Regjeringen fremmer for første gang en helhetlig stortingsmelding om internasjonalisering på hele utdanningsområdet. Internasjonalisering av utdanning er viktig for Norge som kunnskapsnasjon.

Departementets utgangspunkt er at internasjonalisering berører alle sider ved utdanningstilbudene og hele utdanningsløpet. Meldingen handler derfor om grunnopplæring, med hovedvekt på videregående opplæring, fagskoleutdanning og høyere utdanning, inkludert forskerutdanning.

Meldingen tar ikke opp problemstillinger av betydning for internasjonalisering av forskning som sådan. Departementet tar sikte på å legge fram en egen melding om forskningspolitikken, der dette vil bli omtalt. Videre vil internasjonalisering i sammenheng med barnehager, folkehøyskoler og studieforbund dekkes gjennom andre prosesser og tiltak, i den grad det er relevant.

Departementet framholder i meldingen at framtidens verdiskaping forutsetter global konkurransedyktighet. Til dette trengs relevant utdanning av høy kvalitet, og det trengs samfunnsborgere og arbeidstakere med internasjonal kunnskap og erfaring. Vår evne til å tiltrekke oss gode internasjonale samarbeidspartnere innenfor utdanning og forskning er avgjørende for utviklingen av vårt eget kunnskapssystem i årene som kommer. En internasjonalt rettet utdanning, basert på god kvalitet og relevans, skal gjøre Norge til en attraktiv kunnskapsnasjon og samarbeidspartner.

I en globalisert verden er Norge avhengig av mennesker med inngående kunnskap om og erfaring fra andre kulturer. Utdanning er viktig for å fremme flerkulturell dialog og mellommenneskelig forståelse. Økt mobilitet i utdanning er derfor et gode. Men dette må ikke bare komme den enkelte elev, student, lærer eller forsker til gode. Alle, også de som ikke reiser ut, skal få en utdanning som ruster dem for de utfordringene og mulighetene globaliseringen representerer.

Departementet understreker at internasjonalisering av utdanning gir viktige bidrag til arbeidslivet og samfunnet i form av bedre språkferdigheter, internasjonal orientering og flerkulturell kompetanse. Muligheten til å foreta sammenligninger på tvers av nasjonale grenser gir elever, studenter, lærere og utdanningsinstitusjoner bedre forståelse også for eget kunnskapsnivå og egne evner. Gjennom å sette en standard og legge an et bredere perspektiv vil internasjonalisering av utdanning virke kvalitetsfremmende på undervisning, fagutvikling og institusjonsbygging.

Departementet mener imidlertid at økt internasjonalisering av utdanning ikke bare kan begrunnes ut fra norske egeninteresser. Like viktig er den rollen utdanning har for flerkulturell forståelse og solidaritet. Utdanning for alle (Education For All, EFA), et av FNs tusenårsmål, er høyt prioritert av Regjeringen. Det samme gjelder internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid med utviklingsland. Departementet ser også internasjonalisering av utdanning i sammenheng med prosesser av utenrikspolitisk betydning.

Departementet mener god fremmedspråkopplæring spiller en særlig viktig rolle for internasjonalisering. Gode språkkunnskaper danner grunnlaget for kommunikasjon og deltakelse i et internasjonalt samfunns- og arbeidsliv. De som studerer i utlandet tilegner seg verdifull kunnskap om samfunnsforhold, språk og kultur. Dette er kompetanse som har høy relevans for arbeidslivet og som tilfører samfunnet viktige internasjonale impulser.

Departementet peker i meldingen på at virkemidlene for internasjonalisering av utdanning er mange. De største ressursene går til norsk deltakelse i internasjonale utdannings- og mobilitetsprogrammer, ordningene for utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning samt andre finansieringsordninger i høyere utdanning. Sentrale organer har fått økt betydning. Departementet mener særlig Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) har en viktig oppgave som forvalter av ulike utdannings- og mobilitetsprogrammer og i å bistå norske utdanningsinstitusjoner og utdanningsmyndigheter i deres internasjonale engasjement.

Departementet foreslår i meldingen å opprettholde satsingene for økt internasjonalisering av utdanning ved hjelp av disse virkemidlene, men med tydeligere prioriteringer. Kvalitet og relevans skal gis høyere prioritet i utformingen av eksisterende virkemidler, inkludert finansiering av studier i utlandet. Departementet vil videre styrke den faglige og institusjonsmessige forankringen av internasjonalisering hjemme. For det handler også om å være attraktive for utenlandske studenter og ansatte. Departementet understreker at utdanningstilbudet skal ha så høy kvalitet og relevans at Norge blir et attraktivt samarbeidsland internasjonalt.

Departementet viser til at internasjonalisering på grunnopplæringens område er forankret i formålsparagrafen og i læreplanverket. Internasjonalisering angår derfor alle elever, ikke bare de som omfattes av utvekslingsordninger, klasseturer og andre former for mobilitet.

Departementet understreker at internasjonalisering av utdanning bidrar til bevisstgjøring og kulturforståelse og gir elever og studenter bedre forutsetninger i et stadig mer internasjonalt orientert samfunns- og arbeidsliv. Departementet vil bidra til at det blir bedre tilgang til informasjon og rådgivning, også omkring EU-programmer, og til at flere bruker EU-programmer for skole- og elevsamarbeid og utveksling innenfor grunnopplæringen. Departementet vil også sørge for at Norge søker aktiv deltakelse i nye internasjonale samarbeidsprogrammer rettet mot skolen. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) skal få utvidet sine oppgaver og bli et service- og kompetansesenter også for skoler og skolemyndigheter.

Departementet viser til at det arbeides målbevisst med internasjonalisering ved mange skoler og utdanningsinstitusjoner. I grunnskole og videregående opplæring er internasjonale perspektiver viktige i mange av kompetansemålene i læreplanene. Departementet ser imidlertid behov for å tydeliggjøre perspektivet og å spre god praksis. Bruk av skoleturer og prosjekter ved de ulike skolene kan til dels være preget av vilkårlighet, og det er store forskjeller mellom elevgruppene.

Departementet vil få utviklet en plan for internasjonaliseringsarbeidet i grunnopplæringen. En viktig del av denne vil være spredning av eksempler på god praksis og ideer til hvordan internasjonalt samarbeid kan brukes i fagene. Planen vil også omfatte tiltak som kan føre til økt elevutveksling og hospitering. Veiledere skal utarbeides, bl.a. om hvordan det kan legges vekt på internasjonale perspektiver i lokalt læreplanarbeid, og om god og lik praktisering av gratisprinsippet i opplæringsloven.

Departementet vil vurdere hvordan flere kan få lærlingplass i utlandet, og videreutvikle samarbeidet med arbeids- og næringslivet om internasjonalt arbeid i opplæringen. Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæring (SRY) skal få styrket sin rolle i arbeidet med internasjonale spørsmål. Internasjonalt samarbeid omkring fag- og yrkesopplæringen skal intensiveres.

Departementet vil vurdere hvordan ordningen med studieopphold for elevgrupper kan åpnes for nye grupper. Departementet ønsker større geografisk spredning og større innslag av yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Det skal også utarbeides kriterier for kvalitet og for søknadsbehandling i forbindelse med utveksling og studieopphold for hele elevgrupper i utlandet. Departementet vurderer også nye støtteordninger for å stimulere til økt utveksling, eksempelvis språkstipend.

Når det gjelder fagskolene, mener departementet at det viktigste bidraget til internasjonalisering synes å være å utarbeide gode og forutsigbare rammevilkår, blant annet for godkjenning og innpassing i ulike kvalifikasjonsrammeverk. Økt internasjonalisering forutsetter bedre internasjonal systemforståelse og kompatibilitet innenfor de yrkesrettede utdanningene som fagskolene tilhører.

Departementet vil i samarbeid med relevante aktører utarbeide et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NQF) for fagskoleutdanningene som er tilpasset det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF). Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i fagskoleloven i den forbindelse. Departementet vil vurdere nærmere de anbefalingene som en arbeidsgruppe for fagskolenes kvalifikasjonsrammeverk la fram i 2008. For øvrig skal statistikkgrunnlaget på fagskoleutdanningenes område forbedres.

Departementet mener det er nødvendig å rette enda mer oppmerksomhet mot internasjonalisering av universiteter og høyskoler. Målet er å videreutvikle Norge som kunnskapsnasjon i global sammenheng, med vekt på kvalitet, attraktivitet, samarbeid og relevans for samfunns- og arbeidslivet. Det vises til Kvalitetsreformens vektlegging av internasjonalisering og til evalueringen av reformen.

Departementet mener det er en positiv utvikling i høyere utdanning, men at man ikke i tilstrekkelig grad lykkes med å se internasjonalisering som et kvalitetsverktøy for fagmiljøer og institusjoner. Internasjonalisering er i for høy grad blitt et spørsmål om mobilitet for den enkelte student.

Departementet vil derfor vurdere ulike tiltak knyttet til utvikling av felles studieprogrammer og felles grader og til samarbeid mellom norske og utenlandske institusjoner. Studentutveksling vil på den måten i høyere grad bli knyttet til faglig samarbeid og utvikling. Pilotprosjekter for internasjonalisering ved kortere profesjonsutdanninger (lærer/sykepleier/ingeniør) vil også bli vurdert. Gjennom identifisering av beste praksis vil norske institusjoner også oppfordres til gode tiltak.

I forbindelse med evalueringen i 2009 av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler vil departementet vurdere dagens uttelling for mobilitet. Departementet vil se om det er behov for andre og/eller nye virkemidler for å fremme internasjonalisering i sektoren.

Departementet understreker i meldingen sektorens eget ansvar for bl.a. å kvalitetssikre inngåtte avtaler med utenlandske institusjoner, tilrettelegge for økende mobilitet på alle fagområder, informere og veilede. Det kan også være behov for å intensivere strategiarbeid og erfaringsoverføring innenfor egen institusjon og å opprette bredere kontakt med arbeids- og næringsliv om samarbeid og behovsanalyser.

Departementet vil ta initiativ til å kartlegge tilretteleggingen for internasjonale studenter i Norge med tanke på visum og oppholdstillatelse. Kvoteordningen vil bli evaluert, gjerne i samarbeid med NORAD.

Når det gjelder støtteordninger for utenlandsstudier, går departementet inn for at kvalitet i større grad skal legges til grunn. Departementet foreslår en omlegging av utdanningsstøtteordningen for både grads- og delstudenter, slik at det blir økonomisk mer attraktivt å studere ved institusjoner med høy kvalitet i utlandet.

Departementet ser det som et gode for samfunns- og arbeidslivet at en viss andel studenter tar hele akademiske grader ved utenlandske institusjoner. Mastergradsstudier er prioritert, men departementet finner det ikke hensiktsmessig å tallfeste hvor mange eller hvor stor andel av utenlandsstudentene dette skal gjelde. Departementet mener det fortsatt bør være en stor grad av frihet i valg av utdanning.

Departementet vil opprettholde generell støtte til livsopphold som i dag, men vil åpne for større grad av differensiering av den delen av støtten til skolepenger som dekkes av stipend. Studier ved institusjoner av høy kvalitet skal gi høyest stipendandel.

Departementet går inn for at det utvikles lister over utenlandske institusjoner som holder høy kvalitet. Departementet foreslår å oppnevne en rådgivende gruppe eller et utvalg som skal arbeide med kvalitetskriteriene og hvilke institusjoner og studier som skal med på listen. Arbeidet med en slik kvalitetsliste skal skje i bredt samarbeid med de relevante organisasjonene og institusjonene på feltet.

Det forutsettes at disse listene blir vesentlig utvidet i forhold til listen over institusjoner på dagens tilleggsstipendliste, og de skal ikke begrenses til engelskspråklige land. Departementet finner det på denne bakgrunn naturlig at tilleggsstipendlisten avvikles. Stipendnivået til dekning av skolepenger vil variere for studier ved ulike institusjoner. Departementet vil vurdere om dagens nivå skal opprettholdes for studier ved institusjoner som faller utenfor kvalitetslisten.

Departementet ønsker å innføre støtte knyttet til kvalitetskriterier og/eller institusjonelt samarbeid (avtaler) også til delstudier i utlandet. Studieavgifter er gjerne mye lavere ved delstudier enn ved gradsstudier, særlig der det foreligger en avtale mellom en norsk og en utenlandsk institusjon. Det er likevel departementets vurdering at også delstudier i utlandet bør følge den samme ordningen som gradsstudier når det gjelder differensiering av stipendandelen basert på kvalitetskriterier. Departementet mener at studier gjennom etablerte utvekslingsavtaler bør gi høyere stipend enn studier utenom slike avtaler.

Departementet mener det fortsatt ikke skal gis støtte på generell basis til førsteåret av fireårige bachelorutdanninger (Freshman Year), når dette året ikke er å anse å være på nivå med høyere utdanning i Norge. Departementet mener imidlertid at det bør gjøres unntak når det dreier seg om en institusjon av høy kvalitet.

Departementet foreslår å avvikle dagens ordning med språklig tilretteleggingssemester. Ordningen med språkstipender skal vurderes omarbeidet som tilrettelegging for utdanning i ikke-engelskspråklige land. Departementet vil vurdere behovet for dagens vilkår om at studier er offentlig godkjent i studielandet. Innføring av stipend til skolepenger til Ph.d.-utdanning som står på kvalitetslisten, bør vurderes nærmere. Samarbeid med utenlandske institusjoner om mer tilrettelegging for norske gradsstudenter utredes og vurderes. Departementet legger ellers vekt på at det blir gitt god informasjon om utenlandsstudier og på tiltak som kan føre til at internasjonale utvekslingsprogrammer blir utnyttet bedre.

Departementet mener en sterkere vektlegging av kvalitet krever at de kvalitetskriterier for utenlandsk utdanning som etableres, har tillit både blant studentene, i utdanningssektoren og i arbeidslivet. Departementet vil i samråd med relevante aktører arbeide for at det utvikles et godt system for kvalitetsstyring i stipendtildelingen. Departementet vil legge stor vekt på en grundig vurdering av den faglige bredden i utvalget av kvalitetsutdanninger, konsekvenser for enkelte utdanninger og praktisk gjennomførbarhet. Hvordan kvalitetskriteriene skal forvaltes og hvem som bør få det faglige ansvaret, vil departementet vurdere nærmere.

Departementet mener at en ordning som skissert vil være positiv for studentene. Dette vil innebære større trygghet for at den utenlandske utdanningen som finansieres gjennom Lånekassen, er av god kvalitet. Det skal imidlertid også i fortsettelsen være stor grad av valgfrihet. Departementet tar sikte på en omlegging som fases inn fra studieåret 2011/2012.

De økonomiske konsekvensene av disse og øvrige forslag vil bli vurdert i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.