Ramme 15 inneholder Helse- og omsorgsdepartementets
budsjettkapitler. Departementets samlede budsjettforslag for 2009
er på om lag 131,4 mrd. kroner. (Av dette er 90 mill. kroner opptrekksrenter
for lån til og med 2007 (kap. 732 post 91) som behandles utenfor
rammesystemet.) Departementets forslag fordeler seg med 109,8 mrd.
kroner på programområde 10 Helse og omsorg og 21,6 mrd. kroner på
programområde 30 Stønad ved helsetjenester.
Budsjettforslaget innebærer en økning i løpende priser
på 13,7 prosent sammenliknet med saldert budsjett for 2008. Forslaget
er blant annet påvirket av at de regionale helseforetakenes driftskreditter
i private banker foreslås omgjort til driftskredittslån i staten.
Det foreslås i den sammenheng bevilget 7,3 mrd. kroner som driftskredittlån
i Norges bank. Videre er bevilgningsforslaget påvirket av at øremerkede tilskudd
til kommunene gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse innlemmes
i rammetilskuddet på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett
fra og med 2009. Samtidig overføres det midler fra Kommunal- og
regionaldepartementets budsjett til Helse- og omsorgsdepartementets
budsjett i samband med omlegging av vertskommunetilskuddet. I tillegg
flyttes forvaltningsansvaret for helserefusjoner i henhold til folketrygdloven kap.
5 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet
ved Helsedirektoratet.
Komiteens medlemmer fraArbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen
og Dag Ole Teigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Saxi, og
fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, viser til at
Helse- og omsorgsdepartementets budsjett er på 131,391 mrd. kroner
– en økning på 15,8 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for
2008. Helseforetakenes økonomi styrkes med 6,494 mrd. kroner ut
over lønns- og prisstigningen. Disse medlemmer mener
dette gir grunnlag for å behandle flere pasienter, redusere ventetidene
og at alle de regionale helseforetakene greier å drive innafor de
tildelte rammer. De økte rammene vil gi plass for en aktivitetsvekst
på 1,5 prosent i 2009. Disse medlemmer er fornøyd med
at de regionale helseforetakene har prioritert rusfeltet og psykisk
helse sterkere enn somatikken slik Stortinget har forutsatt. Det
er positivt at pasienter med rett til nødvendig helsehjelp har kortere
ventetid enn pasienter uten slik rett.
Disse medlemmer vil understreke
at vi særlig på folkehelseområdet kan oppnå store gevinster for
samfunnsøkonomien og for enkeltpersoners livskvalitet ved å forebygge
bedre og reparere raskere. Bedre forebygging i vid forstand vil
bedre tilgangen på arbeidskraft ved at færre dør tidlig, færre blir
førtidspensjonert, sykefraværet blir redusert, arbeidskapasitet
og -kvalitet blir bedre, færre rammes av ulykker og skader, og færre
får livene ødelagt av kriminalitet og rusmiddelmisbruk. Gevinstene
av god forebygging vil vi finne igjen i samfunnsregnskapet gjennom
økt verdiskaping og økte skatteinntekter, lavere kostnader til trygder,
helsevesen, barnevern og kriminalomsorg.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen på en god måte gjør rede for status på helse- og
omsorgsområdet. Vi har på mange områder et meget godt utgangspunkt,
men likevel betydelige utfordringer. Disse medlemmer mener
det er særlig gledelig at antall røykere er redusert, og dødsfall
som skyldes hjerte- og karsykdommer, er sterkt redusert. Disse
medlemmer mener myndighetenes gode og målrettede arbeid
på disse områder har bidratt sterkt til dette.
Levealderen i Norge har økt de senere år, og gjennomsnittlig
levealder er nå 80 år. Disse medlemmer vil peke på
at utviklingen i levealder har vært enda gunstigere i en del andre vestlige
land. De sosiale helseforskjellene – det vil si helseforskjeller
som følger utdannings-, yrkes- og inntektskategorier i befolkningen
– er betydelige, og er blitt større de siste 30 år. Gjennomsnittlig
levealder i ulike sosiale lag av befolkningen varierer med opp til
12 år. Disse medlemmer mener det må satses mer på
å utjevne sosiale ulikheter i helse, og vil be om at det jevnlig
rapporteres om oppfølging av den handlingsplan som er vedtatt.
Disse medlemmer vil peke på at
det langsiktige målet med det forebyggende arbeidet og for utviklingen
av helse- og omsorgstjenestene er å løfte hele befolkningen opp
på det samme nivået som de med best helse har. Regjeringen vil prioritere
de gruppene som trenger det mest, både i spesialisthelsetjenesten,
den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i tannhelsetjenesten. Disse
medlemmer vil understreke at Regjeringen har som mål å gi
gode helse- og omsorgstjenester til alle, uavhengig av sosial tilhørighet,
bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn, diagnose og den
enkeltes livssituasjon som sådan.
Disse medlemmer konstaterer at
vi har gode kunnskaper om helseeffekter av ulike risikofaktorer
både fra eget land og fra utlandet. Dette gir muligheter for gode
resultater i arbeidet for å redusere forekomsten av og bedre helbredelsen
av kreft, astma, diabetes, kols, rus, psykiske lidelser og muskel-
og skjelettplager. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at det jevnlig blir rapportert om oppfølgingen av
de handlingsplaner og strategier som er vedtatt for hvert av disse
områdene. Disse medlemmer mener det må legges vekt
på konkrete mål og tydeligere ansvar for gjennomføringen i framtidige
handlingsplaner.
Disse medlemmer vil spesielt
peke på at langsiktig forebyggende folkehelsearbeid kan bidra til
at utfordringene innen eldreomsorgen blir lettere. I Kommuneproposisjonen
for 2008, St.prp. nr. 67 (2006–2007), er det referert en prognose fra
Statistisk sentralbyrå som viser at arbeidskraftbehovet i kommunesektoren
vil øke med 240 000 årsverk fram til 2060 om det forutsettes samme
sykelighet som i dag, mot 145 000 årsverk om økt levealder kombineres
med bedre helse. Disse medlemmer mener dette på en god
måte illustrerer at forebyggende folkehelsearbeid må være langsiktig
og kan gi meget store gevinster.
Disse medlemmer mener det må
satses sterkere og mer målrettet på forebyggende arbeid framover.
Dette gjelder ikke minst innenfor helse- og omsorgsområdet. Disse
medlemmer viser til Regjeringens forslag om å ta vaksine
mot livmorhalskreft inn i vaksinasjonsprogrammet og er tilfreds
med dette. I budsjettet for 2009 er også en betydelig økt satsing
på gang- og sykkelveier, forslag om økt fysisk aktivitet i barneskolen
og økte avgifter på snus og på sukkerholdig drikke viktige ut fra
helsehensyn.
Disse medlemmer vil framheve
Samhandlingsreformen som en viktig helsereform. Arbeidet har skapt
store forventninger og positiv vilje fra mange til å medvirke til
gode resultater. Reformen vil foreslå økonomiske, juridiske og organisatoriske
endringer for å sikre bedre samhandling mellom nivåene og aktørene,
og at alle behandlinger og pasientgrupper omfattes. God samhandling
må også innebære at helseforetakene ser forebygging som en hovedoppgave
slik at man kan prioritere hjelp til dem i de mest utsatte gruppene. Disse
medlemmer mener det er en forutsetning for en god samhandling
for bedre helse at kommunenivåets tjenester bygges ut. Det er etter disse
medlemmers mening avgjørende for god helsetilstand at barn
sikres en god start.
Disse medlemmer mener det er
viktig å engasjere frivillig sektor og næringslivet mer i folkehelsearbeidet.
På arbeidsplassen når man 70 prosent av den voksne befolkningen,
og voksne er viktige rollemodeller for ungene blant annet når det
gjelder kosthold og fysisk aktivitet. Disse medlemmer vil
peke på både idrettslag, bedriftsidrettslag, pasient- og brukerorganisasjoner
og andre i frivillig sektor som viktige samhandlingspartnere.
Disse medlemmer vil framheve
de viktige tjenestene som dekkes av Nasjonal strategi for habilitering
og rehabilitering 2008–2011.
Disse medlemmer vil understreke
at Regjeringens rusmiddelpolitikk bygger på solidaritet med dem
som rammes av rusmidlenes negative konsekvenser – også barn, ektefelle, søsken,
foreldre og andre pårørende. Rusmiddelavhengige er den gruppen som
har høyest sykelighet og dødelighet, og som opplever å være stigmatisert
og ekskludert fra fellesskapet. Gjennom Opptrappingsplanen for rusfeltet
for 2006–2010 foreslås en særskilt styrking av rusfeltet på 300
mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser til
at rusfeltet gjennom opptrappingsplanen er styrket med 685 mill.
kroner sammenlignet med 2005. I tillegg kommer den styrking som
har skjedd via veksten i aktiviteten i helseforetakene og i kommuneøkonomien. Disse
medlemmer er bekymret over økningen i misbruket av alkohol
og andre rusmidler og mener det må satses sterkere på å redusere
forbruket og derved det store omfanget av sosiale problemer, sykdom
og ulykker som følger med.
Disse medlemmer vil peke på at
kommunene i stor grad har prioritert pleie og omsorg innenfor den
betydelige veksten som har vært i deres frie inntekter. Tall fra
Statistisk sentralbyrå viser en betydelig årsverksvekst i 2006 og
2007, til sammen vel 11 100 årsverk ifølge KOSTRA. Opptrappingsplanen
for psykisk helse som avsluttes i 2008, har gitt 4 770 nye årsverk
og 3 400 nye boliger som var målsettingen. Disse medlemmer vil
gi kommunene ros for sterk vilje til å prioritere dem som trenger
mest hjelp.
Den kommunale helsetjenesten har langt mindre vekst
enn spesialisthelsetjenesten til tross for at mer enn 70 prosent
av pasientene får sin behandling hos kommuneleger og andre fastleger. Antall
legeårsverk i kommunene økte fra 4 150 i 2002 til 4 400 i 2007.
Det er blitt 1 840 flere leger og 3 700 flere sykepleiere i helseforetakene
i samme perioden. Disse medlemmer har merket seg
at en evaluering av fastlegereformen forteller at flertallet av
pasientene er godt fornøyd med den hjelp de får. Disse medlemmer understreker
behovet for bedre legedekning i sykehjem slik også Regjeringen har
lagt opp til. Disse medlemmer mener det ut fra et
folkehelseperspektiv og for å møte den økte andelen eldre trengs
en betydelig vekst av mange typer helsepersonell i kommunene.
Disse medlemmer mener det trengs
økt oppmerksomhet om de store variasjoner i helsetjenestene som
fra tid til annen avdekkes. I en ny rapport fra Helsedirektoratet
avdekkes det at personer med lav utdanning, fattige, de utenfor
arbeidsliv og studier, enslige, skilte samt trygde- og sosialhjelpsmottakere
har betydelig dårligere psykisk helse, og at de med små ressurser
og store psykiske problemer ikke får benyttet seg godt nok av hjelpetilbud.
Landsforeningen For Slagrammede har lagt fram data som viser stor
forskjell i dødelighet avhengig av hvor den slagrammede bor. Pasienter
med behov for behandling mot kronisk smerte opplever også store
geografiske forskjeller. Kreftforeningen mener at lungekreft har
for lav status blant forskere, og at dette er skyld i at sykdommen
har samme dødelighet som for 40 år siden.
Disse medlemmer minner
om at det ved behandling av komiteens budsjettinnstilling for 2008
ble vedtatt å omdisponere 17,7 mill. kroner fra de regionale helseforetakene
til ulike forebyggende tiltak rettet mot åtte målgrupper: diabetikere,
psoriasispasienter, fysisk inaktive voksne, røykere, personer med
muskel- og skjelettlidelser, Duchenne-barna, skolehelsetjeneste
og Ammehjelpen. Disse medlemmer har mottatt informasjon
om at de økte bevilgningene har blitt brukt på en effektiv måte, og
ber om at departementet følger opp disse prioriterte tiltak også
i 2009.
Disse medlemmer viser til at
det i finanskomiteens behandling av budsjettet for 2009, jf. Budsjett-innst.
S. I (2008–2009), ble plusset på 6,5 mill. kroner på rammeområde
15. Disse midlene vil bli fordelt slik:
3 mill. kroner til
økt tilskudd til kommunalt legevaktsamarbeid (kap. 724 post 70)
1 mill. kroner til økt tilskudd til Institutt
for Sjelesorg ved Modum Bad (kap. 732 post 72)
2,5 mill. kroner til økt innsats innafor
rusfeltet (kap. 726 post 70)
Disse medlemmer viser til at
det også på Justisdepartementets og Arbeids- og inkluderingsdepartementets
budsjett ble lagt inn økte bevilgninger i finansinnstillingen på
til sammen 12,5 mill. kroner til økt satsing på rusfeltet.
Disse medlemmer har i tillegg
valgt å foreslå følgende økte bevilgninger i denne innstillingen:
7,5 mill. kroner
til økt fysisk aktivitet slik at Norges Idrettsforbund gis en bevilgning
på 10,5 mill. kroner over kap. 719
3,5 mill. kroner til forbedret skolehelsetjeneste
i spesielt utsatte områder (kap. 719 post 21)
2,5 mill. kroner i økt støtte til Klinikk
for seksuell opplysning (KSO) (kap. 719 post 71)
2 mill. kroner i økt støtte til Kirkens
SOS (kap. 761 post 71)
1,5 mill. kroner i økt støtte til Kirkens
sosialtjeneste (kap. 761 post 70)
1 mill. kroner i økt støtte til Stiftelsen
Organdonasjon (kap. 728 post 70)
0,5 mill. kroner i økt støtte til LHL/KOLS-linjen (kap.
761 post 71)
1 mill. kroner for å bedre tilbudet til
Huntington-pasienter (kap.761 post 75)
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik,
mener det er behov for omfattende endringer knyttet til struktur,
finansiering og virkemidler i norsk helsepolitikk. Samhandlingsproblemene man
ser mellom ulike forvaltningsnivå, kan, slik disse medlemmer ser
det, ikke løses gjennom små justeringer, men ved at man tar strukturelle grep. Disse
medlemmer mener finansieringsansvaret må tillegges det statlige
forvaltningsnivået, for på denne måten å sikre pasienttilbudet i
hele landet, samt sørge for en effektiv og hensiktsmessig bruk av
ressurser på det helsetjenestenivå som er hensiktsmessig. Videre
mener disse medlemmer at det er behov for å fjerne
de regionale helseforetakene, som har utviklet seg til å bli kostnadsdrivende helseregimer.
Disse medlemmer mener derfor
man bør erstatte de regionale helseforetakene med et statlig sykehusdirektorat,
slik at både ansvaret og planleggingen blir av en nasjonal karakter.
Videre mener disse medlemmer at helsevesenet må organiseres
slik at medisinsk personell (leger, sykepleiere, etc.) benyttes
til pasientrelatert arbeid i større grad, og at merkantilt ansatte
overtar administrative oppgaver som i dag utføres av helsepersonell.
Disse medlemmer ser med sterk
bekymring på utviklingen av sykehusenes økonomi. Videre er det,
slik disse medlemmer ser det, bekymringsfullt å se
utviklingen knyttet til økende ventelister og ventetider, både innenfor
ordinære spesialisthelsetjenester, men også innenfor rehabilitering
og rusomsorg. Disse medlemmer anser det for å være
uholdbart at om lag 230 000 mennesker står i helsekø i ett av verdens
rikeste land. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der det foreslås en rekke tiltak for å styrke
og bedre helsesektoren i 2009.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet foreslår å bedre sykehusenes økonomi for 2009
med 2 mrd. kroner i sitt alternative budsjett. Dette innebærer blant
annet at Fremskrittspartiet fjerner den resterende skjevfordelingen
mellom de ulike helseforetakene. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet
å likestille private og offentlige tilbydere, noe som medfører at
den totale kapasiteten i helsevesenet vil bli benyttet. Dette vil
føre til kortere ventelister og ventetider. For å sikre økt pasientbehandling
og effektivitet økes også den innsatsbaserte finansieringen (ISF)
fra 40 prosent til 60 prosent i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009.
Disse medlemmer viser videre
til at Fremskrittspartiet ønsker å slette deler av sykehusenes gjeld
for å bedre likviditeten og det økonomiske fundamentet til foretakene.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen kun legger opp til en videreføring av kjøp av private/ideelle
rehabiliteringsplasser i 2009, noe som ikke er tilfredsstillende
all den tid hver sjette rehabiliteringsseng er forsvunnet under
den sittende regjering.
Det vises i denne sammenheng til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der det øremerkes 300 mill. kroner til kjøp
av rehabiliteringsplasser, slik at kapasiteten hos både offentlige,
private og ideelle institusjoner kan benyttes, og dermed at behovet
for disse tjenestene dekkes. I tillegg vil den betydelige satsingen
på sykehusenes økonomi sørge for å frigjøre midler til økt satsing
på rehabilitering. Rehabilitering er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt,
samtidig som livskvaliteten for den det gjelder, øker betydelig.
Disse medlemmer viser til at
4 000 rusmiddelmisbrukere står i kø for å få hjelp. Dette skjer samtidig
som institusjonsplasser legges ned eller står tomme. Disse
medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative
budsjett, der det foretas grep som sikrer at de mange ledige rusomsorgssenger
ved private og ideelle institusjoner blir benyttet.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Regjeringens løfter om å redusere egenandeler i helsevesenet
ikke er gjennomført, snarere tvert imot. Regjeringen foreslår en
rekke egenandelsøkninger i 2009, noe disse medlemmer er motstandere
av. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet
reduserer egenandelstak 1 til 1 500 kroner i sitt alternative budsjett,
fremfor en økning til 1 780 kroner slik Regjeringen har foreslått.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at den medisinske forskningen i Norge ikke holder et tilfredsstillende
nivå. I Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009 foreslås
det en økning til forskningen på til sammen 100 mill. kroner. Disse
medlemmer ønsker å presisere at diabetes-, demens-, kreft-,
ADHD- og stamcelleforskning er prioriterte områder for Fremskrittspartiet.
Disse medlemmer mener at psykiatritilbudet i
Norge fortsatt har en lang vei å gå for å kunne bli tilfredsstillende.
Det er derfor bekymringsfullt at Regjeringen fjerner de øremerkede
tilskuddene på om lag 6,5 mrd. kroner og overfører disse som rammeoverføringer
til kommuner og regionale helseforetak. Dette kan, slik disse medlemmer ser
det, medføre at psykiatritilbudet svekkes. Fremskrittspartiet ønsker
derfor å videreføre psykiatriplanen med øremerkede midler i 2009,
samt styrke området med ytterligere 200 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til behovet
for en økt satsing på bygging av sykehjemsplasser. Det vises i denne
sammenheng til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009,
der det settes av nær 2 mrd. kroner til bygging av sykehjemsplasser
og omsorgsboliger for 2009. Det vises videre til at investeringstilskuddet
økes fra 600 000 kroner til 800 000 kroner for sykehjemsplasser,
slik at man får bygget 2 400 nye sykehjemsplasser og 600 omsorgsboliger. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen kun har gitt en tilsagnsfullmakt til bygging
av 1 000 plasser totalt i 2009.
Disse medlemmer viser videre
til behovet for å øke antall hender samt kompetansen i eldreomsorgen.
Fremskrittspartiet foreslår en øremerket eldremilliard til disse
formålene i sitt alternative budsjett for 2009. Videre mener disse
medlemmer at det er på høy tid man får en lovfestet rett
til sykehjemsplass. Fremskrittspartiet kommer derfor til å fortsette
å arbeide for en slik juridisk rett i 2009.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative helse- og omsorgsbudsjett for 2009:
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 | FrP 2009 |
Utgifter
rammeområde 15 |
700 | | Helse-
og omsorgsdepartementet | 148
536 000 | 118 536 000 (-30 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 143 921 000 | 113 921 000 (-30 000
000) |
701 | | Forskning | 224
122 000 | 324 122 000 (+100 000 000) |
| 50 | Norges forskningsråd
mv. | 224 122 000 | 324 122 000 (+100 000
000) |
702 | | Helse-
og sosialberedskap | 72
132 000 | 82 132 000 (+10 000 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 68 716 000 | 78 716 000 (+10 000 000) |
710 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt | 949 719 000 | 940 219 000 (-9 500 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 460 889 000 | 450 889 000 (-10 000
000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 16 766 000 | 17 266 000 (+500 000) |
719 | | Folkehelse | 239
600 000 | 241 466 000 (+1 866 000) |
| 72 | Stiftelsen Amathea | 14 985 000 | 16 851 000 (+1 866 000) |
720 | | Helsedirektoratet | 790
588 000 | 430 888 000 (-359 700 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 692 067 000 | 332 367 000 (-359 700
000) |
726 | | Habilitering,
rehabilitering og tiltak for
rusmiddelavhengige | 138
847 000 | 139 347 000 (+500 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 239 000 | 21 739 000 (+500 000) |
727 | | Tannhelsetjenesten | 65
878 000 | 95 878 000 (+30 000 000) |
| 21 | Forsøk og utvikling
i tannhelsetjenesten | 9 500 000 | 39 500 000 (+30 000 000) |
728 | | Forsøk
og utvikling mv. | 74
565 000 | 174 565 000 (+100 000 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 52 208 000 | 152 208 000 (+100 000
000) |
729 | | Annen
helsetjeneste | 262
160 000 | 277 160 000 (+15 000 000) |
| 70 | Behandlingsreiser
til utlandet | 100 236 000 | 115 236 000 (+15 000
000) |
732 | | Regionale
helseforetak | 102
654 675 000 | 100 551 727
000 (-2 102 948 000) |
| 72 | Tilskudd til Helse
Sør-Øst RHF | 38 579 780 000 | 32 380 180 000 (-6 199
600 000) |
| 73 | Tilskudd til Helse
Vest RHF | 13 168 191 000 | 11 269 291 000 (-1 898
900 000) |
| 74 | Tilskudd til Helse
Midt-Norge RHF | 10 044 640 000 | 8 677 440 000 (-1 367
200 000) |
| 75 | Tilskudd til Helse
Nord RHF | 9 012 408 000 | 7 716 408 000 (-1 296
000 000) |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering
av sykehus | 18 721 282 000 | 27 851 082 000 (+9 129
800 000) |
| 77 | Refusjon poliklinisk
virksomhet ved sykehus mv. | 2 042 346 000 | 2 049 346 000 (+7 000
000) |
| 79 | Helse- og rehabiliteringstjenester
for sykmeldte | 478 048 000 | 0 (-478 048 000) |
743 | | Statlige
stimuleringstiltak for psykisk helse | 695
668 000 | 6 813 122
000 (+6 117 454 000) |
| 62 | Tilskudd til psykisk
helsearbeid i kommuner | 94 900 000 | 3 802 354 000 (+3 707
454 000) |
| 75 | Tilskudd til styrking av psykisk
helsevern | 44 625 000 | 2 454 625 000 (+2 410 000 000) |
761 | | Tilskudd
forvaltet av Helsedirektoratet | 1
960 523 000 | 1 985 523
000 (+25 000 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 147 744 000 | 172 744 000 (+25 000
000) |
2711 | | Spesialisthelsetjenester
mv. | 3
135 100 000 | 3 156 100
000 (+21 000 000) |
| 70 | Refusjon spesialisthjelp | 1 264 100 000 | 1 279 100 000 (+15 000
000) |
| 76 | Private laboratorier
og røntgeninstitutt | 369 000 000 | 375 000 000 (+6 000 000) |
2751 | | Legemidler
mv. | 8
956 600 000 | 10 162 600
000 (+1 206 000 000) |
| 70 | Legemidler | 7 660 600 000 | 8 866 600 000 (+1 206
000 000) |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | 3
959 500 000 | 4 209 500
000 (+250 000 000) |
| 70 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 1 | 3 762 500 000 | 4 012 500 000 (+250 000
000) |
2755 | | Helsetjeneste
i kommunene mv. | 5
266 500 000 | 5 388 500
000 (+122 000 000) |
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp | 3 083 500 000 | 3 143 500 000 (+60 000
000) |
| 71 | Refusjon fysioterapi | 1 768 000 000 | 1 780 000 000 (+12 000
000) |
| 76 | Rusomsorg, institusjonsplasser
(øremerket) | 0 | 50 000 000 (+50 000 000) |
2790 | | Andre
helsetiltak | 285
000 000 | 290 000 000 (+5 000 000) |
| 70 | Bidrag, lokalt | 285 000 000 | 290 000 000 (+5 000 000) |
| | Sum utgifter | 131 301 624
000 | 136 803 296 000 (+5 501 672 000) |
Inntekter
rammeområde 15 |
| | Sum inntekter | 2 321 880
000 | 2 321 880 000 (0) |
| | Sum netto | 128 979 744
000 | 134 481 416 000 (+5 501 672 000) |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, mener at den offentlige
helsetjenesten må sikre at pasientene får nødvendig helsehjelp av
god kvalitet når de har behov for det. Disse medlemmer viser til
at bevilgningene til spesialisthelsetjenesten er fordoblet i perioden
2002–2009, forutsatt at Regjeringens budsjettforslag vedtas. Til
tross for dette har helsekøen økt med mer enn 40 000 pasienter under
regjeringen Stoltenberg, og pasientene opplever et byråkratisk og
fragmentert tilbud. Norge er i verdenstoppen når det gjelder bevilgninger
til helsetjenesten, og har et høyere antall sykehussenger samt flere
leger og sykepleiere i sykehus enn andre europeiske land. Til tross
for dette rangeres Norge lavt i flere undersøkelser av sammenheng
mellom ressursinnsats og resultater. Mens ressursstilgangen i spesialisthelsetjenesten
har økt kraftig de siste årene, har bevilgningene til den kommunale helse-
og omsorgstjenesten stagnert. Parallelt med dette reduseres liggetiden
i sykehus, og stadig mer behandling foretas poliklinisk, noe som tilsier
en oppgaveforskyvning i retning av kommunene. Undersøkelser foretatt
av Helse- og omsorgsdepartementet viser at bedre helse- og omsorgstilbud
i kommunene kan føre til at antall liggedøgn i sykehus kan reduseres
med 10 prosent.
Slik disse medlemmer ser det,
må ressursinnsatsen i helsetjenesten i større grad rettes mot den
kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette vil sikre at pasientene
får bedre helsehjelp der de bor, og samtidig føre til bedre ressursbruk i
helsesektoren. Det må utvikles flere desentraliserte helsetilbud
som distriktsmedisinske sentre og oppsøkende helsetjenester. Lokalsykehusene må
videreutvikles gjennom å styrke tilbudet til store pasientgrupper,
særlig innenfor geriatri, rehabilitering, legevakttjenester og lindrende
behandling. Det må etableres flere tilbud i samarbeid mellom helseforetak
og kommuner for å gi pasientene et mer helhetlig tilbud. Helseforetakenes
virksomhet må omstilles i retning av mer desentralisert og ambulerende
virksomhet for å understøtte den kommunale helse- og omsorgstjenesten,
eksempelvis innenfor geriatri, rehabilitering og psykisk helsevern.
Regjeringen har foreslått 1 094 mill. kroner til økt aktivitet i helseforetakene
på kap. 732 fordelt på postene 72–76. Disse medlemmer vil
øremerke 400 mill. kroner av denne bevilgningen til samhandlingstiltak
og utvikling av desentraliserte helsetilbud i hele landet.
Til tross for at det er avdekket store mangler
i tilbudet om habilitering og rehabilitering, konstaterer disse
medlemmer at Regjeringen ikke har foreslått noen styrking
av dette feltet denne stortingsperioden. Disse medlemmer mener
at den neste helsepolitiske hovedsatsingen må være innenfor habilitering
og rehabilitering, for å sikre at flere mennesker får mulighet til å
mestre hverdagen og delta i arbeids- og samfunnsliv. Representanter
for Høyre fremmet i Dokument nr. 8:56 (2006–2007) et forslag om
en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, men forslaget
fikk ikke regjeringspartienes støtte. Disse medlemmer viser
også til Høyres alternative budsjett for 2007 og 2008, der det er
foreslått om lag 500 mill. kroner for å iverksette en slik satsing.
Regjeringen har foreslått 1 094 mill. kroner
til økt aktivitet i helseforetakene på kap. 732 fordelt på postene
72–76. Disse medlemmer vil øremerke 600 mill. kroner
av denne bevilgningen til bedre tilbud om habilitering og rehabilitering. Innenfor
denne satsingen er det særlig viktig å styrke tilbudet til barn
med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Videre må tilbudet
til rusmiddelavhengige styrkes for å sikre raskere behandling, bedre
ettervern og et mer helhetlig tilbud. Disse medlemmer viser
til at 4 000 rusmiddelavhengige står i kø for behandling, og at
ventetiden er økende. I lys av dette er det svært bekymringsfullt
at det er avviklet 69 behandlingsplasser i Helse Sør-Øst. Slik disse
medlemmer ser det, må kapasiteten i private institusjoner
utnyttes bedre for å sikre raskere behandling.
Til tross for lang ventetid og stort behov for
rehabiliteringstjenester har regjeringen Stoltenberg kuttet ned
på det offentliges bruk av private opptreningsinstitusjoner med
53 700 oppholdsdøgn. Disse medlemmer mener det er
meningsløst at pasienter venter på behandling mens behandlingsplasser
står ledige, og vil derfor gå inn for at det blant annet skal kjøpes
flere tjenester fra private opptreningsinstitusjoner innenfor rammen
av denne bevilgningen.
Disse medlemmer mener det er
behov for å styrke kvaliteten i omsorgstjenesten for å gi brukerne
et bedre tilbud. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen
til dette formålet med 250 mill. kroner på kap. 761 post 60 ut over Regjeringens
forslag. Denne bevilgningen vil legge til rette for arbeidet med
kompetanseutvikling blant ansatte i sektoren samt økt bemanning
av leger og annet helsepersonell på sykehjem. Videre skal bevilgningen
sikre bedre lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Disse
medlemmer mener at mennesker som trenger hjelp i hverdagen,
har rett til frihet og innflytelse over egen hverdag. Det må legges
bedre til rette for frihet til å velge mellom ulike hjelpetilbud,
både offentlige og private.
Disse medlemmer konstaterer at
mange av de kvantitative målene i opptrappingsplanen for psykisk
helse vil oppnås. Disse medlemmer mener imidlertid
at det fortsatt er betydelige mangler i det psykiske helsevernet,
og at dette må være et prioritert satsingsområde også fremover.
Det er særlig viktig å sikre redusert ventetid for behandling, styrke
rettssikkerheten og bedre tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske
lidelser og dårlige levekår. Videre er det fortsatt viktig å styrke
brukerperspektivet, samarbeidet med de pårørende og redusere bruken
av tvang.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative helsebudsjett for 2008:
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 | Høyre 2009 |
710 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt | 949
719 | 939 719 (-10 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 460 889 | 450 889 (-10 000) |
719 | | Stiftelsen
Amathea | 14 985 | 17 485 (+2 500) |
720 | | Helsedirektoratet | 790
588 | 775 588 (-15 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 692 067 | 677 067 (-15 000) |
722 | | Norsk
pasientskadeerstatning | 120
490 | 122 990 (+ 2 500) |
732 | | Regionale
helseforetak (øremerking av 600 mill. kroner til habilitering
og rehabilitering, herunder rusbehandling, innenfor rammen) | 102 744
675 | 102 744 675 |
732 | | Regionale
helseforetak (øremerking av 400 mill. kroner til bedre helsehjelp
der folk bor, blant annet forsterkede sykehjem, ambulante team og
distriktspsykiatriske sentre, innenfor rammen) | 102
744 675 | 102 744 675 |
761 | | Tilskudd
forvaltet av Helsedirektoratet | 1 960 523 | 2 210 523 (+250 000) |
761 | 60 | Tilskudd
til omsorgstjenester | 161 584 | 186 584 (+250 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 15 | 131 301 624 | 131 531 624 (+230 000) |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Laila Dåvøy, mener alle skal ha likeverdig tilgang
til helse- og omsorgstjenester. Dette må sikres gjennom et helhetlig
tjenestetilbud, uavhengig av nivåer og avdelinger. Omsorg for mennesker
som trenger helse- og omsorgstjenester må prioriteres sterkere,
siden utfordringene vil bli stadig større i årene fremover. Det
vil være dobbelt så mange eldre over 67 år i 2050 sammenliknet med
i dag. Dette medlem mener dette må håndteres med
fokus på økt kapasitet og på innhold og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene.
De sykeste eldre har behov for sykehjemsplass for å få den hjelpen
de trenger. Dette medlem mener Regjeringens forslag
om 1 000 omsorgsplasser ikke står i forhold til behovene, og foreslår
å øke med 2 000 plasser ut over Regjeringens forslag om 3 000. Dette
innebærer at det gis en tilsagnsramme på 1 566 mill. kroner og en
bevilgning i 2009 på 329,6 mill. kroner. Kulturtiltak i regi av
frivillige organisasjoner som "Livsglede for eldre" er viktig for
å sikre innhold i hverdagen for eldre mennesker, og dette
medlem foreslår 5 mill. kroner til dette.
Dette har konsekvenser for sykehusenes økonomi
gjennom å sikre raskere utskrivelse av utskrivningsklare pasienter
og redusere antallet korridorpasienter, og dermed kunne behandle raskere
og redusere pasientkøene.
Dette medlem mener Demensplanen
må følges opp med et stimuleringstilskudd på 56 mill. kroner for
opprettelse av tilrettelagte dagaktivitetstilbud for mennesker med
demens som bor hjemme. Kun 6,5 prosent av hjemmeboende demenspasienter
har et slikt tilbud. Til sammen utgjør satsingen på eldreomsorg
384,6 mill. kroner ut over Regjeringens forslag (der 329,6 mill. kroner
går over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett).
Dette medlem mener helse- og
omsorgstjenestene skal preges av en helhetlig tenkning med fokus
på forebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging. Det er
viktig å se hele mennesket. Dette medlem viser til
rapporter fra Helsedirektoratet fra 2007 som viser at fokus på økonomi
helt ned på avdelingsnivå på sykehusene er styrende for prioritering
og kvalitet i helsetjenestene. Innsatsstyrt finansiering (ISF) var
ment som et styringsverktøy for de regionale foretakene og ikke
som et prioriteringsverktøy for lønnsomme og ulønnsomme pasienter.
ISF-systemet brukes til å legge krav om inntjening ved de enkelte
tjenesteytende avdelinger. Dette kan også være til hinder for et
helhetlig pasienttilbud og dermed for bedre samhandling mellom avdelinger
og nivåer i helsetjenestene, noe som er en av de største utfordringene
i helsetjenestene i dag.
Dette medlem mener at habiliterings-
og rehabiliteringsfeltet trenger et sterkere fokus i årene fremover.
Sykehusenes økonomiske situasjon må ikke gå ut over dette. Sykehusene
må gis rammevilkår slik at de kan gjøre langsiktige grep for å prioritere
og satse på omstilling av sin virksomhet, basert på medisinfaglige
vurderinger, til beste for pasienten. Å redusere lidelse og øke livskvaliteten
er et viktig mål, samtidig som dette er god samfunnsøkonomi, og
styrket tilbud innen behandlingsreiser for kronisk syke kan hjelpe
mennesker til dette. Dette medlem foreslår 10 mill.
kroner til dette. Redusert behov for behandling, pleie, medisiner,
og større mulighet til å være i arbeid er ønskede effekter av god
rehabilitering. Dette medlem mener bruk av private,
ideelle rehabiliteringsinstitusjoner må øke, og prioriterer 100
mill. kroner av helseforetakenes basisbevilgning til dette.
Det er behov for fortsatt satsing på psykisk
helse både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Dette
medlem foreslår derfor at midlene til dette ikke skal inn
i rammene til kommuner og helseforetak.
Rusmiddelavhengige må sikres verdige rammer. Ledig
kapasitet i ideelle, private rusinstitusjoner blir meningsløst når
behovet for disse er stort. Dette medlem foreslår
derfor 50 mill. kroner for å utnytte ledig kapasitet i rusomsorgen.
Kommunene må gis økonomiske insentiver for å benytte ledig kapasitet
i private, ideelle rusinstitusjoner, slik at det blir et alternativ
til å henvise til behandling i spesialisthelsetjenesten, noe som ikke
koster kommunene noe.
Dette medlem foreslår samtidig
noen begrensede bevilgningsreduksjoner, blant annet reduksjon av
apotekenes avanse med 1 prosentpoeng sammenlignet med nivået i 2008. Dette medlem vil
derfor forsterke Regjeringens innsparing på dette området fra 10
mill. kroner til 70 mill. kroner.
Dette medlem savner en vurdering
av innføringen av HPV-vaksine satt opp mot andre tiltak og foreslår
derfor å bruke 55 mill. kroner på å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten fremfor
innføring av HPV-vaksine.
Dette medlem mener folk flest
bør kunne akseptere å betale noe høyere egenandeler for medisiner.
Samtidig er det behov for å utvide de fritaks/skjermingsordninger
som i dag kun gjelder barn under 12 år og minstepensjonister. Dette
medlem mener at skjermingsordningene bør utvides slik at
andre grupper med svært lav inntekt, for eksempel personer som ikke
har annen inntekt enn sosialhjelp, bør slippe egenandeler helt eller
få sterkt reduserte egenandeler. I en samlet justering av egenandelssatsene
som skissert overfor, mener dette medlem at det er grunnlag
for å kunne redusere bevilgningen på dette området med i alt 75
mill. kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til at Kristelig Folkeparti i Budsjett-innst. S. I (2008–2009) fremmet
forslag om at Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av
sykehusenes samlede driftsunderskudd for 2008, akkumulerte gjeld
og økonomiske styring og presentere nødvendige forslag for Stortinget
i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett for 2009, samt en bred utredning
av systemet for sykehusfinansiering som bedre enn dagens stykkprissystem
fanger opp behovet for helhet i tjenestekjeden fra forebygging og
primærhelsetjeneste til spesialisthelsetjeneste og rehabilitering.
Videre ble det fremmet forslag om at Stortinget ber
Regjeringen vurdere en ordning som sikrer at kommunene benytter
ledig kapasitet i rusinstitusjoner for rusmiddelavhengige som trenger
et døgnkontinuerlig omsorgstilbud.
Komiteens medlem fra Venstre,
Gunvald Ludvigsen, viser til at Venstre i sitt alternative
statsbudsjett foreslo å bevilge 129 555,744 mill. kroner under rammeområde 15,
som er 576 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem understreker at
vi har alle et ansvar for mennesker rundt oss. Det offentlige kan
aldri kompensere fullt ut for virkningene av omsorgssvikt, misbruk
eller andre problemer, men må i større grad ta ansvar og sette inn
tiltak der hvor foreldre eller andre pårørende ikke makter omsorgsoppgaver.
Ingen velger sin barndom. Det offentlige skal gripe inn ved omsorgssvikt,
mishandling eller overgrep mot barn, samt når det foreligger alvorlige
atferdsvansker hos barn eller ungdom. Men det offentlige har også et
forebyggende ansvar. I dag preges det forebyggende arbeidet for
barn og unge av sektorisering, manglende helhetlig tenkning, svak ledelse
og lav politisk status. Mulighetene for at et forebyggende opplegg
skal lykkes, avhenger ofte av forhold som fritidsmuligheter, utdanning og
tilgang til en stabil arbeids- og boligsituasjon.
I de fleste norske kommuner er det ulike instanser
som skal ta seg av det forebyggende arbeidet uten noen koordinerende
eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor
å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for
å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig.
Dette medlem vil innenfor helsepolitikken prioritere
mer til dem som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer
og bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Sosial ulikhet
i helse er et voksende problem som henger nøye sammen med fattigdom.
Det er svært viktig for å bekjempe fattigdom at det satses på helsehjelp
og behandling til dem som altfor ofte faller utenfor også i helsevesenet. Offentlige
myndigheter har et særlig ansvar for å forhindre at sosial ulikhet
overføres gjennom generasjoner. Barn som lever under dårlig oppvekstkår
og med dårlig helse, må sikres god behandling på et tidlig tidspunkt.
Forebyggende helsehjelp er derfor svært viktig for å hindre sosial
ulikhet. Rusmiddelmisbrukere må få bedre behandling og nødvendig
helsehjelp.
Dette medlem har derfor valgt
en omfattende satsing på helsesøstertjeneste, rehabilitering, rus og
tannhelse for utsatte grupper. Dette medlem mener
det er avgjørende at vi har et godt og likeverdig helsetilbud til
alle som trenger det, når de trenger det. Helsevesenet må ta pasienten, pasientens
lidelser og de pårørende på alvor. Informasjon, medbestemmelse og
kvalitetssikring er nødvendig for at vi som pasienter skal føle trygghet
når vi trenger hjelp.
Dette medlem mener at det er
et økende gap mellom våre forventninger og det som er medisinsk
mulig og tilgjengelige økonomiske ressurser.
Dette medlem understreker at
et sterkt offentlig helsevesen under demokratisk styring er den
beste garantien for at de tilgjengelige helseressurser blir brukt
til å skape et likeverdig tilbud med prioritering på medisinskfaglig
grunnlag. I tillegg til et offentlig helsevesen må det være rom
for private aktører. Dette medlem ønsker å medvirke
til at dagens samarbeid mellom private og offentlige helsetjenesteleverandører videreutvikles,
med valgfrihet for pasientene i tråd med dagens lovgivning, og der
det offentlige blir en god bestiller.
Stat og kommune har på sin side et klart ansvar for
å tilrettelegge samfunnet slik at det minimaliserer risikoen for
helseskade. Økt satsing på rehabilitering og forebyggende arbeid
er viktig for å fordele ressursene bedre innenfor helsevesenet og
sørge for at kronikere, rusmiddelmisbrukere og mennesker med funksjonsnedsettelse
får en bedre hverdag. Regjeringens budsjett prioriterer i liten
grad rehabilitering, og Regjeringen har dermed ikke oppfylt sitt
løfte om at rehabilitering skulle bli det nye satsingsområdet. Dette medlem viser
for øvrig til Venstres alternative statsbudsjett for 2009 hvor det
samlet foreslås en rekke målrettede tiltak mot fattigdomsbekjempelse
og sosial ulikhet i helse innenfor en samlet ramme på vel 1 mrd.
kroner.
Tabell sosial ulikhet i helse
og fattigdom | |
Diverse boligtiltak
| 110,0 |
Økte tilskudd
til frivillige organisasjoner som arbeider med barn i lavinntektsfamilier/barnevern/integrering
| 35,0 |
Div. tiltak i
skolen for å hindre drop-out fra skolen (leksehjelp, hjem-skole,
deltakelse for alle, skrive- og lesevansker) | 117,5 |
Flere tiltaksplasser
yrkeshemmede | 30,8 |
Rusomsorg | 205,0 |
Gratis tannhelse,
fattige | 150,0 |
Omsorgslønn til
foreldre med funksjonshemmede barn | 70,0 |
Styrking av helsesøstertjenesten
| 50,0 |
Rehabilitering
| 250,0 |
Støttekontakter
| 30,0 |
Ettervern, barnevernet
til 23 år | 25,0 |
Tilskudd til lokale tiltak
for å hjelpe mennesker ut av fattigdom | 50,0 |
SUM Fattigdom/Sosial ulikhet
i helse | 1 123,3 |