Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli, Aud Gaundal og Rita Tveiten,
fra Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen
og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm
og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik
og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og
Olaf Gjedrem, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, er
svært fornøyd med det arbeidet som er gjort av
de to regjeringer som har stått bak arbeidet med stortingsmeldingen.
Det at det nå legges opp til en gjennomgripende debatt
om dyrevern og dyrevelferd er svært positivt. Komiteen peker på at
folks kunnskaper og holdninger til dyrehold og dyrevelferd endrer
seg, og dette tilsier en gjenomgang av vårt dyrehold.
Komiteen er enig i at dyr har
en egenverdi, og er derfor tilfreds med at det legges opp til at
det tas hensyn til dyrs naturlige behov og at personer som har dyr
i sin varetekt, skal sørge for at grunnleggende adferdsbehov blir
dekket.
Komiteen vil også understreke
den enkelte dyreeiers ansvar for det dyret de har tatt på seg
ansvaret for.
Komiteen anmoder om at Regjeringen
følger opp alle utpekte mål og strategier i stortingsmeldingen,
for å sikre at Norge blir et foregangsland innen dyrehold og
dyrevelferd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke at god dyrevelferd, enten
det gjelder hobby eller ervervsmessig dyrehold, er avhengig av de
nasjonale rammebetingelser som stilles for dyrehold i Norge. Disse
medlemmer vil påpeke at man gjennom norsk landbrukspolitikk
har kunnet ivareta dyrevelferden på en god måte. Disse
medlemmer vil særlig påpeke at norsk landbruk
gjennom en småskalaproduksjon i sin form fremmer god dyrevelferd.
Lave forekomster av smittsomme sykdommer og produksjonssykdommer,
små driftsenheter med stor oppmerksomhet
på det enkelte dyr og en godt utbygd rådgivnings-
og veterinærtjeneste sikrer dyrs velferd, samtidig som
det gir norske forbrukere ren og trygg mat.
Disse medlemmer vil påpeke
at lavest mulig frekvens av sykdom, og rask og god behandling av syke
dyr er svært viktige elementer i dyrevelferden. Norsk husdyrhold
har et helt annet sykdomsbilde enn det vi finner i store deler av
Europa. Disse medlemmer mener at dersom vi skal beholde
denne situasjonen, er det påkrevet med best mulig sikring
mot import av smittestoffer fra andre land. Disse medlemmer vil
vise til behandlingen av Dokument nr. 8:43 (2000-2001) hvor det
ble fremmet forslag om å innføre forbud mot import
av levende storfe og storfeprodukter, med bakgrunn i kugalskapsepidemien, hvor
særlig Storbritannia var hardt rammet. Disse medlemmer er
svært bekymret over den begrensede adgang Norge som EØS-medlem
har til å innføre særlig strenge sikkerhetstiltak
i krisesituasjoner for å hindre smittestoffer til Norge.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti peker
på at dagens intensive produksjonsform påfører
dyrene stort produksjonspress, og mener at dette er en uheldig og
problematisk konsekvens av dagens drift. Utviklingen av rasjonaliserende
teknologi i landbruket har i stor grad medført ekstra belastning
på dyrene. Produksjonssykdommer hos kyr er et omfattende
problem.
Disse medlemmer ønsker
en utvikling fra intensivlandbruk til mer økologiske driftsformer
som er bedre tilrettelagt for å sikre dyrevelferden. Dette innebærer
en større andel av ekstensive driftsformer med mindre produksjonspress
hvor husdyrenes velferd er høyt prioritert. Dette innebærer
blant annet at dyrene får større arealer og mer
uteliv. Det legges også stor vekt på å forebygge
sykdom, med godt stell, mosjon og mindre krav til produksjon. Disse
medlemmer er meget positive til en slik produksjonsform
som tar utgangspunkt i kunnskap om dyrenes adferd og naturlige behov,
og mener at et slikt husdyrhold bør være et forbilde.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at mange av de forslag som Regjeringen legger opp til ved behandlingen
av denne meldingen, vil ha store konsekvenser for norsk husdyrhold
og landbruk. De tiltak som her foreslås, vil være
sentrale elementer i rammebetingelsene for norsk husdyrhold og landbruk i årene
framover. Dette medlem vil uttrykke sterk bekymring
over utviklingen innen landbruket de siste år. Dette
medlem er derfor bekymret over at kostnadskrevende tiltak
for å forbedre dyrevelferden, kan bidra til at norsk produksjon
blir utkonkurrert av import fra land som legger mindre vekt på dyrevelferd. Dette
medlem forutsetter at staten bidrar med finansieringstiltak
som muliggjør de investeringer som kreves som følge
av nye regler.
Komiteen viser til
at Regjeringen i meldingen for første gang presenterer
en etisk plattform og et overordnet mål som det fremtidige
arbeidet med dyrevelferd i Norge skal være tuftet på. Komiteen støtter den
etiske plattformen og at den skal være førende
for vår holdning til dyr og hold av dyr i vårt
samfunn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at en slik plattform er et viktig initiativ for å anerkjenne
dyrs egenverdi.
Komiteen er enig i
de fem strategier som Regjeringen foreslår for å nå de
overordnede målene for arbeidet med dyrevern og dyrehelse.
Men vil peke på at for at disse strategier skal fungere,
må det legges opp til et nært samarbeid med organisasjoner
som for eksempel Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag,
de enkelte organisasjoner som arbeider med dyrevern og ikke minst
interesseorganisasjonene rundt de enkelte dyreslag.
Komiteen er enig i
at selv om kompetansen hos de fleste dyreeiere i Norge er god, kan
en ennå øke satsingen på kompetanseutvikling.
Det vises til at det i dag, med få unntak, ikke kreves
kompetanse for å drive med dyr, verken i yrkesmessig sammenheng
eller som hobby.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om at det innarbeides krav i dyrevernloven om dokumentert kompetanse
hos eiere av næringsbasert dyrehold. Komiteen er
også enig i at gjennomføringen av opplæringstiltakene
overlates til næringens organisasjoner, men at det faglige
opplegget må godkjennes av myndighetene.
Komiteen vil peke på at
når det gjelder familie- og hobbydyr er det ingen krav
til kunnskap om det dyr en skaffer seg, det overlates til den enkelte
dyreeier å skaffe seg den nødvendige informasjon. Komiteen peker
videre på at dette nok har ført til at enkelte
har gått til anskaffelse av dyr de ikke kan håndtere,
som igjen har ført til manglende dyrevelferd. I den forbindelse
har komiteen registrert at Regjeringen vil anmode organisasjoner
for eiere av familie- og hobbydyr om å tilrettelegge informasjon
og kompetanseoppbygging på fagfeltet med egne medlemmer
som målgruppe.
Komiteen er av den oppfatning
at dårlig dyrehold i hovedsak kan skyldes mangel på kunnskaper
om dyrets biologi, adferd og behov.
Komiteen viser til at det er
en rekke interesseorganisasjoner for hobby- og familiedyr som har
mye kunnskap om de enkelte dyreslag. Komiteen vil
imidlertid peke på at flere av dem er relativt små,
samt at de ikke har like stor oppslutning blant eiere av det enkelte
dyreslag, dette gjelder for eksempel katteeiere som i liten grad
er organisert. Komiteen mener derfor at det kan være
hensiktsmessig at Regjeringen utarbeider en mal for hvorledes informasjon
og kompetanseoppbyggingen skal gjøres og et minstekrav
for hva de bør gjøre, slik at vi får
en mest mulig helhetlig ordning, og som ikke avhenger av den enkelte
organisasjons ressurser. I tillegg bør Regjeringen sammen
med interesseorganisasjonene vurdere hvorledes en på best mulig
måte kan nå ut over organisasjonenes egne medlemmer
med informasjon.
Komiteen vil også peke
på at et tiltak kan være at det stilles krav til
zoo-butikker og oppdrettere om at informasjon skal utleveres til
kjøper ved salg av dyr.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
av den oppfatning at dårlig dyrehold kan skyldes mangel
på kunnskaper om dyrets biologi, adferd og behov. Disse
medlemmer mener derfor at det bør stilles krav
om at informasjon skal utleveres til kjøper ved salg av
dyr.
Disse medlemmer mener at det å stille
krav til kompetanse hos dyreeiere er grunnleggende for å sikre dyrevelferden,
og for å forebygge vanskjøtsel.
Komiteen støtter
Regjeringen i at en tar sikte på å styrke forskningsinnsatsen
med utgangspunkt i eksisterende nasjonale kompetansemiljø innen
dyrehelse og velferd.
Fra organisasjonene GENO og Norsvin har komiteen mottatt
en henvendelse om at de ønsker å bidra til å opprette
et kompetansesenter for dyrevern og dyrehelse som skal ha som hovedoppgave å formidle kunnskap
om ulike arters atferd og behov og andre forhold som er viktig for
dyrenes velferd. Komiteen ser det som positivt at
organisasjoner innen produksjonsdyr-næringen tar et slikt
initiativ, og ber om at Regjeringen utreder dette videre sammen
med forslagsstillerne.
Komiteen er også enig
i at Norge har et spesielt ansvar for å bygge opp en internasjonal
kompetanse når det gjelder velferd hos oppdrettsfisk.
Komiteen vil videre imøtese
den nærmere utredningen om forvaltningsstøtte
på fagområdet dyrevelferd i forbindelse med det
pågående arbeidet med etableringen av
Mattilsynet.
Når det gjelder Rådet for
Dyreetikk, vil komiteen peke på det meget
viktige arbeidet rådet har gjort i den tiden det har eksistert.
Rådet for Dyreetikk har vært en viktig leverandør
av kunnskap og holdninger knyttet til verdier og etiske normer for
dyrehold. Rådet har bidratt til å sette fokus
på viktige problemstillinger, samtidig som de også har
vært viktig "antenne" for folks meninger og holdninger
når det gjelder dyrehold og dyrevelferd.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om fortsatt å opprettholde Rådet for Dyreetikk.
Komiteen har registrert
at Landbruksdepartementet den 25. mars 2003 har sendt ut på høring
forslag til endringer av dyrevernloven - tilsynsmodell og virkemidler.
Komiteen er enig i at det er
behov for en gjennomgripende gjennomgang av dyrevernloven, og at bestemmelsene
i loven skal bygge på faglig kunnskap og etiske vurderinger.
Komiteen vil peke på at
arbeidet med dyrevelferd og dyrevern må få en
solid forankring på alle nivåer i det nye Mattilsynet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 Tillegg nr.
1 (2002-2003) Om ny organisering av matforvaltningen, der disse
medlemmer bl.a. pekte på at antallet lokalkontorer i Mattilsynet
bør ligge over de foreslåtte 50 til 65 enheter. Flertallet er
opptatt av at god dyrevelferd også er avhengig av at man
har en god kontroll og gode tiltak, og disse medlemmer vil understreke
at et godt og spredt tilsyn er et viktig virkemiddel.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til behandling av Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell
(Ot.prp. nr. 52 (2000-2001)), hvor staten har et ansvar for at hele
landet har tilgang på kliniske veterinærtjenester
hele døgnet. Inntil 2002 har dette ansvaret vært
ivaretatt gjennom distriktsveterinærordningen. Dette
medlem ser med bekymring på den pågående
omorganiseringsprosessen som innebærer at over 100 distriktsveterinærer,
som tidligere har hatt ansvar for å tilby veterinærtjenester
i sitt distrikt, ikke lenger skal ha et slikt ansvar. Dette medlem mener
det er innlysende at dette vil ha negative følger for veterinærbetjeningen
i landet og føre til dårligere veterinærtilbud
til husdyrbruket og dyreeiere generelt. Dette medlem mener
det er nødvendig å foreta en konsekvensutredning
som også omhandler forslag til statlige tiltak og økonomiske
virkemidler for å sikre fortsatt veterinærtilbud
i hele landet. Tilstrekkelig tilgang på kliniske veterinærtjenester
er en forutsetning for å minske risiko for utbredelse av
dyre- og matbårne sykdommer.
Komiteen er enig i at en i loven
presiserer dyrs status og rettigheter. Komiteen er
også enig i at dyrevernloven i større grad gir
overordnede rammer og normer for god dyrevelferd, mens de mer operative bestemmelser
og reguleringer nedfelles i forskrifter.
Komiteen støtter Regjeringen
i at det utredes nødvendige hjemler for mer effektivt å forebygge
tragedier som skyldes sviktende tilsyn og stell av dyr. I den forbindelse
viser komiteen bl.a. til Norsk Bygdekvinnelags engasjement
og arbeidet med Trivsel og trygghet i gards- og bygdemiljø. Komiteen vil
peke på at organisasjonene sammen med forvaltningsmyndighetene
spiller en viktig rolle i det forebyggende arbeidet.
Komiteen viser til
de foreslåtte endringer når det gjelder dyrevernnemndenes
rolle i tilsynet med dyrevernloven. Komiteen har
mottatt en rekke protester på at dyrevernnemndene kun skal
ha en rådgivende funksjon i tilsynsmodellen.
Komiteen forstår at
bakgrunnen for forslaget er at en da mener å få et
mer profesjonelt faglig tilsyn, og at lekmannsskjønnet
ivaretas ved at de rådgivende dyrevernnemndene trekkes
inn i arbeidet der skjønnet er ønskelig og nødvendig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker
ikke å redusere nemndenes rolle i dyrevernarbeidet. Ved å redusere
nemndenes rolle til kun å være rådgivende,
vil en redusere interessen for å være med i dette
arbeidet, og engasjementet vil svekkes.
Komiteen vil også peke
på at nemndene, selv om de vil bli redusert i antall, vil
tilføre viktig lokalkunnskap som er nødvendig
i arbeidet med dyrevern og dyrehelse.
Komiteen mener at
Norge fortsatt må være et ledende land innen dyrevelferd
og dyrevern. I forbrukernes øyne har norsk husdyrproduksjon
til nå vært god, og norsk mat har vært
regnet som sikker. Komiteen mener at for konkurranseevnen
til den fremtidige norske husdyrproduksjonen er det viktig at Norge
befester sin rolle som et foregangsland på dyrevelferdsområdet.
Selv om det er gjort mye innen dette området
i oppdrettsnæringen siden den startet for mange år
siden, og forholdene er bedret, vil komiteen peke
på at det fremdeles er oppgaver å løse.
Det vises til komiteens merknader under avsnittet
om akvatiske dyr i oppdrett.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om at forvaltningsmyndighetene skal utarbeide en årlig
statusrapport vedrørende dyrevelferd, og at denne bør
drøftes med næringen og forbrukerorganisasjonene
på egnede møteplasser.
Komiteen mener at
Norge bør være pådriver for at dyrevern
og dyrevelferdsspørsmål skal tas opp i WTO.
Komiteen viser til de mål
og tiltak som er beskrevet i meldingen og støtter disse,
og har for øvrig ingen merknader.
Komiteen viser til
de mål og tiltak som er beskrevet i meldingen, og støtter
disse.
Komiteen viser til
at brann i driftsbygninger som oftest også medfører
store dyretragedier, og at det derfor er viktig å innføre
tiltak som forebygger brann.
Komiteen vil vise til det viktige
arbeidet som foregår i regi av Landbrukets brannvernkomité (LBK), en
sammenslutning av brannvern- og landbruksorganisasjoner, myndigheter
og forsikringsselskap. Her blir det særlig fokusert på brannsikringstiltak
og ønsket nedgang i antall branner i landbruket og tap
av husdyr.
Komiteen støtter derfor
de mål og tiltak som er beskrevet i meldingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det bør være krav om at alle nye driftsbygninger,
uavhengig av størrelse, skal installere brannvarslingsutstyr.
Komiteen viser til
at det i de seinere år har vært rettet et sterkt
søkelys på håndtering av dyr under transport.
På grunn av at det har blitt større avstand mellom slakteriene
og dyrene tilbringer lengre tid under transport, er det viktig å sikre
at denne foregår under forhold som setter dyrevelferden
i hovedsetet.
Komiteen viser til at økt
sentralisering innenfor slakterinæringen har medført
til dels betydelig lengre transportavstander for levende dyr. Komiteen mener at
transport av levende dyr til slakt krever økt fokus med
tanke på dyrenes velferd. Komiteen mener
at ulike tiltak bør vurderes for å begrense transportulempene.
Dette kan være etablering av flere lokale slakterier, mobilslakterier
og økt grad av hjemmeslakting. Dette vil også bidra
til økt lokal verdiskaping og utvikling av nisjeprodukter.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag til mål og tiltak.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer
at transport til slakterier kan være en belastning for
dyrene. Mange dyr opplever frykt og stress ved håndtering,
lossing og under selve frakten. Transporten kan forløpe
meget langvarig og under trange omstendigheter, og dyr kan lide
av hete, sult og tørste, og plagsom adferd fra andre dyr.
Mange dyr blir skadet eller omkommer på vei til slakteriet. Disse
medlemmer mener at dette er en grovt uaktsom håndtering
av dyr, og mener at rutinene rundt dette må skjerpes. Disse
medlemmer mener at det bør stilles krav til kompetanse
hos sjåførene, og at transporteringen må foregå på en
mer skånsom måte. Videre registreres det at økt
sentralisering av slakterier har ført til lengre transporttid.
Dette oppfatter disse medlemmer som uheldig, og ønsker
derfor etablering av flere lokale slakterier, mobile slakterier
og gårdsslakterier. Videre bør transportforholdene
kontrolleres grundig og med jevne mellomrom, både for å sikre
at transporten foregår skånsomt og for å oppnå en kontinuerlig
forbedring av rutinene. Det bør stilles krav om at samtlige
slakterier skal ha tilbud om nødslakteordning, for å hindre
at syke dyr lider unødvendig.
Komiteen støtter
Regjeringens forslag til mål og tiltak.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at kontrollen av dyrevern ved norske slakterier må forbedres.
God kompetanse hos ansatte på slakterier er grunnleggende
for å sikre best mulig håndtering av dyrene. Det
bør skje utbedringer både når det gjelder
driving, bedøvingsmetoder og avliving for å minimere
smerte og frykt hos dyrene under denne prosessen. Disse medlemmer mener at
hvert enkelt slakteri bør føre et etisk regnskap
over inntrufne skader og uhell, en ordning som også gir myndighetene
et innsiktsgrunnlag. Metodene og rutinene ved dagens slakteriordning
har stort forbedringspotensial, derfor bør det stimuleres
til mer forskning og utvikling på dette feltet.
Komiteen viser til
at fiskeoppdrett er blitt en av de viktigste næringene
i vårt samfunn, og at det er et begrenset regelverk som
regulerer oppdrett ut fra hensynet til dyrevelferd.
Komiteen vil peke på at
oppdrettsnæringen gjennom sin utvikling og sitt arbeid
og at det som et resultat av en utstrakt forskning, er foretatt
en bekjempelse av infeksjonssykdommer gjennom vaksiner og god smittehygiene.
Komiteen vil understreke viktigheten
av et nasjonalt kompetansemiljø for akvatiske dyr. Til
tross for at oppdrettsnæringen er en næring som
har vart i noen år, vil det være nødvendig
med fortsatt satsing på forskning i lys av dyrehelse
og dyrevern på områdene fiskehelse, optimalisering
av produksjonsforholdene, transport og slakting.
Komiteen viser til at Regjeringen
oppfordrer oppdrettsnæringen til selv å utarbeide
retningslinjer eller en handlingsplan for dyrevelferd i fiskeoppdrett,
og at innsatsen bør konsentreres om
– økt
kunnskap om velferdskrav hos ulike fiskearter,
– produksjonsregulering ut fra
hensynet til fiskens helse og velferd,
– regler for transport og utsetting
av smolt,
– bedøving og slaktemetoder,
– vektlegging av dyrevelferd ved
utvikling av oppdrettsmiljøer for nye arter.
Komiteen viser til at Norge er
en ledende havbruksnasjon og at vi i den forbindelse har et spesielt
ansvar for å ivareta dyrevelferden i havbruksnæringen.
Komiteen støtter Regjeringens
innsatsområder og ber om at en følger spesielt
opp næringen i arbeidet med å bedre dyrevelferden.
I den forbindelse vil komiteen be om at Regjeringen
i samarbeid med næringen ser på hva retningslinjene
for dyrevelferden i fiskeoppdrett bør inneholde. Komiteen påpeker også viktigheten
av at de to ansvarlige departementer jobber frem en felles standard
for dyrevern og dyrehelse.
Komiteen viser til
at næringen har utarbeidet en omfattende handlingsplan
for dyrevelferd, der mange av dagens problemområder er
omtalt og tatt stilling til, som for eksempel løsdrift,
mykt liggeunderlag og spaltegolv. Komiteen er enig
i at en allikevel må se nærmere på flere
forhold som er nevnt i meldingen.
Komiteen er også enig
i de områder som er prioritert, og vil støtte
Regjeringens forslag om å innføre liggeunderlag
og at en skal skjerpe kontrollen med bruk av kutrener.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er også enig
i at dagens forskrift om at kuer skal ha adgang til utendørs
fri bevegelse og mosjon i 8 uker i løpet av sommerhalvåret, skal
utvides til også å gjelde alt storfe med unntak
av ukastrerte okser. Ordningen skal tre i kraft innen 10 år.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det bør være krav om åtte ukers tilgang
til lufting i uteareal per år, og at dette skal gjennomføres
innen 2006. Samtidig mener disse medlemmer at ti
måneder på bås er for lang tid med sterkt
begrenset bevegelsesfrihet. Derfor må det på lengre
sikt ytterligere endringer til for å oppfylle dyrevelferdskriteriene
på en bedre måte. Disse medlemmer mener
at kyr skal ha tilgang til beite i den perioden dyrene er ute, da
dette ivaretar kyrs behov for mosjon og beite bedre enn i luftegård.
Disse medlemmer ønsker
forbud mot bruk av kutrener, da dette er et unødvendig
tvangsmiddel for å kontrollere dyrenes adferd. Dette forbudet
innebærer også at gode hygieniske forhold må sikres
i fjøset på andre måter enn ved bruk
av kutrener. På bakgrunn av dette fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre forbud
mot bruk av kutrener fra og med 2005."
Komiteen er enig i at det innen
2004 innføres forbud mot bygging av båsfjøs
og omfattende restaurering av eksisterende båsfjøs
til fortsatt båsfjøs, og at disse skal erstattes
av løsdriftsfjøs. Komiteen viser
imidlertid til at det har kommet en del reaksjoner på kravet om
innføring av løsdrift og liggeplasser for alt
storfe innen 20 år.
Norges Bondelag har i sin uttalelse til komiteen påpekt
følgende:
"Både når det gjelder kravet om
løsdrift for melkekyr, og når det gjelder liggeplasser
for alt storfe, heter det i meldingen at kravene skal gjøres
gjeldende ved nybygg og ved "omfattende restaurering" eller "større
ominnredninger". Konsekvensen av disse forslagene vil være
avhengig av hvordan begrepene "omfattende restaurering" og "større
ominnredninger" defineres. Etter Norges Bondelags syn, bør
kravene om løsdrift for melkekyr og liggeplasser for alt
storfe, kopes sammen med ombygginger av sjølve bygningskroppen.
Ordinært vedlikehold som for eksempel utskifting av bingeskiller
og båsfronter må kunne gjennomføres uten å bli
omfattet av de nye kravene."
Norges Bonde- og småbrukarlag har i
høring i komiteen gått imot forslaget om å innføre
liggeplasser og løsdrift.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
vil peke på at for melkeprodusenter som har relativt nye
fjøs og som ikke har hatt anledning til å nedskrive
fjøset, og for mindre fjøs med liten melkekvote,
vil det medføre store kostnader å innen 20 år
måtte bygge om til løsdrift. Flertallet peker
på at dersom de økonomiske kostnadene blir for store,
vil det kunne føre til at de mindre fjøsene blir
lagt ned, og det blir kun store driftsenheter som har råd
til å fortsette. Dette vil igjen føre til at fagmiljøene
i bygdene blir borte.
Det offentlige bør ha en finansiell
beredskap for å gi støtte til overgang til løsdrift.
Flertallet ber derfor om at det
i samarbeid med næringsorganisasjonene utarbeides regler
for en fleksibel overgangsordning eller en dispensasjonsordning. En
overgangsordning eller en dispensasjonsordning må baseres
på at de fjøs som unntas fra kravet om løsdrift,
ellers må være i slik forfatning at de oppfyller kravet
om god dyrevelferd. Det må legges inn krav til lufting
og mosjon, godt stell og god håndtering av dyra.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er skeptisk
til kravet om liggeplass for okser i løsdriftsfjøs.
Dette av hensyn til sikkerheten for røkter, blant annet
under rengjøring.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil påpeke
at et påbud om omlegging til løsdrift innen 20 år
har langt større konsekvenser enn det Regjeringen hevder
i meldingen. Driftsbygninger i landbruket har ved godt og kontinuerlig
vedlikehold en levetid på langt utover 20 år. Dette
medlem er videre bekymret over de investeringskostnader
som er knyttet til dette. Norges Bondelag viser i sitt høringsbrev
av 6. februar 2003 til NILF sine beregninger som anslår
et investeringsbehov på 30-50 mrd. kroner. Dette er svært høyt,
sett i forhold til generell svak økonomi i landbruket og
historiske data som viser at de samlede investeringer i driftsbygninger
har ligget på om lag 2 mrd. kroner årlig de senere år. Dette
medlem viser til undersøkelsen "betong i landbruket"
fra 2001, som undersøkte den bygningsmessige tilstanden
i gjødselkjellere. Her ble det avdekket store utbedringsbehov,
beregnet til 5 mrd. kroner på landsbasis.
Dette medlem mener det må avsettes
midler over jordbruksavtalen for å bidra til medfinansiering
av fornyelser i bygningsmassen i landbruket.
Komiteen viser til
at det i en del områder fremdeles er stølsdrift
hvor dyrene går på beite hele dagen og kun er
i fjøset om natten. Komiteen foreslår
at slike fjøs ikke omfattes av kravet om ombygging til
løsdrift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet vil støtte Regjeringens forslag
om at det ikke skal være tillatt å bygge nye båsfjøs
fra 2004. Disse medlemmer er derimot uenig i at løsdrift
for alt storfe skal være gjennomført i løpet
av 20 år. Disse medlemmer vil hevde at en
driftsbygning har minst en levealder på 30 år.
Dette er et naturlig perspektiv for å innføre
løsdrift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at dyrenes velferd kan bedres ved overgang til
løsdrift, samtidig som det kan være et ledd i
effektivisering og strukturrasjonalisering av melkeproduksjonen.
Komiteen viser til
at svinenæringen de siste årene har gjort en stor
innsats både på investeringssiden og når
det gjelder evne til omstilling. Det er utarbeidet en omfattende
handlingsplan for dyrevelferd, som på flere områder
går lenger enn gjeldende regelverk.
Komiteen viser til de utfordringer
og fortsatte forbedringsområder som er omtalt i meldingen,
og komiteen støtter Regjeringen i de mål
og tiltak som er beskrevet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at svineprodusentene gjennomførte omfattende nybygging
og utbedring på 1990-tallet, blant annet som resultat av
at det ble innført krav om at purker skal holdes i løsdrift
i drektighetsperioden. Dette medlem mener derfor
Regjeringens forslag til innfasingsperiode for full løsdrift
i svinebesetningene er for kort, med tanke på at de fleste
svineproduksjonsbruk har bygninger og innredning av ny dato.
Dette medlem vil derfor foreslå at
innfasingsperioden for full løsdrift ved svineproduksjon
settes til 15 år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at næringen
ikke ser det som ønskelig å tillate dispensasjon
fra forbudet om knavring, da knavring hindrer grisen i sitt behov
for å grave. Flertallet støtter
derfor Regjeringen i at det ikke bør gis dispensasjon for
bruk av knavring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at departementet vil vurdere ikke å tillate dispensasjoner
fra forbudet mot å sette ring i trynet på gris. Disse
medlemmer sier seg uenig i dette og minner om at i Budsjett-innst.
S. nr. 8 (1999-2000) mente flertallet bestående av Arbeiderpartiet,
Høyre og Fremskrittspartiet at dispensasjonsmuligheten
fra forbud mot bruk av nesering for gris skal videreføres.
Disse medlemmer mener en slik
dispensasjon er aktuell for frilandsgris. Dissemedlemmer vil hevde
at ulempene for disse grisene med at de hindres i instinktet til å grave
i jorda mer enn oppveies av at grisene hindres i å ligge
i hjel ungene sine, at de får et bedre og friere liv med
mindre sykdom og medisinbruk, samtidig som kjøttet får
en bedre smak.
Komiteen er enig med
Regjeringen i at sauenæringen står overfor store
utfordringer, spesielt vil komiteen peke på de
store tap av sau på beite. Komiteen vil
i den forbindelse peke på at i de siste årene
har tapet vært ca. 120 000 dyr, dette utgjør ca.
6 pst. av all sau sluppet ut på beite.
Komiteen vil peke på at
det er flere årsaker til dette tapet, en kan nevne sykdom,
parasitter, forgiftninger, ulykker og rovvilt. Komiteen er
av den oppfatning at ved å sette inn de rette tiltak, vil
det være mulig å redusere tapene.
Komiteen er enig i at det gjelder å finne
en balanse mellom beitebruk og hva som kan aksepteres av lidelse på beite.
Komiteen kan forstå de
problemer som tap i forbindelse med rovdyr medfører, men
vil peke på at dette ikke må føre til
at det ikke settes inn tiltak for å redusere de andre tapsårsakene,
de utgjør tross alt 2/3 av tapene, og påfører
også dyra smerte og lidelse. I den forbindelse viser komiteen spesielt
til tap forårsaket av parasitter og forgiftninger av for
eksempel alveld.
Komiteen viser også til
at det er registrert en del hendelser med alvorlig underfôring
av sau vinterstid, dette igjen vil bidra til å øke
tapene på beite, da underfôret sau er mindre motstandsdyktig
enn frisk og velfødd sau.
Når det gjelder sykdom på sau,
viser komiteen til at det er registrert en økning
av sykdommer som registreres i sauekontrollen. Komiteen vil
i den sammenheng peke spesielt på at det kun er 18 pst.
oppslutning om denne kontrollen, noe komiteen ser
på med bekymring. Dette fører igjen til at det
er vanskelig å danne seg et godt bilde av sykdomstilstanden
og forekomster av ulike sykdommer hos sau.
Komiteen ber derfor Regjeringen
vurdere tiltak for å bedre oppslutningen om sauekontrollen,
i den hensikt å kartlegge forekomster av sykdom og også muligheten
av bedre å kunne forebygge sykdom hos sau.
Komiteen støtter forslaget
om at det innen beitesesongen 2004 utarbeides forskrift om hold
av sau og lam i fjøs og på beite.
Komiteen viser til
at det i meldingen er beskrevet flere tiltak for å begrense
tap av sau på beite som følge av angrep fra rovvilt. Komiteen harerfart under høringene at dette
er et område hvor det hersker stor uenighet. Komiteen har
under høringene innhentet informasjon om flere av de tiltak
som er nevnt i meldingen, bl.a. bruk av vokterhund, gjeting osv.
Komiteen viser til at under høringene
har både Norges Bondelag og Norges Bonde- og småbrukarlag og
Sau- og Geitavlslaget vært negative til de tiltak som er
foreslått i meldingen, mens Norges Naturvernforbund og
andre naturvernorganisasjoner derimot har vært positive.
Komiteen er positiv til de forebyggende
tiltak som er foreslått i meldingen som bruk av gjerder,
vokterhund og gjeting, og mener at myndighetene og næringen
må fortsette med å delta i og finansiere slike
prøveprosjekter. Komiteen viser i den forbindelse
til prosjektet med elektriske bjeller som vil bli prøvet
ut sommeren 2003.
Komiteen vil peke på at
dyrevern må være et viktig element i rovdyrforvaltningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil likevel på bakgrunn av de reaksjoner som er fremkommet
i høringene og at det er vanskelig å se helheten
i rovdyrpolitikken, foreslå at spørsmål
knyttet til rovviltforvaltning og beitedyr blir sett i sammenheng,
og at alle forhold under dette saksfeltet blir behandlet i forbindelse
med den bebudede rovviltmeldingen, som er varslet av regjeringen
Bondevik i løpet av høsten 2003.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ser det som naturlig at spørsmål
som angår beitedyrs velferd, omtales i en stortingsmelding
om dyrevelferd. Disse medlemmer merker seg at det
kun er velferdsproblematikken som omtales i denne meldingen, og
at rovviltmeldingen vil ta opp andre forhold knyttet til denne problemstillingen. Disse
medlemmer støtter de velferdstiltak og mål
Regjeringen har skissert på dette feltet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke at vi ikke kan føre
en rovdyrpolitikk som bidrar til å fortrenge beitebruk
og utmarksnæring i store deler av landet. Disse
medlemmerber derfor Regjeringen arbeide
videre med modeller som bidrar til at sauehold kan opprettholdes,
samtidig som rovdyrskadene begrenses.
Komiteen viser til
de mål og tiltak som er beskrevet i meldingen, og støtter
disse, og har for øvrig ingen merknader.
Komiteen viser til de mål
og tiltak som er beskrevet i meldingen, og støtter disse
og har for øvrig ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
lenge påpekt betydningen av å få til
en bedre tilpasning av reintallet til beitegrunnlaget, som et ledd
i å redusere det høye antallet dyretragedier på grunn
av rovvilt. Disse medlemmer mener det fastsatte tak
til 63 700 rein i Vest-Finnmark reinbeiteområde fra 1.
april 2005 ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer anbefaler
et tak for antallet rein i Vest-Finnmark til 40 000 dyr innen 1.
april 2004. Disse medlemmer vil understreke at det
haster med tiltaksgjennomføring, ikke minst fordi det tar
lang tid for lavbeitene å bygge seg opp.
Komiteen vil peke
på de oppsummeringer og vurderinger som beskriver forholdene
for høns som produserer egg. Komiteen er
enig i de vurderinger som fremkommer i meldingen. Komiteen viser
til at forholdene for eggproduserende høner opptar folk
flest, og det er et sterkt engasjement for frittgående
høner her i landet. Dette gjenspeiles også i dyrevernorganisasjonenes
engasjement.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, støtter
Regjeringen i at løsdrift bør være et
mål for næringen, videre er flertallet kjent
med at de velferdsfaglige vurderinger som i dag legges til grunn
for arbeidet, tilsier at løsdrift ikke er godt nok utviklet
til å fremstå som et klart bedre alternativ til
burdrift.
Komiteen vil allikevel
peke på at opplysninger som er fremkommet under høringene
bl.a. fra Dyrevernalliansen, som påpeker
at en i Norge bl.a. ikke forsker på flere typer løsdriftssystemer,
tilsier at det må forskes mye mer intensivt på dette
området. Komiteen er derfor enig med Regjeringen
at det må stimuleres til forsknings- og utviklingsarbeid
når det gjelder løsdrift. Komiteen ber
også Regjeringen vurdere å innføre en
tidsfrist for avvikling av burdrift, slik en har gjort på andre
områder for å få intensivert arbeidet.
Komiteen viser til de mål
og tiltak som er beskrevet i forbindelse med avl, og støtter
disse.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at dagens egg- og kyllingproduksjon ikke oppfyller målet
om god dyrevelferd. Grunnleggende adferdsbehov, som vagling, vingeslag, gange,
verping og fjørstell, blir dårlig ivaretatt i
bur. Videre fører dagens burforhold til utbredte problemer som
fjørhakking, beinskader, stress og liten bevegelsesfrihet.
På dette grunnlag ønsker disse
medlemmer at tradisjonelle 3-hønersbur må forbys
fra 2010 og erstattes med løsdriftssystemer. Dette krever
mer forskning og utvikling av bedre løsdriftssystemer for å motvirke
aggressiv adferd og fjørhakking. Det finnes i dag mange
tiltak som kan redusere stress hos verpehøner i løsdrift,
som mindre tetthet, haner i flokken, og et variabelt miljø.
Miljøberikede bur er ikke en tilstrekkelig langsiktig forbedring
av dyrevelferden.
Disse medlemmer ønsker
nasjonal kontroll med avl på fjørfe.
Disse medlemmer ønsker
også å bedre tilgjengeligheten av egg fra økologiske
gårder for å gi forbrukerne større valgfrihet
i forhold til eggtyper. Dette innebærer også at
det bør stilles krav til bedre merking om produksjonsmåte
på eggkartonger.
Disse medlemmer mener også måten
nyklekkete hannkyllinger rutinemessig avlives på, reiser
en etisk problemstilling.
På bakgrunn av dette fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere
hvordan den eksisterende burhønsdriften kan erstattes med overgang
til løsdrift."
Komiteen støtter
de mål og tiltak som er beskrevet i meldingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det bør iverksettes tiltak for å redusere tettheten
av dyr, og at unntak fra denne regelen bør unngås.
Videre bør målsetningen innebære mer
skånsomme slaktemetoder, samt tiltak for å redusere
forekomsten av bein- og sirkulasjonsforstyrrelser.
Videre har disse medlemmer merket
seg at frakt av fjørfe til slakteri medfører et
uakseptabelt skadenivå og høy dødelighet,
og rutinene rundt dette bør derfor skjerpes.
Komiteen viser til
de mål og tiltak som er beskrevet i meldingen og støtter
disse. Komiteen vil videre peke på at det
ikke stilles krav til berikelse av miljøet ut over det
som er beskrevet. Komiteen vil derfor be Regjeringen
vurdere krav om tilgang til badevann for and og gås i de
kommende forskriftene.
Komiteen viser til
at hold av pelsdyr er regulert i forskrift om hold av pelsdyr fra
1998. I tillegg har Norges Pelsdyravlslag utarbeidet en egen handlingsplan
for dyrevelferd, som på flere områder går
lenger enn forskriftene. Næringen har også etablert
et eget system for kvalitetssikring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er enig med
Regjeringen i at næringen har gjort en betydelig innsats,
og at det er viktig at dette arbeidet fortsetter.
Komiteen vil peke
på at pelsdyrnæringen er en sterkt omdiskutert
næring. Årsakene er flere, men en av dem er at
dyrene holdes i bur over bakken, og at forholdene medfører
innskrenket bevegelsesmulighet og liten mulighet til å utøve
annen normal adferd, herunder behov for sysselsetting og sosiale
relasjoner.
Komiteen viser til at det i meldingen
foreslås å gi næringen ti år
på å gjøre driftssystemene ennå bedre, bl.a.
ved at systemene gir større mulighet for bevegelse og til å utvikle
normal adferd, samt at dyrenes nærmiljø må berikes
vesentlig slik at dyrene stimuleres til utforskning og
aktivitet, og gir mulighet for skjul hele året og ønsket
sosial kontakt med andre dyr.
Komiteen viser videre til at
det foreslås å innføre avlstiltak og
stell som fremmer tillitsfulle dyr, og at avl ikke må fremme
arvelige defekter.
Komiteen viser også til
at det foreslås at håndtering av dyr må skje
uten unødig bruk av tvangsmidler, samt at livdyrutstillinger
må forbys.
Komiteen viser til at det er
et stort engasjement fra dyrevernorganisasjoner når det
gjelder pelsdyr, og at deres krav går ut på at
dette bør forbys. Komiteen viser videre
til at noen av dem subsidiært foreslår at det innføres
krav om at reven må få bevege seg på bakken og
ha mulighet til å grave, og at minken må få tilgang på badevann.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at det fra næringens side og fra forskningsmiljøenes
side brukes mye ressurser på å bedre velferden
for pelsdyrene, slik det fremkommer i meldingen. Flertallet er
også kjent med at pelsdyrnæringen nettopp har
innledet et tettere og mer samordnet forskningssamarbeid med de
andre nordiske landene, og at det jobbes videre med å utvide dette
til resten av Europa.
Flertallet viser til at viktige
forskningsoppgaver er positive velferdsindikatorer og sosiale grupper
av dyr. Flertallet viser videre til at en av årsakene
til at pelsdyrene settes i bur over bakken, er problemer med parasitter
og derav sykdom. Flertallet har oppfattet at det
er delte meninger om dette lar seg løse. Når det gjelder
adgang til bading for minken, er det bl.a. kostnader og klimaet
som er begrunnelse for at dette ikke lar seg gjøre i Norge.
Når det gjelder livdyrutstillinga,
vil flertallet be Landbruksdepartementet og næringen
se på om disse kan gjennomføres på en
mer dyrevennlig måte, ved at både transporttid,
transportmetoder og håndteringen av dyrene foregår
på en annen måte. Dersom dette ikke lar seg gjør,
bør livdyrutstillinga forbys.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at dyrs fysiske og psykiske behov blir dårlig ivaretatt
i pelsdyrfarmer. Atferdsdiversiteten er på et uakseptabelt
lavt nivå. Dyrene får ikke utløp for
jakt-, svømme-, mosjons- og territoriale behov i bur. Dessuten
føler dyrene frykt og stress forbundet med trangboddhet,
og under håndtering og bruk av nakketang. Valpedødeligheten
er høy, og skyldes blant annet valpedrap hos tispene. Det
bemerkes at især livdyrutstillingene utsetter dyrene for
frykt og ubehag, og bør derfor forbys i dagens form. Disse
medlemmer vil peke på at det i dag finnes tiltak
for å bedre dyrevelferden, som for eksempel skolering av
oppdretterne, miljøberikelse, bedre innfangingsteknikk
og installeringa av helårskasser.
Disse medlemmer tar sterk avstand
fra forslaget om avl som middel til å skape roligere dyr
som er bedre tilpasset burtilværelse, da dette ikke er
etisk forsvarlig.
Disse medlemmer vektlegger også at
næringen har ingen synergieffekt og genererer få arbeidsplasser. Den
betydelige statlige subsidieringen kan derfor ikke forsvares ut
ifra distriktspolitiske hensyn. Dessuten er pelsdyroppdrett prisgitt
et konjunkturpreget motebilde, med ustabile inntekter. Da det kun
er pels fra dyrene som benyttes, er det heller ikke etablert noen
god anvendelse av dyreskrottene.
I internasjonal sammenheng har komiteen registrert at
pelsdyroppdrett har fått mye negativ oppmerksomhet de senere år,
og at motstanden har økt både fra politisk og
sivilt hold. Disse medlemmer viser til at flere andre
land har gjort lovendringer som har ført til avgrensing
og forbud, og at Norge også bør ta et mer kritisk
standpunkt til denne driftsformen.
Disse medlemmer krever at Regjeringen oppretter
et forbud mot import og salg av pels fra katt og hund som er flådd
levende, og at dette forbudet trer i kraft umiddelbart.
På denne bakgrunnen mener disse
medlemmer at investeringsstøtten og støtteordningen
over statsbudsjettet til pelsdyrnæringen bør avvikles
innen ti år.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle
pelsdyroppdrett fra og med 2013. Stortinget ber Regjeringen legge
frem en plan som gir næringen muligheter for omstilling."
Komiteen viser til
de mål og tiltak som er beskrevet i meldingen, og støtter
disse.
Komiteen viser til de oppsummeringer og vurderinger
samt de mål og tiltak som er beskrevet i meldingen, og
støtter disse i hovedsak. Komiteen er enig
i at det bør utarbeides en forskrift om spesielt hundehold
(trekkhunder, annet hundehold i større omfang). Komiteen viser
til at Regjeringen foreslår at interesseorganisasjonene
anmodes om å utarbeide anbefalinger for hold av ulike raser/rasegrupper.
Komiteen viser til merknader
under avsnittet om "kompetente dyreeiere", hvor vi foreslår
at Regjeringen utarbeider en mal for informasjon og kompetanseoppbygging
som kan brukes av alle interesseorganisasjoner.
Komiteen viser til
de oppsummeringer og vurderinger, samt de mål og tiltak
som er beskrevet i meldingen. Komiteen viser spesielt
til de problemer som forvillede katter medfører, både
fordi det er et problem for kattene, som både sulter og
får manglende stell, men ikke minst også for omgivelsene
som plages av husløse katter og de hygieniske problemer
det medfører.
Komiteen viser til at kravet
om ID-merking av katter i fremtiden vil kunne føre til
at husløse katter blir et mindre problem, men de katter
som i dag er husløse vil fremdeles være et problem.
Komiteen ber derfor Regjeringen
sammen med de organisasjonene som har engasjert seg i problemer
med husløse katter, finne frem til ordninger som begrenser formeringen
av husløse katter. Tiltak som bør kunne vurderes,
er for eksempel krav om sterilisering i de byene hvor husløse
katter er et problem.
Komiteen støtter de
mål og tiltak som er beskrevet i meldingen.
Komiteen viser til
at det i dag ikke foreligger forskrift for omsetning og avl av familie-
og hobbydyr. Avl foregår som regel hos eier/oppdretter,
og for noen arter, som for eksempel hund, er det i de fleste tilfeller et
avlsråd som godkjenner avlen. I andre tilfeller som hos
katt, er det i hovedsak ingen kontroll, kattunger gis som regel
bort.
Komiteen er videre av Norsk Akvarieforbund gjort
oppmerksom på forhold rundt bl.a. omsetning av akvariefisk,
hvor det kan forekomme kunstig fremstilt akvariefisk. Dette er gjort
ved selektiv avl, genetisk manipulasjon, eller innsprøytning
av farge og klipping av finner. Dette fører bl.a. til at
en får fisk som ikke er i stand til å utøve
normal adferd.
Komiteen viser til at det i Sverige
finnes regler for hold av akvariefisk, disse er nedfelt i egen forskrift
om selskaps- og hobbydyr.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Regjeringen foreslår å myke opp dagens
regelverk ved at det i forskrifts form fastsettes en positiv liste over
arter av eksotiske pattedyr, fugler, reptiler og eventuelt andre
dyrearter som er tillatt holdt som familiedyr. Flertallet er
i utgangspunktet positive til en slik liste, og forstår
begrunnelsen for den. Flertallet vil imidlertid ikke
støtte forslaget om å oppheve forbudet mot å innføre
krypdyr.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
ikke å bidra til en oppmykning av dagens regelverk ved å tillate
flere typer fremmedartede dyreslag som familiedyr. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det finnes et stort utvalg
av dyreslag til salgs i dag, og anser det som unødvendig å supplere
med flere arter som ikke er hjemmehørende i Norge. Informasjon
om hold av fremmede dyrearter er ofte lite tilgjengelig, dette kombinert
med at mange arter krever spesiell mat og stell, kan føre
til at dyreeiere vil ha vanskeligheter med å ta
vare på dyrene.
Videre fryktes det at import og avl av fremmedartede dyr
kan ha uheldige konsekvenser med hensyn til rømming og
dermed ukontrollert vekst, i tillegg til uønsket krysning
med andre arter.
En oppmykning av regelverket kan føre
til økt etterspørsel etter nye dyresorter, og
støtter dermed det internasjonale markedet med illegal
fangst og salg av ulike dyresorter, hvorav enkelte arter er truet.
Disse medlemmer ønsker
ikke å støtte opp om en slik handel, da det er
viktig å beskytte sårbare arter fra en slik handel. Disse
medlemmer vektlegger at salg av tillatte familiedyr i Norge
bør skje på godkjente salgssteder hvor personalet
har gode kunnskaper om dyrene, og kan veilede kjøperne
mest mulig.
Komiteen viser til
at Norge brukte ca. 1,2 millioner forsøksdyr i 2001 og
at en forventer at resultatene viser at dette økte i 2002.
Dette er langt mer enn det de øvrige nordiske landene bruker:
de ligger på mellom 220 000-350 000 forsøksdyr
pr. år.
Komiteen er kjent med at det
er flere årsaker til at Norge bruker flere forsøksdyr,
bl.a. er den omfattende forskningen på fisk en av årsakene.
Likevel mener komiteen at Norge benytter for mange
forsøksdyr.
Komiteen er derfor tilfreds med
at det nå jobbes med å redusere antall forsøksdyr
og at en i Norge innen forsøksdyrområdet.
Komiteen er kjent med at en i
Norge innen forsøksdyrområdet jobber etter tre
strategier for å redusere antall dyr som brukes i forsøk.
De tre strategiene er: erstatning, reduksjon, og bedring av forsøk
og forsøksmetodikk. Komiteen vil understreke
at det er viktig at disse strategier følges opp.
Komiteen vil peke på at
det er viktig at dyrene som brukes i forsøk, får
best mulig forhold når det gjelder oppstalling, miljøberikelse
og sosial gruppering.
Komiteen er gjort oppmerksom
på at det snart er to år siden en arbeidsgruppe
oppnevnt av Landbruksdepartementet anbefalte en nasjonal plattform
for alternativer til bruk av dyr i forsøk. Komiteen har
registrert at dette følges opp i meldingen, og støtter
dette.
Komiteen støtter også et
forsterket tilsyn med bruk av forsøksdyr, og i den forbindelse
vil komiteen peke på Forsøksdyrutvalgets
rolle, og at deres pålegg følges opp.
Komiteen ber Regjeringen vurdere
om forsøksdyrforskriftene bør gjennomgås
på nytt og at det i forskriftene tas inn krav til oppstalling
av forskjellige arter, krav til miljøberikelse og sosial
gruppering av dyr.
Komiteen ber også Regjeringen
følge opp etableringen av en nasjonal plattform med et
forsknings- og utviklingsfond etter svensk modell.
Komiteen viser til
de mål og tiltak som er beskrevet i meldingen, og støtter
disse.
Komiteen viser til
at fremvisning av dyr i sirkus i dag skjer på dispensasjon
fra dyrevernloven. Komiteen deler de oppsummeringer
og vurderinger som beskrives i meldingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
støtter forslaget om at en i forskrifts form fastsetter
en positivliste over arter det vil være tillatt å fremvise
på sirkus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet mener en positiv liste over arter som det
vil være tillatt å fremvise på sirkus,
også skal inneholde fjerntlevende dyr som elefanter. Disse
medlemmer vil hevde at det i dag finnes løsninger
som forener et hensiktsmessig regelverk for god dyrevelferd for
elefanter med lønnsom sirkusdrift. Veterinærer
og sirkuseiere kan utvilsomt komme frem til praktiske løsninger
for transport og mosjon som øker dyrenes trivsel.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
samtidig at det bør utarbeides tilstrekkelige retningslinjer
for å ivareta dyrenes velferdsbehov. Disse medlemmer mener
derfor at det bør fastsettes forskrifter som regulerer
transporttid, definerer krav til kjøretøy og vogn,
og som sikrer dyrene tilgang på lufting, vann og mat. Dyrene
må også sikres jevnlig tilsyn fra veterinær.
Disse medlemmer ønsker å ta
avstand fra disiplinære metoder som brukes til dressering
av sirkusdyr som kan medføre smerte og frykt. I denne sammenhengen
bør det også understrekes at elefanter i fangenskap i
noen tilfeller viser tegn til stereotyp adferd. Elefanter, som har
et høyt utviklet adferds- og kommunikasjonsmønster,
har sterkt begrenset bevegelsesfrihet i sirkus. Forskifter bør
derfor sikre at sirkus i størst mulig grad tilfredsstiller
elefanters behov for bevegelse, sosiale stimuli og utfordringer
som finnes i en naturlig tilværelse.
Komiteen viser til
de mål og tiltak som er beskrevet i meldingen, og støtter
disse.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti stiller
seg skeptiske til at bruk av dyr i kommersielle formål
blir mer og mer utbredt, og understreker viktigheten av å skjerme
dyr fra stressende og unaturlige situasjoner de har liten mulighet
til å mestre. Fremvisning av dyr bør derfor reguleres,
for å unngå en overdrevet bruk av dyr til dette
formålet.
Komiteen viser til
de mål og tiltak som er beskrevet i meldingen. Komiteen støtter
disse, men viser til at det er en debatt om bruk av fangst og slipp-metoden i
forbindelse med fiske. Komiteen forslår
at metoden fangst og slipp for kommersielle formål forbys.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
av den oppfatning at det bør vær strenge krav
til jegere for å unngå unødvendig skadeskyting
og lidelse. Jegerprøven bør derfor være så grundig
som mulig, for å sikre at jegere som ferdes i naturen med
skytevåpen, er kompetente. Det bør også innføres
krav om at en ny jegerprøve bør taes med jevne
mellomrom, og at dette især skal gjelde jegere over 70 år.
Det er viktig at jaktforholdene i Norge sikres grundig og foregår
på en rettmessig måte, for å sikre dyr
og menneskers trygghet i naturen.
Komiteen viser til
de mål og tiltak som er beskrevet i meldingen og støtter
disse.
Komiteen viser til
at det i meldingen ikke er foretatt utredninger og beregninger av
de økonomiske konsekvensene av de mål og tiltak
som er satt frem i meldingen.
Komiteen vil peke på viktigheten
av å samarbeide med næringen og berørte
organisasjoner når det gjelder det videre arbeidet med
iverksettelsen av de mål og tiltak som blir vedtatt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at kostnader i forbindelse med gjennomføringen av
nye dyrevernstiltak i landbruket skal følges opp i kommende
jordbruksavtaler.