Fremforhandlet kontrakt med Bazán legger
til grunn en kontraktpris i euro, men med utbetalinger i euro, dollar
og norske kroner. Spredningen på flere valutaer er gjort
for å redusere valutarisikoen, som etter vanlig praksis
er tillagt kjøper. Det har vært en grunnleggende forutsetning
at kompensasjon for valutakurser ikke inngår som en del
av prosjektets ramme. Leveransene vil hovedsakelig skje fra spansk,
amerikansk og norsk industri. Prosjektet la i fjor til grunn en
dollarkurs på 7,23 og en euro-kurs på 8,31 NOK.
Utbetalinger på kontrakten er fordelt
over ti år. Faktisk valutatap/vinning i denne
perioden vil være avhengig av valutakursene på de
enkelte betalingstidspunkter. Ettersom dagens valutakurser er det
beste anslag man kan gjøre for valutakursene på betalingstidspunktene,
er et merbehov på 690 mill. kroner lagt til grunn i kostnadsoppstillingen
nedenfor under pkt. 7.
Innen militær skipsbygging er det vanlig å benytte forskudd
ved anskaffelseskontrakter. Betalingsregimet i kontrakten med Bazán
er en kombinasjon av forskuddsbetaling, fremdriftsbetaling og betalinger
ved levering.
Rentekostnader knyttet til den fremforhandlede
betalingsprofilen er anslått til om lag 350 mill. kroner.
I forhold til mottatt tilbud har man oppnådd en identifisert innsparing
på hovedkontrakten på minimum 110 mill. kroner.
Som følge av at kontrakten er inngått i konkurranse,
har Forsvaret ikke hatt tilgang til kandidatenes kalkulasjoner.
Det er grunn til å tro at innsparingene i realiteten er
større.
Når det for øvrig gjelder
spørsmålet om forskuddsbetalinger, må dette
ses i sammenheng med de fremforhandlede garantier, jf. pkt. 2.6
nedenfor.
I St.prp. nr. 65 (1998-1999) ble prosjektet
presentert og godkjent med en investeringsramme på 12 240
mill. kroner, jf. Innst. S. nr. 207 (1998-1999). Det ble i nevnte
proposisjon ikke foretatt en nærmere nedbryting av investeringsrammen.
Kostnadene knyttet til prosjektgjennomføring var heller
ikke spesifisert. Senere ble prosjektgjennomføringskostnadene
besluttet ført ut av investeringsrammen, og over på Forsvarets
ordinære driftsbudsjett, jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998).
Prosjektets ramme ble ikke nedjustert tilsvarende, i det de frigjorte
midlene ble benyttet til å øke usikkerhetsreserven.
Etter en fornyet gjennomgang er kostnadene til
prosjektgjennomføring økt fra 431 mill. kroner
til 519 mill. kroner.
Etter Regjeringens oppfatning hører
utgifter til prosjektgjennomføring med til prosjektets
kostnadsramme, selv om disse utgiftene hører inn under
en annen kostnadsart, og derfor skal føres over en annen budsjettpost
enn investeringsutgifter i prosjekter. På denne bakgrunn
foreslår Regjeringen å øke prosjektets ramme
med 519 mill. kroner.
Netto økning av Sjøforsvarets
driftsutgifter på grunn av fregattanskaffelsen var i St.prp.
nr. 65 (1998-1999) anslått til 300-400 mill. kroner årlig.
Beregningene viser nå at driftsutgiftene vil øke
jevnt gjennom prosjektperioden frem til 2009, og at det varige merbehovet
vil ligge på omlag 460 mill. kroner. Dette er forutsatt,
så langt det er mulig, dekket inn ved endringer og innsparingstiltak
i Sjøforsvarets øvrige struktur.
I Forsvarets planer er følgende konkrete
endringer i Sjøforsvarets øvrige struktur lagt
til grunn:
– Utfasing
av Storm-klasse missiltorpedobåter (besluttet og under
gjennomføring).
– Utfasing av Kobben-klasse undervannsbåter (bebudet
i St.meld. nr. 22 (1997-1998)).
– Reduksjon av Sjøforsvarets
regionale organisasjon gjennom prosjekt POSEIDON, i hovedsak en reduksjon
fra syv til tre sjøforsvarsdistrikter, jf. St.prp. nr.
33 (1998-1999) og Innst. S. nr. 203 (1998-1999).
– Endringer innen Kystartilleriet.
De besluttede og bebudede endringer innen Sjøforsvaret
representerer en antatt driftsinnsparing på 90 mill. kroner.
Videre innsparingstiltak i Sjøforsvaret
er foreløpig gitt arbeidstittelen POST POSEIDON. Det er
i første omgang kun anslått et innsparingsmål,
tallfestet til en årlig driftsinnsparing på 200
mill. kroner. Utover dette vil det kreves en ytterligere årlig
innsparing på ca. 170 mill. kroner for å dekke
inn de økte driftsutgiftene på grunn av fregattanskaffelsen.
Forsvarsdepartementet legger til grunn at de økte driftsutgifter
skal dekkes gjennom innsparinger og omprioriteringer i Forsvarets
totale virksomhet. Det synes i dag rimelig klart at fremtidige omstillinger
må resultere i driftsinnsparinger som vesentlig overstiger forventet
effekt av nevnte tiltak. Regjeringen vil komme tilbake til dette
i forbindelse med neste langtidsmelding.
Det knytter seg i alminnelighet betydelig usikkerhet til
så omfattende forsvarsmateriellanskaffelser som omhandles
i denne proposisjonen.
Fregattprosjektet har, som et av de første
store prosjektene i Forsvaret, innført usikkerhetshåndtering
som en integrert og aktiv del i ledelse og styring av prosjektet.
Arbeidet har/har hatt som målsetting å redusere usikkerheter
ved prosjektet gjennom analyser og iverksettelse av tiltak.
I august 1999 ble det underskrevet kontrakt
mellom HolteProsjekt og Forsvarsdepartementet med oppdrag om å utføre
en uavhengig usikkerhetsanalyse av fregattprosjektet.
HolteProsjekts endelige konklusjon ble fremlagt
i sluttrapport av 27. januar 2000. På bakgrunn av justeringer
av kontraktsteksten i etterkant av fremleggelsen av denne konklusjonen,
har HolteProsjekt kommet med et supplement til sin rapport 16. februar
2000.
Det knytter seg betydelig usikkerhet til fregattprosjektet.
HolteProsjekts analyse konkluderer med et stort behov for usikkerhetsavsetning
for at prosjektet skal få et realistisk budsjett. Rapporten
inkluderer usikkerhetselementer knyttet til blant annet kontraktsbestemmelser,
fremdrift, ressurstilgjengelighet, funksjonelle avvik, integrasjon
av systemer og prosjekter. I tillegg til de usikkerhetselementer
som var behandlet av prosjektet, inkluderer HolteProsjekt ytterligere
elementer som for eksempel prosjektorganisasjon, leverandørens
eierskap og ledelse, teknologisk utvikling og brukerkravsendringer.
HolteProsjekt legger også stor vekt på å definere
suksesskriterier for prosjektet.
Analysen forutsetter en stram prosjektstyring
under gjennomføringsfasen. Rapporten inneholder tilrådinger
om styringsmessig håndtering av usikkerheten, herunder
forslag til prosedyrer for hvordan avsetningene til usikkerhet kan
utløses.
For å komplettere Forsvarets egen risikovurdering
har Forsvaret i tillegg engasjert Det Norske Veritas (DNV) til å gjennomføre
en egen analyse. Veritas’ rapport forelå 26. januar
2000. DNVs rapport omhandler færre usikkerhetselementer
enn HolteProsjekts rapport. Rapportene er derfor ikke alternativer
til hverandre.
Erfaringsmessig skyldes de største
prosjektoverskridelser for dårlig plangrunnlag og endringer
som foretas underveis i prosjektet. Dette kan være
endringer som er nødvendige for å opprettholde
prosjektets ytelser som følge av teknologisk utvikling
(eksempelvis nyutviklede våpen som krever ytterligere motmidler),
eller andre endringer som normalt vil oppstå. Endrede brukerkrav
i prosjektgjennomføringsperioden vil ikke bli etterkommet.
I samsvar med Innst. S. nr. 207 (1998-1999)
har Forsvarsdepartementet merket seg forsvarskomiteens uttalelse
hvor det forutsettes "… at Stortinget blir orientert dersom
det oppstår usikkerhet knyttet til prosjektets kostnad,
fremdrift eller ytelse". Forsvarsdepartementet vil holde Stortinget
orientert og fremme forslag til tiltak dersom dette skulle være
nødvendig, og legger til grunn at eventuelle fremtidige
rammejusteringer vil bli dekket innenfor gjeldende forsvarsbudsjetter.
Det er fremforhandlet en garantiordning med
det statlig eide spanske holdingselskapet Sociedad Estatal de Participaciones
Industriales (SEPI). Arrangementet omfatter en kombinert gjennomførings-
og tilbakebetalingsgaranti oppad begrenset til 200 mrd. pesetas
(i størrelsesorden 10 mrd. kroner). I tillegg er det avtalt
en 15 pst. gjennomføringsgaranti fra kommersiell bank.