Sammendrag

De siste årene har det vært en økende debatt om rasjonalet for den forsvarsstruktur og de konsepter vi har sett i forhold til det endrede trusselbildet etter den kalde krigen. Regjeringen Bondevik nedsatte i 1999 et Forsvarspolitisk utvalg som fikk i mandat å vurdere Forsvarets struktur og virksomhet og foreslå endringer i denne. Utvalget skal levere innstillingen sommeren 2000. Senere nedsatte regjeringen Bondevik også et Sårbarhetsutvalg som skulle se på trusler mot det sivile samfunn. Med omtrent samme frist arbeider forsvarssjefen med "Forsvarsstudie 2000" som skal gi fagmilitære anbefalinger om fremtidens forsvar. Forsvarets Forskningsinstitutt har i lengre tid arbeidet med en dyptpløyende forsvarsanalyse som skal være ferdig i løpet av året. De politiske og fagmilitære vurderinger vil danne bakgrunnsmateriale for en langtidsmelding om Forsvaret som Stortinget trolig vil behandle i 2001.

Alle disse dokumenter skal forholde seg til grunnleggende spørsmål knyttet til vårt framtidige forsvarskonsept og de oppgaver det skal kunne løse. Et endret trusselbilde, en akselererende teknologisk utvikling og endringer i de internasjonale rammevilkår er blant de forhold som vil påvirke Forsvarets fremtid. Mange vest-europeiske land har gjort store endringer i sitt forsvar. Sverige har f.eks. vedtatt en omfattende omstilling av forsvaret. I en situasjon der Stortinget ikke har tatt stilling til hvordan det framtidige forsvar skal se ut, vil det være uheldig å binde strukturen opp med store anskaffelser av materiell.

Det har blitt hevdet at enkelte av disse investeringene er strukturavhengige. Dette medfører ikke riktighet. For eksempel er fregattene sterkt knyttet til kapasitet til anti-ubåt-operasjoner og til å bevare forsyningslinjer mellom nord og sør (se St.prp. nr. 65 (1998-1999)). Begge disse oppgavene er mest realistiske i sammenheng med et konvensjonelt angrep på norsk territorium og fordrer en viss type struktur. Skytefeltet i Åmot har sterke føringer for de geografiske vurderinger som må gjøres i fremtiden. De kapasiteter vi velger å legge til kampflyvåpenet vil likeledes ikke være uavhengig av hvilken forsvarsstruktur vi ønsker.

Det siste halve året har det blitt rettet adskillig oppmerksomhet mot problemer knyttet til Forsvarets økonomi. Enkelte av disse er velkjente. Den såkalte doble ubalansen – en ubalanse mellom oppgaver og ressurser og mellom drift og investeringer – har utviklet seg over tid. Det er også kjent at behovet for rasjonaliseringer av Forsvarets drift er stort. I vinter har det imidlertid også blitt stilt spørsmålstegn ved to økonomiske forhold som har særlig betydning for de store investeringene. Fra fagmilitært hold har det blitt antydet at gjennomføring av de planlagte investeringer sterkt vil begrense den økonomiske handlefriheten i fremtiden. Disse investeringene kan spise en så stor del av forsvarsutgiftene at det ikke vil bli rom for andre og helt nødvendige investeringer. Det har også blitt hevdet at driftsutgiftene knyttet til de nye investeringene vil bli langt høyere enn til de våpnene de erstatter, og at man bare delvis har tatt høyde for dette.

Disse usikkerhetene rundt Forsvarets økonomi er i seg selv meget uheldige. Det er viktig å bringe klarhet i hvilken grad dette er riktig. Dersom det stemmer, vil det ha svært alvorlige konsekvenser. Det er meget viktig å bevare en viss økonomisk handlefrihet for Forsvaret i en periode med omstilling. Dersom Forsvaret allerede har påtatt seg forpliktelser som begrenser denne, vil det gjøre omstillingen vanskelig.

På bakgrunn av dette vil det være uheldig om man ikke ser nøyere på konsekvensene av disse investeringene, både konsekvensene for Forsvarets struktur og oppgaver og konsekvensene for den økonomiske situasjonen.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utsette de planlagte investeringer i fregatter, kampfly, MTB"er og skytefelt til etter behandlingen av neste langtidsmelding for Forsvaret.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Gunnar Halvorsen, Tore Nordseth og Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J. Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Lars Rise og Anne Brit Stråtveit, fra Høyre, Gunn Marit Helgesen, og fra Senterpartiet, Gudmund Restad, viser til at alle de prosjekter og investeringer som forslagsstillerne viser til er vedtatt i Stortinget med utgangspunkt i proposisjoner og meldinger fra flere regjeringer gjennom 90-tallet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, er uenig med forslagsstillerne i beskrivelsen av fregatt- og kampflyprosjektenes strukturuavhengighet. Flertallet vil peke på at begge disse prosjektene er strukturuavhengige, og det er derfor nødvendig og ønskelig å få implementert prosjektene iht. Stortingets vedtak og forutsetninger. Flertallet viser imidlertid til St.prp. nr. 58 (1999-2000) der det er fremmet forslag om at kampflyprosjektet ikke gjennomføres på grunn av manglende økonomiske rammer. Flertallet peker på at dette kan gi større økonomisk handlefrihet i første fase av den fremtidige investeringsprofilen.

Flertallet viser også til St.prp. nr. 58 (1999-2000) når det gjelder MTB-prosjektet. Det framgår av proposisjonen at det for dette prosjektet foreslås å utsette avklaring av spørsmålet om oppstart av nye MTB-er.

For kampfly- og MTB-prosjektene viser flertallet for øvrig til sin innstilling til St.prp. nr. 58 (1999-2000).

Flertallet viser for øvrig til Innst. S. nr. 129 (1998-1999), jf. St.meld. nr. 11 (1998-1999), når det gjelder Regionfelt Østlandet.

Flertallet viser også til at kansellering av allerede inngåtte forpliktede prosjekter som fortsatt er relevante kan medføre betydelige økonomiske tap.

Nye strukturavhengige prosjekter må vurderes i lys av Stortingets behandling av neste langtidsmelding våren 2001. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Dokument nr. 8:64 (1999-2000) - forslag fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland, Øystein Djupedal og Karin Andersen om en midlertidig utsettelse av enkelte større investeringer i forsvarsmateriell i påvente av langtidsmeldingen for Forsvaret – avvises.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at alle store investeringsprosjekter i Forsvaret bør utsettes til etter at Stortinget har behandlet Langtidsmeldingen for Forsvaret våren 2001. Dette medlem viser til sin særmerknad i innstillingen til St.prp nr. 48 (1999-2000) hvor Senterpartiets standpunkt er tilkjennegitt og begrunnet. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Alle store investeringsprosjekter i Forsvaret utsettes til etter at Stortinget har behandlet Langtidsmeldingen for Forsvaret våren 2001.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet:

Alle store investeringsprosjekter i Forsvaret utsettes til etter at Stortinget har behandlet Langtidsmeldingen for Forsvaret våren 2001.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:64 (1999-2000) - forslag fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland, Øystein Djupedal og Karin Andersen om en midlertidig utsettelse av enkelte større investeringer i forsvarsmateriell i påvente av langtidsmeldingen for Forsvaret – avvises.