Forslag A - § 50 første ledd

Komiteen har merket seg at forslaget til endring er en ren presisering av bestemmelsens nåværende innhold. Tilføyelsen innebærer ingen realitetsendring.

Komiteen anbefaler at forslaget bifalles.

Forslag B - § 50 tredje ledd

Komiteen viser til ovennevnte bestemmelse hvoretter "regler om Stemmerett for ellers stemmeberettigede Personer som paa Valgdagen aabenbart lide av alvorlig sjælelig Svekkelse eller nedsatt Bevidsthet, kunne fastsættes ved Lov". Bestemmelsen kom inn i Grunnloven ved vedtak av 17. januar 1980 og ble fulgt opp ved behandlingen av valgloven i Ot.prp. nr. 22 (1982-1983). I sin begrunnelse i NOU 1982:6 skrev det daværende Valglovutvalget bl.a.:

"Utvalget vil peke på at en her har å gjøre med et saksfelt hvor det er vanskelig å gi lovregler som på en hensiktsmessig måte kan regulere hvilke velgergrupper som bør falle inn under Grunnlovens bestemmelse. For det andre bør en unngå å ta inn i loven bestemte kriterier som skulle medføre tap av stemmerett". Og videre "Utvalget holder fast ved at det ikke bør gis materielle regler om stemmerett for disse grupper. I stedet bør en konsentrere seg om å gi prosedyreregler for hvordan stemmestyret bør gå fram dersom de mener velgeren lider av manglende tilregnlighet."

Komiteenhar merket seg at Valglovutvalgets forslag ble fulgt opp og nedfelt i lov om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven) av 1. mars 1985 nr. 3 § 41 annet ledd, som bestemte at slike stemmer skulle legges i egen omslagskonvolutt og undergis særskilt prøving av valgstyret etter at stemmegivningen på valgtinget var avsluttet.

Komiteen finner ikke grunn til å endre dagens ordning og anbefaler at forslaget ikke bifalles.

Forslag C - § 53 pkt. d

Komiteen anser bestemmelsen i Grunnloven § 53 pkt. d som lite aktuell.Komiteen legger til grunn at alvorlige misligheter i tilknytning til valg vil rammes av de ordinære straffebestemmelser og foreslår at forslaget til opphevelse av § 53 pkt. d bifalles.

Forslag D - § 57

Antall representanter på Stortinget, herunder hvor mange distriktsrepresentanter og utjamningsmandater, bør etter komiteens mening fortsatt ligge i Grunn-loven.

Likeledes bør prinsippene for fordeling av mandater mellom valgdistriktene, være forankret i Grunnloven. De konkrete bestemmelser om fordeling av stortingsmandatene mellom fylkene basert på prinsippene for dette i Grunnloven, bør derimot ligge i vanlig lov.

Komiteenslutter seg til forslaget om å fjerne navn på valgdistriktene i Grunnloven. I en tid med store endringer og hvor det kan bli aktuelt med justeringer av grensene for valgdistriktene, bør den type endringer kunne skje basert på vanlige flertallsvedtak.

Komiteener videre enig i forslaget om å utvide antall representanter til 169 fordelt med 150 distriktsmandater og 19 utjamningsmandater.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, anser forslaget om å foreta beregning av hvilket antall de ulike valgdistriktene skal tildeles, basert både på en person- og en arealfaktor, som hensiktsmessig. Dette gir en bedre balanse mellom hensynet til prinsippet om at hver stemme skal telle mest mulig likt og viktigheten av bred representasjon fra hele landet, enn dagens ordning.

Flertallet vil på denne bakgrunn anbefale at forslag D alternativ 2 bifalles.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er uenige i forslaget om å innføre en helt ny mandatberegningsmetode hvor fylkenes areal skal grunnlovsfestes som en viktig faktor for hvor mange stortingsmandater hvert enkelt fylke skal få. Disse medlemmer mener prinsipielt at hver stemme skal telle likt og finner derfor innføring av en arealfaktor som betenkelig. Disse medlemmer viser til at uformingen av en valglovgivning for fremtiden må være slik at det gir en fleksibilitet og mulighet for å sikre at landet til enhver tid har en representativitet i nasjonalforsamlingen, som i større grad er tilpasset endringene i befolkningsutviklingen i ulike deler av landet.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn anbefale at forslag D alternativ 1 bifalles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for perioden 2001-2005 hvor det er slått fast at hver enkelt stemme skal telle likt over hele landet uavhengig av hvor i landet stemmen er avgitt. Disse medlemmer vil derfor opprettholde sitt syn om at arealfaktor ikke skal tillegges vekt ved fordelingen av mandater. Disse medlemmer er på prinsipielt grunnlag imot at en arealfaktor skal tillegges vekt ved fordelingen av mandater til Stortinget. Disse medlemmer ser imidlertid at det foreliggende forslaget med en foreslått arealfaktor på 1,8 retter opp noe av den skjevdelingen av mandater som de gjeldende regler for fordeling av mandater medfører, selv om det foreliggende forslag også inneholder urimeligheter, som for eksempel at Finnmark fylke skal ha fem mandater. Etter en helhetsvurdering har disse medlemmer konkludert med at de subsidiært vil støtte det foreliggende forslag, da dette vil bidra til en noe mer rettferdig fordeling av mandater og dermed rette opp noe av den ubalanse som det gjeldende regelverk inneholder.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer subsidiært stemme for forslag D alternativ 2.

Komiteen mener at det bør innføres en bestemmelse i Grunnloven som sikrer at hvert valgdistrikt skal ha en minimumsrepresentasjon på fire mandater. Et slikt grunnlovsendringsforslag må fremmes på ordinær måte innen de frister som Grunnloven fastsetter.

Forslag E - § 58

Komiteen viser til merknadene til § 57 ovenfor og anbefaler at forslaget til endring av § 58 bifalles.

Forslag F - § 59

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, anbefaler at forslag F alternativ 1 bifalles. Bestemmelsen fastslår at valg av distriktsrepresentanter skal foregå som forholdstallsvalg og mandatene fordeles etter reglene i bestemmelsen. Likeledes foreslås sperregrensen for å få utjamningsmandat på 4 pst. av de totale stemmer på landsbasis opprettholdt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener sperregrensen ved valg til Stortinget bør være 3 pst., da dette etter disse medlemmers syn er tilstrekkelig. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn anbefale at forslag F alternativ 3 bifalles.

Disse medlemmer vil subsidiært støtte dagens ordning med en sperregrense på 4 pst.

Forslag G - § 61

Komiteen er enig i at kravet om ti års botid for å være valgbar til Stortinget tas ut av Grunnloven og anser stemmerett som et tilstrekkelig vilkår. Komiteen anbefaler at forslaget til endring av Grunnloven § 61 bifalles.

Forslag H - § 62

Komiteen mener det er behov for en revisjon av reglene for hvem som er utelukket fra å kunne velges til Stortinget. Slik det er i dag er ansatte i departementene, hoffets ansatte og dets pensjonister, samt ansatte i diplomatiet og konsulatvesenet ikke valgbare til Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har foretatt en vurdering av de aktuelle forslag til grunnlovsendringer. Etter flertalletssyn er det ikke naturlig at andre enn embetsmennene (med unntak av statssekretærene) i departementene skal være utelukket fra å kunne velges til stortingsrepresentanter. Heller ikke hoffets betjenter og pensjonister har stillinger av en slik karakter at valg til Stortinget bør være utelukket. At høyesterettsmedlemmer utelukkes, anses derimot som en riktig og fornuftig ordning.

Flertalletvil anbefale at forslag H alternativ 1 bifalles.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti slutter seg til Valglovutvalgets og Regjeringens forslag om og begrunnelse for å oppheve bestemmelsen som utelukker ansatte ved hoffet og dets pensjonister fra stortingsvalg. Disse medlemmer slutter seg videre til forslaget om og begrunnelsen for at høyesterettsdommere bør være utelukket fra valg til Stortinget.

Disse medlemmer vil uttrykke skepsis til Valglovutvalgets forslag om at forbudet mot valgbarhet for ansatte i departementene, bør begrenses til å gjelde dem som er embetsmenn i Grunnlovens forstand. Disse medlemmer slutter seg her til proposisjonen og til Justisdepartementets høringsuttalelse og vil spesielt peke på at skillet mellom embetsmenn og tjenestemenn ikke trenger å være avgjørende for hva slags arbeidsoppgaver som legges til stillingen. Tillitshensyn taler for at heller ikke alminnelige tjenestemenn eller kontoransatte som deltar i forberedelsen av saker for den politiske ledelsen/regjeringen, bør ha anledning til å stille til valg til Stortinget.

Disse medlemmer vil spesielt peke på den uheldige situasjonen som kan oppstå dersom en tjenestemann i et departement skulle bli valgt til vararepresentant til Stortinget. En situasjon der for eksempel en saksbehandler vekselvis skulle møte i Stortinget og arbeide i et departement ville føre til vanskelige lojalitetskonflikter når det gjelder håndtering av intern informasjon, særlig i tilfeller der en ansatt måtte tilhøre et annet parti enn statsråden i det departementet vedkommende arbeider.

Valglovutvalget framhever at dagens bestemmelse innebærer at rengjøringspersonale og sjåfører behandles likt med ekspedisjonssjefer. Dette er bare et stykke på vei riktig, siden langt de fleste som arbeider med tekniske støttetjenester (postombæring, trykking, rengjøring, vakthold osv.) er ansatt i Forvaltningstjenesten, som er en underliggende etat, og ikke i det enkelte departement. Disse medlemmer forstår det slik at kategorien "ansatte ved Statsrådets kontorer" inkluderer de ansatte i departementene og ved Statsministerens kontor, mens de ansatte i Forvaltningstjenesten faller utenfor.

På denne bakgrunn støtter disse medlemmer at en opprettholder dagens rettstilstand for så vidt gjelder de ansatte i departementene, men slik at politiske rådgivere skal behandles likt med statssekretærer og ikke lenger være utelukket fra valg. Disse medlemmer vil dermed anbefale at grunnlovsforslag H alternativ 4 bifalles.

Forslag I - § 63 første ledd bokstav c

Komiteen er enig i at alder ikke lenger skal være fritaksgrunn for valg til Stortinget. Komiteen viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av den delen av valgloven som gjelder kommune- og fylkestingsvalg hvor man på prinsipielt grunnlag avviste alder som fritaksgrunn. Komiteenanser det som et viktig mål å øke deltakelse i styre og stell i alle lag av befolkningen. Forslaget til endring av § 63 første ledd bokstav c anbefales bifalt.

Forslag J - § 82

Komiteen viser til de foreliggende forslag om å grunnlovsfeste bindende folkeavstemninger. Spørsmålet om bindende folkeavstemninger angår ikke valgordningen for stortingsvalg direkte.

Komiteenanbefaler at forslag til endring av § 82 ikke bifalles.