Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Grethe Fossli, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen og Anne
Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J. Røsjorde
og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Einar Holstad,
fra Høyre, Ingvald Godal og fra Senterpartiet, Tron Erik
Hovind, viser til sine merknader under de enkelte prosjekter.
Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag
om å anskaffe fem eller seks utrustede fregatter klargjort
for helikopteroperasjoner. Fartøyene skal erstatte dagens
fregatter av Oslo-klassen som har vært i bruk siden 60-tallet.
Prosjektet bygger på et omfattende
grunnlagsarbeid som er gjennomført i det siste tiår.
Utredningene har vurdert ulike fartøyskonsepter, herunder
anskaffelse av samme type fartøyer som våre allierte
benytter, fartøyer som er skreddersydd til norske behov,
brukte fartøyer og fartøyskonsepter både
med og uten helikopter.
Fregatter spiller en nøkkelrolle for å kunne
løse Forsvarets oppgave i krig. De nye fregattene skal
først og fremst kunne sikre vitale deler langs kysten for sjøtransport
av nasjonale og allierte styrker, forsterkninger og forsyninger.
Fregattene skal kunne avskrekke og bekjempe undervannsbåter,
men må også ha en viss evne til forsvar mot andre
fartøyer og fly.
Videre skal fregattene kunne bidra til håndtering
av episoder og kriser - ikke bare i våre egne farvann,
men også internasjonalt sammen med andre lands styrker. De
ny fregattene vil, når de er operative, utgjøre
et viktig norsk bidrag til NATOs utrykningsstyrker og stående
flåtestyrker. Fartøyene skal også kunne
yte støtte til det sivile samfunn.
Det gjenstår ennå noe usikkerhet
om den planlagte økonomiske rammen gir rom for å anskaffe
fem eller seks fartøyer og fartøyenes eksakte
kapasitet. Dette vil bli avklart gjennom evaluering av tilbudene
og kontraktsforhandlingene. Departementet vil legge vekt på å se
kvalitet og kvantitet i sammenheng. Ut fra Forsvarets vurdering
foretrekkes fem fartøyer med tilfredsstillende kvalitet
fremfor seks fartøyer med mindre tilfredsstillende kvalitet.
Dersom forhandlingene ikke gir rom for fem fartøyer innenfor
den økonomiske rammen, vil imidlertid hele prosjektet bli
vurdert på nytt.
Prosjektet vil bli gjennomført innenfor
en økonomisk ramme på 12 240 mill. kroner. En
betydelig del av prosjektets kostnader vil være relativt
upåvirket av antall fartøyer. Disse kostnadene
påløper for en stor del tidlig i prosjektet. Etter
Regjeringens vurdering er det nødvendig med en midlertidig øremerket
styrking av forsvarsbudsjettet i de årene som utbetalingene
til prosjektet vil være størst. Denne midlertidig øremerkede styrkingen
av forsvarsbudsjettet som samlet utgjør ca. halvparten
av kostnadene ved fregattanskaffelsene, er forutsatt jevnt fordelt
med 1 000 mill. 1998-kroner pr. år over årene
fra og med 2001 til og med 2006.
Kontrakt med leverandør av fregattene
planlegges inngått høsten 1999. Det skal leveres
ett fartøy hvert år i perioden 2004-2009. Første
fregatt planlegges å være i operativ drift fra
2008.
Etter en grundig evaluering av 12 kandidaters
pris-estimater og konseptuelle løsninger, ble det i juli
1998 besluttet å sende forespørsel til tre aktuelle
hovedleverandører om utarbeidelse av grunnleggende spesifikasjoner
og bygging av fartøyene. Tilbudene ble levert 1. mars 1999.
De to utenlandske kandidatene har innlevert
tilbud i tråd med prinsippene om fastpris for en størst
mulig del av anskaffelsen, ansvar for fartøyenes samlede
ytelser og tilfredsstillende garantier.
Den norske leverandøren har derimot
på vesentlige punkter fraveket disse. Dette gjelder både
kravene til fartøyenes ytelser, finansielle garantier og
graden av fastpris. Det norske alternativet ligger videre vesentlig over
den utenlandske kandidaten med lavest pris. Forsvaret legger stor
vekt på å se de samlede drifts- og investeringskostnadene
i sammenheng. Så langt har evalueringen ikke godtgjort
at den norske løsningen vil gi lavere totale driftskostnader
enn de utenlandske alternativene.
Et eventuelt valg av en utenlandsk leverandør
er heller ikke til hinder for at vedlikeholdet av fartøyene
finner sted i Norge. Norsk industri vil blant annet gjennom gjenkjøpsavtaler
kvalifisere seg til dette. Erfaringene bl.a. fra ULA-klasse ubåtene
er gode i så måte.
Forsvaret har kapasitetsmessige begrensninger
i forhold til å forhandle med flere leverandører
samtidig. Forhandlingene startes derfor opp med den utenlandske
kandidaten som etter departementets vurdering har gitt det beste
tilbudet. Resultatet av disse forhandlingene avgjør om
Forsvaret går videre med forhandlinger med den andre utenlandske
kandidaten, og eventuelt deretter med den norske kandidaten. På dette
grunnlag har Sjøforsvarets forsyningskommando startet kontraktsforhandlingene
med sikte på å kunne legge frem en ferdig forhandlet
kontrakt med anbefaling om valg av leverandør i løpet
av høsten 1999.
Parallelt med kontraktsforhandlingene vil Forsvarsdepartementet
gjennomføre gjenkjøpsforhandlinger. Det legges
opp til at gjenkjøpsforhandlingene skal sluttføres
samtidig med kontraktsforhandlingene. Dette forutsetter imidlertid
at leverandørene innen dette tidspunktet er i stand til å presentere
et gjenkjøpstilbud som møter våre krav.
I samsvar med gjeldende regelverk kreves det 100 pst. gjenkjøp.
Gjenkjøpsavtalen vil være en integrert del av
kontrakten.
Det er på dette tidspunkt vanskelig å ha
fullstendig oversikt over risiko og usikkerhet ved prosjektet. Arbeidet
med kartlegging og styring av risiko vil bli videreført
både under kontraktsforhandlingene og i gjennomføringsfasen
av prosjektet. Utfordringen ligger derfor i å kunne styre
og kontrollere risikoen slik at usikkerheten i prosjektet blir akseptabel.
På bakgrunn av risiko- og usikkerhetsanalysene, vil de
nødvendige prosjektreservene bli avsatt innenfor den vedtatte
rammen for fregattprosjektet.
På side 7 i proposisjonen beskrives
næringspolitiske sider ved fregattprosjektet nærmere.
Komiteen viser til at Stortinget
er blitt holdt orientert om utviklingen av dette prosjektet gjennom
St.prp. nr. 1 (1995-96), jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995-96), St.prp.
nr. 54 (1995-96), jf. Innst. S. nr. 265 (1995-96), St.prp. nr. 1
(1996-97), jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (1996-97), St.meld. nr.
22 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 245 (1997-98), St.prp. nr. 59 (1997-98),
jf. Innst. S. nr. 236 (1997-98), St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. Budsjett-innst.
S. nr. 7 (1998-99) og St.meld. nr. 23 (1998-99), jf. Innst. S. nr.
140 (1998-99). Komiteen viser spesielt til sine merknader
i Innst. S. nr. 140 (1998-99) der en enstemmig komité sa
seg enig i det foreslåtte opplegget for finansiering av
nye fregatter. I samme innstilling merket en enstemmig komité seg
at Regjeringen gjennom stortingsmeldingen om Forsvarets investeringsprofil
holdt fast ved den styrkestrukturen og det oppgavespekteret for
Forsvaret som Stortinget sluttet seg til under behandlingen av langtidsmeldingen.
Komiteen viser til at prosjektet
bygger på et omfattende grunnlagsarbeid gjennomført
over det siste tiår, og prosjektets fundament fremstår
gjennom proposisjonen som godt faglig begrunnet. Komiteen er enig
i at dagens fregatter av Oslo-klassen nå definitivt er
modne for utskifting, og at nye fregatter er en helt nødvendig
investering for å opprettholde et troverdig forsvar. Komiteen har
merket seg at fregattene danner kjernen i vår marine og
er viktige for utvikling av kompetanse hos offiserer og mannskaper
til sjøs.
Komiteen har merket seg at prosjektet
omfatter anskaffelse av fem eller seks nye fregatter, og at det gjenstår
noe usikkerhet om den planlagte økonomiske rammen gir rom
for å anskaffe fem eller seks fartøyer samt fartøyenes
eksakte kapasitet. Komiteen forutsetter at departementet
i den videre fremdriftsprosess mot en endelig kontraktsinngåelse
legger en helhetlig vurdering til grunn med hensyn til antall fartøyer
og kapasitet, og at Forsvarets fagmilitære vurderinger
og behov tillegges særlig vekt før endelig avgjørelse
tas.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet har
merket seg at Forsvaret har kapasitetsmessige begrensninger i forhold
til å forhandle med flere leverandører samtidig,
og at forhandlinger er startet opp med den utenlandske kandidaten
som etter departementets vurdering har gitt det beste tilbudet. Disse
medlemmer er enig i denne fremgangsmåten og at
resultatet i disse forhandlingene må avgjøre om
Forsvaret skal gå videre med den andre utenlandske kandidaten. Disse
medlemmer har merket seg at Nor-Eskort gruppen har trukket
seg fra konkurransen om oppdraget. Disse medlemmer legger
til grunn at anskaffelsen av fregatter var basert på en
internasjonal konkurranse. Disse medlemmer vil understreke
at når Nor-Eskort gruppen er ute av konkurransen betyr
ikke det at norsk industri er ute som leverandør til fregattanskaffelsene
og viser i denne sammenheng til disse medlemmers senere
merknader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at fregattprosjektet er blant vår tids største
industriprosjekter med en økonomisk ramme på 12,2
mrd. kroner og med utvikling av det mest moderne og avanserte innen
teknologi. Disse medlemmer mener derfor at det er
beklagelig at hensynene til norske arbeidsplasser og utviklingen
av teknologisk og industriell kompetanse i Norge ikke ble tillagt
større vekt i Regjeringens vurderinger av de ulike tilbudene.
Nor-Eskort gruppen er nå oppløst.
Komiteen legger til
grunn at de utenlandske tilbyderne i sine tilbud presenterer et
opplegg som samlet gir et godt utbytte for Norge med hensyn til
nasjonal kompetansebygging gjennom bygging og virksomhet i Norge,
et bredt grunnlag i gjenkjøpsavtaler og for øvrig et
konstruktivt samarbeid med norsk næringsliv. En mulighet
for å få dette til er å utvikle partnerskap
mellom norske og utenlandske interessenter. Siktemålet må være å sikre
norsk verftsindustri og norsk forsvarsindustri en betydelig direkte
andel av prosjektet gjennom de kontraktsforhandlinger og gjenkjøpsavtaler som
skal gjennomføres i tilknytning til dette prosjektet. En
betydelig deltakelse av norsk industri som er konkurransedyktig,
faglig og økonomisk, er en forutsetning for endelig tildeling
av hovedkontrakt innenfor de gitte rammer for prosjektet.
Komiteen har merket seg at Forsvarsdepartementet
vil gjennomføre gjenkjøpsforhandlinger parallelt med
kontraktsforhandlingene og at gjenkjøpsavtalene vil være
en integrert del av den endelige kontrakten. Det skal kreves 100
pst. gjenkjøp. Komiteen er enig i et slikt
forhandlingsopplegg.
Komiteen viser til at både
Riksrevisjonen og Stortinget ved behandlingen av Dokument nr. 3:7
(1998-99) hadde kritiske merknader til erfaringene med gjenkjøpsavtalene
som ble inngått ved anskaffelse av F-16 kampfly i perioden
1975-98. Ved disse investeringene oppnådde man et gjenkjøp
på kun 44,8 pst., og det tok 14 år fra leveransene
var gjennomført til de siste kontraktene var oppgjort.
Det er etter komiteens mening avgjørende
at Forsvarsdepartementet i pågående og fremtidige
kontraktsforhandlinger inngår avtaler for 100 pst. gjenkjøp,
og at man etablerer mekanismer som sikrer at avtalene blir gjennomført
som forutsatt innenfor tidsrammene.
Komiteen ber Regjeringen om å vurdere
en utvidelse av gjenkjøpsordningen til å kunne
gjelde flere sektorer. Dette også for å kunne
medvirke til at gjenkjøpene kan effektueres raskere.
Komiteen har merket seg at departementet
gjennom proposisjonen klargjør at det på dette
tidspunkt i prosessen er vanskelig å ha fullstendig oversikt
over risiko og usikkerhet ved prosjektet, og at usikkerheten er
søkt redusert på en rekke måter. Komiteen er
enig i at den valgte kontraktsformen med en hovedleverandør
med ansvar for både utvikling og produksjon av fartøyene
er en god modell med hensyn til å redusere usikkerheten
i prosjektet.
Komiteen har merket seg at drift
og vedlikehold av de nye fartøyene vil kreve anslagsvis
300-400 mill. kroner mer pr. år enn dagens nivå. Komiteen forutsetter
at det arbeides med å redusere disse kostnadsøkningene
og at denne økningen i driftsutgifter så langt som
mulig blir dekket inn ved endringer og innsparingstiltak i Sjøforsvarets øvrige
struktur.
Komiteen legger til grunn at
Stortinget blir løpende orientert om fremdriften i forhandlingene
på en hensiktsmessig måte, også før
den endelige kontrakten inngås. Komiteen forutsetter
også at Stortinget blir orientert dersom det oppstår
usikkerhet knyttet til prosjektets kostnad, fremdrift eller ytelse.
Komiteen peker på at
det etter Regjeringens vurdering er nødvendig med en midlertidig øremerket styrking
av forsvarsbudsjettet i de årene som utbetalingene til
prosjektet vil være størst. Denne midlertidige øremerkede
styrkingen av forsvarsbudsjettet som samlet utgjør ca.
halvparten av kostnadene ved fregattanskaffelsene, er forutsatt
jevnt fordelt med 1 000 mill. 1998-kroner pr. år over årene
fra og med 2001 til og med 2006. Komiteen viser til
Innst. S. nr. 140 (1998-99), jf. St.meld. nr. 23 (1998-99) om Forsvarets investeringsprofil. Komiteen vil
derfor foreslå følgende forslag:
«Halvparten av den totale kostnad
ved fregattanskaffelsen må finansieres som tillegg til
forsvarsbudsjettets basisramme, jevnt fordelt med 1 000 mill. 1998-kroner hvert år
fra og med 2001 til og med 2006.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Høyre viser til sine merknader vedrørende missiltorpedobåter
i innstillingen til Langtidsmeldingen, Innst. S. nr. 245 (1997-98)
og Innst. S. nr. 140 (1998-99), jf. St.meld. nr. 23 (1998-99) hvor disse medlemmer gikk
inn for at man, under forutsetning av et vellykket prøveprosjekt,
gjennomfører anskaffelsen av nye missiltorpedobåter
umiddelbart fordi dette er mest rasjonelt.
Disse medlemmer viser videre
til at forseriefartøyet nå er overtatt av Sjøforsvaret,
at dette er under utprøving og at SFK har opsjon for bestilling
av ytterligere 7 fartøyer fram til 1. juli 2000. Dersom
utprøvingen av forseriefartøyet faller ut tilfredsstillende, ønsker disse
medlemmer i samsvar med tidligere merknader å gå videre
med produksjonsfasen umiddelbart fordi dette økonomisk
er mest rasjonelt og slik at en sikrer den nødvendige produksjonskapasitet
i Mandal for en forsvarlig gjennomføring av MTB-prosjektet.
Dette vil i så fall kreve en bevilgning på neste års forsvarsbudsjett
og en innpasning i langtidsprogrammet.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen forberede
bevilgning til produksjonsstart av missiltorpedobåtserien
i budsjettet for år 2000, og samtidig legge fram en tilsvarende
justering av Langtidsmeldingens investeringsprofil. Bevilgningsforslaget
bes fremmet for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for år 2000, forutsatt en vellykket prøveperiode.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til sine merknader
i Innst. S. nr. 245 (1997-98), jf. St.meld. nr. 22 (1997-98) om
at en avgjørelse om serieproduksjon av ny klasse MTBer
først må bli vurdert etter at utprøvingen
av forseriefartøyet er gjennomført, samt at det
samlede behov for denne type plattform vil bli vurdert i et mer
langsiktig perspektiv. Disse medlemmer viser også til
at de vedtatte og tentative budsjettrammer for de nærmeste årene
ikke gir rom for å fase inn MTBer. Usikkerhet knyttet til tidspunkt
for innfasing av Nytt Sjømålsmissil samt Forsvarssjefens
prioriteringer innenfor materiellsektoren tilsier ingen fremskyndelse
av prosjektet.
Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag
om å anskaffe 20 nye kampfly med opsjon på ytterligere
10 fly. De nye flyene skal erstatte de 15 F-5 flyene som etter mer
enn 30 års tjeneste trenger avløsning, og de F-16
flyene som Forsvaret har tapt siden de ble levert på første
halvdel av 80-tallet.
Kampfly er forutsetningen for å hevde
suverenitet i eget luftrom. I krig er kampfly en kritisk del av
vårt forsvar fordi luftoverlegenhet også gir sikkerhet
og store fordeler for egne operasjoner på bakken og til sjøs.
Kampfly er et viktig bidrag til internasjonale
fredsoperasjoner. Norsk deltakelse i slike operasjoner
forutsetter fly som kan samvirke med alliansens øvrige
styrker og enheter, og at flyene har nødvendig utstyr for egenbeskyttelse.
De nye kampflyene vil, når de er operative, utgjøre
et viktig bidrag til NATOs utrykningsstyrke (IRF). De nye kampflyene
vil bli stasjonert på Ørland hovedflystasjon,
mens kampflyene som i dag er stasjonert på Ørland
(F-16), vil bli omfordelt til Bodø og Rygge hovedflystasjoner.
Luftforsvarets 58 F-16 fly vil dermed bli samlet på to
stasjoner.
Luftforsvarets kampflyskvadroner er stående
avdelinger med én primærrolle og minst én
sekundærrolle. Hver skvadrons evne til å gjennomføre
ulike typer oppdrag vil gjøre det mulig for samtlige jagerflyskvadroner å utnytte
multirollekapasiteten til de nye kampflyene. De nye flyene skal
ha luft-til-luft oppdrag som primærrolle.
Prosjektet vil bli gjennomført innenfor
en økonomisk ramme på 10 710 mill. kroner. Kostnadene
ved eventuelt å utløse opsjonen på ytterligere
fly vil bli forhandlet som en del av kontrakten. Kontrakt er planlagt inngått
tidlig i år 2000. For å skape et minimum av handlefrihet
i Forsvarets investeringsportefølje, er det bedt om alternative
tilbud for levering av flyene i perioden 2003-2010. Hvis opsjonen
på 10 fly utløses, forutsettes leveranser i perioden
2007-2012.
På side 11 i proposisjonen beskrives
næringspolitiske sider ved kampflyprosjektet nærmere.
Med forbehold om Stortingets godkjennelse av
prosjektet ble forespørselen om levering av fly og utstyr sendt
ut i februar 1999 med tilbudsfrist 1. juni 1999. En eventuell kontrakt
vil for begge kandidatene – Eurofighter og F-16 Block 50
N – bli i form av en myndighet-til-myndighetsavtale. For
Eurofighter har Norge blitt tilbudt fullt medlemskap i prosjektet
og prosjektorganisasjonen gjennom en tiltredelses-Memorandum of
Understanding (Accession MoU). Dette vil i så fall gi Norge
mulighet til å delta aktivt i den videre utvikling av våpensystemet.
For F-16 Block 50⅓blir Norge tilbudt en utvidet LOA (Extended
Letter of Offer and Acceptance) som, i den grad det er mulig, er
bygget på MoUen for det eksisterende F-16 programmet. Det endelige
innholdet i en eventuell avtale avhenger av det amerikanske tilbudet
og de påfølgende kontraktsforhandlinger. Det forutsettes
i begge tilfeller gjenkjøp.
Komiteen viser til
at Stortinget er blitt holdt orientert om utviklingen av dette prosjektet
gjennom St.meld. nr. 22 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 245 (1997-98),
St.prp. nr. 59 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 236 (1997-98), St.prp.
nr. 1 (1998-99), jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (1998-99) og St.meld.
nr. 23 (1998-99), jf. Innst. S. nr. 40 (1998-99). Komiteen viser
spesielt til sine merknader i Innst. S. nr. 140 (1998-99) der en
enstemmig komité merket seg at Regjeringen gjennom stortingsmeldingen
om Forsvarets investeringsprofil holdt fast ved den styrkestrukturen
og det oppgavespekteret for Forsvaret som Stortinget sluttet seg
til under behandlingen av langtidsmeldingen. Komiteen viser
videre til at Langtidsmeldingen la opp til at det skulle anskaffes
færre fly enn det som lå i tidligere planer.
Komiteen har merket seg at økonomiske
og sikkerhetspolitiske rammer har endret seg vesentlig siden prosjektet
ble lansert, og at dersom tilbudene og forhandlingene ikke gir rom
for anskaffelse av de kapasiteter som er forutsatt, vil prosjektet
bli vurdert på nytt. Komiteen er enig i
dette og legger til grunn at Stortinget blir orientert om fremdriften
i forhandlingene på en hensiktsmessig måte.
Komiteen har merket seg at prosjektet
vil bli gjennomført innenfor en økonomisk ramme
på 10 710 mill. kroner, og at kostnadene ved eventuelt å utløse
opsjonen på ytterligere fly vil bli forhandlet som en del
av kontrakten. Komiteen har også merket
seg at det er bedt om alternative tilbud for levering av flyene
for å skape handlefrihet i tid i Forsvarets investeringsportefølje. Komiteen er
enig i dette.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av at materiellinvesteringer og langsiktig planlegging
av personell og drift samlet sett skaper grunnlag for at Norge kan
bidra i internasjonale oppdrag på en tilfredsstillende
måte.
Komiteen viser til sine merknader
under fregattprosjektet med hensyn til gjenkjøpsbetingelser. Komiteen har
merket seg at det er visse forskjeller i kontraktsprosessen for
de to kandidatene, og forutsetter at det er Forsvarets krav til
ytelse, sikkerhet og pris som blir tillagt avgjørende vekt
i valget mellom kandidatene.
Komiteen forutsetter at Stortinget
blir orientert dersom det oppstår usikkerhet knyttet til
prosjektets kostnad, fremdrift og ytelse.
Prosjektet "Sammenbinding og utvidelse av Mauken-Blåtind
skyte- og øvingsfelt" ble godkjent ved Stortingets behandling
av Innst. S. nr. 145 (1996-97), jf. St.prp. nr. 85 (1995-96), og
gjennomføres for å dekke Forsvarets øvingsbehov
i Nord-Norge. Prosjektets anleggsomkostninger ble anslått
til ca. 100 mill. kroner, og det ble varslet at grunnervervskostnader ville
komme i tillegg. Utgiftene til planlegging, grunnerverv og erstatning
for erverv av rettigheter er nå beregnet til 15 mill. kroner.
For å iverksette prosjektet og unngå forsinkelser
er det planlagt et forbruk på 5 mill. kroner i 1999 og
10 mill. kroner i 2000. Departementet vil komme tilbake til Stortinget
med et forslag til vedtak for anleggsomkostningene når
forprosjekt foreligger.
Det anbefales godkjenning av oppstart av planprosessen,
grunnerverv og erstatning for erverv av rettigheter med en ramme
på 15 mill. kroner.
Komiteen viser til at prosjektet
er en oppfølging av tidligere stortingsvedtak og har ingen
merknader til departementets forslag.
Stortinget har tidligere godkjent grunnerverv
og nybygg for avdeling for miljøtoksikologi ved Forsvarets
forskningsinstitutt, med en justert ramme på 87,2 mill.
kroner.
Prisen for grunnerverv av tomten er blitt høyere
enn budsjettert, og i tillegg har økt deponeringsavgift
til staten ført til økte rivingskostnader. Samlet
utgjør merkostnadene 4,2 mill. kroner. For å fullføre
prosjektet som planlagt våren 1999 foreslås prosjektet
gjennomført innenfor ny kostnadsramme på 91,4
mill. kroner.
Komiteen har ingen merknader.
Stortinget har tidligere godkjent prosjektet,
og det startet i mai 1998 med en kostnadsramme på 43,3
mill. kroner. Fordi dette er et pionerprosjekt i Norge, er arbeidet
beheftet med stor usikkerhet. Dette har medført behov for
visse endringer og tilpasninger i prosjektet, som har gitt et økt
behov for midler på 4,1 mill. kroner. For å fullføre
arbeidet som planlagt sommeren 1999, foreslås prosjektet
gjennomført innenfor ny kostnadsramme på 47,4
mill. kroner.
Komiteen har ingen merknader.
Forsvarsdepartementet har i nært samarbeid
med Forsvarets overkommando og Forsvarets bygningstjeneste tatt
initiativ til en omfattende utredning om helhetlig forvaltning av
Forsvarets eiendom, bygg og anlegg.
Arbeidet med utredningen er todelt: Våren
1999 skal det gjennomføres en evaluering av dagens forvaltningsmodell.
Deretter følger utredningens hoveddel hvor alternative
forvaltningsmodeller beskrives, analyseres og sammenliknes. Utredningen
skal være fullført i 1999. Deretter vil et eventuelt
forslag til ny forvaltningsmodell bli sendt på høring.
Det tas om nødvendig sikte på å forelegge
saken for Stortinget i løpet av 2000.
Komiteen har merket seg at departementet
om nødvendig tar sikte på forelegge saken for
Stortinget i løpet av 2000, og imøteser dette.
Økonomisk ramme for prosjektet "Nytt
kystvaktfartøy-isversjon", KV Svalbard, er fastsatt til
465 mill. kroner. Denne rammen har senere vist seg å være
utilstrekkelig i første rekke pga. en oppjustering av isklassifiseringen
med påfølgende og nødvendige dimensjonsøkninger.
Prosjektet vil på ny bli lagt frem for Stortinget i St.prp.
nr. 1 (1999-2000) med anmodning om økning av planbeløpet.
To norske leverandører har levert tilbud
på bygging av fartøyet. Kontraktsforhandlinger
vil starte i løpet av kort tid og forventes fullført
i løpet av høsten 1999. Forhandlingene vil bli
gjennomført under forutsetning av Stortingets godkjenning
av en økt planramme.
Komiteen har merket seg at prosjektet
vil bli lagt fram i budsjettproposisjonen for neste år.
For å effektivisere utnyttelse og drift
av Forsvarets helikoptre må antall helikoptertyper reduseres.
Det arbeides derfor med å etablere et prosjekt som har
som målsetting å dekke Forsvarets fremtidige behov
for helikoptre gjennom anskaffelse av en helikoptertype.
Innenfor rammen av det nordiske forsvarsmateriellsamarbeidet
utredes forutsetningene for et mulig samarbeid om en felles helikopteranskaffelse.
Dersom det blir oppnådd enighet om felles grunnleggende
krav og harmonisering av anskaffelsesplanene, kan det bli aktuelt å formalisere
et samarbeid i løpet av året. Det vil imidlertid
uansett ikke bli aktuelt å unngå kontrakt om anskaffelse
i 1999.
Komiteen vil peke på at
den forutsetter en fremdrift som gjør at helikoptrene til
fregattene anskaffes i en takt som tilfredsstiller integrasjonen
av helikoptrene på fartøyene.