 610 | 183 410 (-200) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 8 099 | 7 899 (-200) |
225 | | Tiltak
i grunnopplæringen (jf. kap. 3225) | 1 771
046 | 1 772
246 (+1 200) |
| 74 | Tilskudd til organisasjoner | 7 756 | 8 956 (+1
200) |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | 946 419 | 949 419 (+3 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 943 209 | 946 209 (+3
000) |
254 | | Tilskudd
til voksenopplæring | 131 188 | 131 688 (+500) |
| 72 | Tilskudd til kvinneuniversitetene,
Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes | 8 416 | 8 916 (+500) |
270 | | Studier
i utlandet og sosiale formål for elever
og studenter | 196 791 | 196 791 (0) |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid | 57 684 | 67 684 (+10
000) |
| 75 | Tilskudd til bygging av
studentboliger | 134 091 | 124 091 (-10
000) |
275 | | Høyskoler | 7 896
221 | 7 896
521 (+300) |
| 50 | Basisfinansiering statlige
høyskoler | 5 009 384 | 5 012 384 (+3 000) |
| 70 | Basisfinansiering private
høyskoler | 307 365 | 304 665 (-2
700) |
281 | | Fellesutgifter
for universiteter og høgskoler
(jf. kap. 3281) | 872 763 | 870 963 (-1 800) |
| 1 | Driftsutgifter | 329 060 | 327 260 (-1
800) |
340 | | Kirkelig
administrasjon | 469 051 | 469 051 (0) |
| 71 | Tilskudd til kirkelige
formål | 161 380 | 161 580 (+200) |
| 72 | Tilskudd til kirkelig virksomhet
i kommunene | 81 670 | 81 470 (-200) |
2410 | | Statens
lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) | 9 718
110 | 9 716
110 (-2 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 277 626 | 275 626 (-2 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 17 | 43
932 386 | 43
932 386 (0) |
Inntekter rammeområde 17 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 17 | 5
869 392 | 5
869 392 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 17 | 38 062
994 | 38 062
994 (0) |
Tabellen nedenfor viser
på hvilke kapitler/poster Fremskrittspartiet foreslår å endre
bevilgningen i forhold til proposisjonen. Endringer i forhold til
Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1 | FrP |
| | | | |
Utgifter
rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
200 | | Kunnskapsdepartementet
(jf. kap. 3200) | 193 699 | 173 305 (-20 394) |
| 1 | Driftsutgifter | 186 577 | 168 273 (-18
304) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 696 | 2 606 (-2
090) |
204 | | Foreldreutvalget
for grunnskolen (jf. kap. 3204) | 5 751 | 7 751 (+2 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 5 751 | 7 751 (+2
000) |
205 | | Skoleombud
(NYTT KAPITTEL) | | 2 500 |
| 1 | Driftsutgifter (NY POST) | 0 | 2 500 (+2
500) |
206 | | Samisk
utdanningsadministrasjon | 29 453 | 7 000 (-22 453) |
| 50 | Tilskudd til Sametinget | 29 453 | 7 000 (-22
453) |
220 | | Utdanningsdirektoratet
(jf. kap. 3220) | 183 610 | 171 086 (-12 524) |
| 1 | Driftsutgifter | 136 673 | 124 149 (-12
524) |
222 | | Statlige
grunn- og videregående skoler og
grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) | 129 946 | 67 112 (-62 834) |
| 1 | Driftsutgifter | 125 849 | 63 015 (-62
834) |
225 | | Tiltak
i grunnopplæringen (jf. kap. 3225) | 1 771
046 | 1 330
916 (-440 130) |
| 63 | Tilskudd til samisk i grunnopplæringen | 46 705 | 0 (-46
705) |
| 64 | Tilskudd til opplæring
for språklige minoriteter i grunnskolen | 836 035 | 420 000 (-416
035) |
| 65 | Tilskudd til opplæring
for språklige minoriteter i videregående opplæring | 28 842 | 15 000 (-13
842) |
| 66 | Tilskudd til leirskoleopplæring | 34 539 | 69 539 (+35
000) |
| 67 | Tilskudd til opplæring
i finsk | 10 479 | 0 (-10
479) |
| 68 | Tilskudd til opplæring
innenfor kriminalomsorgen | 139 199 | 105 000 (-34
199) |
| 70 | Tilskudd til bedrifter
som tar inn lærlinger med
spesielle behov | 7 696 | 12 196 (+4
500) |
| 71 | Tilskudd til utvikling
av musikk- og kulturskoler | 8 070 | 0 (-8
070) |
| 74 | Tilskudd til organisasjoner | 7 756 | 8 456 (+700) |
| 75 | Stiftelsen Arkivet | 2 961 | 1 961 (-1
000) |
| 76 (Ny) | Tilskudd til skoler med
elever med særskilte behov | 0 | 35 000 (+35
000) |
| 77 (Ny) | Tilskudd til skoler med
blinde og svaksynte elever | 0 | 5 000 (+5
000) |
| 78 (Ny) | Tilskudd til elever med
dysleksi og lignende | 0 | 10 000 (+10
000) |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | 946 419 | 972 919 (+26 500) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 943 209 | 969 709 (+26
500) |
227 | | Tilskudd
til særskilte skoler | 56 176 | 55 317 (-859) |
| 61 | Tilskudd til Nordland kunst-
og filmskole | 2 359 | 0 (-2
359) |
| 71 | Tilskudd til internatdrift
ved Krokeide yrkesskole | 18 568 | 19 568 (+1
000) |
| 72 | Tilskudd til Røde
Kors Nordisk United World
College | 23 419 | 23 919 (+500) |
228 | | Tilskudd
til frittstående skoler mv. | 2 031
539 | 2 419
139 (+387 600) |
| 70 | Tilskudd til frittstående
skoler | 2 031 000 | 2 366 000 (+335 000) |
| 72 | Tilskudd til kapitalkostnader | 0 | 52 600 (+52
600) |
230 | | Kompetansesentra
for spesialundervisning
(jf. kap. 3230) | 639 657 | 669 657 (+30 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 582 389 | 612 389 (+30
000) |
252 | (Nytt) | Kvalitetsutvikling
i rådgivningstjenesten | | 950 |
| 1 | Prosjektmidler til PROFRÅD
(NY POST) | 0 | 950 (+950) |
253 | | Folkehøgskoler | 552 627 | 496 008 (-56 619) |
| 70 | Tilskudd til folkehøgskoler | 547 393 | 492 774 (-54
619) |
| 71 | Tilskudd til folkehøgskolerådet | 4 615 | 2 615 (-2
000) |
254 | | Tilskudd
til voksenopplæring | 131 188 | 103 599 (-27 589) |
| 70 | Tilskudd til studieforbund | 101 771 | 77 528 (-24
243) |
| 71 | Tilskudd til fjernundervisning | 11 063 | 16 169 (+5
106) |
| 72 | Tilskudd til kvinneuniversitetene,
Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes | 8 416 | 6 416 (-2
000) |
| 73 | Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner | 9 938 | 3 486 (-6
452) |
255 | (Nytt) | Prosjektmidler
til kompetanseutvikling | | 800 |
| 1 | Prosjektmidler (NY POST) | 0 | 800 (+800) |
256 | | Vox -
Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet
(jf. kap. 3256) | 55 136 | 50 821 (-4 315) |
| 1 | Driftsutgifter | 42 675 | 38 360 (-4
315) |
258 | | Analyse
og utviklingsarbeid | 41 986 | 25 646 (-16 340) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 38 676 | 22 336 (-16
340) |
272 | | Vitenskapelige
høyskoler | 873 983 | 879 983 (+6 000) |
| 70 | Basisfinansiering private
vitenskapelige høyskoler | 17 396 | 19 396 (+2
000) |
| 71 | Resultatbasert undervisningsfinansiering
private vitenskapelige høyskoler | 17 418 | 19 418 (+2
000) |
| 72 | Forskningsfinansiering
private vitenskapelige
høyskoler | 10 839 | 12 839 (+2
000) |
275 | | Høyskoler | 7 896
221 | 7 983
221 (+87 000) |
| 50 | Basisfinansiering statlige
høyskoler | 5 009 384 | 5 011 284 (+1 900) |
| 70 | Basisfinansiering private
høyskoler | 307 365 | 351 965 (+44
600) |
| 71 | Resultatbasert undervisningsfinansiering
private høyskoler | 266 099 | 296 099 (+30
000) |
| 72 | Forskningsfinansiering
private høyskoler | 32 267 | 42 267 (+10
000) |
| 74 (Ny) | Tilskudd til nettverk for
private høyskoler | 0 | 500 (+500) |
276 | | Fagskoleutdanning | 274 705 | 306 462 (+31 757) |
| 70 | Teknisk fagskoleutdanning | 274 705 | 284 705 (+10
000) |
| 71 (Ny) | Øvrige godkjente
fagskoler | 0 | 21 757 (+21
757) |
281 | | Fellesutgifter
for universiteter og høgskoler
(jf. kap. 3281) | 872 763 | 934 763 (+62 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 329 060 | 359 060 (+30
000) |
| 21 | Særskilte driftsutgifter | 0 | 2 000 (+2
000) |
| 30 (Ny) | Fellesmidler | 0 | 20 000 (+20
000) |
| 46 | Tilskudd til øremerket
vedlikehold | 0 | 30 000 (+30
000) |
| 79 | Ny universitetsklinikk
i Trondheim | 279 672 | 259 672 (-20
000) |
310 | | Tilskudd
til trossamfunn m.m. og private
kirkebygg | 121 477 | 130 877 (+9 400) |
| 75 | Tilskudd til private kirkebygg | 0 | 9 400 (+9
400) |
340 | | Kirkelig
administrasjon | 469 051 | 480 601 (+11 550) |
| 71 | Tilskudd til kirkelige
formål | 161 380 | 160 130 (-1
250) |
| 72 | Tilskudd til kirkelig virksomhet
i kommunene | 81 670 | 92 470 (+10
800) |
| 73 | Tilskudd til virksomheten
ved Nidaros domkirke | 3 000 | 4 000 (+1
000) |
| 74 | Tilskudd til Oslo domkirke | 1 000 | 2 000 (+1
000) |
920 | | Norges
forskningsråd | 1 066
000 | 1 078
000 (+12 000) |
| 50 | Tilskudd | 1 066 000 | 1 078 000 (+12 000) |
1022 | | NIFES
(jf. kap. 4022) | 77 185 | 79 185 (+2 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 42 183 | 44 183 (+2
000) |
2410 | | Statens
lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) | 9 718
110 | 9 709
910 (-8 200) |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend | 4 413 280 | 4 405 280 (-8 000) |
| 72 | Rentestønad | 994 220 | 994 020 (-200) |
| | Sum
utgifter rammeområde 17 | 43
932 386 | 43
932 186 (-200) |
Inntekter
rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
5617 | | Renter
fra Statens lånekasse for utdanning
(jf. kap. 2410) | 3 146
220 | 3 146
020 (-200) |
| 80 | Renter | 3 146 220 | 3 146 020 (-200) |
| | Sum
inntekter rammeområde 17 | 5
869 392 | 5
869 192 (-200) |
| | Sum netto
rammeområde 17 | 38 062
994 | 38 062
994 (0) |
Rammeområde 17 (Kirke, utdanning og
forskning)
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
200 | | Kunnskapsdepartementet
(jf. kap. 3200) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 168 273 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 2 606 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 2 426 000 | | |
| | | | | | |
204 | | Foreldreutvalget for grunnskolen
(jf. kap. 3204) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 7 751 000 | | |
| | | | | | |
205 | (Nytt) | Skoleombud | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 2 500 000 | | |
| | | | | | |
206 | | Samisk utdanningsadministrasjon | | | | |
| 50 | Tilskudd til Sametinget
| | 7 000 000 | | |
| | | | | | |
220 | | Utdanningsdirektoratet
(jf. kap. 3220) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 124 149 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | | 8 099 000 | | |
| 70 | Tilskudd til læremidler
mv., kan overføres,
kan nyttes under post 21 | | 38 838 000 | | |
| | | | | | |
222 | | Statlige grunn- og videregående
skoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 63 015 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 4 097 000 | | |
| | | | | | |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen
(jf. kap. 3225) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 120 686 000 | | |
| 60 | Tilskudd til landslinjer
| | 144 841 000 | | |
| 64 | Tilskudd til opplæring
for språklige minoriteter i
grunnskolen | | 420 000 000 | | |
| 65 | Tilskudd til opplæring
for språklige minoriteter i
videregående opplæring | | 15 000 000 | | |
| 66 | Tilskudd til leirskoleopplæring
| | 69 539 000 | | |
| 68 | Tilskudd til opplæring
innenfor kriminalomsorgen | | 105 000 000 | | |
| 69 | Kompensasjon for investeringskostnader
ved
grunnskolereformen | | 326 087 000 | | |
| 70 | Tilskudd til bedrifter
som tar inn lærlinger med spesielle behov | | 12 196 000 | | |
| 72 | Tilskudd til internasjonale
utdanningsprogram | | 49 059 000 | | |
| 73 | Tilskudd til studieopphold
i utlandet | | 8 091 000 | | |
| 74 | Tilskudd til organisasjoner
| | 8 456 000 | | |
| 75 | Stiftelsen Arkivet | | 1 961 000 | | |
| 76 (Ny) | Tilskudd til skoler med
elever med særskilte behov | | 35 000 000 | | |
| 77 (Ny) | Tilskudd til skoler med
blinde og svaksynte elever | | 5 000 000 | | |
| 78 (Ny) | Tilskudd til elever med
dysleksi og lignende | | 10 000 000 | | |
| | | | | | |
| | | | | | |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 70 | | 969 709 000 | | |
| 70 | IKT-tiltak, kan nyttes under post 21 | | 3 210 000 | | |
| | | | | | |
227 | | Tilskudd til særskilte
skoler | | | | |
| 60 | Tilskudd til Moskvaskolen
| | 1 142 000 | | |
| 62 | Tilskudd til Fjellheimen
leirskole | | 4 345 000 | | |
| 70 | Tilskudd til den franske
og den tyske skolen i Oslo | | 6 343 000 | | |
| 71 | Tilskudd til internatdrift
ved Krokeide yrkesskole | | 19 568 000 | | |
| 72 | Tilskudd til Røde
Kors Nordisk United World College | | 23 919 000 | | |
| | | | | | |
228 | | Tilskudd til frittstående
skoler mv. | | | | |
| 70 | Tilskudd til frittstående
skoler, overslagsbevilgning | | 2 366 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til friskoleorganisasjoner
| | 539 000 | | |
| 72 | Tilskudd til kapitalkostnader
| | 52 600 000 | | |
| | | | | | |
229 | | Andre tiltak | | | | |
| 70 | Tilskudd til sikkerhetsopplæring
for fiskere | | 11 000 000 | | |
| | | | | | |
230 | | Kompetansesentra for spesialundervisning
(jf. kap. 3230) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 612 389 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 50 420 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 6 848 000 | | |
| | | | | | |
252 | (Nytt) | Kvalitetsutvikling i rådgivningstjenesten | | | | |
| 1 | Prosjektmidler til PROFRÅD | | 950 000 | | |
| | | | | | |
253 | | Folkehøgskoler | | | | |
| 70 | Tilskudd til folkehøgskoler
| | 492 774 000 | | |
| 71 | Tilskudd til folkehøgskolerådet
| | 2 615 000 | | |
| 72 | Tilskudd til nordiske folkehøgskoler
| | 619 000 | | |
| | | | | | |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring | | | | |
| 70 | Tilskudd til studieforbund
| | 77 528 000 | | |
| 71 | Tilskudd til fjernundervisning
| | 16 169 000 | | |
| 72 | Tilskudd til kvinneuniversitetene,
Norsk fredssenter
og Studiesenteret Finnsnes | | 6 416 000 | | |
| 73 | Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner
| | 3 486 000 | | |
| | | | | | |
255 | (Nytt) | Prosjektmidler til kompetanseutvikling | | | | |
| 1 | Prosjektmidler | | 800 000 | | |
| | | | | | |
256 | | VOX - Nasjonalt senter
for læring i arbeidslivet
(jf. kap. 3256) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 38 360 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 12 461 000 | | |
| | | | | | |
257 | | Program for basiskompetanse
i arbeidslivet | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 24 490 000 | | |
| | | | | | |
258 | | Analyse og utviklingsarbeid | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 310 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 22 336 000 | | |
270 | | Studier i utlandet og sosiale
formål for elever og
studenter | | | | |
| 71 | Tilrettelegging av studier
i utlandet | | 5 016 000 | | |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid
| | 57 684 000 | | |
| 75 | Tilskudd til bygging av
studentboliger, kan overføres | | 134 091 000 | | |
| | | | | | |
271 | | Universiteter | | | | |
| 50 | Basisfinansiering statlige
universiteter | | 5 767 387 000 | | |
| 51 | Resultatbasert undervisningsfinansiering
statlige
universiteter | | 2 111 575 000 | | |
| 52 | Forskningsfinansiering
statlige universiteter | | 2 350 831 000 | | |
| | | | | | |
272 | | Vitenskapelige høyskoler | | | | |
| 50 | Basisfinansiering statlige
vitenskapelige høyskoler | | 501 158 000 | | |
| 51 | Resultatbasert undervisningsfinansiering
statlige
vitenskapelige høyskoler | | 185 556 000 | | |
| 52 | Forskningsfinansiering
statlige vitenskapelige høyskoler | | 141 616 000 | | |
| 70 | Basisfinansiering private
vitenskapelige høyskoler | | 19 396 000 | | |
| 71 | Resultatbasert undervisningsfinansiering
private
vitenskapelige høyskoler | | 19 418 000 | | |
| 72 | Forskningsfinansiering
private vitenskapelige høyskoler | | 12 839 000 | | |
| | | | | | |
275 | | Høyskoler | | | | |
| 50 | Basisfinansiering statlige
høyskoler | | 5 011 284 000 | | |
| 51 | Resultatbasert undervisningsfinansiering
statlige
høyskoler | | 2 039 667 000 | | |
| 52 | Forskningsfinansiering
statlige høyskoler | | 241 439 000 | | |
| 70 | Basisfinansiering private
høyskoler | | 351 965 000 | | |
| 71 | Resultatbasert undervisningsfinansiering
private
høyskoler | | 296 099 000 | | |
| 72 | Forskningsfinansiering
private høyskoler | | 42 267 000 | | |
| 74 (Ny) | Tilskudd til nettverk for
private høyskoler | | 500 000 | | |
| | | | | | |
276 | | Fagskoleutdanning | | | | |
| 70 | Teknisk fagskoleutdanning
| | 284 705 000 | | |
| 71 (Ny) | Øvrige godkjente
fagskoler | | 21 757 000 | | |
| | | | | | |
281 | | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler (jf. kap. 3281) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 359 060 000 | | |
| 21 | Særskilte driftsutgifter
| | 2 000 000 | | |
| 30 (Ny) | Fellesmidler | | 20 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 13 064 000 | | |
| 46 | Tilskudd til øremerket
vedlikehold | | 30 000 000 | | |
| 51 | Senter for internasjonalisering
av høyere utdanning | | 21 800 000 | | |
| 73 | Tilskudd til internasjonale
programmer | | 72 106 000 | | |
| 74 | Tilskudd til UNIS | | 94 885 000 | | |
| 75 | Tilskudd til Uninett AS
| | 34 169 000 | | |
| 76 | Tilskudd til NORDUnet, kan overføres | | 16 279 000 | | |
| 78 | Tilskudd til Universitets-
og høgskolerådet | | 11 728 000 | | |
| 79 | Ny universitetsklinikk
i Trondheim, kan overføres | | 259 672 000 | | |
| | | | | | |
283 | | Meteorologiformål | | | | |
| 50 | Meteorologisk institutt
| | 203 826 000 | | |
| 72 | Internasjonale samarbeidsprosjekter
| | 48 141 000 | | |
285 | | Norges forskningsråd | | | | |
| 52 | Forskningsformål
| | 1 094 521 000 | | |
| 55 | Administrasjon | | 217 479 000 | | |
| | | | | | |
286 | | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 3286) | | | | |
| 50 | Overføring til
Norges forskningsråd | | 707 760 000 | | |
| | | | | | |
287 | | Forskningsinstitutter og
andre tiltak (jf. kap. 3287) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 4 202 000 | | |
| 53 | NOVA og NUPI | | 41 094 000 | | |
| 54 | Forskningsstiftelser | | 48 075 000 | | |
| 56 | Ludvig Holbergs forskningspris
| | 9 100 000 | | |
| 71 | Tilskudd til andre private
institusjoner | | 19 159 000 | | |
| 73 | Niels Henrik Abels matematikkpris
| | 12 400 000 | | |
| | | | | | |
288 | | Internasjonale samarbeidstiltak
(jf. kap. 3288) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 3 825 000 | | |
| 72 | Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner
| | 119 094 000 | | |
| 73 | EUs rammeprogram for forskning
| | 764 320 000 | | |
| 75 | UNESCO | | 15 496 000 | | |
| | | | | | |
310 | | Tilskudd til trossamfunn
m.m. og private kirkebygg | | | | |
| 70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslags-
bevilgning | | 117 877 000 | | |
| 75 | Tilskudd til private kirkebygg
| | 9 400 000 | | |
| 76 | Tilskudd til råd
for tro og livssyn | | 3 600 000 | | |
| | | | | | |
340 | | Kirkelig administrasjon | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 126 801 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 15 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til kirkelige
formål | | 160 130 000 | | |
| 72 | Tilskudd til kirkelig virksomhet
i kommunene | | 92 470 000 | | |
| 73 | Tilskudd til virksomheten
ved Nidaros domkirke | | 4 000 000 | | |
| 74 | Tilskudd til Oslo domkirke
| | 2 000 000 | | |
| 75 | Trosopplæring, kan overføres, kan nyttes under post
1 | | 76 200 000 | | |
| 76 | Tilskudd til forsøks-
og utviklingstiltak i kirken,
kan overføres | | 3 500 000 | | |
| 79 | Til disposisjon, kan overføres | | 500 000 | | |
| | | | | | |
341 | | Presteskapet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 695 372 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 5 000 000 | | |
| | | | | | |
342 | | Nidaros domkirke m.m. | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 38 374 000 | | |
| 41 | Erkebispegården,
riksregaliene, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | | 4 586 000 | | |
| | | | | | |
920 | | Norges forskningsråd | | | | |
| 50 | Tilskudd | | 1 078 000 000 | | |
| | | | | | |
1020 | | Havforskningsinstituttet
(jf. kap. 4020) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 241 010 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 139 245 000 | | |
1021 | | Drift av forskningsfartøyene
(jf. kap. 4021) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 101 245 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 85 135 000 | | |
| | | | | | |
1022 | | NIFES (jf. kap. 4022) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 44 183 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 35 002 000 | | |
| | | | | | |
1023 | | Fiskeri-, havbruks- og
transportrettet FoU (jf. kap. 4023) | | | | |
| 50 | Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres | | 253 000 000 | | |
| 51 | Tilskudd til Veterinærinstituttet
| | 32 300 000 | | |
| 70 | Tilskudd Fiskeriforskning, kan overføres | | 57 300 000 | | |
| 71 | Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres | | 30 850 000 | | |
| | | | | | |
1137 | | Forskning og utvikling | | | | |
| 50 | Forskningsaktivitet | | 151 266 000 | | |
| 51 | Basisbevilgninger til forskningsinstitutter
m.m. | | 183 409 000 | | |
| 52 | Omstillingsmidler Bioforsk
| | 6 000 000 | | |
| | | | | | |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 | | 277 626 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 108 785 000 | | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning | | 4 405 280 000 | | |
| 70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning | | 2 640 285 000 | | |
| 71 | Andre stipend, overslagsbevilgning | | 523 161 000 | | |
| 72 | Rentestønad, overslagsbevilgning | | 994 020 000 | | |
| 73 | Avskrivninger, overslagsbevilgning | | 311 000 000 | | |
| 74 | Tap på utlån
| | 444 000 000 | | |
| 75 | Særskilte tilretteleggingstiltak
for utdanning i utlandet | | 5 753 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 43 932 186
000 |
| | | | | | |
Inntekter |
3200 | | Kunnskapsdepartementet
(jf. kap. 200) | | | | |
| 5 | Refusjon utdanningsbistand
NORAD mv. | | 2 873 000 | | |
| | | | | | |
3204 | | Foreldreutvalget for grunnskolen
(jf. kap. 204) | | | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 244 000 | | |
| | | | | | |
3220 | | Utdanningsdirektoratet
(jf. kap. 220) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 7 743 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 9 674 000 | | |
| | | | | | |
3222 | | Statlige grunn- og videregående
skoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222) | | | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 4 447 000 | | |
| 61 | Refusjon fra fylkeskommuner
| | 847 000 | | |
| | | | | | |
3225 | | Tiltak i grunnopplæringen
(jf. kap. 225) | | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | | 26 400 000 | | |
| | | | | | |
3230 | | Kompetansesentra for spesialundervisning
(jf. kap. 230) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 50 236 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 3 275 000 | | |
| 11 | Kursavgifter ved voksenopplæring
og etterutdanning | | 2 100 000 | | |
| | | | | | |
3256 | | VOX - Nasjonalt senter
for læring i arbeidslivet
(jf. kap. 256) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 8 070 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 1 030 000 | | |
| | | | | | |
3281 | | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler (jf. kap. 281) | | | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 10 000 | | |
| | | | | | |
3286 | | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 286) | | | | |
| 80 | Avkastning | | 2 134 060 000 | | |
| | | | | | |
3287 | | Forskningsinstitutter og
andre tiltak (jf. kap. 287) | | | | |
| 80 | Avkastning fra Niels Henrik
Abels minnefond | | 12 400 000 | | |
| 81 | Avkastning fra Ludvig Holbergs
minnefond | | 9 100 000 | | |
| | | | | | |
3288 | | Internasjonale samarbeidstiltak
(jf. kap. 288) | | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | | 5 073 000 | | |
| | | | | | |
3340 | | Kirkelig administrasjon | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 9 500 000 | | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | | 15 000 000 | | |
| | | | | | |
3341 | | Presteskapet | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 7 000 000 | | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | | 5 000 000 | | |
| | | | | | |
3342 | | Nidaros domkirke m.m. | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 8 403 000 | | |
| 4 | Leieinntekter m.m. | | 2 028 000 | | |
| | | | | | |
4020 | | Havforskningsinstituttet
(jf. kap. 1020) | | | | |
| 3 | Oppdragsinntekter | | 139 245 000 | | |
| | | | | | |
4021 | | Drift av forskningsfartøyene
(jf. kap. 1021) | | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | | 85 140 000 | | |
| | | | | | |
4022 | | NIFES (jf. kap 1022) | | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | | 35 000 000 | | |
| 2 | Laboratorieinntekter | | 680 000 | | |
| | | | | | |
5310 | | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 2410) | | | | |
| 3 | Diverse inntekter | | 94 000 | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | | 9 500 000 | | |
| 72 | Gebyr | | 129 000 000 | | |
| | | | | | |
5617 | | Renter fra Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 2410) | | | | |
| 80 | Renter | | 3 146 020
000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 5 869 192 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet
i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 200 post 1 | kap. 3200 post 2 |
kap. 204 post 1 | kap. 3204 post 2 |
kap. 220 post 1 | kap. 3220 post 2 |
kap. 222 post 1 | kap. 3222 postene 2 og
61 |
kap. 225 post 1 | kap. 3225 post 4 |
kap. 230 post 1 | kap. 3230 postene 2 og
11 |
kap. 256 post 1 | kap. 3256 post 2 |
kap. 270 post 75 | kap. 3270 post 49 |
kap. 281 post 1 | kap. 3281 post 2 |
kap. 286 post 50 | kap. 3286 post 80 |
kap. 287 post 56 | kap. 3287 post 81 |
kap. 287 post 73 | kap. 3287 post 80 |
kap. 2410 post 1 | kap. 5310 post 3 |
2. overskride bevilgningene
til oppdragsvirksomhet under postene 21 mot tilsvarende
merinntekter.
3. benytte inntekter fra salg av eiendommer
ved universitetene til kjøp, vedlikehold og bygging av andre
lokaler til undervisnings- og forskningsformål ved samme
institusjon.
4. benytte inntekter fra salg av hybelhus
Schultz" gate til bygging av nye studentboliger, jf. kap. 270
Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet
i 2006 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
220 | | Utdanningsdirektoratet | |
| 70 | Tilskudd til læremidler
mv. | 20,0 mill. kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 120,0 mill. kroner |
270 | | Studier i utlandet og sosiale
formål for elever og studenter | |
| 75 | Tilskudd til bygging av
studentboliger | 130,0 mill. kroner |
285 | | Norges forskningsråd | |
| 52 | Forskningsformål
| 37,5 mill. kroner |
2. gi tilsagn om å utbetale
støtte for første halvår 2007 (andre
halvdel av undervisningsåret 2006-2007) etter de satser
som blir fastsatt andre halvår 2006 (første halvdel
av undervisningsåret 2006-2007), jf. kap. 2410
Statens lånekasse for utdanning post 70 Utdanningsstipend,
post 71 Andre stipend, post 72 Rentestønad og post 90 Lån
til Statens lånekasse for utdanning samt kap. 5617 Renter
fra Statens lånekasse for utdanning post 80 Renter.
3. gi tilsagn om å konvertere
lån til stipend første halvår 2007 (andre
halvdel av undervisningsåret 2006-2007) etter de satsene
som blir fastsatt for andre halvår 2006 (første
halvdel av undervisningsåret 2006-2007), jf. kap. 2410
Statens lånekasse for utdanning post 50 Avsetning til utdanningsstipend.
4. gi tilsagn om å utbetale tillegg
til utdanningslånet for 2006 med kr 3 575
per måned i opptil to måneder for studenter som
deltar i undervisning som er omfattet av ordningen med sommerundervisning, jf.
kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 72
Rentestønad og post 90 Lån til Statens lånekasse
for utdanning samt kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse
for utdanning post 80 Renter.
5. gjennomføre moderniseringen
av Statens lånekasse for utdanning innenfor en kostnadsramme
på 319 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2410
Statens lånekasse for utdanning post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. privatister som melder
seg til eksamen, og kandidater som melder seg til fag-/svenneprøver
etter opplæringslova § 3-5, skal betale
et gebyr per prøve. Gebyret skal betales til fylkeskommunen. Privatister
som melder seg til eksamen, skal betale kr 310 dersom privatisten
ikke har prøvd seg i faget tidligere som privatist eller
elev, og kr 630 ved forbedringsprøver. Kandidater
som melder seg til fag-/svenneprøver etter opplæringslova § 3-5,
skal betale kr 630 per prøve dersom kandidaten
ikke har gått opp tidligere, og kr 1 250
ved senere forsøk.
2. Kunnskapsdepartementet kan gi universiteter
og høyskoler fullmakt til å:
a) opprette
nye selskap eller andre enheter og delta i selskap eller enheter
i institusjonens randsone.
b) benytte overskudd av eksternt finansiert
virksomhet ved institusjonen eller i randsonen til kapitalinnskudd
ved oppretting av nye enheter eller deltakelse i enheter i institusjonens
randsone.
c) benytte utbytte fra selskap eller enhet
i institusjonens randsone som institusjonene etter fullmakt har
opprettet eller kjøpt aksjer i. Utbyttet kan benyttes i
driften av institusjonen eller som stiftelseskapital.
d) selge aksjer i selskap som institusjonen
har opprettet eller kjøpt aksjer i. Salgssummen skal tilbakeføres
til institusjonens driftsmidler.
3. kap. 281 Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler post 51 Senter for internasjonalisering av
høyere utdanning får unntak fra Bevilgningsreglementets § 3
fjerde ledd.
4. ubrukte bevilgninger for 2005 til Senter
for internasjonalisering av høyere utdanning under kap. 281
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler post 1 Driftsutgifter
og post 21 Spesielle driftsutgifter kan overføres til 2006
i samsvar med vanlige regler til kap. 281 Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler post 51 Senter for internasjonalisering av
høyere utdanning.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet
i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 340 post 1 | kap. 3340 post 1 |
kap. 340 post 21 | kap. 3340 post 2 |
kap. 341 post 1 | kap. 3341 post 1 |
kap. 341 post 21 | kap. 3341 post 2 |
kap. 342 post 1 | kap. 3342 postene 1 og
4 |
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover
gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
920 | | Norges forskningsråd | |
| 50 | Tilskudd | 172,5 mill. kroner |
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1020 postene 1 og
21 | kap. 4020 post 3 |
kap. 1021 postene 1 og
21 | kap. 4021 post 1 |
kap. 1022 postene 1 og
21 | kap. 4022 post 1 |
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en vurdering av finansieringen og organiseringen
av landslinjene senest våren 2006.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en gjennomgang av tiltak for å håndtere
det bygningsmessige vedlikeholdsetterslepet i universitets- og høyskolesektoren.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen fortløpende
vurdere rammene for gaveforsterkningsordningen, og også vurdere om
den nedre beløpsgrensen for å kunne delta i ordningen
bør justeres ned.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for
Stortinget med oppjustering til 100 pst. tilskudd til friskolenes drift
og med opptrappingsplan for dette knyttet til den årlige
budsjettbehandlingen.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
etablering av et politisk og administrativt uavhengig skoleombud.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme
nødvendige forslag for å sikre like studiestøtteordninger for
bachelor- og mastergradsstudier for norske studenter i utlandet.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for
Stortinget om gjeninnføring av hele reisestipendet i Norden.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag om at Freshman Year-studenter skal få tilgang
til samme låne- og stipendordninger som for annen høyere
utdanning tatt i utlandet.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonene og råder Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 17
(Kirke, utdanning og forskning)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
200 |
|
Kunnskapsdepartementet (jf. kap. 3200) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
185 577 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
4 696 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
2 426 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
5 751 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
206 |
|
Samisk utdanningsadministrasjon |
|
|
|
|
|
50 |
Tilskudd til Sametinget |
|
29 453 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
220 |
|
Utdanningsdirektoratet (jf. kap. 3220) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
136 673 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 |
|
7 899 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 |
|
38 838 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
222 |
|
Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
125 849 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
4 097 000 |
|
|
225 |
|
Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 3225) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
120 686 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til landslinjer |
|
144 841 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres |
|
46 705 000 |
|
|
|
64 |
Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen |
|
836 035 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring |
|
28 842 000 |
|
|
|
66 |
Tilskudd til leirskoleopplæring |
|
34 539 000 |
|
|
|
67 |
Tilskudd til opplæring i finsk |
|
10 479 000 |
|
|
|
68 |
Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen |
|
139 199 000 |
|
|
|
69 |
Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen |
|
326 087 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov |
|
7 696 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskoler |
|
8 070 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram |
|
49 059 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til studieopphold i utlandet |
|
8 091 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til organisasjoner |
|
8 956 000 |
|
|
|
75 |
Stiftelsen Arkivet |
|
2 961 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
226 |
|
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 |
|
946 209 000 |
|
|
|
70 |
IKT-tiltak, kan nyttes under post 21 |
|
3 210 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
227 |
|
Tilskudd til særskilte skoler |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til Moskvaskolen |
|
1 142 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til Nordland kunst- og filmskole |
|
2 359 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til Fjellheimen leirskole |
|
4 345 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo |
|
6 343 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til internatdrift ved Krokeide yrkesskole |
|
18 568 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College |
|
23 419 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
228 |
|
Tilskudd til frittstående skoler mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til frittstående skoler, overslagsbevilgning |
|
2 031 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til friskoleorganisasjoner |
|
539 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
229 |
|
Andre tiltak |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere |
|
11 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
230 |
|
Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3230) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
582 389 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
50 420 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
6 848 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
253 |
|
Folkehøgskoler |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til folkehøgskoler |
|
547 393 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til folkehøgskolerådet |
|
4 615 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til nordiske folkehøgskoler |
|
619 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
254 |
|
Tilskudd til voksenopplæring |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til studieforbund |
|
101 771 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til fjernundervisning |
|
11 063 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes |
|
8 916 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner |
|
9 938 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
256 |
|
VOX - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet (jf. kap. 3256) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
42 675 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
12 461 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
257 |
|
Program for basiskompetanse i arbeidslivet |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
24 490 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
258 |
|
Analyse og utviklingsarbeid |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
3 310 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
38 676 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
270 |
|
Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter |
|
|
|
|
|
71 |
Tilrettelegging av studier i utlandet |
|
5 016 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til velferdsarbeid |
|
67 684 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres |
|
124 091 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
271 |
|
Universiteter |
|
|
|
|
|
50 |
Basisfinansiering statlige universiteter . |
|
5 767 387 000 |
|
|
|
51 |
Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige universiteter |
|
2 111 575 000 |
|
|
|
52 |
Forskningsfinansiering statlige universiteter |
|
2 350 831 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
272 |
|
Vitenskapelige høyskoler |
|
|
|
|
|
50 |
Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler |
|
501 158 000 |
|
|
|
51 |
Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler |
|
185 556 000 |
|
|
|
52 |
Forskningsfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler |
|
141 616 000 |
|
|
|
70 |
Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler |
|
17 396 000 |
|
|
|
71 |
Resultatbasert undervisningsfinansiering private vitenskapelige høyskoler |
|
17 418 000 |
|
|
|
72 |
Forskningsfinansiering private vitenskapelige høyskoler |
|
10 839 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
275 |
|
Høyskoler |
|
|
|
|
|
50 |
Basisfinansiering statlige høyskoler |
|
5 012 384 000 |
|
|
|
51 |
Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige høyskoler |
|
2 039 667 000 |
|
|
|
52 |
Forskningsfinansiering statlige høyskoler |
|
241 439 000 |
|
|
|
70 |
Basisfinansiering private høyskoler |
|
304 665 000 |
|
|
|
71 |
Resultatbasert undervisningsfinansiering private høyskoler |
|
266 099 000 |
|
|
|
72 |
Forskningsfinansiering private høyskoler |
|
32 267 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
276 |
|
Fagskoleutdanning |
|
|
|
|
|
70 |
Teknisk fagskoleutdanning |
|
274 705 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
327 260 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
13 064 000 |
|
|
|
51 |
Senter for internasjonalisering av høyere utdanning |
|
21 800 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til internasjonale programmer |
|
72 106 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til UNIS |
|
94 885 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til Uninett AS |
|
34 169 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til NORDUnet, kan overføres |
|
16 279 000 |
|
|
|
78 |
Tilskudd til Universitets- og høgskolerådet |
|
11 728 000 |
|
|
|
79 |
Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overføres |
|
279 672 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
283 |
|
Meteorologiformål |
|
|
|
|
|
50 |
Meteorologisk institutt |
|
203 826 000 |
|
|
|
72 |
Internasjonale samarbeidsprosjekter |
|
48 141 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
285 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
|
|
|
52 |
Forskningsformål |
|
1 094 521 000 |
|
|
|
55 |
Administrasjon |
|
217 479 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring til Norges forskningsråd |
|
707 760 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
287 |
|
Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 3287) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
4 202 000 |
|
|
|
53 |
NOVA og NUPI |
|
41 094 000 |
|
|
|
54 |
Forskningsstiftelser |
|
48 075 000 |
|
|
|
56 |
Ludvig Holbergs forskningspris |
|
9 100 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til andre private institusjoner . |
|
19 159 000 |
|
|
|
73 |
Niels Henrik Abels matematikkpris |
|
12 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
288 |
|
Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 3288) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
3 825 000 |
|
|
|
72 |
Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner |
|
119 094 000 |
|
|
|
73 |
EUs rammeprogram for forskning |
|
764 320 000 |
|
|
|
75 |
UNESCO |
|
15 496 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
310 |
|
Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning |
|
117 877 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til råd for tro og livssyn |
|
3 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
340 |
|
Kirkelig administrasjon |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
126 801 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
15 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til kirkelige formål |
|
161 580 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene |
|
81 470 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke |
|
3 000 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til Oslo domkirke |
|
1 000 000 |
|
|
|
75 |
Trosopplæring, kan overføres, kan nyttes under post 1 |
|
76 200 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til forsøks- og utviklingstiltak i kirken, kan overføres |
|
3 500 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon, kan overføres |
|
500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
341 |
|
Presteskapet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
695 372 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
5 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
342 |
|
Nidaros domkirke m.m. |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
38 374 000 |
|
|
|
41 |
Erkebispegården, riksregaliene, kan overføres, kan nyttes under post 1 |
|
4 586 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
920 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
|
|
|
50 |
Tilskudd |
|
1 066 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1020 |
|
Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
241 010 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
139 245 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1021 |
|
Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
101 245 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
85 135 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1022 |
|
NIFES (jf. kap. 4022) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
42 183 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
35 002 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1023 |
|
Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU (jf. kap. 4023) |
|
|
|
|
|
50 |
Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres |
|
253 000 000 |
|
|
|
51 |
Tilskudd til Veterinærinstituttet |
|
32 300 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd Fiskeriforskning, kan overføres |
|
57 300 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres |
|
30 850 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1137 |
|
Forskning og utvikling |
|
|
|
|
|
50 |
Forskningsaktivitet |
|
151 266 000 |
|
|
|
51 |
Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. |
|
183 409 000 |
|
|
|
52 |
Omstillingsmidler Bioforsk |
|
6 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 |
|
275 626 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
108 785 000 |
|
|
|
50 |
Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning |
|
4 413 280 000 |
|
|
|
70 |
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning |
|
2 640 285 000 |
|
|
|
71 |
Andre stipend, overslagsbevilgning |
|
523 161 000 |
|
|
|
72 |
Rentestønad, overslagsbevilgning |
|
994 220 000 |
|
|
|
73 |
Avskrivninger, overslagsbevilgning |
|
311 000 000 |
|
|
|
74 |
Tap på utlån |
|
444 000 000 |
|
|
|
75 |
Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet |
|
5 753 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
43 932 386 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
3200 |
|
Kunnskapsdepartementet (jf. kap. 200) |
|
|
|
|
|
5 |
Refusjon utdanningsbistand NORAD mv. |
|
2 873 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
|
244 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3220 |
|
Utdanningsdirektoratet (jf. kap. 220) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
7 743 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
|
9 674 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3222 |
|
Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
|
4 447 000 |
|
|
|
61 |
Refusjon fra fylkeskommuner |
|
847 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3225 |
|
Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 225) |
|
|
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
26 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3230 |
|
Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 230) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
50 236 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
|
3 275 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgifter ved voksenopplæring og etterutdanning |
|
2 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3256 |
|
VOX - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet (jf. kap. 256) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
8 070 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
|
1 030 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 281) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
|
10 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286) |
|
|
|
|
|
80 |
Avkastning |
|
2 134 060 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3287 |
|
Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 287) |
|
|
|
|
|
80 |
Avkastning fra Niels Henrik Abels minnefond |
|
12 400 000 |
|
|
|
81 |
Avkastning fra Ludvig Holbergs minnefond |
|
9 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3288 |
|
Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 288) |
|
|
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
5 073 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3340 |
|
Kirkelig administrasjon |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
9 500 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
15 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3341 |
|
Presteskapet |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
7 000 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
5 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3342 |
|
Nidaros domkirke m.m. |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
8 403 000 |
|
|
|
4 |
Leieinntekter m.m. |
|
2 028 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4020 |
|
Havforskningsinstituttet (jf. kap. 1020) |
|
|
|
|
|
3 |
Oppdragsinntekter |
|
139 245 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4021 |
|
Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021) |
|
|
|
|
|
1 |
Oppdragsinntekter |
|
85 140 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4022 |
|
NIFES (jf. kap 1022) |
|
|
|
|
|
1 |
Oppdragsinntekter |
|
35 000 000 |
|
|
|
2 |
Laboratorieinntekter |
|
680 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5310 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
|
|
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
94 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
9 500 000 |
|
|
|
72 |
Gebyr |
|
129 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5617 |
|
Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
3 146 220 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
5 869 392 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2006 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 200 post 1 |
kap. 3200 post 2 |
kap. 204 post 1 |
kap. 3204 post 2 |
kap. 220 post 1 |
kap. 3220 post 2 |
kap. 222 post 1 |
kap. 3222 postene 2 og 61 |
kap. 225 post 1 |
kap. 3225 post 4 |
kap. 230 post 1 |
kap. 3230 postene 2 og 11 |
kap. 256 post 1 |
kap. 3256 post 2 |
kap. 270 post 75 |
kap. 3270 post 49 |
kap. 281 post 1 |
kap. 3281 post 2 |
kap. 286 post 50 |
kap. 3286 post 80 |
kap. 287 post 56 |
kap. 3287 post 81 |
kap. 287 post 73 |
kap. 3287 post 80 |
kap. 2410 post 1 |
kap. 5310 post 3 |
-
2. overskride bevilgningene til oppdragsvirksomhet under postene 21 mot tilsvarende merinntekter.
-
3. benytte inntekter fra salg av eiendommer ved universitetene til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lokaler til undervisnings- og forskningsformål ved samme institusjon.
-
4. benytte inntekter fra salg av hybelhus Schultz" gate til bygging av nye studentboliger, jf. kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2006 kan:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
220 |
|
Utdanningsdirektoratet |
|
|
70 |
Tilskudd til læremidler mv. |
20,0 mill. kroner |
226 |
|
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
120,0 mill. kroner |
270 |
|
Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter |
|
|
75 |
Tilskudd til bygging av studentboliger |
130,0 mill. kroner |
285 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
52 |
Forskningsformål |
37,5 mill. kroner |
-
2. gi tilsagn om å utbetale støtte for første halvår 2007 (andre halvdel av undervisningsåret 2006-2007) etter de satser som blir fastsatt andre halvår 2006 (første halvdel av undervisningsåret 2006-2007), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 70 Utdanningsstipend, post 71 Andre stipend, post 72 Rentestønad og post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning samt kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning post 80 Renter.
-
3. gi tilsagn om å konvertere lån til stipend første halvår 2007 (andre halvdel av undervisningsåret 2006-2007) etter de satsene som blir fastsatt for andre halvår 2006 (første halvdel av undervisningsåret 2006-2007), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 50 Avsetning til utdanningsstipend.
-
4. gi tilsagn om å utbetale tillegg til utdanningslånet for 2006 med kr 3 575 per måned i opptil to måneder for studenter som deltar i undervisning som er omfattet av ordningen med sommerundervisning, jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 72 Rentestønad og post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning samt kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning post 80 Renter.
-
5. gjennomføre moderniseringen av Statens lånekasse for utdanning innenfor en kostnadsramme på 319 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
-
1. privatister som melder seg til eksamen, og kandidater som melder seg til fag-/svenneprøver etter opplæringslova § 3-5, skal betale et gebyr per prøve. Gebyret skal betales til fylkeskommunen. Privatister som melder seg til eksamen, skal betale kr 310 dersom privatisten ikke har prøvd seg i faget tidligere som privatist eller elev, og kr 630 ved forbedringsprøver. Kandidater som melder seg til fag-/svenneprøver etter opplæringslova § 3-5, skal betale kr 630 per prøve dersom kandidaten ikke har gått opp tidligere, og kr 1 250 ved senere forsøk.
-
2. Kunnskapsdepartementet kan gi universiteter og høyskoler fullmakt til å:
-
-
a) opprette nye selskap eller andre enheter og delta i selskap eller enheter i institusjonens randsone.
-
b) benytte overskudd av eksternt finansiert virksomhet ved institusjonen eller i randsonen til kapitalinnskudd ved oppretting av nye enheter eller deltakelse i enheter i institusjonens randsone.
-
c) benytte utbytte fra selskap eller enhet i institusjonens randsone som institusjonene etter fullmakt har opprettet eller kjøpt aksjer i. Utbyttet kan benyttes i driften av institusjonen eller som stiftelseskapital.
-
d) selge aksjer i selskap som institusjonen har opprettet eller kjøpt aksjer i. Salgssummen skal tilbakeføres til institusjonens driftsmidler.
-
3. kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler post 51 Senter for internasjonalisering av høyere utdanning får unntak fra Bevilgningsreglementets § 3 fjerde ledd.
-
4. ubrukte bevilgninger for 2005 til Senter for internasjonalisering av høyere utdanning under kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter kan overføres til 2006 i samsvar med vanlige regler til kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler post 51 Senter for internasjonalisering av høyere utdanning.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2006 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 340 post 1 |
kap. 3340 post 1 |
kap. 340 post 21 |
kap. 3340 post 2 |
kap. 341 post 1 |
kap. 3341 post 1 |
kap. 341 post 21 |
kap. 3341 post 2 |
kap. 342 post 1 |
kap. 3342 postene 1 og 4 |
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
920 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
50 |
Tilskudd |
172,5 mill. kroner |
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2006 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1020 postene 1 og 21 |
kap. 4020 post 3 |
kap. 1021 postene 1 og 21 |
kap. 4021 post 1 |
kap. 1022 postene 1 og 21 |
kap. 4022 post 1 |
VIII
Stortinget ber Regjeringen legge fram resultatene av evalueringen av Kvalitetsreformen i høyere utdanning som egen sak.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 7. desember 2005
|
Ine Marie Eriksen
leder og ordf. for kap. 200, 206, 2410, 3200, 5310 og 5617 |
|
|
|
|
Anders Anundsen
ordf. for kap. 204, 228, 310 og 3204 |
Freddy de Ruiter
ordf. for kap. 254 og 928 |
Odd Einar Dørum
ordf. for kap. 271, 283, 285 og 920 |
|
|
|
Inger S. Enger
ordf. for kap. 220, 222, 1022, 3220, 3222 og 4022 |
Gunnar Gundersen
ordf. for kap. 257, 258, 272 og 1137 |
Jon Jæger Gåsvatn
ordf. for kap. 276 |
|
|
|
Anniken Huitfeldt
ordf. for kap. 226 |
Lena Jensen
ordf. for kap. 225, 227, 229 og 3225 |
Gerd Janne Kristoffersen
ordf. for kap. 275, 281, 342, 3281 og 3342 |
|
|
|
Anna Ljunggren
ordf. for kap. 253, 270 og 1023 |
Ola T. Lånke
ordf. for kap. 340, 341, 3340 og 3341 |
Torfinn Opheim
ordf. for kap. 230, 256, 3230 og 3256 |
|
|
|
Rolf Reikvam
ordf. for kap. 286, 287, 3286 og 3287 |
|
Åse M. Schmidt
ordf. for kap. 288, 1020, 1021, 3288, 4020 og 4021 |