I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å
1. foreta en gjennomgang
av gjeldende lover og regler for omsorgslønn, med klargjøring av
skatteplikt og rettighetsopptjening for dem som mottar omsorgslønn
og
2. fremme forslag til ordninger som gjør
at de som utfører velferdsoppgaver for nær familie får mulighet
til kompetanseutvikling og attføring, for å sikre overgang til ordinært
arbeid."
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
for forslaget.
Komiteen ba i brev av 19. mai 2008 om statsrådens
vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 10. juni 2008 følger
vedlagt. I forbindelse med behandling av dokumentet mottok komiteen
17. juni 2008 en uttalelse fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon.
Brevet følger vedlagt.
Komiteen, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per
Rune Henriksen og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson,
Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig
Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Jon Øyvind
Odland og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til rundskriv
I-1998-42-Omsorgslønn hvor det står:
"Hovudformålet med omsorgslønnsordninga er å bidra
til best mogeleg omsorg for dei som treng hjelp i dagleglivet og
å gjere det mogeleg for private omsorgsytarar å halde fram med omsorgsarbeidet."
Komiteen er enig
i at omsorgslønn er en svært viktig ordning for familier med familiemedlemmer
med nedsatt funksjonsevne eller alvorlig sykdom.
Komiteen viser videre
til at det er viktig at mennesker som påtar seg pleie- og omsorgsoppgaver
for familiemedlemmer som ellers ville vært avhengig av offentlige
tilbud, ikke skal komme uheldig ut etter langvarig fravær fra arbeidslivet,
når omsorgen opphører.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til statsrådens svarbrev til komiteen av 10. juni 2008. Flertallet viser til at statsråden her gjennomgår
dagens regelverk under Helse- og omsorgsdepartementet når det gjelder
lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Omsorgslønn
omfattes av lov om sosiale tjenester, og det er derfor kommunene
som avgjør om omsorgslønn skal ytes, på nærmere bestemte forutsetninger.
Omsorgslønn kan kombineres med egen inntekt. Rettigheter til ferie og
feriepenger avhenger av om personen som mottar omsorgslønn regnes
som ansatt eller oppdragstaker. For oppdragstakere kan avlastning tilstås,
også med løpende omsorgslønn.
Flertallet viser
videre til at rettigheter etter folketrygdloven sorterer under Arbeids-
og inkluderingsdepartementet. Statsråden gjennomgår i sitt svarbrev
de rettighetene som mottakere av omsorgslønn har etter gjeldende
regelverk. Omsorgslønn er pensjonsgivende inntekt og gir rett til
sykepenger, enten som arbeidstaker eller som oppdragstaker. Sistnevnte
kan tegne tilleggsforsikring på vanlig måte. Mottakere av omsorgslønn
tjener opp pensjonspoeng på vanlig måte og kan få godskrevet omsorgspoeng
etter vanlige regler.
Flertallet viser
til statsrådens svar om pågående forbedringer i eksisterende KOSTRA-rapportering,
som vil gi et bedre statistikkgrunnlag for framtida.
Flertallet viser
videre til statsrådens svar om mulige støtteordninger ved behov
for overgang fra omsorgsarbeid til ordinært arbeid. De aktuelle
personene kan vurderes for arbeidsmarkedstiltak på linje med andre,
men har kun rett til dagpenger dersom de har vært arbeidstaker og ikke
oppdragstaker. De kan ha rett til individstønad ved deltakelse i
arbeidsmarkedstiltak, yrkesrettet attføring etter vanlige regler
eller kunne omfattes av kvalifiseringsprogrammet for personer med
små eller ingen rettigheter i folketrygden.
Flertallet viser
likevel til at det i brev av 17. juni 2008 til komiteen fra Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon framkom at dagens regelverk ikke fungerer optimalt
for alle. Flertallet viser i den forbindelse
til statsrådens svarbrev, der det framgår at Regjeringen gjennom
et interdepartementalt utvalg er i gang med et arbeid, der det utredes strategier
og tiltak som kan gjøre det lettere å kombinere yrkesaktivitet med
omsorg for nære pårørende. Flertallet har
merket seg at det snart vil bli sendt ut et høringsnotat om dette. Flertallet imøteser resultatet av høringen
og Regjeringens videre oppfølging av saken.
Flertallet har ingen
ytterligere merknader og foreslår at representantforslaget vedlegges
protokollen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser
til at ordningen med omsorgslønn oppfattes av mange som lite forutsigbar
og gjør at mange sliter med å kunne langtidsplanlegge sin familiesituasjon. Grunnen
til dette er etter disse medlemmers syn
at ordningen i altfor stor grad avhenger av den enkelte kommunes
prioritering av ordningen, samt kommunenes årlige budsjett.
Disse medlemmer viser
til at siden omsorgslønn er skattepliktig og kommunene betaler arbeidsgiveravgift,
er det naturlig å tenke seg at den som yter omsorgen burde likestilles
med andre ansatte når det gjelder feriepenger, sykepenger, arbeidsmarkedstiltak,
arbeidsledighetstrygd og pensjonspoeng. Etter dagens lovverk er
det opp til kommunene selv om de velger en arbeidsavtale eller en
oppdragsavtale og hvilke andre rettigheter som måtte følge av den
avtalen som blir valgt.
Disse medlemmer mener
det må være et mål å få innført en ordning med omsorgslønn som er
lik over hele landet.
Disse medlemmer viser
til at spesielt familier med funksjonshemmede barn eller barn med alvorlig
sykdom har en tøff hverdag, noe antall henvendelser viser med all
tydelighet. Ofte gis det uttrykk for at det er kampen mot det offentlige
som er det aller tøffeste. Familiene sliter med et stort regelverk
med særregler, byråkrati og skjemaer.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser
til at det i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 50 (1996–1997)
Handlingsplan for eldreomsorgen. Trygghet – respekt – kvalitet,
ble fremmet et forslag fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti om at staten skulle delfinansiere kommunenes
forpliktelser til omsorgslønn med 50 pst. slik at det ville være
mulighet til å etablere en ordning som var tilnærmet lik over hele
landet uavhengig av kommunal økonomisk situasjon, jf. Innst. S.
nr. 294 (1996–1997).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at i forbindelse
med behandlingen av Dokument nr. 8:61 (2001–2002) fremmet Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet forslag om å legge til rette for statlig
medfinansiering av omsorgslønnsordningen med minimum 50 pst. av
lønnskostnadene, jf. Innst. S. nr. 189 (2001–2002).
Disse medlemmer vil
også peke på det faktum at det ikke er lovfestet noe nivå for ytelsen. Det
vises her til at Fremskrittspartiet i 2002 fremmet Dokument nr.
8:61 (2001–2002) om å be Regjeringen sørge for normerte satser for
omsorgslønn i alle kommuner. Forslaget ble vedtatt vedlagt protokollen,
jf. Innst. S. nr. 189 (2001–2002).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser
til at Venstre i 2007 fremmet et representantforslag om å legge til
rette for at foreldre med funksjonshemmede barn kan motta en omsorgslønn,
jf. Dokument nr. 8:66 (2006–2007). Her foreslo Venstre et spleiselag
hvor kommunen garanterte for 5 000 kroner pr. måned, og at staten
dekker det resterende opp til 80 pst. av 6G. Saken ble vedtatt vedlagt
protokollen, jf. Innst. S. nr. 249 (2006–2007).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det i samme
sak ble fremmet følgende forslag fra Fremskrittspartiet:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang
av ordningen med omsorgslønn slik at like tilfeller behandles likt
uansett bostedsadresse når det gjelder omsorgslønnens størrelse."
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
finansieringsansvaret for omsorgslønn overføres til staten."
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser
til svarbrev av 10. juni 2008 fra daværende arbeids- og inkluderingsminister
Bjarne Håkon Hanssen hvor det blant annet står:
"Som det fremgår av omtalen ovenfor, er omsorgslønn
pensjonsgivende inntekt som gir rettigheter etter folketrygdloven.
Lønnen gir rett til sykepenger, opptjening av pensjonspoeng og omsorgsyter
kan være berettiget til omsorgspoeng for ulønnet omsorgsarbeid.
Etter min vurdering besvares forslaget under punkt 1 langt på vei
gjennom redegjørelsen om gjeldende lover og regler for omsorgslønn
i dette brevet."
Disse medlemmer støtter
ikke statsrådens syn og mener at antall ganger omsorgslønn har vært
oppe til behandling i Stortinget og antall henvendelser komiteens
medlemmer mottar fra berørte parter, viser at det er behov for en
gjennomgang av ordningen, samt en forbedring av den. Samtidig oppfatter
ikke disse medlemmer at det er samsvar
i statsrådens oppsummering og den gjennomgangen statsråden viser
til.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å foreta en gjennomgang
av gjeldende lover og regler for omsorgslønn, med klargjøring av
skatteplikt og rettighetsopptjening for dem som mottar omsorgslønn."
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser
til statsrådens svarbrev til representantforslagets forslag nr.
2, hvor statsråden omtaler arbeidet med å utvikle strategier og
tiltak som gjør det lettere for yrkesaktive å kombinere yrkesaktivitet
med omsorg for nære pårørende. Selv om dette også kan sies å være
en del av det forslag 2 opptar, gikk forslaget i hovedsak ut på
å gi mennesker som utfører velferdsoppgaver over lang tid, mulighet
til kompetanseutvikling og attføring, hvilket ikke fullt ut dekkes
gjennom statsrådens svarbrev. Dette er mennesker som ikke kombinerer
yrkesaktivitet og omsorg for nære pårørende, og som over lang tid
har hatt liten kontakt med arbeidslivet. Disse
medlemmer ber derfor statsråden om å ta med forslag 2 som
del av det høringsnotat som snart skal sendes ut.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til
ordninger som gjør at de som utfører velferdsoppgaver for nær familie
får mulighet til kompetanseutvikling og attføring, for å sikre overgang
til ordinært arbeid."
Disse medlemmer mener
det er et sterkt behov for en opprydding i og klargjøring av regelverket.
Inndelingen av ulike kategorier, slik det gjengis i statsrådens
svarbrev av 10. juni 2008, understreker dette behovet. Det som er
viktig for mottakere av omsorgslønn, er primært den omsorg som et
nært familiemedlem har sterkt behov for.
Komiteens medlem
fra Høyre er av den oppfatning at det ikke først og fremst
er tilknytningsform en mottaker av omsorgslønn er opptatt av, men
selve faktumet at en skal få en kompensasjon for å yte omsorgsoppgaver.
Det kan også reises spørsmål om mottakerne av omsorgslønn gjøres
kjent med de ulike kategoriene av tilknytningsformer, og hvilke
rettighetsmessige implikasjoner de ulike formene har. Dette medlem er kjent med eksempler hvor
rettighetsspørsmål i tilknytning til ulike kategorier av omsorgslønn
først er blitt kjent for mottakeren på det tidspunkt en avslutter
omsorgsarbeidet. Med tanke på at en foresatt kan ha en slik omsorgsoppgave
for et barn inntil barnet fyller 18 år, er det opplagt at tilknytningsform
vil ha sterk betydning for den enkelte mottaker av omsorgslønn.
Det er derfor etter dette medlems mening
et sterkt behov for standardisering av omsorgslønnsbegrepet, og
hva det innebærer av rettigheter for mottakeren av omsorgslønn.
Omsorgslønn er en kommunal ytelse, hjemlet i lov
om sosiale tjenester. Dette medlem er ikke
tilhenger av en standardisert størrelse på selve ytelsen, eller
å flytte ansvaret for omsorgslønn fra kommunene og over til staten.
Hva slags tjenestetilbud som tilbys en person med omsorgsbehov vil
variere fra kommune til kommune, og dette
medlem mener derfor at omsorgslønnens størrelse bør harmonere
med hva som tilbys av andre tjenester.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen
av Venstres representantforslag nr. 66 (2006–2007) om omsorgslønn
til foreldre med funksjonshemmede barn, jf. Innst. S. nr. 249 (2006–2007).
Dette forslaget ble fremmet fordi det er ulik standard når det gjelder
størrelse på omsorgslønn rundt i landet. Det finnes en rekke ordninger
på området blant annet knyttet til pleiepenger, men denne ordningen
er i dag ikke tilstrekkelig, og utelukker dem som ikke har hatt ordinært
arbeid. Dette var bakgrunnen for forslaget om å sette en standard
for omsorgslønn, og gjøre denne ubyråkratisk i den enkelte kommune.
Følgende ble da anført:
"I dag er det slik at lønnsutgifter i rapporteringssystemene
er inne i ordinære lønninger innenfor helse og omsorgssektoren i
kommunene. Det er således ikke mulig å skille ut lønn, verken total lønn
til personer med omsorgslønn eller hva den enkelte kommune har lagt
seg på med hensyn til lønnsnivå, eller hvilke andre betingelser
som er knyttet til arbeidsforholdet."
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker
på at disse variasjonene bekreftes blant annet i publikasjonen "Omsorgslønn
til foreldre med funksjonshemmede barn. Lønn, påskjønnelse eller avlat?"
I oppsummeringen i denne rapporten pekes det på følgende utfordringer:
Uklarhet om hva omsorgslønn
er betaling for.
Ordningen har svakt rettsgrunnlag.
Det er stor ulikhet i praktiseringen av
omsorgslønn, mellom kommuner og i samme kommune.
Det betales ofte ut svært lave beløp.
I tillegg har Samfunnsspeilet 5–6/2006 en artikkel,
"Mer hjemmetjenester til mottakere under 67 år", hvor det refereres
til nyere undersøkelser om omsorgsbehov. Dette oppsummeres på følgende
måte:
"Antallet som mottar offentlig praktisk bistand, har
sunket fra 122 000 i 1999 til 112 000 i 2005. Samtidig viser levekårsundersøkelsen
at stadig flere eldre mennesker mottar ulønnet hjelp av slektninger
og andre. Mens 9 prosent av personer 67 år og over svarte at "husholdet
har regelmessig mottatt ulønnet hjelp fra slektninger" i 1998, hadde
denne andelen steget til 14 prosent i 2005. Nedgangen i antall mottakere
av praktisk bistand bør imidlertid ikke utelukkende forklares med helse
og et mindre tilgjengelig kommunalt tilbud. Helseforsker Tor Inge
Romøren mener nedgangen også kan ha sammenheng med at de små mellomkrigskullene
nå kommer i 70-årsalderen. Det har dermed blitt færre av de friskeste eldre,
som i større grad har behov for kun praktisk bistand."
Disse medlemmer understreker
at de respektive partiene er positive til at ordningen med omsorgslønn
kan utvides til å gjelde flere grupper, blant annet pårørende som
kan yte omsorg for egne foreldre eller partner under sykdom. Problemet
er, slik disse medlemmer ser det, at
ordningen med omsorgslønn i dag er lite brukt, det er ingen standard
for hvor høyt beløp som kan utbetales og i tillegg er det lagt betydelige
byråkratiske hindringer i veien for ordningen. Dette er uholdbart.
Komiteens medlem
fra Venstre viser i denne forbindelse til Venstres merknad
i ovennevnte representantforslag, jf. Innst. S. nr. 249 (2006–2007)
hvor følgende videre ble anført:
"Dette medlem vil gjerne påpeke at det leves svært
forskjellige liv, og at friheten til å gjøre dette er grunnleggende
for ethvert menneske. I dag velger svært mange kvinner med funksjonshemmede
barn å bli hjemme. Og for dem som ønsker dette bør det legges til
rette gode ordninger. Men dette medlem ønsker selvfølgelig ikke
at dette skal fortrenge oppbygging av gode institusjoner eller andre
former for tilrettelagte tilbud."
Mange foreldre som tar seg av funksjonshemmede
barn, savner kontakt med arbeidslivet både faglig og kollegialt.
En del foreldre vil være 100 pst. hjemme med barnet fordi de bruker
så mye energi på å finne frem i systemet. Mange får ikke så lett
hverdager med sykehusinnleggelser osv. til å gå opp med et yrkesliv.
I dag flytter en del foreldre bevisst til "gode kommuner".
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen om å foreta en gjennomgang
av gjeldende lover og regler for omsorgslønn, med klargjøring av
skatteplikt og rettighetsopptjening for dem som mottar omsorgslønn.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til
ordninger som gjør at de som utfører velferdsoppgaver for nær familie
får mulighet til kompetanseutvikling og attføring, for å sikre overgang
til ordinært arbeid.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
at finansieringsansvaret for omsorgslønn overføres til staten.
Komiteen har
for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår
Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:113 (2007–2008) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Olemic Thommessen, Martin Engeset,
Sonja Irene Sjøli og Elisabeth Røbekk Nørve om utredning av forholdene
for mennesker som utfører omsorgsoppgaver for egne familiemedlemmer
og mottar omsorgslønn – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 19. mai 2008 vedlagt representantforslag
fra stortingsrepresentantene Olemic Thommessen, Martin Engeset,
Sonja Irene Sjøli og Elisabeth Røbekk Nørve om utredning av forholdene
for mennesker som utfører omsorgsoppgaver for egne familiemedlemmer
og mottar omsorgslønn.
Det fremsettes forslag om at Regjeringen skal:
1. foreta en gjennomgang
av gjeldende lover og regler for omsorgslønn, med klargjøring av
skatteplikt og rettighetsopptjening for dem som mottar omsorgslønn.
2. fremme forslag til ordninger som gjør
at de som ufører velferdsoppgaver for nær familie får mulighet til
kompetanseutvikling og attføring, for å sikre overgang til ordinært
arbeid.
Jeg gjør oppmerksom på at lov om sosiale tjenester
mv. (sosialtjenesteloven) i § 4-2 blant annet bestemmer at sosiale
tjenester skal omfatte lønn til personer som har et særlig tyngende
omsorgsarbeid (omsorgslønn). Regelverket ligger under helse- og
omsorgsministeren, men jeg kan formidle følgende opplysninger om
ordningen:
Både den som mottar omsorg og den som ønsker å
yte omsorgsarbeid, kan søke om omsorgslønn. Det er alltid en forutsetning
at en voksen person med hjelpebehov må ønske å motta omsorg fra pårørende.
Det er omsorgsyter som får utbetalt omsorgslønnen. Det er ingen
øvre eller nedre aldersgrense når det gjelder mottaker av tjenestene det
gis omsorgslønn for.
Det er ikke alt omsorgsarbeid som gir grunnlag for
omsorgslønn. Omsorgslønn er i sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav
e regnet som en av "de sosiale tjenestene". Og det er kommunen som avgjør
om det skal ytes omsorgslønn. Målgruppen er personer som har "særlig
tyngende omsorgsarbeid" overfor personer "som ikke kan dra omsorg
for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk og personlig
hjelp for å greie dagliglivets gjøremål" (§ 4-3). Det er bare aktuelt
å gi foreldre omsorgslønn for tjenester til eget barn når omsorgen
klart overstiger vanlig omsorg for barn på samme alder.
En forutsetning for å få innvilget omsorgslønn
er at omsorgsyteren utfører omsorgsarbeid som ellers skulle vært
utført av omsorgstjenesten i kommunen. Vedtak om omsorgslønn skal
baseres på en helhetlig vurdering. Kommunen har ansvar for å yte
nødvendige tjenester på et forsvarlig nivå. I sin beslutning må
kommunen veie de ulike hensyn mot hverandre. I noen tilfeller må
derfor kommunen prioritere å bruke eget personell av budsjettmessige
grunner og av hensyn til å kunne beholde personell. En slik beslutning kan
også være begrunnet med spørsmål om faglig forsvarlighet i forhold
til det foreliggende helse-/omsorgsbehovet.
Med andre ord: Omsorgslønn gis ut fra brukerens
behov, kommunens ansvar for å gi nødvendige omsorgstjenester og
de tjenestene omsorgsyteren utfører. Den private omsorgsyteren som
mottar omsorgslønn, kan ha svært ulike inntektsforhold utenom omsorgslønnen. Vedkommende
kan for eksempel ha full arbeidsinntekt ved siden av, ingen egen
inntekt eller en pensjonsinntekt. Inntektstap kan være et tegn på
at omsorgsarbeidet er særlig tyngende. Kommunen skal ut over dette
ikke ta hensyn til økonomien til søkeren i vurderingen av en søknad
om omsorgslønn.
Forslagsstillerne etterlyser ny statistikk for
omsorgslønnsordningen. Det kan opplyses at IPLOS vil gi bedre statstikk
enn vi har hatt til nå (alder på den som mottar tjenester, antall
timer omsorgslønn og dato for vedtak). IPLOS er et nasjonalt register
med data som på en standardisert måte beskriver bistandsbehovet
til de som søker om eller mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester,
og hvilke tjenester som kommunen gir. Målet er at nasjonale og lokale myndigheter
kan følge med på utviklingen innenfor sektoren og få nødvendig kunnskap
for å kunne planlegge og etablere gode og likeverdige tjenester
til brukerne.
IPLOS er en del av kommune-stat-rapporteringen
KOSTRA. Mer enn 90 prosent av landets kommuner leverte IPLOS-data
i løpet av 2007. Kvaliteten på kommunenes innrapportering var varierende,
og ikke alle kommunedata egnet seg for publisering. Helse- og omsorgsministeren opplyser
at det pågår arbeid for å sikre kvaliteten i framtidige rapporteringer.
Det er ingen automatikk i at mottakere av omsorgslønn
regnes som oppdragstakere, men i rundskrivet til kommunene har Helse-
og omsorgsdepartementet tilrådd denne tilknytningsformen mellom
kommunen og omsorgslønnsmottaker. Det er særlig på bakgrunn av at
midlertidige tilsettinger vil kunne komme i strid med arbeidsmiljølovens
bestemmelser.
Lov om ferie sikrer arbeidstakere årlig feriefritid og
feriepenger. Når omsorgslønn organiseres som et oppdragsforhold
og mottakeren av omsorgslønn dermed ikke har lovpålagt krav på ferie
og feriepenger, er det viktig å legge til rette for at omsorgsyteren
sikres ferie ved at kommunen tilbyr avlastning. I rundskrivet er
det pekt på at kommunen kan la omsorgslønnen løpe i den tiden vedkommende
får avlastning.
Rettigheter etter folketrygdloven på området
er mitt ansvar og jeg kan gi følgende opplysninger:
Omsorgslønn fra kommunen er pensjonsgivende inntekt
og gir rett til sykepenger etter folketrygdloven. Sykepengeretten
bestemmes av om vedkommende er arbeidstaker, frilanser/ oppdragstaker
eller selvstendig næringsdrivende. Arbeidstakere har rett til sykepenger
fra første fraværsdag med 100 % dekning av sykepengegrunnlaget,
begrenset til 6 G. Frilansere/oppdragtakere har en dekning på 100 %
av sykepengegrunnlaget (begrenset til 6 G) fra 17. sykefraværsdag,
mens selvstendig næringsdrivende har en dekning på 65 % av sykepengegrunnlaget
fra 17. dag. Det kan tegnes tilleggsforsikring mot premie for tilleggssykepenger
for de første 16 dagene og selvstendig næringsdrivende kan i tillegg
tegne forsikring for å få 100 % sykepengedekning. Sykepengegrunnlaget
for frilansere fastsettes etter den pensjonsgivende inntekten på
samme måte som selvstendig næringsdrivende, forutsatt at vedkommende
jevnlig har oppdrag utenfor tjeneste. Til den som på sykmeldingstidspunktet har
inntekt både som selvstendig næringsdrivende og som frilanser, ytes
det sykepenger etter bestemmelsene for selvstendig næringsdrivende og
frilanseinntekten inngår i grunnlaget for beregningen.
Omsorgslønn er pensjonsgivende inntekt. Et medlem
opptjener pensjonspoeng for hvert kalenderår vedkommende har en
pensjonsgivende inntekt som overstiger grunnbeløpet. Personer som
i perioder har vært ute av arbeidslivet som følge av omsorgsoppgaver
og som dermed ikke har fått anledning til å tjene opp pensjonspoeng av
egen arbeidsinntekt, kan få godskrevet pensjonspoeng ved ulønnet
pleie av eldre, syke og funksjonshemmede og barn under sju år. Poengtallet
er 3,00 for hvert år. Det skal gjøres fradrag for opptjente pensjonspoeng
som følger av pensjonsgivende inntekt. Personer som har arbeidsinntekt
kan derfor få godskrevet omsorgspoeng slik at samlet poeng for hvert
kalenderår blir 3,00. En kan ikke få tillagt 3,00 poeng i tillegg
til de poeng en har opparbeidet på grunn av pensjonsgivende inntekt.
De som har opparbeidet pensjonspoeng for kalenderåret som overstiger
3,00 får derfor vanligvis ikke noen nytte av omsorgspoengene.
Personer som har hatt omsorgsoppgaver, kan på linje
med alle andre, vurderes som aktuelle for arbeidsmarkedstiltak etter
lov om arbeidsmarkedstiltak med forskrift.
Dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven
skal gi delvis kompensasjon for tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker.
Når mottaker av omsorgslønn er organisert som oppdragstaker eller
selvstendig næringsdrivende, foreligger det derfor ikke rett til
dagpenger.
Individstønad kan gis til ordinære og yrkeshemmede
arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak. Ytelsen er hjemlet
i forskrift om arbeidsmarkedstiltak og skal dekke utgifter til livsopphold
(basisytelse) og kompensere for bestemte utgifter som stønadsmottakerne
har i forbindelse med tiltaksdeltakelse. Basisytelse til personer
over 19 år utgjør 280 kroner per dag for fem dager i uken. Det gis
barnetillegg på 35 kroner per dag per barn under 16 år som stønadsmottaker
forsørger.
Yrkesrettet attføring etter folketrygdloven
kan tilstås til personer som har fått sin inntektsevne varig nedsatt
på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det er ikke krav om forutgående
arbeidsinntekt. Attføringsstønad gis i forbindelse med tiltak som
er nødvendig og hensiktmessig for at medlemmet skal bli i stand
til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid. For å kunne få attføringspenger
til livsopphold er det et vilkår at inntektsevnen er nedsatt med
minst halvparten.
Personer som etter langvarig omsorgsinnsats trenger
kvalifisering og inntektssikring for å kunne komme tilbake til ordinært
arbeid, vil kunne omfattes av kvalifiseringsprogram og stønad i
kap. 5A i sosialtjenesteloven. Det er en forutsetning at arbeids-
og inntektsevnen er vesentlig nedsatt. Videre forutsettes det at
en arbeidsevnevurdering dokumenterer at det vil være hensiktsmessig
og nødvendig med tett og koordinert bistand for å styrke vedkommendes mulighet
for deltakelse i arbeidslivet.
Som det fremgår av omtalen ovenfor, er omsorgslønn
pensjonsgivende inntekt som gir rettigheter etter folketrygdloven.
Lønnen gir rett til sykepenger, opptjening av pensjonspoeng og omsorgsyter
kan være berettiget til omsorgspoeng for ulønnet omsorgsarbeid.
Etter min vurdering besvares forslaget under punkt 1 langt på vei
gjennom redegjørelsen om gjeldende lover og regler for omsorgslønn
i dette brevet.
Jeg viser til at tidligere omsorgsytere som
andre arbeidssøkere vil kunne få tilbud om arbeidsmarkedstiltak
for å bedre muligheten til å komme tilbake til arbeid. Som deltakere
i arbeidsmarkedstiltak kan de ha rett til individstønad. Videre
vil tidligere omsorgsytere som trenger kvalifisering for å kunne
komme tilbake til arbeidslivet kunne være berettiget til kvalifiseringsprogram
og stønad.
Jeg kan ikke se at det er behov for å vurdere
etablering av ytterligere ordninger i Arbeids- og velferdsetaten,
men vil avslutningsvis vise til Innst. S. nr. 148 (2006–2007) fra
komiteen. Her bes det om at mulighetene for å etablere en overgangsordning
med inntektssikring og kvalifisering vurderes i forhold til de som
etter langvarig uformell omsorgsinnsats overfor pårørende mangler
inntekt og kvalifikasjoner for å komme i arbeid. Komiteen viser
til tilsvarende merknad fra Helse- og omsorgskomiteen under behandlingen
av St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening. Departementet er
i gang med å utrede strategier og tiltak som kan gjøre det lettere
for yrkesaktive å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for nære pårørende, og
jeg tar sikte på snart å sende ut et høringsnotat hvor også dette
forslaget vil bli vurdert.
Omsorgslønn er en svært viktig ordning for mange
familier med funksjonshemmede barn eller funksjonshemmede familiemedlemmer, men
ordningen innholder noen problematiske forhold. Dagens ordning er
etter FFOs mening for svak i forhold til grunnleggende rettighetstenkning.
Det er i flere år dokumentert urimeligheter knyttet til ordningen
med omsorgslønn ved FFOs rettighetssenter.
For at ordningen med omsorgslønn skal bli et reelt
alternativ til mennesker som påtar seg omsorgsoppgaver for familiemedlemmer
støtter FFO forslagsstillerne i at det er nødvendig med en gjennomgang
og klargjøring av rettigheter og plikter til de som mottar omsorgslønn.
Når det gjelder personer som får innvilget omsorgslønn,
er det opp til kommunen om de vil gi omsorgsyteren en arbeidsavtale,
eller en såkalt oppdragsavtale basert på et timetall. Helse- og Omsorgsdepartementet
anbefaler at det inngås oppdragsavtaler. Dette innebærer blant annet
at omsorgsgiver ikke har rett til sykepenger og feriepenger, Dette
til tross for at omsorgslønn blir regnet som inntekt etter skatteloven,
som det skal betales skatt og arbeidsgiveravgift av.
FFO ønsker derfor en sterkere rettighetsfesting av
denne ytelsen, og stiller oss bak forslagstillernes ønske om at
mottakere av omsorgslønn sikres ytelser som om de var i et ansettelsesforhold.
Det må videre sikres at omsorgsgiver kan ta ut ferie, ved at kommunen
tilbyr avlastning, og et forsvarlig tjenestetilbud til den som trenger omsorg
dersom omsorgsyter blir syk.
For personer som har hatt omfattende omsorgsoppgaver
og mottatt omsorgslønn, endres dette ofte når barnet fyller 18 år.
I slike tilfeller står ofte omsorgsyteren uten noen form for ytelser fra
det offentlige, og samtidig vil mange ikke ha hatt en stor nok inntekt
til å kunne motta arbeidsledighetstrygd. Dette er personer som har tatt
betydelig omsorgsansvar i flere år, på vegne av det offentlige,
og som igjen har medført at de har en svak tilknytning til arbeidslivet.
FFO mener derfor det er nødvendig at de som er i en slik situasjon,
sikres de samme rettigheter som ordinære arbeidstakere når det gjelder
tilgang til arbeidsmarkedstiltak og arbeidsledighetstrygd.
FFO har tidligere tatt opp en rekke av de problemstillingene
som reises i dokument 8:113 med Helse- og Omsorgsdepartementet,
senest i møte med statssekretær Rigmor Aasrud den 4. mai 2007. På
møtet ble FFO orientert om at det er nedsatt en interdepartemental
arbeidsgruppe som skal se på strategier og tiltak for å gjøre det lettere
å kombinere yrkesdeltakelse med omsorg for pleietrengende familiemedlemmer.
Statusen i dette arbeidet er vi ikke kjent med.
Uavhengig av departementets arbeid vil FFO på denne
bakgrunn signalisere sin støtte til intensjonene i forslag Dok 8:113.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, 11. november 2008
Karin Andersen |
Kari Kjønaas Kjos |
leder |
ordfører |