Oversikt over budsjettkapitler og poster i St.prp. nr. 1 (2005-2006) - Svalbardbudsjettet

Kap.	Post	Formål:	Kroner
Utgifter
1		Svalbard kyrkje	3 250 000
	1	Driftsutgifter	3 250 000
2		Tilskot til kulturelle formål m.m.	960 000
	70	Tilskot til velferdsarbeid på Svalbard	960 000
3		Tilskot til Longyearbyen lokalstyre	60 923 000
	70	Tilskot til Longyearbyen lokalstyre	60 923 000
5		Sysselmannen (jf. kap. 3005)	26 600 000
	1	Driftsutgifter	26 600 000
6		Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 3006)	63 800 000
	1	Driftsutgifter	63 800 000
7		Tilfeldige utgifter	4 100 000
	1	Driftsutgifter	4 100 000
9		Kulturminnetiltak	2 050 000
	1	Driftsutgifter	2 050 000
11		Bergmeisteren	1 290 000
	1	Driftsutgifter	1 290 000
17		Refusjon til Norsk Polarinstitutt	2 750 000
	50	Refusjon	2 750 000
18		Fyr og radiofyr	3 400 000
	1	Driftsutgifter	3 400 000
19		Statens bygningar på Bjørnøya og Hopen	5 353 000
	1	Driftsutgifter	5 353 000
20		Statens bygningar i Longyearbyen (jf. kap. 3020)	11 454 000
	1	Driftsutgifter	11 354 000
	45	Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast	100 000
22		Likningsforvaltninga for Svalbard	2 400 000
	1	Driftsutgifter	2 400 000
		Sum utgifter	188 330 000
Inntekter:
3005		Sysselmannen (jf. kap. 5)	200 000
	1	Diverse inntekter	200 000
3006		Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 6)	1 100 000
	1	Leigeinntekter	1 100 000
3020		Statens bygningar i Longyearbyen (jf. kap. 20)	2 881 000
	1	Inntekter	2 881 000
3030		Skattar og avgifter	87 590 000
	70	Skattar m.m.	83 000 000
	71	Utførselsavgift	3 500 000
	72	Utmålsgebyr, årsavgift	1 090 000
3035		Tilskot frå statsbudsjettet	96 559 000
	70	Tilskot	96 559 000
		Sum inntekter	188 330 000

Sammendrag

Det blir fremja eit eige svalbardbudsjett fordi artikkel 8 i Svalbardtraktaten avgrensar høvet til å krevje inn skattar og avgifter på Svalbard, og korleis desse midlane kan nyttast. Stortinget slutta seg til ynskjet frå Regjeringa om å føre vidare ordninga med eit eige svalbardbudsjett under handsaminga av St.meld. nr. 9 (1999-2000).

Måla for svalbardpolitikken vart vedtekne ved handsaminga av St.meld. nr. 40 (1985-1986), og stadfesta i St.meld. nr. 9 (1999-2000). Måla er ei konsekvent og fast handheving av suvereniteten, korrekt overhalding av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd, bevaring av ro og stabilitet i området, bevaring av den særeigne villmarksnaturen i området, og oppretthalding av norske samfunn på øygruppa.

Justisdepartementet har ansvar for å samordne forvaltninga sitt arbeid med polarsaker for å sikre ein heilskapleg norsk politikk. Samordninga skjer i hovudsak i det interdepartementale Polarutvalet. Sysselmannen, Regjeringa sin øvste representant på Svalbard, og Longyearbyen lokalstyre er viktige medspelarar for å sikre ei god forvaltning av øygruppa.

St.meld. nr. 30 (2004-2005) Muligheter og ufordringer i nord tek for seg utfordringar knytt til utvinning og transport av energiressursar, forvaltning av fiskeressursar i Barentshavet, og samarbeidet om atomtryggleik i nordområda. Regjeringa foreslår tiltak for å sikre best mogleg samordning mellom departementa i nordområdearbeidet, blant anna når det gjeld utval. Det vil vere ei viktig oppgåve å etablere samarbeidsmåtar med Polarutvalet som sikrar at det blir utforma ein sentral politikk på området.

Budsjettramma for svalbardbudsjettet for 2006 er 188 330 000 kroner. Dette er ein 3,5 pst. nedgang i høve til vedteke budsjett for 2005. Underskotet for 2006 er stipulert til 96 559 000 kroner og blir dekt inn gjennom eit tilskot over Justisdepartementet sitt budsjett. I 2006 vil dette tilskotet, som er den største inntektsposten på svalbardbudsjettet, utgjere 51,2 pst. av dei venta inntektene, mot 69,6 pst. i 2005-budsjettet.

Bortsett frå statstilskotet er skattar og avgifter frå Svalbard den største inntektsposten. For 2006 er skatteinntektene rekna til 87 590 000 kroner, som er 46,5 pst. av dei samla inntektene over svalbardbudsjettet. Dette er ein auke på 60,5 pst. i forhold til vedteke løyving for 2005.

Svalbardbudsjettet er i stor grad eit driftsbudsjett. Store utgiftspostar er Sysselmannen si transportteneste, løyving til Sysselmannen si ordinære drift og staten sine bygningar i Longyearbyen. Det er òg foreslått å løyve midlar til drift av lokalstyret og tilskot til drift og utbygging av offentlege tenester og infrastruktur som Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for.

Regjeringa foreslår å løyve netto om lag 308 mill. kroner over statsbudsjettet til svalbardformål i 2006. Tilsvarande tal i 2005 var om lag 357 mill. kroner. Dette omfattar tilskotet til svalbardbudsjettet over Justisdepartementet sitt budsjett, med tillegg av utgiftene til Svalbard som blir dekte over budsjetta til dei andre departementa. Inntektene frå Svalbard som går inn i budsjetta til dei andre departementa er trekte frå.

Miljøverndepartementet sitt budsjett har dei siste åra sett av om lag 80 mill. kroner til svalbardformål. I proposisjonen står det at ein tek sikte på å halde oppe nivået på løyvinga i 2006. Miljøvernarbeidet vil fokusere særleg på ei effektiv gjennomføring av svalbardmiljølova, og vidareutvikling av forvaltningsplanar for å styrkje verneområdet. Effektane av den aukande ferdsla på utsette og sårbare kulturminne og på naturmiljøet skal overvakast. Viktige leveområde for vilt skal sikrast mot påverknad frå lokal verksemd. Arbeidet med eit nytt verneområde og tiltak for å ta vare på verneverdige fossil skal ferdigstillast i 2006. Miljøverndepartementet tek sikte på å opprette Svalbard miljøfond i 2006. Om lag 70 mill. kroner av departementet si løyving til Norsk Polarinstitutt er relatert til Svalbard.

Nærings- og handelsdepartementet har eigarinteresser i fleire selskap på Svalbard. Nokre av dei får overført statlege midlar. Kolverksemda har i mange år vore halden oppe med statleg støtte. Bakgrunnen har i hovudsak vore dei nasjonale omsyna som gjer seg gjeldande på øygruppa. Hausten 2001 starta Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS produksjonsdrift i eit nytt gruveområde, Svea Nord. Stortinget har lagt til grunn at gruvedrifta skal drivast ut frå bedriftsøkonomiske føresetnader og uavhengig av statleg støtte i framtida. Statleg eigarskap skal medverke til at samfunnet i Longyearbyen blir halde oppe og utvikla vidare på ein måte som understøttar dei overordna måla i norsk svalbardpolitikk. I juli 2005 braut det ut brann i hovudstollen i Svea Nord-gruva. Nærings- og handelsdepartementet vil ha ein vidare dialog med Store Norske om dei økonomiske føresetnadene for vidare drift.

Staten eig alle aksjar i Kings Bay AS. Det er foreslått å løyve 13 mill. kroner til selskapet i 2006. Selskapet eig grunn og anlegg i Ny-Ålesund, hovudsenteret for naturvitskapleg forskingsverksemd på Svalbard. I samband med Stortinget si handsaming av St.meld. nr. 9 (1999-2000) slutta utanrikskomiteen seg til at Ny-Ålesund blir utvikla vidare som ein "grøn" forskingsstasjon, og la til grunn at Kings Bay AS syter for naudsynte tiltak for å redusere miljøverknadene av verksemda i området til eit minimum.

Svalbard Reiseliv AS er eigd av Svalbard Reiselivsråd, ei samanslutning av aktørar med interesser knytte til reiselivet på Svalbard. Det er foreslått å løyve 2 mill. kroner til Svalbard Reiseliv AS over statsbudsjettet for 2006. Målet med tilskotet er å medverke til auka verdiskaping og betre lønsemd for reiselivet ved å informere, profilere og marknadsføre Svalbard som reisemål. Det er ei viktig oppgåve for selskapet å utvikle eit miljøtilpassa reiseliv.

Svalbard Satellittstasjon les ned data for sivile formål frå satellittar i polare banar, og styrer òg desse satellittane. Kongsberg Satellitt Services AS, som er eigd 50 pst. av Norsk Romsenter og 50 pst. av Kongsberg Aerospace & Defence Systems AS, eig infrastrukturen og står for drifta av satellittstasjonen.

Svalbard rakettskytefelt er etablert i Ny-Ålesund av Andøya Rakettskytefelt AS. Formålet er oppskyting av forskingsrakettar. Lokaliseringa nær den magnetiske nordpolen gir målingane frå rakettane resultat av stor vitskapleg verdi.

Utdannings- og forskingsdepartementet har samarbeidd med fleire andre departement og andre offentlege instansar om å etablere Svalbard forskingspark, som er ferdig hausten 2005. Parken samlar dei akademiske miljøa i Longyearbyen. Det blir foreslått ei løyving til sluttføring av prosjektet på 33,5 mill. kroner i 2006.

Midlar frå Utdannings- og forskingsdepartementet går gjennom Fondet for forsking og nyskaping til forsk­ingsprogrammet "Polar klimaforsking". For 2006 skal om lag ein tredel av løyvinga gå til forsking knytt til Svalbard, av totalt om lag 25 mill. kroner.

Utdannings- og forskingsdepartementet foreslår å finansiere 125 studieplassar ved Universitetssenteret på Svalbard, mot 115 i 2005. Regjeringa foreslår å løyve om lag 94 mill. kroner til Universitetssenteret i 2006.

Om lag 14 mill. kroner av den ordinære faglege løyvinga til Noregs forskingsråd for 2006 vil gå til tiltak som gjeld Svalbard direkte. Dette er ein auke på 7,5 mill. kroner samanlikna med 2005. Regjeringa ynskjer at Noreg skal ha ei førande rolle i Det internasjonale polåret 2007-2008, som er ei stor internasjonal satsing innan polarforsking, og foreslår å løyve 5 mill. kroner til Forskingsrådet sitt arbeid med dette i 2006.

For 2006 er det foreslått å løyve om lag 25 mill. kroner til skulen på Svalbard. Etter planen skulle ansvaret for styring og drift av Longyearbyen skule bli overført til Longyearbyen lokalstyre frå 1. januar 2006. Overføringa viser seg å vera noko meir tidkrevjande enn venta, og vil venteleg finne stad 1. januar 2007.

Utdannings- og forskingsdepartementet finansierer drifta av dei meteorologiske stasjonane på Bjørnøya og Hopen, og flyvêrteneste ved Svalbard lufthamn. For 2005 vil løyvinga til desse formåla vere om lag 10,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, viser til at de overordnede målene for norsk svalbardpolitikk ligger fast, og er i samsvar med hovedlinjene Stortinget vedtok ved behandlinga av St.meld. nr. 9 (1999-2000).

Komiteen har merket seg at det i budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II ble foreslått å innføre skjermingsmetoden og harmonisere skattesatsene på nærings- og kapitalinntekt og lønn på Svalbard, og at regjeringen Stoltenberg II opprettholder forslaget. Komiteen viser til at en slik harmonisering innebærer at skattesatsen på lønnsinntekter økes fra 8 pst. til 12 pst. Komiteen har videre merket seg at regjeringen Bondevik II igangsatte et arbeid for å gjennomgå skattesystemet på Svalbard. Komiteen forutsetter at lokale myndigheter på Svalbard blir involvert i dette arbeidet, og at virkningene av de vedtatte endringer i skattesystemet for Svalbard belyses nærmere.

Komiteen vil peke på de store utfordringene Store Norske Kulkompani AS står overfor etter at det i juli 2005 brøt ut brann i Svea Nord-gruva. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil ha en videre dialog med selskapet om de økonomiske forutsetningene for videre drift.

Komiteen er kjent med at Longyearbyen lokalstyre arbeider med nye arealplaner, herunder plan for havneområdet. Komiteen vil understreke viktigheten av at berørte departementer i samråd med de lokale myndigheter på Svalbard avklarer hvilke eventuelle nasjonale behov som måtte foreligge, og hvordan slike skal ivaretas gjennom planprosessen.

Komiteen er fornøyd med at de akademiske miljøene i Longyearbyen blir samlet i Svalbard Forskningspark, som ferdigstilles høsten 2005. Det er også gledelig at antall studieplasser ved Universitetssentret på Svalbard økes til 125.

Forsknings- og utdanningsvirksomheten på Svalbard har utviklet seg positivt det siste tiåret, og er blitt sentral både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

Komiteen ser videre med tilfredshet på at det nye arktiske marinlaboratoriet i Ny-Ålesund har fått stor internasjonal oppmerksomhet, og at en rekke land allerede har forpliktet seg til å delta i prosjektet.

Komiteen er innforstått med at overføring av Longyearbyen skole til Longyearbyen lokalstyre trenger mer tid, og ikke kan gjennomføres fra 1. januar 2006 som tidligere forutsatt. Komiteenlegger til grunn at overføringen kan gjennomføres fra 1. januar 2007.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader om formuesskatt i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006) der det blant annet fremgår at finanskomiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Samarbeidsregjeringens forslag "om å halvere formuesskatten innen 2007 og at halvparten av denne reduksjonen gjennomføres i 2006. Videre støtter disse medlemmer forslagene om å fjerne trinn 2 og klasse 2 i formuesskatten og å øke bunnfradraget fra 151 000 kroner til 190 000 kroner."

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for 2006 med følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

§ 2 Skatt på formue

Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane:

• a) Personleg skattepliktig og dødsbu:

• 0,0 pst. av dei første kr 190 000 av stipulert formue

• 0,9 pst. av det overskytande beløpet.

• b) Selskap og samanslutning som nemnt i skattelova

• § 2-36 andre ledd, og som ikkje er friteke for formuesskatteplikt etter skattelova kapittel 2:

• 0,0 pst. av dei første kr 10 000 av stipulert formue

• 0,3 pst. av overskytande beløp."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet visert til Regjeringens forslag om økning av skatteprosenten i lønnstrekkordningen på Svalbard fra 8 til 12 prosent, som gir en forventet merinntekt på ca. 13 mill. kroner. Disse medlemmer mener det ikke finnes et godt nok grunnlag for en slik skatteøkning, og derfor foreslår disse medlemmer at skatteøkningen tilbakeføres.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

I

På svalbardbudsjettet for 2006 blir løyvd under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Utgifter
1		Svalbard kyrkje
	1	Driftsutgifter		3 250 000
2		Tilskot til kulturelle formål m.m.
	70	Tilskot til velferdsarbeid på Svalbard		960 000
3		Tilskot til Longyearbyen lokalstyre
	70	Tilskot til Longyearbyen lokalstyre		60 923 000
5		Sysselmannen (jf. kap. 3005)
	1	Driftsutgifter		26 600 000
6		Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 3006)
	1	Driftsutgifter		63 800 000
7		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter		4 100 000
9		Kulturminnetiltak
	1	Driftsutgifter		2 050 000
11		Bergmeisteren
	1	Driftsutgifter		1 290 000
17		Refusjon til Norsk Polarinstitutt
	50	Refusjon		2 750 000
18		Fyr og radiofyr
	1	Driftsutgifter		3 400 000
19		Statens bygningar på Bjørnøya og Hopen
	1	Driftsutgifter		5 353 000
20		Statens bygningar i Longyearbyen (jf. kap. 3020)
	1	Driftsutgifter		11 354 000
	45	Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast		100 000
22		Likningsforvaltninga for Svalbard
	1	Driftsutgifter		2 400 000
		Totale utgifter				188 330 000
Inntekter
3005		Sysselmannen (jf. kap. 5)
	1	Diverse inntekter		200 000
3006		Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 6)
	1	Leigeinntekter		1 100 000
3020		Staten sine bygningar i Longyearbyen (jf. kap. 20)
	1	Inntekter		2 881 000
3030		Skattar og avgifter
	70	Skattar m.m.		83 000 000
	71	Utførselsavgift		3 500 000
	72	Utmålsgebyr, årsavgift		1 090 000
3035		Tilskot frå statsbudsjettet
	70	Tilskot		96 559 000
		Totale inntekter				188 330 000

II

Formues- og inntektsskatt til Svalbard

§ 1 Bruksområde for vedtaket

Dette vedtaket gjeld forskotsutskriving og endeleg utskriving av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2006 etter føresegnene i lov av 29. november i 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

Skattepliktige som nemnde i skattebetalingslova § 1, jf. § 2, og svalbardskattelova § 5-1 første ledd, skal betale forskot på formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2006. Ved utrekninga og innbetalinga gjeld føresegnene i dette vedtaket og i skattebetalingslova.

§ 2 Skatt på formue

Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane:

• a) Personleg skattepliktig og dødsbu: 0,0 pst. av dei første kr 190 000 av stipulert formue

• 0,9 pst. av det overskytande beløpet. b) Selskap og samanslutning som nemnd i skattelova § 2-36 andre ledd, og som ikkje er friteke for formuesskatteplikt etter skattelova kapittel 2: 0,0 pst. av dei første kr 10 000 av stipulert formue 0,3 pst. av overskytande beløp.

§ 3 Skatt på inntekt

Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane:

• a) Inntekt som blir skattlagt ved likning etter svalbardskattelova § 3-1: 10 pst. av alminneleg inntekt Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag i alminneleg inntekt på kr 10 000

• b) Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter svalbardskattelova § 3-2: 12 pst.

§ 4 Avrundingsreglar

Ved utrekning av skatt ved likning skal stipulert formue avrundast nedover til næraste heile 1 000 kroner, og inntekt avrundast nedover til næraste heile 100 kroner.

Ved utrekning av skatt ved lønnstrekk skal inntekta avrundast nedover til næraste heile krone.

§ 5 Skjermingsrenta for fastsetjing av berekna persoinntekt for sjølvstendig næringsdrivande

Skjermingsrenta som nemnd i skattelova § 12-12 tredje ledd, jf. svalbardskattelova § 3-1, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet.

§ 6 Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold

Normalrentesatsen som nemnd i skattelova § 5-12 fjerde ledd, jf. svalbardskattelova §§ 3-1 og 3-2, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet.

III

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet i 2006 kan bestille varer for inntil kr 3 000 000 ut over den totale løyvinga som er gitt under kap. 5 post 1 på svalbardbudsjettet.

IV

Meirinntektsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet i 2006 kan overskride løyvinga under:

• 1. kap. 5 post 1 tilsvarande det inntektsførte beløpet under kap. 3005 post 2.

• 2. kap. 6 post 1 tilsvarande det inntektsførte beløpet under kap. 3006 post 2.

V

Avgift av kol som blir utført frå Svalbard

For budsjetterminen 2006 skal det svarast avgift til statskassen av kol som blir utført frå Svalbard, etter følgjande satsar:

1,0 pst. av verdien for dei første 100 000 tonna,

0,9 pst. av verdien for dei neste 200 000 tonna,

0,8 pst. av verdien for dei neste 300 000 tonna,

0,7 pst. av verdien for dei neste 400 000 tonna,

0,6 pst. av verdien for dei neste 500 000 tonna,

0,5 pst. av verdien for dei neste 600 000 tonna,

0,4 pst. av verdien for dei neste 700 000 tonna,

0,3 pst. av verdien for dei neste 800 000 tonna,

0,2 pst. av verdien for dei neste 900 000 tonna,

0,1 pst. av verdien for dei neste 1 000 000 tonna.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

På svalbardbudsjettet for 2006 blir løyvd under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Utgifter
1		Svalbard kyrkje
	1	Driftsutgifter		3 250 000
2		Tilskot til kulturelle formål m.m.
	70	Tilskot til velferdsarbeid på Svalbard		960 000
3		Tilskot til Longyearbyen lokalstyre
	70	Tilskot til Longyearbyen lokalstyre		60 923 000
5		Sysselmannen (jf. kap. 3005)
	1	Driftsutgifter		26 600 000
6		Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 3006)
	1	Driftsutgifter		63 800 000
7		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter		4 100 000
9		Kulturminnetiltak
	1	Driftsutgifter		2 050 000
11		Bergmeisteren
	1	Driftsutgifter		1 290 000
17		Refusjon til Norsk Polarinstitutt
	50	Refusjon		2 750 000
18		Fyr og radiofyr
	1	Driftsutgifter		3 400 000
19		Statens bygningar på Bjørnøya og Hopen
	1	Driftsutgifter		5 353 000
20		Statens bygningar i Longyearbyen (jf. kap. 3020)
	1	Driftsutgifter		11 354 000
	45	Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast		100 000
22		Likningsforvaltninga for Svalbard
	1	Driftsutgifter		2 400 000
		Totale utgifter				188 330 000
Inntekter
3005		Sysselmannen (jf. kap. 5)
	1	Diverse inntekter		200 000
3006		Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 6)
	1	Leigeinntekter		1 100 000
3020		Staten sine bygningar i Longyearbyen (jf. kap. 20)
	1	Inntekter		2 881 000
3030		Skattar og avgifter
	70	Skattar m.m.		83 000 000
	71	Utførselsavgift		3 500 000
	72	Utmålsgebyr, årsavgift		1 090 000
3035		Tilskot frå statsbudsjettet
	70	Tilskot		96 559 000
		Totale inntekter				188 330 000

II

Formues- og inntektsskatt til Svalbard

§ 1 Bruksområde for vedtaket

Dette vedtaket gjeld forskotsutskriving og endeleg utskriving av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2006 etter føresegnene i lov av 29. november i 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

Skattepliktige som nemnde i skattebetalingslova § 1, jf. § 2, og svalbardskattelova § 5-1 første ledd, skal betale forskot på formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2006. Ved utrekninga og innbetalinga gjeld føresegnene i dette vedtaket og i skattebetalingslova.

§ 2 Skatt på formue

Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane:

• a) Personleg skattepliktig og dødsbu: 0,0 pst. av dei første kr 200 000 av stipulert formue

• 0,9 pst. av dei neste kr 340 000 1,1 pst. av det overskytande beløpet.

• b) Selskap og samanslutning som nemnd i skattelova § 2-36 andre ledd, og som ikkje er friteke for formuesskatteplikt etter skattelova kapittel 2: 0,0 pst. av dei første kr 10 000 av stipulert formue 0,3 pst. av overskytande beløp.

§ 3 Skatt på inntekt

Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane:

• a) Inntekt som blir skattlagt ved likning etter svalbardskattelova § 3-1: 10 pst. av alminneleg inntekt Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag i alminneleg inntekt på kr 10 000

  b) Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter svalbardskattelova § 3-2: 12 pst.

§ 4 Avrundingsreglar

Ved utrekning av skatt ved likning skal stipulert formue avrundast nedover til næraste heile 1 000 kroner, og inntekt avrundast nedover til næraste heile 100 kroner.

Ved utrekning av skatt ved lønnstrekk skal inntekta avrundast nedover til næraste heile krone.

§ 5 Skjermingsrenta for fastsetjing av berekna persoinntekt for sjølvstendig næringsdrivande

Skjermingsrenta som nemnd i skattelova § 12-12 tredje ledd, jf. svalbardskattelova § 3-1, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet.

§ 6 Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold

Normalrentesatsen som nemnd i skattelova § 5-12 fjerde ledd, jf. svalbardskattelova §§ 3-1 og 3-2, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet.

III

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet i 2006 kan bestille varer for inntil kr 3 000 000 ut over den totale løyvinga som er gitt under kap. 5 post 1 på svalbardbudsjettet.

IV

Meirinntektsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet i 2006 kan overskride løyvinga under:

• 1. kap. 5 post 1 tilsvarande det inntektsførte beløpet under kap. 3005 post 2.

• 2. kap. 6 post 1 tilsvarande det inntektsførte beløpet under kap. 3006 post 2.

V

Avgift av kol som blir utført frå Svalbard

For budsjetterminen 2006 skal det svarast avgift til statskassen av kol som blir utført frå Svalbard, etter følgjande satsar:

1,0 pst. av verdien for dei første 100 000 tonna,

0,9 pst. av verdien for dei neste 200 000 tonna,

0,8 pst. av verdien for dei neste 300 000 tonna,

0,7 pst. av verdien for dei neste 400 000 tonna,

0,6 pst. av verdien for dei neste 500 000 tonna,

0,5 pst. av verdien for dei neste 600 000 tonna,

0,4 pst. av verdien for dei neste 700 000 tonna,

0,3 pst. av verdien for dei neste 800 000 tonna,

0,2 pst. av verdien for dei neste 900 000 tonna,

0,1 pst. av verdien for dei neste 1 000 000 tonna.