Høringsinstansene har i all hovedsak vært positive til forslaget
i høringsnotatet om å fjerne departementets omgjøringsadgang overfor
vedtak fattet av Klagenemnda for merverdiavgift, og departementet fastholder
forslaget.
Det er i praksis lagt til grunn at omgjøringsadgangen er hjemlet
i forskrift nr. 17 § 4, og ikke i forvaltningsloven § 35. Etter
forvaltningsloven § 35 annet ledd kan vedtak omgjøres av "klageinstansen
eller av annet overordnet organ".
Etter departementets oppfatning er Klagenemnda for merverdiavgift
et kollegialt organ med en selvstendig og uavhengig stilling, og
Finansdepartementet kan ikke sies å være "overordnet organ". Departementet
legger derfor til grunn at departementet ikke kan omgjøre Klagenemndas
vedtak med hjemmel i forvaltningsloven § 35.
Det er da tilstrekkelig med en forskriftsendring for å fjerne
omgjøringsadgangen. Departementet vil sørge for en slik forskriftsendring.
Bakgrunnen for forslaget om en ordning med søksmålsadgang til
erstatning for omgjøringsadgangen, er i første rekke departementets
ønske om å ha en "sikkerhetsventil" for de tilfeller at klagenemnda treffer
avgjørelser staten ikke ønsker skal bli stående. I tillegg legges
det vekt på at det er en tilsvarende søksmålsadgang i ligningsloven
§ 11-2.
Departementet er enig med Advokatforeningen i at en søksmålsadgang
ikke må innvirke på mulighetene til å få nemnda besatt med kompetente
og uavhengige personer. Det er derfor viktig at nemnda får tilstrekkelige
midler til å ivareta sine interesser i en søksmålssituasjon, bl.a.
til å søke kompetent og uavhengig advokatbistand og til å sikre
godtgjørelse til nemndsmedlemmer. Klagenemnda vil, på samme måte
som andre forvaltningsorganer som saksøkes, være representert av
en advokat.
Departementet er enig i at søksmål mot et vedtak fattet av klagenemnda
i realiteten er bestemmende for enkeltsubjekters avgiftsposisjon,
men er ikke enig med NHO-reiseliv og Klagenemnda for merverdiavgift
i at det gir best kontradiksjon om søksmålet rettes mot avgiftssubjektet.
En tvist etter § 20-2 vil gjelde om klagenemnda har bygd på et feilaktig
faktisk grunnlag eller uriktig oppfatning av et rettsspørsmål. Det
dreier seg således om uenighet mellom offentlige myndigheter. Departementet
kan ikke se at det i en slik situasjon gir best kontradiksjon å
saksøke avgiftssubjektet. Tvert i mot vil det være klagenemnda som
er nærmest til å forklare seg om hvilket faktum som er lagt til
grunn og om rettsanvendelsen.
Avgiftssubjektet vil ikke bli part i saken automatisk, men kan
velge å tre inn i saken som intervenient etter de alminnelige prosessregler.
Dersom departementet når fram med et søksmål etter forslagets § 20-2,
vil retten avsi dom for at Klagenemnda for merverdiavgifts vedtak
oppheves. Saken går så tilbake til klagenemnda, som behandler saken
på ny og treffer nytt vedtak. Under denne nye klagebehandlingen
har avgiftssubjektet fulle forvaltningsrettslige partsrettigheter.
Videre kan subjektet bringe det nye klagevedtaket inn for domstolene
om det skulle være ønskelig.
Departementet kan ikke se at noen av de øvrige innvendingene
mot forslaget er spesielt tungtveiende. Tvistelovens regler vil
gjelde fullt ut, og klagenemnda ved lederen vil ha vanlig forlikskompetanse. Departementet
antar at forlik sjelden vil være aktuelt, siden noe av formålet
med søksmålsadgangen vil være å avklare rettstilstanden. Når det
gjelder sakskostnader, må det sørges for at klagenemnda har tilstrekkelige
midler til å dekke disse. Avgiftssubjektet slipper partskostnadene
i rettsaken, og kan velge å ta kostnadene som hjelpeintervenient.
Når det gjelder klagenemndas arbeidsbyrde med søksmål, antar
departementet at denne ikke vil bli stor. Den foreslåtte søksmålsadgangen
gjelder kun prøving av om et vedtak bygger på feilaktig faktisk grunnlag
eller uriktig oppfatning av et rettsspørsmål, og innebærer en innsnevring
i forhold til dagens omgjøringsadgang, som også omfatter skjønnsutøvelsen.
Det er tale om en sikkerhetsventil som skal brukes i prinsipielle
saker eller i saker av stor provenymessig betydning.
Departementet fastholder forslaget i høringsnotatet om at departementet
bør ha en søksmålsadgang mot Klagenemnda for merverdiavgift, se
lovforslagets § 20-2.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til fjerningen
av departementets omgjøringsrett overfor Klagenemnda for merverdiavgift. Disse
medlemmer vil imidlertid understreke at den søksmålsadgang
som nå foreslås innført overfor Klagenemnda, ikke må bli praktisert
slik at det blir vanskelig å få nemnda besatt med kompetente personer. Disse
medlemmer peker også på at nemnda må få tilstrekkelige midler til
å ivareta sine interesser i en søksmålssituasjon slik at de kan
opptre som en fullverdig motpart i forhold til staten og at det
blir balanse mellom partene. Disse medlemmer forutsetter
videre at avgiftssubjektet kan ivareta sine rettigheter ved å tre
inn som hjelpeintervenient uten for store kostnader for vedkommende.