Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad Olsen og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, behandler i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen under rammeområdene 1 og 6.
Komiteen viser til at bevilgningsforslag under 90- poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2007-2008).
Komiteen har ved Stortingets vedtak 18. oktober 2007 fått tildelt kapitler under rammeområde 1 Statsforvaltning og rammeområde 6 Innvandring, regional utvikling og bolig, jf. Innst. S. nr. 2 (2007-2008). Ved Stortingets vedtak 27. november 2008 er netto utgiftsramme for rammeområde 1 fastsatt til kr 13 952 774 000 og for rammeområde 6 fastsatt til kr 9 813 718 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008).
Komiteen viser til at i samsvar med Forretningsordenen § 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslagene som summerer seg til rammen for rammeområdene 1 og 6, og som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2007-2008), tas opp til votering ved behandlingen av denne innstillingen.
Komiteen vil gjøre oppmerksom på at en fraksjon med halvparten av medlemmene i komiteen (7 av 14), vil utgjøre et flertall dersom lederen er med i vedkommende fraksjon.
Komiteen viser til sitt ansvarsområde,
kommunal forvaltning, og behandlingen av den årlige kommuneproposisjonen.
På denne bakgrunn har komiteen funnet det
formålstjenlig å ta med merknader om kommuneøkonomi-
og forvaltning i innstillingen. Når det gjelder bevilgningene
til rammetilskudd til kommunesektoren, viser komiteen til
rammeområde 19 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter
anslås til hele 20,8 mrd. kroner i løpet av tre år
med Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008. I tillegg har
kommunesektoren fått beholde en merskattevekst på nesten 8
mrd. kroner. Overføringene har satt kommunene i stand til å yte
et bedre velferdstilbud innenfor blant annet pleie- og omsorgtjenester,
barnehager og grunnopplæring.
Flertallet er enig med Regjeringen
i at det er behov for fortsatt styrking av kommuneøkonomien.
I statsbudsjettet for 2008 legges det opp til en realvekst i kommunenes
samlede inntekter på om lag 6,2 mrd. kroner, eller 2,4
pst. Av veksten i de samlede inntektene er 1,5 mrd. kroner frie
inntekter. Dette innebærer at veksten i de frie inntektene
ligger i nedre del av intervallet som ble signalisert i kommuneproposisjonen 2008,
mens de samlede inntektene ligger nesten 1 mrd. kroner over øvre
grense i intervallet. Veksten er som vanlig regnet i forhold til
anslaget for kommunesektorens inntekter i 2007 i Revidert nasjonalbudsjett
for 2007. Forslaget gir bl.a. rom for 7 700 nye heltids
barnehageplasser i 2008, i tillegg til flere årsverk i
den kommunale omsorgstjenesten, utvide timetallet i grunnskolen
og oppfølging av handlingsplanen for psykisk helse.
Flertallet har merket seg at
anslaget for kommunesektorens skatteinntekter for 2007 er oppjustert
med om lag 2,2 mrd. kroner. Sektoren får beholde dette. Anslaget
på prisveksten fra 2006 til 2007 er oppjustert med 0,2
prosentpoeng til 3,8 pst. som isolert sett trekker ned realveksten
i kommunesektoren med knapt 0,5 mrd. kroner.
Flertallet er fornøyd
med at Regjeringen foreslår en omlegging av toppfinansieringsordningen
for ressurskrevende tjenester. Kompensasjonsgraden for kommunenes
utgifter utover innslagspunktet foreslås økt fra
70 til 85 pst. Dette vil avlaste kommunale budsjetter med 500 mill.
kroner og er derfor reelt sett en økning i de frie inntektene
til kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dagens modell for finansiering av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Disse medlemmer ønsker
at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende
velferdstilbud som skole, eldre og pleie, og har gjentatte ganger
fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette vil sikre at innbyggerne
får de tjenester de har krav på, uavhengig av
hvilken kommune de bor i. Disse medlemmer ser imidlertid
at dette tar mer enn ett budsjettår å gjennomføre,
og disse medlemmer må derfor ta utgangspunkt
i et finansieringssystem som disse medlemmer er uenig
i, og som verken sikrer likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang
og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk
forutsigbarhet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
budsjett hvor kommunenes økonomiske handlingsrom i 2008 økes
med 1,4 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Fremskrittspartiet øremerker
1 mrd. kroner ekstra til eldreomsorg, 400 mill. kroner til grunnskolen
og 200 mill. kroner til videregående skole. I tillegg setter disse
medlemmer av 160 mill. kroner mer til å dekke kommunenes
kostnader knyttet til ressurskrevende tjenester. Det er imidlertid
viktig for disse medlemmer å understreke
at øremerking ikke er noen optimal løsning, men
det beste alternativet frem til det blir mulig å innføre
differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester.
Disse medlemmer er glade for
at Regjeringen nå etter press fra Fremskrittspartiet har
innført en modell som i praksis er en slags stykkprismodell
for ressurskrevende tjenester, med innslagspunkt på kr 800 000
og en kompensasjonsgrad på 85 pst.. Det høye innslagspunktet
er etter disse medlemmers mening et problem fordi
mange kommuner velger institusjonsløsninger framfor å la
folk bo i eget hjem. Disse medlemmer har merket seg
at Stortinget siden 90-tallet har krevd at unge funksjonshemmede som
bor mot sin vilje i aldersinstitusjoner, skal få flytte ut. Disse
medlemmer mener også at det foregår en del
skjult institusjonalisering av boformer. Mange kommuner har omgjort
på papiret sykehjemsplasser til omsorgsboliger eller bofellesskap
som i praksis fungerer som institusjoner. Disse medlemmer mener
at det er en klar rettighet for mennesker med funksjonsnedsettelser
på lik linje med den øvrige befolkning å kunne
delta i det ordinære samfunnsliv. Disse medlemmer viser
videre til funksjonshemmedes rettigheter i FN-konvensjonen, og mener
også at disse har rett til tjenester bl.a. etter sosialtjenesteloven
kapittel fire. Disse medlemmer ønsker på sikt å senke
innslagspunktet i denne finansieringsordningen til kr 400 000 pr.
bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes utgifter
utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen.
Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år.
I første omgang vil Fremskrittspartiet øke kompensasjonsgraden
fra 85 pst. til 90 pst. utover innslagspunktet, og dette innebærer
at den totale bevilgningen blir på 2,9 mrd. kroner i 2008. Disse
medlemmer vil videre vise til forslag om økt kompensasjonsgrad
og redusert innslagspunkt i Budsjett-innst. S. I (2007-2008).
Disse medlemmer ber om at Regjeringen
påser at det utarbeides detaljerte retningslinjer for kommunal regnskapsføring
for barnehagesektoren. Disse medlemmer ser at behovet
for slike detaljregler, om barnehagetilskuddet skal overføres
til den kommunale rammefinansiering. Disse medlemmer ser
også at det er av avgjørende betydning at det
er mulig å kostnadsberegne hele sektoren.
Disse medlemmer viser til at
Sørheim-utvalget foreslår en ordning med vekstkompensasjon
til kommuner med høy vekst, og mener dette er et positivt
tiltak som kan kompensere for noe av skjevheten i dagens system. Disse
medlemmer ser også at utvalget foreslår
enkelte endringer disse medlemmer ikke er enige i,
og vil komme tilbake til dette når Stortinget får
saken til behandling.
Disse medlemmer vil dessuten
vise til sine merknader til Kommuneproposisjonen for 2008 i Innst. S.
nr. 231 (2006-2007).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Regjeringen foreslår et nøkternt, men stramt økonomisk
opplegg for kommunene i 2008. Høyre vil foreslå et
opplegg som er på samme nivå. I motsetning til Regjeringen
sier Høyre at dette opplegget vil kreve omstilling og effektivisering
i Kommune-Norge. Regjeringens opplegg innebærer en utvikling
i retning av enda sterkere statlig styring av kommunesektoren og
en reell reduksjon i frie midler i 2008 i forhold til 2007.
Disse medlemmer vil gi makten
tilbake til folk og lokalsamfunn, og har tillit til lokalpolitikerne.
De som er nærmest utfordringene, har også de beste
løsningene. Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2007-2008), hvor det foreslås å øke
det kommunale skattøret til 12,5 pst. og øke kommunenes
andel av selskapsskatten til 4,25 pst. Samlet sett betyr dette at
kommunene får beholde 3,9 mrd. kroner mer av sine skatteinntekter
lokalt. Dette styrker lokaldemokratiet og etablerer en klarere sammenheng mellom
den politikken som føres lokalt og kommunenes inntekter.
Disse medlemmer vil påpeke
at Regjeringens kombinasjon av økte statlige overføringer
og reduksjon av det kommunale og fylkeskommunale skattøret,
i praksis betyr at incentivene til vekst svekkes. Disse medlemmer ønsker
at kommuner som legger til rette for vekst og næringsvirksomhet,
må få beholde en større andel av merinntektene
de greier å generere, og viser til at Regjeringens omlegging
betyr at penger omfordeles fra områder med høy
verdiskaping til områder med lav verdiskaping. Disse
medlemmer vil advare mot en overdreven tro på at
offentlig sektor kan sikre sysselsetting og verdiskaping i distriktene.
Disse medlemmer viser til at
i 2000 utgjorde egne skatteinntekter kun 44 pst. av kommunenes samlede
inntekter. Kommunene mente gjennom KS at målsetingen måtte
være å få dette tallet opp i 50 pst.
I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 St.prp. nr. 62 (1999-2000)
ble dette målet stadfestet av Stortinget. Regjeringen Bondevik
II fulgte opp denne målsettingen, og ved denne Regjeringens
siste forslag til statsbudsjett innebar kommuneopplegget for 2006
at skatteandelen ville øke fra 49 pst. til 50 pst. Regjeringen Stoltenberg
II startet imidlertid umiddelbart med å redusere denne
andelen. Kommuneopplegget for 2008 vil innebære at skatteandelen
nå er nede igjen på 47,2 pst. Disse medlemmer viser
til at Høyres alternative opplegg ville ha snudd denne
utviklingen slik at vi igjen kunne ha kommet opp på det
nivået som er KS sitt krav.
Høyre prioriterer å investere
mer i kunnskap, forskning og infrastruktur, og føre
en fremtidsrettet næringspolitikk som legger grunnlag for
morgendagens velferd. Overføringer til tiltak i regi av
kommunal sektor på disse viktige områdene er i
overkant av 400 mill. kroner. I tillegg skaper Høyres politikk
mindre press på renten og kronen, noe kommunene tjener
på. 1 prosentpoeng i økt rente koster kommunene
om lag 800 mill. kroner i økte renteutgifter på sikt.
Samlet sett gir Høyre i sitt alternative
budsjett for 2008 kommunene et økonomisk handlingsrom på om lag
det samme nivå som Regjeringen.
Disse medlemmer vil understreke
hvor viktig det er at elevene får gode kunnskaper og ferdigheter
i sentrale fag som matematikk, norsk og engelsk. I en globalisert
verden blir gode kunnskaper stadig mer sentralt, både for
den enkeltes velferd og for samfunnets velstand.
Disse medlemmer vil peke på at
regjeringen Bondevik II, i forbindelse med innføringen
av Kunnskapsløftet i forrige periode, utvidet skoledagen
med til sammen 12 timer på barnetrinnet, med hovedvekt
på sentrale fag som norsk og matematikk. Disse medlemmer vil
også peke på Høyres forslag til revidert budsjett
2007, hvor det ble foreslått å utvide timetallet på ungdomstrinnet
med 1 time matematikk både på barnetrinnet
og ungdomstrinnet. Det er etter disse medlemmers mening
viktig å styrke ungdomstrinnets mulighet til å satse
på basisfagene, slik Høyre gjør i sitt
alternative statsbudsjett som foreslår å bruke
60 mill. kroner til 1 ekstra uketime i matematikk på ungdomstrinnet.
Disse medlemmer mener at fylkeskommunene skal
konsentrere seg om sin primæroppgave, som er videregående
opplæring. Den andre vesentlige oppgaven til fylkeskommunen
er samferdsel. Høyre bevilger i sitt alternative statsbudsjett
mer penger enn Regjeringen til dette området. Høyre
støtter derfor Regjeringens forslag til skattøre
for fylkeskommunene. Disse medlemmer viser til at
reviderte tall for fylkeskommunene viser at samlet netto driftsresultat
var på om lag 2 mrd. kroner, eller 5,3 pst. av brutto driftsinntekter i
2006. Samlet brutto driftsresultat i 2006 var på om lag 1,29
mrd. kroner, eller 3,3 pst. av brutto driftsinntekter. I 2006 sto
skatteinntjening i fylkeskommunene for den høyeste andelen
av inntektskildene med i overkant av 42 pst. av brutto driftsinntekter
fordelt på inntektskilder.
Netto driftsresultat for fylkeskommunene samlet utgjorde
vel 2 mrd. kroner i 2006, en økning på snaut 700
mill. kroner fra året før. Med et netto driftsresultat på 5,3
pst. av driftsinntektene har fylkeskommunene større handlefrihet
nå enn året før da resultatet lå på 4 pst.
På denne bakgrunn mener disse
medlemmer at fylkeskommunene i større grad enn
kommunene er i stand til å håndtere økte
utgifter i 2008 og foreslår et effektiviseringskrav på fylkeskommunene
på 250 mill. kroner. Høyre mener at fylkeskommunene
er et unødvendig forvaltningsnivå og ønsker
at fylkeskommunene så lenge de eksisterer, prioriterer
de primæroppgavene forvaltningsnivået har innenfor
videregående utdanning og samferdsel. Fylkeskommunene har
påtatt seg oppgaver ut over det som er hensikten og konkurrerer
i dag med kommunene om oppgaver spesielt innenfor regional utvikling
og samarbeid. En bedre totaløkonomi enn for kommunene de
siste årene har bidratt til å forsterke denne
utviklingen.
Disse medlemmer viser til at
sentrum/Høyre-regjeringen investerte for fremtiden.
Den forrige regjeringens skattelettelser og vekstfokuserte politikk
har bidratt til optimisme og vekst. Det ser vi nå resultatene av.
Sysselsettingen er sterk og det resulterer i økte skatteinntekter.
Kommunene fikk i 2005 nesten 15 mrd. kroner i økte inntekter.
Av dette var 6,6 mrd. kroner økte skatteinntekter. Denne
skatteveksten har fortsatt i 2006 og 2007. Økt skattevekst
er den viktigste faktoren for økt økonomisk handlingsrom
for kommunene, mer enn de statlige overføringene. Det viser
hvordan lavere skattesatser som stimulerer til arbeid og vekstkraftige bedrifter
bidrar til økte skatteinntekter til kommunene og staten.
Fremtidsrettet og næringsvennlig politikk styrker den fremtidige
velferden. God kommuneøkonomi er avhengig av langt mer
enn størrelsen på de statlige overføringene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener kommunen er den viktigste leverandøren av
grunnleggende velferdstjenester i samfunnsfellesskapet. Staten bør
styre gjennom rammer slik at kommunenes handlefrihet øker
og lokaldemokratiet styrkes.
Dette medlem konstaterer at opptrappingen
i kommuneøkonomien stopper opp. Den reelle økningen i
frie midler kan gå ned i 2008.
Det meste av økningen i overføringen
til kommunene er øremerket til gode formål som
barnehage, ressurskrevende tjenester, NAV reform, psykiatriplan
og investeringer til sykehjem. Dette er formål som Kristelig
Folkeparti støtter. Dette medlem vil likevel påpeke
at pris- og lønnsveksten kan spise opp økningen i
kommunesektorens frie inntekter. Lønnsveksten er høy,
og stort press i byggemarked fører til høy prisvekst
på kommunale investeringer. Sterkere befolkningsvekst gir
også kommunene økte utgifter. Flere eldre betyr økte
kostnader til pleie- og omsorgsformål, og flere yngre betyr økte
utgifter til skoler eller barnehager. De frie inntektene til kommunene
stiger altså mindre enn kostnadene.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor kommunesektorens frie inntekter økes
med 250 mill. kroner, hvorav 50 mill. kroner til fylkeskommunene
og 200 mill. kroner til kommunene. Samtidig trekkes det ut 270 mill.
kroner av kommunerammen siden Kristelig Folkeparti ikke vil prioritere økt
timetall i grunnskolen, men det legges inn igjen 220 mill. kroner
for å kunne øke antall lærerstillinger
i skolen med 440. I tillegg ønsker Kristelig Folkeparti å beholde
de 9,2 mill. kroner som Regjeringen har overført fra Barne-
og likestillingsdepartementets fagbudsjett til kommunerammen som
et øremerket tilskudd.
Dette medlem viser for øvrig
til sine merknader til Kommuneproposisjonen for 2008 i Innst. S.
nr. 231 (2006-2007).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Regjeringen foreslår en moderat vekst i overføringene til
kommunene for 2008. Venstre foreslår i sitt alternative
budsjett et opplegg på om lag samme nivå, men hvor
fylkeskommunene får en økning på 500
mill. kroner.
Dette medlem er tilfreds med
at kommuneøkonomien er løftet til et generelt
høyere nivå etter den store innsprøytningen
i 2006 og er tilfreds med at penger til en viss grad har fulgt etter
alle nye pålagte og dels øremerkede oppgaver for
kommunene. Men dette medlem merker seg at øremerkingspolitikken fra
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet knyttet til barnehagepolitikken,
går på bekostning av andre investeringer i kommunesektoren,
slik de siste tallene fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal-
og fylkeskommunal økonomi viser. Dette er en form for sentralisering
av politikken som Venstre ikke deler, og dette medlem beklager
at Regjeringens opplegg for 2008 innebærer en forsterket
utvikling i retning av enda mer statlig styring av kommunesektoren
og en reell reduksjon i de frie midlene.
Dette medlem vil fremheve at
Venstre ønsker å grunnlovsfeste det kommunale
selvstyret og ikke ønsker at kommunene skal bli statsfilialer.
For å styrke det lokale selvstyret og øke friheten, ønsker
Venstre primært at kommunene skal få en større
frihet til å fastsette det lokale skattøret og
utvide muligheten for naturressursbeskatning. Inntil dette blir
vedtatt politikk, mener Venstre at kommunenes skatteinntekter bør ligge
på om lag 50 pst. av kommunenes totale inntekter. Dette
medlem vil peke på at Regjeringens kombinasjon
av økte statlige overføringer og reduksjon av det
kommunale og fylkeskommunale skattøret, i praksis betyr
at incentivene til vekst svekkes. Dette medlem ønsker
at kommuner som legger til rette for vekst og næringsvirksomhet,
skal få beholde en større andel av inntektene
de greier å generere. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett og merknader fra Venstre i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2007-2008), hvor det foreslås å øke
kommunenes andel av selskapsskatten til 4,25 pst. Samlet sett betyr
dette at kommunene får beholde mer av sine skatteinntekter
lokalt. Dette styrker lokaldemokratiet og etablerer en klarere sammenheng
mellom den politikken som føres lokalt og kommunenes inntekter.
Norsk økonomi er nå på kokepunktet,
og Norges Bank har varslet en hyppigere økning av rentenivået enn
det som var tilfellet under den forrige regjeringen. Venstre er
derfor skeptisk til å bruke nye inntektsanslag til utelukkende å øke
offentlig sektors utgifter. Det er grunn til å frykte den
effekt dette vil ha på rentenivå og kronekurs.
Bare for kommunesektoren innebærer en prosent renteøkning økte
kostnader på minst 800 mill. kroner.
Dette medlem vil også understreke
at det fortsatt er et betydelig effektiviseringspotensial innenfor
kommunal sektor. 1 pst. effektvisering innenfor kommunal sektor
vil frigjøre så mye som 2,8 mrd. kroner, hvilket tilsier
at det fortsatt er et stort uutnyttet potensial her. Så er
det viktig å ha en politisk debatt om hvor en skal effektivisere
i kommunal sektor. Venstre er svært bekymret for signalene
som nå kommer fra mange kommuner og ikke minst fylkeskommuner,
om effektivisering innen skolesektoren. Dette ser spesielt ut til å gå ut
over undervisning og pedagogisk kvalitet, men når rentekompensasjonsordningen
for skolebygg fra neste år vil falle bort, vil det svært
sannsynlig gå ut over nødvendige investeringer
i det fysiske miljøet også.
På tross av økte overføringer
til kommunene har lærerdekningen i grunnskole og videregående
skole ikke økt de siste årene. I den videregående
skolen, med sterk elevvekst de siste årene, er dette alvorlig.
Kommunesektoren trenger ikke bare flere hender, den trenger også flere
hoder. Venstre omprioriterer derfor 500 mill. kroner fra kommunene
til fylkeskommunene for å styrke den videregående
skolen i 2008. I tillegg har Venstre funnet plass til å videreføre
ordningen med rentekompensasjon for skolebygg også i 2008,
som vil komme både kommuner og fylkeskommuner til gode. Sammen
med Venstres forslag om økt lærebokstipend, rekrutteringsplan
for lærere og styrking av skolebibliotekene, gir Venstre
et tydelig signal om at dette partiet vil satse på kvalitet
i skolen.
Når det gjelder fylkeskommunene fram
mot innføringen av regionreformen i 2011, er det en utfordring å gi
dem flere oppgaver enn bare å drive skoler. Dette medlem mener
det er å sløse med demokratiet og statens ressurser
hvis det ikke er mulig å delegere et større politisk
ansvar og utføre flere oppgaver på dette nivået underveis.
Flertallet i Stortinget bekreftet under behandlingen av St.meld.
nr. 12 (2006-2007) at mellomnivået skal bestå,
uavhengig av størrelse. Det er derfor et paradoks at fylkesmannsembetet,
som egentlig er mer truet av regionreformen enn fylkene, stadig får
tilført nye oppgaver mens fylkene ser ut til å skulle holdes
i kuvøse fram til 2011. Enhetsfylkeforsøket i Møre
og Romsdal har vist at kommunene ønsker seg en sterk, regional
samhandlingsaktør. Ikke minst innen miljø- og
samferdselspolitikken, med store utfordringer, er det svært
god mulighet til å opprette nye oppgaver og ansvar uten å måtte
bryte opp eller reformere.
Dette medlem vil for øvrig
vise til sine merknader til Kommuneproposisjonen for 2008 i Innst.
S. nr. 231 (2006-2007).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det var stor oppslutning
blant landets lokalpolitikere rundt samarbeidsprosjektet mellom
regjeringen Bondevik II og KS- prosjektet "Fremtidens kommunestruktur".
Et flertall av deltakerne mente at det var behov for endringer i kommunestrukturen,
og mange kommuner var inne i positive prosesser for å finne
frem til gode lokale løsninger. Dette arbeidet har stoppet
opp etter regjeringsskiftet. Kommuner som ser dagens struktur som
et problem for å løse de oppgavene de har overfor
sine innbyggere, opplever at det ikke er noen drahjelp fra sentrale
myndigheter for å sette denne problemstillingen på dagsordenen.
Tvert imot har Regjeringen fjernet de stimuleringsmidlene som tidligere
kunne brukes for å få til positive og frivillige
prosesser.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at for igjen å få satt fokus på de
utfordringene dagens kommunestruktur gir og stimulere kommuner til
frivillig sammenslåing, foreslår Høyre
i sitt alternative budsjett å avsette 150 mill. kroner
på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i tilsagnsfullmakt
til dette formålet. Pengene skal kunne gis til kommuner
som frivillig slår seg sammen. De skal brukes til infrastrukturtiltak
som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing.
Det kan for eksempel være veier og broer som fører
til at kommunene knyttes bedre sammen, bredbåndsutbygging
eller etablering av servicekontorer som sikrer nærhet til
de viktige kommunale tjenestene. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon
i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), hvor det foreslås en
tilsagnsfullmakt på 150 mill. kroner til formålet.
På denne bakgrunn foreslår komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre:
"Stortinget ber Regjeringen starte
opp igjen samarbeidsprosjektet "Fremtidens kommunestruktur" med Kommunenes
Sentralforbund. Erfaringene fra prosjektet må brukes til å igangsette
konkrete forslag til virkemidler som motiverer til en ny prosess
for frivillige endringer i kommunestrukturen."
Komiteen understreker betydningen
av et fortsatt trykk på fornyingsarbeidet i kommunesektoren.
Fornyingsarbeidet må ta utgangspunkt i innbyggernes behov. Komiteen mener
at det er et uutnyttet potensial i et tettere samarbeid om utviklingsoppgavene
mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte/tillitsvalgte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener at Kvalitetskommuneprogrammet
er et viktig samarbeidsprosjekt mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene.
Programmet har som mål å bedre kvaliteten på tjenestene
ut mot innbyggerne, i første rekke innen omsorgs- og oppvekstsektorene,
samt å redusere sykefraværet. Det er et mål å få 200
av landets kommuner med i programmet innen utløpet av 2009.
Så langt er nær 90 kommuner med. Det er ressurskrevende å yte
reell bistand til et så stort antall kommuner. Flertallet mener
at dette prosjektet er viktig og ber Regjeringen om å prioritere
programmet høyt og styrke bevilgningene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at en forutsetning for å drive et kontinuerlig
utviklings- og fornyingsarbeid er at det finnes ressurser til arbeidet. Økningen
i frie inntekter har gjort at kommunen kan drive et planmessig og
langsiktig fornyingsarbeid. Dette flertallet vil
understreke at utviklingsarbeidet primært må initieres
nedenfra. Økt økonomisk handlingsrom i kombinasjon
med en bevisst statlig stimuleringspolitikk har utløst
engasjement og kreativitet som vil styrke den kommunale sektor både
på kort og lengre sikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
utover Kvalitetskommuneprogrammet har Regjeringens arbeid med fornying
i kommunesektoren stoppet opp. Kommunene er nå inne i et tøft
arbeid med omstilling og effektivisering for å få utgiftene
i samsvar med inntektsnivået. Hvis ikke kommunene i dette
arbeidet får muligheter til å omstille og effektivisere
for å få mer igjen for pengene, blir konsekvensene
reduksjoner i tjenestetilbudet og redusert kvalitet.
Disse medlemmer mener at kommunene
ikke får den tilstrekkelige drahjelpen av Regjeringen i omstillingsarbeidet.
Regjeringen gjør tvert imot arbeidet vanskeligere ved å fremstille
situasjonen i Kommune-Norge helt annerledes enn det som er tilfellet
og ved å stadig komme med nye løfter på vegne
av kommunene uten at det følger med mer penger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til finansministerens svar
på spørsmål nr. 52 fra Venstres gruppe:
"Kommunesektorens samlede inntekter i 2008 anslås til
om lag 278 mrd. kroner. Over tid vil utgiftene være omtrent
lik inntektene. En effektivisering på 1 pst. innenfor kommunesektoren
vil dermed frigjøre om lag 2,8 mrd. kroner."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kommunalt skattøre for 2008 er fastsatt ved
Finanskomiteens budsjettbehandling bl.a. med grunnlag i følgende
merknad i Innst. S. nr. 231 (2006-2007):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til at de
kommunale og fylkeskommunale skattører fastsettes ved behandling
av statsbudsjettet til høsten ut fra at veksten i frie
inntekter skal komme som økt rammetilskudd."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til sine respektive merknader
om kommunenes direkte andel av selskapsskatt og kommuneskatt i Budsjett-innst.
S. I (2007-2008), samt tilhørende forslag om at Regjeringen
i statsbudsjettet for 2009 legger til grunn at satsen for den kommunale
andelen av selskapsskatten tilbakeføres til 4,25 pst. Disse
medlemmer ønsker at kommunene skal få beholde
mer av kommuneskatten istedenfor å bli stadig mer avhengig
av statlige overføringer gjennom rammetilskuddet.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med kommuneproposisjonen for 2008 legge til grunn et selskapsskattøre
på 4,25 pst."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med kommuneproposisjonen for 2008 komme med en opptrappingsplan
for å sikre at egne skatteinntekter utgjør minst
50 pst. av kommunenes inntekter igjen."
Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra Regjeringen St.prp. nr. 1 (2007-2008) for rammeområde 1.
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet
Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 1
Kap. |
Post |
Formål |
St.prp. nr. 1 |
|
|
|
|
Utgifter i hele kroner |
Regjering |
20 |
|
Statsministerens kontor |
71 350 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
71 350 000 |
21 |
|
Statsrådet |
128 644 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
128 644 000 |
24 |
|
Regjeringsadvokaten |
59 800 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
46 800 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
13 000 000 |
|
Fornyings- og administrasjonsdepartementet |
1500 |
|
Fornyings- og administrasjonsdepartementet |
277 099 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
154 232 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
112 867 000 |
|
22 |
Forskning, kan overføres |
10 000 000 |
1503 |
|
Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte |
115 348 000 |
|
70 |
Tilskudd |
91 219 000 |
|
71 |
Bidrag fra arbeidstakerne |
24 129 000 |
1510 |
|
Fylkesmannsembetene |
1 113 506 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
1 098 108 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
15 398 000 |
1521 |
|
Direktoratet for forvaltning og IKT |
112 943 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
90 660 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
9 283 000 |
|
22 |
Min Side, kan overføres |
13 000 000 |
1522 |
|
Departementenes Servicesenter |
436 247 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
318 840 000 |
|
22 |
Fellesutgifter for R-kvartalet |
77 119 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
40 288 000 |
1523 |
|
Tilskudd til kompetanseutvikling |
20 000 000 |
|
70 |
Tilskudd, kan overføres |
20 000 000 |
1530 |
|
Tilskudd til de politiske partier |
323 003 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
960 000 |
|
70 |
Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner |
211 200 000 |
|
71 |
Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner |
27 457 000 |
|
73 |
Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner |
59 970 000 |
|
75 |
Tilskudd til partienes fylkesungdomsorganisasjoner |
17 047 000 |
|
76 |
Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner |
6 369 000 |
1541 |
|
Pensjoner av statskassen |
23 800 000 |
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
23 800 000 |
1542 |
|
Tilskudd til Statens Pensjonskasse |
9 443 000 000 |
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
8 794 000 000 |
|
22 |
Sluttoppgjør, overslagsbevilgning |
545 000 000 |
|
70 |
For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning |
104 000 000 |
1543 |
|
Arbeidsgiveravgift til folketrygden |
852 000 000 |
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
843 000 000 |
|
70 |
For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning |
9 000 000 |
1546 |
|
Yrkesskadeforsikring |
85 000 000 |
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
85 000 000 |
1547 |
|
Gruppelivsforsikring |
84 000 000 |
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
84 000 000 |
1570 |
|
Datatilsynet |
25 443 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
25 443 000 |
1571 |
|
Personvernnemnda |
1 600 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
1 600 000 |
1580 |
|
Byggeprosjekter utenfor husleieordningen |
1 561 616 000 |
|
30 |
Prosjektering av bygg, kan overføres |
15 316 000 |
|
31 |
Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres |
15 000 000 |
|
33 |
Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres |
1 443 600 000 |
|
36 |
Kunstnerisk utsmykking, kan overføres |
12 000 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
75 700 000 |
1581 |
|
Eiendommer til kongelige formål |
59 457 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
21 224 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
38 233 000 |
1582 |
|
Utvikling av Fornebuområdet |
44 500 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
1 000 000 |
|
30 |
Investeringer, Fornebu, kan overføres |
43 500 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2445 |
|
Statsbygg |
1 094 404 000 |
|
24 |
Driftsresultat: |
-447 422 000 |
|
|
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning |
-2 719 876 000 |
|
|
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
966 976 000 |
|
|
3 Avskrivninger |
397 399 000 |
|
|
4 Renter av statens kapital |
51 327 000 |
|
|
5 Til investeringsformål |
900 000 000 |
|
|
6 Til reguleringsfondet |
-43 248 000 |
|
30 |
Prosjektering av bygg, kan overføres |
54 971 000 |
|
31 |
Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres |
70 000 000 |
|
32 |
Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres |
38 000 000 |
|
33 |
Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres |
280 000 000 |
|
34 |
Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres |
909 800 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
89 068 000 |
|
49 |
Kjøp av eiendommer, kan overføres |
99 987 000 |
2470 |
|
Statens Pensjonskasse |
31 465 000 |
|
24 |
Driftsresultat |
-18 896 000 |
|
|
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning |
-388 253 000 |
|
|
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
314 498 000 |
|
|
3 Avskrivninger |
37 800 000 |
|
|
5 Til investeringsformål |
17 059 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
50 361 000 |
|
|
|
|
|
|
Sum utgifter rammeområde 1 |
15 964 225 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3024 |
|
Regjeringsadvokaten |
7 300 000 |
|
1 |
Erstatning for utgifter i rettssaker |
6 800 000 |
|
3 |
Oppdrag |
500 000 |
4510 |
|
Fylkesmannsembetene |
15 361 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
2 360 000 |
|
2 |
Ymse inntekter |
13 001 000 |
4521 |
|
Direktoratet for forvaltning og IKT |
5 022 000 |
|
1 |
Salg av informasjonstjenester |
22 000 |
|
2 |
Andre inntekter |
5 000 000 |
4522 |
|
Departementenes Servicesenter |
135 584 000 |
|
2 |
Diverse inntekter |
2 469 000 |
|
6 |
Brukerfinansierte tjenester |
131 701 000 |
|
7 |
Parkeringsinntekter |
1 414 000 |
4546 |
|
Yrkesskadeforsikring |
116 000 000 |
|
1 |
Premieinntekter |
116 000 000 |
4547 |
|
Gruppelivsforsikring |
43 000 000 |
|
1 |
Premieinntekter |
43 000 000 |
4581 |
|
Eiendommer til kongelige formål |
125 000 |
|
1 |
Ymse inntekter |
125 000 |
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. |
5445 |
|
Statsbygg |
900 000 000 |
|
39 |
Avsetning til investeringsformål |
900 000 000 |
5470 |
|
Statens Pensjonskasse |
17 059 000 |
|
30 |
Avsetning til investeringsformål |
17 059 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5607 |
|
Renter av boliglånsordningen for statsansatte |
772 000 000 |
|
80 |
Renter |
772 000 000 |
|
|
|
|
|
|
Sum inntekter rammeområde 1 |
2 011 451 000 |
|
|
|
|
|
|
Netto rammeområde 1 |
13 952 774 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2008 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1510 post 21 |
kap. 4510 postene 01 og 02 |
kap. 1521 post 1 |
kap. 4521 postene 01 og 02 |
kap. 1522 post 1 |
kap. 4522 postene 02 og 06 |
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2008 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse, post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, med inntil 10 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.
IV
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at:
-
1. det enkelte departement som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, i 2008 kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år.
-
2. Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2008 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordner utgiftene.
V
Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2008 kan:
-
1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30-49, med inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.
-
2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30-49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer, samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning av overført beløp.
VI
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2008 kan omdisponere:
-
1. under kap. 1580 Byggeprosjekt utenfor husleieordningen, mellom postene 30 til 45.
-
2. under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, mellom postene 1, 30 og 45.
-
3. under kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet, fra post 21 til post 30.
-
4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30 til 49.
VII
Fullmakt til å gjennomføre investeringsprosjekter innenfor de angitte kostnadsrammer
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2008 kan gjennomføre byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter, herunder forplikte staten innenfor de angitte kostnadsrammene under følgende kapitler og poster:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
1580 |
|
Byggeprosjekt utenfor husleieordningen |
|
31 |
Igangsetting av byggeprosjekt |
|
33 |
Videreføring av byggeprosjekt |
|
45 |
Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold |
1581 |
|
Eiendommer til kongelige formål |
|
30 |
Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø Kongsgård |
1582 |
|
Utvikling av Fornebuområdet |
|
30 |
Investeringer, Fornebu |
2445 |
|
Statsbygg |
|
31 |
Igangsetting av ordinære byggeprosjekt |
|
32 |
Igangsetting av kurantprosjekt |
|
33 |
Videreføring av ordinære byggeprosjekt |
|
34 |
Videreføring av kurantprosjekt |
VIII
Fullmakt til å sette i gang byggeprosjekter uten fremleggelse av egen kostnadsramme - kurantordningen
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2008 kan igangsette nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen under kap. 2445 post 32 uten framlegg av kostnadsramme for det enkelte prosjekt for Stortinget, på følgende vilkår:
-
1. Brukerdepartementet/leietaker har nødvendige husleiemidler innenfor gjeldende budsjettrammer.
-
2. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar utover gitte bevilgninger overstiger ikke 1 500 mill. kroner.
IX
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
X
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2008 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsministeren og regjeringens øvrige medlemmer.
Komiteen viser til at forslaget
til disponering av ramme 1 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ført opp
under Tilråding fra komiteen under kapittel 6 i innstillingen. Dette
forslaget summerer seg til kr 13 952 774 000, som
er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet
ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2007-2008). Nettobeløpet
er sammenfallende med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Se tabell 1.
Komiteen viser til at komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da
disse fraksjonenes respektive opplegg for disponering av ramme 1
avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 1. Det
vises til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) hvor de alternative budsjettforslagene
til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre framgår. Der hvor disse avviker fra St.prp. nr.
1 (2007-2008), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i
innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme
imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme
1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen i høst la frem sin strategi for
fornying av offentlig sektor. Flertallet registrerer
at regjeringen Stoltenberg IIs sin fornyingsstrategi skiller seg
fra regjeringen Bondevik IIs moderniseringsplan.
Flertallet støtter regjeringen
Stoltenberg IIs arbeid for å styrke, fornye og videreutvikle
velferdssamfunnet. Det trengs en sterk og effektiv offentlig sektor
for å sikre velferden. Folk må kunne stole på det offentlige
og de løsningene som det offentlige tilbyr. Det er klare
politiske skillelinjer i fornyingsarbeidet. Flertallet vil
ha en offentlig sektor som det viktigste virkemiddelet til å bygge
ut velferden. Det betyr selvsagt ikke at man er imot private løsninger,
men flertallet mener at viktige velferdsoppgaver
ikke kan løses med anbud, konkurranseutsetting eller privatisering.
Flertallet støtter Regjeringens
målsetting om at offentlig sektor skal gi innbyggerne gode
tjenester, valgfrihet og medråderett. Tjenestene i offentlig
sektor skal utvikles til det beste for innbyggerne. Offentlig sektor
skal være i stand til å ta vare på hensynet
til kvalitet, tilgjengelighet, rettferdighet og økonomisk
effektivitet. Flertallet vil trekke fram NAV-reformen
og Pensjonsreformen som viktig i det kommende fornyingsarbeidet.
Et av målene med NAV-reformen var at det skal være
enklere for brukerne når de må forholde seg til
statlige og kommunale tjenester.
Flertallet er opptatt av at fornyingsarbeidet
skal foregå i nært samarbeid med de ansatte og
deres organisasjoner. Arbeidet blir både bedre og enklere
dersom de ansatte trekkes inn i fornyingsprosessene og gis reell mulighet
til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. Offentlig
sektor har vist seg svært omstillingsdyktig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere
og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre
de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger,
for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og
for å redusere det offentliges utgifter.
Disse medlemmer er svært
skuffet over Regjeringens strategi for fornying av offentlig sektor
som ble lagt frem 4. oktober 2007, 2 år etter
at Regjeringen tiltrådte. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen ikke har vært i stand til å tallfeste
eller konkretisere sine målsettinger, og isteden bruker
nesten 30 sider på formuleringer som at "offentlig
sektor skal gå foran", "Norge skal være et foregangsland"
og at det "i sterkere grad legges til rette for" ulike gode formål.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at Regjeringen i 2008 vil bruke 20 mill. kroner på forsøk
med redusert arbeidstid, og mener at dette sier en god del om Regjeringens
manglende satsing på modernisering av offentlig sektor. Disse
medlemmer vil videre vise til at vingeklipping av Konkurransetilsynet
er den eneste saken fornyingsministeren har markert seg på i det
offentlige rom.
Disse medlemmer ønsker å etablere
en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer,
stat og kommune. Etter at helseregionene kom i 1999, har ikke fylkene
hatt noen oppgaver som kan rettferdiggjøre dette mellomnivået,
og det har derfor vært stor debatt om fylkenes fremtid.
Fylkeskommunenes styrke etter 2002 har vært som eier og
driver av videregående opplæring, og det er etter disse
medlemmers mening ikke en oppgave som er tilstrekkelig til å opprettholde
et direkte folkevalgt mellomnivå. Disse medlemmer viser
til at nedleggelsen av et helt forvaltningsnivå vil føre
til betydelige besparelser.
Disse medlemmer mener at dagens
ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves
av byråkrater hos fylkesmannen, på sikt må erstattes
av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens
vedtak, og at fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort
sikt bør begrenses til legalitetskontroll. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger
har fremmet forslag om å etablere forvaltningsdomstoler
i Norge, blant annet i Dokument nr. 8:90 (2003-2004) og Dokument
nr. 8:58 (2005-2006). Det kommer stadig signaler om at fylkesmennene
i økende grad overprøver det kommunale skjønnet,
selv om kommunens fortolkning er i samsvar med gjeldende nasjonale
retningslinjer og er fundamentert på lokalpolitisk skjønnsanvendelse.
Det er dermed slik at ansatte hos fylkesmennene opptrer som politiske
aktører uten at de er folkevalgte. Dette er uakseptabelt
i et demokratisk land. Disse medlemmer viser til
at når fylkesmannens rolle begrenses til legalitetskontroll
i påvente av opprettelsen av en forvaltningsdomstol, betyr
dette at behovet for arbeidskraft og andre ressurser vil bli betydelig
redusert.
Disse medlemmer mener det må være
et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning,
der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser
på det voksende byråkratiet som en fare for det
norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer
i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det
er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse
medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter
i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud,
privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge
en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler
ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.
Disse medlemmer viser til at
det i Norge er et stort behov for flere fengselsplasser og har i
sitt alternative statsbudsjett satt av penger til fengsel i Halden og
Indre Salten.
Disse medlemmer vil vurdere å steinlegge
den 16 mål store Slottsplassen med brostein og granittheller,
og ønsker hvis dette blir aktuelt, en åpen konkurranse
om utforming og gjennomføring av prosjektet. Disse
medlemmer vil derfor be Regjeringen se nærmere
på problemstillingen med hensyn til kostnader og gjennomføring.
Disse medlemmer mener at det
ligger et stort og uutnyttet potensial for innsparinger i offentlig
sektor gjennom effektivisering og konkurranseutsetting, og har flere
ganger fremmet forslag om en generell ordning med momskompensasjon
for kommunene. En slik ordning ble faktisk innført fra
1. januar 2004, og var ment å gi private og kommunale
tjenestetilbydere like rammevilkår. Dette skulle gjøre
det lettere for kommunene å konkurranseutsette egnede tjenesteområder, men
ordningens innretning har dessverre vist seg å være
utilstrekkelig. EFTAs overvåkningsorgan ESA har dessuten
kommet til at dagens kompensasjonsordning er i strid med statsstøtteregelverket. Disse medlemmer har
derfor fremmet forslag i Dokument nr. 8:84 (2006-2007) om at kommunale
virksomheter etter hvert skal omfattes av det ordinære
merverdiavgiftsregelverket som gjelder for private virksomheter.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker at
fylkesmennenes oppgaver begrenses til lovlighetskontroll, tilsyn
og beredskapsarbeid. Det er bygget opp 6 nasjonale statlige tilsyn/direktorat
som ivaretar de fleste av fylkesmennenes tradisjonelle rådgivings/rettledningsoppgaver
overfor lokale myndigheter. Dagens samfunn er preget av at informasjon
er lettere tilgjengelig, og ny teknologi gjør at kontaktene
med nasjonale institusjoner går raskt og effektivt. Derfor
mener disse medlemmer at det er mulig å redusere
fylkesmannsembetenes omfang og aktivitet. Eksempler på slike
områder er innenfor landbrukspolitikken, folkehelsearbeidet
og integreringspolitikken.
Disse medlemmer viser til at
i juni 2004 nedsatte regjeringen Bondevik II et interdepartementalt utredningsutvalg
for å se på hele statens bygge- og eiendomsvirksomhet
i militær og sivil sektor ut fra en erkjennelse av at det
i dag er svake insentiver til å leie eller bygge rimelig,
godt vedlikehold og effektiv arealutnyttelse. Utvalget avga innstilling
i mars 2005.
Basert på utvalgets anbefalinger foreslo
regjeringen Bondevik II prinsipielle endringer av statens bygge-
og eiendomsvirksomhet gjennom flere ulike tiltak og prinsipper for
bedre å kunne ivareta sentrale målsettinger på bygge-
og eiendomsområdet innenfor staten i forslaget til statsbudsjett
for 2006. Forslagene ble stoppet av regjeringen Stoltenberg II,
jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) med følgende setning:
"Regjeringen vil vurdere eventuelle endringer av
statens bygge- og eiendomsvirksomhet nærmere, og vil komme
tilbake til dette på et senere tidspunkt".
Disse medlemmer vil påpeke
at dette ikke er skjedd.
De siste årene har utfordringene knyttet
til overskridelser på byggeprosjektene økt, og
det er fortsatt et stort etterslep i behovet for vedlikehold og
rehabilitering.
Disse medlemmer viser til representantforslaget fra
Høyre (Dokument nr. 18 (2007-2008)) om å implementere
endringene i statens bygge- og eiendomsvirksomhet gradvis fra og
med 1. januar 2008 og med full virkning fra 1. januar
2009. Forslagsstillerne fra Høyre foreslår at
Regjeringen arbeidet videre med en konkretisering av de ulike forslagene
for å kunne fremlegge dette for Stortinget fortløpende
i 2008.
Med utgangspunkt i konsulentberegninger antas
det at staten på sikt vil kunne realisere årlige
innsparinger i størrelsesorden 1-2 mrd. kroner for de samlede
tiltak, avhengig av den endelige utformingen av tiltakene. Disse
medlemmer legger til grunn at om lag 200 mill. kroner av
dette må kunne realiseres i 2008.
Komiteens medlem fraKristelig
Folkeparti mener at modernisering av offentlig sektor er avgjørende
for å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte
ressursene på en god måte. Utgangspunktet for
fornyingsarbeidet må være å sikre en
god og verdig velferd for kommende generasjoner og å ta på alvor
de utfordringene befolkningsutviklingen gir oss. Omstilling og fornying
er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft
innenfor viktige velferdsområder i årene som kommer. Dette
medlem viser til at det trengs kvalifisert arbeidskraft
for å sikre full barnehagedekning og kvalitet i skolen.
Flere eldre fører til større behov for omsorgstjenester. Dette
medlem etterlyser en helhetlig strategi for fornying og
forbedring av offentlig sektor som omfatter nye og konkrete forslag
på hvordan en skal løse denne utfordringen. Dette
medlem vil understreke at offentlig informasjon og offentlige
tjenester må være tilgjengelige for alle innbyggerne.
Derfor er det viktig å ha universell utforming også på elektroniske
tjenester. Det må også være fleksible åpningstider
på offentlige kontor slik at det er mulig for publikum å komme
til. I en tid med knapphet på arbeidskraft trenger ikke
fleksible åpningstider å bety utvidet åpningstid.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 13 530 774 000
under rammeområde 1, noe som er 422,0 mill. kroner mindre
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener at det offentlige
er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like
klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende
offentlig sektor. For eksempel er gode skoler nødvendig
for at norske bedrifter skal kunne hevde seg i kunnskapsindustrien,
og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet.
For Venstre er det likevel et mål at veksten i det offentliges
utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet
for øvrig.
Det ytes stor innstats fra ansatte i offentlig
sektor, men systemene må reformeres for å bedre
tjenestene for borgerne.
Dette medlem mener at det er
en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting.
Privatisering innebærer å overlate hele ansvaret
for å levere en tjeneste til private. Venstre ser i liten
grad privatisering som et egnet virkemiddel for bedre offentlige
tjenester. Konkurranseutsetting innebærer i motsetning
til privatisering at det offentlige fortsatt har et klart ansvar
for at borgerne får de gode tjenestene de har krav på.
Det vil være konkurranse om hvem som leverer tjenestene, enten
det er frivillige organisasjoner, private eller det offentlige.
Erfaring med konkurranseutsetting viser at det kan gi bedre og mer
varierte tjenester for innbyggerne.
Dette medlem vil at private og
offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser av
varer og tjenester for alle offentlige virksomheter - også helseforetakene,
og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale
innkjøp i staten.
Offentlig forvaltning som storkunde og bestiller
kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester,
produsenter og leverandører. Det offentlige bør
føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling
av tilbydere. Det bør også stilles krav til at
alle produkter som det offentlige kjøper, er de beste på markedet
når det gjelder miljøegenskaper.
Dette medlem vil legge til rette
for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor
det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør
minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres
elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte
bedre tjenester i stat, fylker og kommuner.
Dette medlem viser videre til
at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring
for både bedrifter og offentlig sektor i Norge. Derfor
trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Industrialderens regulering av
arbeidsmarkedet er ikke alltid i tråd med kunnskapsøkonomiens
krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstagere
et godt vern mot yrkesskader og utnytting. Samtidig må loven
tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet og individuelle
løsninger. Dette medlem ønsker
en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske
omstillinger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet.
Det bør i større grad åpnes for at arbeidstagere
etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året,
mot at dette kan tas ut som lengre ferie andre deler av året.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at regjeringen Stoltenberg II i forbindelse med statsbudsjettet
la frem en strategi for "En sterk og effektiv offentlig sektor". Disse
medlemmer er skuffet over at planen ikke tar inn over seg hovedutfordringene
for moderniseringsarbeidet for offentlig sektor, ikke sier noe om åpningstider
og ikke inneholder noen konkrete mål for fornyelsesarbeidet. På denne
bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet
av våren 2008 komme tilbake til Stortinget med en strategi
for modernisering av offentlig sektor som inneholder konkrete tidsfestede
og målbare kriterier for om arbeidet lykkes."
Tabell 1. Sammenlikning
av Regjeringens forslag på rammeområde 1 med forslaget
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
og med de alternative budsjettene fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Bare poster med avvik er med. Avvikstall
i parentes. Tall i 1 000 kroner.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
| | | | | | | | | |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
20 | | Statsministerens
kontor | 71 350 | 71 350 (0) | 66 350 (-5 000) | 66 350 (-5 000) | 71 350 (0) | 71 350 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 71 350 | 71 350 (0) | 66 350 (-5
000) | 66 350 (-5
000) | 71 350 (0) | 71 350 (0) |
21 | | Statsrådet | 128 644 | 128 644 (0) | 118 644 (-10 000) | 128 644 (0) | 128 644 (0) | 128
644 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 128 644 | 128 644 (0) | 118 644 (-10
000) | 128 644 (0) | 128 644 (0) | 128 644 (0) |
24 | | Regjeringsadvokaten | 59 800 | 59 800 (0) | 53 500 (-6 300) | 59 800 (0) | 59 800 (0) | 59 800 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 46 800 | 46 800 (0) | 43 900 (-2
900) | 46 800 (0) | 46 800 (0) | 46 800 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 13 000 | 13 000 (0) | 9 600 (-3
400) | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 13 000 (0) |
1500 | | Fornyings-
og administrasjonsdepartementet | 277 099 | 276 099 (-1 000) | 241 699 (-35 400) | 242 099 (-35 000) | 277 099 (0) | 257
099 (-20 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 154 232 | 154 232 (0) | 138 832 (-15
400) | 139 232 (-15
000) | 154 232 (0) | 154 232 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 112 867 | 111 867 (-1
000) | 92 867 (-20
000) | 92 867 (-20
000) | 112 867 (0) | 92 867 (-20
000) |
1510 | | Fylkesmannsembetene | 1 113
506 | 1 113
506 (0) | 886 506 (-227 000) | 988 506 (-125 000) | 1 113
506 (0) | 1 113
506 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 098 108 | 1 098 108 (0) | 871 108 (-227
000) | 973 108 (-125
000) | 1 098 108 (0) | 1 098 108 (0) |
1521 | | Direktoratet
for forvaltning og IKT | 112 943 | 112 943 (0) | 112 943 (0) | 72 943 (-40 000) | 112 943 (0) | 72 943 (-40 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 90 660 | 90 660 (0) | 90 660 (0) | 50 660 (-40
000) | 90 660 (0) | 50 660 (-40
000) |
1522 | | Departementenes Servicesenter | 436 247 | 436 247 (0) | 397 347 (-38 900) | 436 247 (0) | 436 247 (0) | 436
247 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 318 840 | 318 840 (0) | 286 940 (-31
900) | 318 840 (0) | 318 840 (0) | 318 840 (0) |
| 22 | Fellesutgifter for R-kvartalet | 77 119 | 77 119 (0) | 70 119 (-7
000) | 77 119 (0) | 77 119 (0) | 77 119 (0) |
1542 | | Tilskudd
til Statens Pensjonskasse | 9 443
000 | 9 443
000 (0) | 9 443
000 (0) | 9 290
500 (-152 500) | 9 382
000 (-61 000) | 9 321
000 (-122 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 8 794 000 | 8 794 000 (0) | 8 794 000 (0) | 8 641 500 (-152 500) | 8 733 000 (-61 000) | 8 672 000 (-122 000) |
1570 | | Datatilsynet | 25 443 | 26 443 (+1 000) | 26 443 (+1 000) | 26 243 (+800) | 25 443 (0) | 27 443 (+2 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 25 443 | 26 443 (+1
000) | 26 443 (+1
000) | 26 243 (+800) | 25 443 (0) | 27 443 (+2
000) |
1580 | | Byggeprosjekter
utenfor husleieordningen | 1 561
616 | 1 561
616 (0) | 1 611
616 (+50
000) | 1 561
616 (0) | 1 571
616 (+10
000) | 1 511
616 (-50 000) |
| 30 | Prosjektering av bygg | 15 316 | 15 316 (0) | 25 316 (+10
000) | 15 316 (0) | 15 316 (0) | 15 316 (0) |
| 31 | Igangsetting av byggeprosjekter | 15 000 | 15 000 (0) | 15 000 (0) | 15 000 (0) | 25 000 (+10
000) | 15 000 (0) |
| 33 | Videreføring av
byggeprosjekter | 1 443 600 | 1 443 600 (0) | 1 493 600 (+50 000) | 1 443 600 (0) | 1 443 600 (0) | 1 393 600 (-50 000) |
| 36 | Kunstnerisk utsmykking | 12 000 | 12 000 (0) | 2 000 (-10
000) | 12 000 (0) | 12 000 (0) | 12 000 (0) |
2445 | | Statsbygg | 1 094
404 | 1 094
404 (0) | 1 094
404 (0) | 1 034
404 (-60 000) | 969 404 (-125 000) | 1 052
404 (-42 000) |
| 31 | Igangsetting av ordinære byggeprosjekter | 70 000 | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 0 (-70
000) | 70 000 (0) | 70 000 (0) |
| 32 | Igangsetting av kurantprosjekter | 38 000 | 38 000 (0) | 38 000 (0) | 48 000 (+10
000) | 38 000 (0) | 46 000 (+8
000) |
| 33 | Videreføring av
ordinære byggeprosjekter | 280 000 | 280 000 (0) | 280 000 (0) | 280 000 (0) | 205 000 (-75
000) | 280 000 (0) |
| 49 | Kjøp
av eiendommer | 99 987 | 99 987 (0) | 99 987 (0) | 99 987 (0) | 49 987 (-50 000) | 49 987 (-50 000) |
| | Sum
utgifter | 15
964 225 | 15
964 225 (0) | 15
692 625 (-271 600) | 15
547 525 (-416 700) | 15
788 225 (-176 000) | 15
692 225 (-272 000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
5445 | | Statsbygg | 900 000 | 900 000 (0) | 900 000 (0) | 1 400
000 (+500
000) | 900 000 (0) | 1 050
000 (+150
000) |
| 30 | Salg av eiendommer | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 150 000 (+150
000) |
| 30 | Salg statens
eiendommer | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 500 000 (+500 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum
inntekter | 2
011 451 | 2
011 451 (0) | 2
011 451 (0) | 2
511 451 (+500
000) | 2
011 451 (0) | 2
161 451 (+150
000) |
| | Sum netto | 13 952
774 | 13 952
774 (0) | 13 681
174 (-271 600) | 13 036
074 (-916 700) | 13 776
774 (-176 000) | 13 530
774 (-422 000) |
Komiteen viser til tabell 1 over.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter Regjeringens bevilgningsforslag under ramme 1,
med unntak av kapitlene 1500 og 1570. Det vises til nærmere
omtale under disse kapitlene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre redegjør
i forbindelse med omtalen av de enkelte budsjettkapitler for sine
respektive avvik fra Regjeringens bevilgningsforslag i sine alternative
budsjettopplegg under ramme 1.
Komiteen har ingen merknader
til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til St.prp.
nr. 1 (2007-2008).
Forslag 2008: kr 71 350 000.
Saldert budsjett 2007: kr 65 300 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen ønsker å øke bevilgningene
til statsministeren kontor med nesten 10 pst. i 2008. Disse
medlemmer mener at dette er en helt urimelig ressursbruk,
og mener statsministerens kontor i 2008 får klare seg med
omtrent samme beløp som i 2007. På denne bakgrunn
reduserer disse medlemmer posten med 5 mill. kroner
i sitt alternative budsjettfremlegg.
Forslag 2008: kr 128 644 000.
Saldert budsjett 2007: kr 116 050 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen ønsker å øke bevilgningene
til Statsrådet med 10,9 pst. i 2008. Disse medlemmer mener
at dette er en helt urimelig ressursbruk, og mener Statsrådet
i 2008 får klare seg med omtrent samme beløp som
i 2007. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer posten
med 10 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.
Forslag 2008: kr 59 800 000.
Saldert kr 52 500 000
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen ønsker å øke bevilgningene
til Regjeringsadvokaten i budsjettkapittel 24 med 13,9 pst. i 2008. Disse
medlemmer mener at dette er en helt urimelig ressursbruk,
og mener Regjeringsadvokaten i 2008 får klare seg med omtrent samme
beløp som i 2007. På denne bakgrunn reduserer disse
medlemmer post 1 med 2,9 mill. kroner i sitt alternative
budsjettfremlegg.
Disse medlemmer er positiv til
at Regjeringsadvokaten leier inn advokater fremfor å øke
bemanningen. Disse medlemmer tviler imidlertid på at
det er nødvendig å øke denne posten med
50 pst. fra 2007 til 2008. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn redusere posten med 3,4 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg,
slik at økningen i post 21 blir på kun 1 mill.
kroner fra 2007 til 2008.
Forslag 2008: kr 277 099 000.
Saldert budsjett 2007: kr 263 954 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke
at staten som arbeidsgiver skal være pådriver
både for å skape et inkluderende arbeidsliv og
for å inkludere innvandrergrupper i arbeidslivet. Flertallet merker
seg at det er satt i gang et ettårig trainee-program for
personer med høg utdanning og nedsatt funksjonsevne. Programmet har
vært populært og skapt forventninger. Flertallet mener
at de positive erfaringene må føre til at en vurderer
tilsvarende prosjekter i andre deler av forvaltningen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener det er positivt at staten
iverksetter et prosjekt i en del statlige virksomheter med moderat
kvotering for personer med innvandrerbakgrunn. Arbeidsledigheten
blant innvandrergruppene er høyere enn for resten av befolkningen.
Det er derfor viktig at det tas i bruk ulike virkemidler for å styrke
innvandrergruppenes situasjon på arbeidsmarkedet. Dersom
erfaringene underveis er positive, mener dette flertallet at
tiltaket bør utvides til å omfatte flere deler
av den statlige virksomheten i løpet av prosjektperioden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser
til merknad under 3.6.7 kap. 1570 Datatilsynet hvor det framgår
at kap. 1500 post 21 foreslås redusert med 1 mill. kroner
i flertallets budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at effektiviseringen av offentlig
forvaltning ikke har den ønskede fremdrift. For offentlig
sektor er det spesielt viktig å ta i bruk ny teknologi
og nye arbeidsformer med de muligheter det gir. Offentlig sektor
forbruker hvert år store deler av den samlede verdiskaping
i Norge. Når offentlig sektor forbruker fellesskapets midler,
bør det hvile et spesielt ansvar på alle offentlige
virksomheter, og kanskje spesielt Fornyings- og administrasjonsdepartementet
som har ansvar for at arbeidet i nettopp offentlig sektor skal være
så effektivt som overhodet mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
post 1 driftsutgifter med 15,4 mill. kroner, dvs. litt mer enn Regjeringens påplusning
i statsbudsjettet for 2007. Fornyings- og administrasjonsdepartementet
skal nemlig være et forbilde når det gjelder produktivitet. Disse
medlemmer vil uttrykke skepsis til arbeidet med å kartlegge diskriminering
i offentlig sektor.
Disse medlemmer ønsker
at forskningsmidlene i post 22 brukes utelukkende til forskning
på moderniseringstiltak som på sikt vil kunne
gi høyere effektivitet og bedre service i offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at de ønsker en mer effektiv statsforvaltning. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett og merknader i Budsjett-innst.
S. I (2006-2007), hvor kap. 1500 post 1 foreslås redusert
med 35 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Regjeringen foreslår enda flere utredninger av 6-timersdagen,
og ønsker å bruke 20 mill. kroner på dette. Disse
medlemmer er kjent med at en rekke undersøkelser
den siste tiden har vist at 6-timersdagen ikke har den ønskede
effekten. Disse medlemmer stiller seg undrende til
at Regjeringen ønsker å bruke ytterligere midler
til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Finansdepartementets svar på budsjettspørsmål
nr. 236 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon,
der det kommer frem at 20 mill. kroner av post 21 skal gå til
forsøk med redusert arbeidstid i 2008, og at det ble brukt
like mye av denne posten til dette formålet i 2007. Disse
medlemmer er imot forsøkene med redusert arbeidstid,
og reduserer posten med 20 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Dokument nr. 8:109 (2005-2006) om utvidet åpningstid
i offentlig sektor. Disse medlemmer vil heller benytte
de 20 mill. kronene til forsøk med utvidet åpningstid. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett
og merknader i Budsjett-innst. S. I (2007-20078), hvor kap. 1500
post 21 foreslås redusert med 20 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre vil
peke på at adgangen til timekontoordninger og gjennomsnittsberegning
av arbeidstid bør utvides. Disse løsningene er
langt mer målrettet og fremtidsrettet enn Regjeringens
bruk av 20 mill. kroner til forsøk med 6-timers arbeidsdag,
noe dette medlem ikke støtter.
Forslag 2008: kr 1 113 506 000.
Saldert budsjett 2007: kr 1 089 484 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til Stortingets behandling
av forvaltningsreformen. Reformen vil få omfattende konsekvenser
for arbeidsdelingen mellom den regionale staten og de framtidige
regionene. Flertallet vil understreke at det i dette
omstillingsarbeidet blir tatt hensyn til de ansatte slik at en unngår
utstøting. Flertallet vil videre understreke
viktigheten av at arbeidet kommer i gang så tidlig som
mulig i budsjettåret, for å sikre de ansattes
interesser og for at reformen kan bli operativ ved iverksettelsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at fylkesmannsembetene med sine
begrensede ressurser har måttet prioritere mellom lovlighetskontroll
og rettssikkerhetsoppgaver på den ene siden, og overprøving
av fremtidsrettede lokalpolitiske vedtak i plan- og arealsaker på den
andre siden. Disse medlemmer vil påpeke
at 36 pst. av årsverkene i Fylkesmannsembetet brukes til
områder under Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet,
mens bare 15 pst. av årsverkene brukes til Helse- og omsorgsdepartementets
område. Disse medlemmer mener dette er en
feilprioritering, og at Fylkesmannsembetets hovedoppgave er lovlighetskontroll
og rettssikkerhetsoppgaver. Disse medlemmer mener
Fylkesmannsembetet pr. i dag har altfor mange oppgaver, og at det
er et potensial for betydelige innsparinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves
av byråkrater hos fylkesmannen, på sikt må erstattes
av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens
vedtak, og at fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort
sikt bør begrenses til legalitetskontroll. Disse medlemmer viser
til at de vedtakene som overprøves av fylkesmannen oftest
er knyttet til bruk av skjønn, og at dette begrenser lokaldemokratiet.
Disse medlemmer ønsker å begrense
fylkesmannens rolle til ren legalitetskontroll, og på sikt erstatte
fylkesmannsembetet med forvaltningsdomstoler. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om å etablere forvaltningsdomstoler
i Norge, blant annet i Dokument nr. 8:90 (2003-2004) og Dokument
nr. 8:58 (2005-2006). Muligheten for domstolskontroll i dag er nærmest
fraværende, og ikke egnet til å øke respekten
for de rettslige rammer for forvaltningen. Konsekvensen er at rettssikkerheten
har dårligere kår i forvaltningens dagligliv enn
nødvendig, og at dagens form for domstolskontroll med forvaltningen
er klart utilstrekkelig.
Disse medlemmer vil videre vise
til sine merknader om forvaltningsdomstoler til St.meld. nr. 12 (2006-2007)
i Innst. S. nr. 166 (2006-2007), samt Fremskrittspartiets merknader
til Dokument nr. 3:14 (2006-2007), og ønsker å redusere
fylkesmannsembetets budsjett med 227 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker at
fylkesmennenes oppgaver begrenses til lovlighetskontroll, tilsyn
og beredskapsarbeid. Det er bygget opp 6 nasjonale statlige tilsyn/direktorat
som ivaretar de fleste av fylkesmennenes tradisjonelle rådgiving/rettledningsoppgaver
overfor lokale myndigheter. Dagens samfunn er preget av at informasjon
er lettere tilgjengelig, og ny teknologi gjør at kontaktene
med nasjonale institusjoner går raskt og effektivt. Derfor
mener disse medlemmer at det er mulig å redusere
fylkesmannsembetenes omfang og aktivitet. Eksempler på slike
områder er innenfor landbrukspolitikken, folkehelsearbeidet
og integreringspolitikken.
Disse medlemmer mener at det
i dag er for mye dobbeltarbeid mellom statlige direktorat, fylkesmannsembetene,
fylkeskommunene og kommunene. Disse medlemmer mener
derfor at en kombinasjon av reduksjon av oppgaver og bedre utnyttelse
av ressursene er et grunnlag for å redusere bevilgningen på dette
kapitlet. Disse medlemmer viser til merknader fra
Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), og
til Høyres alternative budsjett hvor post 1 foreslås
redusert med 125 mill. kroner.
Forslag 2008: kr 112 943 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at Regjeringen legger opp
til en svekkelse av moderniseringsarbeidet når Statskonsult
skjermes fra konkurranse og etableres som et forvaltningsorgan. Disse
medlemmer viser til at Statskonsult 1. januar 2004
ble endret til et heleid statlig aksjeselskap og utsatt for konkurranse.
Dette var en konkurranse som selskapet hadde store problemer med å møte,
og på tross av store nedbemanninger klarte ikke selskapet å levere
de forventede økonomiske resultatene. Fornying av offentlig sektor
er krevende og krever høy kompetanse. Disse medlemmer mener
derfor at løsningen på denne utfordringen ikke
er å skjerme denne kompetansen for konkurranse, men å bruke
beste tilgjengelige løsninger.
Disse medlemmer vil derfor foreslå:
"Tidligere "Statskonsult" skilles
ut som eget selskap og selges."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer gikk imot å tilføre
20 mill. statlige kroner i styrket egenkapital til Statskonsult
i Innst. S. nr. 78 (2006-2007) om endringer på statsbudsjettet
2006 under Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Disse
medlemmer mener at en betydelig del av Statskonsults virksomhet omfatter
oppgaver som statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre.
Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger
for å utføre på en hensiktsmessig måte
og til lavere kostnader enn om staten selv skal stå for
tjenesteproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er
større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig
konkurransesituasjon som medfører forbedringer i kvalitet
og kostnader. Disse medlemmer mener at en privatisering
vil tydeliggjøre bestillerrollen samt konkurranseeksponere
tjenester som er godt egnet til dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (2007-2008)
og til sine respektive alternative budsjett hvor posten foreslås
redusert med 40 mill. kroner.
Forslag 2008: kr 436 247 000.
Saldert budsjett 2007: kr 412 851 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
den sentrale funksjonen servicesentret vil få i effektiviseringen
i den sentrale administrasjonen. Senteret i Engerdal er etablert
med åtte ansatte. Flertallet vil understreke
verdien av at det på denne måten er etablert statlige arbeidsplasser
i en distriktskommune. Flertallet vil se det som
positivt om flere statlige arbeidsplasser og funksjoner kan etableres
i områder med et svakt arbeidsmarked.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt
konkurranse innen offentlig sektor, og viser til Fremskrittspartiets
politikk om konkurranseutsetting, stykkpris og utfordringrett. Disse medlemmer vil
påpeke at likebehandling av offentlige og private virksomheter
er en forutsetning for fri konkurranse, og at et konkurransenøytralt
merverdiavgiftsregelverk i kombinasjon med momskompensasjon er et
viktig virkemiddel for å oppnå dette. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til sine merknader og forslag i Innst. S.
nr. 71 (2007-2008) til Dokument nr. 8:84 (2006-2007).
Disse medlemmer viser til Fornyings-
og administrasjonsdepartementets svar på budsjettspørsmål 237
fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 10. oktober
2007, der det kommer frem at DSS i 2007 hadde en selvkost på kr 111 049 646
for brukerfinansierte tjenester. Disse medlemmer er
skeptiske til at enkelte tjenester ifølge svar på budsjettspørsmålet
er "delvis brukerfinansiert", og ønsker at departementene skal
betale det tjenestene faktisk koster.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
en sak om at statlige tjenesteleverandører som leverer
tjenester til departementene, skal gjøre dette til selvkost."
Disse medlemmer viser til at
Departementenes Servicesenter innen mange områder er i
direkte konkurranse med private aktører, og mener det er
rom for å kutte kr 31 900 000
i post 1 Driftsutgifter og kr 7 000 000
i post 22.
Forslag 2008: kr 20 000 000.
Saldert budsjett 2007: kr 20 000 000.
Komiteen viser til
at tilskuddet på 20 mill. kroner er resultat av hovedtariffoppgjøret
for perioden 2006-2008.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det
er viktig at det avsettes ressurser som skal brukes til bedre å utnytte den
kompetansen personer med minoritetsbakgrunn har. Det ligger et stort
utviklingspotensial i møte mellom personer fra ulike miljøer.
Generelt å utvikle møteplasser for personer fra
ulike miljøer, er viktig i arbeidet med å stimulere
kreativitet som grunnlag for framtidige arbeidsplasser.
Forslag 2008: kr 9 443 000 000.
Saldert budsjett 2007: kr 7 567 000 000.
Komiteen har merket
seg at ytelsene fra Statens Pensjonskasse er alderspensjon, uførepensjon,
enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og avtalefestet pensjon.
Pensjonsytelsene samordnes med ytelser fra folketrygden. Statens
pensjonsordning har vært den største pensjonsordningen
i Norge, og har i stor grad dannet mønster for andre offentlige
og private tjenestepensjonsordninger. Netto økning i antall
pensjoner var på 7 361 fra 1. januar
2006 til 31. desember 2006. Det ventes en kraftig økning
av antall pensjoner frem til 2015 på grunn av eldrebølgen.
Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget
for 2007 bygger på følgende forutsetninger:
– Vekst
i antall pensjonsutbetalinger ekskl. AFP: 3 pst.
– Reduksjon i antall personer
med spesielle førtidspensjoner på 12 pst.
– 15 pst. vekst i antall AFP-pensjoner
pr. år, samt en vekst i gjennomsnittlig utbetalt beløp
på 2,5 pst.
– Grunnbeløp i folketrygden:
kr 66 812 fra 1. mai 2007.
– Anslagene legger i hovedsak
til grunn at de virksomheter som er medlemmer i Statens Pensjonskasse
i dag, fortsetter sitt medlemskap.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de nåværende
regjeringspartier, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har
samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig
og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet
er at det skal være lønnsomt å stå lenger
i arbeid. Det er også avgjørende å lykkes
med å heve den reelle pensjonsalder i årene som
kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen
vi står overfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil påpeke at dagens AFP-ordning på sett
og vis undergraver disse målsettningene, og det er avgjørende
at en framtidig AFP-ordning bygger på pensjonsreformens
hovedelementer, slik statsministeren ved en rekke anledninger har
forsikret Stortinget om. Desto mer overraskende er det at regjeringspartiet
Sosialistisk Venstreparti har gått ut med uforbeholden
støtte til Fellesforbundets krav til en ny AFP-ordning.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at det må være en målsettning å redusere
antall nye AFP-pensjonister. Derfor foreslår Høyre
i sitt alternative statsbudsjett en rekke endringer i skatte- og
avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen
62-67 år. Med Høyres opplegg ville det anslagsvis
bli 2 500 færre AFP-pensjonister årlig.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor det
foreslås å redusere tilskuddet til Statens Pensjonskasse
med 61 mill. kroner som følge av lavere AFP-tilbøyelighet med
Kristelig Folkepartis alternative skatte- og avgiftsopplegg. Forslaget
om skattefradrag for 62-67-åringer som står i
arbeidslivet, ville anslagsvis redusere antallet AFP-pensjonister
med 1 000 personer.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at det må være en målsettning å redusere
antall nye AFP-pensjonister. Derfor foreslår Venstre i
sitt alternative budsjett en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget
for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62-67 år
slik at det anslagsvis vil bli 2 000 færre AFP-pensjonister årlig,
noe som vil gi et redusert statlig bidrag på 122 mill.
kroner over kap. 1542 post 1. Det vises for øvrig til merknader
og forslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) om skatte- og avgiftsopplegget
2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til endringen i lov om Statens Pensjonskasse § 14
første ledd andre punktum som ble foretatt under behandlingen
av Ot.prp. nr. 64 (1999-2000) der det såkalte "knekkpunktet"
ble fjernet. Endringen ble gjort gjeldende bare for dem som ble
pensjonister etter den 1. mai 2000. Endringen kom som en
følge av lønnsoppgjøret for 2000, og
ble behandlet av Stortingets organer uten forutgående høringer
eller utredninger. At fjerningen av "knekkpunktet" ikke er gjort
gjeldende for pensjonister fra før 1. mai 2000,
er etter disse medlemmer mening en grov forskjellsbehandling av bl.a.
pensjonister med nøyaktig lik tjenestebakgrunn. Få dagers
forskjell i pensjoneringstidspunkt kan gi betydelige forskjeller
i inntekt som pensjonist. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger har talt statspensjonistenes
sak uten at noe har blitt gjort.
Forslag 2008: kr 25 443 000.
Saldert budsjett 2007: kr 25 059 000.
Komiteen mener at
et sterkt personvern er avgjørende både for den
enkeltes frihet og for demokratiet. Vernet om den private sfæren
er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at
hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking
og inngripen i privatlivet. Demokratiet forutsetter at det i siste
instans er borgerne som kontrollerer staten, ikke staten som kontrollerer
borgerne. Komiteen vil peke på at personvernet
er under sterkt press, og at vi kan miste viktige verdier hvis vi
lar teknologi og frykt styre utviklingen. Komiteen understreker
Datatilsynets viktige rolle som håndhever av personvernet
i en tid der dette blir utfordret på stadig flere områder
og i stadig økende omfang.
Komiteen understreker videre
de sentrale prinsippene i personvernlovgivningen, slik de framkommer
i St.prp. nr. 1 (2006-2007). For øvrig vises det til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 5 (2007-2008) Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger
for 2006.
Komiteen viser til at forsvaret
for den personlige integritet og personvernet må prioriteres.
Det er fundamentet for demokratiet og velferdsstaten som er truet dersom
personvernet blir svekket.
Datatilsynet skal påse at personvernet
blir ivaretatt i et samfunn der personopplysninger med letthet kan brukes
og lagres til formål det ikke var forutsatt. Komiteen merker
seg at Datatilsynet har prioritert opplysningsarbeidet. Flere undersøkinger
viser at folk har lite kunnskap og lav bevissthet om personvernet. Det
er derfor viktig at informasjonsarbeidet mot barn og unge intensiveres.
For blant annet å styrke
denne delen av Datatilsynets arbeid foreslår komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, å øke kap. 1570 post
1 med 1 mill. kroner ved en tilsvarende reduksjon av kap. 1500 post
21. Bevilgningen under kap. 1570 post 1 blir dermed 26,443 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke
på at det er behov for å styrke de institusjoner
som ivaretar personvernet i det norske samfunnet. Disse medlemmer viser
til at den informasjonsteknologiske utviklingen holder et tempo og
har et omfang som innebærer en økt arbeidsbyrde for
Datatilsynet. Disse medlemmer viser til at Datatilsynet
med Regjeringens opplegg for 2008 får en reell nedgang
i midler på grunn av den høye lønnsveksten
som for tiden finner sted i Norge. Disse medlemmer vil
videre påpeke at Datatilsynet er helt avhengig av å kunne
rekruttere personer med høy kompetanse for å matche
kompetansen de møter på dette området
i sitt daglige virke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at det er vanskelig å danne
seg et helhetlig bilde av hvilke utfordringer personvernet
står overfor i dag, og i tiden som kommer. Disse
medlemmer er opptatt av å bevare et tydelig politisk
ansvar på dette feltet for å forhindre at personvernet
og den enkeltes frihet skal gå tapt.
Disse medlemmer viser til sine
respektive merknader i Innst. S. nr. 201 (2005-2006) vedrørende Dokument
nr. 8:54 (2005-2006)-forslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim
og Odd Einar Dørum om oppnevning av en kommisjon for personvern.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at Datatilsynet står overfor en formiddal
jobb fremover, blant annet knyttet til spørsmål om
datalagring. I sitt alternative budsjettfremlegg øker disse
medlemmer derfor Datatilsynets budsjett med 1 mill. kroner
i forhold til Regjeringens opplegg.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2007-2008), hvor posten foreslås økt med
0,8 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre vil
også vise til at Venstre har fremmet forslag i Stortinget
om en gjennomgang av personvernet i samferdselssektoren spesielt
(Dokument nr. 8:09 (2006-2007)) og om helseregistre og personvern
(Dokument nr. 8:14 (2006-2007)).
Dette medlem vil videre peke
på at det er behov for å styrke de institusjoner
som ivaretar personvernet i det norske samfunnet. Dette medlem viser
til at den informasjonsteknologiske utviklingen holder et tempo
og har et omfang som innebærer en økt arbeidsbyrde
for Datatilsynet.
Dette medlem foreslår
på bakgrunn av dette å styrke Datatilsynet med
2 mill. kroner i sitt alternative budsjett for 2008.
Forslag 2008: kr 1 600 000
Komiteen viser til
at Personvernnemnda i budsjettforslaget har fått eget kapittel.
Personvernnemnda er klageorgan på vedtak fattet av Datatilsynet.
Nemnda har eget sekretariat. Komiteen er enig med
Regjeringen i at nemndas uavhengighet synliggjøres ved
eget budsjettkapittel.
Forslag 2008: kr 1 561 616 000.
Saldert budsjett 2007: kr 1 500 236 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har registrert
at flere av byggeprosjektene utenfor husleieordningen vil overstige
tidligere satte kostnadsrammer blant annet som følge av
prisstigning i byggebransjen. Flertallet har merket
seg at totalkostnaden for prosjektet Studentsenteret ved universitetet
i Bergen vil overstige kostnadsrammen, og at Regjeringen har varslet
at den vil komme tilbake til saken på en egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
raskt igangsette prosjektet med byggingen av et nytt fullverdig
fengsel i Indre Salten. Disse medlemmer vil derfor
legge inn en konkret oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner
under post 30 i sitt alternative budsjettfremlegg.
Disse medlemmer viser til at
en samstemt justiskomité allerede i Budsjett-innst. S.
nr. 4 (2003-2004) sa at det var viktig å prioritere det
nye fengselet i Halden i budsjettet for 2005. Disse medlemmer viser til
at byggingen av fengselet er forsinket, og ønsker å få fortgang
i prosjektet. Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn i sitt alternative budsjettopplegg under post 33 at det
avsettes 50 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag til nytt fengsel
i Halden.
Disse medlemmer viser til at
det i Norge finnes en rekke tomme militæranlegg. Disse
medlemmer mener enkelte av disse anleggene kan brukes til
fengselsformål i fremtiden, og fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
bruk av tomme militæranlegg til fengselsformål."
Disse medlemmer mener det brukes
for mye penger på kunstnerisk utsmykning av offentlige
bygninger, og er av den oppfatning at kulturlivet blomstrer best
når det er det private initiativ som er drivkraften. Disse
medlemmer ønsker på denne bakgrunn å redusere
post 36 med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer ønsker
primært å redusere statens innkjøp av
kunst betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst
som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg. Disse medlemmer viser til
at et samlet storting ved behandlingen av Dokument nr. 8:98 (2002-2003)
vedtok følgende:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor
institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte
på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig
for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter,
for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og
kulturgjenstander."
Disse medlemmer mener at med
en ordning for utlån/utleie fra offentlig på plass
bør også offentlige virksomheter i større
grad basere seg på lån/leie, enn kostbare
innkjøp slik som i dag. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2007-2008)
om at man i større grad enn tidligere bruker kunst som
allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Høgskolen i Bergen siden
1994 har arbeidet for å få nybygg. Grunnen er
at den nåværende bygningsmassen, som er spredd
rundt på 5 ulike steder i Bergen, ikke er formålstjenlig
til høgskoleformål. Dagens bygningsmasse har heller
ikke tilfredsstillende arbeidsmiljø for studenter og ansatte. Dette
medlem mener Regjeringen bør få fortgang
i saken og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner i oppstartsbevilgning
til nytt bygg ved Høgskolen i Bergen.
Forslag 2008: kr 59 457 000.
Saldert budsjett 2007: kr 84 765 00.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å steinlegge
den 16 mål store Slottsplassen med brostein og granittheller,
og ønsker en åpen konkurranse om utforming og
gjennomføring av prosjektet. Disse medlemmer ønsker
at Regjeringen ser nærmere på problemstillingen,
og på denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en sak om å sette Slottsplassen
i stand gjennom for eksempel steinlegging."
Forslag 2007: kr 1 094 404 000.
Saldert budsjett 2006: kr 1 248 804 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at den sterke økningen i byggekostnader og det
stramme arbeidsmarkedet rammer byggeprosjekter innenfor universitets-
og høgskolesektoren. Flertallet er glad
for at informatikkbygget ved Universitetet i Oslo blir realisert
i henhold til framdriftsplanen og at det blir inngått avtaler
sjøl om kostnaden går ut over den ramma som Stortinget
har satt. Flertallet viser for øvrig til
den prioriteringsplanen for nybygg som tidligere er vedtatt, der
odontologibygget ved Universitetet i Bergen og ombygging av patologibygget
ved Høgskolen i Oslo står øverst. Flertallet mener
det er viktig at disse prosjektene kan realiseres så snart
som mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at bygg for Odontologisk
fakultet ved Universitetet i Bergen og patologibygg ved Høyskolen
i Oslo er de høyest prioriterte byggene på listen
over byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren
som ikke har fått startbevilgning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett post 32 der det foreslås
10 mill. kroner til dette. Disse medlemmer viser videre
til at Høyre går inn for å utsette utbyggingen
av Regjeringskvartalet, og har derfor i sitt alternative budsjett
redusert post 31 med 70 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor det
er funnet grunnlag for å redusere bevilgningen til investeringer
i nye statlige bygg i regi av Statsbygg med 50 mill. kroner, samt å utsette
byggeprosjektet utviding av Regjeringskvartalet og Regjeringens
representasjonsanlegg med redusering i bevilgingen på 75
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjettopplegg hvor det foreslås en
startbevilgning på 5 mill. kroner til bygg for odontologisk
fakultet ved Universitetet i Bergen og en startbevilgning på 3
mill. kroner til Patologibygget ved Høyskolen i Oslo, til
sammen 8 mill. kroner på kap. 2445 post 32.
Forslag 2008: kr 900 000 000.
Saldert budsjett 2007: kr 1 335 555.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det nå er en god situasjon på eiendomsmarkedet
og til representantsforslag (Dokument nr. 8:18 (2007-2008). På denne
bakgrunn viser disse medlemmer til Høyres
alternative budsjett og merknader i Budsjett-innst. S. I (2006-2007),
hvor kap. 5445 foreslås økt med 500 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er realistisk å budsjettere med et samlet salg av statlig eiendom
på 150 mill. kroner. Dette er et forsiktig anslag, gitt
at det i saldert budsjett 2007 legges opp til et salg på om
lag 450 mill. kroner. Dette medlem viser til sitt
alternative budsjettopplegg hvor kap. 5445 foreslås økt
med 150 mill. kroner.
Forslag 2008: kr 31 465 000.
Saldert budsjett 2007: kr 25 174 000.
Komiteen merker seg
at Statens Pensjonskasse Forvaltningsbedrift har en aktivitetsbasert økonomimodell
der virksomheten får betalt for de tjenestene som blir
utført for pensjonsordningene, og at det er Fornyings-
og administrasjonsdepartementet som fastsetter prisene.
Komiteen viser til at Statens
Pensjonskasse i fjorårets budsjett uttalte at det ble satset
på økt kvalitet i pensjonsberegningene, og at
en samlet kommunalkomité i sine merknader lovet å følge
opp problematikken om korrekte og tidsriktige pensjonsutbetalinger
i budsjettet for 2008. Komiteen har i den forbindelse
merket seg at mens 96,2 pst. av nye pensjoner i 2005 fikk utbetalt
rett pensjon til rett tid, gjaldt dette bare 95 pst. i 2006. Komiteen ser
derfor frem til å få de endelige tallene for 2007.
Komiteen merker seg at pensjonsutbetalingene økte
fra 13,41 mrd. kroner i 2005 ekskludert avskrivningskostnader til
14,41 mrd. kroner i 2006, og at økningen skyldes trygdeoppgjøret
2006 samt flere pensjonister.
Komiteen merker seg at kvaliteten
på medlemsdataene fremdeles ikke er tilfredsstillende,
selv om Statens Pensjonskasse i flere år har arbeidet med å bedre kvaliteten
på historiske data.
Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget
fra Regjeringen St.prp. nr. 1 (2007-2008) for rammeområde
6.
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 6
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Kommunal- og regionaldepartementet |
500 | | Kommunal-
og regionaldepartementet | 154 660
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 133 160 000 |
| 21 | Spesielle forsknings- og
utredningsoppdrag, kan overføres | 8 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 2 000 000 |
| 50 | Forskningsprogrammer under
Norges forskningsråd | 11 500 000 |
502 | | Valgutgifter
| 3 900
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 900 000 |
551 | | Regional
utvikling og nyskaping | 1 962
729 000 |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner
for regional utvikling | 1 231 850 000 |
| 61 | Næringsrettede
midler til regional utvikling, kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift, kan overføres | 663 750 000 |
| 64 | Utviklingsmidler til Oppland
fylkeskommune | 67 129 000 |
552 | | Nasjonalt
samarbeid for regional utvikling | 395 500
000 |
| 21 | Kunnskapsutvikling, informasjon,
mv., kan overføres | 11 000 000 |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional
utvikling, kan overføres | 384 500 000 |
554 | | Kompetansesenter
for distriktsutvikling | 16 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 16 000 000 |
580 | | Bostøtte
| 2 415
400 000 |
| 70 | Bostøtte, overslagsbevilgning | 2 415 400 000 |
581 | | Bolig-
og bomiljøtiltak | 754 000
000 |
| 21 | Kunnskapsutvikling og -formidling
| 4 000 000 |
| 72 | Program for reduserte byggekostnader, kan overføres | 16 000 000 |
| 74 | Tilskudd til bolig-, by-
og stedsutvikling, kan overføres | 43 000 000 |
| 75 | Boligtilskudd til etablering,
tilpasning og utleieboliger, kan overføres | 623 400 000 |
| 78 | Kompetansetilskudd, kan overføres | 67 600 000 |
582 | | Rentekompensasjon
for skoleanlegg og kirkebygg | 902 500
000 |
| 60 | Rentekompensasjon - skoleanlegg, kan overføres | 828 400 000 |
| 61 | Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres | 74 100 000 |
585 | | Husleietvistutvalget
i Oslo og Akershus | 5 730
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 5 730 000 |
586 | | Tilskudd
til omsorgsboliger og sykehjemsplasser | 1 857
600 000 |
| 63 | Tilskudd til kompensasjon
for utgifter til renter og avdrag | 1 757 600 000 |
| 64 | Investeringstilskudd, kan overføres | 100 000 000 |
587 | | Statens
bygningstekniske etat | 49 700
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 39 800 000 |
| 22 | Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling
| 9 900 000 |
|
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
650 | | Integrerings-
og mangfoldsdirektoratet | 144 600
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 144 600 000 |
651 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for innvandrere | 4 336
600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kunnskapsutvikling, integrering og mangfold, kan overføres | 27 400 000 |
| 22 | Faglig og pedagogisk utvikling
i opplæring i norsk og samfunnskunnskap | 14 300 000 |
| 60 | Integreringstilskudd, kan overføres | 2 927 100 000 |
| 61 | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | 1 238 700 000 |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak
| 80 000 000 |
| 70 | Bosettingsordningen og
integreringstilskudd, oppfølging | 3 300 000 |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 43 800 000 |
| 72 | Statsautorisasjonsordningen
for tolker m.m. | 2 000 000 |
652 | | Kontaktutvalget
mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene | 5 300
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 5 300 000 |
670 | | Nasjonale
minoriteter | 10 200
000 |
| 70 | Tilskudd til nasjonale
minoriteter | 4 300 000 |
| 71 | Avkastning av Romanifolkets
fond | 3 700 000 |
| 72 | Tiltak for rom | 2 200 000 |
680 | | Sametinget
| 196 100
000 |
| 50 | Sametinget | 191 400 000 |
| 54 | Avkastning av Samefolkets
fond | 4 700 000 |
681 | | Tilskudd
til samiske formål | 7 100
000 |
| 72 | Samisk språk,
informasjon, mv. | 5 800 000 |
| 74 | Dokumentasjon, formidling
mv. | 1 300 000 |
682 | | Galdu
- Kompetansesenter for urfolks rettigheter | 3 325
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 675 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 650 000 |
684 | | Internasjonalt
fag- og formidlingssenter for reindrift | 3 575
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 025 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 550 000 |
690 | | Utlendingsdirektoratet
| 1 295
400 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 540 400 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
statlige mottak | 685 700 000 |
| 22 | Spesielle driftsutgifter,
tolk og oversettelse | 26 000 000 |
| 71 | Kunnskapsutvikling, migrasjon, kan overføres | 6 200 000 |
| 72 | Retur og tilbakevending
for flyktninger, kan overføres | 19 600 000 |
| 73 | Gjenbosetting av flyktninger
- støttetiltak, kan nyttes under kap.
651 post 60 | 5 700 000 |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger
til og fra utlandet, kan overføres | 11 800 000 |
691 | | Utlendingsnemnda
| 127 338
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 120 938 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
nemndbehandling | 6 400 000 |
|
Statsbankene |
2412 | | Den norske
stats husbank | 321 350
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 290 050 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 14 300 000 |
| 72 | Rentestøtte | 17 000 000 |
2426 | | SIVA
SF | 35 000
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | 35 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter
rammeområde 6 … | 15
003 607 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3585 | | Husleietvistutvalget
i Oslo og Akershus | 240 000 |
| 1 | Gebyrer | 240 000 |
3587 | | Statens
bygningstekniske etat | 15 800
000 |
| 4 | Gebyrer, sentral godkjenning
foretak | 15 800 000 |
3651 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for innvandrere | 103 830
000 |
| 1 | Integreringstilskudd for
overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter | 64 585 000 |
| 2 | Norskopplæring
i mottak, ODA-godkjente utgifter | 39 245 000 |
3670 | | Nasjonale
minoriteter | 3 700
000 |
| 71 | Avkastning av Romanifolkets
fond | 3 700 000 |
3680 | | Sametinget
| 4 650
000 |
| 51 | Avkastning av Samefolkets
fond | 4 650 000 |
3690 | | Utlendingsdirektoratet
| 270 117
000 |
| 1 | Retur og tilbakevending
av flyktninger, ODA-godkjente utgifter | 19 608 000 |
| 2 | Gebyr for nødvisum
| 104 000 |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger
til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter | 11 550 000 |
| 4 | Statlige mottak, ODA-godkjente
utgifter | 233 145 000 |
| 6 | Gjenbosetting av flyktninger
- støttetiltak, ODA-godkjente utgifter | 5 710 000 |
5312 | | Den norske
stats husbank | 18 787
000 |
| 1 | Gebyrer m.m. | 18 787 000 |
5316 | | Kommunalbanken
AS | 5 800
000 |
| 70 | Garantiprovisjon | 5 800 000 |
5326 | | SIVA
SF | 5 800
000 |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner
| 5 800 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5606 | | Finnmarkseiendommen
| 165 000 |
| 80 | Renter | 165 000 |
5613 | | Renter
fra SIVA SF | 33 000
000 |
| 80 | Renter | 33 000 000 |
5615 | | Renter
fra Den norske stats husbank | 4 758
000 000 |
| 80 | Renter | 4 758 000 000 |
| | | |
| | Sum inntekter
rammeområde 6 | 5
219 889 000 |
| | | |
| | Netto
rammeområde 6 | 9 783
718 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2008 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 500 post 1 | kap. 3500 post 1 |
kap. 554 post 1 | kap. 3554 post 1 |
kap. 585 post 1 | kap. 3585 post 1 |
kap. 587 post 1 | kap. 3587 post 1 |
kap. 2412 post 1 | kap. 5312 post 1 |
III
Omdisponeringsfullmakt
i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oppland
fylkeskommune
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2008 i samråd med Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet
og Nærings- og handelsdepartementet i forbindelse med forsøk
med oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune får adgang
til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 551 Regional
utvikling og nyskaping, post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune
og bevilgningene under:
1. kap. 551 Regional
utvikling og nyskaping, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for
regional utvikling.
2. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping,
post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon
for økt arbeidsgiveravgift.
3. kap. 1150 Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m., post 50 Fondsavsetninger.
4. kap. 1426 Statens naturoppsyn, post
31 Tiltak i naturverns-, kulturlandskaps- og friluftsområder.
5. kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning,
post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak.
6. kap. 1429 Riksantikvaren, post 72 Vern
og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer.
7. kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50
Innovasjon - prosjekter, fond.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
551 | | Regional utvikling og nyskaping | |
| 61 | Næringsrettede
midler til regional utvikling, kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift | 100,0 mill. kroner |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | |
| 75 | Boligtilskudd til etablering,
tilpasning og utleieboliger | 186,7 mill. kroner |
| 78 | Kompetansetilskudd | 59,1 mill. kroner |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser | |
| 64 | Investeringstilskudd | 400,0 mill. kroner |
V
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken
AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS
i 2008 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1
pst. av bankens lån opptatt før 1. november
1999.
VI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
i 2008 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 650 post 1 | kap. 3650, post 1 |
kap. 682 post 1 | kap. 3682 post 1 |
kap. 683 post 1 | kap. 3683 post 1 |
kap. 684 post 1 | kap. 3684 post 1 |
kap. 690 post 1 | kap. 3690 post 5 |
kap. 691 post 1 | kap. 3691 post 1 |
VII
Fullmakt om midlertidig
innkvartering av asylsøkere og flyktninger
Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
i 2008 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av
asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2008. Dersom
behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger
blir større enn antatt i statsbudsjettet for 2008, samtykker
Stortinget i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan øke
antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering
og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører
et bevilgningsmessig merbehov under kap. 690 Utlendingsdirektoratet,
post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.
Komiteen viser til at forslaget
til disponering av ramme 6 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ført opp
under Tilråding fra komiteen under kapittel 6 i innstillingen. Dette
forslaget summerer seg til kr 9 813 718 000,
som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet
ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2007-2008). Nettobeløpet
avviker fra Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008). Se
tabell 2.
Komiteen viser til at komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da
disse fraksjonenes respektive opplegg for disponering av ramme 6
avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 2. Det
vises til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) hvor de alternative budsjettforslagene
til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre framgår. Der hvor disse avviker fra St.prp. nr.
1 (2007-2008), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i
innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme
imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme
6.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at antall husløse har vært stabilt over
mange år. I samme periode har det samlede boligkonsumet økt
kraftig. Den kraftige kostnadsveksten i bygg- og anleggssektoren
er i stor grad drevet fram av høye boliginvesteringer.
Boliginvesteringene har skapt et stort etterspørselspress
i økonomien.
De økte boligkostnadene har gjort det
vanskelig for unge som skal inn på boligmarkedet for første
gang enten som leietaker eller som kjøper av egen bolig. Disse
utviklingstrekk viser at det er behov for nye tiltak som kan skape
en bedre allokering av samfunnets ressurser som går til
boliginvesteringer. Det er markedet som i stor grad har allokert
ressursene til ulike boligtyper og prosjekter. Husbankens rolle
som boliginvesteringsbank er blitt marginalisert. Flertallet mener
det er en boligpolitisk oppgave å påvirke og styre
investeringen i boligsektoren som fremmer samfunnsmessige mål.
Flertallet viser til den politiske
plattformen til Regjeringen der det heter:
"Regjeringen vil føre en sosial boligpolitikk.
Målet er at alle skal kunne disponere en god bolig i et
godt bomiljø".
Flertallet mener at en mer bevisst
og strategisk boligpolitikk må skje i trekanten kommune,
boligkooperasjon og Husbanken. Det er kommunene som gjennom arealplaner
og utbyggingsavtaler legger til rette for boligbygging. Boligkooperasjonen
har over 50 års erfaring, og boligbyggelagene forvalter
mer enn 350 000 boligenheter. Husbankene må igjen
få den sentrale rollen som den statlige boliginvesteringsbank som
verktøy for å nå samfunnsmessige mål. Flertallet mener
at en viktig nøkkel til å nå de boligpolitiske målene
er at det foreligger finansieringsmuligheter som kan stimulere til
tettere samarbeid mellom de sentrale aktørene. Flertallet mener
at Husbankens låne- og støtteordning må utvides
og brukes bevisst inn mot kommuner og kooperasjon for blant annet å få fram godt
egnede arealer til boligbygging.
Flertallet mener det i tillegg
til generelle virkemidler må tilbys bedre finansieringstilbud
for bygging av utleieboliger. Om lag 20-25 pst. av husholdningene bor
til enhver tid i leiebolig. Behovet for flere utleieboliger er stort.
Og blant annet de økende ungdomskull de nærmeste årene
vil øke etterspørselen på leiemarkedet. Både
kommuner og boligkooperasjonen må få et større ansvar
for at det blir lagt til rette for og bygget flere utleieboliger.
Flertallet viser til at deler
av den eldre boligmassen trenger fornying og opprustning, særlig
for å møte den kommende eldrebølgen.
For å stimulere til økt aktivitet må Husbanken
disponere flere midler rettet inn mot fornying av den eldre boligmassen,
herunder etterinstallering av heis.
Flertallet vil styrke satsingen
på tilgjengelighet. Som et ledd i dette arbeidet vil flertallet at Kommunal- og regionaldepartementet
setter av inntil 5 mill. kroner til prosjektering av heis i eksisterende
boligbygg. Kommunal- og regionaldepartementet kan fastsette hvor
dette tiltaket skal dekkes inn, herunder hvilken post under programkategori
13.80 Bolig, bomiljø og bygg dette tiltaket skal finansiere
over. Disse midlene skal gis fra Husbanken til relevante aktører,
og skal i 2008 kun benyttes til prosjektering av heis. Flertallet ber
Regjeringen om å vurdere tiltak knyttet til tilskudd til
investeringer i heis, og flertallet ber Regjeringen
komme tilbake til dette senere.
Flertallet mener det vil være
en styrke for boligpolitikken om leierne organisatorisk styrket
sin posisjon. Flertallet er kjent med at det er etablert
foreninger i Oslo og Bergen. Foreningene utfører ulike oppgaver
og tar på seg prosjekter på vegne av offentlige
institusjoner. Flertallet mener at en landsomfattende
leietakerforening vil styrke leietakernes posisjon på boligmarkedet.
Flertallet har merket seg at
bevilgningene til distrikts- og regionalpolitiske tiltak over kap.
551, 552 og 554 er økt til 1 705 mill. kroner,
noe som er en økning på om lag 30 pst. fra bunnåret
2004. I tillegg kommer kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift
på 663 mill. kroner. I forhold til saldert budsjett 2007
er økningen på 115 mill. kroner. Flertallet vil
i denne sammenheng minne om viktigheten av at den differensierte arbeidsgiveravgiften
ble gjeninnført. Sammen med de alternative virkemidlene
i områder der ordningen ikke blir gjeninnført,
innebærer ordningen en fordel for arbeidsgiverne i disse
kommunene på om lag 11 mrd. kroner i 2008.
Flertallet har merket seg at
flere viktige nye tiltak skal dekkes innafor de økte bevilgningene
til distrikts- og regionalpolitiske tiltak:
– Ny støtteordning
for små nyetablerte vekstbedrifter i det distriktspolitiske
virkeområdet.
– Økning av regionale
utviklingsmidlene til fylkeskommunene.
– Bidrag til å utløse
ytterligere innovasjon i Nord-Norge.
– Styrket innsats for økt
kvinneandel blant etablerere og bidriftsutviklere.
– Etablering av flere Norwegian
Centers of Expertise.
– Styrket arbeid med stedsutvikling.
Flertallet mener det er viktig
at tiltak som er distriktspolitisk begrunnet i dagens situasjon
i all hovedsak blir benyttet innafor det geografiske virkemiddelområdet.
Det er etter flertallets mening viktig å påse
at andelen av midlene som når fram til personer som skaper
og sikrer arbeidsplasser, blir så stor som mulig.
Flertallet viser til at Stortinget
ved behandling av St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn
- regional framtid har bestemt at det regionale nivå fra
2010 skal styrkes betydelig som regional utviklingsaktør med
flere oppgaver og mer makt. Flertallet vil understreke
at regionene må tilføres nødvendige ressurser
til å ivareta den nye rollen på en god måte.
Ikke minst er tilstrekkelige økonomiske virkemidler til næringsutvikling
og innovasjon avgjørende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å føre
en streng og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk,
slik Danmark og Nederland har ført de siste årene.
Hvis Fremskrittspartiets forslag på dette området
hadde fått flertall i Stortinget, hadde Norge fått
en rask og varig nedgang i antall årlige innvandrere. Dette
ville i løpet av kort tid ha redusert innvandringsforvaltningens
ressursbehov betraktelig. Nedgangen i ressursbehovet innenfor integreringsområdet
ville ikke ha sunket like raskt, men også der ville man
ha sett en viss nedgang allerede første året.
På denne bakgrunn kutter disse medlemmer i
bevilgningene på utlendingsfeltet. Unntakene er bevilgningen
til lukkede mottak og hjemsendelse.
Disse medlemmer vil sørge
for innstramminger i et naivt regelverk, men vil i all hovedsak
overholde internasjonale konvensjoner og avtaler. Dette for å forhindre
at de som allikevel ikke kommer til å få opphold i
landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer ønsker
også å arbeide for at Norge tar del i det internasjonale
samarbeidet som er lansert for å opprette beskyttelsessoner
i flyktningers nærområder. Disse medlemmer viser
til at slike endringer vil føre til at Norge ikke blir
et så attraktivt land for grunnløse asylsøkere,
samtidig som vi tar det menneskelige og internasjonale politiske
ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt.
Disse medlemmer er prinsipielt
imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor
at Sametinget bør nedlegges. Det er disse medlemmers grunnleggende
oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell
eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig
med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering
av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes
med at utvalgte grupper i Norge ytes særbehandling fra
staten.
Disse medlemmer viser til at
boligprisene i Norge fortsatt er rekordhøye, og at dette
er et stort problem for unge mennesker som ønsker å etablere
seg på boligmarkedet. De høye boligprisene skyldes
etter disse medlemmers mening i stor grad bevisste politiske
valg fra regjeringspartienes side.
Disse medlemmer ser at det er
en rekke begrensninger som hindrer nybygging, for eksempel politisk
vedtatt tomtemangel, innskrenking av eiendomsretten gjennom begrensninger
på bruk av eksisterende tomter, og at kommunene ikke har
sterke nok incentiver til å legge til rette for vekst og
utvikling.
Disse medlemmer viser til at
det er mer enn nok plass i Norge. Imidlertid registrerer disse
medlemmer at ledende aviser nesten daglig skriver om tomtemangel
rundt omkring i landets kommuner, til og med i finnmarksbyene Alta
og Hammerfest. Ofte eier kommunene selv store områder,
men velger å begrense økonomisk og befolkningsmessig
vekst gjennom politisk vedtatt tomtemangel. Der hvor det er ledige
tomter, er det gjerne vedtatt rigide reguleringsplaner som hindrer
effektiv arealutnyttelse. Grunnen til at svært mange kommuner
begrenser vekst på denne måten, er at incentivene
for å tilrettelegge for befolkningsvekst og næringsvirksomhet
er nærmest fraværende. Dette skyldes blant annet
kommunenes inntektssystem som effektivt overfører penger
fra kommuner med stor og økende verdiskaping, til kommuner
som lever nesten utelukkende på ulike former for overføringer
fra staten.
Disse medlemmer påpeker
at de kommunene som allikevel legger til rette for vekst, kan få store
problemer fordi vekst i seg selv kan utløse behov for store investeringer
i infrastruktur som veier og skoler. En rapport fra Agenda Utredning
og Utvikling fra desember 2000 på vegne av Kommunenes Sentralforbund,
32 vekstkommuner og Kommunaldepartementet, viste at kommunene ble
belastet med investeringer på ca. kr 65 000
per nye innbygger. Å dekke disse kostnadene hadde vært
helt uproblematisk hvis kommunene fikk beholde de ekstra skatteinntektene økt
innbyggertall hadde medført, men slik systemet er i dag,
blir enhver ny innbygger nærmest en ubehagelig utgiftspost
for kommunen. Disse medlemmer støtter Sørheim-utvalgets
forslag om vekstkommunekompensasjon.
Disse medlemmer påpeker
at lokalpolitikerne fortsatt har en viss kontroll over arealpolitikken,
selv om miljøvernministeren stadig oftere griper inn overfor
kommuner som ønsker å legge til rette for vekst
og nyskaping. Lokalt kjemper Fremskrittspartiets lokalpolitikere
hver eneste dag for en mer liberal utbyggingspolitikk i sine kommuner,
slik at flere skal få mulighet til å kjøpe
de boligene de ønsker seg. I Oslo har for eksempel Fremskrittspartiet
bidratt til at det bygges rekordmange boliger, og det har sannsynligvis bidratt
til at prisene har steget mindre enn det de ellers ville ha gjort.
Denne boligbyggingen skjer etter disse medlemmers mening
ikke på grunn av dagens regjering, men på tross
av den politikken de fører.
Disse medlemmer viser til at
sosialistenes løsninger på boligutfordringer typisk
er statlige overføringer som bostøtte, såkalt
sosial boligbygging og markedsrestriksjoner. Slike løsninger
er dyre, ressurskrevende, byråkratiske og skaper grobunn
for korrupsjon. Disse medlemmer ønsker seg
ikke tilbake til den gang da det var prisregulering og folk måtte
betale penger under bordet for å få seg et sted å bo.
Disse medlemmer registrerer at
Kommunal- og regionaldepartementet har innført endringer
i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) og forskrift om
saksbehandling og kontroll (SAK) fra 1. januar 2007. Disse
medlemmer vil uttrykke skepsis til endringer som kan bidra
til økte byggekostnader, da ytterligere barrierer mot nybygging
vil føre til et mindre dynamisk boligmarked. Disse
medlemmer viser til at representanten Per-Willy Amundsen
i Stortinget 4. oktober 2007 i et spørsmål
til kommunal- og regionalministeren påpekte at Regjeringen
på den ene siden sier de vil bygge boliger til bostedsløse,
og på den annen side har innført byggeforskrifter
som gjør det 15 pst. dyrere å bygge nytt.
Disse medlemmer viser til at
markedet regulerer den geografiske spredningen av arbeidsplasser,
og at dagens bosettingsmønster er et resultat av hvordan markedet
fungerte i tidligere tider. Disse medlemmer er av
den oppfatning at markedet og folks frie valg skal styre bosettingsmønsteret
i fremtiden også, og vil fremheve at dette vil være
samfunnsøkonomisk lønnsomt uansett hvilke bransjer
og industrier som blir sentrale i fremtidens Norge. Videre vil disse
medlemmer vise til sine i merknader i Innst. S. nr. 56 (2006-2007)
og til St.meld. nr. 21 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen
for nyankomne omfatter hele familien. Derfor vil disse medlemmer tilby
gratis barnehagetilbud under forutsetning av at både mor
og far deltar i ordningen eller er i arbeid/under utdanning. Disse
medlemmer vil videre utvide den viktige språkkartleggingen
til å omfatte alle landets fireåringer. Disse medlemmer viser
til at integrerings- og mangfoldspolitikken må ha et stort
spekter av virkemidler. Disse medlemmer har tillit
til at de som er nærmest utfordringen, også finner
de beste løsningene. Det er kommunene som har ansvaret
for introduksjonsarbeidet, og disse medlemmer har
derfor økt posten for kommunale innvandrertiltak med totalt
44,7 mill. kroner. Det er viktig at kommuner med gode forslag til integreringstiltak
gis mulighet til å få støtte til lokale prosjekter.
Disse medlemmer viser til representantforslag Dokument
nr. 8:24 (2006-2007) om strengere krav til familiegjenforening.
Disse kravene lar seg gjennomføre innenfor dagens utlendingslov
ved forskriftsendringer. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringen i forslaget til ny utlendingslov kommer dette forslaget
i møte. Disse medlemmer mener imidlertid
at det ikke er grunn til å vente i over ett år
før endringene innføres.
Disse medlemmer har merket seg
at innenfor integrerings- og inkluderingspolitikken gjelder sektoransvarsprinsippet.
De enkelte fagmyndigheter skal i tråd med dette følge
opp og evaluere situasjonen for innvandrerbefolkningen på sine
ansvarsområder. Disse medlemmer viser dessuten
til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal sørge
for at inkluderingspolitikken, som flere departementer har ansvaret for,
blir godt samordnet. Disse medlemmer viser til at
politiet i 2007 har uttransportert færre personer fra landet
enn planlagt, og at måltallet for uttransporterte personer
i 2007 ikke vil bli nådd (jf. St.prp. nr.18 (2007-2008)). Disse
medlemmer ser dette som mer enn betenkelig og mener Regjeringen
må intensivere arbeidet og samordningen angående
uttransportering av ulovlige innvandrere.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har et ansvar for å sikre sammenheng mellom
migrasjonspolitikken, arbeids- og velferdspolitikken og integrerings-
og inkluderingspolitikken. Disse medlemmer viser
til at Høyre ved flere anledninger har fremhevet viktigheten
av å se disse politikkområdene i sammenheng, og
derfor har bedt Regjeringen utarbeide en egen stortingsmelding om
en helhetlig flyktning- og migrasjonspolitikk med særlig
vekt på utviklingen internt i eget land, Norges handlingsrom
og EUs utvikling (Dokument nr. 8:19 (2007-2008)).
Disse medlemmer vil påpeke
at det er mennesket som skal stå i sentrum, også i
distriktspolitikken. Det er ikke staten som bygger landet. Det er
derimot statens oppgave å føre en politikk som
legger til rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner
kan virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet.
Disse medlemmer viser til at
næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber
om mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å kunne
skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer vil
derfor fremheve at disse områdene er prioritert, kombinert med
en økonomisk politikk som sikrer bunnplanken for eksisterende
næringsliv.
Disse medlemmer er imot at det
opprettes et nytt regionalt nivå. Byråkratiet
bør reduseres, ikke økes.
Disse medlemmer viser til at
det er viktig å bygge opp under eierlinjen og "selveierdemokratiet"
i boligpolitikken. Disse medlemmer viser til at siden
de aller fleste klarer seg bra på boligmarkedet, bør
de boligpolitiske virkemidlene først og fremst rettes inn
mot dem som faller utenfor; de som ikke mestrer boligmarkedet uten
bistand. Disse medlemmer mener at bostøtten
er det mest målrettede tiltaket rettet mot å hjelpe
vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse medlemmer er
kritiske til Regjeringens brede perspektiv i boligpolitikken. Disse
medlemmer vil fremheve at målrettede tiltak i større
grad når dem som virkelig trenger det. Derfor foreslår disse medlemmer en
flere trinns opptrapping av bostøtteordningen og at prosjektet
"På veg til egen bolig" fortsetter.
Disse medlemmer vil påpeke
at Husbanken er et av de viktigste verktøyene i boligpolitikken.
Husbanken har styrket sin kompetanse i boligarbeidet og bør bistå kommunene
og andre i å utvikle god boligpolitikk. Ved å hjelpe
vanskeligstilte og skaffe flere miljøvennlige og tilgjengelige
boliger, men også for å bistå kommunene
i generell boligpolitikk gjennom sine låne- og støtteordninger
og kompetanse. Disse medlemmer mener at Husbanken
bør gå fra å være bare "lånebank"
til også å være "kompetansebank". Disse
medlemmer er uenige i Regjeringens linje for Husbanken.
Disse medlemmer viser til at
i boligpolitikken er det avgjørende å sikre en
stabil og forutsigbar økonomisk politikk. Boligen utgjør
den største investeringen for de fleste av oss, derfor
er det viktig med forutsigbarhet for rentenivå, jobbsikkerhet
og nybygging. Disse medlemmer er bekymret for at
den linjen Regjeringen har lagt seg på vil føre
til økt rente og enda større press på arbeidsmarkedet.
Komiteens medlem fraKristelig
Folkeparti mener det er svært viktig med et sterkt
og målrettet fokus på integrering og inkludering
av innvandrerbefolkningen. Dette medlem vil
spesielt fremheve de frivillige organisasjonene som viktige medspillere
i dette arbeidet. Disse organisasjonene sitter på en unik
kompetanse og nettverk som det offentlige må benytte seg
av. Dette medlem foreslår i sitt alternative
budsjett at bevilgningen til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende
organisasjoner på innvandrerfeltet økes med 5
mill. kroner.
Dette medlem er svært
skuffet over Regjeringens manglende innsats for en sosial boligpolitikk.
Egen bolig er et av de viktigste velferdsgodene i samfunnet. Dette
medlem viser til sitt alternative budsjett hvor bevilgningen
til bostøtte derfor økes med 90 mill. kroner slik
at de mest vanskeligstilte i boligmarkedet som i dag faller utenfor
bostøtteordningen, kan inkluderes i ordningen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 9 856 518 000
under rammeområde 6, noe som er 72,8 mill. kroner mer enn
det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener at en målrettet
satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme
og engasjement for lokal utvikling, er viktig. Dette må skje
på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene
har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn
med de riktige tiltakene. Det finnes etter hvert et stort antall
prosjekter å vise til i lokal mobilisering og stedsutvikling.
Noen, slik som i (Lucky) Næroset i Hedmark, har sågar
greid å mobilisere og skape utvikling i hovedsak uten offentlig
støtte.
Når det gjelder steds- og småsamfunnsutvikling, bidrar
staten til å fragmentere ansvarsforholdene og oppgavefordelingen
ved at flere statlige aktører prioriterer stedsutvikling
som programpost, men med svært lite penger. Dette
medlem har vanskelig for å se hvorfor blant annet
Husbanken skal bistå noen få kommuner med stedsutvikling,
når det er over 5 000 bostedsløse i Norge.
Dette medlem vil derfor i sitt
alternative budsjettopplegg kutte i Regjeringens satsing på småsamfunn
med 45 mill. kroner på kap. 552 post 72, da dette allerede
er en del av statens satsing gjennom fylkeskommunene.
Dette medlem vil innenfor satsingen
på såkalte småsamfunn prioritere å opprettholde
den målrettede MERKUR-satsingen, tilskudd til distriktsbokhandler og
35 mill. kroner i ny støtteordning for små nyetablerte
vekstbedrifter i distriktspolitiske virkeområder (NYVekst).
Dette medlem vil videre prioritere
satsingen på bygdebyggere, i et samarbeid med NHO. Tiltak
som kan støtte opp under gründere og skape ringvirkninger av
deres pågangsmot og kunnskaper, er viktig.
Dette medlem er lite imponert
over Regjeringens satsing på å begrense fattigdommen
i Norge. Det som ifølge finansministeren kunne gjøres
"med et pennestrøk" før valget i 2005, er tydeligvis
mye mer komplisert enn som så. I sitt alternative budsjett
foreslår Venstre en samlet satsing på fattigdom
fordelt på flere ulike rammeområder på om
lag 1 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem ønsker å prioritere
mer til dem som trenger det mest. Alle skal ha rett til egen bolig. Det
store flertallet i befolkningen vil være i stand til å skaffe
seg bolig selv, men en del vanskeligstilte har problemer med å bo
og å komme seg inn på boligmarkedet. Barnvernsbarn
på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe
seg bolig, og det samme har rusmisbrukere. Særlig for dem
som har hatt problemer i en tidlig fase av livet, vil det være
avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig
stabile forhold. Mange rusmisbrukere har etter opphold på avrusningsinstitusjon
eller soning problemer med å skaffe seg bolig i rusfrie
miljøer. Uten fast adresse er det svært vanskelig å skaffe seg
arbeid og komme seg videre i livet. For å bli rehabilitert
og komme seg ut av ulike typer rusmisbruk, er derfor egen bolig
av stor betydning. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte
både i byer og distrikter i dag, og mange står
i kø for å få bolig. Kommunene har få utleieboliger,
og det bygges i svært liten grad sosialboliger, til tross
for disse behovene har flere kommuner valgt å selge unna
sosialboliger.
Det er på dette grunnlag behov for å prioritere
flere midler til bostøtte og boliger for vanskeligstilte. Dette
medlem foreslår i sitt alternative budsjettopplegg
derfor å bevilge 60 mill. kroner til økt bostøtte for
vanskeligstilte.
Tabell 2. Sammenlikning
av Regjeringens forslag på rammeområde 6 med forslaget
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
og med de alternative budsjettene fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Bare poster med avvik er med. Avvikstall
i parentes. Tall i 1 000 kroner.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
| | | | | | | | |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
500 | | Kommunal-
og regionaldepartementet | 154 660 | 154 660 (0) | 131 660 (-23 000) | 139 660 (-15 000) | 154 660 (0) | 154 660 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 133 160 | 133 160 (0) | 118 160 (-15
000) | 118 160 (-15
000) | 133 160 (0) | 133 160 (0) |
| 21 | Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag | 8 000 | 8 000 (0) | 6 000 (-2
000) | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 8 000 (0) |
| 50 | Forskningsprogrammer under
Norges forskningsråd | 11 500 | 11 500 (0) | 5 500 (-6
000) | 11 500 (0) | 11 500 (0) | 11 500 (0) |
551 | | Regional
utvikling og nyskaping | 1 962
729 | 1 962
729 (0) | 823 729 (-1 139 000) | 1 792
729 (-170 000) | 1 962
729 (0) | 1 917
729 (-45 000) |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner
for regional
utvikling | 1 231 850 | 1 231 850 (0) | 615 850 (-616
000) | 1 061 850 (-170 000) | 1 231 850 (0) | 1 186 850 (-45 000) |
| 61 | Næringsrettede
midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift | 663 750 | 663 750 (0) | 140 750 (-523
000) | 663 750 (0) | 663 750 (0) | 663 750 (0) |
552 | | Nasjonalt
samarbeid for regional utvikling | 395 500 | 395 500 (0) | 192 700 (-202 800) | 320 500 (-75 000) | 395 500 (0) | 350 500 (-45 000) |
| 21 | Kunnskapsutvikling, informasjon,
mv. | 11 000 | 11 000 (0) | 8 200 (-2
800) | 11 000 (0) | 11 000 (0) | 11 000 (0) |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional
utvikling | 384 500 | 384 500 (0) | 184 500 (-200
000) | 309 500 (-75
000) | 384 500 (0) | 339 500 (-45
000) |
554 | | Kompetansesenter
for distriktsutvikling | 16 000 | 16 000 (0) | 0 (-16 000) | 16 000 (0) | 16 000 (0) | 0 (-16 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 16 000 | 16 000 (0) | 0 (-16
000) | 16 000 (0) | 16 000 (0) | 0 (-16
000) |
580 | | Bostøtte | 2 415
400 | 2 437
400 (+22
000) | 2 346
400 (-69 000) | 2 489
900 (+74
500) | 2 505
400 (+90
000) | 2 475
400 (+60
000) |
| 70 | Bostøtte | 2 415 400 | 2 437 400 (+22 000) | 2 346 400 (-69 000) | 2 489 900 (+74 500) | 2 505 400 (+90 000) | 2 475 400 (+60 000) |
581 | | Bolig-
og bomiljøtiltak | 754 000 | 762 000 (+8 000) | 655 400 (-98 600) | 769 000 (+15 000) | 754 000 (0) | 754 000 (0) |
| 72 | Program for reduserte byggekostnader | 16 000 | 16 000 (0) | 0 (-16
000) | 16 000 (0) | 16 000 (0) | 16 000 (0) |
| 75 | Boligtilskudd til etablering,
tilpasning og
utleieboliger | 623 400 | 623 400 (0) | 608 400 (-15
000) | 638 400 (+15
000) | 623 400 (0) | 623 400 (0) |
| 78 | Kompetansetilskudd | 67 600 | 75 600 (+8
000) | 0 (-67
600) | 67 600 (0) | 67 600 (0) | 67 600 (0) |
582 | | Rentekompensasjon
for skoleanlegg og kirkebygg | 902 500 | 902 500 (0) | 935 500 (+33 000) | 902 500 (0) | 945 300 (+42 800) | 959 500 (+57 000) |
| 60 | Rentekompensasjon - skoleanlegg | 828 400 | 828 400 (0) | 858 400 (+30
000) | 828 400 (0) | 856 900 (+28
500) | 885 400 (+57
000) |
| 61 | Rentekompensasjon -
kirkebygg | 74 100 | 74 100 (0) | 77 100 (+3
000) | 74 100 (0) | 88 400 (+14
300) | 74 100 (0) |
585 | | Husleietvistutvalget
i Oslo og Akershus | 5 730 | 5 730 (0) | 0 (-5 730) | 5 730 (0) | 5 730 (0) | 5 730 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 5 730 | 5 730 (0) | 0 (-5
730) | 5 730 (0) | 5 730 (0) | 5 730 (0) |
586 | | Tilskudd
til omsorgsboliger og sykehjemsplasser | 1 857
600 | 1 857
600 (0) | 1 957
600 (+100
000) | 1 857
600 (0) | 1 957
600 (+100
000) | 1 857
600 (0) |
| 64 | Investeringstilskudd | 100 000 | 100 000 (0) | 200 000 (+100
000) | 100 000 (0) | 200 000 (+100
000) | 100 000 (0) |
587 | | Statens bygningstekniske
etat | 49 700 | 49 700 (0) | 45 700 (-4 000) | 49 700 (0) | 49 700 (0) | 49 700 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 39 800 | 39 800 (0) | 35 800 (-4
000) | 39 800 (0) | 39 800 (0) | 39 800 (0) |
650 | | Integrerings-
og mangfoldsdirektoratet | 144 600 | 144 600 (0) | 33 650 (-110 950) | 144 600 (0) | 144 600 (0) | 147 500 (+2 900) |
| 1 | Driftsutgifter | 144 600 | 144 600 (0) | 33 650 (-110
950) | 144 600 (0) | 144 600 (0) | 147 500 (+2
900) |
651 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for
innvandrere | 4 336
600 | 4 336
600 (0) | 3 677
600 (-659 000) | 4 311
600 (-25 000) | 4 341
600 (+5
000) | 4 422
400 (+85
800) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling,
integrering og mangfold | 27 400 | 27 400 (0) | 9 400 (-18
000) | 27 400 (0) | 27 400 (0) | 27 400 (0) |
| 60 | Integreringstilskudd | 2 927 100 | 2 927 100 (0) | 2 527 100 (-400 000) | 2 957 400 (+30 300) | 2 927 100 (0) | 2 973 100 (+46 000) |
| 61 | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | 1 238 700 | 1 238 700 (0) | 1 088 700 (-150 000) | 1 138 700 (-100 000) | 1 238 700 (0) | 1 258 500 (+19 800) |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak | 80 000 | 80 000 (0) | 10 000 (-70
000) | 124 700 (+44
700) | 80 000 (0) | 90 000 (+10
000) |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 43 800 | 43 800 (0) | 22 800 (-21
000) | 43 800 (0) | 48 800 (+5
000) | 53 800 (+10
000) |
652 | | Kontaktutvalget mellom
innvandrerbefolkningen og myndighetene | 5 300 | 5 300 (0) | 0 (-5 300) | 5 300 (0) | 5 300 (0) | 5 300 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 5 300 | 5 300 (0) | 0 (-5
300) | 5 300 (0) | 5 300 (0) | 5 300 (0) |
670 | | Nasjonale
minoriteter | 10 200 | 10 200 (0) | 0 (-10 200) | 10 200 (0) | 10 200 (0) | 10 200 (0) |
| 70 | Tilskudd til nasjonale minoriteter | 4 300 | 4 300 (0) | 0 (-4
300) | 4 300 (0) | 4 300 (0) | 4 300 (0) |
| 71 | Avkastning av
Romanifolkets fond | 3 700 | 3 700 (0) | 0 (-3
700) | 3 700 (0) | 3 700 (0) | 3 700 (0) |
| 72 | Tiltak for rom | 2 200 | 2 200 (0) | 0 (-2
200) | 2 200 (0) | 2 200 (0) | 2 200 (0) |
680 | | Sametinget | 196 100 | 196 100 (0) | 60 400 (-135 700) | 196 100 (0) | 196 100 (0) | 196 100 (0) |
| 50 | Sametinget | 191 400 | 191 400 (0) | 60 400 (-131
000) | 191 400 (0) | 191 400 (0) | 191 400 (0) |
| 54 | Avkastning av Samefolkets
fond | 4 700 | 4 700 (0) | 0 (-4
700) | 4 700 (0) | 4 700 (0) | 4 700 (0) |
681 | | Tilskudd
til samiske formål | 7 100 | 7 100 (0) | 0 (-7 100) | 7 100 (0) | 7 100 (0) | 7 100 (0) |
| 72 | Samisk språk, informasjon,
mv. | 5 800 | 5 800 (0) | 0 (-5
800) | 5 800 (0) | 5 800 (0) | 5 800 (0) |
| 74 | Dokumentasjon, formidling
mv. | 1 300 | 1 300 (0) | 0 (-1
300) | 1 300 (0) | 1 300 (0) | 1 300 (0) |
682 | | Galdu
- Kompetansesenter for urfolks
rettigheter | 3 325 | 3 325 (0) | 0 (-3 325) | 3 325 (0) | 3 325 (0) | 3 325 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 675 | 2 675 (0) | 0 (-2
675) | 2 675 (0) | 2 675 (0) | 2 675 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold | 650 | 650 (0) | 0 (-650) | 650 (0) | 650 (0) | 650 (0) |
684 | | Internasjonalt
fag- og formidlingssenter for reindrift | 3 575 | 3 575 (0) | 0 (-3 575) | 3 575 (0) | 3 575 (0) | 3 575 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 025 | 3 025 (0) | 0 (-3
025) | 3 025 (0) | 3 025 (0) | 3 025 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold | 550 | 550 (0) | 0 (-550) | 550 (0) | 550 (0) | 550 (0) |
690 | | Utlendingsdirektoratet | 1 295
400 | 1 295
400 (0) | 842 400 (-453 000) | 1 295
400 (0) | 1 295
400 (0) | 1 302
800 (+7
400) |
| 1 | Driftsutgifter | 540 400 | 540 400 (0) | 340 400 (-200
000) | 540 400 (0) | 540 400 (0) | 542 300 (+1
900) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, statlige
mottak | 685 700 | 685 700 (0) | 385 700 (-300
000) | 685 700 (0) | 685 700 (0) | 685 700 (0) |
| 22 | Spesielle driftsutgifter, tolk
og oversettelse | 26 000 | 26 000 (0) | 23 000 (-3
000) | 26 000 (0) | 26 000 (0) | 26 000 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser | 0 | 0 (0) | 30 000 (+30
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 72 | Retur og tilbakevending for
flyktninger | 19 600 | 19 600 (0) | 39 600 (+20
000) | 19 600 (0) | 19 600 (0) | 19 600 (0) |
| 73 | Gjenbosetting av flyktninger
- støttetiltak | 5 700 | 5 700 (0) | 5 700 (0) | 5 700 (0) | 5 700 (0) | 8 100 (+2
400) |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger
til og fra utlandet | 11 800 | 11 800 (0) | 11 800 (0) | 11 800 (0) | 11 800 (0) | 14 900 (+3
100) |
691 | | Utlendingsnemnda | 127 338 | 127 338 (0) | 107 338 (-20 000) | 127 338 (0) | 127 338 (0) | 127 338 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 120 938 | 120 938 (0) | 100 938 (-20 000) | 120 938 (0) | 120 938 (0) | 120 938 (0) |
| | Sum
utgifter | 15
003 607 | 15
033 607 (+30
000) | 12
170 327 (-2 833 280) | 14
808 107 (-195 500) | 15
241 407 (+237
800) | 15
110 707 (+107
100) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
3585 | | Husleietvistutvalget
i Oslo og Akershus | 240 | 240 (0) | 0 (-240) | 240 (0) | 240 (0) | 240 (0) |
| 1 | Gebyrer | 240 | 240 (0) | 0 (-240) | 240 (0) | 240 (0) | 240 (0) |
3651 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for innvandrere | 103 830 | 103 830 (0) | 44 585 (-59 245) | 103 830 (0) | 103 830 (0) | 132 630 (+28 800) |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente
utgifter | 64 585 | 64 585 (0) | 44 585 (-20
000) | 64 585 (0) | 64 585 (0) | 93 385 (+28
800) |
| 2 | Norskopplæring
i mottak, ODA-godkjente utgifter | 39 245 | 39 245 (0) | 0 (-39
245) | 39 245 (0) | 39 245 (0) | 39 245 (0) |
3670 | | Nasjonale
minoriteter | 3 700 | 3 700 (0) | 0 (-3 700) | 3 700 (0) | 3 700 (0) | 3 700 (0) |
| 71 | Avkastning av Romanifolkets
fond | 3 700 | 3 700 (0) | 0 (-3
700) | 3 700 (0) | 3 700 (0) | 3 700 (0) |
3680 | | Sametinget | 4 650 | 4 650 (0) | 0 (-4 650) | 4 650 (0) | 4 650 (0) | 4 650 (0) |
| 51 | Avkastning av Samefolkets
fond | 4 650 | 4 650 (0) | 0 (-4
650) | 4 650 (0) | 4 650 (0) | 4 650 (0) |
3690 | | Utlendingsdirektoratet | 270 117 | 270 117 (0) | 168 117 (-102 000) | 270 117 (0) | 270 117 (0) | 275 617 (+5 500) |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger
til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter | 11 550 | 11 550 (0) | 11 550 (0) | 11 550 (0) | 11 550 (0) | 14 650 (+3
100) |
| 4 | Statlige mottak, ODA-godkjente
utgifter | 233 145 | 233 145 (0) | 131 145 (-102
000) | 233 145 (0) | 233 145 (0) | 233 145 (0) |
| 6 | Gjenbosetting av flyktninger
- støttetiltak, ODA-godkjente utgifter | 5 710 | 5 710 (0) | 5 710 (0) | 5 710 (0) | 5 710 (0) | 8 110 (+2
400) |
5606 | | Finnmarkseiendommen | 165 | 165 (0) | 0 (-165) | 165 (0) | 165 (0) | 165 (0) |
| 80 | Renter | 165 | 165 (0) | 0 (-165) | 165 (0) | 165 (0) | 165 (0) |
| | Sum
inntekter | 5
219 889 | 5
219 889 (0) | 5
049 889 (-170 000) | 5
219 889 (0) | 5
219 889 (0) | 5
254 189 (+34
300) |
| | Sum netto | 9 783
718 | 9 813
718 (+30
000) | 7 120
438 (-2 663 280) | 9 588
218 (-195 500) | 10 021
518 (+237
800) | 9 856
518 (+72
800) |
Komiteen viser til tabell 2 over.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter Regjeringens bevilgningsforslag under ramme 6,
med unntak av kapitlene 580 og 581. Det vises til nærmere
omtale under disse kapitlene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre redegjør
i forbindelse med omtalen av de enkelte budsjettkapitler for sine
respektive avvik fra Regjeringens bevilgningsforslag i sine alternative
budsjettopplegg under ramme 6.
Komiteen har ingen
merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser
til St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Forslag 2008: kr 154 660 000.
Saldert budsjett 2007: kr 150 815 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettfremlegg og mener at det finnes en
rasjonaliseringsgevinst under departementets eget virkeområde. Disse
medlemmer mener det er uholdbart at departementet skal være unntatt
de innsparings- og effektiviseringstiltak som iverksettes overfor
kommunene. Disse medlemmer vil vise til NOU 1991:28
Mot bedre viten og at det effektiviseringspotensialet som denne
utredningen oppgir for offentlig sektor, ennå ikke er blitt
tilstrekkelig tatt ut. Disse medlemmer anser en rasjonaliseringsgevinst
på 10 pst. som moderat og innen rekkevidde, og foreslår
derfor å kutte post 1 med 15 mill. kroner i sitt alternative
budsjettforslag.
Disse medlemmer er positive til
kunnskapsutvikling og er av den oppfatning at Norge burde satse mer
på forskning. Disse medlemmer er samtidig skeptiske
til at man i altfor stor grad benytter forskningsmidler
til smale prosjekter og mener at offentlige forskningskroner burde
bli brukt til mer allmennyttige prosjekter. Disse medlemmer vil
oppfordre Regjeringen til å være mer selektiv
i valg av prosjekter som mottar offentlig støtte, og vil
redusere post 21 med 2,0 mill. kroner.
Disse medlemmer er positive til
kunnskapsutvikling og er av den oppfatning at Norge burde satse mer
på forskning. Disse medlemmer er samtidig skeptiske
til at man i alt for stor grad benytter forskningsmidler
til smale prosjekter og mener at offentlige forskningskroner burde
bli brukt til mer allmennyttige prosjekter. Disse medlemmer vil
oppfordre Regjeringen til å være mer selektiv
i valg av prosjekter som mottar offentlig støtte, og vil
redusere post 50 med 6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon
i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), hvor post 1 Driftsutgifter foreslås
redusert med 15 mill. kroner.
Forslag 2008: kr 3 900 000.
Saldert budsjett 2007: kr 31 130 000.
Komiteen stiller seg
positiv til at det igangsettes prosjekt der det arbeides for å tilrettelegge
for elektronisk stemmegivning med sikte på å gjennomføre
forsøk ved ordinære valg i 2011.
Komiteen er sterkt opptatt av
sikkerheten ved gjennomføring av valg med elektronisk stemmegivning.
Det er en forutsetning at dette gjennomføres på en måte
som sikrer at prinsippet om hemmelige valg også gjelder
her.
Komiteen har merket seg at det
etter høstens lokalvalg ble gjennomført undersøkelser
knyttet til kjøp og salg av stemmer. Elektronisk stemmegivning
i valglokalet kan være sårbart for kjøp
og salg av stemmer, og det må derfor jobbes med et eID-kort
for å få systemet så sikkert som mulig.
Forslag 2008: kr 1 962 729 000.
Saldert budsjett 2007: kr 2 363 479 00.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at Regjeringens politikk tar sikte på å legge
til rette for likeverdige levekår i hele landet og opprettholde hovedtrekkene
i bosettingsmønsteret. Flertallet vil peke
på at det er en stor utfordring å gi folk en reell
frihet til å velge hvor de vil bo og legge grunnlaget for å ta
hele landet i bruk. Tilgang på arbeidsplasser der folk vil
bo er en hovedutfordring i distrikts- og regionalpolitikken. I særlig
grad er det avgjørende at kvinner og unge i etableringsfasen
opplever det som interessant og trygt å etablere seg utenfor
de største byene. Flertallet har merket
seg at flytte- og sysselsettingsstatistikkene viser økt
nettoflytting fra de perifere områdene i perioder med vekst
i sysselsettingen. Derfor er det også med glede at flertallet registrerer
at det hittil i år er en klar økning i antall
småkommuner som opplever økt tilflytting. Flertallet vil
understreke at det er nødvendig å øke
og målrette de særskilte distrikts- og regionalpolitiske
virkemidlene i dagens vekstperiode for at de overordnede mål
for politikken skal nås. Like viktig er det at utviklingen
innafor de andre politikkområder som utgjør den
store distriktspolitikken, bidrar til å ivareta de samme
målsettingene.
Flertallet vil her peke på at
lokalisering av statlige arbeidsplasser er særlig viktig,
og at dette arbeidet må prioriteres. I Soria Moria-erklæringen
står det at lokalisering av ny statlig virksomhet skal
skje utenfor Oslo med mindre det foreligger særskilt begrunnelse,
samt at det skal utredes om deler av eksisterende statlig virksomhet
kan lokaliseres utenfor Oslo.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at Regjeringen
ikke har fulgt opp sin egen regjeringserklæring som sier
at det skal utredes om deler av eksisterende statlig virksomhet
kan lokaliseres utenfor Oslo. I denne saken er det åpenbart
at Regjeringen ikke ønsker å flytte statlige arbeidsplasser
ut av Oslo og er handlingslammet i motsetning til regjeringen Bondevik
II.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyreog Venstre viser til at en samlet komité i
Innst. S. nr. 117 (2003-2004) ba Regjeringen om å legge
frem en egen hovedstadsmelding der Oslos spesielle rolle som toneangivende
storby og hovedstad ble nærmere vurdert. Disse medlemmer erkjenner at
Oslo er i direkte konkurranse med storbyregionene København-Malmö,
Stockholm og Helsinki, og at økt konkurranseevne for hovedstadsregionen
er av strategisk betydning for Norge og norsk næringsliv. Disse medlemmer ser
frem til behandlingen av Hovedstadsmeldingen St.meld. nr. 31 (2006-2007).
Forslag 2008: kr 1 231 850 000.
Saldert budsjett 2007: kr 1 151 980 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil vise til at St.meld. nr. 21(2005-2006) Med
hjarte for heile landet - Om distrikts- og regionalpolitikken blir
fulgt opp med bl.a. nye retningslinjer for bruken av midlene på post
60 og 61. Retningslinjene er endret for å gi fylkeskommunene
større frihet til å avgjøre hvilke fysiske
investeringer og utviklingstiltak som best medvirker til regional
utvikling. Flertallet har merket seg at strategier
i fylkesplanen og fylkeplanens handlingsprogram skal være
avgjørende for hvilke prosjekter som blir støttet. Flertallet er
tilfreds med at andelen av bevilgningene som er gitt til kommunale
næringsfond er økt siden 2005, og at fylkeskommunene
nå oppfordres til å prioritere kvinner og ungdom
ved tildeling av midler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de var imot at fylkeskommunen fikk overført midler
for å holdes kunstig i live som en regional utviklingsaktør,
og at Fremskrittspartiet ønsker å erstatte dagens
ordning med en landsdekkende ordning som ikke forfordeler tynt befolkede områder.
I denne forbindelse vil disse medlemmer vise til
Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:84 (2004-2005) om i
større grad å gjøre Innovasjon Norges
virkemidler landsdekkende. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn redusere post 60 med 616 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke
ber om mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å kunne
skape vekstkraftige lokalsamfunn. Regjeringens politikk går
i motsatt retning. Høyre vil i sitt alternative budsjettforslag
prioritere disse områdene kombinert med en økonomisk
politikk som sikrer bunnplanken for eksisterende næringsliv,
og viser til sine merknader i Innst. S. nr. 56 (2006-2007). Regjeringen
rammer med sin skatte- og avgiftspolitikk spesielt næringslivet i
distriktet. Blant annet gjennom skattepolitikken overfor den maritime
næringen, fiskerinæringen og småkraftverk. Disse
medlemmer mener det er feil å forsøke å bøte
på dette med å bevilge litt mer til offentlig
næringstøtte. Overfor næringslivet i
distriktene tar Regjeringen mye med den ene handen og gir småpenger
igjen med den andre. Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i
Budsjett-innst. S. I (2007-2008), hvor posten foreslås
redusert med 170 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjettforslag som foreslår en nominell
videreføring av bevilgningen for 2007 og som fører
til en reduksjon på 45 mill. kroner på kap. 551
post 60.
Forslag 2008: kr 663 750 000.
Saldert budsjett 2007: kr 755 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har merket seg at det er lagt
opp til en tettere kobling og koordinering mellom disse virkemidlene
og de ordinære virkemidlene over kap. 951 post 60. Fylkeskommunene
forvalter virkemidlene i forpliktende partnerskap med bl.a. næringslivet,
utdanningsinstitusjoner og kommunene. I alle fylkeskommunene har
næringslivet hatt flertall i vedtaksorganet. Flertallet har
merket seg at følgestudien av de næringsrettede
virkemidlene for perioden 2004-2006 viser at de medvirkende fra
næringsliv, kommuner, organisasjoner og andre har gitt
positive tilbakemeldinger om arbeidsmåten. Organiseringen
har bidratt til å skape nye nettverk og samarbeidsrelasjoner
mellom bedrifter. Flertallet har særlig
merket seg at usikkerhet om varighet av ordningen oppleves som det mest
negative. Flertallet vil understreke dette behovet
for forutsigbarhet og langsiktighet som her uttrykkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at disse medlemmers politikk, med en kombinasjon
av lavere skatter og avgifter samt investeringer i veier og bredbånd,
er langt mer fremtidsrettet enn Regjeringens subsidiepolitikk når
det gjelder å skape gode rammebetingelser for næringsutvikling,
innovasjon og entreprenørskap i distriktene. Disse
medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet var imot
at fylkeskommunen fikk overført midler for å holdes
kunstig i live som en regional utviklingsaktør. Disse
medlemmer ønsker i utgangspunktet å fjerne
hele budsjettposten, men tar til etterretning at det er gitt tilsagnsfullmakter
på 140 mill. kroner som allerede er disponert i 2007 og
først kommer til utbetaling i 2008.
Disse medlemmer mener differensiert
arbeidsgiveravgift er det beste distriktspolitiske virkemiddelet,
og vil påpeke at hele det politiske Norge er enig om at
dette er den mest treffsikre distriktspolitiske ordningen vi har. Disse
medlemmer ser imidlertid ingen grunn til å kompensere
de som har mistet denne ordningen helt frem til 2013.
Disse medlemmer er imot Regjeringens
forslag om at det gis en tilsagnsfullmakt på 100 mill.
kroner for denne budsjettposten i 2008, og vil videre redusere post
61 med 523 mill. kroner.
Forslag 2008: kr 395 500 000.
Saldert budsjett 2007: kr 383 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig å opprettholde hovedtrekkene
i bosettingsmønsteret, og at forholdene legges til rette
for en positiv utvikling i hele landet. Flertallet merker
seg at midlene til nasjonalt samarbeid for regional utvikling i
hovedsak går til å videreføre eksisterende
programmer. Flertallet er positiv til, og ser det
som absolutt nødvendig at departementet og virkemiddelaktørene
skal arbeide for at 40 pst. av midlene innenfor de næringsrettede
programmene treffer kvinner innen 2013. Flertallet mener
det er helt nødvendig med sterk satsing på kvinner
og ungdommer dersom det skal gjøres mer attraktivt å bo
i distriktet.
Flertallet mener at utvidningen
av Merkur-ordningen som har blitt foretatt, er svært positiv. Flertallet mener
videre at det er viktig at prosjektet er med på å støtte
opp om at utsatte bokhandler blir gitt tilstrekkelig kraft og oppmerksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det blir feil å forske
på kostnadene ved sentralisering uten å ta med
eventuelle besparelser og inntekter, og viser til at disse
medlemmer ved flere anledninger har uttrykt motstand mot
Regjeringens utredningsprosjekt "Sentraliseringens pris". Disse
medlemmer vil påpeke at mye tyder på at
prosjektets konklusjon var diktert av statsråden allerede
før prosjektet ble bestilt, blant annet prosjektets tittel,
og stiller seg derfor tvilende til at det her er snakk om reell
forskning uten politiske føringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
på denne bakgrunn redusere post 21 med 2,8 mill. kroner
i sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer ser behovet for
en spesielt målrettet innsats for å øke
innovasjonsevnen hos gründere og bedrifter, og vil i denne
sammenheng at overføringene til denne posten i større
grad skal benyttes til dette arbeidet. Disse medlemmer er
skeptiske til det Regjeringen kaller en småsamfunnssatsing, og
har liten tro på at dette vil kunne bidra til mer levedyktige
bygder. Disse medlemmer vil videre nedprioritere
det internasjonale regionalpolitiske samarbeid og annen regional
samordning som mangler en krystallklar direkte henvisning til innsatsen
for økt innovasjon. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der post 72 reduseres
med 200 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke
ber om mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å kunne
skape vekstkraftige lokalsamfunn. Høyre vil i sitt alternative
budsjettforslag prioritere disse områdene kombinert med
en økonomisk politikk som sikrer bunnplanken for eksisterende
næringsliv. Disse medlemmer ber Regjeringen
gjeninnføre regelen om at den offentlige støtten
til etablering og drift av næringshager gis over en periode
på fem år. Disse medlemmer vil
prioritere ressursene til satsingen på FORNY-programmet,
inkubatorordningen, programmet Norwegian Centres of Expertise, Ungt
entreprenørskap og tiltak som særlig er rettet
inn mot kvinnelige innovatører. Disse medlemmer viser
til merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S.
I (2007-2008), og til Høyres alternative budsjett hvor post
72 foreslås redusert med 75 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Venstre viser til
sine generelle merknader under punkt 4.2.5.
Forslag 2008: kr 16 000 000
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, merker seg at senteret
vil være operativt fra annet halvår 2008.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er tilfreds med at senteret ble lokalisert
til tre steder. Dette flertallet mener det vil være
en styrke å ha nærhet til flere ulike kompetanse-
og fagmiljøer. Dette flertallet vil understreke
at det skal være tre likestilte sentra. Det er derfor viktig
at det blir etablert en arbeidsdeling mellom sentrene basert på miljøenes fortrinn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer er imot opprettelsen av Kompetansesenter
for distriktsutvikling, og vil på denne bakgrunn redusere
posten med 16 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre ser
ikke behovet for å opprette et eget kompetansesenter for
distriktsutvikling. Dette medlem mener alle fylker
har og skal utvikle denne kunnskapen og at midlene til regional
utvikling skal dekke dette. Regjeringen oppfordres i stedet om å flytte
flere statlige arbeidsplasser ut av Oslo. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjettforslag, som kutter 16 mill. kroner
i kap. 554 post 1.
Forslag 2008: kr 2 415 400 000.
Saldert budsjett 2007: kr 2 286 500 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) kapittel 3.2.6 Rammeområde
6 hvor flertallet i finanskomiteen går inn for å øke
rammen til kap. 580 Bostøtte med 22 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag. Flertallet støtter
denne økningen.
Flertallet merker seg at Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget med en større gjennomgang
av bostøtteordningen, ikke minst for å bedre støtten
for grupper som i dag faller utenfor ordningen. Flertallet mener
den statlige bostøtten er det viktigste økonomiske
virkemiddelet innenfor det boligsosiale arbeidet og viser til at
ordningen er sentral i Regjeringens arbeid mot fattigdom.
Flertallet har merket seg at
bostøtten er strengt behovsprøvd og retter seg
mot husstander med høye boutgifter og lav inntekt. Flertallet viser
til at bostøtten skal virke sammen med startlånet
og boligtilskuddet, slik at de sammen danner et helhetlig og fleksibelt
virkemiddelapparat som kommunene kan bruke i sitt boligsosiale arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er positivt at det 1. september 2007 ble innført
månedlige vedtak i bostøtten i stedet for det gamle
systemet med tre årlige vedtaksdatoer.
Disse medlemmer viser til Kommunal-
og regionaldepartementets svar på budsjettspørsmål
245 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon. I
dette svaret kommer det frem at hele 15 pst. av innvandrerne mottar
bostøtte mens bare 4,2 pst. av hele befolkningen mottar
slik støtte, og at det vil bli utbetalt 83 mill. kroner
i bostøtte til deltakerne på introduksjonsprogrammet
i 2008. Disse medlemmer viser til at gjennomføring
av Fremskrittspartiets innvandringspolitikk ville ha ført
til et lavere behov for bostøtte, særlig på lengre
sikt.
Disse medlemmer går
dessuten imot Regjeringens forslag om å øke personkretsen
for bostøtteordningen i forbindelse med nytt kvalifiseringsprogram
og at dette i første omgang koster 19 mill. kroner, og
viser til Fremskrittspartiets merknader til Ot.prp. nr. 70 (2006-2007).
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer redusere post 70 med 69 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er overrasket over at regjeringen
Stoltenberg II i et budsjett der det har vært rom for vekst
på nesten alle områder, ikke har ønsket å prioritere
en ytterligere styrking av bostøtteordningen. Bostøtten
er et av de mest målrettede virkemidlene for å sikre
at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg en
passende og nøktern bolig. Regjeringen Bondevik II gjennomførte
hvert år betydelige forbedringer i ordningen, og disse
medlemmer mener at dette arbeidet må fortsette.
Derfor vil komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre foreslå en konkret
opptrappingsplan for bostøtten. Den starter med å fjerne
det såkalte finansieringskravet for husstander med mottakere
av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning,
grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførepensjon,
eller person som har sosial stønad som eneste inntekt fra
og med 1. januar 2008. Finansieringskravet innebærer
at disse personene er ekskludert fra å få bostøtte
til privat eide boliger. Dermed møter de en ekstra offentlig
skapt barriere i et ellers allerede tøft boligmarked. Neste
steg er å fjerne funksjonskravet til boligene for samme
gruppe fra og med 1. juli 2008. Dette innebærer
at denne gruppen heller ikke kan leie/eie leiligheter som
ikke har separat stue/oppholdsrom, kjøkken, bad
og soverom. For enslige i denne gruppen som bor i de større
byene, er dette et urimelig krav. Dette kravet er også til
hinder for kommunene til å etablere fleksible kollektive
botilbud til denne gruppen. Videre vil disse medlemmer foreslå at
finansieringskravet, arealkravet og funksjonskravet fjernes for
de andre gruppene i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Unntaket
er funksjonskravet for husstander med mer enn en voksen og ett barn.
På bakgrunn av dette vil komiteens
medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2008 om å fjerne
finansieringskravet og funksjonskravet for boliger i bostøtteordningen
for husstander med mottaker av attførings- eller rehabiliteringspenger,
yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset
uførepensjon, eller person som har sosial stønad
som eneste inntekt."
Disse medlemmer viser for øvrig
til forslag i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) fra Høyres
fraksjon i finanskomiteen om å be Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2009 om å avvikle funksjonskravet, arealkravet
og finansieringskravet i bostøtteordningen for alle grupper
med unntak av funksjonskravet for husstander med barn under 18 år
(barnefamilier).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I (2007-2008),
og til Høyres alternative budsjett hvor posten foreslås økt
med 74,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er svært skuffet over Regjeringens manglende satsing
på forbedring og forenkling av bostøtteordningen. Dette
medlem viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås
bevilget 90 mill. kroner mer til bostøtteordningen med
den hensikt å inkludere de mest vanskeligstilte på boligmarkedet
som i dag faller utenfor ordningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 med konkrete forslag om å utvide
personkretsen som kan få bostøtte, basert på inntektsnivå."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjettforslag som foreslår å bevilge
ytterligere 38 mill. kroner mer til bostøtte, til sammen
60 mill. kroner på kap. 580 post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
Regjeringen må følge utviklingen i strømprisen
nøye, og at den, dersom en unormal situasjon
igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, må vurdere å bruke
bostøtte for å avhjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen følge
utviklingen i strømprisen nøye, og dersom en unormal
situasjon igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet,
bes Regjeringen vurdere å bruke bostøtte for å avhjelpe
situasjonen for de mest vanskeligstilte."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det under regjeringen
Bondevik II ble innført et høyere boutgiftstak
i kommuner med spesielt høye bokostnader. De neste fem
kommunene som ligger i slike områder og grenser til kommuner
som allerede er inne i ordningen, er Bærum, Lørenskog,
Skedsmo, Sandnes og Randaberg. Disse medlemmer ber
Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 komme
tilbake med en utvidelse av ordningen med høyere boutgiftstak
i disse fem kommunene.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 om å utvide ordningen med
høyt boutgiftstak til fem nye kommuner som har høyt
press i boligmarkedet."
Forslag 2008: kr 754 000 000.
Saldert budsjett 2007: kr 689 700 000.
Forslag 2008: kr 16 000 000.
Saldert budsjett 2007: kr 16 000 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
det syn at å øke produktiviteten i byggebransjen
er et ansvar og en oppgave som ikke staten skal påta seg.
Private aktører må finne de arbeidsformer og arbeidsmetoder
som de selv synes er gode. Skulle dette kreve et program for byggekostnader,
må dette påkostes av næringen selv. Etter disse
medlemmers syn må eventuelle hindringer som ligger
i byggeverksnemnden for dagens utbyggere, løses i en dialog
mellom staten og utbyggerne uten at det skal tilføres offentlige
midler. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer hele
bevilgningen til post 72 i sitt alternative budsjettfremlegg.
Forslag 2008: kr 623 400 000.
Saldert budsjett 2007: kr 587 200 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Kommunaldepartementets svar på budsjettspørsmål
245 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon. I
dette svaret kommer det frem at omtrent 40 mill. kroner av denne
posten vil gå til boligtilskudd til flyktninger i 2008. Disse
medlemmer viser til at gjennomføring av Fremskrittspartiets
innvandringspolitikk ville ha ført til et lavere behov
for midler til denne posten, særlig på lengre
sikt. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
redusere post 75 med 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Regjeringen avslutter strategien "På vei til egen bolig"
som ble igangsatt av regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer mener
at det er nødvendig å evaluere måloppnåelsen
med strategien, men mener det er feil å avslutte dette
arbeidet nå før evalueringen er ferdig. Derfor
foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene
til å nå målsetingen i "På vei
til egen bolig" og foreslår at strategien videreføres
til etter evalueringen er gjennomført. Pengene skal brukes
på å nå målsetingen knyttet
til redusert bruk av hospits. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres
fraksjon i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), hvor posten foreslås økt
med 15 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer:
"Stortinget ber Regjeringen forsterke
og videreføre strategien "På vei til egen bolig"
frem til etter at evalueringen er gjennomført og ny strategi
etablert."
Forslag 2008: kr 67 600 000.
Saldert budsjett 2007: kr 40 500 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kompetansetilskuddet i hovedsak gis til forsknings-
og utredningsprosjekter, utviklings- og pilotprosjekter samt informasjonstiltak.
Organisasjoner som arbeider for å sikre gode boforhold
for personer med nedsatt funksjonsevne, er også relevante
målgrupper for tilskuddsordningen. Flertallet viser
til at tiltak som bidrar til å bekjempe bostedsløshet
er prioritert innenfor ordningen.
Flertallet viser til sitt forslag
til disponering av ramme 6 og til Budsjett-innst. S. I (2007-2008)
punkt 3.2.6 Rammeområde 6 hvor flertallet i finanskomiteen går
inn for å øke bevilgningen under kap. 581 post
78 med 8 mill. kroner. I dag blir det gitt tilskudd til prosjekter
der formålet er å utvikle gode samarbeidsformer
og avtaler mellom kriminalomsorg og kommune. Denne tilleggsbevilgningen
skal brukes til økt innsats for å framskaffe boliger
(pilotprosjekt).
Flertallet viser til at Norges
Velforbund med sine 2 500 lokale beboerorganisasjoner,
som igjen organiserer i overkant av 800 000 personer, er
en viktig samarbeidspartner for å få til gode
bomiljø rundt om i kommunene. Organisasjonene har blant
annet driftsansvar for 10 000-15 000 lekeplasser,
herunder en kollektiv forsikring av disse plassene.
Flertallet viser til at Norges
Velforbund tidligere har fått midler over Miljøverndepartementets
budsjett. Dette ble endret i 2004, og siden da har Norges Velforbund
mottatt støtte over kap. 581 post 78 over Kommunal- og
regionaldepartementets budsjett. Flertallet mener
at Norges Velforbund skal få en driftsbevilgning på kr 1 300 000
over kap. 581 post 78 for budsjettåret 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt
kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener
bostøtte er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte,
fordi husleien den enkelte betaler uansett ikke nødvendigvis
vil reflektere subsidiene. Det er heller ikke noe mål i
seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger. Tvert
imot kan en omlegging fra investeringsstøtte til direkte bostøtte
gjøre det mulig å frigjøre kommunale
utleieboliger til eierboliger til beste for kommunenes innbyggere.
Disse medlemmer viser til at
representanten Per-Willy Amundsen i Stortinget 4. oktober
2007 i et spørsmål til kommunal- og regionalministeren
påpekte at Regjeringen på den ene side sier de
vil bygge boliger til bostedsløse, og på den annen
side har innført byggeforskrifter som gjør det
15 pst. dyrere å bygge nytt. Disse medlemmer er
videre skuffet over at kommunal- og regionalministeren avkreftet
at det vil bli tatt initiativ til byggeforskrifter som for én
gangs skyld gjør det billigere å bygge nytt.
Disse medlemmer viser til at
dagens høye boligpriser i stor grad skyldes barrierer mot
nybygging, særlig mangel på nye utbyggbare tomter
som følge av negative statlige og kommunale vedtak, og
kunstige begrensninger på bruk av eksisterende tomter. Disse medlemmer påpeker
at man ved å legge til rette for økt nybygging,
og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for
bostedsløse å etablere seg på boligmarkedet,
og at de nevnte barrierene kan reduseres uten at man behøver å bevilge
mer penger over statsbudsjettet. Disse medlemmer reduserer
på denne bakgrunn post 78 med 67,6 mill. kroner i sitt
alternative budsjettfremlegg.
Forslag 2008: kr 902 500 000.
Saldert budsjett 2007: kr 580 000 000.
(Samlet økning ved behandlingen av St.prp. nr. 69 (2006-2007):
kr 48 200 000.)
Komiteen viser til
at det er et stort behov for å sette i stand skoler og
kirkebygg, og at for dårlig innsats gjennom flere tiår
har gjort at det har bygget seg opp et stort vedlikeholdsetterslep.
Komiteen vil særlig
uttrykke bekymring over det omfattende forfallet av verneverdige
kirkebygg, og vil understreke statens ansvar i forhold til å ivareta
kulturarven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at rentekompensasjonsordningen skal stimulere kommuner
og fylkeskommuner til å bygge nye skoleanlegg og rehabilitere og
ruste opp eksisterende anlegg. Målet er å sikre
at alle elever i grunnskolen og i videregående skole får gode
læringsforhold.
Flertallet har merket seg at
det har blitt vist stor interesse for ordningen etter at den ble
innført i 2002. Ordningen hadde en forutsatt investeringsramme
på 15 mrd. kroner. Hele rammen er fullt faset inn allerede
i 2007. Flertallet er fornøyd med at ordningen
har bidratt med midler til 1 420 prosjekter fordelt på 1 130 skoler.
Flertallet viser for øvrig
til komiteens merknad i Innst. S. nr. 231 (2006-2007):
"Komiteen mener låneordningen for skolebygg
har bidratt positivt til at kommunene satser på fornying
av skolebygg og forbedring av inneklima og arbeidsmiljø for
elever og lærere. Kommuneøkonomien er styrket de
siste årene, men det er fortsatt mange nedslitte anlegg
som behøver oppgradering og tilpasning til nye behov. Komiteen
vil derfor be Regjeringen vurdere ordninger som gir insentiv for
fortsatt opprustning av skolebygg i kommunene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
at spørsmålet om eierskapet til Opplysningsvesenets
fond skal avgjøres i forbindelse med en avgjørelse
av forholdet mellom stat og kirke. Disse medlemmer viser
til at mange kirker lider under år uten oppussing. Disse
medlemmer vil advare mot å bruke kirkens egne midler,
som Opplysningsvesenets fond, for å rette opp i manglende offentlig
prioritering av kirkebygg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
i sitt alternative budsjettfremlegg å forlenge ordningen
med rentekompensasjon for skoler og kirkebygg ved å utvide
rammen med henholdsvis 1 mrd. kroner for skolebygg og 150 mill.
kroner for kirker. Disse medlemmer vil presisere
at det innenfor kirkens område skal prioriteres større
vedlikehold/rehabilitering og ikke nybygg. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke setter inn nødvendige tiltak
til oppussing av kirkebygg.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen ikke viderefører
rentekompensasjonsordningen for kirkebygg til tross for at kirkene
har et stort behov for oppussing. Dette medlem viser
til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å videreføre
ordningen med 500 mill. kroner. Dette medlem mener
også det er behov for å videreføre ordningen
med rentekompensasjonsordningen til skoleanlegg, og foreslår
derfor i sitt alternative budsjett å øke denne
investeringsrammen med 1 mrd. kroner. Dette medfører en økt
bevilgning på 28,5 mill. kroner til rentekompensasjon for
skoleanlegg og 14,3 mill. kroner til rentekompensasjon for kirkebygg.
Komiteens medlem fra Venstre frykter
at bortfall av rentekompensasjonsordningen vil føre til
en ytterligere nedprioritering av skolesektoren, i form av at færre
nye skoler blir bygd og færre skoler blir rehabilitert.
For mange elever vil dette svekke retten til et godt læringsmiljø,
som Stortinget lovfestet i 2003.
Venstre viderefører derfor ordningen
med rentekompensasjon for skoleanlegg i sitt alternative budsjett
for 2008 ved å øke investeringsrammen fra 15 til
17 mrd. kroner og å bevilge 57 mill. kroner ekstra i rentekompensasjon.
Forslag 2008: kr 5 730 000.
Saldert budsjett 2007: kr 5 200 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at kostnaden pr. sak Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus behandler
er meget høy, og at gebyrene under kap. 3585 post 1 ikke
er i nærheten av å dekke kostnadene. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen forventer å behandle
280 saker i 2008, og at dette gir en kostnad pr. sak på over
kr 20 000. Disse medlemmer er overrasket
over at Regjeringen viderefører denne svært dyre
ordningen, og ønsker at Husleietvistutvalget nedlegges
i 2008.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedlegge
Husleietvistutvalget".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen under dette
kapitlet er nullet ut.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet ønsker å nedlegge Husleietvistutvalget
i Oslo og Akershus. Se merknad til kap. 585 post 1.
Forslag 2008: kr 1 857 600
000. Saldert budsjett 2007: kr 1 483 100 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 25 (2005-2006)
Mestring, muligheter og mening - Framtidas Omsorgsutfordringer ved å foreslå et
nytt investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
fra 2008. Ordningen skal legge til rette for langsiktig planlegging
og investering i den kommunale omsorgstjenesten, og skal forvaltes
av Husbanken.
Flertallet mener forbedring av
pleie- og omsorgssektoren er viktig og er fornøyd med at
Regjeringen følger opp sine løfter om 10 000
flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren.
Flertallet støtter Regjeringens
målsetting om at det skal gis investeringstilskudd til
12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 2008-2015. Med
en bevilgning på 100 mill. kroner og en tilhørende tilsagnsramme
på 500 mill. kroner er det rom for å gi tilsagn
til 1 000 boenheter i 2008.
Flertallet merker seg at tilskuddet
skal finansiere både økt kapasitet og utskifting
og renovering av gamle og uegnede bygninger. Tilskuddet kan gå til
bygging, kjøp eller utbedring av sykehjem og omsorgsboliger.
Flertallet mener at både
fylkesmannen og Husbanken må utøve skjønn
når de vurderer behov for tilskudd til den enkelte kommune.
Det kan være store forskjeller mellom kommunene. Flertallet mener
det skal legges vekt på den enkelte kommunes behov og at fordelingen
av tilskuddene får en utjevnende effekt i forhold til kommunale
variasjoner. Flertallet vil understreke behovet for å utøve
skjønn, særlig fordi enkelte områder
av landet kan ha særskilte utfordringer som for eksempel
svakere sosialt nettverk for eldre mennesker og skjevere alderssammensetning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine representantforslag, henholdsvis Dokument nr. 8:34 (2005-2006)
og Dokument nr. 8:83 (2006-2007) om eldreomsorgen. Disse
medlemmer viser også til de handlingsplaner Stortinget
har vedtatt og som har vært gjennomført siden
slutten av 1990-tallet med en storstilt utbygging av boliger for pleie-
og omsorgstrengende. Disse medlemmer mener at satsingen
har vært konsentrert om bygging av omsorgsboliger der tilbudet
av, og tilgjengeligheten til, tjenester har vært sterkt
nedprioritert. Antallet sykehjemsplasser har, slik disse
medlemmer ser det, ikke økt i takt med behovet
og er i dag betydelig lavere enn målet om at antallet sykehjemsplasser
skal tilsvare 25 pst. av befolkningen over 80 år.
I Riksrevisjonens Dokument nr. 3:09 (2003-2004), Riksrevisjonens
undersøkelse av handlingsplanen for eldreomsorgen, anføres
følgende:
"Økningen i antall sykehjemsplasser har
ikke skjedd i takt med utviklingen av behovet og dekningsgraden
er dårligere i dag enn ved handlingsplanens begynnelse. Handlingsplanen
har ikke medført en samlet nettokapasitetsøkning
av boliger og plasser sett i forhold til utviklingen i antall eldre
over 80 år og over i perioden 1998-2001, når andre
boliger inkluderes i beregningen. Undersøkelsen viser videre
at hele økningen i dekningsgraden har vært i omsorgsboliger."
Disse medlemmer viser også til
at det under valgkampen, sommeren 2007, ofte var stor enighet mellom
partiene om det store behovet for økt utbygging av sykehjemsplasser
og målet om at antallet sykehjemsplasser skal tilsvare
25 pst. av befolkningen over 80 år. Disse medlemmer er
fornøyd med at Regjeringen legger opp til et nytt tilskudd
til bygging av sykehjems- og omsorgsboliger fra 2008 til 2015, men mener
det er nødvendig å sørge for at kommunene
prioriterer utbygging av sykehjemsplasser foran omsorgsboliger i
tiden som kommer.
Disse medlemmer vil understreke
at også de kommuner som allerede er i gang med utbygging
av plasser, må få adgang til å motta
tilskudd slik at det ikke bli ulønnsomt å ha kommet
i gang med arbeidet.
Dersom det skal bli mulig å oppnå det
nødvendige antall sykehjemsplasser, mener disse
medlemmer at målet må være 17 000
nye plasser i sykehjem frem mot 2015. Disse medlemmer anser
at det kan bli nødvendig å forlenge tilskudds-
og byggeperioden for å nå dette målet.
Når det gjelder omsorgsboliger, mener disse medlemmer at
behovet er betydelig mindre og at 5 000 nye plasser vil
være tilstrekkelig frem mot 2015.
Disse medlemmer legger til grunn
at antallet plasser, med hovedvekt på plasser i sykehjem,
kan økes med 2 000 i løpet av 2008, og
foreslår i sitt alternative budsjettfremlegg en økning
av bevilgningen til post 64 med 100 mill. kroner, samtidig som tilsagnsfullmakten økes
til 800 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti påpeker at antallet demente mennesker
vil dobles i årene fremover. Det er store behov i demensomsorgen
både når det gjelder bygging av skjermede enheter
og dagtilbud for demente. Dette medlem viser til
sitt alternative budsjett hvor det foreslås bevilget 100
mill. kroner som et stimuleringstilskudd for opprettelse av skjermede
enheter for demente i institusjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at partiene Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre i fellesskap tok initiativ til å få til
et bredt politisk samarbeid for et nytt løft for pleie-
og omsorgstjenestene i kommunene. I dette lå det også krav
om bedre ordninger for å sikre en tilstrekkelig og kvalitativ
utbygging av heldøgns pleie- og omsorgstilbud, med vekt
på sykehjem og høyere kompetanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til enigheten mellom partiene
om å løfte kvaliteten i eldreomsorgen. Avtalen
inneholder en rekke tiltak for å bedre innhold, kvalitet
og kapasitet i eldreomsorgen.
Flertallet er svært
opptatt av at eldre mennesker skal ha trygghet for å få dekket
sine grunnleggende behov, som blant annet riktig ernæring,
forsvarlig medisinsk pleie og gode botilbud. Avtalen sikrer eldre styrkede
rettigheter gjennom utarbeidelsen av en verdighetsgaranti.
Flertallet er fornøyd
med at det også er kommet til enighet om en kompetanseplan
som sikrer satsing på helseutdanningene, rekruttering og
forskning. Behovet for nye omsorgsplasser, ombygging og bemanning
skal vurderes årlig i forbindelse med statsbudsjettet.
Flertallet er skuffet over at
Høyre og Fremskrittspartiet ikke ønsker å være
en del av et forlik som skal løfte kvaliteten i eldreomsorgen.
Partiene har hevdet at de har vært opptatt av å legge
partipolitiske hensyn til side for å få til en
forpliktende avtale om eldreomsorgen. Flertallet registrerer
at denne viljen ikke er til stede når de politiske avtalene
skal inngås.
Flertallet viser til at avtalepartnerne
er enige om at det skal tilrettelegges for at eldre kan bo hjemme
så lenge de ønsker det, blant annet gjennom at
tilskudd også skal gis til tilpasning av egen bolig og
atkomst til boligen (eksempelvis heis og andre praktiske ordninger).
Flertallet viser i den sammenheng
til de generelle merknadene fra regjeringspartienes fraksjoner under pkt.
4.2 i denne innstillingen, der disse vil at Kommunal- og regionaldepartementet
skal sette av inntil 5 mill. kroner til prosjektering av heis i
eksisterende boligbygg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er skuffet over at det ikke ble et bredere
politisk samarbeid om et nytt løft for pleie- og omsorgstjenestene
i kommunene. Disse medlemmer mener at resultatet
er for uforpliktende og lite konkret. Den fremforhandlede avtalen
har ingen måltall, har få konkrete tiltak, og
flere av tiltakene skal påbegynnes langt ut i neste stortingsperiode.
Avtalen rommer ingen budsjettmessige anslag, og sier heller ikke
noe om hvordan dette skal finansieres. Flere av tiltakene er allerede
vedtatt politikk.
Forslag 2008: kr 49 700 000.
Saldert budsjett 2007: kr 47 900 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å effektivisere
Statens bygningstekniske etat, og mener en effektivisering på 10
pst. er fullt mulig uten at det går ut over kvaliteten
på tjenestene. Disse medlemmer viser til
felles merknad med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005-2006), der det advares mot at et
for ensidig fokus på Byggsøk kan resultere i at
saksbehandlingen i den enkelte kommune blir den virkelige proppen i
systemet. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det
riktig å be om et større fokus på lokal saksbehandling
og de ulikheter som her eksisterer.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer en reduksjon i post 1 på 4 mill. kroner
i sitt alternative budsjettfremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av selvkostprinsippet for gebyrer,
slik at man unngår at gebyrer blir en form for skjult beskatning
som spesielt rammer unge mennesker i etableringsfasen.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
hvorvidt kommunene holder seg til selvkostprinsippet for byggesaksgebyrer."
Forslag 2008 post 70: kr 35 000 000.
Saldert budsjett 2007: kr 31 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til
Innst. S. nr. 166 (2006-2007) Regionale fortrinn, regional fremtid
der komiteens ulike flertall skriver:
"Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, vil understreke SIVAs viktige nasjonale rolle som tilretteleggende
eier av et omfattende innovasjonsnettverk i samarbeid med private
og institusjonelle eiere over hele landet.
Dette
flertallet har merket seg at Regjeringen vil videreføre
organiseringen av SIVA som et landsomfattende statsforetak med ansvar
for tilrettelegging og utvikling av infrastruktur tilknyttet eiendom
samt innovasjon i alle deler av landet. SIVA har utviklet et nært samarbeid
med andre nasjonale virkemiddelaktører som Innovasjon Norge,
Norges forskningsråd og universiteter og høgskoler.
Komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre, støtter Regjeringens forslag
om at SIVA i samarbeid med regionene oppretter regionale innovasjonsselskaper som
skal videreføre og videreutvikle SIVAs innovasjonsaktiviteter.
Regionenes totale innovasjonsaktiviteter i for eksempel kunnskaps-
og forskningsparker, næringshager og inkubatorer kan samles
her. Flertallet ser positivt på at det åpnes for
at andre aktører og også private selskap kan bli
medeiere i slike selskap. Flertallet vil påpeke at Innovasjon
Norge også må bygge opp under dette innovasjonsnettverket
ved sine bedriftsrettede virkemidler. Flertallet mener det er viktig
at regionene sammen med SIVA er sentrale aktører i innovasjonsnettverkene.
Flertallet mener det er viktig at regionenes medvirkning skjer på en
måte som styrker det nasjonale, men allerede regionbaserte
eierskapet som SIVA har i innovasjonsnettverket.
Flertallet
er innforstått med at opprettelse av regionale innovasjonsselskap
i alle regioner må tas over flere år. "
Flertallet legger til grunn at
dette blir fulgt opp av Regjeringen og har ellers ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at SIVA gjør en betydelig innsats for å fremme
innovasjon og næringsutvikling gjennom etablering av næringshager. Disse
medlemmer viser også til SIVAs arbeid med å etablere
arenaer der næringslivet sammen kan dra nytte av synergier
som oppstår ved samlokalisering. Disse medlemmer vil
allikevel understreke at man forutsetter at SIVAs aktiviteter på sikt
bør være selvfinansierende.
Forslag 2008: kr 144 600 000.
Saldert budsjett 2007: kr 86 600 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er glad for at integreringsarbeidet
styrkes og at arbeidet mot tvangsekteskap prioriteres høyt av
Regjeringen, gjennom blant annet ordningen med minoritetsrådgivere
og integreringsattachéer, kompetanseteam mot tvangsekteskap,
og samarbeid med partene i arbeidslivet om økt rekruttering
til arbeidslivet av personer med ikke-vestlig bakgrunn.
Komiteen ber Regjeringen
ta en kritisk gjennomgang av hvordan midlene til arbeidet mot tvangsekteskap
skal fordeles.
Komiteen vil vise til den tiltagende
forverringen av menneskerettssituasjonen i Iran, og vil be Regjeringen
om å vurdere Teheran i forbindelse med opprettelse av integreringsattachéer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har som mål at innvandrere som kommer til Norge,
bosetter seg både i små og store kommuner. Forutsetningene
er ulike, men både store og små kommuner skulle
ha gode muligheter til å gjennomføre en vellykket
integrerings- og bosetingspolitikk. Flertallet mener
det er spesielt tre forhold som er viktige for en vellykket integrering.
Det er arbeidsdeltagelse, skole og utdanning og frivillig sektor. Flertallet ser
at det kan være noen særlige utfordringer
knyttet til integreringsarbeidet i små kommuner. Flertallet mener
derfor at IMDI bør arbeide med dette, og at prosjektmidler
også vurderes brukt i noen små kommuner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
på sikt et eget immigrasjonsdepartement dedikert til oppgaver
på innvandrings- og integreringsområdet. I tråd
med dette ønsker disse medlemmer å nedlegge
Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet, og overføre oppgavene
til dagens arbeids- og inkluderingsdepartement. Disse medlemmer vil
videre påpeke at en slik overføring av oppgaver
vil kunne gjøre det mulig å hente ut et betydelig
effektiviseringspotensial. Disse medlemmer vil imidlertid
presisere at Fremskrittspartiet er positive til ordningen med integreringsattacher
på norske ambassader, og vil ikke røre de 10 mill.
kronene som er satt av til dette formålet. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn kutte 110,95 mill.
kroner, og påpeker at de resterende midlene bør
være nok til å sikre videre drift av IMDI i en
3-måneders nedleggingsfase.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
fremheve at opprettelsen av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
(IMDI) har vært viktig for integreringsarbeidet. Arbeidet
med integrering av nyankomne innvandrere/flyktninger og
arbeidet med inkludering og deltakelse for alle har gjennom IMDI
fått høyere prioritet og tydeligere målsettinger.
Disse medlemmer har merket seg
at IMDI har fått en styrking av posten på 50,2
mill. kroner. Disse medlemmer viser til at den økte
bevilgningen skal dekke alle IMDIs nye oppgaver i 2008, deriblant
ordningen med minoritetsrådgivere og integreringsattacheer
og kompetanseteam mot tvangsekteskap. Disse medlemmer støtter
dette. Disse medlemmer vil spesielt peke på de
viktige utfordringene IMDI har med å øke sysselsettingen
blant innvandrerne, særlig blant kvinnene. Disse
medlemmer mener derfor det er viktig å legge til
rette for at introduksjonsordningen omfatter hele familien.
Disse medlemmer mener at i de
familiene der både mor og far deltar i introduksjonsprogrammet
eller er i arbeid/under utdanning, bør forholdene
legges til rette ved at det gis tilbud om gratis barnehageplass
til alle barn i førskolealder. Dette vil gjøre
det lettere å få kvinnene ut i samfunnet ved å delta
på introduksjonskurset og komme ut i arbeidslivet.
På denne bakgrunn foreslår komiteens
medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake i revidert nasjonalbudsjett med midler til gratis barnehagetilbud der
både mor og far deltar i introduksjonsordningen eller er
i arbeid/under utdanning."
Disse medlemmer har med bekymring
merket seg at en av utfordringene er rask bosetting av flyktninger
som får oppholdstillatelse i Norge, og at restansenedbyggingen
av asylsaker i UDI høsten 2007 forventes å gi
nye utfordringer i forhold til bosettingen.
Disse medlemmer forventer at
IMDI prioriterer fortsatt rask bosetting. Disse medlemmer mener at
raskere saksbehandling og hurtig bosetting i kommunene er viktig
for at integreringsarbeidet skal bli så vellykket som mulig.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og Venstres alternative budsjettforslag
hvor kap. 650 er styrket med 2,9 mill. til IMDI som en konsekvens
av Venstres forslag om 500 flere kvoteflyktninger.
Forslag 2008: kr 4 336 600 000.
Saldert budsjett 2007: kr 4 346 200 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at enslige mindreårige asylsøkere må betraktes
som en særlig utsatt gruppe barn. Flertallet viser
til NOU 2004:14 Vergemål, hvor det fastslås at
enslige mindreårige asylsøkere har behov for bistand
fra voksenpersoner som blant annet sørger for at rettssikkerheten
ivaretas i forhold til de offentlige myndigheter som den mindreårige har
kontakt med. Flertallet vektlegger betydningen av å ha
en vergeordning som ivaretar barnas behov og rettigheter.
Flertallet har merket seg at
det er utviklet en modell for vergearbeid for enslige mindreårige
asylsøkere. Flertallet har videre merket
seg at det er igangsatt et prosjekt med rekruttering av verger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til at midlene blir fordelt etter anbud på prosjektbasis,
og vil se på det som naturlig at Human Rights Service (HRS)
som det ledende kompetansemiljøet får en ikke
ubetydelig andel av midlene. Disse medlemmer mener
flere av prosjektene som har blitt gjennomført i 2006 og
2007 er unødvendige, og mener på denne bakgrunn
at det er mulig å spare 18 mill. kroner under forutsetning
av skjerpet prioritering.
Forslag 2008: kr 2 927 100
000. Saldert budsjett 2007: kr 2 826 400 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg
at det foreslås å endre regelverket for toppfinansieringsordningen
for ressurskrevende tjenester, slik at det bosettingsstimulerende
særtilskuddet for flyktninger med alvorlige funksjonshemninger
eller atferdsvansker ikke skal trekkes fra ved utmåling
av tilskuddet, jf. kap. 575 post 60. Endringen gjør at
kommunene ikke lenger risikerer å måtte dekke
store utgifter selv ved bosetting av flyktninger med nedsatt funksjonsevne. Flertallet viser til
at forslaget vil gi kommunene større insentiv til å bosette
flyktninger med alvorlige funksjonshemninger eller atferdsvansker.
Flertallet ønsker en
aktiv integreringspolitikk for å sikre at flest mulig raskt
kan komme ut i inntektsgivende arbeid og delta aktivt på mange
arenaer i det norske samfunn. Dette forutsetter effektiv
og målrettet kvalifisering av innvandrere for det norske
samfunnsliv og arbeidsmarked. Flertallet mener at
introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere skal ivareta denne
grunnleggende kvalifiseringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å føre
en streng og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk
slik Danmark og Nederland har ført de siste årene.
Hvis Fremskrittspartiets forslag på dette området
hadde fått flertall i Stortinget, hadde Norge fått
en rask og varig nedgang i antall årlige innvandrere, noe
som i løpet av kort tid ville ha redusert innvandringsforvaltningens
ressursbehov betraktelig. Nedgangen i ressursbehovet innenfor integreringsområdet
ville ikke ha sunket like raskt, men også der ville man
ha sett en viss nedgang allerede første året.
Disse medlemmer kutter i post
60 som følge av at en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk
ville ført til lavere tilstrømning. Disse
medlemmer vil blant annet vise til at Norge med Fremskrittspartiets
politikk hadde mottatt færre kvoteflyktninger, og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 med et opplegg som halverer
antall kvoteflyktninger som får komme til Norge, samtidig
som ordningen med mottak av kvoteflyktninger avvikles på sikt."
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at kvoteflyktningene som får komme til Norge i 2008,
er burmesiske flyktninger."
Disse medlemmer vil understreke
at Norge må føre en mer aktiv returneringspolitikk
for flyktninger som har fått opphold, og som etter mindre
enn 5 år kan returneres på bakgrunn av bedrede
forhold i hjemlandet. En slik aktiv politikk ville etter disse
medlemmers syn også bidra til å redusere
kostnadene knyttet til integreringstilskudd. Disse medlemmer vil videre
vise til at Fremskrittspartiet har en mer aktiv politikk for retur
av personer med lovlig opphold, noe som vil resultere i at færre
har behov for introduksjonsprogram.
Disse medlemmer er tilfreds med
at asylinnvandringen ser ut til å ha stagnert, men er ikke
fornøyd med at det fremdeles kommer inn svært
mange uten beskyttelsesbehov som tar bort ressurser fra dem som virkelig
trenger hjelp. Disse medlemmer vil videre redusere
posten med 400 mill. kroner som følge av nedgang i ressursbehov
og som følge av Fremskrittspartiets politikk på området.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er behov for sterkere fokus på introduksjonsarbeidet, spesielt
det som er rettet mot kvinner og barn. Høyre vil fremme
en rekke nye tiltak for å forsterke introduksjonsarbeidet
og vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 prioritere å gi
deltakere på introduksjonskurs med barn i barnehagealder
tilbud om gratis plass fra og med høsten 2008, utvide tilbudet
om språkkartlegging av alle fireåringene til å gjelde
hele landet og utvide retten til norskopplæring til å gjelde 500
timer.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen
for nyankomne omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette
er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen under
forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen (eller
er i arbeid/utdanning). Dette vil styrke introduksjonsarbeidet
overfor kvinner og barn. Disse medlemmer viser til
Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres
fraksjon i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), hvor post 60 foreslås økt
med 30,3 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at god
språkopplæring er grunnlaget for å lykkes
på arbeidsmarkedet og som aktiv deltaker i samfunnslivet. Disse
medlemmer viser til at en omfattende evaluering av introduksjonsordningen
blir sluttført høsten 2007.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak for Stortinget om resultatene av evalueringen av introduksjonsordningen
høsten 2007. I den forbindelse ber Stortinget Regjeringen
også komme med forslag til tiltak innenfor følgende
områder:
– aktive informasjons-
og motivasjonstiltak for å få flere arbeidsinnvandrere
til å delta i norskopplæringen så snart
som mulig etter at de er kommet til landet.
– tiltak for å få flere
deltakere i norskopplæringen til å gå opp
til avsluttende prøve i norsk og bestå prøven."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at FNs høykommissær for flyktninger har meldt
om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger, og FN
har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger. Dette
medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker
som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet
eller tilhørighet til en sosial gruppe og viser til at
Venstre i sitt alternative budsjettforslag foreslår å øke
kvoten fra 1 200 til 1 700. Dette medlem viser
til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og Venstres alternative budsjettforslag
hvor kap. 650 post 1 er økt med 46 mill. kroner. Samlet
netto kostnad er 26,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at en av de viktigste
nøklene til å lykkes i det norske samfunnet ligger
i gode språkferdigheter og språkkunnskap. Regjeringen
Bondevik II innførte både et individuelt tilrettelagt
introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og rett og plikt
til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Denne satsingen
har gitt grunnlaget for en bedret integreringspolitikk. Disse
medlemmer mener at en videre satsing på økt
språkkunnskap er nødvendig og vil utvide retten
til norskopplæring i introduksjonsordningen til å gjelde
500 timer.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med en sak der retten til norskopplæring i introduksjonsordningen
utvides til å gjelde 500 timer."
Forslag 2008: kr 1 238 700 000,
hvorav kr 39 250 000 foreslås
innrapportert som utviklingshjelp og inntektsføres under
kap. 3651 post 2. Saldert budsjett 2007: kr 1 368 300
000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at tilskuddet i 2005 ble omgjort til et per capita tilskudd. Inntil
2005 fikk kommunene et tilskudd pr. time. Flertallet viser
til proposisjon St.prp. nr. 1 (2007-2008) der departementet uttaler:
"en del små og mellomstore kommuner har
hatt problemer med å etablere et forsvarlig tilbud innefor
de gitte økonomiske rammene."
Flertallet vil understreke viktigheten
av at det i alle kommuner blir gitt et godt opplæringstilbud
tilpasset den enkelte innvandrers bakgrunn og forutsetninger. Det
er spesielt viktig at tilskuddet har en innretning som stimulerer
til at opplæringen blir organisert best mulig ut fra pedagogiske
motiveringer. Flertallet er kjent med at departementet
vil foreta en evaluering av modellen som ble etablert i 2005. Flertallet mener det
er viktig å få vurdert om per capita-tilskuddet
er mer målrettet sammenlignet med den tidligere ordningen
med timetilskudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
negative til at asylsøkere skal få norskopplæring
før endelig vedtak er truffet i sakene deres, noe som betyr
at Regjeringen vil ende opp med å ha brukt ressurser på folk
som får avslag og sendes ut av landet. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens opplegg innebærer at det vil bli brukt
46,2 mill. kroner av denne posten til dette formål i 2008. Disse
medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk
ville ha medført en betydelig reduksjon av behovet for
denne posten. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere
denne posten med 150 mill. kroner.
Komiteenes medlemmer fra Høyre viser
til representantforslag Dokument nr. 8:24 (2006-2007) om strengere
krav til familiegjenforening. Disse kravene lar seg gjennomføre
innenfor dagens utlendingslov ved forskriftsendringer. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen i forslaget til ny
utlendingslov kommer dette forslaget noe i møte. Disse
medlemmer mener imidlertid at det ikke er grunn til å vente
i over ett år før endringene innføres. Disse medlemmer viser
videre til at Høyre vil foreslå en ytterligere
styrking av herboendes ansvar ved familiegjenforening. Forslaget
vil få budsjettmessige virkninger på flere av
postene på kap. 651, men det har vært vanskelig å få et
konkret svar på fordelingen. I Høyres alternative
budsjett er derfor denne innsparingen samlet på post 61. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett
og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I
(2007-2008), hvor posten foreslås redusert med 100 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at mange kommuner har vanskeligheter med å gjennomføre
en norskopplæring med forsvarlig kvalitet og tilstrekkelig
omfang. Dette medlem mener derfor at det er nødvendig å styrke
rammen for skjønnstilskudd og viser til Budsjett-innst.
S. I (2007-2008) og Venstres alternative budsjettforslag hvor kap.
651 post 61 er økt med til sammen 19,8 mill. kroner. Venstres
forslag om 500 flere kvoteflyktninger er hensyntatt med 4,8 mill. kroner
til økt språkopplæring i dette forslaget.
Forslag 2008: kr 80 000 000.
Saldert budsjett 2007: kr 72 600 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at Regjeringen
viderefører ordningen med gratis kjernetid i barnehager
for alle fire og femåringer i de fire bydelene i Groruddalen
og bydel Søndre Nordstrand i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot gratis kjernetid i barnehagene for alle fire og femåringer
i områder med høy andel av minoritetsspråklige
barn. Disse medlemmer er imot enhver form for forskjellsbehandling,
og mener at det er helt urimelig at foreldre som bor i områder
med høy innvandrertetthet skal få gratis barnehage
utelukkende på grunn av sitt geografiske bosted. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ikke støttet
innføring av Kvalifiseringsstønaden slik den er
presentert i Ot.prp. nr. 70 (2006-2007). Disse medlemmer mener
videre at det blir feil å lage egne støtteordninger reservert
utelukkende for innvandrere.
Disse medlemmer ønsker
systematisk språkkartlegging av førskolebarn
på helsestasjoner, og vil derfor at de resterende 10 mill.
kronene i denne budsjettposten går til dette formål. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettfremlegg
hvor post 62 er redusert med 70 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
ikke er riktig at ressurser til kommunale innvandrertiltak skal
brukes til gratis kjernetid i barnehager for samtlige fire og femåringer
i områder med høy andel minoritetsspråklige
barn. Disse medlemmer vil målrette midlene
slik at flere minoritetsspråklige barn får et
tilbud som styrker bruken av det norske språket. Disse
medlemmer mener dette vil gi barna et bedre grunnlag til
skolestart. Disse medlemmer vil påpeke at
det er like viktig for alle språksvake barn å bli
fanget opp på et tidlig tidspunkt slik at språktrening
kan iverksettes. Disse medlemmer mener dette ikke
skal avhenge av om man bor i by eller bygd.
Disse medlemmer viser til at
kartleggingsverktøyet SPRÅK4 prøves ut
i 11 av de 12 kommunene med høyest innvandrerbefolkning,
pluss Tromsø. Dette innbærer både en
språkkartlegging og veiledning av foreldrene om hvordan
de kan skape gode utviklingsmuligheter for barnets språk.
Ordningen er ikke spesiell for personer med innvandrerbakgrunn,
men omfatter alle barn. Disse medlemmer ønsker
at ordningen blir landsomfattende og at ordningen utvikles
i takt med kunnskapen en får fra evalueringen i de kommunene
der ordningen allerede er innført.
Disse medlemmer viser til at
det er kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet. Regjeringen
Stoltenberg II reduserte imidlertid kommunenes mulighet til å selv
utvikle lokale gode løsninger i dette arbeidet ved å kutte
i tilskuddsordningen for lokale introduksjonstiltak. Disse
medlemmer vil øke denne posten. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon
i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), hvor posten foreslås økt
med 44,7 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og Venstres alternative budsjettforslag
hvor kap. 651 post 62 er styrket med til sammen 10 mill. kroner. Dette
medlem registrerer at enkelte kommuner har spesielle utfordringer
med å integrere flyktninger og vil øke posten
for å fremme byutvikling, styrke nærmiljøet
og god integrering i bydel Søndre Nordstrand i Oslo og
i Drammen kommune. Dette medlem viser til at Bydel
Søndre Nordstrand er den bydelen i Oslo som har høyeste andel
minoritetsspråklige, over 40 prosent, der hovedvekten kommer
fra ikke-vestlige land. Dette medlem registrerer
at også Drammen kommune har spesielle utfordringer knyttet
til integrering av flyktninger. Dette medlem mener
at det er viktig at man, i samarbeid med kommunen, de berørte
bydeler og frivillige organisasjoner setter av en betydelig sum
frie midler som kan brukes til viktige lokale tiltak for å bedre integreringen
i disse områdene.
Forslag 2008: kr 43 800 000.
Saldert budsjett 2007: kr 30 800 000.
Komiteen mener de
frivillige organisasjonene har kompetanse og nettverk som er meget
viktig i inkluderingsarbeidet. Satsing på frivilligheten
på innvandringsfeltet er vel anvendte penger.
Her arbeider ildsjeler med norskkurs for innvandrerkvinner, leksehjelp, korttidsbarnehage,
holdningsskapende arbeid og oppfølging av enkeltpersoner.
Frivilligheten er et viktig tillegg til det offentlige for å nå frem
til den enkelte. Komiteen vil be Regjeringen ta en
totalgjennomgang av hvordan midlene til frivillige organisasjoner skal
fordeles for framtida.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet har en liberalistisk grunnholdning og
ikke skiller mellom individer uansett religion, etnisk opprinnelse
eller annet opphav. Som en følge av dette kan ingen grupper
få særtilskudd kun på bakgrunn av disse
faktorene. Innvandrerorganisasjoner må søke om
de samme midlene som andre organisasjoner som ikke er forbeholdt
visse grupper. Disse medlemmer er av den oppfatning
at det ikke bør etableres egne særordninger for
innvandrere når det gjelder bekjempelse av fattigdom eller næringsetablering.
Fremskrittspartiet er av det grunnleggende syn at alle norske borgere
må søke om slike offentlige midler på samme
grunnlag. Disse medlemmer halverer derfor denne posten
i sitt alternative budsjettfremlegg, og ønsker å bruke
de resterende midlene på holdningsskapende arbeid mot tvangsekteskap, informasjonstiltak
rettet mot innvandrere, Human Rights Service (HRS) og Kristent Interkulturelt
Arbeid (KIA).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett der bevilgningen til kommunale innvandrertiltak
er styrket. Disse medlemmer har tillit til at de
som er nærmest utfordringene, også finner de beste
løsningene. Disse medlemmer vil fremheve
at kreativiteten er stor i Kommune-Norge. Disse medlemmer mener
det er viktig at kommuner som har gode forslag til integreringstiltak,
også skal få støtte til disse. Disse
medlemmer mener at den enkelte kommune med fordel kan kanalisere
midlene gjennom de frivillige organisasjonene i kommunen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor det
er foreslått bevilget 5 mill. kroner utover Regjeringens
forslag i tilskudd til de frivillige organisasjonene.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og Venstres alternative budsjettforslag
hvor kap. 651 post 71 er styrket med til sammen 10 mill. kroner.
Forslag 2008: kr 103 830 000.
Saldert budsjett 2007: kr 102 150 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer fremmer forslag om å halvere
antall kvoteflyktninger i 2008 og sørge for at denne kvoten
i 2008 går til burmesiske flyktninger, samtidig som ordningen
med mottak av kvoteflyktninger på sikt avvikles. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn redusere denne
posten med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer er imot at asylsøkere
skal få norskopplæring før endelig vedtak
er tatt i sakene deres, noe som i praksis betyr at Norge vil ende
opp med å ha brukt ressurser på folk som får
avslag og sendes ut av landet. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn kutte posten med 39,245 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og Venstres alternative budsjettforslag
hvor kap. 3651 post 1 er styrket med 28,8 mill. kroner for å kunne
ta imot flere overføringsflyktninger.
Forslag 2008: kr 5 300 000.
Saldert budsjett 2007: kr 5 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at KIM er myndighetenes rådgivende organ, og har i sitt
mandat å drøfte alle prinsipielle sider ved norsk
politikk som angår innvandrere og deres etterfølgere.
KIM (ved Innvandrerforum) gir høringsuttalelser og fremmer
synspunkter til politikkutviklingen.
KIMs medlemmer i Innvandrerforumet er rekruttert gjennom
lokale innvandrerorganisasjoner fra hele landet, noe som gir en
bredde i meninger og synspunkter. Det at representanter for innvandrerbefolkningen
har denne muligheten til å fremme synspunkter, kan også bidra
til at myndighetenes politikk og beslutninger får større
legitimitet blant innvandrerbefolkningen rundt omkring i Norge.
Deltakelse i KIM bidrar dessuten til at beslutningstakere
får innsikt i denne delen av befolkningens synspunkter
og problemstillinger.
Flertallet vil vise til at KIM
ble opprettet i 1984, og ble noe endret i sin organisering i 2003. Flertallet ber
Regjeringen om en gjennomgang av KIMs nåværende
organisering og mandat, med tanke på å styrke
og effektivisere KIM.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de var imot å opprette Kontaktutvalget mellom innvandrere
og styresmaktene (KIM). Disse medlemmer mener utvalget
representerer en særarena for innvandrere, og at det på den
måten er med på å undergrave det åpne
samfunnet som den beste integreringsfaktoren. Disse medlemmer mener
at integrering skjer som best når det stilles krav til
innvandrerne, og når de selv deltar i samfunnet på de samme
premissene som alle andre. Ulike særordninger er med på å sementere
negative holdninger om forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen til KIM kuttes, med mål
om full nedleggelse.
Forslag 2008: kr 10 200 000.
Saldert budsjett 2007: kr 10 000 000.
Forslag 2008: kr 4 300 000.
Saldert budsjett 2007: kr 4 220 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at norske myndigheter har ratifisert Europarådets rammekonvensjon
om beskyttelse av nasjonale minoriteter og derved forpliktet seg
til å legge forholdene til rette for at personer som tilhører
de nasjonale minoritetene, kan bevare og utvikle sin kultur,
samt bevare de grunnleggende bestanddelene av sin identitet, dvs.
deres religion, språk, tradisjoner og kulturarv. De nasjonale
minoritetene i Norge er kvener, skogsfinner, romani (tatere), rom
(sigøynere) og jøder.
Flertallet mener det er viktig
med en tilskuddsordning som har som formål å støtte
frivillige organisasjoner og andre organisasjoner som har sin basis
i en nasjonal minoritet. Flertallet vil understreke
at det i hovedsak er et nasjonalt ansvar å ta vare på nasjonale minoriteters
historie og kultur, også bygningskulturen.
Flertallet vil peke på at
det er viktig å avklare på hvilken måte
staten kan bidra til å sikre vern og videreutvikling av
den skogfinske kulturarven. Flertallet viser til
at Regjeringen ikke har kommet med forslag til en plan for ivaretakelse
av skogfinnenes bygningskultur og en oppgradering av kulturminnene
på den norske siden av Finnskogleden og vil igjen be Regjeringen
på egnet måte kommet tilbake til Stortinget med
en slik plan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
motstandere av ekskluderende tilskuddsordninger slik som tilskuddet
som gis under kap. 670 post 70. Disse medlemmer mener
at offentlige midler til frivillige organisasjoner bør
gis på en måte som er ikke-ekskluderende, og som
gir alle innbyggere uavhengig av etnisitet de samme retter og muligheter. Disse
medlemmer vil videre understreke at de internasjonale konvensjonene
som Norge har bundet seg til, ikke i seg selv setter krav til slike
tilskudd, likevel vil disse medlemmer også påpeke
at Fremskrittspartiet ikke aksepterer at samene karakteriseres som
urfolk, da de ikke innfrir de krav som settes til en slik betegnelse.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke at det kvenske språket og kulturen i Troms
fylke også må gis muligheter for å styrkes
og revitaliseres. En utbygging ved Halti kvenkultursenter i Nordreisa vil
kunne bidra til dette og bør være en prioritert
oppgave i framtida.
Venstre har i sitt alternative budsjett satt
av 0,5 mill. kroner til en videreføring av arbeidet med
Ruija kvenmuseum i Vadsø.
Forslag 2008: kr 3 700 000.
Saldert budsjett 2007: kr 3 700 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
post 71 Avkastning av Romanifolkets fond. Flertallet har
merket seg at retningslinjer for fondet er utarbeidet av Arbeids-
og inkluderingsdepartementet i samarbeid med tre av romanifolkets/taternes
organisasjoner, samt at stiftelsen som skal forvalte avkastningen
av Romanifolkets fond, er etablert og nå er under registrering. Flertallet viser
til at midlene som skal forvaltes av stiftelsen, forutsettes brukt
til å gi tilskudd til tiltak og aktiviteter som fremmer
bevaring og utvikling av romanifolkets/taternes kultur,
språk og historie. Flertallet viser også til
at staten har møte og talerett i stiftelsesstyret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot opprettelsen av "romanifolkets fond" og er av den oppfatning
at Romanifolket på samme linje som andre minoriteter må søke
om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer fjerner
derfor overføringene til romanifolket og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppløse
det statsfinansierte Romanifondet og tilbakeføre pengene
uavkortet til giverne"
På denne bakgrunn konstaterer disse
medlemmer at den beregnede støtten i kap. 670 post
71 vil frafalle.
Forslag 2008: kr 2 200 000.
Saldert budsjett 2007: kr 2 080 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at det i budsjettet for 2008 settes av 2,2 mill. kroner på denne
posten og at midlene blant annet skal benyttes til tiltak for å forbedre
skolesituasjonen for rom og til å etablere et samlingssted. Flertallet har
merket seg at modellen er utviklet og gjennomføret i samarbeid
mellom romgruppen og Oslo kommune, og at det også er avholdt
møter med Europarådet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
motstandere av at det settes inn særskilte tilskudd til
rom og ønsker å kutte hele overføringen under
kap. 670 post 72. Disse medlemmer mener at det ikke
er en offentlig oppgave å løse alle de utfordringer
minoriteter står ovenfor. Minoritetene har selv en selvstendig
plikt til å ta tak i sine problemer med tanke på å løse
disse uten å belaste samfunnet for øvrig.
Forslag 2008: kr 196 100 000.
Saldert budsjett 2007: kr 168 800 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet
til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme
rett og det samme krav på å kunne utvikle sin
kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har et folkerettslig
krav på et særlig kulturvern. Norge har tiltrådt
flere internasjonale konvensjoner, erklæringer og avtaler
som har betydning for rettstilstanden til samene. Flertallet viser
til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve
Grunnloven § 110 a. Dette gir Sametinget
en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet.
Flertallet viser til at Sametinget
får årlige bevilgninger fra 7 ulike departementer,
inkludert Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Forslag til bevilgninger
fra disse departementene er i 2008 på om lag 311 mill.
kroner, en økning på 13 pst.
Flertallet viser til St.prp.
nr. 1 (2007-2008) der Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår
at Sametinget tildeles 191,4 mill. kroner i 2008. Av økningen
på 22,6 mill. kroner skal 8,4 mill. kroner finansiere inventar
og utstyr i de deler av det nye vitenskapsbygget i Kautokeino som
Sametinget skal benytte. Videre skal 5 mill. kroner dekke Sametingets merutgifter
i forbindelse med at forvaltningsområdet for samisk språk
vil bli utvidet til også å omfatte Snåsa kommune
i 2008.
Flertallet merker seg også at
det er foreslått satt av kr 350 000 til
gjennomføring av Sametingsvalget i 2009. Den nye valgordningen
det arbeides med er et ledd i demokratiutviklingen i Sametinget. Flertallet ser
at den nye ordningen vil kunne medføre økonomiske
utfordringer og noe økte utgifter. Dette må en komme
tilbake til i neste budsjett.
Flertallet vil fremheve at det
i tråd med Soria Moria-erklæringen foreslås
etablert et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner
i samiske strøk. Sametinget vil få ansvar for å administrere
programmet. Flertallet støtter at det bevilges
6,5 mill. kroner til etableringen av et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner.
Flertallet har merket seg behovet
for å ivareta tradisjonelle samiske næringskombinasjoner.
Samtidig ser flertallet behovet for at tradisjonelle
samiske næringer også kan kombineres med nye næringer
slik at lokale ressurser, kompetanse og tradisjoner utnyttes til
en positiv utvikling i samiske samfunn, og hvor også ungdom
og kvinner kan være med på næringsutvikling og
trygging av bosettingen i lokalsamfunnene. Entreprenørskap
knyttet til utnyttelse av de samlede muligheter for næringskombinasjoner
bør stimuleres, herunder kombinasjoner av tradisjonelle næringstilpasninger
med eksempelvis reiseliv, kunst & kultur, service og tjenesteyting
og kunnskapsbasert tjenesteyting.
Flertallet er opptatt av at Sametinget
gir muligheter for aktive samiske næringsorganisasjoner
knyttet til utmarksnæringene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Fremskrittspartiets politikk om en nedleggelse av Sametinget,
og reduserer post 50 med 131 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.
Disse medlemmer er uenige i at
samene kvalifiserer til betegnelsen urfolk, og mener uavhengig av dette
at forskjellsbehandling på bakgrunn av kulturelle særtrekk
er uakseptabelt. Videre har disse medlemmer det syn
at de konvensjoner og lover som Stortinget la til grunn for opprettelsen
av Sametinget, ikke setter krav til et sameting.
Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til Dokument nr. 8:106 (2006-2007), der Fremskrittspartiet
foreslår å avvikle Finnmarkseiendommen og nedlegge
Sametinget.
Disse medlemmer var imot opprettelsen
av Samefolkets fond og er av den oppfatning at samene på samme
linje som andre minoriteter må søke om offentlig
støtte hvert år. Disse medlemmer fjerner
derfor overføringene til samene og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppløse
det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene
uavkortet til giverne"
På denne bakgrunn konstaterer disse
medlemmer at den beregnede støtten i post 54 vil
frafalle.
Forslag 2008: kr 7 100 000.
Saldert budsjett 2007: kr 4 600 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, anser det
som svært viktig at tilskuddsordningen som legger til rette
for økt bruk av samisk i det offentlige rom, øker
mengden av offentlig informasjon på samisk til den samiske
befolkningen og øker mengden av informasjon om samiske forhold
overfor den norske befolkningen generelt, blir økt i 2008.
Det er viktig med tiltak som bl.a. styrker arbeidet med kartlegging,
dokumentasjon og videreføring av samers tradisjonelle kunnskap
i Norge.
Flertallet anser det også som
svært viktig at prosjektet "Samiske veivisere", som ble
igangsatt våren 2004, nå videreføres
som et fast tiltak i 2008. Ungdommene i prosjektet skal først
og fremst besøke videregående skoler i områder
hvor samene er i mindretall og her drive med informasjon om samiske
forhold.
Flertallet mener at det må være
et sentralt mål at det skal være mulig å bruke
samisk tegnsett i IT-sammenheng, f.eks. i offentlige registre, og
oppfordrer Regjeringen til å satse på dette. Flertallet har
merket seg at det samiske språkvalget på Regjeringens Internett-sider
nå videreutvikles og forbedres. Galdu - kompetansesenteret
for urfolks rettigheter har også utviklet en informasjonsmappe
om samer og samenes situasjon i Norge, noe flertallet ser
positivt på.
Flertallet peker på at
det er viktig at man i 2008 særlig vil prioritere tiltak
som kan bidra til å revitalisere østsamisk kultur
og sørsamisk språk. Flertallet ser
derfor med glede på at driftsstøtten til Elgå skole
i Engerdal videreføres for 2008, da denne er viktig for å styrke
og videreutvikle det sårbare sørsamiske språket og
kulturen.
Flertallet vil videre peke på at
dersom kvenene skal kunne opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt
språk og sin kultur, må bevilgningene til kvenske formål økes. Flertallet merker
seg i denne sammenhengen at den kvenske avisa Ruijan Kaiku nå kommer med
på statsbudsjettet igjen for 2008, etter at den var fjernet
i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er galt å gi enkelte etniske grupperinger fordeler
som ikke andre har, da dette skaper grobunn for konflikter. Disse
medlemmer mener også at ulike former for særskilt
støtte er med på å nøre opp
under konfliktnivået ulike befolkningsgrupper imellom.
På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å kutte
post 72 med 5,8 mill. kroner.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er urimelig å ha en egen budsjettpost for kartlegging, dokumentasjon
og videreføringer av samers tradisjonelle kunnskap når
det ikke finnes tilsvarende budsjettposter for andre grupper. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er imot enhver
form for forskjellsbehandling mellom ulike folkegrupper i Norge, og ønsker
på denne bakgrunn å kutte post 74 med 1,3 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det i Venstres alternative budsjett er satt av 0,2 mill. kroner
til en videreutvikling av det sørsamiske senteret Saemien
Sitje i Snåsa. Venstre har dessuten i sitt alternative
budsjett foreslått 5 mill. kroner utover Regjeringas forslag
til utvikling av samiske læremidler tilpasset Kunnskapsløftet
Samisk. Dette medlem mener dette er meget viktig
for å legge til rette for at den oppvoksende slekt får
et samtidsforhold til den samiske kulturen og språket.
Forslag 2008: kr 3 325 000.
Saldert budsjett 2007: kr 2 300 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil fremheve
at Kompetansesenter for urfolks rettigheter har viktige oppgaver med
formidling av urfolks rettigheter. Gáldu - Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter er en faglig selvstendig institusjon, som
i stor grad fastsetter egne mål og resultatkrav.
Flertallet merker seg at bevilgningen
foreslås økt med kr 350 000
i 2008. Post 1 vil etter dette utgjøre 2,675 mill. kroner
i 2008. Utover dette kan senteret søke om midler til konkrete
prosjekter. Utenriksdepartementet vil avsette midler til dette formålet
også i 2008. Flertallet merker seg videre
at senteret endrer navn til Gáldu - Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter.
Flertallet merker seg videre
at Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter skal
flytte inn i det nye vitenskapsbygget i Kautokeino og at det derfor
bevilges kr 650 000 over post 45 til finansiering
av inventar og utstyr til de deler som senteret skal benytte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er grunnleggende galt at enkelte statsborgere skal ha flere
eller færre rettigheter enn andre. Alle statsborgere, uansett
opphav eller etnisitet, skal ha de samme rettigheter og plikter. Disse
medlemmer ser på denne bakgrunn ikke behovet for
videreføringen av et eget kompetansesenter for urfolks
rettigheter, og viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor
bevilgningen reduseres med 2,675 mill. kroner, med sikte på full
nedleggelse. Disse medlemmer vil videre understreke
at dette kompetansesenteret også fikk medlemmer fra Utenriksdepartementet
i 2005 og 2006 over kap. 163 post 71, til tross for at dette er
en budsjettpost øremerket til nødhjelp og humanitær bistand.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedlegge
Kompetansesenteret for urfolks rettigheter."
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge
for Stortinget spørsmålet om fornyelse/videreføring
eller oppsigelse av konvensjoner og traktater, innen de nødvendige respektive
frister som gjelder, slik at Stortinget aktivt kan ta stilling til
spørsmålet om konvensjonene skal sies opp eller
videreføres. Hvor det er mulig å si opp traktater
eller konvensjoner, uten at noen bestemte tidsfrister er angitt,
gis det en melding til Stortinget i løpet av hver stortingsperiode
om disse traktater og konvensjoner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
takknemlige for at Regjeringen i St.prp. nr. 12 (2007-2008) legger
om samepolitikken i Fremskrittspartiets retning ved å avvikle
Ressurssenteret for natur- og reindriftstjenester. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2006-2007) fremmet forslag om å selge Ressurssenter for
natur- og reindriftstjenester til høystbydende og overføre
et eventuelt overskudd uavkortet til statskassen, men tar til etterretning
at senteret ikke har noen markedsverdi utover ubrukte midler. Forslaget
fikk kun Fremskrittspartiets stemmer da det ble behandlet i Stortinget
14. desember 2006, og disse medlemmer er
godt fornøyd med at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti har snudd i denne saken. Disse medlemmer håper
regjeringspartiene over tid også vil støtte andre
tiltak Fremskrittspartiet har fremmet når det gjelder samepolitikk,
og vil i den forbindelse vise til at Dokument nr. 8:106 (2006-2007) inneholder
flere konkrete tiltak.
Forslag 2008: kr 3 575 000.
Saldert budsjett 2007: kr 2 600 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at et slikt ressurssenter bør bli finansiert av næringen
selv, og ikke av det offentlige, og kutter derfor hele bevilgningen
i sitt alternative budsjett.
Forslag 2008: kr 165 000.
Saldert budsjett 2007: kr 165 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot finnmarksloven, fordi det allerede på det tidspunktet
var klart at den ville føre til forskjellsbehandling på bakgrunn
av etnisk tilhørighet. Folk flest i Finnmark ble aldri
spurt. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise
til Dokument nr. 8:106 (2006-2007), der Fremskrittspartiet foreslår å avvikle
Finnmarkseiendommen og nedlegge Sametinget.
Forslag 2007: kr 1 295 400 000.
Saldert budsjett 2006: kr 1 254 500 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet,
er tilfreds med at Regjeringen øker bevilgningene til UDI.
Det er viktig for flertallet at arbeidet med å sikre
en rask og forsvarlig saksbehandling forsterkes ytterligere gjennom
de økte rammene som blir bevilget.
Forslag 2008: kr 540 400 000.
Saldert budsjett 2007: kr 416 300 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer i Innst. S. nr. 196 (2006-2007)
støttet Regjeringens forslag til tilleggsbevilgninger til
blant annet UDI fordi UDI, med dagens snillistiske innvandringspolitiske
regime og ineffektive behandlingsprosedyrer, hadde behov for mer
ressurser for å få redusert behandlingstiden til
et anstendig nivå. Disse medlemmer vil samtidig vise
til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk i løpet
av kort tid ville ha redusert UDIs ressursbehov og arbeidsmengde
betraktelig. Disse medlemmer viser til at Danmark
har fått redusert både antall familiegjenforeningssøknader
og antall personer uten reelt beskyttelsesbehov til under halvparten
av hva som var tilfellet før de restriktive reglene ble
innført. Disse medlemmer påpeker
at tiltakene mot tvangsekteskap disse medlemmer fremmet
i Dokument nr. 8:25 (2005-2006) ville ha redusert UDIs arbeidsbelastning,
fordi erfaringer viser at innstramninger innen dette området
ville gjort Norge mindre attraktivt å søke seg
til. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet
i forbindelse med behandlingen av blant annet Ot.prp. nr. 28, 49
og 19 (2002 - 2003), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005) og Budsjett-innst
S. nr. 5(2005-2006) samt i Dokument nr. 8:58 (2002 - 2003) fremmet
forslag som ville ha medført endringer i norsk asyl- og
flyktningepolitikk i dansk retning. På bakgrunn av at et
mindre behov for ressurser til UDI med Fremskrittspartiets politikk
foreslår disse medlemmer en reduksjon på 200
mill. kroner på denne posten.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og Venstres alternative budsjettforslag
hvor kap. 690 post 73 er styrket med 2,4 mill. kroner for økt
gjenobosetting av flyktninger og kap 690 post 75 som er styrket
med 3,1 mill. kroner til økte reiseutgifter.
Forslag 2008: kr 685 700 000.
Saldert budsjett 2007: kr 777 400 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 690 post 1, og reduserer posten med
300 mill. kroner grunnet redusert ankomst til og opphold av asylsøkere
på mottak.
Forslag 2008: kr 26 000 000.
Saldert budsjett 2007: kr 24 500 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 690, post 1 og reduserer posten med
3 mill. kroner grunnet redusert behov for blant annet tolketjenester.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at behovet for kvalifiserte
tolker er større enn tilbudet. Disse medlemmer ser
frem til opprettelsen av et permanent utdanningstilbud i tolking
og forventer at dette skal avhjelpe situasjonen. Disse medlemmer er
imidlertid også bekymret over at det i dag er et underbruk av
tolker, og at det i flere tilfeller blir brukt barn som må tolke
for foreldrene. Disse medlemmer mener dessuten det
er uklarhet i lovverket når det gjelder hvem som skal definere
når det er behov for tolk.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende to forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå lovverket
for å klargjøre hvem som skal definere når
det er behov for tolk, om det er fagpersonen eller pasienten/klienten eller
begge. Stortinget ber også Regjeringen avklare hvem som
har ansvaret for å betale tolk når flere instanser
er involvert."
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en egen sak om tolketjenesten, der det
blant annet må fremgå hvilke tiltak som vil bli
iverksatt for å unngå at barn brukes som foreldrenes
tolker."
Forslag 2008: 0.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som nødvendig å begrense bevegelsesfriheten
til dem med endelig avslag og som motsetter seg norsk lov og tilbakesendelse,
og ønsker å bygge om utreisemottaket på Lier
til et lukket utreisemottak. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn bevilge 30 mill. kroner til dette formål.
Forslag 2008: kr 19 600 000.
Tilsvarende beløp innrapporteres som utviklingshjelp og
inntektsføres under kap. 3690 post 1. Saldert budsjett
2007: kr 18 800 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må være et mål at flyktninger og asylanter
reiser tilbake og deltar i gjenoppbyggingen av hjemlandet når
trusselsituasjonen i hjemlandet er normalisert, og at norske myndigheter
bør skape de nødvendige incentivene for at dette
skal finne sted. En slik politikk vil også være
på linje med trenden i Europa.
Disse medlemmer registrerer at
antall personer som vender tilbake til hjemlandet med økonomisk støtte
fra staten, er fallende, og at mange benytter seg av muligheten
til å vende tilbake til Norge etter å ha mottatt
tilbakevendingsstøtte. Disse medlemmer er
derfor av den oppfatning at ordningen bør endres, og vil
fremme et omfattende representantforslag om blant annet dette på et
senere tidspunkt. I første omgang vil disse medlemmer øke
overføringene til dette formål med 20 mill. kroner.
Forslag 2008: kr 270 117 000.
Saldert budsjett 2007: kr 310 800 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kuttet
kap. 690 post 21 med 44 pst. i forhold til Regjeringens forslag
til bevilgning, og registrerer at andelen av kap. 690 post 21 som
dekkes av inntektspost kap. 3690 post 4, ikke ser ut til å endre
seg nevneverdig over tid. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer posten
med 102 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og Venstres alternative budsjettforslag
hvor kap. 3690 post 6 er styrket med 2,4 mill. kroner for økt
gjenobosetting av flyktninger, og kap. 3690 post 3 som er styrket
med 3,1 mill. kroner til økte reiseutgifter.
Forslag 2007: kr 127 338 000.
Saldert budsjett 2006: kr 127 600 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enige med Regjeringen i at det er et mål å få redusert
saksbehandlingstiden i UNE. Flertallet er videre
tilfreds med at UNE har satt i verk flere tiltak for å redusere
behandlingstiden. Lang saksbehandlingstid er negativt både
for den enkelte og for samfunnet. Flertallet er glad
for at det varsles mer detaljerte forskrifter omkring om hvilke saker
skal som avgjøres i UNEs organer.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener saksbehandlingstiden
fremdeles er for lang i UNE. Disse medlemmer registrerer
at tallet på ubehandlede asylsaker pr. 30. juni
2007 var omtrent på samme nivå som ved årsskiftet
2006-2007. Rask saksbehandling i alle typer utlendingssaker er viktig,
samtidig som at kvaliteten på saksbehandlingen må sikres.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en sak hvor saksbehandlingsrutinene i
UDI/UNE og muligheter for effektiviseringstiltak som kan settes
i verk for å få antall ubehandlede saker ned på et akseptabelt
nivå, gjennomgås."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at kommunal- og forvaltningskomiteen i Innst. S. nr. 196 (2006-2007)
reduserte budsjettposten for Utlendingsnemndas driftsutgifter med
7 mill. kroner, og at dette nesten tilsvarte halvårsvirkningen
av 20-millionerskuttet i denne budsjettposten i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2007. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens begrunnelse for dette kuttet var at UNE får
færre saker til behandling når UDI behandler færre
saker enn forutsatt. Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets innvandringspolitikk, inkludert mer aktiv bruk av
retur for dem som forsøker å tvinge seg til opphold i
landet, ville ha redusert Utlendingsnemndas beskyttelsesbehov betraktelig. Disse
medlemmer ønsker derfor å kutte posten
med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at klagesaksbehandlingen
av alle asylsaker skal behandles under politisk myndighet i departementet,
og vil som følge nedlegge UNE. Disse medlemmer er
svært kritisk til den utvikling som har skjedd på asylområdet,
hvor statsråden kan skyve ansvaret vekk fra seg selv og
over på administrative organ. At statsråden i
2004 fikk tilbakeført myndighet innenfor enkelte saker
av spesiell betydning er bra, men disse medlemmer ser
klart behovet for et klarere politisk ansvar på hele asylområdet,
og mener dette vanskelig kan skje innenfor dagens organisering.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en sak for Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda, der ansvaret
for klagebehandlingen overføres til Arbeids- og inkluderingsdepartementet."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2008 komme tilbake til Stortinget med en strategi for modernisering av offentlig sektor som inneholder konkrete tidsfestede og målbare kriterier for om arbeidet lykkes.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å sette Slottsplassen i stand gjennom for eksempel steinlegging.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen følge utviklingen i strømprisen nøye, og dersom en unormal situasjon igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, bes Regjeringen vurdere å bruke bostøtte for å avhjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen nedlegge Husleietvistutvalget
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 5
Tidligere "Statskonsult" skilles ut som eget selskap og selges.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen starte opp igjen samarbeidsprosjektet "Fremtidens kommunestruktur" med Kommunenes Sentralforbund. Erfaringene fra prosjektet må brukes til å igangsette konkrete forslag til virkemidler som motiverer til en ny prosess for frivillige endringer i kommunestrukturen.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2008 legge til grunn et selskapsskattøre på 4,25 pst.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen utrede hvorvidt kommunene holder seg til selvkostprinsippet for byggesaksgebyrer.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2008 om å fjerne finansieringskravet og funksjonskravet for boliger i bostøtteordningen for husstander med mottaker av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførepensjon, eller person som har sosial stønad som eneste inntekt.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 med konkrete forslag om å utvide personkretsen som kan få bostøtte, basert på inntektsnivå.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 om å utvide ordningen med høyt boutgiftstak til fem nye kommuner som har høyt press i boligmarkedet.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en sak der retten til norskopplæring i introduksjonsordningen utvides til å gjelde 500 timer.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak hvor saksbehandlingsrutinene i UDI/UNE og muligheter for effektiviseringstiltak som kan settes i verk for å få antall ubehandlede saker ned på et akseptabelt nivå, gjennomgås.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om at statlige tjenesteleverandører som leverer tjenester til departementene, skal gjøre dette til selvkost.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen utrede bruk av tomme militæranlegg til fengselsformål.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 med et opplegg som halverer antall kvoteflyktninger som får komme til Norge, samtidig som ordningen med mottak av kvoteflyktninger avvikles på sikt.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen sørge for at kvoteflyktningene som får komme til Norge i 2008, er burmesiske flyktninger.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte Romanifondet og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen nedlegge Kompetansesenteret for urfolks rettigheter.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen fremlegge for Stortinget spørsmålet om fornyelse/videreføring eller oppsigelse av konvensjoner og traktater, innen de nødvendige respektive frister som gjelder, slik at Stortinget aktivt kan ta stilling til spørsmålet om konvensjonene skal sies opp eller videreføres. Hvor det er mulig å si opp traktater eller konvensjoner, uten at noen bestemte tidsfrister er angitt, gis det en melding til Stortinget i løpet av hver stortingsperiode om disse traktater og konvensjoner.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda, der ansvaret for klagebehandlingen overføres til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med midler til gratis barnehagetilbud der både mor og far deltar i introduksjonsordningen eller er i arbeid/under utdanning.
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå lovverket for å klargjøre hvem som skal definere når det er behov for tolk, om det er fagpersonen eller pasienten/klienten eller begge. Stortinget ber også Regjeringen avklare hvem som har ansvaret for å betale tolk når flere instanser er involvert.
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om tolketjenesten, der det blant annet må fremgå hvilke tiltak som vil bli iverksatt for å unngå at barn brukes som foreldrenes tolker.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2008 komme med en opptrappingsplan for å sikre at egne skatteinntekter utgjør minst 50 pst. av kommunenes inntekter igjen.
Forslag fra Høyre:
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen forsterke og videreføre strategien "På vei til egen bolig" frem til etter at evalueringen er gjennomført og ny strategi etablert.
Forslag 28
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om resultatene av evalueringen av introduksjonsordningen høsten 2007. I den forbindelse ber Stortinget Regjeringen også komme med forslag til tiltak innenfor følgende områder:
-
– aktive informasjons- og motivasjonstiltak for å få flere arbeidsinnvandrere til å delta i norskopplæringen så snart som mulig etter at de er kommet til landet.
-
– tiltak for å få flere deltakere i norskopplæringen til å gå opp til avsluttende prøve i norsk og bestå prøven.
Komiteen viser til
proposisjonene og til det som står ovenfor, og rår
Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
A.
Rammeområde 1
(Statsforvaltning)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | |
Utgifter |
20 | | Statsministerens
kontor | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 71 350 000 | | |
| | | | | | | |
21 | | Statsrådet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 128 644 000 | | |
| | | | | | | |
24 | | Regjeringsadvokaten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 46 800 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 13 000 000 | | |
| | | | | | | |
1500 | | Fornyings-
og administrasjonsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 154 232 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 111 867 000 | | |
| 22 | Forskning, kan
overføres | | | 10 000 000 | | |
| | | | | | | |
1503 | | Midler til
opplæring og utvikling av tillitsvalgte | | | | |
| 70 | Tilskudd | | | 91 219 000 | | |
| 71 | Bidrag fra arbeidstakerne
| | | 24 129 000 | | |
| | | | | | | |
1510 | | Fylkesmannsembetene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 1 098 108
000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 15 398 000 | | |
| | | | | | | |
1521 | | Direktoratet
for forvaltning og IKT | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 90 660 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 9 283 000 | | |
| 22 | Min Side, kan
overføres | | | 13 000 000 | | |
| | | | | | | |
1522 | | Departementenes
Servicesenter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 318 840 000 | | |
| 22 | Fellesutgifter for R-kvartalet
| | | 77 119 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 40 288 000 | | |
| | | | | | | |
1523 | | Tilskudd til
kompetanseutvikling | | | | |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | | | 20 000 000 | | |
| | | | | | | |
1530 | | Tilskudd til
de politiske partier | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 960 000 | | |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale organisasjoner | | | 211 200 000 | | |
| 71 | Tilskudd til de politiske
partiers kommunale organisasjoner | | | 27 457 000 | | |
| 73 | Tilskudd til de politiske
partiers fylkesorganisasjoner | | | 59 970 000 | | |
| 75 | Tilskudd til partienes
fylkesungdomsorganisasjoner | | | 17 047 000 | | |
| 76 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale ungdomsorganisasjoner | | | 6 369 000 | | |
| | | | | | | |
1541 | | Pensjoner
av statskassen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 23 800 000 | | |
| | | | | | | |
1542 | | Tilskudd til
Statens Pensjonskasse | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 8 794 000
000 | | |
| 22 | Sluttoppgjør, overslagsbevilgning | | | 545 000 000 | | |
| 70 | For andre medlemmer av
Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning | | | 104 000 000 | | |
| | | | | | | |
1543 | | Arbeidsgiveravgift
til folketrygden | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 843 000 000 | | |
| 70 | For andre medlemmer av
Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning | | | 9 000 000 | | |
| | | | | | | |
1546 | | Yrkesskadeforsikring | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 85 000 000 | | |
| | | | | | | |
1547 | | Gruppelivsforsikring | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | | | 84 000 000 | | |
| | | | | | | |
1570 | | Datatilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 26 443 000 | | |
| | | | | | | |
1571 | | Personvernnemnda | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 1 600 000 | | |
| | | | | | | |
1580 | | Byggeprosjekter
utenfor husleieordningen | | | | |
| 30 | Prosjektering av bygg, kan overføres | | | 15 316 000 | | |
| 31 | Igangsetting av byggeprosjekter,
kan overføres | | | 15 000 000 | | |
| 33 | Videreføring av
byggeprosjekter,
kan overføres | | | 1 443 600 000 | | |
| 36 | Kunstnerisk utsmykking, kan overføres | | | 12 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 75 700 000 | | |
| | | | | | | |
1581 | | Eiendommer
til kongelige formål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 21 224 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 38 233 000 | | |
| | | | | | | |
1582 | | Utvikling
av Fornebuområdet | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 1 000 000 | | |
| 30 | Investeringer, Fornebu, kan overføres | | | 43 500 000 | | |
| | | | | | | |
2445 | | Statsbygg | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | -2 719 876 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 966 976 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 397 399 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens kapital
| 51 327 000 | | | | |
| | 5 Til investeringsformål
| 900 000 000 | | | | |
| | 6 Til reguleringsfondet
| -43 248 000 | | -447 422 000 | | |
| 30 | Prosjektering av bygg, kan overføres | | | 54 971 000 | | |
| 31 | Igangsetting av ordinære
byggeprosjekter, kan overføres | | | 70 000 000 | | |
| 32 | Igangsetting av kurantprosjekter,
kan overføres | | | 38 000 000 | | |
| 33 | Videreføring av
ordinære byggeprosjekter, kan overføres | | | 280 000 000 | | |
| 34 | Videreføring av
kurantprosjekter, kan overføres | | | 909 800 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 89 068 000 | | |
| 49 | Kjøp av eiendommer, kan overføres | | | 99 987 000 | | |
| | | | | | | |
2470 | | Statens Pensjonskasse | | | | |
| 24 | Driftsresultat | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning | -388 253 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 314 498 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 37 800 000 | | | | |
| | 5 Til investeringsformål
| 17 059 000 | | -18 896 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 50 361 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 15 964 225
000 |
Inntekter |
3024 | | Regjeringsadvokaten | | | | |
| 1 | Erstatning for utgifter
i rettssaker | | | 6 800 000 | | |
| 3 | Oppdrag | | | 500 000 | | |
| | | | | | | |
4510 | | Fylkesmannsembetene | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | | 2 360 000 | | |
| 2 | Ymse inntekter | | | 13 001 000 | | |
| | | | | | | |
4521 | | Direktoratet
for forvaltning og IKT | | | | |
| 1 | Salg av informasjonstjenester
| | | 22 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | | 5 000 000 | | |
| | | | | | | |
4522 | | Departementenes
Servicesenter | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | | 2 469 000 | | |
| 6 | Brukerfinansierte tjenester
| | | 131 701 000 | | |
| 7 | Parkeringsinntekter | | | 1 414 000 | | |
| | | | | | | |
4546 | | Yrkesskadeforsikring | | | | |
| 1 | Premieinntekter | | | 116 000 000 | | |
| | | | | | | |
4547 | | Gruppelivsforsikring | | | | |
| 1 | Premieinntekter | | | 43 000 000 | | |
| | | | | | | |
4581 | | Eiendommer
til kongelige formål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | | 125 000 | | |
| | | | | | | |
5445 | | Statsbygg | | | | |
| 39 | Avsetning til investeringsformål
| | | 900 000 000 | | |
| | | | | | | |
5470 | | Statens Pensjonskasse | | | | |
| 30 | Avsetning til investeringsformål
| | | 17 059 000 | | |
| | | | | | | |
5607 | | Renter av
boliglånsordningen for statsansatte | | | | |
| 80 | Renter | | | 772 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 2 011 451 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2008 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1510 post 21 | kap. 4510 postene 1 og
2 |
kap. 1521 post 1 | kap. 4521 postene 1 og
2 |
kap. 1522 post 1 | kap. 4522 postene 2 og
6 |
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2008 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse,
post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold,
med inntil 10 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.
IV
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at:
1. Det enkelte departement
som et ledd i ordningen med bonus og rabatter, i 2008 kan nettoføre
som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt
bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg
til kjøp i tidligere år.
2. Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2008 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510
Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner
av utgifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordner utgiftene.
V
Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2008 kan:
1. Overskride kap. 2445
Statsbygg, postene 30-49, med inntil 175 mill. kroner, mot dekning
i reguleringsfondet.
2. Overskride kap. 2445 Statsbygg, postene
30-49, med beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer,
samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendom ved beregning
av overført beløp.
VI
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2008 kan omdisponere:
1. Under kap. 1580 Byggeprosjekt
utenfor husleieordningen, mellom postene 30 til 45.
2. Under kap. 1581 Eiendommer til kongelige
formål, mellom postene 1, 30 og 45.
3. Under kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet,
fra post 21 til post 30.
4. Under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene
30 til 49.
VII
Fullmakt til å gjennomføre investeringsprosjekter
innenfor de angitte kostnadsrammer
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2008 kan gjennomføre byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter,
herunder forplikte staten innenfor de angitte kostnadsrammene under
følgende kapitler og poster:
Kap. | Post | Betegnelse |
1580 | | Byggeprosjekt utenfor husleieordningen |
| 31 | Igangsetting av byggeprosjekt |
| 33 | Videreføring av
byggeprosjekt |
| 45 | Større utstyrsinnkjøp
og vedlikehold |
1581 | | Eiendommer til kongelige
formål |
| 30 | Ekstraordinært
vedlikehold, Bygdø Kongsgård |
1582 | | Utvikling av Fornebuområdet |
| 30 | Investeringer, Fornebu |
2445 | | Statsbygg |
| 31 | Igangsetting av ordinære
byggeprosjekt |
| 32 | Igangsetting av kurantprosjekt |
| 33 | Videreføring av
ordinære byggeprosjekt |
| 34 | Videreføring av
kurantprosjekt |
VIII
Fullmakt til å sette i gang byggeprosjekter uten
fremleggelse av egen kostnadsramme - kurantordningen
Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
i 2008 kan igangsette nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen
under kap. 2445 post 32 uten framlegg av kostnadsramme for det enkelte
prosjekt for Stortinget, på følgende vilkår:
1. Brukerdepartementet/leietaker
har nødvendige husleiemidler innenfor gjeldende budsjettrammer.
2. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar utover gitte bevilgninger overstiger ikke 1 500 mill. kroner.
IX
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
X
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor
i 2008 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet,
post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak
for statsministeren og regjeringens øvrige medlemmer.
B.
Rammeområde 6
(Innvandring, regional utvikling
og bolig)
I
På statsbudsjettet for 2008 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
500 | | Kommunal- og regionaldepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 133 160 000 | | |
| 21 | Spesielle forsknings- og
utredningsoppdrag, kan overføres | 8 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 2 000 000 | | |
| 50 | Forskningsprogrammer under
Norges forskningsråd | 11 500 000 | | |
| | | | | |
502 | | Valgutgifter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 900 000 | | |
| | | | | |
551 | | Regional utvikling og nyskaping | | | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner
for regional utvikling | 1 231 850
000 | | |
| 61 | Næringsrettede
midler til regional utvikling, kompensasjon
for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres | 663 750 000 | | |
| 64 | Utviklingsmidler til Oppland
fylkeskommune | 67 129 000 | | |
| | | | | |
552 | | Nasjonalt samarbeid for
regional utvikling | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling, informasjon,
mv., kan overføres | 11 000 000 | | |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional
utvikling, kan overføres | 384 500 000 | | |
| | | | | |
554 | | Kompetansesenter for distriktsutvikling | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 16 000 000 | | |
| | | | | |
580 | | Bostøtte | | | |
| 70 | Bostøtte, overslagsbevilgning | 2 437 400
000 | | |
| | | | | |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling og -formidling
| 4 000 000 | | |
| 72 | Program for reduserte byggekostnader, kan overføres | 16 000 000 | | |
| 74 | Tilskudd til bolig-, by-
og stedsutvikling, kan overføres | 43 000 000 | | |
| 75 | Boligtilskudd til etablering,
tilpasning og utleieboliger, kan overføres | 623 400 000 | | |
| 78 | Kompetansetilskudd, kan overføres | 75 600 000 | | |
| | | | | |
582 | | Rentekompensasjon for skoleanlegg
og kirkebygg | | | |
| 60 | Rentekompensasjon - skoleanlegg, kan overføres | 828 400 000 | | |
| 61 | Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres | 74 100 000 | | |
| | | | | |
585 | | Husleietvistutvalget i
Oslo og Akershus | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 730 000 | | |
| | | | | |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser | | | |
| 63 | Tilskudd til kompensasjon
for utgifter til renter og avdrag | 1 757 600
000 | | |
| 64 | Investeringstilskudd, kan overføres | 100 000 000 | | |
| | | | | |
587 | | Statens bygningstekniske
etat | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 39 800 000 | | |
| 22 | Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling
| 9 900 000 | | |
| | | | | |
650 | | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 144 600 000 | | |
| | | | | |
651 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kunnskapsutvikling, integrering og
mangfold, kan overføres | 27 400 000 | | |
| 22 | Faglig og pedagogisk utvikling
i opplæring i norsk og
samfunnskunnskap | 14 300 000 | | |
| 60 | Integreringstilskudd, kan overføres | 2 927 100
000 | | |
| 61 | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | 1 238 700
000 | | |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak
| 80 000 000 | | |
| 70 | Bosettingsordningen og
integreringstilskudd, oppfølging | 3 300 000 | | |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig
virksomhet | 43 800 000 | | |
| 72 | Statsautorisasjonsordningen
for tolker m.m. | 2 000 000 | | |
| | | | | |
652 | | Kontaktutvalget mellom
innvandrerbefolkningen og
myndighetene | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 300 000 | | |
| | | | | |
670 | | Nasjonale minoriteter | | | |
| 70 | Tilskudd til nasjonale
minoriteter | 4 300 000 | | |
| 71 | Avkastning av Romanifolkets
fond | 3 700 000 | | |
| 72 | Tiltak for rom | 2 200 000 | | |
| | | | | |
680 | | Sametinget | | | |
| 50 | Sametinget | 191 400 000 | | |
| 54 | Avkastning av Samefolkets
fond | 4 700 000 | | |
| | | | | |
681 | | Tilskudd til samiske formål | | | |
| 72 | Samisk språk,
informasjon, mv. | 5 800 000 | | |
| 74 | Dokumentasjon, formidling
mv. | 1 300 000 | | |
| | | | | |
682 | | Galdu - Kompetansesenter
for urfolks rettigheter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 675 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 650 000 | | |
| | | | | |
684 | | Internasjonalt fag- og
formidlingssenter for reindrift | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 025 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 550 000 | | |
| | | | | |
690 | | Utlendingsdirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 540 400 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
statlige mottak | 685 700 000 | | |
| 22 | Spesielle driftsutgifter,
tolk og oversettelse | 26 000 000 | | |
| 71 | Kunnskapsutvikling, migrasjon, kan overføres | 6 200 000 | | |
| 72 | Retur og tilbakevending
for flyktninger, kan overføres | 19 600 000 | | |
| 73 | Gjenbosetting av flyktninger
- støttetiltak, kan nyttes
under kap. 651 post 60 | 5 700 000 | | |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger
til og fra utlandet, kan overføres | 11 800 000 | | |
| | | | | |
691 | | Utlendingsnemnda | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 120 938 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
nemndbehandling | 6 400 000 | | |
| | | | | |
2412 | | Den norske stats husbank | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 290 050 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 14 300 000 | | |
| 72 | Rentestøtte | 17 000 000 | | |
| | | | | |
2426 | | SIVA SF | | | |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | 35 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 15 033 607
000 |
Inntekter |
3585 | | Husleietvistutvalget i
Oslo og Akershus | | | |
| 1 | Gebyrer | 240 000 | | |
| | | | | |
3587 | | Statens bygningstekniske
etat | | | |
| 4 | Gebyrer, sentral godkjenning
foretak | 15 800 000 | | |
| | | | | |
3651 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | | | |
| 1 | Integreringstilskudd for
overføringsflyktninger,
ODA-godkjente utgifter | 64 585 000 | | |
| 2 | Norskopplæring
i mottak, ODA-godkjente utgifter | 39 245 000 | | |
| | | | | |
3670 | | Nasjonale minoriteter | | | |
| 71 | Avkastning av Romanifolkets
fond | 3 700 000 | | |
| | | | | |
3680 | | Sametinget | | | |
| 51 | Avkastning av Samefolkets
fond | 4 650 000 | | |
| | | | | |
3690 | | Utlendingsdirektoratet | | | |
| 1 | Retur og tilbakevending
av flyktninger, ODA-godkjente utgifter | 19 608 000 | | |
| 2 | Gebyr for nødvisum
| 104 000 | | |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger
til og fra utlandet,
ODA-godkjente utgifter | 11 550 000 | | |
| 4 | Statlige mottak, ODA-godkjente
utgifter | 233 145 000 | | |
| 6 | Gjenbosetting av flyktninger
- støttetiltak,
ODA-godkjente utgifter | 5 710 000 | | |
| | | | | |
5312 | | Den norske stats husbank | | | |
| 1 | Gebyrer m.m. | 18 787 000 | | |
| | | | | |
5316 | | Kommunalbanken AS | | | |
| 70 | Garantiprovisjon | 5 800 000 | | |
| | | | | |
5326 | | SIVA SF | | | |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner
| 5 800 000 | | |
| | | | | |
5606 | | Finnmarkseiendommen | | | |
| 80 | Renter | 165 000 | | |
| | | | | |
5613 | | Renter fra SIVA SF | | | |
| 80 | Renter | 33 000 000 | | |
| | | | | |
5615 | | Renter fra Den norske stats
husbank | | | |
| 80 | Renter | 4 758 000
000 | | |
| | Totale inntekter | | | 5 219 889
000 |
| | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2008 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 500 post 1 | kap. 3500 post 1 |
kap. 554 post 1 | kap. 3554 post 1 |
kap. 585 post 1 | kap. 3585 post 1 |
kap. 587 post 1 | kap. 3587 post 1 |
kap. 2412 post 1 | kap. 5312 post 1 |
III
Omdisponeringsfullmakt i forbindelse med forsøk
med oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2008 i samråd med Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet
og Nærings- og handelsdepartementet i forbindelse med forsøk
med oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune får adgang
til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 551 Regional
utvikling og nyskaping, post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune
og bevilgningene under:
1. kap. 551 Regional
utvikling og nyskaping, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for
regional utvikling.
2. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping,
post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon
for økt arbeidsgiveravgift.
3. kap. 1150 Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m., post 50 Fondsavsetninger.
4. kap. 1426 Statens naturoppsyn, post
31 Tiltak i naturverns-, kulturlandskaps- og friluftsområder.
5. kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning,
post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak.
6. kap. 1429 Riksantikvaren, post 72 Vern
og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer.
7. kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50
Innovasjon - prosjekter, fond.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
551 | | Regional utvikling og nyskaping | |
| 61 | Næringsrettede
midler til regional utvikling, kompensasjon
for økt arbeidsgiveravgift | 100,0 mill. kroner |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | |
| 75 | Boligtilskudd til etablering,
tilpasning og utleieboliger | 186,7 mill. kroner |
| 78 | Kompetansetilskudd | 59,1 mill. kroner |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser | |
| 64 | Investeringstilskudd | 400,0 mill. kroner |
V
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS
i 2008 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1
prosent av bankens lån opptatt før 1. november
1999.
VI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
i 2008 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 650 post 1 | kap. 3650, post 1 |
kap. 682 post 1 | kap. 3682 post 1 |
kap. 683 post 1 | kap. 3683 post 1 |
kap. 684 post 1 | kap. 3684 post 1 |
kap. 690 post 1 | kap. 3690 post 5 |
kap. 691 post 1 | kap. 3691 post 1 |
VII
Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og
flyktninger
Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
i 2008 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av
asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2008. Dersom
behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger
blir større enn antatt i statsbudsjettet for 2008, samtykker
Stortinget i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan øke
antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering
og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører
et bevilgningsmessig merbehov under kap. 690 Utlendingsdirektoratet,
post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 5. desember 2007
Tore Hagebakken
leder og ordf. for kap. 680, 682, 684, 3680 og 5606 |
|
|
|
Per-Willy Amundsen
ordf. for kap. 690 og 3690 |
Kari Lise Holmberg
ordf. for kap. 670, 1541 og 3670 |
Bent Høie
ordf. for kap. 1582, 2426, 5326 og 5613 |
|
|
|
Saera Khan
ordf. for kap. 580, 581, 585, 586, 2412, 3585, 5312 og 5615 |
Vera Lysklætt
ordf. for kap. 681, 1570 og 1571 |
Inger Løite
ordf. for kap. 1521, 1546, 1547, 2445, 4521, 4546, 4547 og 5445 |
|
|
|
Tom Strømstad Olsen
ordf. for kap. 500, 502 og 5316 |
Rolf Reikvam
ordf. for kap. 20, 21, 24, 554, 1500, 1503, 1510, 1521, 1522, 1523, 1530, 3024, 4510 og 4522 |
Åge Starheim
ordf. for kap. 1542, 1543, 2470 og 5470 |
|
|
|
Arild Stokkan-Grande
ordf. for kap. 650, 651, 652 og 3651 |
Ib Thomsen
ordf. for kap. 582, 587 og 3587 |
Bjørg Tørresdal
ordf. for kap. 552, 691, 1580, 1581, 4581 og 5607 |
|
|
|
|
Trygve Slagsvold Vedum
ordf. for kap. 551 |
|