Den 25. mai 2007 tok stortingsrepresentant
Siv Jensen opp en sak i Stortinget som omhandlet Dagsrevyens reportasje
om en asylsøker som ble prøveløslatt
fra fengsel etter en dom for drapsforsøk. Utlendingsdirektoratet
(UDI) vurderte personen som uegnet for plassering på mottak
med forsterket avdeling, og han ble derfor plassert på ordinært
mottak med sikkerhetsvakter på døgnkontinuerlig
basis. Nyhetsoppslaget utløste stor grad av bekymring i
nærmiljøet.
Justisministeren ga en redegjørelse
i Stortinget for status i saken, og viste for øvrig til
at arbeids- og inkluderingsministeren ville være parat
til å redegjøre for saken i forhold til sitt konstitusjonelle
ansvar, og da særlig forholdene rundt mottakssystemet og
UDIs valg av mottak.
Regjeringen gir i stortingsmeldingen en tilbakemelding
på de spørsmålene representanten Jensen
stilte og som ikke ble besvart av justisministeren. Meldingen redegjør
for dagens situasjon for beboere i mottak som kan utgjøre
en risiko eller fare. Stortingsmeldingen inneholder en beskrivelse
av dagens mottakssystem, og den kompetanse og de fullmakter, muligheter
og begrensninger som ligger innenfor dette systemet. Videre redegjøres
det for spørsmålet om internering eller fengsling
av utlendinger som oppholder seg ulovlig i Norge.
I meldingen vises det til at det har vært
flere tilfeller de senere årene der asylsøkere
eller personer uten lovlig opphold i Norge løslates fra
fengsel eller skrives ut fra psykiatrisk institusjon, uten annet
tilbud enn botilbudet i et statlig asylmottak. Med hensyn til det
videre arbeid understrekes det at Regjeringen tar situasjonen på alvor,
og berørte myndigheter vil sammen gjennomgå og
vurdere flere tiltak. Blant annet vil det bli etablert faste rutiner
for samordning og koordinering mellom berørte myndigheter.
Tiltakene for å effektivisere returarbeidet
vil fortsette. Dette vil kunne bidra til en reduksjon i tiden det tar
fra endelig avslagsvedtak/utvisningsvedtak foreligger,
til personen er returnert.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad
Olsen og Arild Stokkan-Grande, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og
Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam,
fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra
Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt,
slutter seg til innholdet i St.meld. nr. 37 (2006-2007) om beboere
i statlige asylmottak som kan utgjøre en risiko. Flertallet merker
seg at Regjeringen vil ta på alvor situasjoner der asylsøkere eller
personer uten lovlig opphold i Norge løslates fra fengsel
eller skrives ut fra psykiatrisk institusjon, uten annet tilbud
enn botilbudet i et statlig asylmottak. Flertallet er
enig i at berørte myndigheter derfor sammen må gjennomgå og
vurdere flere tiltak.
Flertallet vil særlig
fremheve at det vil bli etablert faste rutiner for samordning og
koordinering mellom berørte myndigheter. Videre vil det
så tidlig som mulig bli laget individuelle planer og opprettet
ressursnettverk rundt beboere i mottak som det er knyttet bekymring
til. Det vil å bli vurdert å utvide førstegangshelseundersøkelsen
til også inneholde en kartlegging av psykisk helse. Flertallet ser
dette som et viktig tiltak for tidlig å avklare hvilke
personer som er i risikosonen. Flertallet merker
seg også at Regjeringen arbeider med sikte på en
mer effektiv behandling av utvisningssakene til straffedømte
utlendinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er kritiske til den lange saksbehandlingstida
hos utlendingsmyndighetene. Disse medlemmer har også merket
seg at selv om identiteten er på det rene, kan det ta lang
tid å få effektuert et vedtak om avslag på asyl-
eller oppholdstillatelse, eller et bortvisnings-/utvisningsvedtak. Disse medlemmer mener
det må legges sterkere trykk på dette arbeidet.
Tilliten til asylinstituttet vil være avhengig av at vedtak
blir iverksatt og utført så raskt som mulig. Raskere
saksbehandling og raskere bosetting vil dessuten være positivt
for det generelle integreringsarbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er gitt betydelige tilleggsbevilgninger til utlendingsmyndigheten
i 2006 og 2007 med sikte på at saksbehandlingstiden skal
reduseres. Det er viktig for tilliten til asylinstituttet at vedtak
blir iverksatt og utført så raskt som mulig. Kortere
saksbehandlingstid og raskere bosetting er også positivt
for det generelle integreringsarbeidet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket
seg at overflytting til forsterket avdeling kun er ett av flere
tiltak UDI har for å kunne håndtere beboere med
psykisk ustabil atferd. Dette flertallet er enig
i at de forsterkede avdelingene ikke skal være et tilbud
til personer med farlig atferd. Dette flertallet vil
presisere at dersom det unntaksvis skulle bli plassert farlige personer
i ordinære mottak med forsterket avdeling, må det
sørges for et meget godt sikret vakthold. De andre beboernes
trygghet må ivaretas. Dette flertallet er
positivt til at UDI kjøper plasser i private bo- og omsorgssituasjoner
som kan gi en oppfølging utover det som gis i forsterket
avdeling.
Dette flertallet har merket seg
at UDI nettopp har igangsatt en evaluering av ordningen med forsterkede
mottaksplasser, og at konklusjonene fra evalueringen skal være
klar høsten 2007. Dette flertallet imøteser
rapporten og forutsetter at konklusjonene og eventuelle forslag
til tiltak blir forelagt Stortinget til behandling.
Dette flertallet er enig i at
en må unngå å innføre tiltak
som kommer i konflikt med forbudet mot diskriminering. Dette
flertallet har merket seg at det reises tvil om det er rom
for å utvide bruken av tvangsinnleggelse, fengsling eller
internering overfor utlendinger som venter på retur, men
at Regjeringen likevel vil utrede bruken av internering nærmere. Detter
flertallet støtter dette. Dette flertallet vil også fremheve
at det er viktig å benytte de hjemlene man har i straffeloven,
straffeprosessloven og i psykisk helsevernloven overfor utlendinger
som utgjør en sikkerhetsrisiko eller anses som en fare
for samfunnet.
Dette flertallet viser til at
alle asylsøkere i dag gjennomgår en førstegangs
helseundersøkelse, og at det vil bli vurdert å utvide
denne undersøkelsen til også å gjelde
kartlegging av psykisk helse. Dette flertallet støtter
dette, men vil vise til at det i St.meld. nr. 49 (2003-2004) om
mangfold og inkludering ble varslet om kartlegging av flyktningers
psykiske helse. Et iverksatt forsøksprosjekt med kartlegging
av nyankomne flyktningers psykiske helse skulle avsluttes i 2006
og evalueres. I Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon
for 2007 fremgikk det at pilotprosjektet var forsinket.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til interpellasjonsdebatten
i Stortinget den 29. mars 2007 der temaet var behandlingen
og oppfølgingen av den psykiske helsen til asylsøkere
og flyktninger. Disse medlemmer mener helseministerens
vage svar i debatten viser at det er nødvendig med en egen
sak om psykisk helse og hjelpetiltak for asylsøkere og
flyktninger, deriblant også kartlegging av den psykiske
helsetilstanden til nyankomne asylsøkere/flyktninger.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem til behandling en egen sak om psykisk helse og hjelpetilbud
for flyktninger og asylsøkere, deriblant også kartlegging
av den psykiske helsetilstanden til nyankomne asylsøkere/flyktninger."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til St.meld. nr. 37 (2006-2007) som kom som følge av saken
Siv Jensen tok opp 25. mai 2007, der en asylsøker
ble prøveløslatt fra fengsel etter en dom for
drapsforsøk og deretter plassert på åpent
asylmottak i Vadsø. Bakgrunnen for drapsforsøket
var at asylsøkeren ikke hadde fått låne
en mobiltelefon, og dette resulterte i at mobileieren fikk syv knivstikk. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at Norge fører
en asylpolitikk i tråd med folks rettsoppfatning, og at
asylordningen undergraves når lokalsamfunn blir utsatt
for ekstrabelastningen knyttet til å ha høyrisikopersoner
vilkårlig utplassert på lokale asylmottak.
Disse medlemmer viser til at
St.meld. nr. 37 (2006-2007) inneholder en drøftelse av
bestemmelser i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Disse
medlemmer erkjenner at Den europeiske menneskerettskonvensjonen
(EMK) gjelder som norsk lov, og at artikkel 3 hindrer Norge i å sende
personer til land der de risikerer tortur eller umenneskelig eller nedverdigende
behandling eller straff. Dødsstraff faller inn under denne
kategorien, og konvensjonen hindrer dermed Norge fra å returnere
kriminelle personer som risikerer dødsstraff i sine hjemland.
På bakgrunn av denne bestemmelsen vil terrorister i praksis
ofte være ureturnerbare i en kortere eller lengre periode. Disse medlemmer vil
understreke at det eksisterer et behov for å reforhandle
og modernisere enkelte internasjonale konvensjoner, da de på noen
områder representerer en urimelig hindring for utforming
av nasjonale lover. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise
til at Tony Blair gjentatte ganger har tatt til orde for å revurdere
EMK og oppdatere Flyktningekonvensjonen, noe som blant annet kommer
frem i artikkelen "Blair urges asylum law reform" i BBC 4. mai
2001 og i artikkelen "Blair to curb human rights in war on terror"
i The Telegraph 8. juli 2006.
Disse medlemmer viser til at
FNs Høykommissær for flyktninger har egne retningslinjer
for bruk av frihetsberøvelse i asylsaker, i form av Executive
Committee Conclusion no. 44 fra 1986. Disse medlemmer viser
til at det her slås fast at frihetsberøvelse av asylsøkere
kan benyttes i følgende tilfeller: For å bekrefte
identitet (hvor man skal avgjøre det faktiske grunnlaget
for asylsøknaden), i de situasjoner hvor asylsøkerne
har forsøkt å mislede asylmyndighetene ved å ødelegge
sine egne ID-papirer, og i de tilfeller hvor nasjonal sikkerhet
eller innbyggernes interesser skulle tilsi det. Disse medlemmer viser
til at enkelte land har valgt å gå lenger enn
det Excom Conclusion no. 44 åpner for, bl.a. Australia
og Japan, som internerer asylsøkere uavhengig av om identitet
er bekreftet eller ikke.
Disse medlemmer ser behovet for
lukkede asylmottak, og vil komme tilbake til dette ved behandlingen
av Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) om ny utlendingslov.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Stortinget ber Regjeringen legge frem til behandling en egen sak om psykisk helse og hjelpetilbud for flyktninger og asylsøkere, deriblant også kartlegging av den psykiske helsetilstanden til nyankomne asylsøkere/flyktninger.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 37 (2006-2007) - om beboere i statlige asylmottak
som kan utgjøre en risiko - vedlegges protokollen.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 20. november 2007
Tore Hagebakken
leder |
Per-Willy Amundsen
ordfører |