Ved Stortingets vedtak 27. november 2008 er netto
utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 59 088 476 000, jf. Budsjett-innst.
S. I (2008–2009). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under
rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets
forretningsorden § 19.
Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor
rammen på rammeområde 2 Familie og forbruker
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 | A, SV, Sp | FrP |
Utgifter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
231 | | Barnehager | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 88 136 | 88 136 (0) | 88 136 (0) |
| 50 | Tilskudd til samiske
barnehagetilbud | 12 925 | 12 925 (0) | 0 (-12 925) |
| 51 | Forskning | 7 065 | 7 065 (0) | 7 065 (0) |
| 60 | Driftstilskudd
til barnehager | 18 120 880 | 18 120 880 (0) | 18 120 880 (0) |
| 61 | Investeringstilskudd | 173 000 | 173 000 (0) | 173 000 (0) |
| 62 | Tilskudd til tiltak
for barn med nedsatt
funksjonsevne i barnehage | 829 674 | 829 674 (0) | 829 674 (0) |
| 63 | Tilskudd til tiltak
for å bedre språkforståelsen
blant minoritetsspråklige barn i førskolealder | 111 529 | 111 529 (0) | 111 529 (0) |
| 64 | Tilskudd til midlertidige
lokaler | 33 000 | 33 000 (0) | 33 000 (0) |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager | 4 938 731 | 4 938 731 (0) | 5 146 936 (+208 205) |
800 | | Barne-
og likestillingsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 111 940 | 111 940 (0) | 101 940 (-10 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 960 | 5 960 (0) | 5 960 (0) |
840 | | Krisetiltak | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 25 319 | 25 319 (0) | 25 319 (0) |
| 60 | Tilskudd til krisesentre | 165 000 | 165 000 (0) | 165 000 (0) |
| 61 | Tilskudd til incestsentre | 57 272 | 57 272 (0) | 57 272 (0) |
| 70 | Tilskudd til voldsforebyggende
tiltak mv. | 12 502 | 12 502 (0) | 12 502 (0) |
841 | | Samliv
og konfliktløsning | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
meklingsgodtgjørelse | 13 000 | 13 000 (0) | 13 000 (0) |
| 22 | Opplæring, forskning,
utvikling mv. | 6 118 | 6 118 (0) | 6 118 (0) |
| 23 | Refusjon av utgifter
til DNA-analyser | 6 049 | 6 049 (0) | 6 049 (0) |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak | 6 368 | 6 368 (0) | 3 368 (-3 000) |
842 | | Familievern | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 189 642 | 189 642 (0) | 183 142 (-6 500) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 116 | 5 116 (0) | 5 116 (0) |
| 70 | Tilskudd til kirkens
familieverntjeneste mv. | 120 259 | 120 259 (0) | 126 759 (+6 500) |
843 | | Likestillings-
og diskrimineringsnemnda | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 247 | 2 247 (0) | 0 (-2 247) |
844 | | Kontantstøtte | | | |
| 70 | Tilskudd | 1 472 000 | 1 472 000 (0) | 1 517 000 (+45 000) |
845 | | Barnetrygd | | | |
| 70 | Tilskudd | 14 590 000 | 14 590 000 (0) | 14 590 000 (0) |
846 | | Forsknings-
og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv. | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 13 850 | 13 850 (0) | 3 765 (-10 085) |
| 50 | Forskning | 10 996 | 10 996 (0) | 7 900 (-3 096) |
| 70 | Tilskudd | 15 609 | 15 609 (0) | 0 (-15 609) |
| 71 | Særlige familiepolitiske
tiltak | 1 020 | 1 020 (0) | 1 020 (0) |
| 72 | Tiltak for lesbiske
og homofile | 7 743 | 7 743 (0) | 0 (-7 743) |
| 73 | Tilskudd til Kvinneuniversitetene | 5 140 | 5 140 (0) | 3 140 (-2 000) |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
familie- og
likestillingsarbeid | 5 084 | 5 084 (0) | 5 084 (0) |
849 | | Likestillings-
og diskrimineringsombudet | | | |
| 50 | Basisbevilgning | 48 574 | 48 574 (0) | 28 574 (-20 000) |
850 | | Barneombudet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 309 | 10 309 (0) | 10 309 (0) |
852 | | Adopsjonsstøtte | | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre
som adopterer barn
fra utlandet | 20 045 | 20 045 (0) | 20 045 (0) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | | | |
| 1 | Driftsutgifter
– Fylkesnemndene for
sosiale saker | 111 577 | 111 577 (0) | 81 577 (-30 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 38 093 | 38 093 (0) | 38 093 (0) |
| 50 | Forskning | 13 294 | 13 294 (0) | 13 294 (0) |
| 64 | Tilskudd ved bosetting
av enslige mindreårige
asylsøkere og flyktninger | 142 863 | 142 863 (0) | 82 863 (-60 000) |
| 65 | Refusjon av kommunale
utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere
og
flyktninger | 268 910 | 268 910 (0) | 208 910 (-60 000) |
| 70 | Tilskudd til Rostad
ungdomsheim og Rostad
ettervernsheim | 2 530 | 2 530 (0) | 2 530 (0) |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv. | 72 856 | 72 856 (0) | 72 856 (0) |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 851 258 | 2 851 258 (0) | 2 351 258 (-500 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 54 247 | 54 247 (0) | 54 247 (0) |
| 22 | Kjøp av private barnevernstjenester | 1 517 294 | 1 517 294 (0) | 2 017 294 (+500 000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 63 288 | 63 288 (0) | 63 288 (0) |
| 60 | Tilskudd til kommunene | 164 678 | 164 678 (0) | 164 678 (0) |
856 | | Barnevernets
omsorgssenter for enslige
mindreårige asylsøkere | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 378 930 | 378 930 (0) | 378 930 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 220 | 5 220 (0) | 5 220 (0) |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 217 | 2 217 (0) | 2 217 (0) |
| 50 | Forskning | 6 688 | 6 688 (0) | 6 688 (0) |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 95 539 | 95 539 (0) | 95 539 (0) |
| 71 | Utviklingsarbeid | 10 696 | 10 696 (0) | 10 696 (0) |
| 73 | Barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn | 65 463 | 65 463 (0) | 65 463 (0) |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
ungdomssamarbeid mv. | 30 715 | 30 715 (0) | 30 715 (0) |
858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 170 619 | 170 619 (0) | 160 619 (-10 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 130 | 2 130 (0) | 2 130 (0) |
| 22 | Reguleringspremie
til KLP og fylkeskommunale pensjonskasser | 28 292 | 28 292 (0) | 28 292 (0) |
859 | | EUs
ungdomsprogram | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 6 893 | 6 893 (0) | 6 893 (0) |
860 | | Forbrukerrådet | | | |
| 50 | Basisbevilgning | 94 137 | 94 137 (0) | 94 137 (0) |
862 | | Positiv
miljømerking | | | |
| 70 | Driftstilskudd
til offentlig stiftelse for positiv
miljømerking | 4 532 | 4 532 (0) | 4 532 (0) |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak og internasjonalt
samarbeid | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 20 903 | 20 903 (0) | 20 903 (0) |
| 79 | EUs rammeprogram
for forbrukerpolitikk | 4 248 | 4 248 (0) | 4 248 (0) |
866 | | Statens
institutt for forbruksforskning | | | |
| 50 | Basisbevilgning | 25 660 | 25 660 (0) | 25 660 (0) |
867 | | Sekretariatet
for Forbrukertvistutvalget og
Markedsrådet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 7 449 | 7 449 (0) | 7 449 (0) |
868 | | Forbrukerombudet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 19 533 | 19 533 (0) | 19 533 (0) |
2530 | | Foreldrepenger | | | |
| 70 | Foreldrepenger
ved fødsel | 12 011 500 | 12 011 500 (0) | 12 005 000 (-6 500) |
| 71 | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon | 400 000 | 400 000 (0) | 400 000 (0) |
| 72 | Feriepenger av
foreldrepenger | 345 000 | 345 000 (0) | 345 000 (0) |
| 73 | Foreldrepenger ved adopsjon | 100 000 | 100 000 (0) | 100 000 (0) |
| | Sum utgifter
rammeområde 2 | 60 379 354 | 60 379 354 (0) | 60 379 354 (0) |
Inntekter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
3842 | | Familievernet | | | |
| 1 | Diverse inntekter | 900 | 900 (0) | 900 (0) |
3854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | 35 623 | 35 623 (0) | 35 623 (0) |
3855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | | | |
| 1 | Diverse inntekter | 40 570 | 40 570 (0) | 40 570 (0) |
| 2 | Barnetrygd | 3 267 | 3 267 (0) | 3 267 (0) |
| 3 | Refusjon for enslige
mindreårige asylsøkere og flyktninger | 70 795 | 70 795 (0) | 70 795 (0) |
| 60 | Kommunale egenandeler | 882 990 | 882 990 (0) | 882 990 (0) |
3856 | | Barnevernets
omsorgssenter for enslige
mindreårige asylsøkere | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | 254 000 | 254 000 (0) | 254 000 (0) |
3858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet | | | |
| 1 | Diverse inntekter | 433 | 433 (0) | 433 (0) |
3859 | | EUs
ungdomsprogram | | | |
| 1 | Tilskudd fra Europakommisjonen | 2 300 | 2 300 (0) | 2 300 (0) |
| | Sum inntekter
rammeområde 2 | 1 290 878 | 1 290 878 (0) | 1 290 878 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 2 | 59 088 476 | 59 088 476 (0) | 59 088 476 (0) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Synnøve Brenden
Klemetrud og Tove Karoline Knutsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
May Hansen og fra Senterpartiet, Magnhild Eia, vil understreke
at målsettingen for familiepolitikken er å sikre en trygg økonomisk
og sosial situasjon for barnefamiliene. De velferdsordningene vi
har, skal gjenspeile de behov og de liv familiene lever. Flertallet viser
til at dagens familiepolitikk er i takt med tiden, og at de velferdsordningene
vi har er det som barnefamiliene etterspør.
Flertallet er glad for at vi
nå nesten er i mål med full barnehagedekning. Aldri før har så mange
barn fått tilbud om barnehageplass, og flertallet ser
med glede på at både kommunene og de private barnehagene har gjort
en stor innsats for å nå målet om full barnehagedekning. Flertallet viser
til de tiltakene Regjeringen har satt i verk for å øke antallet
førskolelærere og fokuset på å bedre kvaliteten.
Flertallet har merket seg at
en av Regjeringens viktigste målsettinger er at de økonomiske støtteordningene,
så vel som bidragsregelverket, skal i størst mulig grad bygge opp
om et likestilt foreldreskap.
Flertallet er svært glad for
at man i dette budsjettet utvider fedrekvoten, i tråd med Regjeringens
lovnader i Soria Moria-erklæringen. Flertallet vil
understreke at et viktig mål for Regjeringen er at fedre tar ut
mer foreldrepermisjon enn i dag, og en økt fedrekvote vil bidra til
dette.
Flertallet viser til at familievernet
er grunnstammen i hjelpetilbudet til familier i forbindelse med
samlivsproblem og konflikter i parforhold. Nettopp derfor har Regjeringen
styrket familievernet, og flertallet mener dette
er viktig for å ha et hjelpeapparat som er der når barn og foreldre
trenger det.
Flertallet vil understreke at
foreldre er de viktigste omsorgspersonene i barns liv. Men i de
tilfellene hvor foreldrene ikke strekker til, har samfunnet en plikt
til å stille opp for barn og unge, slik at de har trygge oppvekstvilkår. Flertallet viser
til at mange barn og unge har sammensatte problemer, og at disse
har behov for hjelp fra flere offentlige tjenester. Hjelpetilbudet
er i mange tilfeller for dårlig koordinert og ikke godt nok utbygd
over hele landet. Flertallet viser til at Regjeringen
har satt ned et utvalg som skal se på helhetlig og koordinert hjelp
til disse barna og ungdommene. Både når det gjelder forholdet mellom
det statlige og det kommunale barnevernet, og når det gjelder tjenester
disse barna trenger.
Flertallet viser til viktigheten
av både kvalitativ og kvantitativ forskning på metoder innen barnevernet.
Barnevernet må strekke seg etter å finne de beste metodene for å
hjelpe disse barna og gjennom å forske på ulike metoder også bli flinkere
til å skreddersy individuelle opplegg for hvert enkelt barn. Flertallet vil
understreke viktigheten av å utarbeide individuelle planer og at
disse inneholder tiltak som er tilpasset det enkeltes barns spesielle
behov.
Flertallet vil understreke at
tidlig innsats for å avdekke omsorgssvikt er svært viktig, og derfor vil
Regjeringen styrke samarbeidet mellom barnevern og barnehager.
Flertallet viser til at barnevernet
høsten 2007 overtok ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere
under 15 år. Ansvaret gjelder i perioden frem til de blir bosatt
i en kommune eller forlater landet etter avslått søknad om opphold. Flertallet har
merket seg at det er kommet langt flere enslige mindreårige asylsøkere
enn hva UDIs prognoser la til grunn da reformen ble innført. Flertallet er
tilfreds med at det er og blir opprettet flere omsorgssentra, og
at man legger opp til å fullføre reformen – også opptil 18 år, så
snart det faglig og praktisk er mulig å gjennomføre.
Flertallet mener det er viktig
å få en helhetlig gjennomgang av adopsjonsfeltet og er godt fornøyd
med at Regjeringen har startet dette arbeidet.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen har vedtatt å styrke og sikre barns rettigheter gjennom
en bedre overvåkning av gjennomføringen av FNs barnekonvensjon om
barns rettigheter.
Flertallet mener det er viktig
med barns og unges deltakelse og engasjement i samfunnet og er glad
for at støtten til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene
foreslås økt også neste år. Flertallet ser viktigheten
av at Regjeringen støtter både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.
Flertallet er glad for at satsingen
rettet mot barn, unge og familier som er rammet av fattigdomsproblemer,
gjennom tilskuddsordningen "Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn", videreføres. Flertallet er
også glad for videreføringen av satsingen rettet mot ungdom i alderen
15–25 år som står utenfor opplæring og arbeidsliv – "Unge utenfor".
Flertallet har merket seg at
Regjeringen fortsatt har høy prioritet på arbeidet med likestilling mellom
kvinner og menn, og at Barne- og likestillingsdepartementet har
en særlig pådriverrolle for å integrere kjønns- og likestillingsperspektivet
på alle politikkområder og forvaltningsnivå.
Flertallet viser til at Regjeringen
er i gang med å gjennomgå Likelønnskommisjonens innstilling, og flertallet ser
frem til hvilke tiltak Regjeringen kommer frem til.
Flertallet er stolt av det arbeidet
som er gjort og som skal gjøres for å sikre de lesbiske og homofiles
rettigheter.
Flertallet vil vise til handlingsplanen
mot tvangsekteskap, handlingsplanen mot kjønnslemlestelse, handlingsplanen
mot vold i nære relasjoner og handlingsplanen mot menneskehandel
som vil gjennomføres. Flertallet vil også vise til
at det skal etableres et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud
til voldsutøvere. Flertallet vil understreke viktigheten av
disse tiltakene. Ikke minst overfor de gruppene som blir rammet.
Flertallet er glad for at Regjeringen
er i gang med arbeidet for å få fremmet sak om lovfesting av krisesentertilbudet.
Flertallet mener det er viktig
av Regjeringen å føre en politikk som sikrer forbrukerne en sterk stilling
i samfunnet, og som medvirker til god informasjon og kunnskap hos
den enkelte forbruker. Flertallet har også merket
seg at Regjeringen fremmer et forbruk som er sosialt og bærekraftig. Flertallet er
glad for at Regjeringen gjennom Finansportalen.no bedrer forbrukernes
mulighet til å sikre seg kunnskap og styrke sine rettigheter innen
finans og forsikring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Knut Gjerde og Karin S. Woldseth, er av den oppfatningen
at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det
er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres
en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster
både på kort og lang sikt.
Etter disse medlemmers oppfatning
er det svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen,
mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Disse
medlemmer vil på det sterkeste advare mot dem som forsøker
å svekke foreldrenes rolle i forhold til barnet. Det offentlige
kan aldri fullt ut erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge
rammer og tilhørighet for et barn. Disse medlemmer mener
barnehager og foreldrekurs er verktøy som foreldrene kan bruke i
sitt daglige arbeid med omsorg, oppdragelse og ikke minste det å lære
barnet respekt for andre og andres eiendom. Disse medlemmer er
klar over at stadig flere par opplever et samlivsbrudd. Dette er
en utvikling som ikke bare rammer Norge, men store deler av den
vestlige verden. Disse medlemmer mener derfor at
det er naivt å tro at offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen.
Disse medlemmer ønsker å pris-
og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse
medlemmer vise til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering
at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som
har gjort seg nytte av ordningen.
Disse medlemmer vil bemerke at
for å gi full valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak
sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedekning. Det
kompromiss som Stortinget vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget
for full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling
av offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling av
flere plasser og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling
som sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor.
Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å
begrense sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets
kvalitet. Disse medlemmer vil samtidig peke på at
det er svært viktig at man også fokuserer på kvaliteten i barnehagen,
slik at det blir et sted å være hvor det er kompetanse nok til at
barnet gis et reelt utviklingstilbud. Disse medlemmer vil
også peke på at Regjeringen bør sette i gang en evaluering av barnehagetilbudet,
og samtidig se på konsekvensene av at svært små barn tilbringer
mye tid i barnehagen. Disse medlemmer vil advare
sterkt mot at stadig flere av familiens oppgaver blir veltet over
på staten eller andre offentlige organer.
Disse medlemmer vil også peke
på at det forhold at mange familier i dag oppløses, ofte setter de
involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes
som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål
som angår dem. Til dette vil disse medlemmer påpeke
at de fleste barn ønsker like mye samvær med begge foreldrene, og
at dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som
tilsier at dette ikke er til barnas beste. FNs barnekonvensjon sier
også at dette er en rett det enkelte barn har. Norge har inkorporert
FNs barnekonvensjon i sitt lovverk, og vi er derfor pliktig til
å legge forholdene til rette slik at dette blir mulig for alle barn
som bor i Norge. Disse medlemmer viser til evalueringen
av bidragsreglene som ble behandlet i juni 2007 og peker på at automatisk
delt foreldreansvar burde ha blitt vedtatt da.
Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig
at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse for også å
kunne løse svært konfliktfylte situasjoner. Kirkens familievern
utgjør en essensiell del av det totale tilbudet. Det er viktig at
kirkens familievernkontorer får utvikle sin egen identitet og beholdes
som et ”annet spor” på siden av de offentlige kontorene.
Disse medlemmer viser til at
kostnadene til det statlige barnevernet ser ut til å ikke ha noen grenser.
Fra 2005 og til budsjett for 2009 har beløpet økt med mer enn en
milliard kroner. Dette til tross for at Regjeringen ved flere anledninger
har uttalt at man skal satse på tiltak i hjemmet. Disse medlemmer har
for øvrig merket seg at det statlige barnevernet heller bruker offentlig
institusjoner enn private til tross for at de private både er billigere
i drift og at det går utover ungdommene at de må flytte, akkurat når
ungdommene har greid å slå rot.
Viser det seg at det er en reell økning av antall barn
med hjelpebehov, vil disse medlemmer understreke
at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig
og påkrevet. Nettopp fordi så mange barn har bruk for denne tjenesten
betyr det at det tilsynet som Fylkesmannen gjør umulig vil kunne
nå ut til alle barna.
Disse medlemmer vil påpeke at
ungdom som vokser opp i større byer, ikke alltid har det samme nettverket
som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere
miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor
viktig at det tilføres ressurser som kan sette større bysamfunn
bedre i stand til å drive forebyggende tiltak. Man må kunne fange
opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig tidspunkt som mulig. Disse
medlemmer er derfor glad for satsingen på dette felt.
Disse medlemmer har merket seg
at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner. Disse
medlemmer er glad for dette, men ser behovet for at denne
satsingen skal konkretisere seg i ytterligere positive tiltak som
for eksempel et forbedret momsregime.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling.
Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell
likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at
det er en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel
vil disse medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles
stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger
tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner
det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter
i regi av det offentlige.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha
muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes
rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked.
Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb, og disse
medlemmer mener at det bør vurderes en styrking av dette
området. Disse medlemmer vil også peke på at merking
av produkter er svært positivt i forhold til forbruker, både når
det gjelder renhetsmerking og miljømerking.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlem fra Høyre,
Olemic Thommessen, mener at familien er den viktigste ramme
om barns oppvekst, uansett hvordan familien er sammensatt. Familien
er også den viktigste arena for tilhørighet, nærhet og fellesskap
og ivaretar omsorg, læring, sosialisering, solidaritet, egenutvikling
og verdiformidling. Foreldrene har hovedansvaret for barns oppdragelse.
Å ivareta familiens behov for tid til å etablere gode relasjoner
innad i familien, tid til å ta vare på hverandre og mulighet til
å delta i hverandres liv, kan i en del tilfeller virke forebyggende
i forhold til en del av de problemer vi ser de unge sliter med i
dag. I dagens samfunn er storfamilien nesten borte, vi ser tiltagende
samlivsbrudd og familiene er i sterk tidsklemme. Økningen i familievold,
rusmisbruk og psykiske lidelser kan ha en sammenheng med disse endringer
i familielivet. Det er derfor viktig å rette fokus på verdien av
å investere i familien som grunnleggende institusjon. Dette
medlem mener det er behov for økt forskning på ulike omsorgsløsninger
og familiers frihet til å innrette seg i forhold til det omsorgs-
og oppdrageransvar foreldre har.
Dette medlem mener at en god
finanspolitikk med fokus på faktorer som begrenser høy boligrente,
høy inflasjon og høy arbeidsledighet, er det viktigste politiske
verktøy i forhold til å gi familien gode rammevilkår. I en turbulent
tid med store utfordringer både nasjonalt og internasjonalt, er
det av avgjørende betydning at man i finanspolitikken kan stimulere
til fortsatt produksjon og verdiskaping slik at arbeidsplasser ikke
går tapt og kjøpekraft opprettholdes i befolkningen. Dette
medlem viser derfor til Høyres alternative budsjett med
vekt på disse forhold.
Dette medlem vil se familiepolitikken
i en større sammenheng hvor det legges vekt på forhold som foreldrerett
og foreldres ansvar for egne barn, likestilling, behovet for arbeidskraft, kvinners
yrkesdeltakelse og hva som gir barn gode oppvekstvilkår. Ulike familier
har ulike utfordringer, og familiepolitikken må sees i lys av fattigdomsbekjempelse,
behovet for fleksibilitet og at barn har ulike utfordringer knyttet
til læring og utvikling. Høyres prioriteringer i årets budsjett
viderefører de samme prioriteringer og fokusområder i tråd med de
siste to års prioriteringer fra Høyre.
Dette medlem er bekymret over
den økning vi ser hva angår saker om vold i nære relasjoner og omsorgssvikt.
Høyres familiepolitikk må derfor sees i sammenheng med tiltak knyttet
til å bekjempe fattigdom, tiltak som virker forebyggende på vold
i nære relasjoner og tiltak og prioriteringer i psykiatrifeltet.
Dette medlem ser at vi gjennom
de siste årene står overfor stadig nye utfordringer også innenfor
det familiepolitiske området i kjølvannet av en økt arbeidsinnvandring
og vår asylpolitikk. Det er utfordringer knyttet til integrering
og synet på kulturelle forskjeller. I arbeidet med integrering er
det viktig at familier som bosetter seg i Norge deltar på ulike
arenaer som gir erfaringer med og forståelse for det norske samfunn
og det verdigrunnlag som her er representert. I denne sammenheng
er kommunikasjon viktig og det er av stor betydning at man behersker
språket. Høyre har derfor vært pådriver i forhold til å sikre at
barn med annet morsmål skal gis tilbud om adekvat språkopplæring.
Høyre vil styrke innsatsen på dette området, særlig i forhold til hvordan
barnehagen møter denne utfordringen.
Dette medlem viser til at stadig
flere kvinner utsatt for menneskehandel oppsøker våre krisesentre.
Denne gruppen trenger særskilt oppfølging på det personlige plan,
men også hva angår hvordan de skal forholde seg til norske myndigheter
og offentlige instanser. Høyre øker bevilgningen for å styrke kompetansen
hos dem som arbeider ved krisesentrene til å bistå denne gruppen
på en god måte.
Dette medlem vil understreke
betydningen av likestilling og like muligheter for foreldre i omsorgen
for barna og til arbeidsdeltakelse. Som utgangspunkt mener Høyre
at enhver familie skal ha frihet til å innrette sine liv etter hva
som passer den enkelte familie. Høyre mener det har vært et riktig
grep i en periode å tildele far en bestemt andel av permisjonstiden
gjennom en fedrekvote. Høyre støtter også en utvidelse av fedrekvoten,
men mener det er et brudd på regjeringserklæringen når to av ukene
i utvidelsen tas fra den perioden som i dag tilfaller begge foreldre
og overføres til far alene.
Dette medlem vil understreke
at arbeidet med full barnehagedekning er viktig, men at det er behov
for å sikre at høy utbyggingstakt ikke går på bekostning av kvaliteten
i barnehagene. Det er en stor utfordring å sikre en tilstrekkelig
og kompetent bemanning i barnehagene. Dette medlem reagerer
derfor på at det er lite i Regjeringens politikk som vil avhjelpe
den utfordring vi har fått på dette området. Helt siden Regjeringen
tiltrådte og la til grunn makspris og full barnehagedekning innen
utgangen av 2007, burde man ha igangsatt tiltak umiddelbart for
å sikre en forsvarlig bemanning i sektoren. Hardt press på utbygging
har åpenbart fått negative konsekvenser i forhold til kvalitet.
I Høyres alternative budsjett vil vi bevilge midler til opprettelse
av 100 nye studieplasser for førskolelærere utover Regjeringens
forslag.
Dette medlem ser at det er store
utfordringer knyttet til maksprisordningen for dem som kanskje har
det aller vanskeligst. Barn som vokser opp i fattige familier har
ofte et større behov for stimulering i hverdagen og trenger et omsorgstilbud
utenfor hjemmet. Før innføring av maksprisordningen hadde vi inntektsgradert foreldrebetaling
i barnehager. Etter innføring av makspris falt denne inntektsgradering
bort. Likevel har noen kommuner opprettholdt en slik ordning, herunder
Oslo kommune, men i andre kommuner har fattige familier fått økt
sine barnehagekostnader. Høyre bevilger derfor midler i sitt alternative
budsjett for å sikre at flere fattige familier også i andre kommuner
får lavere foreldrebetaling i barnehagen, og at flere barn fra ressurssvake
hjem får mulighet til å være del av barnehagefellesskapet.
Dette medlem ser at en stor andel
barn i dag går i barnehage. Andelen barn under tre år i barnehage
er også økende. Forskning spriker når det gjelder fordeler og ulemper
knyttet til ulike omsorgsløsninger for barn i førskolealder. Dette
medlem viser til at ulike land har ulikt tilbud hva gjelder
omsorg og opplæring, og det er derfor behov for forskning på norske
forhold, hvor man ser på barns behov og deres utvikling i lys av
det tilbud vi har i barnehagen og andre behov hos barnet som barnehagen
ikke vil kunne gi gjennom sitt tilbud.
Dette medlem viser til at det
i betydelig grad er private aktører som står for utbygging av barnehager
i dag. Over halvparten av alle norske barnehagebarn går i en privat
barnehage. Dette medlem er fremdeles bekymret over
de tilbakemeldinger som kommer fra de private barnehagers interesseorganisasjon
(PBL) og flere enkeltstående private aktører hvor det vises til
at en del kommuner ikke likebehandler offentlige og private barnehager.
I et år med kraftig lønnsvekst for førskolelærerne har ikke kommunen lagt
denne merkostnad til grunn ved beregning av offentlig finansiering
av private barnhager. Konsekvensen at dette er at en rekke mindre barnehager,
særlig i byene, vil måtte legge ned sin virksomhet. Hittil i år
er det innrapportert til Brønnøysund nedleggelse av 330 private
barnehager. Stortinget har nå til behandling endringer i barnehageloven
i forbindelse med at barnehagefinansieringen skal overføres til
kommunen i 2011. Forslaget ivaretar ikke de private barnehagene
på en likeverdig måte, og dette medlem er bekymret
over konsekvensene av Regjeringens politikk når det gjelder å sikre
et barnehagetilbud til alle barn over hele landet like god kvalitet
uavhengig av om eier av barnehagen er offentlig eller privat.
Dette medlem ønsker å gi foreldre
valgfrihet hva angår omsorg for de aller minste barna. Høyre vil
videreføre kontantstøtten.
Dette medlem vil peke på at det
er dokumentert at familiens økonomi er mest presset i barnerike
familier. Dette medlem ønsker å trappe opp støtten
til familier med flere barn og foreslår derfor å videreføre forslaget
om gradert barnetrygd gjennom et ekstra tilskudd for å gi familier med
fire barn eller flere en bedre økonomi.
I familier med sterkt presset økonomi er det
behov for å bidra til at barn gis anledning til å delta i fritidsaktiviteter
i nærmiljøet. Høyre vil i den anledning bevilge 10 mill. kroner
ekstra til kommunene øremerket det formål å sikre at de minst bemidlede
gis tilbud om fritidsaktiviteter gjennom et samarbeid mellom kommune
og frivillige organisasjoner.
Dette medlem er bekymret for
en utvikling hvor vold, rusproblemer og psykiske problemer svekker
familienes evne til å ivareta de oppgaver som tilligger familien.
Familier som rammes av slike omstendigheter har behov for å komme
i kontakt med ulike hjelpeinstanser. Det har vært problematisert
at tiden det tar fra det avdekkes urovekkende tilstander i familien
til hjelpetiltak er iverksatt er for lang, og at særlig barn lider
unødig overlast på grunn av manglende eller sen reaksjon fra samfunnet
når det foreligger overgrep eller omsorgssvikt.
Dette medlem ser at barnevernet
har en betydelig rolle i dagens samfunn. Det politiske arbeidet
med barnevern er avhengig av at det foreligger god forskning og
dokumenterbart materiale til grunn for de beslutninger som tas. Dette
medlem vil derfor understreke betydningen av at forsknings-
og utviklingsprogrammer etableres og videreføres slik at det formidles
god og etterrettelig kunnskap om hvilke utfordringer barnevernet
står overfor, hvordan barnevernet lykkes i sitt arbeid og hvorfor
det ikke lykkes. Det er i den sammenheng viktig å se på økonomistyring
og ressursforvaltning innen barnevernet både på statlig og kommunalt
nivå. Målet er å få til et effektivt barnevern hvor ressursene brukes
på tiltak direkte rettet mot barn og deres familier, og ikke på
en topptung organisasjon med unødig byråkrati og administrasjon
og hvor politiske og ideologiske føringer virker styrende på virksomheten.
Dette medlem vil understreke
at i arbeidet med utvikling av barnevernet er det viktig at det defineres
klare myndighetsområder fordelt på ulike instanser. Det er uheldig
at for mye makt konsentreres til departementet hva angår kontroll
og evaluering av virksomheten, kjøp av plasser i barnevernsinstitusjoner,
etablering av institusjonsplasser og tilsyn med og evaluering av
institusjoner og tiltak. En rekke private tiltak i barnevernet har
opplevd dramatisk nedgang i etterspørsel etter sine tjenester. Dette
til tross for at behovet for det tiltak de tilbyr er tilstedeværende. Dette
medlem vil understreke betydningen av at staten har gode
innkjøpsordninger av private tjenester, og at vi har en reell likebehandling
av offentlige og private aktører ved kjøp av institusjonsplasser. Dette
medlem registrerer at Regjeringen vil skille mellom offentlige,
ideelle og kommersielle aktører. Begrunnelsen er at offentlige midler
skal komme barna til gode og ikke den private eieren. Regjeringens
politikk går derfor ut på at virksomheter hvor eier har mulighet
til å ta ut utbytte av virksomheten, ikke får tildelinger på linje med
andre private aktører. Høyre er uenig i denne tenkning og legger
til grunn at det er svært få virksomheter i privat barnevern hvor
det tas ut store utbytter av virksomheten. Derimot går flere både
ideelle og kommersielle tiltak med overskudd, noe som er et offentlig
krav med tanke på at kvaliteten på tilbudet er avhengig av at det finnes
midler til oppgradering av hus og utstyr, etterutdanning av personale
og videreutvikling av tjenestetilbudet. Høyre er uenig i den endring hva
angår innkjøp av private barnevernstjenester hvor de kommersielle
aktørene ikke er invitert inn som deltakere i innkjøpsrunden på
linje med de ideelle. Denne sondringen har vist seg å få en rekke
utilsiktede konsekvenser. Det ser ut til at den måten innkjøpene
nå skjer på er diskriminerende i forhold til en rekke aktører, aktører
som ikke er etablert som stiftelse eller ideell organisasjon. I
tillegg ser vi nå at en rekke private kompetansemiljøer og tiltak
avvikles på grunn av et sterkt fokus på lav pris. De største miljøene med
best økonomi får derimot tildelinger i et spot-marked hvor prisen
kan settes høyt, og disse sikrer på denne måten sin inntjening.
Dette er en sterkt beklagelig utvikling og kan få vidtrekkende konsekvenser
i forhold til å bygge opp et kompetent mangfold av tilbud med høy
kvalitet. For Høyre er det av avgjørende betydning at barnevernet
leverer kvalitet, ikke hvem som eier tilbudet eller hva slags selskapsform
disse har på sin virksomhet. Dette medlem viser til
Høyres representantforslag (Dokument nr. 8:98 (2006–2007)) om innføring
av en internettbasert tilbudsportal med oversikt over alle godkjente
tilbud, og hvor spesifiserte data om pris, innhold og annen relevant
informasjon vil være tilgjengelig for alle. Denne åpenhet vil virke
forenklende for de som skal anbefale og iverksette tiltak, vil sikre
større åpenhet om innhold og kvalitet om både offentlige og private
tiltak, og bidra til likebehandling av de ulike aktører. Dette
medlem vil også understreke at effekten av nye behandlingsalternativer,
metoder og tjenester bør dokumenteres av eksterne og uavhengige
forskere og forskningsmiljøer før implementering. Disse uavhengige
faginstanser bør da ikke være delaktige i implementeringen for å
sikre at det ikke sås tvil om forskningens rolle på området. Evaluering
av igangsatte nye metodiske konsepter og metoder må også evalueres
av uavhengige forskere uten tilknytning verken til metoden eller
til implementering. Dette medlem ser at barnevernsinstitusjoner
i enkelte tilfeller er knyttet til arbeidsvirksomhet. Det ser ut
til at skole og arbeid i institusjonen gir et godt tilbud. I enkelte institusjoner
bor det ungdom som på et senere tidspunkt skal ut i et ordinært
arbeidsliv, og hvor denne overgangen kan se ut til å være utfordrende.
Høyre mener at det bør være mulig for barnevernet å kunne inngå
avtaler med lokale bedrifter og næringsliv om at ungdom bosatt i
institusjon gis et arbeidstilbud utenfor institusjonen, der dette
er mulig å få til. Det kan da være behov for noe ekstra ressurser
for å tilpasse arbeidsplassen, gi noe mer oppfølging, reisekostnader
eller andre forhold. I den sammenheng ønsker Høyre å etablere en
tilskuddsordning hvor det er mulig å søke om midler til dekning
av slike kostnader.
Dette medlem registrerer at Regjeringens politikk
når det gjelder plassering av barn i barnevernet dreies over fra
institusjonsplassering til fosterhjem. En slik dreining ser ut til
å være motivert av behovet for innsparinger i barnevernet. En slik
dreining kan svare seg økonomisk, i hvert fall på kort sikt, men
fremdeles foreligger ingen undersøkelser som konkluderer med at dette
er et riktig strategisk grep i forhold til å sikre at barn og unge
får et riktig tilbud. Dette medlem vil understreke
at for Høyre er det et viktig overordnet mål når barn skal plasseres utenfor
hjemmet, at hver enkelt får et tilpasset tilbud av høy kvalitet
til riktig pris. Det er allerede i dag en stor mangel på antall
fosterhjem, og det er behov for fosterhjem som vil og evner å ta
til seg barn og unge med større utfordringer enn det som har vært
vanlig. Dette bidrar til et økt behov for et sterkere apparat rundt
den enkelte fosterfamilie, og Høyre vil derfor markere gjennom økte
bevilgninger en større utbygging av tjenester som avlastningsordninger,
døgntelefontjeneste, faglig bistand og tettere oppfølging av fosterhjemmene.
Dette medlem er bekymret over
situasjonen for mindreårige asylsøkere i mottaksentrene. Særlig
ser vi en uholdbar håndtering av opplæring og skoledeltakelse for
denne gruppen barn og unge.
Dette medlem viser til Høyres
alternative budsjett som har en helt klar profil i forhold til fattigdom.
Det vises til at barnerike familier i større grad enn andre familier
har økonomiske og sosiale utfordringer. Dette medlem ser
at en differensiert barnetrygd, hvor familier med fire barn eller
flere gis en forhøyet stønad, vil bidra til at denne gruppen ikke
blir mer utsatt for fattigdom enn andre familier.
Dette medlem ser at deltakelse
i sosiale og aktiviserende fritidsaktiviteter gir økt livskvalitet og
glede for de fleste barn og unge. Det er ikke heldig at barn og
unge ikke gis anledning til slik deltakelse på grunn av dårlig familieøkonomi. Dette
medlem ser at det frivillige organisasjonsliv har gode tilbud,
men at det er avhengig av kontingentinntekter for å kunne drive
sitt arbeid. Høyre ønsker derfor å innføre en tilskuddsordning hvor
de familier som ikke evner å betale for egne barns deltakelse i
aktiviteter i regi av de frivillige organisasjonene, skal få mulighet
til å få dekket denne kostnaden. Dette medlem ser også
at det er større utfordringer knyttet til barn og unge i de større
bysamfunnene i landet og vil gi økt støtte til barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn. Særlig er det viktig at midler kanaliseres til
tiltak av rus- og kriminalitetsforebyggende art.
Dette medlem mener en aktiv forbrukerpolitikk
skal ivareta forbrukernes interesser, sikkerhet og rettigheter. Dette
medlem mener konkurranseproblematikken er særlig viktig
for å sikre forbrukeren varierte og rimelige produkter. Et velfungerende
marked med konkurranse mellom flere aktører og et mangfold av produkter
er til det beste for forbrukeren. Dette medlem vil
understreke forbrukerorganisasjonenes viktige rolle i forhold til
å ivareta forbrukerens interesser. Dette medlem mener
det er viktig at forbrukerbevissthet også bringes inn i skolen og
vil særlig peke på betydningen av at barn og unge læres opp til
en bevisst og kritisk holdning til reklame.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 | Høyre |
Utgifter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
231 | | Barnehager | | |
| 51 | Forskning | 7 065 | 17 065 (+10 000) |
| 60 | Driftstilskudd
til barnehager | 18 120 880 | 17 579 880 (-541 000) |
| 63 | Tilskudd til tiltak
for å bedre språkforståelsen blant
minoritetsspråklige barn i førskolealder | 111 529 | 121 529 (+10 000) |
800 | | Barne-
og likestillingsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 111 940 | 91 940 (-20 000) |
840 | | Krisetiltak | | |
| 60 | Tilskudd til krisesentre | 165 000 | 170 000 (+5 000) |
845 | | Barnetrygd | | |
| 70 | Tilskudd | 14 590 000 | 14 625 000 (+35 000) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | | |
| 50 | Forskning | 13 294 | 18 294 (+5 000) |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv. | 72 856 | 82 856 (+10 000) |
| 81 | Støtteordning
for barn fra særlig resssurssvake hjem | 0 | 10 000 (+10 000) |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 851 258 | 2 751 258 (-100 000) |
| 22 | Kjøp av private
barnevernstjenester | 1 517 294 | 1 617 294 (+100 000) |
| 61 | Tilskuddsordning
for sysselsetting av ungdom bosatt i
barnevernsinstitusjon | 0 | 15 000 (+15 000) |
856 | | Barnevernets
omsorgssenter for enslige mindreårige
asylsøkere | | |
| 1 | Driftsutgifter | 378 930 | 318 930 (-60 000) |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | | |
| 73 | Barne- og ungdomstiltak i større
bysamfunn | 65 463 | 75 463 (+10 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 2 | 60 379 354 | 59 868 354 (-511 000) |
Inntekter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 2 | 1 290 878 | 1 290 878 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 2 | 59 088 476 | 58 577 476 (-511 000) |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, viser til
Budsjett-innst. S. I (2008–2009) og Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett der det foreslås å bevilge 59 321,7 mill. kroner på
rammeområde 2 familie og forbruker, noe som er 233,2 mill. kroner
høyere enn Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at mange
barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å styrke det statlige barnevernet med 50 mill.
kroner og å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til ettervern av
unge mellom 18 og 23 år med tiltak fra barnevernet. Dette
medlem viser videre til forslaget i Kristelig Folkepartis
alternative budsjett om ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for
utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem. Dette
medlem viser til at Regjeringen tidligere har tatt sikte
på å overføre ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne over
15 år til det statlige barnevernet i løpet av 2009, mens overtakelsen
nå er utsatt på ubestemt tid. Dette medlem mener
Regjeringen bør komme med en sak til Stortinget i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2009 som innebærer at ansvaret for de
enslige mindreårige asylsøkere over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene
til barnevernet fra 1. september 2009. Dette medlem vil
understreke at omsorgssituasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerne
over 15 år må følges nøye i påvente av at ansvaret for denne gruppen
overføres til barnevernet.
Dette medlem vil understreke
at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette
medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette
medlem vil også gi foreldre en reell mulighet til å velge
arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Dette medlem viser
til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslås
å øke kontantstøtten til 4 000 kroner. pr. måned fra 1. juli 2009. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett
også inneholder forslag om å øke engangsstønaden til 1 G fra 1. juli
2009, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger
bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet. Dette medlem viser
til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og
at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment
å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet
til foreldrenes økonomi. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke adopsjonsstøtten
til 1 G fra 1. januar 2009.
Dette medlem viser til at likestilling
forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter
til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. Likestilling forutsetter
også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette
medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre
får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette
medlem foreslår derfor at alle fedre skal få rett til fedrekvote
uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel. Dette medlem mener
at hver av foreldrene skal gis fødselspenger på basis av egen opptjening. Dette
medlem mener en utvidelse av permisjonen av hensyn til fars
kontakt med barnet bør forbeholdes far. Dette vil også gjøre unge
kvinners og menns tilknytning til arbeidslivet mer lik. Dette
medlem foreslår derfor at fedrekvoten utvides fra seks til
ti uker f.o.m. 1. juli 2009 og at dette gjøres ved å forlenge foreldrepermisjonstida
med fire uker.
Dette medlem mener familievernets
forebyggende arbeid er uvurderlig og viser til at et forpliktende
foreldreskap og godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd
er avgjørende for barns oppvekst. Dette medlem vil
styrke familievernkontorene slik at de både kan drive mekling og
forebyggende arbeid. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å styrke familievernet
med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at flere familier
kan få mer og bedre hjelp. Dette medlem viser videre
til at det er stor etterspørsel etter samlivskurs på lokalplan. Dette
medlem ønsker at flest mulig skal få et tilbud og viser
til forslag i Kristelig Folkepartis alternative budsjett om en bevilgning
på 10 mill. kroner mer enn Regjeringen har foreslått. Dette
medlem ønsker også å øremerke midler til samlivskurs for
førstegangsforeldre fremfor at disse finansieres via rammeoverføringer
til kommunene. Dette medlem mener det er viktig at
disse midlene øremerkes for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig
tilbud om samlivskurs i hele landet
Dette medlem vil understreke
at det er viktig at kvaliteten i barnehagene ikke blir glemt mens vi
arbeider for å nå det tverrpolitiske målet om full barnehagedekning.
Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett å bevilge
ytterligere 10 mill. kroner til kompetanseutvikling i barnehagene
og rekruttering av førskolelærere. Dette medlem synes
ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette
medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig
behandling av de private og kommunale barnehagene og viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der 100 mill. kroner øremerkes
dette formålet. I tillegg vil dette medlem sikre barnehageplass
til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti har satt av 25 mill. kroner øremerket
til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene i
alternativt budsjett for 2009.
Dette medlem mener det er avgjørende
at forbrukerne får veiledning om hvordan de kan handle på en etisk
forsvarlig måte. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge
1,5 mill. kroner til drift av nettsiden etiskforbruk.no.
Dette medlem viser til at følgende
forslag ble fremmet i Budsjett-innst. S. I (2008–2009):
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 med tiltak
som møter den stadig økende gjeldsofferproblematikken."
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 | KrF |
Utgifter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
231 | | Barnehager | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 88 136 | 98 136 (+10 000) |
| 60 | Driftstilskudd
til barnehager | 18 120 880 | 17 702 380 (-418 500) |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager | 4 938 731 | 5 063 731 (+125 000) |
830 | | Samlivstiltak
og foreldrerettleiing | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner
til samlivstiltak | 0 | 9 100 (+9 100) |
841 | | Samliv
og konfliktløsning | | |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak | 6 368 | 16 368 (+10 000) |
842 | | Familievern | | |
| 70 | Tilskudd til kirkens
familieverntjeneste mv. | 120 259 | 130 259 (+10 000) |
844 | | Kontantstøtte | | |
| 70 | Tilskudd | 1 472 000 | 1 640 000 (+168 000) |
852 | | Adopsjonsstøtte | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre
som adopterer barn fra utlandet | 20 045 | 35 145 (+15 100) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 38 093 | 48 093 (+10 000) |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv. | 72 856 | 82 856 (+10 000) |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 851 258 | 2 901 258 (+50 000) |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak og internasjonalt samarbeid | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 20 903 | 22 403 (+1 500) |
2530 | | Foreldrepenger | | |
| 70 | Foreldrepenger
ved fødsel | 12 011 500 | 12 026 500 (+15 000) |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og
adopsjon | 400 000 | 618 000 (+218 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 2 | 60 379 354 | 60 612 554 (+233 200) |
Inntekter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 2 | 1 290 878 | 1 290 878 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 2 | 59 088 476 | 59 321 676 (+233 200) |
Komiteens medlem fra Venstre,
Trine Skei Grande, viser til at Venstre i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge 58 961 076 000 kroner under rammeområde
2, som er 127 400 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens
forslag.
Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i
at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne de løsningene
som passer dem best. For dette medlem er respekt
for ulike valg viktig. Familiekonstellasjonene har endret seg de
siste tiårene, og dette medlem mener det er viktig
at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken familieform den
enkelte velger.
Dette medlem viser til at flere
barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde
en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er
enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men
mener at plass til alle, god kvalitet og økt økonomisk likebehandling
mellom private og kommunale barnehager må prioriteres foran lavere
pris.
Dette medlem foreslår derfor
at oppholdsbetalingen i barnehager justeres i tråd med den generelle
prisveksten, noe som vil medføre en økning i maksimalprisen på 100
kroner pr. måned. Dette medlem viser i denne forbindelse
til at Regjeringen foretok en slik prisjustering i statsbudsjettet
for 2007. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre til at
statens utgifter reduseres netto med 345,5 mill. kroner. Dette medlem ønsker
heller å omprioritere denne summen til blant annet å foreta et nødvendig
løft for kompetanseutvikling og rekruttering av personell i barnehager,
til barnehageforskning, økt økonomisk likebehandling av barnehager
og til høyere utdanning.
Dette medlem viser til at vi
står overfor store rekrutteringsutfordringer i barnehagesektoren, og
at det pr. i dag er en betydelig underdekning i antall førskolelærere.
Etter dette medlems syn er tilfredsstillende pedagogisk
dekning avgjørende for kvaliteten i barnehagene. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 25 mill. kroner til en rekrutterings- og kompetansehevingspakke
for å øke antallet kvalifiserte førskolelære. I tillegg ønsker dette
medlem – i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning –
å bevilge 10 mill. kroner til FoU-tiltak innenfor barnehagesektoren.
Dette medlem viser til at private
og kommunale barnehager forskjellbehandles i dagens tilskuddsystem.
Kommuner hvor en privat barnehage er etablert har pr. i dag plikt
til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet utgjør
minst 85 pst. av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt
mottar i offentlige tilskudd. Dette medlem mener
på prinsipielt grunnlag at private og kommunale barnehager skal
ha økonomisk likeverdig behandling, og vil understreke at dette
også var et sentralt element i barnehageforliket.
Dette medlem mener at det er
behov for en gradvis opptrapping slik at man på sikt vil oppnå full
økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. På
denne bakgrunn vil dette medlem, som et første ledd
i opptrappingen, foreslå å bevilge 134 mill. kroner, tilsvarende
en økning på to prosentpoeng, til økt økonomisk likebehandling av
private og kommunale barnehager. Dette innebærer at private barnehager
vil få minst 87 pst. av hva tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt
mottar i offentlige tilskudd.
Dette medlem mener det ikke er
en menneskerett å få egne barn, men at barn har rett til å ha foreldre. Dette
medlem mener foreldre som velger å ta seg av barn som allerede
er satt til verden må få like gode økonomiske vilkår som biologiske
foreldre og at adoptivforeldre bør få samme permisjonsrettigheter
som biologiske foreldre. Det skal ikke være en økonomisk byrde å
adoptere. Dette medlem foreslår derfor at adopsjonsstøtten
økes til 1 G og bevilger 15,1 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem mener det er viktig
at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det
nåværende systemet er utformet er fedrekvoten avhengig av at barnets
mor har vært yrkesaktiv i minst halv stilling i opptjeningstiden. Dette
medlem mener far bør gis selvstendig rett til foreldrepenger,
inkludert fedrekvoten, og foreslår å innføre en rett til foreldrepenger
for fedre med barn født etter 1. juli 2009 som omfattes av slike
tilfeller. Det er et mål for Venstre med reell likebehandling av
mor og far i regelverket om foreldrepenger. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 15 mill. kroner til dette. Dette medlem mener
videre det er viktig at fedre får tilbrakt like mye tid sammen med
nyfødte barn som mødrene, og foreslår å øke fedrekvoten med to uker
for fedre med barn født etter 1. januar 2009.
Dette medlem viser til at ungdom
som har vært under barnevernets omsorg ser ut til å klare seg dårligere
enn andre ungdommer etter fylte 18 år. Ungdom som går ut av barnevernet
er i risiko for marginalisering på områder som utdanning, arbeid,
bolig og inntekt. I tillegg er det risiko for rusmisbruk, kriminalitet
og psykiske problemer. Dette medlem mener på denne bakgrunn
at det må satses mer på ettervernet.
Dette medlem mener det er avgjørende
at barnevernets tilbud til ungdommer ikke plutselig opphører ved
oppnådd myndighetsalder. Dette medlem viser til at
barnevernets omsorg i dag opphører ved fylte 18 år. I barnevernloven
§ 4-15 er det bestemt at barnevernstjenesten, i samarbeid med barnet,
skal vurdere om det skal fortsette eller iverksette tiltak etter
at barnet fyller 18 år. Selv om kommunene skal vurdere ettervernstiltak
og det nå foreslås en utvidet plikt til begrunnelse når tiltak fra
barnevernet opphører ved 18 år, mener dette medlem at
dette ikke er tilstrekkelig for å sikre ettervernet. Dette medlem er
kjent med at det er ulik praksis i kommunene på ettervernsiden.
Dette medlem mener at den beste
måten å sikre at ungdommer får en tilstrekkelig oppfølging etter
18 år er å lovfeste en slik rett til ettervern fram til fylte 23
år. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge
25 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at basisbevilgningen
til Likestillings- og diskrimineringsombudet for 2009 er økt med
9 mill. kroner utover prisjustering. Dette medlem ser
at det er behov for noe mer ressurser i forbindelse med endringene
i diskrimineringsloven og iverksetting av ny diskriminerings- og
tilgjengelighetslov fra 1. januar 2009, men kan ikke se at det er
behov for 9 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem foreslår
derfor å kutte 7 mill. kroner i basisbevilgningen. Dette
medlem mener Likestillings- og diskrimineringsombudet gjør
en god jobb i arbeidet for økt likestilling, blant annet ved å avdekke
diskriminerende forhold og ved å drive informasjonsarbeid. Dette
medlem peker likevel på at det er mange som arbeider med likestilling
på frivillig basis og at det er viktig å støtte dette arbeidet. Dette
medlem ønsker derfor å øke bevilgningen til frivillige organisasjoner
som jobber med likestillingsarbeid med 1 mill. kroner. Dette
medlem mener en moderne og framtidsrettet næringspolitikk
handler om å legge til rette for det nye næringslivet vi skal leve
av i fremtiden. Det handler om forenkling og om fleksibilitet –
ikke minst for gründere og selvstendig næringsdrivende. Dette
medlem vil sørge for at det blir like naturlig for kvinner som
for menn å frigjøre seg fra en arbeidsgiver og starte for seg selv.
For å legge bedre til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg
og yrkesaktivitet, vil dette medlem styrke selvstendig næringsdrivendes
sosiale rettigheter ved å øke potten for sykepenger for selvstendig
næringsdrivende med 13,4 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag. Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m. foreslås
økt med 10 mill. kroner. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivende
på sykepenger og omsorgs- og pleiepenger er i dag 65 pst., den foreslåtte
økningen vil innebære 100 pst. dekning. Dette medlem viser
til at jordbrukere og fiskere gjennom ulike avtaler har fått velferdsordninger
som gir disse grupper utvidede rettigheter i forbindelse med svangerskap
og fødsel. Hovedbegrunnelsen for disse særavtalene er å sikre rekruttering
til disse næringer. En annen begrunnelse er at det er i næringenes
interesse å sikre rekruttering av kvinner. Dette medlem mener
det er viktig med styrket rekruttering også i andre næringer, ikke
bare i primærnæringen. En likestilling av disse rettighetene vil
legge bedre til rette for at flere kvinner vil ha mulighet til å
starte egen arbeidsplass for seg selv og andre.
Dette medlem vil vise til forslag
om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende
i Venstres alternative budsjett.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 | Venstre |
Utgifter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
231 | | Barnehager | | |
| 51 | Forskning | 7 065 | 42 065 (+35 000) |
| 60 | Driftstilskudd
til barnehager | 18 120 880 | 17 804 780 (-316 100) |
| 61 | Investeringstilskudd | 173 000 | 162 000 (-11 000) |
| 64 | Tilskudd til midlertidige
lokaler | 33 000 | 29 000 (-4 000) |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager | 4 938 731 | 5 045 331 (+106 600) |
844 | | Kontantstøtte | | |
| 70 | Tilskudd | 1 472 000 | 1 485 000 (+13 000) |
846 | | Forsknings-
og utredningsvirksomhet, tilskudd mv. | | |
| 70 | Tilskudd | 15 609 | 16 609 (+1 000) |
849 | | Likestillings-
og diskrimineringsombudet | | |
| 50 | Basisbevilgning | 48 574 | 41 574 (-7 000) |
852 | | Adopsjonsstøtte | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre
som adopterer barn fra utlandet | 20 045 | 35 145 (+15 100) |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 851 258 | 2 876 258 (+25 000) |
2530 | | Foreldrepenger | | |
| 70 | Foreldrepenger ved fødsel | 12 011 500 | 12 026 500 (+15 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 2 | 60 379 354 | 60 251 954 (-127 400) |
Inntekter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 2 | 1 290 878 | 1 290 878 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 2 | 59 088 476 | 58 961 076 (-127 400) |
Komiteen viser til
at barnehagene skal sikre barn en god omsorg og læring, samtidig
som de gir småbarnsforeldre mulighet til et aktivt yrkesliv. Komiteen har
merket seg at mange kommuner nå har full barnehagedekning, mens andre
kommuner fortsatt sliter med ventelister.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er glad for at full barnehagedekning er Regjeringens hovedprioritering
for 2009 på barnehagefeltet. Samtidig med at full barnehagedekning
gjennomføres, skal høy kvalitet og lav pris i sektoren prioriteres. Flertallet merker
seg at barnehageløftet står sentralt i Regjeringens politikk for
å skape gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår for barn og
unge, og vil berømme Regjeringens innsats for å få på plass denne
viktige velferdsreformen. Fra 2007 til 2009 er kap. 231 styrket med
over 6 mrd. kroner. Barnehageforvaltningen ble overført til Kunnskapsdepartementet som
en integrert del av opplæringstilbudet til barn og unge, for å
få til en helhetlig tenkning rundt barnehagepolitikken.
Flertallet er fornøyd med lovfestet
rett til barnehage til alle barn som har fylt ett år innen utgangen
av august det året det blir søkt om plass.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at det arbeides videre med en økonomisk likestilling mellom
private og kommunale barnehager. Det er viktig at vi nå får en oversikt
over de reelle kostnadsforskjellene mellom private og kommunale
barnehager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at privateide
og -drevne norske barnehager utgjør over halvparten av det totale barnehagetilbudet.
Det vises også til at dagens finansieringsordning har svakheter
som bidrar til forskjellsbehandling mellom offentlige og private
barnehager. Disse medlemmer er bekymret over at Regjeringen
heller ikke for neste års statsbudsjett har fremmet forslag som sikrer
mer likebehandling av private og kommunale barnehager. På grunn
av forskjellsbehandling er det mange private barnehager som sliter økonomisk,
og flere barnehager har gått konkurs. Disse medlemmer er
opptatt av at private barnehager må sikres gode rammevilkår, og
at dette vil være avgjørende for å få full barnehagedekning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
hvordan de vil sikre reell likebehandling av private og kommunale
barnehager snarest, og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2009."
Komiteen vil understreke
at den deler Regjeringens mål om full barnehagedekning, høy kvalitet
og lav pris, for å sikre alle barn rett til gode og tilgjengelige
barnehageplasser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker betydningen av et godt barnehagetilbud for barns språkutvikling
og viser til en ny forskningsrapport fra Kunnskapsdepartementet
og Folkehelseinstituttet som dokumenterer dette. Rapporten er utviklet
for å gi en generell oversikt over barns språkutvikling ved 3 års
alder og er basert på data fra et utvalg på 22 509 barn. I rapporten
sammenlignes språkutviklingen til barn som går i barnehage når de
er tre år med barn som er hjemme når de er tre år.
Språkutviklingen til barn med foreldre med lav utdanning,
lav inntekt og et annet morsmål enn norsk ser ut til å bli særlig
positivt påvirket av barnehagedeltakelse. Flertallet viser
til at dette funnet er i tråd med mesteparten av den internasjonale
forskningen på feltet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen vil legge
fram en stortingsmelding om kvalitet i barnehagene. Videre satsing
på kompetanse hos personalet vil være et viktig tema i meldingen.
Personalets forståelse av sitt oppdrag er avgjørende for om barnehagen
oppfyller sitt samfunnsmandat. Barnehagens innhold skal være allsidig
og variert og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser
og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter
og holdninger. Dette stiller høye og sammensatte krav til personalets
kompetanse, holdninger og handlinger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at parallelt med satsingen på full barnehagedekning er
det iverksatt strategier for å sikre barnehagenes kvalitet. I arbeidet
med å sikre kvalitet i barnehagen inngår blant annet oppfølging
av rekrutteringsstrategi for barnehagesektoren 2007–2011 og kompetansestrategi
for barnehagesektoren 2007–2010.
Flertallet vil også peke på den
positive utviklingen ved at antallet uteksaminerte førskolelærere
økte fra 1 272 personer i 2006 til 1 435 personer i 2007. Søkingen
til studiet har også økt. Økningen er på 6,8 pst. fra 2006 til 2007
og 15, 2 pst. fra 2007 til 2008. Flertallet viser
til Kunnskapsdepartementets egne beregninger, som sier at vi mangler
noe i overkant av 4 000 pedagoger, og som viser at vi er i balanse mellom
tilbud og etterspørsel etter førskolelærere i 2012. En ny framskrivning
av behovet for førskolelærere vil foreligge i desember 2008. Flertallet viser
også til at i 2008 ble det i budsjettet lagt til grunn en etablering
av 125 studieplasser for førskolelærerutdanning og dette er foreslått
styrket med 150 ordinære studieplasser i 2009. Flertallet vil
også peke på at i tillegg er det i budsjettet for 2009 foreslått
150 nye studieplasser til ettårig videreutdanning i barnehagepedagogikk
for personer med annen pedagogisk utdanning og styrking av tilbudet
til arbeidsplassbasert førskoleutdanning for assistenter i barnehagene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at det
fortsatt gjenstår mye arbeid før målet om 20 pst. menn i barnehagene
er oppfylt, og merker seg at Regjeringen følger dette opp med Handlingsplan
for likestilling i barnehage og grunnopplæring 2008–2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at der den forrige regjeringen snakket om å "innfase" likebehandling
av offentlige og private barnehager, har denne regjeringen sluttet
å omtale likebehandling. Fortsatt likestiller de gjeldende forskriftene
kostnadsdeknings- og enhetskostnadsprinsippet og lar kommunene selv
velge hvilket prinsipp de vil legge til grunn for utbetaling av
støtte til private barnehager. Disse medlemmer mener
at det er åpenbart at det kun er enhetskostnadsprinsippet som gir
reell likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager. Disse
medlemmer er svært skuffet over at barnehageministeren ser
ut til å ha begravd den ene bærebjelken i reformen – nemlig likebehandling. Forskjellsbehandling
mellom kommunale og private plasser, samt forskjeller i hvordan
kommuner regner ut tilskudd til private plasser, skaper stor usikkerhet
og økonomiske utfordringer for de private barnehagene. Dette kan i
en del tilfeller ha ført til at private barnehager har måttet legge
ned virksomheten, eller ført til at færre nye plasser blir bygget
ut – og dermed bidratt til den mangelen av plasser som fortsatt
er i en del kommuner.
Disse medlemmer står fast på
målsettingen om maksimalpris og full barnehagedekning. Disse
medlemmer mener at frem til det er full barnehagedekning
må utbygging prioriteres fremfor prisreduksjoner. En redusert pris
før det blir full dekning vil føre til ubalanse i markedet – noe
ingen er tjent med.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utforme nye forskrifter
om likeverdig behandling, hvor det fastslås at kommunene skal følge
enhetskostnadsprinsippet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at hvis forslaget om full likebehandling og forslaget om å fastslå
at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet faller, er det behov
for en gradvis opptrapping slik at man på sikt vil oppnå full økonomisk
likebehandling av private og kommunale barnehager. På denne bakgrunn
vil disse medlemmer som et første ledd i opptrappingen
foreslå å bevilge om lag 200 mill. kroner, tilsvarende en økning
på tre prosentpoeng, til økt økonomisk likebehandling av private
og kommunale barnehager. Dette innebærer at private barnehager vil
få minst 88 pst. av tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt
mottar i offentlig tilskudd.
Disse medlemmer merker seg at
ingen andre parti foreslår slike opptrappingsmidler i Stortingets
behandling av statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative statsbudsjett, som ble fremlagt i forbindelse
med behandlingen av statsbudsjettets rammer i Stortinget 27. november
2008 (Budsjett-innst. S. I (2008–2009)), ikke har lagt inn midler
til opptrapping av 85-prosentregelen for private barnehager. Disse
medlemmer viser til sine partiers alternative budsjetter
der det på forpliktende grunnlag er lagt inn henholdsvis 150 mill.
kroner i Høyres budsjett, 100 mill. kroner i Kristelig Folkepartis
budsjett, og 134 mill. kroner i Venstres budsjett.
Disse medlemmer viser til finansdebatten
i Stortinget 27. november 2008, hvor stortingsrepresentant Siv Jensen
fikk spørsmål om hvorfor Fremskrittspartiet ikke hadde satt av en
krone mer til å likebehandle kommunale og private barnehager, verken
på budsjettet for 2009 eller for 2008. Partiformann Siv Jensen svarte
følgende:
"Men nå er det altså sånn at finansieringen av private
barnehager også i veldig stor grad er opp til kommunenes prioriteringer.
Fremskrittspartiet har mer enn noe annet parti i denne sal styrket kommunenes
økonomi for 2009, bl.a. gjennom øremerking av midler, slik at vi
kan styre innsatsen ikke minst mot sykehjem og eldreomsorg. Vi har
styrket finansieringen av kommunene på nær sagt alle områder, fordi
de er underfinansiert i Regjeringens statsbudsjett, noe som blir
enda verre av finanskrisen og de økonomiske nedgangstidene som vi
nå opplever.
Hadde kommunene fått en reell finansiering
av alt det ansvar og alle de oppgaver de har, hadde det også vært
et viktig bidrag til at man i større grad kunne likebehandlet private
og offentlige barnehager, som vi er hjertens enige i er avgjørende
for at private barnehager skal kunne overleve i tiden fremover."
Disse medlemmer har merket seg
at "Fremskrittspartiet alternative statsbudsjett 2009" har øremerket
sine foreslåtte økninger til kommunene uten at problemstillingene
til private barnehager er omtalt. Disse medlemmer registrerer at
Fremskrittspartiet heller ikke har foreslått midler til dette formål
i sitt opprinnelige alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning
i overføringene til kommunene på 4,9 mrd. kroner mer enn Regjeringens
forslag. Disse medlemmer synes det er useriøst å
trekke frem deler av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett,
uten samtidig å presentere andre relevante disposisjoner. Med en
slik sterk økning i overføringene vil kommunene være langt bedre
i stand til å innføre reell likebehandling av offentlige og kommunale barnehager.
Kommunesektorens økonomi må sees i sammenheng, uten at det skal
være nødvendig å omtale alle områder som vil nyte godt av økte overføringer. Disse
medlemmer vil også vise til at helt siden Dokument nr. 8:75
(2001–2002) om maksimalsats for oppholdsbetaling i barnehager har
Fremskrittspartiet vært den sterkeste pådriver for likebehandling
av offentlige og private barnehager. Også gjennom den tiden hvor
regjeringen Bondevik II motarbeidet barnehagereformen, sto Fremskrittspartiet
som den fremste pådriver for likebehandling. Å så tvil om disse
medlemmers sterke engasjement for likebehandling av offentlige
og private barnehager er i beste fall politisk retorikk på laveste
nivå.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Ot.prp. nr. 57 (2007–2008) hvor Regjeringen fremmer forslag
om endringer i finansieringsordningen for private barnehager ved
overføring i kommunerammen fra 2011. For å sikre likebehandling
mellom offentlige og private barnehager, mener dette medlem det
er behov for å utarbeide et felles beregningssystem for finansiering
av private barnehager som skal gjelde for alle kommuner. Dette
medlem mener reell likebehandling oppnås ved en lokal stykkprisfinansiering.
Allerede i dette budsjettet vil Høyre starte en gradvis opptrapping
mot 100 pst. finansiering av private barnehager og dette
medlem viser til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges
150 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem mener det ikke er
riktig at finansieringen av private barnehager overlates til kommunen
før full barnehagedekning er oppnådd og det er utarbeidet et godt
beregningssystem nedfelt i forskrifts form fra departementet.
Dette medlem viser til en urovekkende
utvikling når det gjelder andel av kvalifisert personell i barnehagen.
Det er en kontinuerlig økning i antallet dispensasjoner fra kravet
om formell utdanning blant avdelingsledere og styrere i sektoren.
Særlig gjelder dette i byer og tettsteder i såkalte pressområder.
Det er av avgjørende betydning at de som arbeider med barn i barnehage
hvor barn tilbringer store deler av sin tidlige barndom, har innsikt
i og forståelse av hvilket stort ansvar de er tillagt og hvordan
de skal skape en god tilværelse som sikrer god utvikling hos hvert
enkelt barn. Dette medlem har ved flere anledninger
ytret bekymring over den høye utbyggingstakten denne Regjeringen har
lagt opp til, fordi det over flere år har vært dokumentert at førskolelærermangelen
ville eskalere i takt med utbyggingen og kvaliteten på barnehagetilbudet
dermed forringes. Dette medlem viser til Høyres alternative
budsjett hvor det bevilges midler til opprettelse av 100 nye studieplasser
i førskolelærerutdanningen utover Regjeringens forslag. Denne sak
behandles i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
Dette medlem er bekymret over
den utvikling vi nå ser i mindre ressurssterke og fattige familier
med økte rente- og boutgifter og forventet lavere arbeidsdeltakelse.
Disse familier har etter innføring av maksprisordningen fått økte
utgifter til barnehage. Dette medlem mener det er
særlig uheldig at barn i ressurssvake hjem ikke får anledning til
å gå i barnehage på grunn av dårlig økonomi. I en undersøkelse utført
av Folkehelseinstituttet (Rapport 2008:10) fremgår det at barn i
hjem hvor foreldre har lav utdanning og i hjem hvor det er annet
morsmål enn norsk, gjør det en forskjell i språkutviklingen at barnet
går i barnehage. Kun et fåtall av norske kommuner har inntektsgradert
foreldrebetaling. Dette medlem viser til Høyres alternative
budsjett hvor det bevilges 150 mill. kroner til inntekstgradert
foreldrebetaling i barnehagene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener barnehagetilbudet skal være tilpasset familienes
behov og være fleksibelt, rimelig og av god kvalitet over hele landet. Dette
medlem mener det er viktig at kvaliteten i barnehagene følges
nøye i en periode med en sterk satsing på utbygging av nye barnehageplasser
og økte krav til innhold. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti gjentatte ganger har fremmet forslag i Stortinget
om at Regjeringen skal komme med en stortingsmelding om kvaliteten
i barnehagene, men at forslaget har blitt nedstemt. Dette
medlem er glad for at Regjeringen nå ser behovet for en
slik melding, og ser fram til framleggelsen av meldingen. Dette
medlem vil understreke betydningen av å styrke barnehageforskning
og av et systematisk arbeid og en langsiktig strategi for å innføre
ny rammeplan. Det er viktig at rammeplanen implementeres i alle
barnehager. Dette medlem vil videre understreke behovet
for økt kompetanse hos de ansatte og vil i den sammenheng peke på
at etter- og videreutdanningstilbudet må styrkes. Dette medlem mener
vi må ha som mål å øke andelen førskolelærere i barnehagene. Dette
medlem konstaterer at utviklingen dessverre går i gal retning.
Det er viktig å beholde de førskolelærerne som jobber i barnehagene
i dag, utdanne nye pedagoger, samt å legge til rette for at flest
mulig av de allerede utdannede førskolelærerne returnerer til sektoren. Dette
medlem er bekymret for at antallet dispensasjoner fra kravet
om førskolelærerutdanning øker. Dette medlem vil understreke
at uten flere tiltak og større bevilgninger til rekruttering av
førskolelærere i barnehagesektoren, vil en risikere at pedagogtettheten
synker i takt med barnehageutbyggingen. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kompetanseutvikling
i barnehagene og rekruttering av førskolelærere.
Dette medlem ønsker å fokusere
på behovet for kvalifisert personale.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen orientere om personalsituasjonen
i barnehagesektoren i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2009."
Dette medlem viser videre til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett der 100 mill. kroner
bevilges til opptrapping mot likeverdig behandling av private og
offentlige barnehager. I tillegg vil dette medlem sikre
barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti har satt av 25
mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling
i barnehagene i alternativt budsjett for 2009. Dette medlem viser
videre til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementets
budsjett de senere år vil kunne medføre økning i foreldrebetaling
for studenter. Dette medlem er bekymret for hvilke
konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter og prinsippet
om lik mulighet til utdanning. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å øke bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
å sikre et best mulig barnehagetilbud for alle som ønsker det, og
støtter at det innføres lovfestet rett til barnehage for alle barn. Disse
medlemmer mener imidlertid at en slik rett ikke bør innføres
før målet om full dekning er nådd, og vil i den sammenheng vise
til Innst. O. nr. 69 (2007–2008):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn at loven om rett
til barnehageplass ikke trer i kraft før full barnehagedekning er
nådd… Disse medlemmer viser til at det dermed var et samlet storting
som gikk inn for at det skulle være full barnehagedekning før innføring
av lovfestet rett."
Disse medlemmer mener også at
det er urimelig at rettigheten innføres kun for barn som har fylt
ett år innen utgangen av august det året det blir søkt om plass.
Etter disse medlemmers mening bør rett til plass
sikres alle barn fra barnet fyller ett år. En rettighet kan ikke
variere etter når på året barnet er født. Disse medlemmer vil
i den sammenheng igjen vise til Innst. O. nr. 69 (2007–2008):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kommunene må foreta løpende
opptak hele året, og at foreldre skal være sikret plass hvis barnet har
fylt ett år og de har søkt senest fire måneder før de trenger plass.
En slik forutsigbar ordning vil sikre at barnet får barnehageplass
når begge foreldrene skal tilbake i arbeid.
Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag om ny lovtekst i barnehagelovens
§ 12 a:
"I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager
(barnehageloven) skal Ny § 12 a lyde:
§ 12 a Rett
til plass i barnehage
Barn har rett til barnehageplass
fra fylte ett år. For å være sikret plass, må søknad om barnehageplass
fremmes senest fire måneder før plassen skal benyttes. Kommunen
er pliktig til å skaffe slik plass innen utløpet av denne perioden"."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener kommunen har plikt til å dekke etterspørselen
etter barnehager. Spørsmålet om en eventuell rett på foreldrenes
hånd må vurderes i overgangen til full barnehagedekning. Så lenge
det er mangel på barnehageplasser, vil lovfestingen av denne retten
ikke være reell for svært mange foreldre, særlig i pressområdene
i byene, slik at man i realiteten vil sitte igjen med en symbolsk lovbestemmelse
dersom loven trer i kraft før vi har full barnehagedekning.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at loven om rett til
barnehageplass ikke trer i kraft før full barnehagedekning er nådd."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flere barnehager
sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde en forsvarlig
kvalitet på tilbudet. Disse medlemmer er enig i at
det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men
mener at plass til alle, god kvalitet og økt økonomisk likebehandling
mellom private og kommunale barnehager må prioriteres foran lavere
pris.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, og på grunnlag av sammenhengen
mellom makspris, kvalitet og full barnehagedekning foreslås en justering
av prisen på opphold til 2 530 kroner pr. måned.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås at oppholdsbetalingen
i barnehager justeres i tråd med den generelle prisveksten, noe
som vil medføre en økning i maksimalprisen på 100 kroner pr. måned. Dette
medlem viser i denne forbindelse til at Regjeringen foretok
en slik prisjustering i statsbudsjettet for 2007. En slik justering
av oppholdsbetalingen vil føre til at statens utgifter reduseres
netto med 345,5 mill. kroner. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett hvor man omprioriterer denne summen
for å foreta nødvendige løft for kompetanseutvikling og rekruttering
av personell i barnehager, til barnehageforskning, økt økonomisk
likebehandling av barnehager og til høyere utdanning.
Dette medlem viser til at vi
står overfor store rekrutteringsutfordringer i barnehagesektoren, og
at det pr. i dag er en betydelig underdekning i antall førskolelærere.
Etter dette medlems syn er tilfredsstillende pedagogisk
dekning avgjørende for kvaliteten i barnehagene. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett hvor det bevilges 25 mill. kroner
til en rekrutterings- og kompetansehevingspakke for å øke antallet
kvalifiserte førskolelære. I tillegg ønsker dette medlem –
i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning i Venstres alternative
budsjett – å bevilge 10 mill. kroner til FoU-tiltak innenfor barnehagesektoren.
Dette medlem viser til at private
og kommunale barnehager forskjellbehandles i dagens tilskuddssystem.
Kommunen hvor en privat barnehage er etablert har pr. i dag plikt
til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet utgjør
minst 85 pst. av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt
mottar i offentlige tilskudd. Dette medlem mener
på prinsipielt grunnlag at private og kommunale barnehager skal
ha økonomisk likeverdig behandling, og vil understreke at dette
også var et sentralt element i barnehageforliket.
Dette medlem mener at det er
behov for en gradvis opptrapping slik at man på sikt vil oppnå full
økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. På
denne bakgrunn vil dette medlem, som et første ledd
i opptrappingen, vise til Venstres alternative budsjett hvor det
blir foreslått bevilget 134 mill. kroner, tilsvarende en økning
på to prosentpoeng, til økt økonomisk likebehandling av private
og kommunale barnehager. Dette innebærer at private barnehager vil
få minst 87 pst. av hva tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt
mottar i offentlige tilskudd.
Dette medlem vil understreke
at det er en forutsetning at arbeidet med å skaffe full barnehagedekning
ikke skal gå på bekostning av barnehagens kvalitet, og påpeker at
arbeidet med å styrke barnehagens kvalitative innhold trappes opp.
Dette medlem viser bl.a. til
Venstres merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006–2007) og vil
ytterligere understreke betydningen av studentbarnehager. Studentbarnehager
har vært og er et viktig virkemiddel for å gi alle lik rett til
høyere utdanning, blant annet fordi ordningen gir studenter med
barn muligheten til å være heltidsstudenter. Studentbarnehager er
ikke som andre barnehager, blant annet ved at tilbudet der er tilpasset
studerende foreldres behov for fleksibilitet. Dette medlem vil
understreke at Regjeringens generelle barnehagesatsing ikke nødvendigvis
tilfredsstiller studentenes behov for et særskilt barnehagetilbud.
Videre mener dette medlem at det er en forunderlig
diskrepans fra Regjeringens side å satse betydelige midler på barnehager,
men i for liten grad å sikre tilbudet ved studentbarnehagene. Tilskuddet
til studentbarnehagene er et viktig studentpolitisk virkemiddel
som er med på å sikre lik mulighet til utdanning og bedre velferd
for studenter med barn.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å
øke bevilgningen til studentbarnehager med 5 mill. kroner over kap.
270 post 41, rammeområde 16 i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2008–2009).
Komiteen merker seg
at midlene som blir bevilget her er knyttet til forskning, utviklingsarbeid,
kartlegginger, kompetansetiltak, informasjon og erfaringsutveksling.
Midlene blir blant annet brukt til kompetanseheving i barnehagene.
Det foreslås en bevilgning på 88 mill. kroner på posten i 2009.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag
til kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 25
mill. kroner utover Regjeringens forslag til en rekrutterings- og
kompetansehevingspakke for å øke antallet kvalifiserte førskolelære.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at formålet
med tilskuddet er å legge til rette for at samiske barn skal få
utvikle språket sitt og kulturbakgrunnen sin i barnehagen. Tilskuddet blir
forvaltet av Sametinget etter egne forskrifter. Sametinget og Kunnskapsdepartementet
har årlige samarbeids- og informasjonsmøter. Flertallet merker
seg at Regjeringen viderefører bevilgningene på samme nivå som i
2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke se at det er riktig at ulike folkegrupper skal ha særtiltak.
Alle bør behandles på lik linje innenfor de samme ordningene. Disse
medlemmer er av den oppfatning at minoritetsgrupper ikke
er tjent med å få særbehandling.
Komiteen merker seg
at midlene blir prioritert til forskning i og om barnehager og blir
forvaltet av Norges forskningsråd gjennom PRAKSISFOU og program
for velferdsforskning (2004–2008). Bevilgningene må sees i sammenheng med
bevilgningene til kompetanseutvikling på post 21.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at i den kommende stortingsmeldingen for kvalitet og innhold
i barnehagen vil status og vurdering av behovet for forskning drøftes
og at denne vurderingen også vil inkludere de minste barna i barnehage.
Flertallet vil imidlertid peke
på at Kunnskapsdepartementet allerede har ulike forskningsprosjekter:
I programmet for
utdanningsforskning, jf. kap. 6 i St.prp. nr 1 (2008–2009), er forskning
om barnehager inkludert.
I PRAKSISFOU, jf. post 21 under kap. 231,
er barns medvirkning et prosjekt der fokus er på de minste barna
i barnehagen.
Kunnskapsdepartementet har et samarbeid
med Folkehelseinstituttet om Mor/Barn-studien. På sikt vil dette
gi kunnskap om sammenheng mellom ulike omsorgsløsninger, herunder
barnehage og barns utvikling. Undersøkelsen har allerede levert
resultater om at barnehagedeltakelse har en klart positiv effekt
på språkutviklingen hos 3-åringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er økt behov for ny forskning, samt oversikt over og innsikt i eksisterende
forskning, knyttet til ulike omsorgsløsninger for små barn, for
å kunne føre en god og forsvarlig familiepolitikk. I dette forskningsarbeidet
må det søkes å avdekke ulike konsekvenser av de ulike omsorgsløsninger. Særlig
gjelder dette barn inntil treårs alder. Barnehagen er en viktig
arena for de fleste norske barn i denne perioden, og det er derfor
viktig at forskningen tar opp i seg de utfordringer og de fordeler
som ligger i at flesteparten av norske barn i stor grad har sin
tidlige barndom i barnehage. Forskningsarbeidet bør også ta for
seg hva som bør være kvalitetsindikatorene i barnehagen og hvordan
barnehagetilbudet skal innrettes for å sikre et godt omsorgs- og
læringsmiljø.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 10 mill. kroner
utover Regjeringens forslag til dette formål.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 10
mill. kroner utover Regjeringens forslag til FoU-tiltak innenfor
barnehagesektoren.
Komiteen merker seg
at Regjeringen vil øke bevilgningene med om lag 2 mrd. kroner i
2009. Økningen skal bl.a. dekke forventet pris- og kostnadsvekst
i kommunal sektor, faste plasser i midlertidige lokaler, nye plasser
i permanente lokaler og kompensasjon til barnehager som følge av
inntektsbortfall ved at foreldrebetalingen videreføres nominelt
på samme nivå som i 2008.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor man reduseres statens driftstilskudd
i tråd med en økning i oppholdsbetalingen på 200 kroner pr. måned.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås at oppholdsbetalingen
i barnehager justeres i tråd med den generelle prisveksten, noe
som vil medføre en økning i maksimalprisen på 100 kroner pr. måned. Dette
medlem viser i denne forbindelse til at Regjeringen foretok
en slik prisjustering i statsbudsjettet for 2007. En slik justering
av oppholdsbetalingen vil føre til at statens driftstilskudd reduseres
med 316,1 mill. kroner.
Komiteen ser at tilskuddsordningen
er et viktig virkemiddel for å nå målet om full barnehagedekning.
Investeringstilskuddet er et engangstilskudd til etablering av nye
barnehageplasser. Tilskuddet skal dekke deler av anleggskostnadene
(tomte- og byggekostnader) ved nybygg, tilbygg eller ombygging slik
at investeringstilskuddet reduserer finansieringsbehovet (lånebehov
eller behov for egenkapital) ved etablering av nye plasser. Investeringstilskudd
blir gitt til etablering av plasser som bringer nye barn inn i ordinære
barnehager som er godkjent etter gjeldende regelverk.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres merknad under post 60. En justering i oppholdsbetalingen
i barnehager med den generelle prisveksten vil redusere statens
investeringstilskudd med 11 mill. kroner.
Komiteen viser til
at ordningen skal bidra til at barn med nedsatt funksjonsevne blir
prioritert ved opptak, slik de skal i henhold til barnehageloven.
Kommunene har ansvaret for at barn med prioritet får plass i barnehage.
I 2007 var det tildelt om lag 762 mill. kroner til barn med nedsatt
funksjonsevne i barnehage. Det var om lag 5 900 barn med nedsatt
funksjonsevne som gikk i barnehager som fikk ekstra ressurser i
barnehagene i 2007. Komiteen ser at Regjeringen foreslår
at ordningen videreføres på samme nivå som i 2008.
Komiteen ser at tilskuddet
skal medvirke til at kommunene kan utforme tiltak for å bedre språkforståelsen
blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Et delmål er at
minoritetsbarn går i barnehage og et annet delmål er å medvirke
til at kommunene utarbeider helhetlige tiltak på tvers av tjenestetilbudene.
Tilskuddet blir delt ut til kommuner ut fra tallet på minoritetsspråklige barn
i barnehage. Tilskuddet er fleksibelt ut fra lokale variasjoner
og behov.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor det er lagt inn 10 mill. kroner
utover Regjeringens forslag for å styrke kompetansen i barnehagen
knyttet til språkstimulerende tiltak for barn med annet morsmål.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke betydningen av barnehagen som
arena for språkopplæring. Dette er særlig viktig for barn med minoritetsbakgrunn. Det
er viktig at barn får mulighet til å gå i barnehage før skolestart,
selv om foreldrene er hjemme med yngre søsken. På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak som
gir barn over 3 år gratis kjernetid i barnehage hvis foreldrene
mottar kontantstøtte for yngre søsken."
Komiteen merker seg
at Regjeringen legger til rette for en etablering av faste barnehageplasser i
midlertidige lokaler inntil permanente barnehagebygg er ferdige.
Dette er et virkemiddel for å øke kapasiteten i barnehagesektoren. Komiteen viser
til at tilskuddsordningen ble innført fra 1. januar 2007. Ordningen
er en foreløpig ordning som skal stimulere barnehageeiere til å legge
til rette lokaler som gir barn fast plass i en barnehage før den
planlagte barnehagen er på plass. På denne måten kan dette være
med på at en når målet om full barnehagedekning. Fylkesmennene skal
administrere ordningen. Regjeringen foreslår å bevilge 33 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres merknad under post 60. En justering i oppholdsbetalingen
i barnehager med den generelle prisveksten vil redusere statens
tilskudd til midlertidige barnehagelokaler med 4 mill. kroner.
Komiteen ser at Regjeringen
foreslår å bevilge om lag 4 939 mill. kroner i skjønnsmidler til
kommunene for 2009. Posten er økt med om lag 780 mill. kroner i
forhold til 2008.
Komiteen merker seg at målet
med skjønnsmidler er å kompensere for de økende netto merutgifter
til kommunene som følge av maksimalpris, kommunal plikt til likeverdig
behandling og drift av nye barnehageplasser. Skjønnsmidlene er statlige
midler som blir overført til kommunene og er øremerket for barnehagedrift.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at det arbeides videre med en økonomisk likestilling mellom private
og kommunale barnehager. Det er viktig at en nå får en oversikt
over de reelle kostnadsforskjellene mellom private og kommunale
barnehager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at KS –
Kommunesektorens interesse og arbeidsgiverorganisasjon (KS) i høring
med komiteen har påpekt at etterspørselen etter barnehageplasser
i 2009 er betydelig større enn det Regjeringen legger opp til. Disse
medlemmer viser videre til at KS ber om at underfinansieringen
av barnehagesektoren kompenseres ved at det legges inn 750 mill.
kroner ekstra i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for
2009, slik at Stortingets forutsetninger om statlig dekning av merkostnadene
knyttet til barnehagereformen oppfylles. Disse medlemmer ber
Regjeringen komme tilbake til denne utfordringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2009.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at innføring av maksimalpris har ført til at alle
får billige barnehageplasser. Kommunene skal ha ordninger som kan
tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller
fritak for foreldrebetaling. Kommunene bestemmer selv hvilke ordninger
de vil tilby. Flertallet viser til at ved siden av
inntektsgradert foreldrebetaling er de vanligste ordningene friplasser
og økonomisk sosialhjelp.
Flertallet viser til at de aller
fleste kommunene har rabatt- og fritaksordninger for barnefamiliene
med lavest betalingsevne og at SSBs foreldrebetalingsundersøkelse
for 2008 viser bl.a. at 84 pst. av kommunene tilbyr friplasser for
barnefamilier med lav inntekt. Flertallet vil peke
på at gjennomsnittlig foreldrebetaling for barn i en kommunal barnehage
er redusert reelt med 1 360 kroner pr. måned (37 pst.) siden 2002.
For private barnehager er reduksjonen 2 000 kroner pr. måned (46
pst.) og at foreldrebetalingen for husholdninger med årsinntekt på
250 000 kroner og barn i kommunal barnehage er siden 2002 i gjennomsnitt
redusert reelt med 34 pst. eller om lag 1 100 kroner pr. måned.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at innføring
av maksimalpris ikke har ført til at alle får billige barnehageplasser. Disse
medlemmer mener barnehagesatsene må være lavere for de med lavest
inntekt. Disse medlemmer viser til at 93 kommuner
(23 pst. av 396 kommuner) i januar 2008 rapporterte at de har inntektsgradert foreldrebetaling
i barnehagene. Disse medlemmer vil sikre barnehageplass
til alle som ønsker det, uavhengig av hvilken kommune barnet bor
i. Lav inntekt bør ikke være en grunn til ikke å bruke barnehagen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må legges til rette for et system med full likebehandling mellom
offentlige og private barnehager. Slik likebehandling kan oppnås
enten innenfor eksisterende budsjettrammer, eller ved økning av
enkeltposter. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge
om lag 200 mill. kroner. Dette innebærer at private barnehager vil
få minst 88 pst. av hva tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt
mottar i offentlige tilskudd.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Fremskrittspartiet
i sitt alternative statsbudsjett, som ble fremlagt i forbindelse
med behandlingen av statsbudsjettets rammer i Stortinget 27. november
2008 (Budsjett-innst. S. I (2008–2009)), ikke har lagt inn midler
til opptrapping av 85-prosentregelen for private barnehager. Disse
medlemmer viser til sine partiers alternative budsjetter
der det på forpliktende grunnlag er lagt inn henholdsvis 150 mill.
kroner i Høyres budsjett, 100 mill. kroner i Kristelig Folkepartis
budsjett, og 134 mill. kroner i Venstres budsjett.
Komiteens medlem fra Høyre mener
det må legges til rette for et system med full likebehandling mellom
offentlige og private barnehager. Dette medlem viser
til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 150 mill. kroner
til en begynnelse på en gradvis opptrapping mot 100 pst. offentlig
finansiering av private barnehager.
Dette medlem er bekymret over
at maksprisordningen har gitt reell økning i barnehageutgiftene
for grupper av lavinntektsfamilier. Det er uheldig når maksprisordningen
gjør at barn ikke får gå i barnehage og/eller økonomien i de svakeste
familiene forverres ytterligere. Dette medlem viser
til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 150 mill. kroner
til inntektsgradert foreldrebetaling i budsjettrammen for kommunal-
og forvaltningskomiteen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil i denne sammenheng vise til forslag i Kristelig
Folkepartis alternative budsjett om å bevilge 25 mill. kroner øremerket
til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.
Dette medlem synes ikke det er
rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der opptrappingen av likeverdig behandling av de private og kommunale
barnehagene fortsetter, og det foreslås å bevilge ytterligere 100
mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 134
mill. kroner utover Regjeringens forslag, tilsvarende en økning
på to prosentpoeng, til økt økonomisk likebehandling av private
og kommunale barnehager. Dette innebærer at private barnehager vil
få minst 87 pst. av hva tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt
mottar i offentlige tilskudd.
Komiteen viser til
det pågående arbeidet for å gi et best mulig samsvar mellom departementets oppgaveprioritering,
ressursallokering og bruk av den samlede kompetansen. Komiteen mener dette
er et viktig arbeid. Komiteen har også merket seg
at departementet arbeider for at etatene skal bedre sin faglige
og økonomiske styring. Effektive etater er avgjørende for å nå målene
for sektoren, og komiteen er tilfreds med at departementet
vektlegger å stimulere til rasjonell og målrettet drift.
Komiteen er tilfreds med departementets
fokus på høy informasjonsberedskap. Både tjenesteytere og brukere
har behov for oppdatert informasjon. Komiteen mener
det er positivt at departementet arbeider for publikumsvennlig, åpen,
fullstendig, korrekt og forståelig informasjon til rett tid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at det også i år vises i budsjettet til at det moderniseres,
effektiviseres og forenkles i departementet. Man må forvente en viss
effekt av dette og ikke slik det legges opp til i budsjett; en økning
i antall ansatte og i utgiftene. Disse medlemmer foreslår
for øvrig avvikling av virksomheten på en rekke områder – hvilket
vil medføre mindre aktivitet i departementet. På denne bakgrunn
foreslås en reduksjon av post 1.
Disse medlemmer setter pris på
at departementet har som mål å effektivisere organisering og drift,
og merker seg de tiltak som er gjennomført. Det er viktig at alle
offentlige virksomheter bidrar til rasjonell drift, hvor ressursinnsats
hele tiden må veies opp mot andre samfunnsbehov. Disse medlemmer merker
seg også at Regjeringen ikke har satt opp noen resultatmål for departementet,
sannsynligvis fordi det er for vanskelig å definere fornuftige resultater
for byråkrater.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og reduserer bevilgningen med 20
mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.
Komiteen viser til
at kapitlet er avviklet fra budsjettåret 2009, og at de gjenstående
midlene, det vil si midlene under post 21 Spesielle driftsutgifter,
foreldreveiledning, er lagt inn under kap. 858 Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet, post 1 Driftskostnader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er uheldig
at kapitlet avvikles. Samlivstiltakenes plass i budsjettet blir dermed
mindre synlig og mindre oversiktlig.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at midlene til Godt Samliv!-kursene
fra 2008 fordeles gjennom inntektssystemet til kommunene. Dette
medlem ønsker å øremerke midler til samlivskurs for førstegangsforeldre
fremfor at disse finansieres via rammeoverføringer til kommunene. Dette medlem mener
det er viktig at disse midlene øremerkes for å opprettholde og videreutvikle
et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet.
Komiteen merker seg
at Regjeringen i 2009 vil fortsette arbeidet med forebygging av
æresrelatert vold, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Komiteen vil
særlig understreke viktigheten av at arbeidet mot kjønnslemlestelse
og tvangsekteskap skjer i nær dialog og samarbeid med berørte innvandrermiljøer
og -organisasjoner.
Komiteen viser til
at midlene på posten blant annet skal følge opp tiltak i handlingsplanen
mot vold i nære relasjoner m.m. Bufdir har ansvaret for å følge
opp og rapportere om et regionalt pilotprosjekt for utprøving av
samarbeidsmodeller og rutiner mellom krisevern, barnevern og familievern.
Prosjektet har som mål å styrke den barnefaglige kompetansen på
krisesentrene. Prosjektet har foreslått standarder for barn på krisesentrene
og presenterer passende former for samarbeid for hjelpeapparatet.
De ulike tiltakene skal gjøres tilgjengelig gjennom en elektronisk håndbok. Komiteen vil
understreke viktigheten av at kompetanse på barn som lever med vold blir
økt og at det iverksettes målrettede tiltak.
Alle som arbeider med barn må få økt kunnskap på
dette feltet slik at barna får den behandling og hjelp de trenger. Komiteen vil
understreke viktigheten av å bedre tilgjengeligheten til krisesentrene
og legge til rette for og satse på tiltak for funksjonshemmede.
Det er også meget viktig at krisesentrene blir fysisk tilrettelagt
for barn og får barnefaglig kompetanse. Komiteen vil
understreke at dette arbeidet må intensiveres. 15 pst. av kvinner
som henvender seg til krisesentrene blir avvist grunnet rus eller
psykiske problemer. På bakgrunn av dette må det vurderes egnede
tiltak for voldsutsatte kvinner med særskilt problematikk, for eksempel
psykisk sykdom og rusproblematikk. Komiteen vil understreke
viktigheten av at et tilbud til disse kvinnene kommer på plass. Komiteen vil
også peke på den utfordringen det er at i 2007 var 58 pst. av krisesenterbeboerne
av utenlandsk opprinnelse. Dette betyr nye utfordringer og man trenger
økt kompetanse. Noen krisesenter har ofre for menneskehandel boende
hos seg i lange perioder uten å få økonomisk kompensasjon. Tilbudet
til disse kvinnene er ofte ikke godt nok. Dette er en ny problemstilling
som det må finnes en løsning på, blant annet gjennom å arbeide for alternative
botilbud. Komiteen er fornøyd med at det nå blir
lagt frem en rettledning som skal være et arbeidsredskap for medarbeidere
ved krisesentrene og i andre tjenester som arbeider med kvinner
med etnisk minoritetsbakgrunn. Temaene i rettlederen er kulturforståelse, psykisk
helse, vern og trygghet og bruk av tolk i arbeidet. Mer spesifikke
temaer som tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og menneskehandel er også
omtalt. Komiteen vil understreke at Handlingsplan
mot kjønnslemlestelse som skal gjelde for perioden 2008–2011 har
som hovedmål å hindre at barn og unge kvinner blir kjønnslemlestet.
Kjønnslemlestelse er brudd på menneskerettighetene og må bekjempes.
Planen inneholder 41 videreførte og nye tiltak mot kjønnslemlesting.
Det samme gjelder handlingsplanen og kampen mot tvangsekteskap.
Komiteen viser til Regjeringens
forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 854 Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.
Komiteen merker seg
at målet for de statlige tilskuddsordningene til drift av krisetiltak
er å hjelpe ofrene, samt å bidra til å redusere omfanget av vold,
mishandling og overgrep. Det må også i større grad fokuseres på
å se og oppdage barn som utsettes for overgrep og vold.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens pågående arbeid med å lovfeste krisetilbudet,
og støtter dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at krisesentertilbudet bør lovfestes
for å sikre et krisesentertilbud i alle landets kommuner og for
å bidra til bedre kvalitet på tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti går imot at bevilgningene til sentrene
overføres til kommunerammen. Disse medlemmer frykter
at konsekvensene av en slik overføring ikke er tilstrekkelig belyst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det
gjøres et enormt arbeid for de kvinnene som faller utenfor de ordinære
krisetiltakene på grunn av rus eller psykiatri, gjennom frivillige
organisasjoner. Spesielt vil disse medlemmer vise
til det arbeidet Kirkens Bymisjon gjør for prostituerte som har
vært utsatt for vold og oppfordrer Regjeringen til å styrke deres
arbeid gjennom økte bevilgninger, slik at også kvinner som faller
utenfor andre krisetiltak har et sted å henvende seg.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor det er bevilget 5 mill. kroner
utover Regjeringens forslag til kompetanseheving om problemer knyttet
til kvinner utsatt for menneskehandel slik at disse kan gis et godt
tilbud i krisesentrene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Senteret
for seksuelt misbrukte menn er det eneste i landet som har et særskilt
tilbud til seksuelt misbrukte menn. Driften til dette senteret finansieres
av Oslo Kommune og staten. Disse medlemmer peker
på at et slikt finansieringssystem innebærer forutsigbarhet for
senteret og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere om Senteret for
seksuelt misbrukte menn burde få en status som et nasjonalt kompetansesenter
og dermed større sikkerhet og forutsigbarhet gjennom en nasjonal
finansiering."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at det er åpnet incestsentre i 3 nye fylker i 2007, men er bekymret
for at Sogn og Fjordane nå er det eneste fylke som ikke har etablert
et incestsenter. Dette er et tiltak som skal være tilgjengelig over
hele landet og fylket bør oppfordres til å opprette dette tiltaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg ikke til at det er behov for incestsentre i alle fylker. Disse
medlemmer viser til at et senter fint kan betjene to fylker
og særlig i fylker hvor det ikke er svært stor folketetthet.
Disse medlemmer viser til at
incestsentre ikke er sentre man trenger å reise til, det er sentre som
gir råd og videreformidler kontakt med hjelpeapparatet. Disse
medlemmer vil nok en gang understreke at incestsentre ikke
er et behandlingssted, men et sted hvor man på bakgrunn av egne
erfaringer hjelper andre som har vært utsatt for incest til riktig
behandlingssted.
Komiteen understreker
betydningen av et godt faglig familievern tilpasset familiens behov. Komiteen vil
særlig vektlegge et godt helhetlig, forebyggende familiearbeid og
et godt samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester. Komiteen vektlegger
betydningen av ulike tiltak og tilbud direkte rettet mot familier med
spesielle behov.
Komiteen støtter det arbeid som
er gjort med timefordeling knyttet til obligatorisk og frivillig mekling
for de som ønsker det for å sikre et godt tilbud til familier med
høy konfliktnivå.
Komiteen vil understreke at det
er mye som tilsier at det er behov for å følge opp evalueringen av
de saksbehandlingsregler som gjelder i barnefordelingssakene.
Komiteen er tilfreds med at det
gjøres løpende vurdering av tiltak som kan bidra til at flere saker blir
løst gjennom utenrettslig mekling i regi av familievernkontorene. Komiteen vil
særlig fremheve behovet for økt kompetanse når det gjelder mekling
i særlig konfliktfylte saker og støtter opp om prosjektet i regi
av Universitetet i Oslo, som har som mål å utvikle metoder for slik mekling.
Komiteen er tilfreds med at det
utarbeides god løpende statistikk på barnebidragsfeltet. Komiteen viser
til at det nå er lagt frem en rapport som sammenligner økonomien
i familiene før og etter bidragsreformen.
Komiteen viser til at kvaliteten
på samlivskurs må sikres og det må utvikles samlivstiltak også rettet
mot andre grupper enn de tradisjonelle.
Komiteen viser til at det er
viktig at privat økonomi ikke skal utelate ulike grupper fra å delta
på samlivskurs.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at barns rettigheter blir sikret etter samlivsbrudd. Barn skal
høres på en barnefaglig og juridisk forsvarlig måte i saker om foreldreansvar,
fast bosted og samvær. Barn har rett til samvær med begge sine foreldre,
og komiteen støtter arbeidet som gjøres for å sikre
barn god kontakt med begge foreldre etter et samlivsbrudd. Det vises blant
annet til NOU 2008:9 Med barnet i fokus. Utvalget har sett på endringer
i barneloven i et perspektiv der begge foreldre ansees å være like viktige
for barnet. Det må være en målsetting for arbeidet at flest mulig
kommer frem til private avtaler om samvær. Komiteen merker
seg at prosjektet Barn og foreldres erfaring med delt bosted som
er utført av Instituttet for samfunnsforskning, er avsluttet. Prosjektet
var det første av sitt slag i Norge. Studien viste at både barn
og foreldre i hovedsak har positive erfaringer med delt bosted.
Barna ønsker å være en del av hverdagslivet i begge foreldrenes
hjem. De blir inkludert og anerkjent i begge hjemmene og opplever
at de har en selvfølgelig plass både hos mor og far. Denne undersøkelsen
viser hvor viktig det er at barn blir hørt og at deres ønsker om bosted
blir vektlagt ved samlivsbrudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
selv om de fleste foreldrene har et godt samarbeid om barna, viser imidlertid
rapporten om delt bosted fra Institutt for samfunnsforskning at
en fjerdedel (27 pst.) har et konfliktfylt forhold til den andre
forelderen. Konfliktene det her er snakk om er av en type som ikke
går over av seg selv, og over halvparten av foreldrene mente at
barna led under konfliktene. Disse medlemmer viser
til rapporten som sier at når det er store konflikter mellom foreldrene,
er det en klar tendens til at barnas oppmerksomhet blir spisset
mot at delt bosted er den mest rettferdige ordningen for foreldrene. Disse
medlemmer vil understreke at åpenbar fiendtlighet mellom
foreldrene er belastende for barn. Disse medlemmer viser
til at rapporten konkluderer på følgende måte:
"Ut fra vår undersøkelse kan vi konkludere at delt
bosted kan fungere bra for mange barn. Vi har imidlertid ikke hold
for å konkludere med at delt bosted vil fungere bra for alle eller
de fleste barn."
Disse medlemmer viser til at
forskerne mener følgende faktorer er betingelser for at delt bosted skal
fungere bra: At foreldrene samarbeider godt, at barna selv ønsker
en slik ordning og trives med to hjem, at det er nærhet mellom foreldrehjemmene,
at barna får en selvfølgelig plass og blir inkludert og anerkjent
i begge hjemmene, at begge foreldrene stiller opp i forhold til
barnas fritidsaktiviteter og skole og at det er åpenhet for å endre
ordningen dersom barnas situasjon og behov forandrer seg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samlivskurs
er etterspurt og at mange ulike aktører har tilbud om kurs med mål
om å forebygge kriser og ta vare på et godt samliv.
Disse medlemmer vil videre peke
på samlivskurskonseptet som Level tilbyr. Disse medlemmer vil
vise til at kursopplegget driftes av et tverrfaglig kommunalt team
med representanter fra helsestasjon, familievernkontor, skolen og
kirken. Disse medlemmer mener helhetstenkningen og
systematikken, utnyttelsen av allerede eksisterende strukturer,
samt finansieringssamarbeidet med lokalt næringsliv er elementer
som gjør Levels arbeid unikt og forbilledlig.
Disse medlemmer mener opplegget
Level bør spres til flere deler av landet og ber Regjeringen prioritere
dette økonomisk.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener slike kurs bør være lett tilgjengelige
for flest mulig, og viser til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett der det foreslås ytterligere 10 mill. kroner til lokale
samlivskurs.
Komiteen støtter Regjeringens
arbeid for å skape et likeverdig tilbud innenfor familievernet i
de ulike regionene og det arbeid som er igangsatt av barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet (Bufdir) med hensyn til arbeid med utvikling
av et helhetlig system for brukerrettet kvalitetsutvikling av familievernet. Komiteen er
tilfreds med at det er igangsatt og gjennomført en rekke tiltak
for styrket kompetanse med hensyn til minoritetsspråklige familier,
kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, lesbiske og homofile og barn som
lever med vold.
Komiteen vil understreke betydningen
av den satsing som er gjort i familievernet for å sikre god kompetanse
på og tilbud til familier med voldsproblematikk, minoritetsetniske
familier og familier med barn med nedsatt funksjonsevne.
Komiteen deler også Regjeringens
strategi når det gjelder å sikre at familievernkontorene i større
grad kan tilpasse sine tjenester til menn som opplever samlivsbrudd,
konflikt i forhold til omsorg for barn og kunnskap om oppdrager-
og omsorgsrollen til menn.
Komiteen ser behovet for at det
er et utstrakt samarbeid tverretatlig på lokalt nivå og vil understreke
betydningen av at slikt arbeid videreføres.
Komiteen er tilfreds med at det
i årets budsjett gis økt bevilgning til flere stillinger i familievernet.
Dette er i tråd med den økning vi ser i antallet henvendelser, ventelister
og behovet for flere konsultasjoner som preger de som henvender seg.
Komiteen er enig i at det er
behov for å tilpasse tilbudet i familievernet til menns behov. Komiteen er
tilfreds med at det arbeides med å gjøre menn mer oppmerksomme på
familievernets tilbud. Komiteen vil understreke betydningen
av å videreføre et tosporet familievern.
Komiteen vil understreke viktigheten
av et godt faglig familievern tilpasset familiens behov. Kompetansehevende
tiltak som har vært prioritert er arbeidet med familier med voldsproblematikk
og minoritetsetniske familiers behov for familievernets tjenester.
Det er videre tatt initiativ til å øke kompetansen på relasjonsproblemer
hos homofile og lesbiske par og familier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til det
grunnleggende viktige arbeidet familievernkontorene utfører. Disse medlemmer mener
Regjeringens forslag til budsjettøkning ikke er nok til å kunne
øke kapasiteten og tilgjengeligheten ved de 64 familievernkontorene
i landet. Disse medlemmer vil understreke betydningen
av å videreføre et tosporet familievern. Disse medlemmer viser til
at en rekke familievernkontor har meldt om underskudd, ubesatte
stillinger og nedtrapping av virksomheten over flere år, med lange
ventelister og inntaksstopp som resultat. Disse medlemmer er
bekymret for den videre utviklingen innen familievernet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å styrke familievernet med 10 mill. kroner, slik
at flere familier kan få mer og bedre hjelp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er av den oppfatning
at en rekke oppgaver løses best av private, frivillige organisasjoner.
Mange slike organisasjoner har et verdigrunnlag som er et godt fundament
for å løse nettopp de oppgaver de tar sikte på.
Komiteen mener det
er viktig at vedtakene blir offentlig tilgjengelig og er tilfreds
med at departementet vil bidra til dette bl.a. gjennom egne hjemmesider.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at nemnda
fra 1. januar 2009 også skal behandle saker etter den nye diskriminerings-
og tilgjengelighetsloven og legger til grunn at en derfor må regne
med noe større aktivitet i 2009 enn tidligere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Komiteen mener det
er viktig at det føres en familiepolitikk som er tilpasset familienes
ønsker og behov, og som legger til rette for at begge foreldre har
mulighet til å kombinere omsorg og arbeid.
Komiteen viser til at den sterke
satsingen på barnehageutbygging vil redusere behovet noe for kontantstøtte
i 2009, og at antall stønadsberettigede barn er anslått til 41 100
som et gjennomsnitt for året. Dette er 4 700 færre enn i saldert
budsjett for 2008. Bevilgningene er ut fra dette redusert med om
lag 142 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2008.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringen der det står at når full barnehagedekning
er oppnådd, og tidligst 2008, skal kontantstøtten legges om.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kontantstøtten
har vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater
for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.
Regjeringen foreslår at kontantstøtten videreføres
nominelt fra 2008, noe som betyr en reduksjon tilsvarende pris-
og kostnadsveksten. Dette rammer foreldre som ønsker en mulighet til
å være mer sammen med barna sine. I tillegg frarøver også Regjeringen
med sin politikk foreldre med liten inntekt muligheten til valgfrihet.
I realiteten betyr dette at nok en gang har Regjeringen prioritert
foreldre med middels eller høy inntekt, og samtidig sagt at reell
valgfrihet kun er for de rike.
Disse medlemmer vil understreke
at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker disse
medlemmer å styrke familien som barnas viktigste fellesskap.
Familien er en svært viktig tradisjons- og kulturbærer i samfunnet
og bør styrkes fremfor at det offentlige i stadig større grad tar
avgjørelser som griper inn i den private sfære. Disse medlemmer vil
også gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor
hjemmet mens barna er små.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener kontantstøtten
er et viktig virkemiddel for et familievennlig samfunn og bør heves
slik at den kan gi økt mulighet til valgfrihet for småbarnsfamilier.
Disse medlemmer vil ta avstand
fra den linje Regjeringen har lagt seg på med å redusere kontantstøtten.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener også at det må satses på å få flere menn
til å benytte ordningen. Dette medlem foreslår å
øke kontantstøtten til 4 000 kroner. pr. måned fra 1. juli 2009. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der bevilgningene til kontantstøtten foreslås økt med 168 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil advare sterkt
mot at barnehager blir oppfattet som obligatoriske.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der oppholdsbetalingen i barnehager
foreslås justert i tråd med den generelle prisveksten, det vil si
en økning på 100 kroner måneden. På bakgrunn av prisjusteringen
foreslår Venstre å øke bevilgningen til kontantstøtten med 13 mill.
kroner, jf. svar på spørsmål nr. 84 fra Finansdepartementet til
finanskomiteen/Venstres fraksjon av 7. oktober 2008.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at satsene i den ordinære barnetrygden ikke har vært prisjusterte
på tolv år. Manglende pris- og kostnadskompensasjon innebærer en
reell nedgang i verdien av den utbetalte barnetrygden, noe disse
medlemmer finner svært uheldig. Disse medlemmer merker
seg at i Stortingets behandling av Innstilling frå finanskomiteen
om Nasjonalbudsjettet for 2009 og forslaget til statsbudsjett for 2009
(Budsjett-innst. S. I (2008–2009), jf. St.meld. nr. 1 (2008–2009),
St.prp. nr. 1 (2008–2009) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-5 (2008–2009))
var det kun Fremskrittspartiets representanter som stemte for en
pris- og kostnadsjustering av barnetrygden.
Disse medlemmer fremmer derfor
forslag om at:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om barnetrygdens
fremtid, slik at ordningen også i de kommende år kan bidra på en
god måte til å nå målene uten en årviss forringelse."
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at fattigdom ofte rammer barnerike familier og at det er behov
for å innrette barnebidragsordningen på en slik måte at de familier
som trenger det mest får en større andel. Dette medlem er
også bekymret over en utvikling hvor vi ikke har en fødselsrate
som opprettholder befolkningstallet og mener samfunnet må sikre
at barnerike familier ikke faller i fattigdomsfella. Dette
medlem viser til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges
2 000 kroner mer i året til hver familie med 4 barn eller flere.
Komiteen merker seg
at Regjeringen i 2009 vil fortsette arbeidet for likestilling mellom
kvinner og menn på alle samfunnsområder, forebygging og hindring
av diskriminering av personer på grunnlag av seksuell orientering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at likelønnskommisjonen
leverte sin innstilling 21. februar 2008 og at denne har vært på
bred høring.
Et annet flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at Regjeringen nå bearbeider innstillingen og høringsuttalelsene,
og at dette arbeidet vil legge grunnlaget for det videre arbeid
for å oppnå likelønn mellom kjønnene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er viktig å gjøre noe med det kjønnsdelte
arbeidsmarkedet og med likelønnsutfordringene. Likelønn er etter dette medlems mening
først og fremst et spørsmål om rettferdighet. Dette medlem viser
til at det er høy kvinnelig sysselsetting i Norge, men at kvinners
gjennomsnittlige lønnsnivå ligger ca. 15 pst. lavere enn menns. Dette
medlem viser til at Likelønnskommisjonen dokumenterer at likelønnsutfordringen
er særlig uttalt for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor.
Lønnsgapet er på 20,5 pst. for denne gruppen, og det er økende. Dette
medlem understreker at dette er særlig synlig for kvinnedominerte
utdanningsgrupper i offentlig sektor i forhold til mannsdominerte
yrkesgrupper i privat sektor med tilsvarende utdanning, men at også
innenfor de ulike tariffområdene i offentlig sektor har vi likelønnsutfordringer. Dette
medlem vil påpeke at partene i arbeidslivet har et betydelig
ansvar for å rette opp lønnsdiskrimineringen mellom kvinner og menn. Dette
medlem anbefaler partene i arbeidslivet å sette av midler
til kombinerte lavtlønns- og kvinnepotter i lønnsforhandlingene.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme en forpliktende
plan for likelønn."
"Stortinget ber Regjeringen bidra med tiltak
for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor, i tråd
med Likelønnskommisjonens anbefalinger."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at størstedelen
av forskningsmidlene under kap. 846 har gått til to programmer under
Norges forskningsråd: Program for velferdsforskning (2004–2005)
og Kjønnsforskning; kunnskap, grenser, endring (2001–2007). Flertallet peker på
viktigheten av forskning for å få et bredt kunnskapsgrunnlag for
samlivs- og likestillingspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det er viktig
å synliggjøre ensliges situasjon og behov. Disse medlemmer mener
det er et stort behov for å kartlegge aleneboendes levekår og å
finne tiltak som bedrer situasjonen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding
om ensliges situasjon og levekår."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer ønsker å avvikle
likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er
bundet opp utover 2008 fullføres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer ønsker å avvikle
likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er
bundet opp utover 2008 fullføres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det viktige
arbeidet som organisasjonen for transkjønnede (LFTS) gjør, og det
forebyggende helsearbeidet som gjøres opp mot kvinner og menn i
deres målgruppe. Flertallet er fornøyd med at Regjeringen
har signalisert at landsforeningen skal sikres driftsmidler også
i 2009, og forventer at dette følges opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer ønsker å avvikle
likestillingsarbeidet under denne posten.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der tilskuddet til familie- og
likestillingspolitisk forskning økes med 1 mill. kroner utover Regjeringens
forslag, da dette medlem mener det er viktig å få
bedre og ny kunnskap om samliv og likestilling og formidling av
denne kunnskapen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer foreslår betydelige
reduksjoner innenfor denne post. Disse medlemmer mener
at det ikke er en offentlig oppgave verken å drive med likestillingsarbeid
eller tiltak for særinteressegrupper slik som lesbiske og homofile. Disse
medlemmer mener det er feil å opprette selektive tiltak
for friske og arbeidsføre voksne mennesker kun på basis av deres
seksuelle legning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at kvinner og menn i dag har like muligheter til å foreta utdanningsvalg. Disse medlemmer mener
det er galt av staten å bidra til stigmatisering av halve landets
befolkning ved å gi støtte til universitets- og høyskolestudium
som tar utgangspunkt i å gi tilbud til ett kjønn.
Disse medlemmer registrerer videre
at tilbudene gitt av kvinneuniversitetene også gis av andre aktører,
men da kjønnsnøytralt. Derfor mener disse medlemmer at
overføringene til kvinneuniversitetene må reduseres, i denne omgang
med 2 000 000 kroner. Kap. 846 post 73 reduseres med 2 mill. kroner.
Komiteen viser til
at ombudets virksomhet i 2009 vil bli preget av ansvaret det har
fått etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Loven gir
vern mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne på
alle samfunnsområder. I tillegg gir loven rett til universell utforming
og individuell tilrettelegging.
Komiteen understreker betydningen
av at ombudets tjenestetilbud er et reelt lavterskeltilbud og at
god rettleiing er avgjørende i så måte. Veiledningen må rette seg
til så vel enkeltpersoner som trenger hjelp som grupper og institusjoner
som er i en posisjon der de kan diskrimineres.
Komiteen vil i likhet med departementet
understreke viktigheten av et godt samarbeid med arbeidslivet og
ser at fagorganisasjoner har behov for rettleiing om lovverk og
om hvordan de kan medvirke til mangfold og like rettigheter for alle.
Komiteen har merket seg at ombudet
i 2009 vil rette en forsterket innsats mot de ansatte i arbeidstaker-
og arbeidsgiverorganisasjonene regionalt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at likestillings-
og diskrimineringsombudet skal være et alternativ til domstolsbehandling
i diskrimineringssaker og således være et lavterskeltilbud som er
lett tilgjengelig.
Flertallet slutter seg til ombudets
mål og strategier for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dagens offentlige arbeid mot diskriminering og for likestilling
føres på feil grunnlag. På sikt bør virksomhetene innen dette felt
reduseres eller avvikles.
Disse medlemmer finner det ikke
rimelig at noen skal ha krav på spesielle tiltak og særlig beskyttelse
av lov og/eller ombud kun basert på kjønn, rase eller seksuelle
preferanser. Fremskrittspartiet tar altså avstand fra at det offentlige skal
bruke store ressurser på å ivareta friske, voksne, intelligente
og i mange tilfeller velutdannede menneskers rettigheter. Disse
medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til
å klare dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov
og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse gjennom
det generelle lovverk som gjelder for alle i landet. All annen tankegang
er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det
enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger.
At det er betydelige krefter i det norske samfunn som
ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes
ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse
medlemmer mener et individ som har fått et arbeid eller
en posisjon pga. sitt kjønn og ikke pga. sine kvalifikasjoner nedvurderes
både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener
at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles. Det forutsettes
selvfølgelig at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens
og tjenestemannslovens regler.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om avvikling
av Diskriminerings- og likestillingsombudet, og endring av likestillingsloven
slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet,
får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der tilskuddet til Likestillings-
og diskrimineringsombudet reduseres med 7 mill. kroner, da veksten
er ubegrunnet ut over lønns- og prisjustering.
Komiteen viser til
Regjeringens redegjørelse for Barneombudets arbeid og merker seg
målene og strategiene ombudet vil prioritere i 2009. Komiteen er
tilfreds med disse. Komiteen vil peke på Barneombudets
viktige rolle i å fremme barns interesser overfor det offentlige
og private og ved å følge med i utviklingen av barns oppvekstkår. Komiteen mener
særlig det er viktig at Barneombudet følger med i at norsk rett
samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om
barns rettigheter.
Komiteen vil understreke Barneombudets
frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet
og tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag.
Komiteen viser til
at det er høye kostnader knyttet til adopsjon fra utlandet. Komiteen viser
videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet
er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon
knyttet til foreldrenes økonomi. Komiteen vil understreke
at dette utjevningstiltaket er svært viktig. Komiteen har
merket seg at ordningen med tilskudd til foreldre som adopterer
barn fra utlandet prisjusteres og dermed vil utgjøre 40 000 kroner pr.
barn i 2009.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til disse partiers alternative statsbudsjetter
der det foreslås å øke adopsjonsstøtten til 1 G fra 1. januar 2009
og bevilges 15,1 mill. kroner til dette formålet.
Komiteen er tilfreds
med at Regjeringen øker satsingen på kompetanseheving i kommunene. Viktige
tiltak for å evaluere, forbedre og endre regelverk og praksis er
også iverksatt.
Komiteen er enig i Regjeringens
understreking av at barnevernet må legge vekt på høy rettssikkerhet,
og ha løpende evaluering og forbedring av regelverket.
Komiteen merker seg i den forbindelse
at flere av de endringene som er vedtatt tok til å gjelde i 2007–2008,
blant annet barnevernets overtakelse av enslige mindreårige asylsøkere
under 15 år, og implementering av forbedret regelverk for helhetlig
og god saksbehandling i fylkesnemndene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at erfaringene i fylkesnemndene så langt er positive, og at nemndene
har fått økt kapasitet og samtidig reduserte kostnader.
Komiteen merker seg
at departementet legger vekt på at regelverk til enhver tid skal
være tilpasset utfordringene på barnevernsfeltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
ikke tilfreds med fylkesnemndene, da disse medlemmer er
av den oppfatning at man setter rettssikkerheten i fare. Disse
medlemmer ønsker å legge saker om omsorgsovertagelse til
det ordinære rettsapparatet. Disse medlemmer er svært
skeptiske til at departementet har et forslag ute på høring nå om
at det er fylkesnemndene som skal avgjøre saker om adopsjon, når
barnet er i offentlig omsorg. Disse medlemmer frykter
at barns rettigheter helt blir satt til side. Disse medlemmer viser til
at man i enhver omsorgsovertagelsessak, hvor det er mulig, skal
ha som mål å tilbakeføre barnet til sine biologiske foreldre.
Komiteen mener det
er positivt at departementet har satt i gang et arbeid med å klargjøre
tolkning av regelverk og forskrifter for bruk av tvang i barnevernet.
Utgangspunktet må være at barns og ungdommers rettssikkerhet blir
ivaretatt, og at tvang alltid må knyttes opp mot en konkret vurdering
av den aktuelle situasjon. En gjennomgang av regelverket er etter komiteens mening
viktig med tanke på å oppnå en felles forståelse og en så ensartet
praksis som mulig.
Komiteen har merket
seg at departementet har satt i gang et arbeid for å bedre ettervernet
for ungdommer som har vært under barnevernets omsorg og som har
fylt 18 år. Komiteen er kjent med at det har vært
en stor vekst i ettervernstiltak i kommunene, og at ca. 85 pst.
av ungdommene som ønsker ettervern får dette. Komiteen viser
til at ungdom som har vært under barnevernets omsorg ofte har et
mindre og mer sårbart familienettverk enn ungdommer flest. Behovet
for planmessighet og forutsigbarhet for denne gruppen er av den
grunn særlig stort.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er fornøyd med at departementet arbeider med justering av regelverket
for ettervern slik at kommunene forpliktes til å begrunne sin beslutning
dersom ettervern ikke settes inn. Kommunene oppfordres videre til
å innarbeide gode rutiner for å tilpasse ettervernstiltak til den
enkelte ungdom som ønsker dette, og flertallet understreker
at unge som først avslår oppfølging skal kunne få slik hjelp dersom
behovet oppstår på et senere tidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er en svakhet knyttet til samordning mellom sosialtjenestelovgivning, barnevernlovgivning
og annet regelverk når det gjelder å sikre at unge voksne som tidligere
har vært under barnevernets omsorg, får gode ordninger til å kunne
mestre alenetilværelsen som en voksen og myndig person. Disse
medlemmer mener det må være mulig for tidligere barnevernsbarn
å be om et ettervernstilbud i hele perioden fra fylte 18 til fylte
23 år. Disse medlemmer mener også det er grunn til
å se nærmere på praksis i kommunene når det gjelder å planlegge
et mulig ettervernstilbud før myndighetsalder inntrer. Det er også
viktig å kartlegge om de ettervernstilbud som blir gitt er tilstrekkelig
tilpasset det behov den enkelte har. Mye tyder på at det er behov
for å videreutvikle ettervernstilbudet til å bli et kvalitativt
bedre tilbud mer tilpasset den enkeltes behov.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er uakseptabelt at bare 85 pst. av de som ønsker ettervern
får dette. Disse medlemmer mener at alle som ønsker
det skal få et tilbud om ettervern, og at alle ungdommer i det året
de fyller 18 år også skal ha en handlingsplan for de nærmeste årene.
Disse medlemmer viser til at
dette er en svært sårbar gruppe som har behov for trygge rammer rundt
seg, og det er derfor uforståelig hvorfor 15 pst. av de ungdommene
som ønsker ettervern ikke får dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener unge med tiltak etter barnevernloven bør
ha en lovfestet rett til ettervern fram til de fyller 23 år. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der ettervern for barnevernsbarn er styrket med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Representantforslag
fra stortingsrepresentantene May-Helen Molvær Grimstad, Ola T. Lånke,
Dagrun Eriksen og Åse Gunhild Woie Duesund om å bedre rammevilkårene
for fosterforeldre, øke rettssikkerheten for fosterbarn og lovfeste
rett til ettervern for unge med tiltak etter barnevernloven (Dokument
nr. 8:14 (2007–2008)). Disse medlemmer vil understreke
at barnevernsbarn ofte har større behov for en trygg base enn de
som har hatt en stabil oppvekst med trygge og nære relasjoner og
omgivelser. Disse medlemmer viser til at mange opplever
å bli kastet ut i en virkelighet de ikke er forberedt på. Derfor
er det mange som sliter med ulike problemer etter at de har fylt
18 år, i den såkalte "sviktfasen". Disse medlemmer ønsker
å gi ungdom som har mottatt tiltak fra barnevernet en bedre start
på voksenlivet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag som
gir unge med tiltak etter barnevernloven rett til tiltak fram til
fylte 23 år."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener barnevernet
skal sikre at alle barn får like muligheter noe som er viktig for
å motvirke fattigdom hos barn. Det beste barnevernet er forebyggende,
samarbeider med foreldrene og er en del av kommunenes helhetlige oppvekstpolitikk. Disse
medlemmer ønsker et mer fleksibelt regelverk som gjør det
mulig å tilby flere typer hjelpetiltak på et tidligere tidspunkt.
Det viktigste for disse medlemmer er
at det blir tilbudt gode barnevernsordninger til barnets beste,
ikke om det er offentlige, private eller ideelle aktører som utfører
tjenesten. Disse medlemmer vil sikre at barn ikke
opplever usikkerhet som følge av at private institusjoner trues
av nedleggelse av prinsipielle grunner. Ungdom som har vært under
barnevernets omsorg ser ut til å klare seg dårligere enn andre ungdommer
på områder som utdanning, arbeid, bolig og inntekt. I tillegg er
det risiko for rusmisbruk, kriminalitet og psykiske problemer. Det
må derfor satses mer på ettervern.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett, hvor Venstre vil lovfeste retten
til ettervern fram til fylte 23 år og bevilger 25 mill. kroner utover
Regjeringens forslag til dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at målet om maksimum ett års saksbehandlingstid for
behandling av søknader om billighetserstatning for tidligere barnehjems-
og fosterhjemsbarn ble oppnådd ved årsskiftet 2007/2008.
Komiteen er også fornøyd
med at oppheving av nedre tidsavgrensing ble vedtatt av Stortinget i
forbindelse med behandling av inneværende års statsbudsjett, slik
at ordningen nå også omfatter barn som var plassert i barne- eller
fosterhjem før 1945. Komiteen er glad for at hele denne
gruppen nå ivaretas gjennom de ordninger som er vedtatt av Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er ikke tilfreds
med saksbehandlingstiden for søknader om billighetserstatning for tidligere
barnehjems- og fosterhjemsbarn. Disse medlemmer er
kjent med at selv om BUFDIR har et år på å behandle saken, tar det
ytterligere 2 til 3 år før søker blir gjort kjent med avslag eller
innvilgelse av søknaden. Disse medlemmer er av den
oppfatning at man nå må prioritere og sette fortgang i dette arbeidet.
Komiteen er fornøyd
med at departementet har lagt en langsiktig forsknings- og utviklingsstrategi
på barnevernsfeltet. Målet er et mer kunnskapsbasert barnevern,
hvor innsatsen blant annet skal rette seg mot viktige problemområder
som rus, psykiatri, seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner,
etnisitet og barnevern, samt barnevernets praksis, system og organisering. Komiteen er
enig i at dette er særlig viktige innsatsområder som det trengs
mer kunnskap om.
Komiteen vil understreke betydningen
av å styrke kunnskap og kompetanse i det kommunale barnevernet.
Det er derfor etter komiteens mening positivt at
departementet har satt i gang et flerårig kunnskaps- og kompetanseprogram rettet
mot det kommunale barnevernet. Programmet skal gi kommunene bedre
grunnlag for å løse stadig mer kompliserte barnevernssaker. Etableringen
av en nettside med oversikt over relevant kunnskap på feltet kan
etter komiteens mening være et nyttig verktøy for
barnevernet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til de gode resultatene vi har hatt av
forsøksordningen i Trondheim kommune med kommunalt ansvar for hele
barnevernet. Særlig er det verdifullt å trekke frem at kommunen
etablerte meget gode systemer og rutiner når det gjaldt samordning
av ulike etater og ulike tiltak. Evalueringen av forsøket viste
en økt politisk oppmerksomhet om barnevernsfeltet, økt vilje til
å prioritere barnevernsarbeidet og det ble utviklet et sterkt fagmiljø
og høy kompetanse i kommunen. Disse medlemmer beklager
at ordningen ikke ble videreført slik at Trondheim kommune fikk
mulighet til å opprettholde sitt gode barneverntilbud, og at andre
kommuner fikk mulighet til å gå inn i tilsvarende forsøksordning,
gjerne i et interkommunalt samarbeid. I denne sammenheng vises det
til Høyres forslag i Dokument nr. 8:91 (2007–2008) behandlet i Stortinget
(Innst. S. nr. 20 (2008–2009)).
Komiteen vil understreke
at et godt og målrettet barnevern er avhengig av at relevante instanser
samarbeider om å definere og løse problemene.
Det er derfor etter komiteens mening
positivt at departementet sammen med KS i 2008 satte i gang et prosjekt
hvor 15 kommuner prøver ut ulike modeller for samordning av tjenester
knyttet til barnevernets oppdrag. Prosjektet følges opp i 2009,
og komiteen har forventninger til at erfaringene
med prosjektet kan danne grunnlag for samarbeid på barnevernsfeltet
i kommunene generelt. Komiteen vil spesielt peke
på betydningen av at det er satt i gang et arbeid hvor barnehagene
involveres i et samarbeid med barnevernet. God kompetanse blant
barnehageansatte er etter komiteens mening avgjørende for
å kunne se og identifisere utsatte barn, slik at barnevernet kan
komme tidlig inn med tilpasset hjelp til barnet og den aktuelle
familie. Komiteen mener det er betenkelig at det
så langt bare er ca. 3 pst. av bekymringsmeldingene til barnevernet
som kommer fra barnehagene, og legger til grunn at det samarbeidet
som er iverksatt vil gi barnehagene bedre kompetanse og større trygghet
for å avdekke alvorlige problemer eller omsorgssvikt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er derfor glad for at Regjeringen har satt i gang arbeidet med en veileder
for å styrke samarbeidet mellom barnevern, barnehage og skole.
Komiteen vil påpeke
at man i noen kommuner har innført en forsøksordning med familieråd. Komiteen er
kjent med at den form for dialog mellom barnevern og familie gjør
at man får redusert konfliktnivået.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre håper at dette er
en form for dialog som er kommet for å bli, og at også flere kommuner
gis en mulighet til å forsøke dette.
Disse medlemmer mener det er
alvorlig at barn som åpenbart ikke får den omsorg det skal ha, som
blir utsatt for overgrep eller som lever i familier hvor foreldre
sliter med rus eller psykiske utfordringer, ikke blir sett og at
det ikke reageres fra de som har daglig kontakt med barnet. Særlig
trekkes frem barnehagepersonalet som eksempel på personer som burde
reagere oftere, og det vises til at kun 3 pst. av bekymringsmeldingene
kommer fra barnehagene. Disse medlemmer mener det
er behov for større kunnskap og innsikt i de utfordringer som ligger i
spennet mellom det tillitsforhold som er viktig mellom foreldre
og barnehagens personale, varslingsplikten, taushetsplikten og personvernhensynet
til barna og deres familier. Herunder bør det søkes å avdekke hva
som er årsaker til at det ikke reageres tidlig nok i forhold til
barn som åpenbart kunne ha fått et bedre liv om det offentlige støtteapparatet
hadde kommet inn på et tidligere tidspunkt.
På dette grunnlag fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede alle forhold ved
vår lovgivning og de bakenforliggende årsaker til at barn som lider
overlast ikke blir fanget opp på et tidlig tidspunkt der det er
behov for at offentlige myndigheter griper inn."
Disse medlemmer vil vise til
at Oslo, som eneste kommune, har ansvar for de statlige oppgavene
i barnevernet. Disse medlemmer er gjort kjent med
at fra 2004 er det imidlertid blitt en stadig skjevere finansiering
av Oslos statlige oppgaver i forhold til resten av landet. KS har beregnet
underkompensasjonen til 73 mill. for året 2008.
Komiteen vil peke
på viktigheten av at det statlige og det kommunale barnevernet samhandler
godt. Det er derfor etter komiteens mening positivt
at Barne- og likestillingsdepartementet foreslår å etablere en tvisteordning
som kan benyttes i saker som har låst seg mellom statlig barnevern
og kommuner. Komiteen er fornøyd med at en prøveordning
med et tvisteløsningsorgan vedrørende uenighet om økonomiske forhold
kommer på plass i 2009.
Komiteen viser til
rapporten Flerkulturelt barnevern – en kunnskapsoversikt utarbeidet
av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) på oppdrag
fra Barne- og likestillingsdepartementet. Rapporten ble lagt fram
i august 2007 og hadde som mål å identifisere virksomme metoder
nasjonalt og internasjonalt som kan benyttes i forhold til innvandrerfamilier. Komiteen er
tilfreds med at Barne- og likestillingsdepartementet finansierer
et opplegg ved fire utvalgte høgskoler som har utarbeidet en videreutdanning på
dette feltet med oppstart høsten 2008. Komiteen ser
det også som positivt at departementet har startet utprøving av
en treårig mentorordning, "Nattergalen", hvor studenter i barnevern- og
sosialfagutdanninger får tilbud om å være mentorer for barn mellom
åtte og tolv år med minoritetsbakgrunn. Komiteen vil
understreke betydningen av å øke andelen kvalifisert personell med
innvandrerbakgrunn i barnevernet, både for å gi riktig hjelp til
denne gruppen av barn og unge, og for å styrke barnevernets legitimitet blant
minoritetsbefolkningen. Komiteen peker på at det
er viktig at Barne- og likestillingsdepartementet har spesielt fokus
på dette arbeidet.
Komiteen har registrert
med bekymring at det i flere kommuner har vært fristoverskridelser
for behandling av meldte saker de siste årene, og at dette varierer
fra kommune til kommune. Komiteen har notert seg
at fylkesmennene i den forbindelse har oppnådd forbedring ved å
gi bøter til enkelte kommuner, i tillegg til at det har vært tett
oppfølging med råd og veiledning. Komiteen merker
seg at departementet følger utviklingen nøye, i et tett samarbeid
med fylkesmennene. Det er etter komiteens mening svært
viktig at bekymringsmeldinger blir fulgt opp og undersøkelsessaker
avklart innen frist, slik at utsatte barn og unge får hjelp.
Komiteen vil peke
på at fylkesmannen skal sørge for å oppfylle loven om tilsyn i offentlige og
private barnevernsinstitusjoner, og påse at kommunene følger lovverket
og retter opp eventuelle feil og mangler. Komiteen er
fornøyd med at Barne- og likestillingsdepartementet sammen med Helsetilsynet
og fylkesmennene har utarbeidet en felles rettleder for gjennomføring
av et felles tilsyn for barnevernet og helse- og sosialtjenesten
i 2008. Målet er å bidra til at kommunene samordner tjenester og
tiltak til utsatte barn og unge som trenger hjelp. Komiteen mener
dette er et positivt tiltak. Komiteen merker seg
at halvårsrapportering til fylkesmennene 31. desember 2007 viste
at kommunene har tilsynsansvar for vel 6 500 barn. Av disse har nesten
90 pst. tilsyn. Komiteen noterer seg at departementet
viser til at det kan være vanskelig å nå alle, for eksempel at det
ved akuttplasseringer kan ta noe tid før tilsynsfører er på plass. Komiteen legger
til grunn at Barne- og likestillingsdepartementet styrker dialogen
med fylkesmennene med sikte på at kommunene oppnevner tilsyn så
snart som praktisk mulig, i samsvar med de krav loven stiller.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til representantforslag om å bedre rammevilkårene
for fosterforeldre, øke rettssikkerheten for fosterbarn og lovfeste
rett til ettervern for unge med tiltak etter barnevernloven (Dokument
nr. 8:14 (2007–2008)), der tilsynsførerutfordringene tas opp og der
Kristelig Folkeparti fremmer forslag om å overføre ansvaret for
tilsyn med fosterhjem til fylkesmannen og forslag om at Regjeringen gjennomgår
lønnsbetingelsene for tilsynsførere, med sikte på å utjevne forskjellene
mellom kommunene og gjøre det lettere å rekruttere tilsynsførere.
Komiteen merker seg
at fosterhjemplassering er mest brukt når barn må plasseres utenfor hjemmet.
Fosterhjem blir benyttet for over 80 pst. av de barna som barnevernet
overtar omsorgen for.
Komiteen understreker at gode
og individuelt tilpassede fosterhjem vil være svært viktige samarbeidspartnere
for barnevernet. Bufdir spiller en viktig rolle for å gi kommunene
bistand i fosterhjemssaker, og komiteen merker seg
at Barne- og likestillingsdepartementet har styrket fosterhjemstilbudet
på flere måter, gjennom fokus på rekruttering, god veiledning og
oppfølging, og bedre arbeidsvilkår. Komiteen ser positivt
på det arbeidet som gjøres for å skaffe fosterhjem til barn med
spesielle behov, herunder fosterhjem med ulik etnisk tilknytning.
Komiteen mener at barnets behov
må være styrende for hvilke tiltak barnevernet iverksetter. Komiteen vil
understreke betydningen av tilstrekkelig kapasitet i både institusjoner
og fosterhjem innenfor alle barnevernsregionene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre ønsker å styrke fosterforeldrenes rammevilkår
ved å gi alle fosterforeldre som er ute av ordinært arbeid, rett
til sykepenger og tjenestepensjon, uavhengig av om det er statlige
eller kommunale fosterhjem. Disse medlemmer mener
det er viktig å legge til rette for at vi får gode kommunale og
statlige fosterhjem, slik at fosterbarna får best mulig oppvekstvilkår. Disse
medlemmer mener at fosterhjemsarbeidet må styrkes ved å
bedre fosterforeldrenes rammevilkår. Det er blant annet viktig å
sikre sosiale rettigheter knyttet til sykdom og pensjon. Videre
er det viktig at alle fosterforeldre sikres god opplæring, jevnlig
faglig veiledning og et tilstrekkelig tilbud om avlastning. Disse
medlemmer mener de kommende endringene for statlige fosterhjem
er svært viktige og positive, men savner tiltak som sikrer tilsvarende
endringer for kommunale fosterhjem. Disse medlemmer viser
til Representantforslag fra stortingsrepresentantene May-Helen Molvær
Grimstad, Ola T. Lånke, Dagrun Eriksen og Åse Gunhild Woie Duesund
om å bedre rammevilkårene for fosterforeldre, øke rettssikkerheten
for fosterbarn og lovfeste rett til ettervern for unge med tiltak
etter barnevernloven (Dokument nr. 8:14 (2007–2008)).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag som
sikrer alle fosterforeldre som er ute av ordinært arbeid, rett til
sykepenger og tjenestepensjon."
Komiteen merker seg
at Barne- og likestillingsdepartementet har, i samarbeid med svenske myndigheter,
tatt initiativ til å utvikle en institusjonsmodell for behandling
av ungdom med alvorlige adferdsproblemer. Modellen Multifunc er
implementert i fem nye institusjoner i Bufetat. Komiteen er
glad for at det er kommet flere tilpassede tilbud til denne gruppen
unge. Komiteen merker seg også at en implementeringsstudie av
behandlingsmodellen er startet og gjennomføres ved Universitetet
i Tromsø.
Komiteen understreker
at de fleste som får hjelp av barnevernet får dette i familie og nærmiljø.
En samordningsgruppe for barn og unge har hatt som mål å få til
en god, helhetlig organisering av forebyggende arbeid mellom barn,
unge og familiene. Barne- og likestillingsdepartementet videreførte
også et treårig utviklingsarbeid knyttet til fattigdomsinnsatsen gjennom
barnevernet. Komiteen er enig i at dette er viktige
tiltak.
Komiteen er tilfreds
med at Barne- og likestillingsdepartementet har gitt støtte til
en evaluering av barnevernsvaktordningen. Evalueringen skal være
ferdig i 2008. Komiteen merker seg også andre viktige
tiltak for å forebygge og behandle akutte kriser, deriblant vedtak
om å etablere en døgnåpen, gratis alarmtelefon for barn og unge. Komiteen ser
positivt på at det i løpet av 2008 vil utarbeides retningslinjer
for opprettelse av en nødtelefon for fosterforeldre. Komiteen er
enig i at dette vil kunne være gode tiltak for forebygging og oppfølging.
Komiteen viser til
at barnevernet overtok ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere
under 15 år fra utlendingsmyndighetene 3. desember 2007. Komiteen vil
i den forbindelse vise til kap. 856 hvor dette særskilt er omtalt.
Komiteen merker seg at flere
tiltak er satt i gang for å bedre situasjonen for utsatte barn og unge;
blant annet gjennom familieråd, støtte til familier med kronisk
syke barn og barn med nedsatt funksjonsevne, opplæringsprogram i
foreldrerettleding for ansatte i fengsel, arbeid for å motvirke
mobbing, og tiltak mot tvangsekteskap. Komiteen støtter
dette.
Komiteen er fornøyd
med at Barne- og likestillingsdepartementet viderefører samarbeidet med
organisasjoner som arbeider med barnevern og utsatte barn og unge,
blant annet Norsk Fosterhjemsforening, Norges Barnevernssamband, Landsforeningen
for Barnevernsbarn, PAG-stiftelsen, Fellesorganisasjonen og ansattes
organisasjoner.
Komiteen er enig i
departementets understreking av at barn med rusbelastede foreldre
eller psykisk syke foreldre er en svært sårbar gruppe. Det er etter komiteens mening
særdeles viktig å sette inn gode tiltak for disse barna. Tidlig
intervensjon og gode samarbeidsrutiner mellom aktuelle instanser
er spesielt viktig for denne gruppen barn. Komiteen ser
positivt på at 26 kommuner er med i et prosjekt som skal utvikle gode
modeller for helhetlig og systematisk oppfølging fra fødsel til
skolealder av barn i familier med rusproblemer. I tillegg til nasjonal koordinator,
er det tilsatt koordinatorer i hver av de fem regionene for å styrke
kompetansen på feltet. Komiteen er fornøyd med at
departementet styrker innsatsen for denne gruppen barn og unge.
Komiteen merker seg at Handlingsplanen
mot vold i nære relasjoner som ble lagt fram i 2007, inneholder
flere tiltak som spesielt er rettet mot barn. Barne- og likestillingsdepartementet videreførte
støtte til prosjektet Barn som lever med vold i familien (2007–2009) Komiteen merker
seg at en rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst,
velferd og aldring (NOVA) viser klare statistiske sammenhenger mellom
å ha blitt utsatt for vold/overgrep under oppveksten og forhold
som dårlig økonomi, rusproblemer blant foreldrene og minoritetsbakgrunn. Komiteen peker
på betydningen av at man benytter denne kunnskapen for å finne tidlige,
treffsikre og tilpassede tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at vold
i familien er et økende og alvorlig problem og krever økt innsats. Disse
medlemmer viser til at vold mot barn er et av de mest underkommuniserte
problemene i dagens samfunn. Terskelen for å gripe inn i andre familiers
indre anliggender er ofte høy, og mange barn lider i stillhet bak
familiens vegger. Disse medlemmer mener søkelyset
må rettes mot de mest sårbare og utsatte barna. Barn som er utsatt
for eller vitne til vold må få tett og riktig oppfølging, de må
få beskyttelse og hjelp. Disse medlemmer er opptatt
av å sikre at alle som arbeider med barn får kjennskap til barns
utsatthet i forhold til vold og overgrep, og blir i stand til både
å avdekke saker og å rapportere dem videre til rett instans slik
at barnet kan få hjelp.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette ned et hurtigarbeidende
utvalg som skal utrede og foreslå kortsiktige og langsiktige tiltak
for å forebygge og håndtere vold i nære relasjoner."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til Handlingsplanen
mot vold i nære relasjoner, utarbeidet av regjeringen Bondevik I
i 2000. Denne handlingsplanen ble revidert av regjeringen Bondevik
II i 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
revisjon av Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner med et særlig
fokus på vold mot barn."
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen har iverksatt et bredt forankret arbeid mot kjønnslemlestelse
og tvangsekteskap, koordinert gjennom Barne- og likestillingsdepartementet. Komiteen mener
at handlingsplanen mot kjønnslemlestelse (2008–2011) som Regjeringen
la fram, beskriver viktige tiltak for å hindre at barn og unge utsettes
for overgrep. Komiteen legger til grunn at man intensiverer
arbeidet mot de aktuelle miljøene og fortløpende evaluerer tiltakenes
treffsikkerhet.
Komiteen er tilfreds med at Barne-
og likestillingsdepartementet følger opp Handlingsplan mot tvangsekteskap
(2008–2011). Det er etter komiteens mening positivt
at Bufdir har startet et arbeid med å etablere spesialiserte beredskaps-
og fosterhjem som tiltak for disse unge. Det skal også opprettes
et forsterket fosterhjem i hver av de fem regionene. Komiteen er
positiv til dette og vil samtidig påpeke viktigheten av informasjon
og andre forebyggende tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at familieinnvandringspolitikken over flere tiår har vært den mest
feilslåtte delen av norsk innvandringspolitikk. Disse medlemmer viser
til at et overveldende flertall av innvandrere i visse minoriteter
systematisk henter ektefelle i opprinnelseslandet, og at dette gjelder
andregenerasjonsinnvandrere i like stor grad som førstegenerasjonsinnvandrere.
Konsekvensen er at integrasjonsprosessen nullstilles for hver eneste
generasjon. Disse medlemmer mener det er på høy tid
at Norge skjerper familieinnvandringspolitikken, blant annet gjennom å
iverksette tiltak som har vist seg å være effektive og målrettede
i andre vestlige land. Disse medlemmer mener at familieinnvandringsordningen
bare skal omfatte ektefelle, egne barn under 15 år og adopsjon,
og det skal stilles strenge krav til innvilgelse. Disse medlemmer viser til
at dette betyr at samboer til referanseperson, referansepersonens
foreldre, og referansepersonens fraskilte ektefelle(r), ikke vil
ha anledning til å få komme til Norge gjennom familieinnvandring. Disse
medlemmer ønsker at familieinnvandrere til Norge skal kunne få
en egen type oppholdstillatelse med visse restriksjoner.
Disse medlemmer mener utfordringene
knyttet til familieinnvandring ikke er like store for alle innvandrergrupper. Disse
medlemmer mener derfor at det er uproblematisk å unnta personer
fra for eksempel EØS, USA, Canada, Japan, Singapore, Australia og
New Zealand fra skjerpede krav til familieinnvandring.
Disse medlemmer viser her til
at Fremskrittspartiets forslag til ny norsk utlendingslov har et
helt annet opplegg for familieinnvandring enn Regjeringen, der ingen
av paragrafene er identiske med de Regjeringen har. Disse
medlemmer vil innføre 24-årsgrense som innebærer at begge
parter må være over 24 år for at man skal kunne importere ektefelle.
Gjennomsnittlig giftealder for førstegangsgifte i Norge er for øvrig
på over 30 år. 24-årsgrensen ble innført i Danmark i 2001 og har
ifølge Jyllands-Posten 29. oktober 2007 snudd ekteskapsmønsteret
hos store innvandrergrupper på hodet. Mens 67 pst. av unge innvandrere
og etterkommere fra ikke-vestlige land i 2001 hentet ektefelle i
utlandet, finner nå 63 pst. av unge innvandrere fra Tyrkia, Pakistan,
Somalia, Libanon og andre ikke-vestlige land sine ektefeller i Danmark.
Det meldes også om at antall tvangsekteskap har blitt dramatisk
redusert. Undersøkelser viser også at svært mange unge innvandrere
i Danmark nå tar høyere utdannelse istedenfor å gifte seg tidlig.
Disse medlemmer vil også innføre
tilknytningskrav slik at familiegjenforening med ektefelle kun vil
innvilges hvis man ikke har større samlet tilknytning til noe annet
land enn til Norge. Bakgrunnen for denne regelen er også at disse
medlemmer ønsker å forhindre at unge mennesker blir sendt
ut av landet for å tvangsgiftes, for så å måtte bli der i fangenskap
til alderskravet på 24 år er oppnådd. Tilknytningskravet faller
bort hvis herboende er norsk statsborger over 28 år eller har hatt
lovlig opphold i 28 år. I tilfeller der referansepersonen har kommet
til Norge gjennom adopsjon og er norsk statsborger, mener disse
medlemmer at vedkommende bør anses som norsk statsborger fra
fødsel hvis vedkommende har kommet til Norge før fylte 6 år.
Disse medlemmer ønsker utstrakt
bruk av alderstesting i saker der det kan reises tvil om identitet. Disse
medlemmer mener tvangsekteskap og medvirkning til tvangsekteskap
av barnebruder må straffes hardt og at det må finnes gode kontrollmekanismer
for å sette en stopper for dette. Disse medlemmer mener
i motsetning til Regjeringen at aldersundersøkelser bør benyttes
også der det er reist tvil om at voksen asylsøker eller familieinnvandrer
har oppgitt feil alder, og vil i den forbindelse vise til disse medlemmers merknader
i Innst. O. nr. 44 (2006–2007) om lov om endringer i utlendingsloven
(DNA-testing og aldersundersøking mv.). Disse medlemmer ønsker
utstrakt bruk av DNA-testing i saker der det kan reises tvil om identitet. Disse
medlemmer mener blant annet at DNA-testing bør kunne benyttes
i enhver familieinnvandringssak der det etter loven er nødvendig
å fastslå om det eksisterer en familierelasjon, dvs. for eksempel
for å få bekreftet at angivelige barn faktisk er referansepersonens barn,
og også for å avsløre ulovlige ekteskap mellom nære slektninger
som strider mot bestemmelsene i ekteskapsloven, jf. Fremskrittspartiets
forslag om forbud mot ekteskap mellom biologiske fettere og kusiner. Disse medlemmer mener
videre at det kan være hensiktsmessig å opprette et DNA-register
over alle som kommer til Norge gjennom familiegjenforening, og at
dette registeret blant annet bør kunne benyttes i forbindelse med
kriminalitetsbekjempelse.
Disse medlemmer har som utgangspunkt
at de som henter seg ektefelle fra utlandet til Norge har et stort
ansvar. Dette ansvaret gjelder både i forhold til å sikre den som
hentes hit en anstendig levestandard og i forhold til integrering.
Ansvaret for å sørge for at familieinnvandreren får en anstendig
levestandard, sikres gjennom økte krav til forsørgerevne, krav til
egnet bolig og krav til bankgaranti/depositum på 100 000 kroner.
For å sikre at familieinnvandreren lærer seg norsk og grunnleggende
forståelse av det norske samfunnet, har Fremskrittspartiet foreslått
å innføre en språk- og kunnskapstest etter nederlandsk modell som
potensielle familieinnvandrere må bestå i hjemlandet før familieinnvandring kan
innvilges.
Disse medlemmer mener at integrering
av familieinnvandrere på lang sikt er helt avhengig av herboendes
evner, ferdigheter og motivasjon til å integrere en importert ektefelle.
Hvis herboende ikke kan gjøre seg forstått på norsk, og mangler
grunnleggende forståelse av norsk kultur, vil han eller hun ha lite
å bidra med når det gjelder å integrere familieinnvandreren. Fremskrittspartiet
har derfor fremmet forslag om at alle som ønsker å hente ektefelle
utenfor EU/EØS, må bestå en enkel test om norsk språk og samfunnsliv,
gjerne i form av rundt 100 multiple-choice spørsmål. Disse
medlemmer ser for seg at testen kalibreres slik at 90 pst.
av den norske befolkningen kan bestå testen ved første forsøk etter
50 timers egenforberedelse. Alle som består testen vil få et sertifikat
som dokumenterer at de har rett til å hente ektefelle utenfor EU/EØS,
vel å merke hvis andre krav også er oppfylt. Disse medlemmer mener
at en slik herboendetest vil bidra til at de som henter ektefelle
til Norge også har de nødvendige forutsetningene til å sørge for
at familieinnvandreren har gode sjanser til å integrere seg i det
norske samfunnet. Disse medlemmer vil i den forbindelse
minne om at det stilles strenge krav til de som skal få adoptere
barn fra utlandet, og at potensielle adoptivforeldre blir grundig
evaluert før adopsjon innvilges. Disse medlemmer mener
derfor at herboende som importerer ektefelle, i likhet med potensielle
adoptivforeldre, har et stort ansvar og at det derfor er naturlig
at det stilles noen krav fra samfunnets side.
Disse medlemmer viser til Innst.
O. nr. 18 (2006–2007) om lov om endringer i ekteskapsloven og straffeprosessloven
mv. (tiltak for å forhindre tvangsekteskap mv.). I denne innstillingen
påpeker disse medlemmer at tvangsekteskap typisk
skjer overfor jenter i fundamentalistiske muslimske miljøer og er
samtidig gjerne kulturelt betinget. Familier som er bosatt i Norge
har ofte tett kontakt med sin familie i opprinnelseslandet med den
hensikt å lage en avtale om fremtidig giftermål. En datter, bosatt
i Norge er pga. norske familiegjenforeningsregler et attraktivt
"verdipapir", og giftes gjerne bort til slektninger bosatt i opprinnelseslandet. På
denne måten skapes det grunnlag for familiegjenforening i Norge. Disse
medlemmer mener et ekteskap som inngås på dette vis oftest vil
stride mot brudens vilje og etter disse medlemmers mening
må bli å likestille med voldtekt, dersom ekteskapet "fullbyrdes". Forsøk
på å arrangere ekteskap under tvang må følgelig bli å anse som medvirkning
til voldtekt.
Disse medlemmer tar opp igjen
sitt forslag fra denne innstillingen og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå lovverket,
med sikte på å revidere aktuelle lover, slik at man likestiller
tvangsekteskap med voldtekt dersom ekteskapet "fullbyrdes". Forsøk
på å arrangere ekteskap under tvang må følgelig bli å anse som medvirkning
til voldtekt."
Selv om tvangsekteskap og arrangerte ekteskap rammer
begge kjønn, vil disse medlemmer imidlertid sette
hovedfokus på jentene og kvinnene som i mange innvandrermiljøer
har sterkere begrensninger på sin frihet og rettigheter enn menn/gutter.
Disse medlemmer viser til at
mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap er det en glidende,
nesten umerkelig overgang, og det er derfor vanskelig å skille mellom
de to formene. Disse medlemmer er derfor kommet til
at både tvangsekteskap og såkalte arrangerte ekteskap må likebehandles
i lover, forskrifter og regler. Fremfor å forsøke å skille mellom
tvangsekteskap og arrangerte ekteskap vil det være mer fruktbart
å skille mellom formene for press, som kan variere mellom milde
oppfordringer til utilslørte drapstrusler.
Disse medlemmer mener det er
viktig at man holder fokus på, og i stor grad bistår, innvandrerkvinner
som bryter ut og tar skrittet til å inngi anmeldelse om tvangsekteskap.
Disse kvinnene har gjerne levd et liv hvor de har vært totalt umyndiggjort,
de er ofte uerfarne i å ta avgjørelser på egne vegne, samt til å
forholde seg til offentlige etater, bankforbindelser mv. For det
annet er det slik at det å inngi anmeldelse for tvangsekteskap ofte
innebærer at kvinnen, for å ivareta sin egen sikkerhet, må bryte
med hele sitt tidligere nettverk. Kontakt med hennes tidligere miljø
kan være forbundet med livsfare. I enkelte fundamentalistiske muslimske
miljøer kan "familiens ære" kun rettes opp ved at den fornærmede
part drepes (såkalt "æresdrap"). En kvinne som bryter med sitt tidligere
nettverk på dette vis vil kunne befinne seg i en for henne totalt
fremmed kultur og vil utvilsomt ha behov for bistand fra det offentlige.
Disse medlemmer viser videre
til at et viktig aspekt ved praksisen med arrangerte ekteskap med
ektefeller fra hjemlandet er forakten for det norske. En utbredt
oppfatning i mange innvandrermiljøer er at norske kvinner opptrer
som horer, og man ønsker naturligvis ikke at sine egne kvinner skulle
opptre som dem. Som en konsekvens av dette ønsker man ikke at døtrene gifter
seg med norske menn. Det viser seg imidlertid at kvinnene også kun
i liten grad gifter seg med menn oppvokst i Norge som deler deres
kulturelle bakgrunn, noe som skyldes et annet viktig forhold, nemlig
det økonomiske.
Disse medlemmer mener mye tyder
på at oppholdstillatelse i Norge er relativt mye verd, og man kan
derfor ikke se bort fra at det også foregår transaksjoner av penger,
verdigjenstander og eiendommer i forbindelse med de avtaler som
gjøres i forbindelse med giftermål.
Disse medlemmer mener vi har
et godt regelverk i Norge mht. bigami. Det er imidlertid et spørsmål
om man faktisk setter nødvendige ressurser inn for å avdekke disse
sakene. I enkelte innvandrergrupper er flerkoneri særlig utbredt,
noe som også har en klar økonomisk side. Om man i hjemlandet har
flere koner så har man ifølge norske regler kun anledning til å
ta med seg én til Norge. Dette kan lett omgås ved at man etter ankomst
til Norge skiller seg fra konen, men ved at skilsmissen ikke skjer
muslimsk så er partene fremdeles gift. Dermed kan mannen hente en
ny kone fra hjemlandet og skille seg fra henne og hente enda en
ny kone fra hjemlandet. Denne prosedyren kan repeteres nærmest i
det uendelige, og han vil fortsatt være gift med alle etter muslimsk
skikk. Ved at mannen i de fleste muslimske kulturer har fullstendig
kontroll med konens eller konenes penger, vil han gjennom sjenerøse
norske velferdsordninger kunne ha en relativt høy inntekt, uten
selv å arbeide. Det er blitt registrert tilfeller hvor enslige kvinner
med mange barn og uten lønnet arbeid har mottatt over 25 000 kroner
i måneden. Om man da har fire koner blir inntekten betydelig.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen styrke innsatsen
i arbeidet mot bigami."
Disse medlemmer viser til at
kvinneundertrykkingen i innvandrermiljøene har flere sider. Tvangsekteskap
er én, omskjæring en annen. I enkelte kulturer, primært i den nordlige
delen av Afrika, er kjønnslemlestelse av kvinner vanlig. Dette gjelder
ikke bare den muslimske kulturkrets, men det er i Norge klart flest
muslimer som praktiserer kjønnslemlestelse av kvinner. Denne skikken
springer ut fra ønsket om kontroll av kvinner, og resonnementet
er at kvinner som ikke har noen glede av seksuelt samkvem vil være
lite tilbøyelige til utroskap. Ut fra et norsk kvinnesyn dreier
dette seg om lemlestelse av kjønnsorgan. I Sverige har kjønnslemlestelse vært
forbudt siden 1982, mens en tilsvarende lov i Norge først trådte
i kraft 1. januar 1996.
Disse medlemmer viser til at
intensjonene bak den norske loven var god, men disse er til nå ikke
blitt fulgt opp. Disse medlemmer har imidlertid merket
seg omtale i pressen som tyder på at Regjeringen vil gå inn for
frivillige undersøkelser av genitaliene hos jenter ifra risikoområder.
Og at de som ikke møter til dette skal vurderes av barnevernet.
Disse medlemmer viser videre
til at stortingsflertallet, alle de øvrige partier, etter beste
evne har forsøkt å føre en liberal politikk overfor innvandrere
med sikte på at integrering ville være en prosess som kom naturlig
av seg selv, ikke minst på grunn av innvandrernes egeninteresse for
å bli akseptert i det norske samfunn. Flertallet har ofte fremholdt
at innvandringen til Norge har vært en berikelse og at den ville
være omtrent problemfri. Det har vært talt positivt om "det fargerike
fellesskap" som etter hvert ble avløst av "det flerkulturelle samfunn"
og bare som noe positivt. Nå fremkommer tydeligere og tydeligere
både for samfunn og berørte personer de problemer og utfordringer
Fremskrittspartiet har påpekt i mer enn 20 år. Hovedårsaken er grunnlaget
for integreringspolitikken som har vært basert på en gjensidig tilpasning
til hverandre i forholdet mellom nordmenn og innvandrere, i stedet
for det Fremskrittspartiet har hevdet, nemlig at innvandrere mer
ensidig må tilpasse seg norske lover, forskrifter, regler og normer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at det i dag eksisterer spesialiserte
beredskaps- og fosterhjem for jenter utsatt for tvangsekteskap i
privat regi. Det er bekymringsfullt at disse tiltak, på grunn av
sin selskapsform, ikke behandles på linje med andre tilbud i barnevernet
ved kjøp og tildeling av plasser. Dette er særlig uheldig siden disse
tiltak har utviklet spisskompetanse på nettopp denne gruppen for
å kunne gi et tilpasset tilbud. Disse medlemmer mener
den praksis som nå er etablert ved kjøp av tiltaksplasser medfører
forskjellsbehandling av ulike private aktører, og gode tilbud og
viktige kompetansemiljøer går tapt. Det er grunn til å anta at tilbudet
til denne gruppen sårbare jenter blir et dårligere tilbud. Disse
medlemmer legger til grunn at vi får det beste barnevernet
når aktører med best tilbud av best kvalitet til en riktig pris får
tildelinger uavhengig av eierskapet til tiltaket.
Komiteens medlem fra Venstre mener Norge
skal være et flerkulturelt liberalt samfunn. Men vi skal ikke tolerere
intoleranse, kvinneundertrykking og manglende respekt for Norges lover.
Dette medlem mener kultur eller
religion må aldri tillates som grunn til undertrykkelse og berøvelse
av grunnleggende rettigheter. Vi skal ikke tolerere holdninger,
foreteelser og bevegelser som er intolerante. Altfor ofte har vi
i Norge, av redsel for å framstå som intolerante, valgt ikke å ta
tak i problemer.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at kvinners rettigheter også gjelder
innvandrerkvinner, og at den som opprettholder kvinneundertrykkelse
i familien eller slekten må rettsforfølges i tråd med norsk lov.
Samfunnet må beskytte og støtte dem som utsettes for frihetsberøvelse
og overgrep. For å kunne informere om deres rettigheter, ta imot
anmeldelser og etterforske forbrytelser, må politiet utvide sin
kulturelle kompetanse, spesielt i områder med mange innvandrere. Disse
medlemmer er av den oppfatning at barns oppvekstvilkår må
stå sentralt i integreringspolitikken. I et segregert samfunn blir
barn og unge lett skadelidende i krysspresset mellom tradisjon,
familie og det liberale samfunnets verdier. Vi kan ikke tolerere
at barn blir tatt ut av norsk skole, at de kjønnslemlestes eller
tvangsgiftes. Mange unge jenter med innvandrerbakgrunn tvinges til
å leve et dobbeltliv i skrekk for at familien skal avsløre dem i
ikke å følge de tradisjonelle verdiene når de er på skolen eller
ute på fritiden. Disse medlemmer mener at ingen skal
fratas sin frihet og giftes bort mot sin egen vilje, men vil ikke
støtte generelle innvandringstiltak som rammer store grupper, slik
som aldersgrense eller tilknytningskrav. I stedet vil disse
medlemmer satse på mer treffsikre tiltak. Disse medlemmer mener
det bør innføres en viljeserklæring for alle som er lovlig bosatt
i Norge og som skal reise utenfor EU for å gifte seg. Har man ikke
undertegnet erklæringen før Norge forlates, snus bevisbyrden: Det
er den som søker om opphold som da må bevise at ekteskapet ikke
er inngått ved tvang. På den måten unngår man at "den gifteklare"
blir overraskende tvangsgiftet under opphold i opprinnelseslandet.
Videre ønsker disse medlemmer å innføre et anonymt
vitneprov i familiegjenforeningssaker. En kvinne eller mann vil
i intervju med utlendingsmyndighetene kunne fortelle at ekteskapet
er inngått mot hennes eller hans vilje uten at utsagnet fremkommer
i avslaget om familiegjenforening. Disse medlemmer peker
videre på at skoleverket, helsevesen, fritidsarbeidere og andre
som jobber med unge, må ha et ekstra ansvar for å informere ungdom
om at tvangsekteskap er forbudt. Det er viktig at disse voksenpersonenes
kunnskap om andre kulturer øker og at de lærer seg til å se signaler
når unge blir utsatt for æresrelatert vold og trusler. Lover og
regler knyttet til bort- og tvangsgifting må derfor tas inn i utdanningen
av de som jobber på disse arenaene, slik at kompetansen på området
øker. Det bør etter disse medlemmers syn videre innføres
en egen informasjon/støttetelefon for voksne som møter problemstillingen
tvangsgifte i praksis og støttes opp under initiativ for å megle
mellom barn og foreldre som kommer i konflikt om ekteskap. Det er
også viktig med klare instrukser til norske utenriksstasjoner om
å være restriktive med å innvilge oppholdstillatelse dersom det
er tvil om at ekteskapet inngås frivillig. Disse medlemmer mener
også at det er viktig at norske myndigheter samarbeider tettere
med andre lands myndigheter. Videre mener disse medlemmer at lovverket
må skjerpes ytterligere. Beviskravet for tvangsekteskap bør senkes
fra"Sannsynlig" til "der det er grunn til å tro" at ekteskapet er
inngått mot en av partenes vilje. Disse medlemmer mener
mye har vært gjort i arbeidet mot kjønnslemlestelse. I tillegg til
lovforbud og avvergelsesplikt har det blitt utarbeidet en handlingsplan,
det har vært etablert egne prosjekt for å endre holdninger og det
har vært produsert mye informasjonsmateriale. Siden vedtakelsen
av loven har imidlertid få blitt dømt, og det har kommet svært få
tips til politiet som følge av avvergebestemmelsen. Dette betyr
dessverre ikke at det ikke praktiseres kjønnslemlestelse på jenter
i Norge i dag. Det er sannsynligvis få som står i fare for å bli
utsatt for dette overgrepet, men med utgangspunkt i overgrepets
art mener disse medlemmer at det bør innføres ytterligere
tiltak for å få bukt med kjønnslemlestelse i Norge. Disse
medlemmer mener det bør vurderes å innføre en meldeplikt
for de yrkesgruppene som i dag har en plikt til å avverge kjønnslemlestelse.
For å sette i gang etterforskning er politiet helt avhengige av
meldinger fra miljøet selv, helsevesen, skole eller barnehage om
overgrep. Allerede i dag er det flere unntak fra taushetsplikten
for helsepersonell som gjør at de i visse tilfeller både har rett
og plikt til å melde fra til barnevernstjenesten, sosialtjenesten
og politiet. Andre kriminelle handlinger som foretas mot barn, er
med andre ord ikke nødvendigvis omfattet av dagens taushetsplikt. Helsearbeidere
har f.eks. etter helsepersonelloven § 31 en plikt til å varsle politiet
dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person.
Dersom det foreligger mistanke om at et armbrudd skyldes barnemishandling,
har helsearbeidere allerede en plikt til å varsle etter dagens regler.
De hensynene som ligger bak dagens regelverk, gjør seg etter disse
medlemmers syn også gjeldende for kjønnslemlestelse.
Komiteen peker på
at det forebyggende arbeidet mot vold og utnytting av barn må styrkes,
og at samarbeidet mellom statlige og kommunale instanser må bedres
på dette feltet. Komiteen merker seg at tiltak i
handlingsplanen Stopp menneskehandelen (2006–2009) er fulgt opp
i et samarbeid mellom Barne- og likestillingsdepartementet og Bufdir. Komiteen mener
det er svært viktig å styrke kunnskapen på dette feltet i kommunene,
slik at tiltak kan settes inn tidlig.
Komiteen merker seg
at det er satt i gang et samarbeid om utsatte barn og unge mellom østersjølandene,
Ukraina, Hvite-Russland og Moldovia. Barne- og likestillingsdepartementet er
medlem i Embetsmannskomiteen for sosiale saker i Nordisk ministerråd
og har derigjennom et spesielt ansvar for utsatte barn og unge. Komiteen ser
det som spesielt viktig at Norge er med i internasjonalt samarbeid
på dette feltet, fordi det både gir økt kompetanse og fordi viktige
problemstillinger knyttet til barnevern og sosiale tiltak for barn
og unge krever internasjonal samhandling.
Komiteen støtter Regjeringens
innsats for utsatte barn og unge som en del av det nordiske helse-
og sosialsamarbeidet. Komiteen vil spesielt peke
på det viktige arbeidet som gjøres på barnevernsfeltet i Nordvest-Russland
i regi av Bufetat Nord, gjennom spesielle prosjekter og gjensidig
kompetanseutveksling. Dette er en viktig del av Regjeringens nordområdesatsing, hvor
folk-til-folk-samarbeid på helse-, sosial- og barnevernsfeltet har
høy prioritet. Komiteen støtter dette. Komiteen er
kjent med at Norge har overtatt formannsskapet i Barentsregionens Barneprogram
fra høsten 2008. Komiteen legger til grunn at dette
blir fulgt opp av de aktuelle departementer, både med tanke på faglig
og økonomisk støtte til det viktige arbeidet som gjøres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
i utgangspunktet at fylkesnemndene bør legges ned, og oppgavene
overføres til det ordinære rettssystemet. Samtidig mener disse
medlemmer at administrasjonen av fylkesnemdene er altfor
kostnadskrevende og mener at det må effektiviseres.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag
om avvikling av fylkesnemndene og overføring av sakene i det ordinære
domstolsapparatet."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til Regjeringens forslag,
og støtter dette.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til partiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 5 mill. kroner
utover Regjeringens forslag til økt forskning på metoder brukt i
det private barnevern. Dette medlem støtter det arbeidet
som gjøres i regi av Atferdssenteret når det gjelder forskning på
atferdsutfordringer hos barnevernsbarn, men vil også at andre enkeltforskere
og forskermiljøer i større grad bidrar i forskning på ulike tilnærminger
til barn og unge med store atferdsutfordringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at Regjeringen åpner for et langt større antall enslige mindreårige
flyktninger og asylsøkere, til tross for en bebudet strengere asyl-
og flyktningpolitikk.
Disse medlemmer ønsker en vesentlig
reduksjon av posten. Fremskrittspartiets asyl- og flyktningpolitikk
vil medvirke til at det kommer færre innenfor denne gruppen til
Norge. Med en reduksjon av antallet enslige mindreårige flyktninger
og asylsøkere vil også behovet for bosetting og tiltak under barnevernet
reduseres. Disse medlemmer mener at en slik nedgang er
ønskelig og oppnåelig ved proaktiv bruk av politiske signaler og
Schengen-samarbeidet. Det er en klar sammenheng mellom uttalelser
fra politisk hold om asylpolitikken, og hvor mange enslige mindreårige
som smugles inn i landet eller som kommer inn på egen hånd. Smugling av
mindreårige er i noen tilfeller nært knyttet til trafficking og
bør også av den grunn bekjempes. Disse medlemmer vil
også påpeke at denne posten ikke bør ligge innefor Barne- og likestillingsdepartementets
budsjett, men være en del av kommunalbudsjettet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til Regjeringens forslag, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under post 64.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til egne merknader under kap. 856.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
fra Regjeringen er ønsket en dreining fra institusjonsplassering
til fosterhjem. Denne dreining bidrar til at flere barn og unge
som plasseres i fosterhjem oftere har utfordringer knyttet til atferd,
rus, psykiske problemer, utviklingsavvik og annet. De fosterfamilier som
velger å ta omsorgen for stadig mer krevende barn og unge, er nødt
til å ha et godt tiltaksapparat rundt seg. Det kan være tilbud om døgnbemannet
hjelpetelefontjeneste for konsultasjon ved akutte situasjoner. Det
kan være avtale om en fast avlastningsordning i institusjon hvor
barnet er kjent. Det skal være en faglig oppfølging og veiledning
av foreldrene i forhold til det særskilte barn. I tillegg er det
viktig at tilsynsfunksjonen er meget god. Disse medlemmer ser
ikke at dette tiltaksapparatet i tilstrekkelig grad er bygget ut
i forhold til særlig de statlige fosterhjemmene. Derimot har vi
sett at flere private aktører har meget gode tiltaksapparat rundt
sine fosterhjem, og en aktør har også mottatt fosterhjemsprisen
for dette. Disse medlemmer viser til at private aktører
kan tilby denne oppfølging på en god måte til statlige fosterhjem,
og at det derfor må tilrettelegges for et slikt samarbeid mellom
offentlige og private aktører.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og bevilger 10 mill. kroner utover
Regjeringens budsjett til dette formål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er viktig at alle private aktører
som er godkjent av staten til å drive med barnevernstiltak, sikres samme
driftsvilkår som statlige tiltak med tilsvarende tilbud. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at sektoren legger
til grunn en finansieringsordning og en innkjøpsordning som sikrer
at barnevernet kan levere tjenester bestående av stort mangfold
og høy kvalitet til en riktig pris, uavhengig av selskapsformen
i eller eierskapet til fosterhjemmet, ungdomshjemmet eller institusjonen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at mange barn har behov for hjelp fra
det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås
10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til tiltak for utsatte
barn og til oppfølging av barn i fosterhjem.
Komiteens medlem fra Høyre vil
etablere en ny tilskuddsordning for barn i særlig ressurssvake
hjem, fosterhjem, ungdomshjem og barnevernsinstitusjoner til betaling
av kontingenter ved deltakelse i fritidsaktiviteter. For denne gruppen
barn og unge er det særlig viktig å delta i sosiale fellesskap hvor
det er rom for å dyrke eget interessefelt sammen med andre med like interesser.
Barn med svak tilknytning til familie eller familielignende institusjon,
har særlig behov for et sterkt nettverk med mennesker man kan ha
gode relasjoner til. Undersøkelser viser at de som har et engasjerende
interesseområde og som har gode relasjoner til andre nære personer utenfor
institusjon eller en ikke-fungerende familie, i større grad lykkes
i livet etter at barnevernstiltaket opphører. Dette medlem viser
til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 10 mill. kroner
til en slik tilskuddsordning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at antall
barn både i statlige og kommunale barnevernstiltak har vokst de
siste årene. Dette innebærer at det kompetanseutviklingsprogrammet
som er iverksatt for landets fagteam må følges opp, og at man løpende
følger utviklingen for måloppnåelse. Barnevernets tilbud til barn
og unge må være basert på kunnskap, og flertallet er
fornøyd med at alle regioner har utviklet opplæringsplaner i tråd
med Barne- og likestillingsdepartementets overordnede føringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet erkjenner
at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig at det blir
nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner derfor nødvendigheten
av et barnevern. Disse medlemmer mener det bør opprettes
et fritt og uavhengig barneverntilsyn, som kan sørge at det føres
tilsyn både med det lokale barnevern og det statlige barnevern.
Et slikt tilsyn bør etableres etter mønster av andre uavhengige
kontrolltilsyn. Barneverntilsynet bør både behandle klager på barnevernets
arbeidsutførelse, fremme forslag om gode og sikre arbeidsmetoder
basert på den innsikt som fremkommer fra klagebehandlingen og bør
også kontrollere alle barnevernsinstitusjoner.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen understreker viktigheten av både bedre utnyttelse av
ressursene og en god faglig og økonomisk styring av barnevernet
i sitt budsjettforslag. God styring er ikke akkurat det man forbinder med
det statlige barnevernet, spesielt etter flere år med kritiske merknader
fra Riksrevisjonen. Disse medlemmer kan ikke se at
en rekordstor økning i budsjettet vil bidra til verken en bedre
utnyttelse eller bedre styring av de økonomiske ressursene.
Disse medlemmer mener at det
i hovedsak er tre årsaker til den sterke økningen Regjeringen foreslår.
For det første fortsetter det statlige byråkratiet å vokse nærmest
uhemmet. Intensjonen med å overføre forvaltningen av barnevernet
fra fylkeskommunen til staten var nettopp å få en bedre styring
og økonomisk kontroll med barnevernet. Istedenfor har økonomistyringen
blitt sterkt kritisert av Riksrevisjonen, og det med rette. For
det andre har Regjeringen valgt å redusere bruken av private barnevernstjenester
for å kanalisere brukerne over i statlige tilbud. Det blir dyrere
når statlige tilbud har høyere kostnader enn private. I tillegg
er det meningsløst så lenge private tilbud er like gode eller bedre
enn de statlige. For det tredje er det en økning i antall barn under
barnevernets omsorg. Denne økningen kommer som en følge av at barnevernet
i for liten grad gir hjelp og støtte til familiene, før det blir
"for sent" og man må overta omsorgen.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag
om etablering av et statlig barnevernstilsyn."
Komiteen ser det som
viktig at barnevernet har høy legitimitet i befolkningen. Det er
derfor etter komiteens mening positivt at Bufetat
har videreført kommunikasjonskurs for fagteam og kommunale barnevernsansatte. Komiteen merker
seg at man har utarbeidet bedre informasjonsmateriell til viktige
grupper, blant annet til barn som bor i fosterhjem, til tilsynsførere
og til barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre.
Komiteen er fornøyd
med at Bufdir og Barne- og likestillingsdepartementet har fulgt
opp FoU-strategien Et kunnskapsbasert barnevern 2005–2008. Komiteen merker
seg at det inkluderer prosjekter av både kortsiktig og langsiktig
karakter. Komiteen vil spesielt trekke fram evauleringsrapporten
Vurdering og videreutvikling av fagteamene som ble lagt fram i februar
i 2008. Komiteen legger til grunn at identifisering
av viktige utviklingsområder for fagteamene som f.eks. organisering,
tiltak, kompetanse og samarbeid blir fulgt opp. Likeledes vil komiteen understreke
betydningen av en studie for perioden 2006–2011 som skal gi systematisk
kunnskap om langsiktig tilpassing og sosial integrasjon blant enslige
mindreårige asylsøkere.
Komiteen merker seg også at Barnevernets
utviklingssenter i Nord-Norge i februar 2008 la fram en kunnskapsoversikt
over forskning på Nordkalotten om barnevern og samiske barn og deres
familier. Komiteen vil peke på at denne kan være
et formålstjenlig redskap for øke den faglige kvaliteten i det statlige
og kommunale barnevernet i forhold til den samiske befolkning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, støtter Regjeringens politikk på barnevernsfeltet
hvor det blir lagt vekt på å forbedre og videreutvikle tjenestetilbudet
i det statlige barnevernet.
Komiteen er enig i
at det må satses på et barnevern med tiltak som er tilpasset behovene
til det enkelte barn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Høyre, støtter at det foretas en vridning
i barnevernstiltakene fra institusjonsplasseringer til fosterhjem,
familiehjem og andre hjemmebaserte tiltak.
Komiteen er fornøyd
med at Bufetat har prioritert arbeidet med etablering av nye fosterhjem, at
man har tilsatt flere fosterhjemskonsulenter og satt inn tiltak
for å følge opp eksisterende fosterhjem.
Komiteen understreker betydningen
av at hvert barn skal utredes individuelt. Tilstrekkelig fosterhjemskapasitet
er en forutsetning for å få til et individuelt tilpasset opplegg.
Nedleggelse av et tiltak må ikke skje dersom det betyr at barn blir stående
uten tilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret over
at det i dag er mange barn som venter på fosterforeldre. Disse
medlemmer mener at arbeidet for å skaffe nok fosterforeldre
må styrkes ytterligere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er fornøyd med at departementet legger opp
til å styrke og ta i bruk egne institusjoner og institusjoner i
regi av ideelle organisasjoner, for dermed å redusere bruken av
kommersielle, private aktører. Flertallet støtter
dette, og understreker at det må legges til rette for et godt og forpliktende
samarbeid mellom det statlige barnevernet og de ideelle organisasjonene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti støtter at departementet legger opp til å styrke
og ta i bruk egne institusjoner og institusjoner i regi av ideelle
organisasjoner, men dette medlem mener at dette ikke
må medføre at barna får et dårligere tilbud, f.eks. at barna må
reise lenger bort enn anbefalt eller vente lenger for å få et godt
omsorgstilbud.
Dette medlem mener at barnas
behov er viktigere enn om tilbudet gis i offentlig eller privat regi.
Komiteen legger til
grunn at departementet vil legge vekt på god dialog og samhandling
med de ideelle organisasjonene i prosessen med inngåelse av avtaler.
Komiteen vil i den forbindelse
peke på unntakshjemmelen som ligger i lov om offentlige anskaffelser. Komiteen er
kjent med departementets bruk av disse unntaksbestemmelsene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at konkurranse ikke alltid er et formålstjenlig
virkemiddel og at barnevernet passer dårlig for tradisjonelle anbudskonkurranser. Dette
medlem mener ideelle virksomheter som yter helse-, omsorgs-
eller barnevernstjenester, må unntas fra kravet om anbud, enten
det er staten eller kommunen som skal skaffe tjenester. Dette
medlem vil oppfordre til bruk av unntakshjemmelen som ligger i
lov om offentlige anskaffelser for institusjoner innenfor barnevernet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Regjeringen
må ta grep for å sikre at barn og unge innen barnevernet får et
tilbud av god kvalitet. Mange ansatte på institusjoner melder om
bekymring knyttet til prispress og kortsiktighet, og manglende fokus
på kvalitet og på barnas behov. Det er viktig at de som har det
daglige ansvaret for barn innenfor barnevernet, kan basere seg på
langsiktige og trygge rammevilkår. Det er barn på institusjon som
lever i frykt for at hjemmet deres skal gå konkurs, som savner flere
voksne rundt seg på institusjonen, eller står i kø for å få fosterhjem
eller institusjonsplass. Disse medlemmer er bekymret
for om barna får det tilbudet som er best tilpasset dem, eller om
økonomiske prioriteringer styrer hvilket tilbud barna får.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å øke bevilgningene til det statlige barnevernet
med 50 mill. kroner, 10 mill. kroner til ettervern av unge mellom
18 og 23 år med tiltak fra barnevernet. Videre foreslår Kristelig
Folkeparti å øke budsjettet med 10 mill. kroner til tiltak for utsatte
barn og oppfølging av barn i fosterhjem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
ofte tar lang tid å bygge opp en relasjon mellom ansatte og barn
på en barnevernsinstitusjon. Korte kontrakter kan derfor føre til
at kvaliteten på tilbudet blir dårligere på grunn av ustabile rammevilkår. Disse
medlemmer viser til at når priser blir presset, vil etablerte
virksomheter kunne bli lagt ned, selv om de leverer barnevernstjenester
av svært høy kvalitet og med tilfredse brukere. Dette medfører at
fagmiljø det har tatt flere tiår å bygge opp, blir lagt ned, samtidig
som en har bruk for denne kompetansen. Disse medlemmer ønsker
et mangfold av tilbud innenfor barnevernet både offentlig og privat.
Komiteen er enig i
viktigheten av dette. Fagteamene trenger mye tid på saker der barn
har rettigheter etter flere lovverk, og komiteen er enig
i at dette er utfordrende for samarbeidet mellom Bufetat og kommunene. Komiteen er fornøyd
med at Bufetat legger vekt på å styrke fagteamenes kompetanse for
å handtere nettopp slike saker.
Komiteen vil understreke
at dersom barnevernet skal makte å gi god og tilpasset hjelp til
barn og unge som trenger det, er samarbeid mellom flere relevante
instanser helt avgjørende. Komiteen er fornøyd med
at Bufdir har satt i gang et slikt samarbeid der sosial- og helsemyndighetene
og justismyndighetene er involvert både nasjonalt, regionalt og
lokalt. Komiteen vil understreke betydningen av at
samarbeidsavtaler mellom instansene må forankres godt i de ulike miljøene,
slik at god og tverrfaglig samhandling på barnevernsfeltet blir
permanent.
Komiteen merker seg at regionene
har løpende vurdering av den interne organiseringen av fagteamene
for å sikre godt samarbeid og god bruk av ressursene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til Regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at denne posten har blitt oppblåst de senere år som følge av økt
byråkrati, redusert bruk av private tilbud og lite fokus på tidlige
tiltak.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås en økning på 50 mill. kroner utover Regjeringens
forslag for å styrke det statlige barnevernet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre kan ikke se at det er riktig å redusere
innkjøpet av private barnevernstjenester, all den tid de private
leverer billigere og like gode tjenester som de statlige institusjonene.
Når barn mister sin plass i en velfungerende privat institusjon
er det i noen tilfeller som et nytt overgrep å regne – et overgrep som
utføres av det offentlige på grunn av en ideologisk tro på at kun
det offentlige kan gi et godt tilbud. Det bør innføres et etterprøvbart
system med konkurranseutsetting av innkjøp av private barnevernstjenester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er enig med Regjeringen i at bevilgningene til
barnevernsformål i så stor grad som mulig bør gå kortest mulig vei
til hjelp for barn og unge som trenger det, og ikke til å utbetale
utbytte til kommersielle aktører.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er
også av den oppfatning at forutsigbarhet og langsiktighet best kan
ivaretas med bruk av offentlige institusjoner og institusjoner i
regi av ideelle organisasjoner.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 100 mill. kroner
utover Regjeringens forslag til kjøp av private barnevernstjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at vi hittil
dette året har sett en dramatisk økning i antallet akuttplasseringer
i barnevernet med 31 pst. Dette er et signal om at det ikke gjøres
nok fra statens side hva angår plassering på et tidligere tidspunkt
i egnet tiltak ut fra anmodning fra kommunen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at det ikke er faglig enighet om at
det er bedre å plassere barn og unge i fosterhjem fremfor i institusjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener det tvert imot viser seg at en stadig større
del av fagmiljøene ser at veldrevne institusjoner med god faglig
kompetanse og stabile ansatte, er et meget godt tilbud til mange
av de ungdommene som Regjeringen nå ønsker plassert i fosterhjem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener Regjeringens politikk med en dreining
fra institusjon til fosterhjem og en gradvis nedbygging av privat barnevern
har bidratt til et dårligere barnevernstilbud totalt sett. Det er
behov for å satse på sterke kompetansemiljøer og stort mangfold.
Disse medlemmer viser til at
privat barnevern bidrar til dette hvis de kan drive med en høyere beleggsprosent
enn det de har i dag. Disse medlemmer mener det derfor
må bli en bedre innkjøpsordning, med full likebehandling av alle aktører
og inngåelse av avtaler som sikrer forutsigbarhet, stabil bemanning
og en langsiktighet i avtalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser at en rekke barn
og unge bosatt i barnevernsinstitusjon ikke har en tilfredsstillende
skolegang eller annet tilbud når skole ikke er egnet opplæringssted.
Manglende skolemotivasjon, vanskeligheter med å tilpasse seg ordinær
undervisningssituasjon og store huller i basisferdigheter krever
skreddersydde tiltak for å sikre at barnevernsbarna er rustet til
et liv på egen hånd når den tid kommer. Forpliktende arbeidsavtaler
i lokale bedrifter kan ofte være et godt tilbud som stimulerer til
økt motivasjon for skolefag, fremmer ansvarsfølelse og gir opplevelse
av mestring. Når det legges til rette for et slikt samarbeid vil
det kreve at bedriften følger opp på en særskilt måte i nært samarbeid
med barnevernet.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 15 mill. kroner
til en tilskuddsordning for de bedrifter som går inn i et forpliktende
samarbeid med barnevernet om å tilby arbeidstrening og arbeidsfellesskap
for ungdom bosatt i barnevernstiltak.
Komiteen er fornøyd
med at barnevernet fra høsten 2007 tok over omsorgsansvaret for
enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år i fasen fram til bosetting
i en kommune eller retur, og at det første omsorgssenter på Eidsvoll
for denne gruppen ble åpnet i desember 2007.
Komiteen har merket seg at det
er forventet å komme et langt større antall enslige mindreårige asylsøkere
under 15 år i 2009 enn først antatt, og at dette tallet kan bli
omkring 200. Det er derfor planlagt tre nye sentre for denne gruppen.
Komiteen understreker at det
må stilles strenge krav til kompetanse og ressurser ved sentrene. Samtidig
ønsker komiteen å understreke at plassering av enslige
mindreårige asylsøkere må, i likhet med andre barn, baseres på individuell
vurdering av den enkeltes behov, og at omsorgstilbudet må tilpasses
ut fra faglig tilråding. Komiteen mener at vurdering
av tilpassede tiltak må gjøres av personell med høy faglig kompetanse
og med god kunnskap på det flerkulturelle feltet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, har merket seg at Regjeringen på grunn av den store
tilstrømmingen av enslige, mindreårige under 15 år, velger å prioritere
denne gruppen, slik at barnevernets overtakelse av gruppen over
15 år blir utsatt. Flertallet merker seg at det også
fra faglig hold er kommet synspunkter som støtter en slik prioritering. Flertallet er
enig i at man må prioritere av de yngste asylsøkerne, men er bekymret
over at barnevernets omsorg for gruppen mellom 15 og 18 år er utsatt
inntil videre. Flertallet legger til grunn at Regjeringen
vil sette inn tilstrekkelige ressurser og prioritere ulike tiltak
for å styrke og forbedre mottaksforholdene for denne gruppen enslige,
mindreårige asylsøkere.
Flertallet viser i den forbindelse
til at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008
bevilget 10 mill. kroner for å bedre tilbudet til enslige mindreårige
asylsøkere i mottak. Dette videreføres med en helårsvirkning på
26 mill. kroner for 2009. Flertallet er glad for
at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med ytterligere 15,5
mill. kroner for å bedre mottakstilbudet for denne gruppen, slik
at samlet bevilgning knyttet til enslige, mindreårige asylsøkere
i mottak blir 41,5 mill. kroner i 2009.
Flertallet viser til at midlene
i hovedsak er tenkt benyttet til å styrke bemanningen, og da særlig den
barnevernsfaglige og den psykologfaglige kompetansen. Det kan også
være aktuelt å styrke barnevernet i vertskommuner med spesielle
utfordringer. Flertallet støtter dette.
Flertallet forutsetter at ansvaret
for enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år blir overført til
barnevernet så snart det er praktisk mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
tidligere har tatt sikte på å overføre ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne
over 15 år til det statlige barnevernet i løpet av 2009, mens overtakelsen
nå er utsatt på ubestemt tid. Disse medlemmer mener Regjeringen
bør komme med en sak til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2009 som innebærer at ansvaret for de enslige, mindreårige asylsøkere
over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet fra
1. september 2009. Disse medlemmer vil understreke
at omsorgssituasjonen for de enslige, mindreårige asylsøkerne over
15 år må følges nøye i påvente av at ansvaret for denne gruppen
overføres til barnevernet.
Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme med en sak til
Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 som
innebærer at ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere over 15
år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet fra 1. september
2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener barn som kommer
til Norge alene er en av de mest sårbare gruppene som finnes i vårt
samfunn. Ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år
er nå overført til barnevernet. Ifølge Redd Barna utgjør imidlertid barn
mellom 15 og 18 år hele 90 pst. av de enslige, mindreårige asylsøkerne
i Norge. Disse medlemmer er bekymret for den oppfølgingen disse
barna får.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Høyre, viser til Regjeringens forslag
og støtter dette.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres forslag om å redusere ankomsten av asylsøkere til 10 000
personer årlig. Om ankomsten av asylsøkere reduseres i det omfang, anslås
antallet enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år å utgjøre 130
personer i 2009, jf. svar fra Finansdepartementet på spørsmål nr.
117 fra Høyres fraksjon. Det vil da være behov for å opprette færre
nye omsorgssentre enn lagt til grunn ved gjeldende prognoser og
på dette grunnlag reduseres posten med 60 mill. kroner.
Komiteen ser med glede
på at dette budsjettkapitelet er styrket. Spesielt fint er det å
se at det er en gjennomgående vilje til å satse på barne- og ungdomsorganisasjoner
og på ungdom i storbyene.
Komiteen synes prioriteringene
med å samordne og få en helhetlig barne- og ungdomspolitikk på alle
forvaltningsnivå er riktig og viktig. At man nå ønsker å få kompetanse
på og bruke FNs konvensjon om barn i sitt arbeid, mener komiteen er
et riktig valg av Regjeringen. Komiteen har merket
seg at fattigdomsbekjempelse blant barn, ungdom og familier i større bysamfunn
er et av målene også for 2009.
Komiteen viser til proposisjonen
og forslag til videre oppfølging av Handlingsplan mot fattigdom
gjennom ulike barne- og ungdomstiltak. Komiteen støtter
vektleggingen av samhandlingen mellom ulike forvaltningsnivåer og
samhandling mellom forvaltningen og frivillig sektor for å lykkes
med de ulike satsinger og tiltak.
Komiteen viser til at ordningen
med å utnevne en barne- og ungdomskommune hvert år videreføres,
noe som bidrar til økt oppmerksomhet for en god politikk for barn
og unge i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre synes at denne satsingen
kommer noe sent, og Regjeringen må nå vise at dette ikke er bare
ord, men at fattigdomsbekjempelse faktisk er et satsingsområde som
man mener noe med. Disse medlemmer forventer derfor
at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en orientering
om hvilke konkrete tiltak man har satt i gang i forhold til barn
og ungdom.
Komiteen vil understreke
viktigheten av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjoner gjør
for å engasjere og stimulere barn og ungdom.
Komiteen vil påpeke at en viktig
del av bevisstgjøringen av barn og ungdom bidrar til å styrke demokratiet,
samtidig som man øker barns og unges medvirkning og innflytelse
i samfunnet. Dette er et svært viktig arbeid med tanke på å få bevisste
voksne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at denne posten har økt, noe som gir en god signaleffekt
ut til de utallige organisasjonene som gjør et fantastisk arbeid
for å engasjere barn og unge.
Komiteen er fornøyd
med at denne posten har økt med 17 mill. kroner. Det er ikke alle
barn og unge som finner seg til rette i organiserte aktiviteter,
og det er derfor viktig at også disse barna og ungdommene blir stimulert.
Tilskuddet setter fokus på at de fire største byene i landet har
noen ekstra utfordringer, i forhold til ungdom som kan bli utsatt
for vold, mobbing og kriminell adferd. Det er klart at storbyproblematikken
nok kan oppstå også i andre byer enn bare de ti største. Behovet
for å bekjempe vold, mobbing, rus og kriminalitet er stort. Det
at denne posten skal kunne brukes til strakstiltak der det oppstår akutte
problemer i barne- og ungdomsmiljøer, er veldig viktig. Men også
det faktum at det fra denne posten kan gis tilskudd som direkte
retter seg mot fattigdom blant barn, unge og deres familier, gjør
at tilskuddene fra denne posten er svært viktig. Komiteen har
merket seg at tildelingen skjer i fire kategorier, hvor de fire største
byene får tildelt en ramme og de øvrige nitten byene må søke.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at andelen barn og unge som blir utsatt for dårlige oppvekst- og
levekår er høyere i storbyene enn på landsbasis.
Flertallet er svært fornøyd med
at tilskuddsordningen til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn,
i alt 23 bykommuner og sju prioriterte bydeler i Oslo, videreføres
også i 2009 med en økning på 15 mill. kroner. Flertallet viser
til at det som en del av ordningen vil bli styrket og bedret oppvekstvilkår
for barn og unge blant annet gjennom oppfølging av Groruddalssatsinga.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har videre merket seg at en vesentlig del av økningen
skal gå til en flerbrukshall på Grorud. Dette finner disse
medlemmer noe underlig, da flerbrukshaller vanligvis går
under kommunebudsjettet, men med støtte fra tippeoverskuddet. Det
betyr, slik disse medlemmer ser det, at man åpner
opp for en ny praksis der alle storbyer kan søke om flerbrukshaller
over dette budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er store utfordringer knyttet til grupper av barn og unge i større bysamfunn,
og at flere av de virkemidler som hittil har vært tatt i bruk kanskje
ikke har hatt ønsket effekt. I en del tilfeller viser det seg at
ungdom, og noen ganger barn, har behov for å bryte med et miljø
som virker destruktivt på egen utvikling og hvor de ikke finner
seg til rette. For mange kan denne situasjonen oppstå i skolesammenheng.
Store deler av hverdagen tilbringes i skole sammen med andre man
ikke kommer overens med og i deltakelse i aktiviteter man ikke finner
glede i eller mestrer. Det er i dag få muligheter til å få et kvalitativt
godt tilbud for de som i realiteten ikke har noe utbytte av skoledagen.
I noen kommuner ser vi nå at det etableres alternative tilbud for
barn og unge som ikke finner seg til rette i skolen og som åpenbart
er på vei inn i en problematisk tilværelse preget av destruktive
aktiviteter i lite gunstige miljøer. Eksempelvis kan nevnes Elverhøy
Kultursenter AS i Re kommune som har gitt og gir mange unge en mulighet
til å komme ut av en negativ spiral. Disse medlemmer ser
at flere privatpersoner og ildsjeler prøver å etablere tilsvarende
private tilbud. Mange gjør dette etter å ha arbeidet i flere år
med denne gruppen i offentlig regi. Disse medlemmer verdsetter
høyt slikt privat initiativ og engasjement.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 10 mill. kroner
utover Regjeringens forslag til dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til proposisjonen som beskriver at en omfattende prosess med
å utvikle og forankre strategier for arbeidet til Bufetat er gjennomført.
Videre at Bufdir har utviklet styringsdialogen med regionene og
at det skal utvikles et helhetlig styringsssytem for hele Bufetat
for å forbedre framtidig oppfølging og styring av budsjett og virksomhetsområder. Flertallet er
tilfreds med at arbeidet er startet og skal implementeres tidlig
i 2009, og forventer at dette arbeidet i løpet av 2009 vil vise
de forbedringer som er nødvendig for å tilfredsstille de svakheter
som er påpekt i dagens styringssystemer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser at direktoratet
fungerer etter intensjonene når det gjelder å tilpasse seg de statlige oppgavene
innen barnevernet. Disse medlemmer viser til at Bufdir
er enhetsleder for Bufetat. Det betyr at Bufdir er ansvarlig for
de mangler som fremkommer i Riksrevisjonens årsrevisjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Bufetat i Riksrevisjonens
årsrevisjon får en rekke kritiske merknader både på kjøp av private
plasser, kjøp av større anskaffelser og kjøp av konsulenttjenester,
for ikke å glemme brudd på etiske retningslinjer i staten. Dette
er ikke i samsvar med hva budsjettproposisjonen sier, hvor det kan synes
som om man har god økonomistyring og faglig kvalitet. Dette er svært
bekymringsfullt og disse medlemmer forventer nå at
det blir orden på både økonomi og innkjøp.
Komiteen har merket seg at direktoratet
bestreber seg på å få ned saksbehandlingstiden, når det gjelder
billighetserstatningsordningen for barn i barnehjem og spesialskoler.
Likevel mener komiteen at saksbehandlingen rundt
disse sakene tar for lang tid, og gir en unødig ekstrabelastning
for dem det gjelder.
Komiteen har også merket seg
at delmålene til direktoratet er å få en god faglig og økonomisk styring,
og ha høy rettssikkerhet og god kvalitet på saksbehandlingen. Dette
er en forutsetning for at menneskene som er involvert føler at de blir
tatt på alvor. Komiteen har merket seg at en av de
viktige oppgavene til Bufetat er å sørge for at barns interesser
ved innenlandsk og utenlandsk adopsjon blir ivaretatt, noe komiteen ser
på som svært viktig. Komiteen håper også at Regjeringen
vil sette i gang en undersøkelse på hvordan utenlandsadopterte barn
har det som unge og som voksne i Norge. Undersøkelser fra Sverige
viser høyere tall på psykiske problemer blant disse barna, i forhold
til svenske barn, etter hvert som de vokser opp.
Komiteen viser til
at hovedmålsettingen med EUs ungdomsprogram Aktiv ungdom har vært
å fremme en bredere forståelse av europeisk medborgerskap, demokrati,
felles verdier og kulturelt mangfold blant barn og unge. Komiteen merker
seg at det i 2007 var en nedgang i antall søkere sammenlignet med
tidligere år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent
med at programmet kom sent i gang på grunn av sen integrering i
EØS-avtalen, og målgruppen trenger tid på å bli kjent med programmet.
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet har prioritert søknader fra
ungdom med spesielle behov. Flertallet er fornøyd
med at en tredjedel av de godkjente prosjektene var for denne målgruppen
i 2007.
Komiteen merker seg
at også samarbeid med ikke-medlemsland har vært godt i 2007 og at prosjekter
som involverer Sørøst-Europa har vær særlig populære. Komiteen ser
positivt på at hovedtyngden av arbeidet vil rette seg mot ungdom
og de som arbeider med ungdom, særlig utenfor de formelle utdanningsinstitusjonene.
Komiteen viser til
at driften av det nasjonale kontoret for EU-programmet Aktiv Ungdom
er foreslått styrket med 378 000 kroner. Komiteen støtter
Regjeringens forslag.
Komiteen mener Forbrukerrådet
er det offentliges viktigste bidrag til at samfunnet har fokus på
forbrukerhensyn. Det er svært viktig at man har en aktør som har
en selvstendig stilling i forhold til både næringsliv, organisasjoner
og politiske myndigheter.
Komiteen vil spesielt fremheve
den informasjon og veiledning som nå i økende grad er i bruk på
Internett. Selv om nettbaserte løsninger i fremtiden vil ha en større
og større bruk, er det viktig at man også fortsatt har fokus på
telefoniske henvendelser og på utgivelse av Forbrukerrapporten.
Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker.
Det er helt sentralt at man legger til rette for at markedet skal
fungere best mulig og at den enkelte forbrukers rettigheter ivaretas.
Det vises også til at forbrukerhensyn er tatt inn som et sentralt
premiss i konkurranseloven.
Disse medlemmer mener imidlertid
at man også innenfor dette området må søke å utnytte ressursene
mest mulig effektivt. En samordning/sammenslåing av alle de forbrukerpolitiske
arbeidsområdene, bør etter disse medlemmers syn kunne
åpne for en samlet effektivisering/rasjonaliseringsgevinst, samtidig
som kvaliteten på det arbeidet som gjøres bør kunne bedres. Det vises
her til kap. 860, 862, 865, 866 og 867.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vurdering
av sammenslåing av en eller flere av virksomhetene og kapitlene
innen forbrukerområdet, herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862
Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt
samarbeid, og kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteen viser til
at budsjettposten omhandler tilskudd til administrasjon av den nordiske
miljømerkeordningen og utgifter som følge av rollen som norsk ansvarlig
organ for EUs miljøordning. Stiftelsen Miljømerking har betydelige
inntekter. Hoveddelen av dette er knyttet til lisensiering av Svanemerket.
Komiteen ser Svanemerket og Blomsten
(EU) som viktige bidragsytere til informasjon overfor forbrukere
slik at disse kan foreta gode miljøvalg.
Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteen merker seg
at på dette felt viderefører man et høyt aktivitetsnivå. Innenfor
budsjettposten er det tenkt ivaretatt en rekke perspektiv i forholdet
mellom norske forbrukerinteresser og særlig i forhold til det økende
samarbeid man har med EU/EØS. Komiteen ser revisjon
av markedsføringsloven som et viktig tiltak i denne sammenheng.
Komiteen har merket seg at man
fra januar 2008 har hatt i drift en nettbasert portal for finansielle
tjenester. Komiteen ser dette som et viktig forbrukerpolitisk
tiltak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta
forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne
har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige
og private leverandører av varer og tjenester. Samtidig er det avgjørende
at forbrukerne får veiledning om hvordan de kan handle på en etisk
forsvarlig måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at
forbrukerrettet miljøinformasjon bør prioriteres, og viser i den
forbindelse blant annet til det arbeidet etiskforbruk.no gjør på
dette området.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, ber departementet vurdere å øke tilskuddet til
etiskforbruk.no innenfor de rammene departementet disponerer til
dette formål.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til drift av nettsiden
etiskforbruk.no.
Komiteen vil vise
til at Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er et viktig
redskap for å kartlegge befolkningens forbruksvaner og kontrollere
kvaliteten og sikkerheten på en del viktige produkter.
Komiteen har merket seg at SIFO
har utarbeidet en indeks over hvor tilfredse norske forbrukere er
med ulike bransjer som ble presentert sommeren 2008.
Komiteen mener det er av stor
betydning, arbeidet SIFO gjør med å registrere hvor stor del av
befolkningen som har gjeldsproblemer og studier av offentlige tiltak
mot gjeldsproblem.
Komiteen er kjent med at instituttet
er involvert i studier om forholdet mellom mat og helse i Young
Food-prosjektet. Dette prosjektet har blant annet overvektsproblem
blant ungdom som tema. Funnene i prosjektet vil ha betydning for det
forebyggende helsearbeid.
Komiteen har merket seg at instituttet
i arbeidet for 2009 vil gjennomføre undersøkelser om miljøbelastningen
ved fritidsaktiviteter og energiforbruket i husholdningen.
Komiteen vil vise til at SIFO
vil gå i gang med et arbeid som skal kartlegge, systematisere og sammenfatte
kunnskap instituttet har om kjønn og forbruk. Komiteen ser
frem til å få bedre innsikt i forskjellen i forbruksmønstre mellom kjønnene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteen vil understreke
at Forbrukertvistutvalget er et viktig tvisteorgan som tilbyr en kostnadsfri
og forenklet tvisteløsning for forbrukerne. Dette bidrar til en
bedre rettsikkerhet for enkeltindivid og grupper innenfor viktige deler
av forbrukerretten.
Komiteen vil peke
på forbrukerombudets viktige rolle med å ivareta forbrukernes interesser både
gjennom å overvåke markedsføring og avtalevilkårene til næringsdrivende.
Komiteen har merket seg at forbrukerombudet har
gått inn i flere saker som også har vært reist politisk. Det gjelder
blant annet spørsmålet om såkalte sammensatte spareprodukter hvor
ombudet tok initiativ til gransking av slike produkter. En rapport
fra Kredittilsynet viste at mange forbrukere hadde blitt villedet
til å lånefinansiere produkter med lite potensial for avkastning,
noe som resulterte i at forbrukerombudet fikk grunnlag for å stanse
markedsføringen.
Komiteen vil vise til at handel
på nett fortsetter å øke kraftig spesielt knyttet til kjøp av digitalt innhold.
Spesielt barn og unge kjøper musikk, film, spill, ringetoner og
annet mobilt innhold. Komiteen er derfor tilfreds
med at forbrukerombudet også for 2009 prioriterer arbeid mot urimelige
avtalevilkår, produktlåsing og lignende og at ombudet vil følge
opp arbeidet for trygg mobilbruk for barn.
Komiteen viser til
at foreldrepenger gir foreldre mulighet til å kombinere yrkesaktivitet
og barneomsorg. Komiteen viser til at den nye stønaden,
arbeidsavklaringspenger, som skal erstatte dagens attføringspenger,
rehabiliteringspenger og tidsavgrenset uførestønad, vil bli foreslått
likestilt med yrkesaktivitet og gi opptjeningsrett til foreldrepenger. Komiteen vil
peke på at det vil gi flere mødre og fedre rett til foreldrepenger
enn i dag og legge bedre til rette for familier der en av foreldrene
er ute av arbeidslivet på grunn av helseproblemer. Komiteen støtter
dette.
Komiteen mener likestilling forutsetter
at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta
i og påvirke samfunnsutviklingen. Likestilling forutsetter også
at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Komiteen mener
det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å
ta en del av foreldrepermisjonen. Det er viktig at fedre tidlig
tar ansvar for barneomsorgen, både for å styrke rollen til fedre
som omsorgspersoner og av likestillingshensyn. Dette vil også gjøre
unge kvinner og menns tilknytning til arbeidslivet mer lik. Komiteen har
merket seg departementets målsetting om å få flere menn til å ta
ut mer permisjon, både når det gjelder uttak av fedrekvoten og uttak
utover fedrekvoten. Komiteen deler denne målsettingen.
Komiteen viser til at statistikken
for 2008 vil vise den fulle effekten av at fedrekvoten ble utvidet
fra fem til seks uker for barn født 1. juli 2006 eller senere, men
at statistikken for 2007 gir klare indikasjoner på god effekt av
regelendringen. Utviklingen på området går relativt sakte, men i
riktig retning. Komiteen viser til at Regjeringen
foreslår å øke fedrekvoten fra seks til ti uker med virkning for
fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2009. Av utvidelsen
foreslås to uker gjennomført som utvidelse av den samlede perioden
med lønnet permisjon. I tillegg foreslås det at fedrekvoten utvides
med to uker innenfor gjeldende stønadsperiode. Stønadsperioden som
er til valgfri fordeling mellom foreldrene i dag, vil dermed bli to
uker kortere. Komiteen viser til at forslaget om
utvidet fedrekvote gjelder fedre som har rett til fedrekvote. Komiteen vil
understreke betydningen av at alle fedre får rett til fedrekvote
uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot å bruke midler på å utvide fødselspermisjonen nå, og er uenige
i en øremerking av utvidelser til pappa. Det vises til spørsmål
til Barne- og likestillingsdepartementet med svar datert 4. desember
2008. En utvidelse av permisjonstiden vil ha en helårs proveny på
290 til 320 mill. kroner. Dette er penger som med fordel kan prioriteres
til andre formål. Disse medlemmer mener at det bør
være opp til det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen
mellom seg.
Disse medlemmer vil derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om en endring av lover og regelverk slik at det blir opptil
det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom
seg."
Komiteens medlem fra Høyre er
fornøyd med en utvidelse av foreldrepengeperioden med 2 uker øremerket
far. Dette medlem mener at øvrige uker som i dag
foreldrene fritt kan disponere tilpasset den enkeltes familiesituasjon
og økonomi, skal forbli uker som far og mor fordeler mellom seg
etter hva som passer best i det enkelte tilfelle. Med Regjeringens
opplegg, hvor 2 av de ukene som begge har rett til å ta ut foreldrepenger
vil bli forbeholdt far, uten at man samtidig gir far selvstendig
opptjeningsrett for fedrekvoten, vil en rekke fedre komme dårligere ut
enn om de fikk beholde muligheten til å ta ut disse ukene etter
opptjening på selvstendig grunnlag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener også at det
er på tide at man retter opp den betydelige skjevhet og urettferdighet som
ligger i at fedre ikke har hatt en selvstendig opptjeningsrett til
permisjon, men at denne har vært knyttet til mors opptjening. Disse
medlemmer merker seg at den sittende regjering, så langt,
ikke har vist vilje til å gjøre noe på dette felt.
Disse medlemmer vil derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
at far på selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til pappapermisjon."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås at alle fedre skal få rett til fedrekvote uavhengig
av mors yrkesdeltakelse før fødsel, og at fedrekvoten økes med fire
nye uker til ti uker f.o.m. 1. juli 2009. Dette medlem mener
alle fedre bør ha anledning til å være hjemme de to første ukene
med lønn etter at barnet er født.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte legge frem
en sak om rett for alle fedre til to uker lønnet permisjon i forbindelse
med fødsel."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett, hvor Venstre vil at far bør gis
selvstendig rett til foreldrepenger, inkludert fedrekvoten, og foreslår
å innføre en rett til foreldrepenger for fedre med barn født etter
1. juli 2009 som omfattes av slike tilfeller. Det er et mål for
Venstre med reell likebehandling av mor og far i regelverket om
foreldrepenger, og foreslår derfor å bevilge 15 mill. kroner til
dette. Dette medlem mener videre det er viktig at
fedre får tilbrakt like mye tid sammen med nyfødte barn som mødrene,
og foreslår å øke fedrekvoten med to uker for fedre med barn født
etter 1. januar 2009.
Komiteen viser til
at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon ytes til kvinner som ikke
har opptjent rett til foreldrepenger. Komiteen viser videre
til at Regjeringen foreslår å prisjustere beløpet i 2009. Komiteen understreker
betydningen av å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til
foreldrepenger økonomisk mulighet til å bruke tid sammen med barnet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon
ytes til kvinner som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Dette
medlem viser til at en lav engangsstønad rammer familier
der mor for eksempel har vært student eller hjemmearbeidende før
fødsel. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett der det foreslås å øke engangsstønaden
til 1 G fra 1. juli 2009, for å gi foreldre som ikke har opptjent
rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen
med barnet.