Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fraArbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Saxi, og fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, viser til at Helse- og omsorgsdepartementets budsjett er på 131,391 mrd. kroner – en økning på 15,8 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2008. Helseforetakenes økonomi styrkes med 6,494 mrd. kroner ut over lønns- og prisstigningen. Disse medlemmer mener dette gir grunnlag for å behandle flere pasienter, redusere ventetidene og at alle de regionale helseforetakene greier å drive innafor de tildelte rammer. De økte rammene vil gi plass for en aktivitetsvekst på 1,5 prosent i 2009. Disse medlemmer er fornøyd med at de regionale helseforetakene har prioritert rusfeltet og psykisk helse sterkere enn somatikken slik Stortinget har forutsatt. Det er positivt at pasienter med rett til nødvendig helsehjelp har kortere ventetid enn pasienter uten slik rett.

Disse medlemmer vil understreke at vi særlig på folkehelseområdet kan oppnå store gevinster for samfunnsøkonomien og for enkeltpersoners livskvalitet ved å forebygge bedre og reparere raskere. Bedre forebygging i vid forstand vil bedre tilgangen på arbeidskraft ved at færre dør tidlig, færre blir førtidspensjonert, sykefraværet blir redusert, arbeidskapasitet og -kvalitet blir bedre, færre rammes av ulykker og skader, og færre får livene ødelagt av kriminalitet og rusmiddelmisbruk. Gevinstene av god forebygging vil vi finne igjen i samfunnsregnskapet gjennom økt verdiskaping og økte skatteinntekter, lavere kostnader til trygder, helsevesen, barnevern og kriminalomsorg.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen på en god måte gjør rede for status på helse- og omsorgsområdet. Vi har på mange områder et meget godt utgangspunkt, men likevel betydelige utfordringer. Disse medlemmer mener det er særlig gledelig at antall røykere er redusert, og dødsfall som skyldes hjerte- og karsykdommer, er sterkt redusert. Disse medlemmer mener myndighetenes gode og målrettede arbeid på disse områder har bidratt sterkt til dette.

Levealderen i Norge har økt de senere år, og gjennomsnittlig levealder er nå 80 år. Disse medlemmer vil peke på at utviklingen i levealder har vært enda gunstigere i en del andre vestlige land. De sosiale helseforskjellene – det vil si helseforskjeller som følger utdannings-, yrkes- og inntektskategorier i befolkningen – er betydelige, og er blitt større de siste 30 år. Gjennomsnittlig levealder i ulike sosiale lag av befolkningen varierer med opp til 12 år. Disse medlemmer mener det må satses mer på å utjevne sosiale ulikheter i helse, og vil be om at det jevnlig rapporteres om oppfølging av den handlingsplan som er vedtatt.

Disse medlemmer vil peke på at det langsiktige målet med det forebyggende arbeidet og for utviklingen av helse- og omsorgstjenestene er å løfte hele befolkningen opp på det samme nivået som de med best helse har. Regjeringen vil prioritere de gruppene som trenger det mest, både i spesialisthelsetjenesten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i tannhelsetjenesten. Disse medlemmer vil understreke at Regjeringen har som mål å gi gode helse- og omsorgstjenester til alle, uavhengig av sosial tilhørighet, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn, diagnose og den enkeltes livssituasjon som sådan.

Disse medlemmer konstaterer at vi har gode kunnskaper om helseeffekter av ulike risikofaktorer både fra eget land og fra utlandet. Dette gir muligheter for gode resultater i arbeidet for å redusere forekomsten av og bedre helbredelsen av kreft, astma, diabetes, kols, rus, psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det jevnlig blir rapportert om oppfølgingen av de handlingsplaner og strategier som er vedtatt for hvert av disse områdene. Disse medlemmer mener det må legges vekt på konkrete mål og tydeligere ansvar for gjennomføringen i framtidige handlingsplaner.

Disse medlemmer vil spesielt peke på at langsiktig forebyggende folkehelsearbeid kan bidra til at utfordringene innen eldreomsorgen blir lettere. I Kommuneproposisjonen for 2008, St.prp. nr. 67 (2006–2007), er det referert en prognose fra Statistisk sentralbyrå som viser at arbeidskraftbehovet i kommunesektoren vil øke med 240 000 årsverk fram til 2060 om det forutsettes samme sykelighet som i dag, mot 145 000 årsverk om økt levealder kombineres med bedre helse. Disse medlemmer mener dette på en god måte illustrerer at forebyggende folkehelsearbeid må være langsiktig og kan gi meget store gevinster.

Disse medlemmer mener det må satses sterkere og mer målrettet på forebyggende arbeid framover. Dette gjelder ikke minst innenfor helse- og omsorgsområdet. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å ta vaksine mot livmorhalskreft inn i vaksinasjonsprogrammet og er tilfreds med dette. I budsjettet for 2009 er også en betydelig økt satsing på gang- og sykkelveier, forslag om økt fysisk aktivitet i barneskolen og økte avgifter på snus og på sukkerholdig drikke viktige ut fra helsehensyn.

Disse medlemmer vil framheve Samhandlingsreformen som en viktig helsereform. Arbeidet har skapt store forventninger og positiv vilje fra mange til å medvirke til gode resultater. Reformen vil foreslå økonomiske, juridiske og organisatoriske endringer for å sikre bedre samhandling mellom nivåene og aktørene, og at alle behandlinger og pasientgrupper omfattes. God samhandling må også innebære at helseforetakene ser forebygging som en hovedoppgave slik at man kan prioritere hjelp til dem i de mest utsatte gruppene. Disse medlemmer mener det er en forutsetning for en god samhandling for bedre helse at kommunenivåets tjenester bygges ut. Det er etter disse medlemmers mening avgjørende for god helsetilstand at barn sikres en god start.

Disse medlemmer mener det er viktig å engasjere frivillig sektor og næringslivet mer i folkehelsearbeidet. På arbeidsplassen når man 70 prosent av den voksne befolkningen, og voksne er viktige rollemodeller for ungene blant annet når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet. Disse medlemmer vil peke på både idrettslag, bedriftsidrettslag, pasient- og brukerorganisasjoner og andre i frivillig sektor som viktige samhandlingspartnere.

Disse medlemmer vil framheve de viktige tjenestene som dekkes av Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011.

Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens rusmiddelpolitikk bygger på solidaritet med dem som rammes av rusmidlenes negative konsekvenser – også barn, ektefelle, søsken, foreldre og andre pårørende. Rusmiddelavhengige er den gruppen som har høyest sykelighet og dødelighet, og som opplever å være stigmatisert og ekskludert fra fellesskapet. Gjennom Opptrappingsplanen for rusfeltet for 2006–2010 foreslås en særskilt styrking av rusfeltet på 300 mill. kroner for 2009. Disse medlemmer viser til at rusfeltet gjennom opptrappingsplanen er styrket med 685 mill. kroner sammenlignet med 2005. I tillegg kommer den styrking som har skjedd via veksten i aktiviteten i helseforetakene og i kommuneøkonomien. Disse medlemmer er bekymret over økningen i misbruket av alkohol og andre rusmidler og mener det må satses sterkere på å redusere forbruket og derved det store omfanget av sosiale problemer, sykdom og ulykker som følger med.

Disse medlemmer vil peke på at kommunene i stor grad har prioritert pleie og omsorg innenfor den betydelige veksten som har vært i deres frie inntekter. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en betydelig årsverksvekst i 2006 og 2007, til sammen vel 11 100 årsverk ifølge KOSTRA. Opptrappingsplanen for psykisk helse som avsluttes i 2008, har gitt 4 770 nye årsverk og 3 400 nye boliger som var målsettingen. Disse medlemmer vil gi kommunene ros for sterk vilje til å prioritere dem som trenger mest hjelp.

Den kommunale helsetjenesten har langt mindre vekst enn spesialisthelsetjenesten til tross for at mer enn 70 prosent av pasientene får sin behandling hos kommuneleger og andre fastleger. Antall legeårsverk i kommunene økte fra 4 150 i 2002 til 4 400 i 2007. Det er blitt 1 840 flere leger og 3 700 flere sykepleiere i helseforetakene i samme perioden. Disse medlemmer har merket seg at en evaluering av fastlegereformen forteller at flertallet av pasientene er godt fornøyd med den hjelp de får. Disse medlemmer understreker behovet for bedre legedekning i sykehjem slik også Regjeringen har lagt opp til. Disse medlemmer mener det ut fra et folkehelseperspektiv og for å møte den økte andelen eldre trengs en betydelig vekst av mange typer helsepersonell i kommunene.

Disse medlemmer mener det trengs økt oppmerksomhet om de store variasjoner i helsetjenestene som fra tid til annen avdekkes. I en ny rapport fra Helsedirektoratet avdekkes det at personer med lav utdanning, fattige, de utenfor arbeidsliv og studier, enslige, skilte samt trygde- og sosialhjelpsmottakere har betydelig dårligere psykisk helse, og at de med små ressurser og store psykiske problemer ikke får benyttet seg godt nok av hjelpetilbud. Landsforeningen For Slagrammede har lagt fram data som viser stor forskjell i dødelighet avhengig av hvor den slagrammede bor. Pasienter med behov for behandling mot kronisk smerte opplever også store geografiske forskjeller. Kreftforeningen mener at lungekreft har for lav status blant forskere, og at dette er skyld i at sykdommen har samme dødelighet som for 40 år siden.

Endrede bevilgningsforslag ved behandling i komiteen

Disse medlemmer minner om at det ved behandling av komiteens budsjettinnstilling for 2008 ble vedtatt å omdisponere 17,7 mill. kroner fra de regionale helseforetakene til ulike forebyggende tiltak rettet mot åtte målgrupper: diabetikere, psoriasispasienter, fysisk inaktive voksne, røykere, personer med muskel- og skjelettlidelser, Duchenne-barna, skolehelsetjeneste og Ammehjelpen. Disse medlemmer har mottatt informasjon om at de økte bevilgningene har blitt brukt på en effektiv måte, og ber om at departementet følger opp disse prioriterte tiltak også i 2009.

Disse medlemmer viser til at det i finanskomiteens behandling av budsjettet for 2009, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009), ble plusset på 6,5 mill. kroner på rammeområde 15. Disse midlene vil bli fordelt slik:

• 3 mill. kroner til økt tilskudd til kommunalt legevaktsamarbeid (kap. 724 post 70)

• 1 mill. kroner til økt tilskudd til Institutt for Sjelesorg ved Modum Bad (kap. 732 post 72)

• 2,5 mill. kroner til økt innsats innafor rusfeltet (kap. 726 post 70)

Disse medlemmer viser til at det også på Justisdepartementets og Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett ble lagt inn økte bevilgninger i finansinnstillingen på til sammen 12,5 mill. kroner til økt satsing på rusfeltet.

Disse medlemmer har i tillegg valgt å foreslå følgende økte bevilgninger i denne innstillingen:

• 7,5 mill. kroner til økt fysisk aktivitet slik at Norges Idrettsforbund gis en bevilgning på 10,5 mill. kroner over kap. 719

• 3,5 mill. kroner til forbedret skolehelsetjeneste i spesielt utsatte områder (kap. 719 post 21)

• 2,5 mill. kroner i økt støtte til Klinikk for seksuell opplysning (KSO) (kap. 719 post 71)

• 2 mill. kroner i økt støtte til Kirkens SOS (kap. 761 post 71)

• 1,5 mill. kroner i økt støtte til Kirkens sosialtjeneste (kap. 761 post 70)

• 1 mill. kroner i økt støtte til Stiftelsen Organdonasjon (kap. 728 post 70)

• 0,5 mill. kroner i økt støtte til LHL/KOLS-linjen (kap. 761 post 71)

• 1 mill. kroner for å bedre tilbudet til Huntington-pasienter (kap.761 post 75)

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, mener det er behov for omfattende endringer knyttet til struktur, finansiering og virkemidler i norsk helsepolitikk. Samhandlingsproblemene man ser mellom ulike forvaltningsnivå, kan, slik disse medlemmer ser det, ikke løses gjennom små justeringer, men ved at man tar strukturelle grep. Disse medlemmer mener finansieringsansvaret må tillegges det statlige forvaltningsnivået, for på denne måten å sikre pasienttilbudet i hele landet, samt sørge for en effektiv og hensiktsmessig bruk av ressurser på det helsetjenestenivå som er hensiktsmessig. Videre mener disse medlemmer at det er behov for å fjerne de regionale helseforetakene, som har utviklet seg til å bli kostnadsdrivende helseregimer.

Disse medlemmer mener derfor man bør erstatte de regionale helseforetakene med et statlig sykehusdirektorat, slik at både ansvaret og planleggingen blir av en nasjonal karakter. Videre mener disse medlemmer at helsevesenet må organiseres slik at medisinsk personell (leger, sykepleiere, etc.) benyttes til pasientrelatert arbeid i større grad, og at merkantilt ansatte overtar administrative oppgaver som i dag utføres av helsepersonell.

Disse medlemmer ser med sterk bekymring på utviklingen av sykehusenes økonomi. Videre er det, slik disse medlemmer ser det, bekymringsfullt å se utviklingen knyttet til økende ventelister og ventetider, både innenfor ordinære spesialisthelsetjenester, men også innenfor rehabilitering og rusomsorg. Disse medlemmer anser det for å være uholdbart at om lag 230 000 mennesker står i helsekø i ett av verdens rikeste land. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det foreslås en rekke tiltak for å styrke og bedre helsesektoren i 2009.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår å bedre sykehusenes økonomi for 2009 med 2 mrd. kroner i sitt alternative budsjett. Dette innebærer blant annet at Fremskrittspartiet fjerner den resterende skjevfordelingen mellom de ulike helseforetakene. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet å likestille private og offentlige tilbydere, noe som medfører at den totale kapasiteten i helsevesenet vil bli benyttet. Dette vil føre til kortere ventelister og ventetider. For å sikre økt pasientbehandling og effektivitet økes også den innsatsbaserte finansieringen (ISF) fra 40 prosent til 60 prosent i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet ønsker å slette deler av sykehusenes gjeld for å bedre likviditeten og det økonomiske fundamentet til foretakene.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen kun legger opp til en videreføring av kjøp av private/ideelle rehabiliteringsplasser i 2009, noe som ikke er tilfredsstillende all den tid hver sjette rehabiliteringsseng er forsvunnet under den sittende regjering.

Det vises i denne sammenheng til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det øremerkes 300 mill. kroner til kjøp av rehabiliteringsplasser, slik at kapasiteten hos både offentlige, private og ideelle institusjoner kan benyttes, og dermed at behovet for disse tjenestene dekkes. I tillegg vil den betydelige satsingen på sykehusenes økonomi sørge for å frigjøre midler til økt satsing på rehabilitering. Rehabilitering er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt, samtidig som livskvaliteten for den det gjelder, øker betydelig.

Disse medlemmer viser til at 4 000 rusmiddelmisbrukere står i kø for å få hjelp. Dette skjer samtidig som institusjonsplasser legges ned eller står tomme. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foretas grep som sikrer at de mange ledige rusomsorgssenger ved private og ideelle institusjoner blir benyttet.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringens løfter om å redusere egenandeler i helsevesenet ikke er gjennomført, snarere tvert imot. Regjeringen foreslår en rekke egenandelsøkninger i 2009, noe disse medlemmer er motstandere av. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet reduserer egenandelstak 1 til 1 500 kroner i sitt alternative budsjett, fremfor en økning til 1 780 kroner slik Regjeringen har foreslått.

Disse medlemmer er av den oppfatning at den medisinske forskningen i Norge ikke holder et tilfredsstillende nivå. I Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009 foreslås det en økning til forskningen på til sammen 100 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker å presisere at diabetes-, demens-, kreft-, ADHD- og stamcelleforskning er prioriterte områder for Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer mener at psykiatritilbudet i Norge fortsatt har en lang vei å gå for å kunne bli tilfredsstillende. Det er derfor bekymringsfullt at Regjeringen fjerner de øremerkede tilskuddene på om lag 6,5 mrd. kroner og overfører disse som rammeoverføringer til kommuner og regionale helseforetak. Dette kan, slik disse medlemmer ser det, medføre at psykiatritilbudet svekkes. Fremskrittspartiet ønsker derfor å videreføre psykiatriplanen med øremerkede midler i 2009, samt styrke området med ytterligere 200 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til behovet for en økt satsing på bygging av sykehjemsplasser. Det vises i denne sammenheng til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009, der det settes av nær 2 mrd. kroner til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for 2009. Det vises videre til at investeringstilskuddet økes fra 600 000 kroner til 800 000 kroner for sykehjemsplasser, slik at man får bygget 2 400 nye sykehjemsplasser og 600 omsorgsboliger. Disse medlemmer viser til at Regjeringen kun har gitt en tilsagnsfullmakt til bygging av 1 000 plasser totalt i 2009.

Disse medlemmer viser videre til behovet for å øke antall hender samt kompetansen i eldreomsorgen. Fremskrittspartiet foreslår en øremerket eldremilliard til disse formålene i sitt alternative budsjett for 2009. Videre mener disse medlemmer at det er på høy tid man får en lovfestet rett til sykehjemsplass. Fremskrittspartiet kommer derfor til å fortsette å arbeide for en slik juridisk rett i 2009.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative helse- og omsorgsbudsjett for 2009:

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, mener at den offentlige helsetjenesten må sikre at pasientene får nødvendig helsehjelp av god kvalitet når de har behov for det. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til spesialisthelsetjenesten er fordoblet i perioden 2002–2009, forutsatt at Regjeringens budsjettforslag vedtas. Til tross for dette har helsekøen økt med mer enn 40 000 pasienter under regjeringen Stoltenberg, og pasientene opplever et byråkratisk og fragmentert tilbud. Norge er i verdenstoppen når det gjelder bevilgninger til helsetjenesten, og har et høyere antall sykehussenger samt flere leger og sykepleiere i sykehus enn andre europeiske land. Til tross for dette rangeres Norge lavt i flere undersøkelser av sammenheng mellom ressursinnsats og resultater. Mens ressursstilgangen i spesialisthelsetjenesten har økt kraftig de siste årene, har bevilgningene til den kommunale helse- og omsorgstjenesten stagnert. Parallelt med dette reduseres liggetiden i sykehus, og stadig mer behandling foretas poliklinisk, noe som tilsier en oppgaveforskyvning i retning av kommunene. Undersøkelser foretatt av Helse- og omsorgsdepartementet viser at bedre helse- og omsorgstilbud i kommunene kan føre til at antall liggedøgn i sykehus kan reduseres med 10 prosent.

Slik disse medlemmer ser det, må ressursinnsatsen i helsetjenesten i større grad rettes mot den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette vil sikre at pasientene får bedre helsehjelp der de bor, og samtidig føre til bedre ressursbruk i helsesektoren. Det må utvikles flere desentraliserte helsetilbud som distriktsmedisinske sentre og oppsøkende helsetjenester. Lokalsykehusene må videreutvikles gjennom å styrke tilbudet til store pasientgrupper, særlig innenfor geriatri, rehabilitering, legevakttjenester og lindrende behandling. Det må etableres flere tilbud i samarbeid mellom helseforetak og kommuner for å gi pasientene et mer helhetlig tilbud. Helseforetakenes virksomhet må omstilles i retning av mer desentralisert og ambulerende virksomhet for å understøtte den kommunale helse- og omsorgstjenesten, eksempelvis innenfor geriatri, rehabilitering og psykisk helsevern. Regjeringen har foreslått 1 094 mill. kroner til økt aktivitet i helseforetakene på kap. 732 fordelt på postene 72–76. Disse medlemmer vil øremerke 400 mill. kroner av denne bevilgningen til samhandlingstiltak og utvikling av desentraliserte helsetilbud i hele landet.

Til tross for at det er avdekket store mangler i tilbudet om habilitering og rehabilitering, konstaterer disse medlemmer at Regjeringen ikke har foreslått noen styrking av dette feltet denne stortingsperioden. Disse medlemmer mener at den neste helsepolitiske hovedsatsingen må være innenfor habilitering og rehabilitering, for å sikre at flere mennesker får mulighet til å mestre hverdagen og delta i arbeids- og samfunnsliv. Representanter for Høyre fremmet i Dokument nr. 8:56 (2006–2007) et forslag om en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, men forslaget fikk ikke regjeringspartienes støtte. Disse medlemmer viser også til Høyres alternative budsjett for 2007 og 2008, der det er foreslått om lag 500 mill. kroner for å iverksette en slik satsing.

Regjeringen har foreslått 1 094 mill. kroner til økt aktivitet i helseforetakene på kap. 732 fordelt på postene 72–76. Disse medlemmer vil øremerke 600 mill. kroner av denne bevilgningen til bedre tilbud om habilitering og rehabilitering. Innenfor denne satsingen er det særlig viktig å styrke tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Videre må tilbudet til rusmiddelavhengige styrkes for å sikre raskere behandling, bedre ettervern og et mer helhetlig tilbud. Disse medlemmer viser til at 4 000 rusmiddelavhengige står i kø for behandling, og at ventetiden er økende. I lys av dette er det svært bekymringsfullt at det er avviklet 69 behandlingsplasser i Helse Sør-Øst. Slik disse medlemmer ser det, må kapasiteten i private institusjoner utnyttes bedre for å sikre raskere behandling.

Til tross for lang ventetid og stort behov for rehabiliteringstjenester har regjeringen Stoltenberg kuttet ned på det offentliges bruk av private opptreningsinstitusjoner med 53 700 oppholdsdøgn. Disse medlemmer mener det er meningsløst at pasienter venter på behandling mens behandlingsplasser står ledige, og vil derfor gå inn for at det blant annet skal kjøpes flere tjenester fra private opptreningsinstitusjoner innenfor rammen av denne bevilgningen.

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke kvaliteten i omsorgstjenesten for å gi brukerne et bedre tilbud. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til dette formålet med 250 mill. kroner på kap. 761 post 60 ut over Regjeringens forslag. Denne bevilgningen vil legge til rette for arbeidet med kompetanseutvikling blant ansatte i sektoren samt økt bemanning av leger og annet helsepersonell på sykehjem. Videre skal bevilgningen sikre bedre lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Disse medlemmer mener at mennesker som trenger hjelp i hverdagen, har rett til frihet og innflytelse over egen hverdag. Det må legges bedre til rette for frihet til å velge mellom ulike hjelpetilbud, både offentlige og private.

Disse medlemmer konstaterer at mange av de kvantitative målene i opptrappingsplanen for psykisk helse vil oppnås. Disse medlemmer mener imidlertid at det fortsatt er betydelige mangler i det psykiske helsevernet, og at dette må være et prioritert satsingsområde også fremover. Det er særlig viktig å sikre redusert ventetid for behandling, styrke rettssikkerheten og bedre tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og dårlige levekår. Videre er det fortsatt viktig å styrke brukerperspektivet, samarbeidet med de pårørende og redusere bruken av tvang.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative helsebudsjett for 2008:

Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, mener alle skal ha likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester. Dette må sikres gjennom et helhetlig tjenestetilbud, uavhengig av nivåer og avdelinger. Omsorg for mennesker som trenger helse- og omsorgstjenester må prioriteres sterkere, siden utfordringene vil bli stadig større i årene fremover. Det vil være dobbelt så mange eldre over 67 år i 2050 sammenliknet med i dag. Dette medlem mener dette må håndteres med fokus på økt kapasitet og på innhold og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. De sykeste eldre har behov for sykehjemsplass for å få den hjelpen de trenger. Dette medlem mener Regjeringens forslag om 1 000 omsorgsplasser ikke står i forhold til behovene, og foreslår å øke med 2 000 plasser ut over Regjeringens forslag om 3 000. Dette innebærer at det gis en tilsagnsramme på 1 566 mill. kroner og en bevilgning i 2009 på 329,6 mill. kroner. Kulturtiltak i regi av frivillige organisasjoner som "Livsglede for eldre" er viktig for å sikre innhold i hverdagen for eldre mennesker, og dette medlem foreslår 5 mill. kroner til dette.

Dette har konsekvenser for sykehusenes økonomi gjennom å sikre raskere utskrivelse av utskrivningsklare pasienter og redusere antallet korridorpasienter, og dermed kunne behandle raskere og redusere pasientkøene.

Dette medlem mener Demensplanen må følges opp med et stimuleringstilskudd på 56 mill. kroner for opprettelse av tilrettelagte dagaktivitetstilbud for mennesker med demens som bor hjemme. Kun 6,5 prosent av hjemmeboende demenspasienter har et slikt tilbud. Til sammen utgjør satsingen på eldreomsorg 384,6 mill. kroner ut over Regjeringens forslag (der 329,6 mill. kroner går over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett).

Dette medlem mener helse- og omsorgstjenestene skal preges av en helhetlig tenkning med fokus på forebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging. Det er viktig å se hele mennesket. Dette medlem viser til rapporter fra Helsedirektoratet fra 2007 som viser at fokus på økonomi helt ned på avdelingsnivå på sykehusene er styrende for prioritering og kvalitet i helsetjenestene. Innsatsstyrt finansiering (ISF) var ment som et styringsverktøy for de regionale foretakene og ikke som et prioriteringsverktøy for lønnsomme og ulønnsomme pasienter. ISF-systemet brukes til å legge krav om inntjening ved de enkelte tjenesteytende avdelinger. Dette kan også være til hinder for et helhetlig pasienttilbud og dermed for bedre samhandling mellom avdelinger og nivåer i helsetjenestene, noe som er en av de største utfordringene i helsetjenestene i dag.

Dette medlem mener at habiliterings- og rehabiliteringsfeltet trenger et sterkere fokus i årene fremover. Sykehusenes økonomiske situasjon må ikke gå ut over dette. Sykehusene må gis rammevilkår slik at de kan gjøre langsiktige grep for å prioritere og satse på omstilling av sin virksomhet, basert på medisinfaglige vurderinger, til beste for pasienten. Å redusere lidelse og øke livskvaliteten er et viktig mål, samtidig som dette er god samfunnsøkonomi, og styrket tilbud innen behandlingsreiser for kronisk syke kan hjelpe mennesker til dette. Dette medlem foreslår 10 mill. kroner til dette. Redusert behov for behandling, pleie, medisiner, og større mulighet til å være i arbeid er ønskede effekter av god rehabilitering. Dette medlem mener bruk av private, ideelle rehabiliteringsinstitusjoner må øke, og prioriterer 100 mill. kroner av helseforetakenes basisbevilgning til dette.

Det er behov for fortsatt satsing på psykisk helse både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Dette medlem foreslår derfor at midlene til dette ikke skal inn i rammene til kommuner og helseforetak.

Rusmiddelavhengige må sikres verdige rammer. Ledig kapasitet i ideelle, private rusinstitusjoner blir meningsløst når behovet for disse er stort. Dette medlem foreslår derfor 50 mill. kroner for å utnytte ledig kapasitet i rusomsorgen. Kommunene må gis økonomiske insentiver for å benytte ledig kapasitet i private, ideelle rusinstitusjoner, slik at det blir et alternativ til å henvise til behandling i spesialisthelsetjenesten, noe som ikke koster kommunene noe.

Dette medlem foreslår samtidig noen begrensede bevilgningsreduksjoner, blant annet reduksjon av apotekenes avanse med 1 prosentpoeng sammenlignet med nivået i 2008. Dette medlem vil derfor forsterke Regjeringens innsparing på dette området fra 10 mill. kroner til 70 mill. kroner.

Dette medlem savner en vurdering av innføringen av HPV-vaksine satt opp mot andre tiltak og foreslår derfor å bruke 55 mill. kroner på å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten fremfor innføring av HPV-vaksine.

Dette medlem mener folk flest bør kunne akseptere å betale noe høyere egenandeler for medisiner. Samtidig er det behov for å utvide de fritaks/skjermingsordninger som i dag kun gjelder barn under 12 år og minstepensjonister. Dette medlem mener at skjermingsordningene bør utvides slik at andre grupper med svært lav inntekt, for eksempel personer som ikke har annen inntekt enn sosialhjelp, bør slippe egenandeler helt eller få sterkt reduserte egenandeler. I en samlet justering av egenandelssatsene som skissert overfor, mener dette medlem at det er grunnlag for å kunne redusere bevilgningen på dette området med i alt 75 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til at Kristelig Folkeparti i Budsjett-innst. S. I (2008–2009) fremmet forslag om at Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av sykehusenes samlede driftsunderskudd for 2008, akkumulerte gjeld og økonomiske styring og presentere nødvendige forslag for Stortinget i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett for 2009, samt en bred utredning av systemet for sykehusfinansiering som bedre enn dagens stykkprissystem fanger opp behovet for helhet i tjenestekjeden fra forebygging og primærhelsetjeneste til spesialisthelsetjeneste og rehabilitering.

Videre ble det fremmet forslag om at Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning som sikrer at kommunene benytter ledig kapasitet i rusinstitusjoner for rusmiddelavhengige som trenger et døgnkontinuerlig omsorgstilbud.

Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslo å bevilge 129 555,744 mill. kroner under rammeområde 15, som er 576 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem understreker at vi har alle et ansvar for mennesker rundt oss. Det offentlige kan aldri kompensere fullt ut for virkningene av omsorgssvikt, misbruk eller andre problemer, men må i større grad ta ansvar og sette inn tiltak der hvor foreldre eller andre pårørende ikke makter omsorgsoppgaver. Ingen velger sin barndom. Det offentlige skal gripe inn ved omsorgssvikt, mishandling eller overgrep mot barn, samt når det foreligger alvorlige atferdsvansker hos barn eller ungdom. Men det offentlige har også et forebyggende ansvar. I dag preges det forebyggende arbeidet for barn og unge av sektorisering, manglende helhetlig tenkning, svak ledelse og lav politisk status. Mulighetene for at et forebyggende opplegg skal lykkes, avhenger ofte av forhold som fritidsmuligheter, utdanning og tilgang til en stabil arbeids- og boligsituasjon.

I de fleste norske kommuner er det ulike instanser som skal ta seg av det forebyggende arbeidet uten noen koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig.

Dette medlem vil innenfor helsepolitikken prioritere mer til dem som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer og bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Sosial ulikhet i helse er et voksende problem som henger nøye sammen med fattigdom. Det er svært viktig for å bekjempe fattigdom at det satses på helsehjelp og behandling til dem som altfor ofte faller utenfor også i helsevesenet. Offentlige myndigheter har et særlig ansvar for å forhindre at sosial ulikhet overføres gjennom generasjoner. Barn som lever under dårlig oppvekstkår og med dårlig helse, må sikres god behandling på et tidlig tidspunkt. Forebyggende helsehjelp er derfor svært viktig for å hindre sosial ulikhet. Rusmiddelmisbrukere må få bedre behandling og nødvendig helsehjelp.

Dette medlem har derfor valgt en omfattende satsing på helsesøstertjeneste, rehabilitering, rus og tannhelse for utsatte grupper. Dette medlem mener det er avgjørende at vi har et godt og likeverdig helsetilbud til alle som trenger det, når de trenger det. Helsevesenet må ta pasienten, pasientens lidelser og de pårørende på alvor. Informasjon, medbestemmelse og kvalitetssikring er nødvendig for at vi som pasienter skal føle trygghet når vi trenger hjelp.

Dette medlem mener at det er et økende gap mellom våre forventninger og det som er medisinsk mulig og tilgjengelige økonomiske ressurser.

Dette medlem understreker at et sterkt offentlig helsevesen under demokratisk styring er den beste garantien for at de tilgjengelige helseressurser blir brukt til å skape et likeverdig tilbud med prioritering på medisinskfaglig grunnlag. I tillegg til et offentlig helsevesen må det være rom for private aktører. Dette medlem ønsker å medvirke til at dagens samarbeid mellom private og offentlige helsetjenesteleverandører videreutvikles, med valgfrihet for pasientene i tråd med dagens lovgivning, og der det offentlige blir en god bestiller.

Stat og kommune har på sin side et klart ansvar for å tilrettelegge samfunnet slik at det minimaliserer risikoen for helseskade. Økt satsing på rehabilitering og forebyggende arbeid er viktig for å fordele ressursene bedre innenfor helsevesenet og sørge for at kronikere, rusmiddelmisbrukere og mennesker med funksjonsnedsettelse får en bedre hverdag. Regjeringens budsjett prioriterer i liten grad rehabilitering, og Regjeringen har dermed ikke oppfylt sitt løfte om at rehabilitering skulle bli det nye satsingsområdet. Dette medlem viser for øvrig til Venstres alternative statsbudsjett for 2009 hvor det samlet foreslås en rekke målrettede tiltak mot fattigdomsbekjempelse og sosial ulikhet i helse innenfor en samlet ramme på vel 1 mrd. kroner.