Regjeringen har i St.prp. nr. 55 (2007-2008) "Om investeringar i Forsvaret" bl.a. lagt frem forslag om norsk deltakelse i et multinasjonalt program for strategisk lufttransport (Strategic Airlift Capability (SAC) Program), jf. proposisjonens pkt. 2.2.
Norge har over lang tid hatt som politikk å kreve gjenkjøp ved materiellinvesteringsprosjekter over en viss verdi. Regjeringen presenterte i St.meld. nr. 38 (2006-2007) en helhetlig strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser, herunder en videreføring av gjenkjøpsordningen. Gjennom Stortingets behandling av Innst. S. nr. 117 (2007-2008) ble gjenkjøpsordningen stadfestet med en grense for å kreve gjenkjøp på 50 mill. kroner.
I SAC-programmet har de deltakende nasjonene lagt til grunn at gjenkjøp ikke skal være en integrert del av programmet, men at dette kan fremmes av de enkelte deltakende nasjoner overfor leverandøren av flyene (Boeing). Norge, og enkelte andre nasjoner, har ved flere anledninger fremsatt krav om gjenkjøp. Dette er imidlertid blitt tilbakevist av Boeing med henvisning til at krav om gjenkjøp ikke var en del av forutsetningene for etableringen av programmet, og at eventuelle gjenkjøpskrav vil øke usikkerheten, og dermed kostnadsrammen for prosjektet.
Norge har vært i løpende dialog med de øvrige deltakende nasjonene i SAC-programmet om gjenkjøpsspørsmålet. Etter at St.prp. nr. 55 (2007-2008) ble fremlagt, er det blitt klart at ingen av de øvrige nasjonene ønsker å forfølge gjenkjøpskravet videre. Dette av hensynet til realiseringen av SAC-programmet, og programmets betydning for å sikre de deltakende nasjonene, og NATO, nødvendig transportkapasitet. Mangel på slik kapasitet vil kunne føre til store operative konsekvenser gjennom manglende evne til å understøtte og sikre norske og allierte styrker i utenlandsoperasjoner
Det er flere faktorer som taler i mot at Norge som eneste nasjon opprettholder sitt krav om gjenkjøp. Norge er en av de største nasjonene i SAC-programmet sett ut i fra innmeldt behov for flytimer. Dersom Norge ikke signerer SAC MoU på grunn av gjenkjøpskravet, er det en mulighet for at hele SAC-programmet vil måtte termineres. Dette vil kunne bli en betydelig politisk belastning for Norge, ved at en slik tilnærming i verste fall ville kunne medvirke til at viktig flernasjonalt samarbeidsprosjekt havarerer. Enda viktigere enn den politiske dimensjonen ville imidlertid være det potensielle kapasitetstap Norge og allierte kunne bli stilt overfor på et kritisk område.
I forbindelse med Norges engasjement i internasjonale operasjoner har vi behov for en transportflykapasitet for frakt av bl.a. personell og stor/tung last over store avstander. Dette har vi ikke mulighet til å dekke gjennom en nasjonal kapasitet. Derfor er Norge, som en rekke andre mindre nasjoner, helt avhengig av å delta i et flernasjonalt samarbeid eller kjøpe tjenesten, som i dag.
SAC-programmet er et multinasjonalt prosjekt der 15 nasjoner samarbeider om å fremskaffe en felles kapasitet, og viktigheten av samarbeid om materiellanskaffelser har vært fremhevet i NATO. En rekke av de nye medlemslandene i NATO er med på prosjektet, samt Partnership for Peace (PfP)-nasjonene Sverige og Finland. For å komme til enighet og sikre at samarbeidet gir konkrete resultater i form av en kapasitet, er det nødvendig at alle nasjoner utviser fleksibilitet. St.meld. nr. 38 (2006 -2007) og det reviderte anskaffelsesreglementet for Forsvaret (ARF) gir også anledning til å frafalle gjenkjøpskravet i særskilte tilfeller.
Luftforsvaret er i ferd med å starte innfasingen av fire nye C-130J Hercules, og Norge vil med dette igjen få en reell taktisk transportkapasitet. C-130J har dog ikke samme store kapasitet til å løfte materiell/personell som C-17, og vil ikke kunne dekke Norges behov for strategisk lufttransportkapasitet. En terminering av norsk deltakelse i SAC-programmet vil derfor gjøre Norge avhengig av et allerede stramt spot-marked for å få tilgang til strategisk lufttransportkapasitet.
Av hensyn til realiseringen av SAC-programmet, og programmets betydning for å sikre de deltakende nasjonene, og NATO, nødvendig transportflykapasitet, legger regjeringen derfor til grunn at gjenkjøp i forbindelse med deltakelse i SAC-programmet heller ikke forfølges videre fra norsk side.